Yrkessjåførdirektivet

Transkript

1 Høring om nærmere gjennomføring av Yrkessjåførdirektivet RAPPORT Veg- og trafikkavdelingen Del B Forslag til forskrift med kommentarer Vegdirektoratet Veg- og trafikkavdelingen Oktober 2006

2 FORORD Vegdirektoratet sender med dette forslag til forskrift om krav til grunnleggende kvalifikasjoner og regelmessig etterutdanning for førere i person- og godstransport m.m. (yrkessjåførforskriften) ut på offentlig høring til berørte parter. Reglene har betydning for de fleste som skal føre tunge kjøretøy i ervervssammenheng. Forskriften vil foreta en nærmere gjennomføring av direktiv 2003/59/EF, og vil ha sitt lovgrunnlag i en ny 29 i vegtrafikkloven. Lovparagrafen forventes vedtatt av Stortinget i høstsesjonen Høringsdokumentene er rent systematisk inndelt i to hoveddeler, del A og del B: Del A er en utredning som behandler direktivets innhold og konsekvenser, med hovedvekt på valget av utdanningsmodell for tilegnelsen av grunnleggende kvalifikasjoner. Del B inneholder utkast til forskrift, med tilhørende generelle og spesielle kommentarer. Direktivet i dansk utgave følger vedlagt Del A. Foreløpig foreligger ikke direktivet i offisiell norsk oversettelse. Vegdirektoratet 10. oktober 2006

3 1. Grunnleggende betraktinger En ny 29 i vegtrafikkloven forventes vedtatt av Stortinget i løpet av høstsesjonen Forslaget til ny 29 i vegtrafikkloven var ute på offentlig høring våren Lovparagrafen vil etablere det rettslige grunnlaget for gjennomføringen av direktiv 2003/59/EF(heretter også betegnet som yrkessjåførdirektivet eller direktivet). Den nye 29 i vegtrafikkloven vil gi departementet kompetanse til å foreta den nærmere gjennomføringen av ordningen ved forskrifter. Vegtrafikklovens hjemmelsbestemmelse vil gi departementet kompetanse til å kreve at yrkessjåfører i de tyngre klasser må tilfredsstille krav til grunn- og etterutdanning. Loven vil videre gi departementet forskriftsmyndighet til å nærmere regulere grunn- og etterutdanningen, prøver, gebyrileggelse ved gjennomføring av prøver og ved utstedelse av bevis, vilkår for godkjenning av undervisningspersonell, lære- og prøvesteder, samt til å gi regler om tilsynsvirksomhet. Dette forslaget til forskrift om krav til grunnleggende kvalifikasjoner og regelmessig etterutdanning for førere i person- og godstransport m.m. (yrkessjåførforskriften) vil innenfor rammene av den antatte vegtrafikklov 29 gjennomføre direktivet i norsk rett. Forslaget til yrkessjåførforskrift inneholder 11 kapitler som regulerer forskriftens virkeområde, opplæringen (grunnleggende kvalifikasjoner og etterutdanningen), prøve, læresteder og undervisningspersonell, tilsyn med lærestedene, bevisutstedelse samt avsluttende bestemmelser. De enkelte paragrafene i forskriftsforslaget kommenteres i kapittel 2 under. Dette kapittelet skal likevel gjøre rede for noen hovedproblemstillinger. 1.1 Begrepsbruk Forskriften innfører begrepet yrkessjåførkompetanse. Begrepet er et utrykk for den rettigheten til å virke som yrkessjåfør som oppnås ved å tilfredsstille forskriftens kvalifikasjonskrav. Begrepet defineres i forskriftens 1-2. Bruken av begrepet kan sammenlignes med førerettsbegrepet i trafikkopplæringsforskriften og førerkortforskriften, der begrepet utrykker selve retten til å føre motorvogn, mens førerkortet bare utgjør dokumentasjon for den enkeltes førerett. Begrepet time brukt yrkessjåførforskriften betyr klokketimer à 60 minutter, og ikke undervisningstimer på 45 minutter. 1.2 Hva innbærer utdanningskravene? Forskriften gjennomfører direktivets krav om at alle nye sjåfører må gjennomgå en grunnleggende yrkesutdanning, samt at alle sjåfører også de som har førerett når reglene trer i kraft må gjennomføre regelmessig etterutdanning Unntak Forskriften finner å videreføre direktivets unntakskatalog, og unntar dermed utdanningskravene fra å gjelde visse typer kjøring utført av særskilte aktører. Privatkjøring og kjøring utført av Politi, brannvesen, Forsvaret, ambulanse er blant unntakene. Den som frakter materiell eller utstyr som skal brukes i forbindelse sjåførens arbeid, forutsatt at det å føre kjøretøyet ikke er sjåførens hovedaktivitet, unntas også fra forskriftens krav.

4 Direktivet fritar videre alle de som på tidspunktet for ordningens ikrafttreden har førerett i en av de aktuelle tungbilklassene. Det vil si før 10. september 2008 for bussklassene, og før 10. september 2009 for lastebilklassene. For disse personene skal etterutdanningen gjennomføres for første gang i perioden 3-5 år etter ordningens ikrafttreden. Dette grunngis i hensynet til en fordeling av elevbelastningen på opplæringsapparatet og en streben etter å muliggjøre samsvar mellom syklusene for regelmessig etterutdanning (5 år) og det kommende EØSkravet om 5 års administrativ gyldighet for tungbilførerkort. Forskriften gir detaljerte regler om den gradvise igangsettingen av etterutdanningen for personer som ikke må gjennomføre grunnleggende utdanning Grunnleggende kvalifikasjoner For gjennomføringen av den grunnleggende delen foreslår Vegdirektoratet at Norge skal velge en utdanningsmodell bestående av 280 timers obligatoriske opplæring og en mindre teoretisk prøve. Se høringens del A for en grundig fremstilling av innholdet i de alternative utdanningsmodellene og valget av modell. 20 av de 280 opplæringstimene skal bestå av praktisk kjøretrening. I utgangspunktet skal denne kjøringen da skje på landevegen, men forskriften åpner for at høyst 8 timer kan skje i avansert simulator. Å tilby simulatorundervisning krever særskilt godkjenning. Inntil 34 obligatoriske undervisningstimer fra føreropplæringen gjøres også gjeldende som inntil 21 timer opplæring etter denne forskriften. Ved erverv av både førerkort og yrkessjåførbevis må dermed denne opplæringen bare gjennomføres en gang. Forslaget om en slik dobbelthjemling av opplæring har følgende bakgrunn: - Vegdirektoratet mener at det kan konstateres delvis rettharmoni mellom direktivets krav til opplæringens innhold og trafikkopplæringsforskriftens regler om obligatorisk opplæring i tungbilklassene. - Gjeldende føreropplæring tilefredsstiller dermed allerede i dag noe av direktivets krav. Det skal i den sammenheng bemerkes at det under arbeidet med den nye føreropplæringen ble sett hen til yrkessjåførdirektivet og dets innhold. For en mer utførlig drøftelse av dette, se kommentarene til forskriftens kapittel 3 under. Den obligatoriske opplæringen avsluttes med en teoretisk prøve som gjennomføres ved en trafikkstasjon. Prøven kan betegnes som en avkrysningsprøve på PC med spørsmål fra hvert av direktivets hovedemner. Vegdirektoratet foreslår at Norge benytter seg av den adgangen direktivet gir etter art. 3 nr. 3, til å tilby en komprimert opplæring bestående av 140 timer obligatorisk opplæring og en mindre teoretisk prøve. Det foreslås likevel at det kreves samme mengde individuell kjøring (20 timer) som ved 280-timers modellen, slik at det totale timetallet dermed blir 150 timer Se kommentaren til forskriftens kapittel 3 under for en begrunnelse av dette forslaget. Tilegnelse av de grunnleggende kvalifikasjoner gjennom komprimert modell gir noe begrensede rettigheter for personer i aldersgruppen år. Ved gjennomføringen av 70 timer (35 timer, komprimert variant som gir begrensede rettigheter i aldersgruppen år) opplæring og gjennomføring av en mindre teoretisk prøve kan kompetansen utvides til også å gjelde den andre transporttypen. Det kreves ikke førerett for å gjennomføre yrkessjåføropplæring.

5 1.2.3 Etterutdanning Forskriften krever at alle skal gjennomføre reglemessig etterutdanningskurs på 35 timer hvert femte år. Kravet gjelder alle også de som har førerett i en av de aktuelle tungbilklassene på tidspunktet for ordningens ikrafttredelse. Forskriften åpner for at kurset kan gjennomføres som bedriftsintern opplæring. Kurset må minst gjennomføres over 5 dager, og når kurset er påbegynt må det være gjennomført innen seks måneder. Det foreslås at etterutdanningen deles inne i fem delkurs/moduler à 7 timer. For personer som gjennomfører grunnleggende utdanning i tråd med direktivet skal etterutdanningskurs gjennomføres for første gang innen fem år etter at bevis for yrkessjåførkompetanse utstedes for første gang. 1.3 Læreplan Direktivets vedlegg 1, avsnitt 1 gir relativt konkrete og detaljerte regler om opplæringens faglige innhold og nivå. Det er Vegdirektoratets hensikt at disse reglene om opplæringens innhold skal tilpasses nasjonale forhold, og nasjonal tradisjon for utforming av rettsregler og læreplaner. Dette arbeidet er imidlertid ikke sluttført. Noe av kravene til opplæringens innhold gjennomføres ved regler gitt i kapittel 3 og 4. Direktivets krav til innholdet i den resterende opplæringen gjennomføres ved inkorporasjon av direktivets vedlegg 1, avsnitt 1. Direktivets vedlegg 1, 1, krever at opplæringen etter denne forskriften skal skje i samsvar med de aktuelle reglene i direktivet. Direktivets vedlegg 1, avsnitt 1 vil dermed gjelde som norsk forskrift. Vegdirektoratet har til målsetning av nasjonalt tilpassende regler skal fastsettes inne forskriften kommer til anvendelse (10. september 2008 for buss- og 10. september 2009 for lastebilklassene). Disse reglene vil selvfølgelig bli sendt på offentlig høring før fastsettelse ved endring av denne forskriftens vedlegg Dokumentasjon for yrkessjåførkompetanse krav om bevis For å virke som yrkessjåfør må man hele tiden ha gyldig bevis for at man har yrkessjåførkompetanse. Dette dokumenteres i utgangspunktet ved avmerking av en særskilt harmonisert felleskapskode i førerkortet. For den som ikke har norsk førerkort utstedes det et særskilt yrkessjåførbevis i tråd med direktivets vedlegg 2 og tilpasninger som følger av EØSkomiteens beslutning. 1.5 Læresteder og undervisningspersonell For å tilby undervisning etter denne forskriften må lærestedet godkjennes av Statens vegvesen. Kravene til godkjenning foreslås i samsvar med direktivets krav. Dette innbærer administrative krav, krav til undervisningens pedagogiske innhold og undervisningpersonellets kvalifikasjoner. Vegdirektoratet kan godkjenne læresteder for å tilby deler av lærestoffet som fjernundervisning eller opplæring i avansert simulator. Det legges til rette for at yrkessjåføropplæring kan gjennomføres i regi av videregående skoler. Det etableres en ordning med godkjenning av en undervisningsansvarlig ved hvert lærested. Denne tillegges et overordnet administrativt, faglig og pedagogisk ansvar ved lærestedet.

6 Rollen er noe beslektet med trafikkopplæringsforskriftens faglig leder-funksjon, men likevel uten det samme omfattende ansvaret for den pedagogiske virksomheten ved lærestedet. Dette har sammenheng med at direktivets lærestoff spenner mer emnemessig vidt enn trafikkopplæringen. Godkjenninger av læresteder og undervisningsansvarlige kan tilbakekalles i samsvar med forskriftens regler og alminnelige forvaltningsrettslige regler. Det stilles ikke krav godkjenning av det enkelte undervisningspersonell. Forskriften utformer likevel krav til den enkeltes faglige og pedagogiske bakgrunn. Det kreves ikke utdanning som trafikklærer for å være undervisningspersonell etter ordningen. Forskriften vil i utgangspunktet kreve at undervisningspersonellet har minst 150 studiepoeng høyere faglig og pedagogisk utdanning for å undervise i emner som har faglig sammenheng med den enkeltes utdanningsbakgrunn. Inntil videre vil likevel også trafikklærere som oppfyller gjeldende krav kunne undervise i relevante emner. 1.6 Tilsyn I tråd med de plikter direktivet pålegger medlemsstatene vil Statens vegvesen vil føre tilsyn med godkjente læresteder. Tilsynet vil bestå av en kombinasjon av et rutinemessig formaltilsyn og et aktivt oppsøkende tilsyn med besøk på læresteder og overværing av undervisning. Lærestedene pålegges plikter med henhold til rutinemessig innmelding av opplysninger, eksempelvis innmelding av opplysninger om det undervisningspersonellet som benyttes. Forkriften gir også Statens vegvesen hjemmel til når som helst å besøke læresteder for å overvære undervisningen. I forbindelse med tilsyn med læresteder gir forskriften Statens vegvesen hjemmel til å avbryte og/eller underkjenne opplæring som anses i strid med forskriftens krav.

7 2. Forskriftsutkast med kommentarer Forskrift om krav til grunnleggende kvalifikasjoner og regelmessig etterutdanning for førere i person- og godstransport m.m. (yrkessjåførforskriften) Fastsatt av Vegdirektoratet xx.xx.2007 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juli 1965 nr og 29 jf. ikrafttredelsesvedtal 17. mars 1967 nr. 3462, Jf. EØS avtalen vedlegg VII nr. X (direktiv 2003/59/EF), og lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 28, tredje ledd. Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1 Virkeområde Denne forskriften gjelder de krav til opplæring, prøve og etterutdanning, som stilles til førere som vil erverve eller fornye retten til å mot vederlag, utføre person- eller godstransport med motorvogn som krever førerett i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE. Kravene etter denne forskriften kommer i tillegg til kravet om førerett etter forskrift om førerkort m.m.19. januar 2004 nr plasserer forskriften i det rettslige landskap ved å angi dens saklige og personelle virkeområde. 1-1, første ledd angir den personkrets som rammes av forskriftens krav om yrkessjåførbevis. At forskriftsutkastet også regulerer adgangen til, og reglene for å drive opplæring i medhold av forskriften, utrykkes ikke eksplisitt i 1-1, men anses som en side av passusen krav til opplæring. Det er bare den transport som utføres mot vederlag som faller inn under forskriftens kvalifikasjonskrav. Avgrensningen har sitt grunnlag i direktivets artikkel 2, f). Direktivets bestemmelse fritar den som vederlagsfritt utfører transport i privat sammenheng. Etter Vegdirektoratets oppfatning kan ikke privat øyemed her forstås snevert. Så lenge transporten er vederlagsfri så må det være adgang til å vederlagsfritt utføre transport for eksempelvis idrettslag, ideelle organisasjoner osv. Det sentrale vilkåret er at transporten ikke utløser noen form for vederlag. For forståelsen av mot vederlag-begrepet henvises det videre til det høringsnotatet som ledsaget forslaget til ny 29 i vegtrafikkloven. Ny 29 vegtrafikkloven vil utgjøre denne forskriftens lovgrunnlag. Fra høringsnotatet gjengis følgende: Begrepet mot vederlag må omfatte enhver form for vederlag utløst av person- eller godstransport. Om sjåføren har hatt til hensikt å oppnå en fortjeneste eller ikke er relevant for vurderingen. Hvilket betalingsmiddel som benyttes eller hvilken betalingsform vederlaget betales i er ikke avgjørende. Andre betalingsformer enn penger vil dermed også rammes. Det kan heller ikke ha betydning om sjåførene står i et ansettelsesforhold med lønnsmottak fra sin arbeidsgiver eller om vedkommende er selvstendig næringsdrivende, og med det får betalt sin godtgjørelse rett fra oppdragsgiver. Mot vederlag-begrepet i vegtrafikklov 29 kan sammenlignes med bruken av tilsvarende passus i yrkestransportloven 4. Yrkestransportlovens mot vederlag-begrep angir et av

8 vilkårene som avgrenser løyvepliktens rekkevidde, men begrepene vil likevel delvis være innholdsmessig sammenfallende. Vegtrafikklov 29 og yrkestransportlov 4 har også en delvis sammenfallende krets av pliktsubjekter. Departementet finner det dermed hensiktsmessig å benytte passusen mot vederlag også i vegtrafikklov 29. Departementet henviser i den sammenheng til hva forarbeidene til yrkestransportloven (Ot.prp nr kapittel 10) uttalte om forståelsen av mot vederlag-begrepet i yrkestransportloven 4. Det skal likevel presiseres at den foreslåtte 29 kommer til anvendelse på en videre personkrets enn yrkestransportlovgivningen. Etter yrkestransportlovgivningen avgrenses begrepet av vilkåret om å drive en transportvirksomhet, samt av unntaket fra løyvekravet for transport av eget gods. Det skal videre presiseres at for hva gjelder saksforhold som vedrørende gjennomføringen av direktiv nr. 59/2003, må man ved tolkningen av mot vederlag-begrepet i vegtrafikklov 29 velge en løsning i samsvar med direktivets artikkel 2, litra f. Meningsinnholdet i yrkestransportlovgivningens mot vederlag-begrep vil derfor bare være delvis sammenfallende med meningsinnholdet etter vegtrafikklov 29. 1, annet ledd presiserer at kravet om yrkessjåførbevis kommer i tillegg til kravet om føreretten, og at begge de to rettighetene kreves for å utøve transport mot vederlag. For forskriftens geografiske virkeområde henvises det til vegtrafikklovens 1. Bestemmelsen i vegtrafikkloven 1, anses å være i samsvar med direktivets artikkel Definisjoner Med yrkessjåførkompetanse forstås retten til å mot vederlag utføre person- eller godstransport ved føring av kjøretøy som krever førerett i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE. Med timer menes etter denne forskriften undervisningsperioder på 60 minutter. Med tredjestat menes stat utenfor EØS-området. Bestemmelsen definerer yrkeskompetansebegrepet. Den slår fast at begrepet sikter til kompetanse i betydningen av; rettslig evne til utøve til utøve gods- og/eller persontransport. En person med yrkessjåførkompetanse innehar rett til å mot vederlag utføre transport med kjøretøy i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE. Forståelsen av begrepet ligger tett opp til forståelsen av begrepet førerett anvendt i vegtrafikkloven, forskrift om trafikkopplæring og førerprøve og førerkortforskriften. Det presiseres dermed at begrepet ikke sikter til kompetanse i betydningen av kunnskaper og ferdigheter. Timebegrepet defineres i annet ledd. At det med direktivets timebegrep menes klokketimer à 60 minutter, kan blant annet utledes fra lesing av den engelske språkversjonen. At direktivet krever at opplæringen skal utgjøre ett visst antall timer er likevel ikke til hinder for at disse timene regnes om til undervisningstimer. 280 timer ville for eksempel utgjøre 350 undervisningstimer à 45 minutter. Etter en samlet vurdering ser likevel Vegdirektoratet det som mest hensiktsmessig å la forskriftens timebegrep samsvare med direktivets. Dette vil også sammenfalle med det timebegrepet som vil bli benyttet i skoleverket etter implementeringen av Kunnskapsløftet (nye læreplaner i skoleverket). Vegdirektoratet ber

9 om høringsinstansenes syn på dette spørsmålet. Det må videre være en viss anledning til å innfortolke rimelige pauser i timebegrepet. Timebegrepet etter yrkessjåførforskriften blir dermed ulikt det som legges til grunn i trafikkopplæringsforskriften der en undervisningstime regnes som 45 minutter. 1-3 Krav om gyldig bevis for yrkessjåførkompetanse m.m. Den som mot vederlag skal utføre godstransport med kjøretøy som krever førerett i klassene C1, C1E, C, eller CE, må ha gyldig bevis for yrkessjåførkompetanse - godstransport. Den som mot vederlag skal utføre persontransport med kjøretøy som krever førerett i klassene D1, D1E, D eller DE, må gyldig bevis for yrkessjåførkompetanse - persontransport. For å tilegne seg yrkessjåførkompetanse må den enkelte gjennomføre opplæring og bestå prøver i samsvar med kapittel 3. For at yrkessjåførkompetansen skal ha uavbrutt gyldighet, må den enkelte gjennomgå etterutdanning hvert femte år, jf. kapitelene 4, 9 og 10. Gjennom paragrafens to første ledd slås det fast at det kreves gyldig yrkessjåførbevis for å virke som sjåfør i ervervsmessig sammenheng. Gjennom sondringen mellom godstransport (første ledd) og persontransport (annet ledd) klargjøres det at man erverver bevis for den enkelte transporttype, henholdsvis gods- eller persontransport. 3-8 gir nærmere regler om hva som kreves for å utvide kompetansen til også å gjelde den andre transporttypen. Tredje ledd foreskriver hva som skal til for å oppnå yrkessjåførkompetanse, og med det få utstedt et gyldig bevis for slik kompetanse. Det henvises til den nærmere reguleringen av kravet til opplæring og bestått prøve i kapittel 3. I fjerde ledd oppstilles det vilkår at etterutdanning må gjennomføres i hver påfølgende fem års periode. Bestemmelsen er formulert slik at etterutdanningen er et vilkår for å opprettholde kompetansen - rettigheten til å virke som yrkessjåfør. Følgelig innbærer dette at dersom ikke forskriftens krav til etterutdanning etterleves vil retten til å virke som yrkessjåfør gå tapt. 1-4 Begrensninger i forskriftens anvendelsesområde Denne forskriften gjelder ikke for fører av kjøretøy: a) som tilhører eller disponeres av Forsvaret, Sivilforsvaret, Brannvesen og Politi b) som prøvekjøres med henblikk på teknisk utvikling, reparasjon og vedlikehold, samt nye eller ombygde kjøretøy som ennå ikke har vært tatt i bruk c) som benyttes i nødssituasjoner eller til redningsinnsatser d) som benyttes til opplæring mot vederlag for å erverve førerett, eller opplæring for å få eller fornye yrkessjåførkompetanse e) som benyttes til frakt av materiell eller utstyr som skal brukes i forbindelse med sjåførens arbeid, forutsatt at det å føre kjøretøyet ikke er sjåførens hovedaktivitet f) der høyeste tillatte fart ikke overstiger 30 kilometer pr. time Den som ved denne forskrifts ikrafttreden har førerett i en av de førerkortklassene som faller innenfor virkeområdet til denne forskriften, fritas fra plikten til å gjennomføre grunnopplæring og prøver etter kapittel 3, jf og 11-2.

10 Unntakene gitt i 1-4 samsvarer med de unntak direktivet stiller opp. Vegdirektoratet finner det hensiktmessig å i hovedsak videreføre direktivets unntak. Det bemerkes likevel at unntaket for vederlagsfri transport i direktivets artikkel 2, f) ikke gjennomføres i forskriftens 1-4, men foreslås gjennomført i 1-1. Der er unntaket gitt en annen form, ved å foreskrive at alle som mot vederlag utføre transport faller inn under forskriftens kvalifikasjonskrav. Dette i motsetning til direktivets artikkel 2 f), som positivt unntar de som utfører vederlagsfri privattransport. Det er et rent lovteknisk grep, og er ikke ment å innebære realitetsendring. Med grunnlag i 1-4, første ledd, kan likevel særskilte typer kjøring utført mot vederlag unntas fra forskriftens kvalifikasjonskrav. Unntakene er til en viss grad beslektet med unntakene den gjeldende rådsforordning 3820/85 om kjøre- og hviletid artikkel 4 nr. 4, 5, 11 og 12 samt artikkel 13 nr 1 bokstav g. 11. april 2007 skal ny forordning på området (2006/561/EF) være gjennomført i norsk rett. Den nye forordingen medfører innskrenkning i flere av unntakene. Det skal likevel presiseres at hensynene bak kjøre og hviletidsreglenes unntak og bak unntakene yrkessjåførdirektivets kvalifikasjonskrav er forskjellige. Ved anvendelsen av begrepet disponeres av søker man å gjennomføre direktivets unntak for fører av kjøretøy under disse tjenesters kontroll. Begrepet disponeres må følgelig tolkes i lys av direktivet. For eksempel antas det at en leid sivil bil, brukt av egen tjenestemenn, vil anses som benyttet av eller disponert av disse tjenestene. Bestemmelsen reiser behov for konkrete avgrensninger mot disse etatenes eventuelle kjøp av sjåførtjenester fra eksterne transportører som benytter sine egne kjøretøyer til utførelsen av transportoppdraget. Det er ikke et vilkår etter bestemmelsen at de aktuelle kjøretøyene har ytre kjennetegn på at de tilhører en av de nevnte etatene. Kjøring etter 1-4 b) må sies å omfatte all kjøring, hvis formål er prøvekjøring med henblikk på teknisk utvikling av eksisterende eller fremtidige kjøretøysmodeller, reparasjoner og vedlikehold, samt nye eller ombygde kjøretøy som ennå ikke har vært tatt i bruk. Vurderingstemaet må være om kjøringen har et testformål. Dersom testformålet bare er et tilleggsformål, ved siden av utførelsen av et ordinært transportoppdrag, vil kravet om yrkessjåførkompetanse som utgangspunkt måtte oppfylles. Kjøringen må i alle tilfelle begrenses til det som er nødvendig for å realisere testformålet. 1-4 c) omhandler fører av kjøretøy benyttet i nødssituasjoner eller til redningsinnsatser. Dette vil typisk omfatte fører av ambulansekjøretøy, da fører av brannvesenets kjøretøy unntas etter litra a) over. Det skal bemerkes at disse ambulanseførerne i alle tilfeller vil være omfattet av kravet til kompetansebevis for utrykningssjåfører. Ordlyden gir ikke et entydig svar på hvorvidt kjøretøy benyttet til bilberging/bergningstjeneste omfattes av unntaket. Det er likevel Vegdirektoratets oppfatning at ordlyden ikke er til hinder for at slike kjøretøy omfattes av unntaket. 1-4 d) omfatter kjøring som foretas med hjemmel i forskrift om trafikkopplæring og førerprøve 4-1 flg. og kjøring som foretas med hjemmel i denne forskriftens kapittel 2 til 5. Sammenlign med svensk og engelsk språkversjon av direktivet. For begrepet opplæring mot vederlag, se trafikkopplæringsforskriften 1-2, litra c). Anvendelse av 1-4 e), krever at to kumulative vilkår oppfylles. Materiellet eller utstyret som transporteres må være ment til bruk i sjåførens arbeid, samt at det å føre kjøretøyet ikke kan være sjåførens hovedaktivitet. Unntaksregelen vil typisk gjelde for tilfeller der

11 transport av godset ikke kan sies å være kjøringens hovedformål - men hvor kjøringen bare er et hjelpemiddel for utførelsen av sjåførens hovedaktivitet. Passusen materiell eller utstyr ment til bruk i sjåførens arbeid må omfatte både verktøy og hjelpemidler, samt deler eller materiell til gjenstander som bygges eller repareres for kunden. For eksempel så må en rørlegger som ved hjelp av sitt eget kjøretøy selv transporterer verktøy og deler, falle inn under unntaket. Tvilstilfeller vil likevel kunne oppstå. For eksempel vil de ikke være selvsagt hvordan man skal bedømme en person ansatt av en møbelforretning, som ved å føre en lastebil, frakter ut og monterer sammen møbler for kundene. En vil da måtte foreta en konkret vurdering, der innholdet av personens arbeidsaktivitet må vurderes i lys av at det å ikke føre kjøretøyet kan være sjåførens hovedaktivitet. Hvorvidt fører av et kjøretøy faller inn under unntaket i 1-4 f) kommer an på hva som er kjøretøyets høyeste tillatte fart etter vegtrafikklovgivningen. Siste ledd i paragrafen slår fast at kravet til grunnleggende opplæring etter denne forskriften ikke gjelder den som ved denne forskriftens ikrafttreden september 2008 for bussklassene og september 2009 for lastebilklassene har førerett i en av de aktuelle klassene og 11-2 foretar en nærmere regulering av regelens rekkevidde. Det presiseres at disse likevel må gjennomføre regelmessig etterutdanning. 1-5 Tredjestatsborgere Statsborger fra stat utenfor EØS-området omfattes av denne forskriften når de er ansatt i, eller blir benyttet av virksomheter etablert i en EØS-stat. Personer med mer enn ett statsborgerskap, hvorav ett av statsborgerskapene er i en EØS-stat, regnes ikke som tredjestatsborgere. Det folkerettslige utgangspunktet er at Norge har full lovgivningsjurisdiksjon på sitt fastlandsterritorium. Dersom et krav om yrkessjåførkompetanse stilles i forskriften uten videre modifikasjoner, vil kravet gjelde alle som befinner seg på norsk territorium. At direktivet krever at alle statsborgere i EØS-stater må ha et slik bevis for yrkeskompetanse sies derfor ikke særskilt i forskriften. Direktivet krever at en person som er ansatt i, eller blir benyttet av en virksomhet etablert i en EØS-stat, må ha gyldig bevis for yrkessjåførkompetanse. Følgelig kreves det dermed ikke at borgere fra stat utenfor EØS (tredjelandsborgere) som ikke er ansatt i, eller benyttes av virksomhet i EØS - må ha yrkessjåførkompetanse for utøvelse av transport i Norge. Særlig vil tolkningen av begrepet benyttet av kunne by på avgrensningsproblemer. Det skal i den sammenheng sies at det etter sin ordlyd ikke skal for mye til for å falle innunder begrepet benyttet, også de enkeltstående avtaler om løsing av transportoppdrag vil kunne rammes av reglene.

12 1-6 Unntak for lærling i transportfaget Regionvegkontoret kan på bakgrunn av dokumentasjon utstedt av lærebedriften tillate at den som gjennomfører læretid i transportfaget, får utføre gods- eller persontransport uten å ha oppnådd yrkessjåførkompetanse. Slik tillatelse kan maksimalt gis for tre år. Bekreftelse utstedt av regionvegkontoret skal alltid medbringes under kjøringen. Lærlingen kan bare utføre transport for virksomhet som vedkommende står i et løpende lærlingkontraktsforhold med. Direktivet åpner for at EØS-statene kan godkjenne personer til å virke i sjåføryrket før yrkessjåførkompetanse er oppnådd. Slik godkjenning kan likevel bare gis på nærmere vilkår. For å oppnå godkjenning må den enkelte være deltaker i en yrkessopplæring på mer enn seks måneder. Dette seksmåneders kravet følger direkte av direktivet. Direktivet begrenser likevel slik tillatelse til å gjelde i maksimalt 3 år. Bestemmelsen har til formål å gi anledning til å å tilegne seg de påkrevde yrkeskvalifikasjoner gradvis og over tid, samt å sikre den enkelte og næringene adgang til yrkesutøvelse. At direktivet også åpner for at de aktuelle prøvene avlegges gradvis understreker dette synspunktet. Vegdirektoratet finner å videreføre direktivets bestemmelse i norsk rett. Den forslåtte 1-6 inneholder vilkår for å hindre at unntaket misbrukes. Den enkelte må kunne dokumentere å være under lærekontrakt. Det er lærebedriften som må utstede denne dokumentasjonen, og denne må være datert og utferdiget i sakens anledning. Den norske yrkesopplæringen i transportfaget er likevel slik utformet at det kan synes tvilsomt om denne adgangen vil ha særlig praktisk betydning. Det forventes at de 280 opplæringstimene etter denne forskriften vil gjøres til en del av det pensum som ligger inne i de to årene av fagopplæringen som gjennomføres i videregående skole. Det forventes ikke at mange vil utsette den etterfølgende teoretiske prøven. Kapittel 2. Generelt om opplæringen 2-1 Opplæringen Med mindre annet går fram kapittel 3 og kapittel 4 skal grunnopplæring og etteropplæring gjennomføres i samsvar med læreplanen, vedlegg 1 til denne forskriften Opplæringen organiseres i moduler. Vegdirektoratet kan gi retningslinjer for gjennomføringen av læreplanen. Undervisningen kan gjennomføres i grupper med inntil 24 personer. Første ledd slår fast at opplæringen, både for tilegnelsen av de grunnleggende kvalifikasjoner og etterutdanningen, skal skje i samsvar med de læreemner og det nivåkrav som gis i læreplanen, vedlegg 1 til denne forskriften (for en drøftelse av bruken av vedleggsformen, se kommentarer til vedlegg 1). Læreplanen gjennomfører direktivets læreemner og nivåkrav, og gir regler for den nærmere gjennomføringen av opplæringen i de enkelte emner. Læreplanvedlegget vil naturligvis ha forskrifts status, og således etablerer rettigheter og plikter for private og offentlige rettssubjekter.

13 Første ledd innbærer også en henvisning til de spesialbestemmelser som fremgår av 3-5, 3-6 og 3-7. Dette er bestemmelser av en læreplankarakter som er tatt inn i forskriftens hoveddel. Disse regulerer også forholdet til føreropplæringen på tungbils obligatoriske deler. I arbeidet med forskriften har det blitt vurdert om den obligatoriske delen av gjeldende føreropplæring allerede delvis oppfyller de krav direktivet stiller til opplæringens innhold. Dette gjelder opplæringsemner av både praktisk og teoretisk karakter. Disse emnene vil bli forsøkt identifisert i forbindelse med kommentarene til de ulike aktuelle forskriftsbestemmelser, samt utdypet ytterligere i det læreplanutkastet som vil bli sendt på høring ved en senere anledning. Annet ledd fastsetter at opplæringen etter denne forskriften skal organiseres i moduler. Forskriften gir anledning til at yrkessjåføropplæringen gjennomgås uten at eleven har førerett i en av de aktuelle klassene, jf Det antas at mange vil gjennomføre føreropplæring og opplæring etter denne forskriften parallelt, og at også mange vil kunne gjennomføre opplæring etter de to regelsettene ved samme lærested. En modulinndeling legger forholdene til rette for en slik samtidig opplæring. Skillet mellom føreropplæring i de tyngre førerkortklassene og yrkessjåføropplæringen kan tenkes mindre skarpt i fremtiden. Modulinndelingen bidrar også til å skape oversikt, til det beste både for elevene, og lærestedene og forvaltningen. Vegdirektoratet finner å begrense størrelsen på de grupper det ytes undervisning etter denne forskriften i. Dette begrunnes i et ønske om å legge til rette for et best mulig undervisningsutbytte for den enkelte. For store undervisningsgrupper vanskeliggjør toveis kommunikasjon mellom lærer og elever. 2-2 Fjernundervisning og bruk av simulator i undervisningen Lærested med særlig godkjenning etter 5-2 kan tilby opplæring ved bruk av fjernundervisning og avansert simulator i de deler av læreplanene som godkjenningen omfatter. Ved avslutningen av hver modul, eller del av modul, som eleven tar gjennom fjernundervisning, må lærestedets undervisningsansvarlig godkjenne minst ett innleveringsarbeid fra eleven. For de deler av opplæringen som omfattes av fjerneundervisningen gjelder ikke reglene om frammøte gitt i 3-7 og 4-4. Direktivet tar ikke eksplisitt stilling til spørsmålet om fjernundervisning, herunder nettbasert undervisning. Etter Vegdirektoratets oppfatning kan likevel ikke direktivet leses slik at det setter skranker for bruken av slike undervisningsformer. Det avgjørende må dermed være om fjernundervisningstilbudet tilfredsstiller de faglige og pedagogiske krav som kan utledes fra direktivet. Visse problemstillinger vedrørende anvendelse av fjernundervisning i timemodellen skal nevnes særskilt. Kravet om 280 eller 140 timer opplæring må selvfølgelig også oppfylles ved fjernundervisning. I annet ledd krevers det at elevene, ved avslutningen av hver modul, må levere inn et arbeid. Bestemmelsen er ment å være en sikkerhetsventil for å kvalitetssikre at

14 eleven har tilegnet seg et visst kunnskapsnivå. Det skal bemerkes at fjernundervisning vanskelig kan benyttes til gjennomføring av hele den teoretiske opplæringen. Gjennomføring av fjernundervisningen bør skje i samspill med andre, mer tradisjonelle undervisningsmetoder. Om godkjenning for fjernundervisning skal gis må bero på en konkret helhetsvurdering av undervisningsoppleggets faglige, pedagogiske og tekniske kvaliteter. Det strenge tilsynsansvar som direktiv 2003/59/EF pålegger Staten, vil indirekte ha betydning for skjønnsvurderingen av om godkjenning skal gis. Godkjenningsvurderingen skjer etter 5-2, og det vises til denne paragrafen og tilhørende kommentarer. Både i henhold til grunn- og etterutdanningen, så åpner direktivet for at deler av opplæringen kan skje i en avansert simulator. Direktivet krever altså ikke at deler av undervisningen skal skje i simulator. Vegdirektoratet ser det ikke som tjenelig verken faglig, pedagogisk eller administrativt å gjøre simulatorundervisning obligatorisk. At opplæring ved hjelp av simulator under gitte forutsetninger kan representere en forenkling og effektivisering av undervisningen kan ikke være tvilsomt. Vegdirektoratet anser det imidlertid mest betryggende at det utøves kontroll med adgangen til bruk av simulator. Trafikkopplæring av tungbilførere ved hjelp av simulator har ikke lang tradisjon i Norge. Per i dag er også kvaliteten på de tilgjengelige simulatorene i markedet varierende. Norge vil også være pålagt å tilfredsstille direktivets krav om at simulatorer til bruk i undervisningen må være avanserte, og i toppsiktet blant relevante simulatorer. Etter en samlet vurdering av disse faktorene anser Vegdirektoratet det for hensiktsmessig å etablere en ordning med individuell godkjenning for å tilby simulatoropplæring. At godkjenningen kan begrenses til å gjelde særskilte deler av opplæringen følger av at de ulike delene av opplæringen vil være mer eller mindre egnet for simulatorundervisning. Kapittel 3. Grunnopplæring og prøve 3-1 Adgang til yrkessjåføropplæring Det kreves ikke førerett i den aktuelle klassen for å gjennomføre grunnopplæringen. Før gjennomføring av den individuelle kjøretreningen må likevel kravene etter 3-5 annet ledd, samt vilkårene for øvingskjøring etter forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. kapittel 2 være oppfylt. Det følger av direktivet at det ikke kan kreves at person som deltar i opplæringen må ha førerett. Før eleven gjennomfører individuell kjøretrening finner Vegdirektoratet det likevel velbegrunnet å kreve at eleven skal ha gjennomført minst trinn 3 i føreropplæringen i en av tungbilklassene. Detter har sammenheng med at yrkessjåføropplæringen er ment å skulle gi den enkelte kvalifikasjoner utover de kunnskaper og ferdigheter som tilegnes ved føreropplæringen. For å sikre at elven har de beste forutsetninger for å få utbytte av den individuelle kjøretreningen, ser Vegdirektoratet det hensiktsmessig å stille et slikt krav. Det bemerkes yrkessjåførdirektivets opphevelse av direktiv 76/914/EØF vil gjøre nødvendig en endring av trafikkopplæringsforskriftens 2-1, tredje ledd.

15 3-2 Full grunnopplæring, fulle rettigheter Full grunnopplæring skal samlet utgjøre minst 280 timer. Den som har oppnådd yrkessjåførkompetanse på bakgrunn av 280 timer grunnopplæring kan utføre, gods- eller persontransport, i samsvar med sin førerett. Bestemmelsen i annet ledd må sees i sammenheng med 3-3 og 3-4, der adgangen til å virke som yrkessjåfør for enkelte kjøretøy er underlagt visse aldersbegrensninger dersom grunnopplæringen er gjennomført ved komprimert modell. 3-3 Komprimert grunnopplæring, begrensede rettigheter Yrkessjåførkompetanse kan oppnås gjennom en komprimert grunnopplæring. Opplæringen skal være på minst 150 timer. Gjennomføring av komprimert grunnopplæring gir aldersbegrensninger i yrkessjåførkompetansen, jf Direktivet åpner for at den enkelte EØS-stat kan innføre en ordning med en komprimert grunnopplæring. Ordningen har blant annet til formål å legge til rette for at arbeidsgiverne for dekket sitt behov for arbeidskraft, og at sjåførene kommer raskest mulig ut i arbeidslivet. Ved å halvere utdanningslengen gir man bevisst avkall på en viss læringsgevinst. Dette reduserte kravet til opplæringens omfang søkes avhjulpet ved prinsippet om en gradvis tilgang til å føre tyngre kjøretøy. Direktivet synes å bygge på tanke om at kjøreerfaring fra lettere kjøretøy og aldersmessig modning kompenserer for en mindre omfattende opplæring. Direktivet krever 140 timer opplæring ved komprimert modell. Vegdirektoratets foreslår likevel 150 timer opplæring, Bakgrunnen for dette større timetallet er at Vegdirektoratet ikke ser det som ønskelig å kutte ned den individuelle kjøretreningen, og dermed kreve 20 timer individuell kjøretrening. Se kommentarene under Aldersbegrensninger Den som har oppnådd yrkessjåførkompetanse gjennom komprimert grunnopplæring etter 3-3 kan fra fylte: a) 18 år, utøve godstransport med kjøretøy som krever førerett i klassene C1 og C1E b) 21 år, utøve godstransport med kjøretøy som krever førerett i klassene C og CE c) 21 år, utøve persontransport med kjøretøy som krever førerett i klassene D1 og D1E d) 21 år, forutsatt at det ikke utføres persontrafikk i rute som overskrider en distanse på 50 kilometer, utøve persontransport med kjøretøy som krever førerett i klassene D og DE e) 23 år, utøve persontransport med kjøretøy som krever førerett i klassene D og DE. 3-4 stiller opp de ovennevnte aldersbegrensninger ved komprimert opplæringsmodell. Det fremgår eksempelvis at en person som har førerett klasse C, men som har gjennomgått komprimert opplæring, likevel ikke kan føre kjøretøy klasse C i yrkessammenheng før fylte 21 år. Per i dag kan personer med førerett i klasse C føre kjøretøy som krever slik førerett fra fylte 18 år. Den som gjennomgår full grunnopplæring på 280 timer vil kunne føre kjøretøy i samsvar med sin førerett. Bestemmelsen gjennomfører prinsippet om gradvis tilgang til å føre de ulike klasser i yrkesmessig sammenheng.

16 Begrensningen etter 3-4 kan delvis sammenlignes med den gjeldende begrensning etter førerkortforskriften 1-6, som for eksempel krever at sjåfør i klasse C, CE og C1E under 21 år må ha fullført yrkesopplæring i samsvar med direktiv 76/914/EØF. 3-5 Krav om individuell kjøretrening Eleven skal gjennomføre 20 timer individuell kjøretrening. Dette gjelder både ved gjennomføring av full grunnopplæring og ved gjennomføring av komprimert grunnopplæring. Før eleven kan starte på gjennomføringen av den individuelle kjøretreningen må eleven ha gjennomført trinn 3 i trafikkopplæringen i en av de for denne forskriften aktuelle klasser, jf. forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. kapitelene Det aktuelle kjøretøyet må tilfredsstille de krav som stilles til prøvekjøretøy i forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. kapittel 30, likevel slik at kravene til tilleggsutstyr og nødvendig utstyr for å gjennomføre sikkerhetskontroll ikke gjelder for den som har førerett i den aktuelle klasse. I direktivets vedlegg 1, avsnitt 3, annet ledd krever direktivet at den som gjennomgår komprimert opplæring skal ha minst 10 timer individuell kjøretrening. Vegdirektoratet foreslår likevel å gjøre kravet om 20 timer individuell kjøretrening gjeldende også ved den komprimert grunnopplæringen. Dette fordi den individuelle kjøretreningen utgjør en svært viktig del av yrkessjåføropplæringen. Viktige hensyn som trafikksikkerhet og økonomisk kjøring søkes særlig ivaretatt gjennom denne typen opplæring. Vegdirektoratet mener videre at også administrative hensyn trekker i retning av en slik løsning, da kjøringens innhold vil være likt for både full og komprimert grunnopplæring. En minner i den sammenheng om at et betydelig antall timer fra føreropplæringen også gjøres gjeldende etter denne forskriften, noe som vil medføre en økonomisk og tidsmessig gevinst. Høringsinstansen bes om å ta stilling til hvorvidt 20 timer individuell kjøring er hensiktsmessig ved komprimert opplæring. Tredje ledd krever at de kjøretøy som benyttes til den individuelle kjøretreningen delvis tilfredsstiller kravene etter trafikkopplæringsforskriften kapittel 30. Forskriften gjør imidlertid unntak for tilleggsutstyr og nødvendig utstyr. Mer konkret innbærer begrepene at kravene oppstilt i trafikkopplæringsforskriftens 30, om dobbelt sett betjeningsinnretning for fotbrems, ekstra speil og annet sikkerhetsutstyr ikke kommer til anvendelse for personer som har førerett i den aktuelle klassen. Regelen i tredje ledd gjennomfører direktivets vilkår etter vedlegg 1, del 2, punkt 2.1, hvor det kreves at kjøretøy som benyttes til den individuelle kjøretreningen skal tilfredsstille de krav som stilles til prøvekjøretøyer etter direktiv 91/439 (det første førerkortdirektiv). Man må dermed skille mellom kravene til kjøretøyet på førerprøven og de krav som gjelder etter trafikkopplæringsforskriften 4-2 flg. Selv om den individuelle kjøretreningen etter denne forskriften i sin organisering har store likhetstrekk med trafikkopplæring, følger dette forutsetningsvis av direktivets vedlegg 1, del 2, punkt 2.1. Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve stiller strengere krav til prøvekjøretøy for tungbil enn førerkortdirektivet. Vegdirektoratet finner ikke grunn til å fullt ut videreføre trafikkopplæringsforskriftens krav i yrkessjåførforskriften. Trafikkopplæringsforskriftens krav til kjøretøyets størrelse og vekt blir likevel opprettholdt.

17 Vegdirektoratet finner at hensynene til enkelhet og effektivitet for elevene på den ene siden, og hensynet til trafikksikkerheten på den andre siden, balanseres best mulig ved å foreslå en løsning som ligger mellom kravene etter førerkortdirektivet og trafikkopplæringsforskriftens kapittel 30. For personer som har førerett ser ikke Vegdirektoratet tungtveiende grunner til å for eksempel kreve dobbelt pedalsett. Vegdirektoratet vil på samme tid understreke at den individuelle kjøretreningen skal være en videreutdanning utover det å ha førerett. Man mener i den forbindelse at elevenes utbytte og at direktivets intensjon bak den individuelle kjøretreningen best sikres ved å videreføre trafikkopplæringsforskriftens krav til kjøretøyets størrelse og vekt. 3-6 Innholdet i den individuelle kjøretreningen I gjennomføringen av den individuelle kjøretreningen skal særlig økonomisk og trafikksikker kjøring vektlegges. Kjøretreningen skal foregå på ulike typer veg og i forskjellige trafikkmiljø. Som en del av den individuelle kjøretreningen skal det gjennomføres sikkerhetskurs på veg tunge klasser etter forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Gjennomført sikkerhetskurs på veg tunge klasser, utgjør i de ulike førerkortklasser følgende antall timer individuell kjøretrening etter denne forskriftens timebegrep, jf. 1-2, annet ledd: a) C1 og D1, 2 timer b) C og D, 3 timer c) C1E og D1E, 3 timer d) CE, 6 timer Vegdirektoratet er av den oppfatning at vi kan konstatere delvis rettsharmoni mellom våre nasjonale bestemmelser om obligatoriske kurs ved føreropplæringen til tungbil og yrkessjåførdirektivet. Dette innbærer at mesteparten av den obligatoriske tungbilopplæringen, også kan gjøres gjeldende som en del av den opplæringen yrkessjåførdirektivet krever. Det vises i den sammenheng også til at læringsmålene etter direktiv 2003/59/EF i stor grad ble sett hen til under utarbeidelsen av vår gjeldende føreropplæring, jf, forskrift av 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve. Første ledd i 3-6 gjennomfører direktivets krav etter vedlegg 1, del 2, nr Direktivet foreskriver at dette er momenter som særlig skal vektlegges under gjennomføringen av den individuelle kjøretreningen. Vegdirektoratet mener at de eksisterende kursene fra føreropplæringen allerede i dag tilfredsstiller direktivets krav, og kursene gjøres således gjeldende også som en del av yrkessjåføropplæringen. Sikkerhetskurs på veg omfatter trafikksikkerhetsmomenter og økonomisk og rasjonell kjøring i samsvar med direktivets krav. Kravene direktivets vedlegg 1, del 2, nr. 2.1 vil også bli behandlet i øvrige timer individuell kjøring. Etter annet ledd skal det gjennomføres sikkerhetskurs på veg. Kursets lengde vil i utgangspunktet avhenge av hvilke type førerkort som kreves på det kjøretøyet som benyttes. Dette har direkte sammenheng med at timene er felles med den obligatoriske delen av føreropplæringen i tungbilklassene. Det skal i den sammenhengen bemerkes at mange kan tenkes å gjennomføre føreropplæring og yrkessjåføropplæring tilnærmet parallelt, noe som

18 rent praktisk kan bety at en person som da både gjennomfører sikkerhetskurs på veg klasse C og CE (vogntog) vil ha gjennomført 9 timer gjennom dette kurset. Resterende deler av den individuelle kjøretreningen skal gjennomføres i samsvar med øvrige bestemmelser i kapittel 3 og læreplanen, vedlegg 1 til denne forskriften. 3-7 Teoretisk-praktisk opplæring Som en del av opplæringen etter denne forskriften skal den enkelte gjennomføre kurs i ulykkesberedskap og kurs i sikring av last etter forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Hvert av kursene utgjør 7 timer opplæring etter dette kapittelet. Vegdirektoratet har vurdert det slik at gjeldende føreropplærings kurs i ulykkesberedskap og kurs i lastsikring kan gjøres til en del av yrkessjåføropplæringen. For de rettslige og faktiske betraktninger omkring dette vises det til drøftelsen under rapportens punkt 8.1 over og kommentarene til 3-6 over. Det bemerkes likevel at de ovennevnte kursene innholdsmessig anses å være i samsvar med de læringsmålene direktivets vedlegg 1, del 1 skisserer i forhold til sikring av last og ulykkesrelatert beredskap. For eksempel direktivets vedlegg 1, del 1 punktene 1.4, 1.6, 2.3, 3.1, 3.5. Utover den individuelle kjøretreningen regulert i 3-5 og 3-6, og opplæringen regulert i denne paragrafen, skal resterende del av opplæringen skje i samsvar med læreplanen, vedlegg 1 til denne forskriften. 3-8 Fravær fra undervisningen Eleven må ha deltatt i 90 % av undervisningstiden for å få godkjent den obligatoriske grunnopplæringen, likevel slik at eleven må gjennomføre all individuell kjøretrening. Et krav om 250 eller 150 timer obligatorisk opplæring utover føreropplæringen er et omfattende krav. Direktivet er taust omkring fravær fra undervisningen. Vegdirektoratet kan imidlertid ikke se at en slik 90 %-regel skulle stride mot direktivet. Sterke reelle hensyn taler for å tilstå et visst slingringsmonn, samtidig som man må sette en grense for å unngå at det oppstår en mulig fraværstendens. Å kreve 100 % frammøte fremstår som unødig rigid. Dette kan sammenliknes med de regler og retningslinjer for fravær som skoleverket opererer med. De 90 % prosentene må regnes ut i fra det totale timeantallet, inkludert den individuelle kjøretreningen. Fraværsberegningen skal ikke skje med på bakgrunn i de enkelte moduler. Vegdirektoratet mener likevel at man ved den individuelle kjøringen må kunne kreve 100% frammøte. I den store sammenheng dreier det seg om få timer, og fravær vil kunne ha en reell innvirkning på utbyttet av kjøretreningen.

19 3-9 Framstilling til prøve Den som skal oppnå yrkessjåførkompetanse må bestå en teoretisk prøve. All grunnleggende opplæring må være gjennomført før prøven avlegges. Tidspunkt for å gjennomføre prøven bestilles hos regionvegkontoret. Prøven skal være skriftlig. Hvis kandidaten ikke i tilstrekkelig grad kan utrykke seg skriftlig, kan regionvegkontoret etter dokumentert søknad tillate at tilsvarende prøve avlegges muntlig. Ønske om spesiell tilrettelegging skal framsettes for regionvegkontoret samtidig som prøvetidspunkt bestilles. Før prøven gjennomføres skal kandidaten fremvise gyldig legitimasjon. Fastslår kravet om at en teoretisk prøve må bestås før bevis for oppnådd yrkessjåførkompetanse kan utstedes. I andre ledd, første punktum krever at all grunnleggende opplæring må være gjennomført før prøven kan gjennomføres. I dette må innfortolkes et krav om at opplæringen også må være innmeldt til, og registrert hos vegmyndighetene. Andre ledd, andre punktum foreskriver at tidspunkt for prøven bestilles hos regionvegkontoret. Det legges til grunn at slik bestilling kan skje ved alle former for kommunikasjon og ved personlig frammøte. At det ikke taes inn en regel om at bestilling må skje en viss tid før prøven kan gjennomføres er bevisst fra lovgivers side. Man skal i prinsippet kunne møte fram å bestille prøven, før man deretter gjennomfører den, såkalt drop inn. Det skal likevel presiseres at kapasitetshensyn vil kunne innvirke på hvor raskt den enkelte får gjennomføre prøven. Skriftlig gjennomføring er det klare utgangspunktet. For tilfelle av at kandidaten ikke i tilstrekkelig grad kan uttrykke seg skriftlig kan unntak gjøres, Sammenlign med trafikkopplæringsforskriften. At kandidaten ikke i tilstrekkelig grad kan utrykke seg skriftlig er etter sin ordlyd en relativt vidtfavnende formulering. Formuleringen må for eksempel omfatte lese- og skrivevansker av en slik karakter at gjennomføring av skriftlig prøve ikke med rimelighet kan kreves. Det må også kunne innfortolkes at fremmedspråkliges manglende evne til å utrykke seg skriftlig på norsk gir grunnlag for muntlig prøve, om nødvendig med tolkestøtte. 3-9 tredje ledd fastslår at kandidaten må inngi dokumentert søknad for å få innvilget muntlig prøve. Hva som anses å være tilstrekkelig dokumentasjon vil måtte bero på en konkret vurdering. Ved lese- og skrivevansker vil erklæring fra skole, ppt-tjeneste kunne fremlegges som dokumentasjon Dersom vedkommende ikke er i en situasjon der slik type dokumentasjon naturlig kan fremskaffes, kan annen kvalifisert dokumentasjon tenkes å tre i stedet. Fjerde ledds krav om å fremvise legitimasjon er et ledd i identitetskontrollen Prøven Vegdirektoratet utarbeider prøvene, og kan fastsette regler for språk, innhold, gjennomføring og vurdering av prøven. Regionvegkontoret fastsetter prøvesteder og arrangerer prøvene. Prøven skal ha samme vanskelighetsgrad og varighet, uavhengig av om kandidaten har gjennomført komprimert eller alminnelig grunnopplæring. Innholdet i første ledd er svært langt på veg sammenfallende med den ordning som i dag foreligger for de teoretiske førerprøver. Vegdirektoratet finner på nåværende tidspunkt ikke

20 grunn til å foreslå at prøvene settes bort til private slik direktivet åpner for. I forbindelse med de teoretiske førerprøven finnes et allerede etablert system, dette kan dras veksler på. Annet ledd er prinsipielt viktig for prøvenes innhold. Et bærende prinsipp i direktivets og forskriften, er at ved gjennomføring av komprimert grunnopplæring, skal prøven likevel være den tilsvarende - uavhengig av om opplæringen er full eller komprimert. Vegdirektoratet tenker seg at de stedene som tilbyr teoretisk førerprøve også skal kunne tilby denne prøven. Det presiseres at 3-10 første ledd også vil gjelde for prøven ved utvidelse av kompetansen etter Sensur, ny prøve Regionvegkontoret gir kandidaten beskjed om resultatet umiddelbart etter at prøven er avsluttet. Ved ikke bestått prøve kan kandidaten etter eget ønske få tilbakemelding der det går fram hvilke tema som er besvart galt. Prøvestedet skal gjøre kandidaten oppmerksom på denne rettigheten. Dersom prøven ikke bestås, kan ny prøve tidligst gjennomføres etter to uker. Gjennomføring av prøvene ved hjelp av personlig datamaskin gir muligheten for å gi kandidaten beskjed om resultatet umiddelbart etter at prøven er avsluttet. Ved ikke bestått prøve får kandidaten en karantenetid på to uker før man kan fremstille seg til ny prøve. Denne karantenetiden har til formål å unngå at kandidatene fremstiller seg til prøve for tidlig, uten tilstrekkelige forberedelser. Karantenetiden vil kunne representere et ris bak speilet som motiverer til forberedelser, samt at man unngår at kandidater prøver lykken gjentatte ganger. Tilsvarende regler finnes for fremstilling til de teoretiske førerkortprøver. Regionvegkontorets plikter til å veilede kandidaten om kandidatens rett til å få opplysninger om eventuelle feilaktig besvarte deler/tema av prøven. Dette har til formål å bedre kandidatens forutsetninger for å forberede seg til ny prøve. Det presiseres at bestemmelsen gir rett til informasjon om de tema som er besvart galt. Det vil ikke bli gitt informasjon konkrete spørsmål eller oppgaver som er besvart galt Rett til å klage på prøven Det kan klages over prøvens faktiske utforming, sensors rettsanvendelse, samt saksbehandlingen i tilknytning til prøven. Vegdirektoratet er klageinstans. For den skjønnsmessige vurdering i tilknytning til prøvens utforming, og ved sensur av prøven, gjøres unntak fra klageadgangen, jf. kgl. Res. 16. desember nr. 15. Det skal likevel bemerkes at det i tilknytning til yrkessjåføropplæringen bare dreier seg om en teoretisk prøve. Man ser også for seg at prøven arrangeres på PC stilt til rådighet av Statens vegvesen, og at sensuren vil blir foretatt umiddelbart etter prøven av datamaskinen. Disse

21 faktorene gjør at den reelle klageadgangen i de fleste tilfeller vil begrense seg til å gjelde utformingen av prøven, sensors rettsanvendelse, og saksbehandlingsfeil ved utarbeidelsen eller gjennomføringen av prøven. Saksbehandlingsfeil ved gjennomføringen vil for eksempel kunne være urimelig forhold i eller omkring eksamenslokalet, for eksempel støyproblematikk etc Utvidelse av kompetanseområde Ved å gjennomgå 70 timer opplæring i emner relatert til godstransport, hvorav minst fem timer utgjør individuell kjøretrening, kan yrkessjåførbevis for persontransport utvides til også å gjelde persontransport. På tilsvarende vilkår kan bevis for persontransport utvides til også å gjelde godstransport. Yrkessjåførkompetansen kan også utvides ved gjennomføring av 35 timer komprimert opplæring i henholdsvis person- eller godstransportrelaterte emner, hvorav minst fem timer skal utgjøre individuell kjøretrening. Dette gjelder uavhengig av om den grunnleggende kompetansen er oppnådd ved full eller komprimert opplæring. Utvidet kompetanse oppnådd gjennom slik 35 timers komprimert opplæring er underlagt de aldersbegrensninger som fremgår av 3-4. Utvidelse av oppnådd kompetanse skal ikke medføre repetisjon av emner fra grunnopplæringen. Den som skal oppnå bevis for utvidet yrkessjåførkompetanse, må bestå en avsluttende prøve. Prøven utarbeides av Vegdirektoratet, og gjennomføres ved regionvegkontoret etter reglene om prøve gitt i dette kapittelet. Bestemmelsen i 3-13 regulerer adgangen til å utvide sin yrkessjåførkompetanse på buss eller lastebil til å gjelde også den andre typen. Yrkessjåførbevis for persontransport kan ved gjennomføringen av 70 timers opplæring utvides til å gjelde godstransport - og vis versa. Direktivets emneliste kan systematisk inndeles i emner relatert til gods- og persontransport, samt emner felles for de to transporttypene. Det legges videre til grunn i direktivet, at en slik utvidelse kan skje uten at det må gjennomføres en repetisjon av emner som er spesielle for den transporttypen vedkommende innehar yrkessjåførbevis for. Se paragrafens tredje ledd. Kravet om 70 timer opplæring innholder også et krav om at minst fem av disse timene skal være individuell kjøretrening. Ved denne individuelle kjøretreningen må denne følgelig få et innhold som vektlegger momenter som er særlige for den transporttypen det konverteres til. Direktivet viderefører adgangen til komprimert opplæring også ved utvidelse av kompetansen. Som i 3-3 og 3-4 gir tilegnelse gjennom en komprimert begrenset kompetanse. Denne kompetansebegrensningen har likevel ingen realitet etter fylte 23 år. For å utvide sin kompetanse til også å gjelde en aldersbegrenset kompetanse til å utføre person- eller godstransport, må det gjennomføres 35 timer opplæring, herav 5 timer individuell kjøring. Kravet om prøve etter 4. ledd følger av direktivets vedlegg 1, del 2, pkt. 2.1 og vedlegg 1, del 3.

22 Kapittel 4. Etterutdanning 4-1 Krav om regelmessig etterutdanning For å opprettholde yrkessjåførkompetansen må den enkelte gjennomføre etterutdanningskurs på 35 timer innen hvert 5 år etter at bevis for yrkessjåførkompetansen ble utstedt for første gang, eller senere fornyet. Hvert etterutdanningskurs må fullføres innen 6 måneder etter at den første av 35 kurstimer er gjennomført. Etterutdanningskravet formuleres i bestemmelsens første punktum. Etterutdanningskurs må gjennomføres innen fem år etter fullført grunnopplæring, og innen fem år etter at bevis for yrkessjåførkompetanse sist ble fornyet. Det skal aldri gå mer enn fem år mellom hver fornyelse av beviset, og for å fornye beviset, må etterutdanningskurs være gjennomført. Yrkessjåførbeviset regnes som utstedt eller senere fornyet fra den dato dette merkes av i førerkortet eller yrkessjåførbeviset. Det er et vilkår for å oppnå førstegangsutstedelse eller senere fornyelse at gjennomføringen av det påkrevde antall timer er meldt inn til Statens vegvesen. I annet ledd kreves det at hvert etterutdanningskurs må fullføres innen 6 måneder etter dets begynnelse. Det har vært drøftet om man skulle innrømme sjåførene adgang til å gjennomføre kurset når som helst i løpet av 5 års perioden, for eksempel ved å ta en etterutdanningsdag per år. Vegdirektoratet mener det å kreve at kurset taes over et noe begrenset tidsrom er mest i samsvar med direktivets system og formålet med etterutdanningen. Kravet sikrer en viss kontinuitet i gjennomføringen av kurset, Vegdirektoratet er av den oppfatning at forutsetningen for læringsutbytte også betres som følge av et slik krav. Vegdirektoratet mener videre at en periode på 6 måneder gir tilstrekkelig fleksibilitet både for arbeidstager og arbeidsgiver til gjennomføring av kurset. 4-2 Etterutdanningens formål og innhold Etterutdanningen har til formål å utdype, repetere og oppdatere kunnskaper og ferdigheter innen de emner som er gitt i læreplanen, vedlegg 1 til denne forskriften. I undervisningen skal det legges særlig vekt på kunnskaper om trafikksikker, økonomisk og miljøvennlig kjøring. Paragrafen gjør rede for etterutdanningens formål, samt at den foreskriver at det i etterutdanningen skal legges særlig vekt på enkelte opplistede momenter. Selv om emnene gitt i læreplanen (forskriftens vedlegg 1) danner utgangspunkt, også for etterutdanningens innhold, skal det likevel bemerkes at tilnærmingen er annerledes. Formålsbestemmelsen i første punktum understreker det særlige etterutdanningsperspektivet. Plikten etter annet punktum bør ikke tolkes for rigid. Dette må sees på som emner etterutdanningen skal ha et særlig fokus på, og som man for eksempel bør søke å fremheve ved behandlingen av emner som har en naturlig tilknytning til trafikksikker, økonomisk og miljøvennlig kjøring.

23 4-3 Gjennomføring Etterutdanningskurset skal bestå av fem delkurs på minst sju sammenhengende timer hver. Etterutdanningskurset skal holdes over minst fem dager. Den som ønsker å opprettholde yrkessjåførkompetanse for både gods- og persontransport, må gjennomføre minst et delkurs spesielt relatert til henholdsvis gods- eller persontransport. Direktivet krever etter sin ordlyd at etterutdanningen skal gjennomføres i perioder på minst 7 timer hver. Etter Vegdirektoratets oppfatning kan man ikke anlegge en for rigid tolkning av selve 7-timers vilkåret. Det sentrale i vilkåret er at opplæringen inndeles i kurs/moduler av et visst omfang - og helst med en viss kontinuitet. Typisk en organisering av opplæringen med en inndeling i 5 undervisningsdager, hver på sju timer. Det må også foreligge adgang til å ta leilighetsvise pauser i løpet av en kursdag. 4-4 Fravær Den enkelte må delta fullt ut i hver modul. Ved fravær må undervisningstid tilsvarende den tapte undervisningen gjennomføres på nytt. Det kreves fullt fremmøte ved gjennomføringen av alle deler av etterutdanningen. Fravær godtas ikke. De moduler eller deler av undervisningen som ikke er gjennomført, må tas på nytt før kravet om 35 etterutdanningstimer anses tilfredsstilt.

24 Kapittel 5. Læresteder 5-1 Godkjenning av lærested Læresteder som tilbyr opplæring etter denne forskriften må være godkjent av regionvegkontoret. Godkjenning kan bare gis etter skriftlig og dokumentert søknad. Av søknaden skal framgå: a) hvilke deler av opplæringen lærestedet søker godkjenning for b) undervisningsplan, herunder redegjørelse for undervisningsmetoder c) undervisningspersonellets kvalifikasjoner og faglige bakgrunn d) opplysninger om geografisk tilholdssted, undervisningslokaler, undervisningsmateriell, utstyr og eventuelle kjøretøyer som skal brukes i undervisningen. Det kan knyttes vilkår til godkjenningen, herunder at godkjenningen begrenses til virksomhetsintern opplæring eller til å gjelde opplæring innen særlig angitte deler av yrkessjåføropplæringen. Godkjenningen registreres i Trafikkskole, sensor og kursarrangørregisteret (TSKregisteret). Paragrafens første ledd slår fast at det kreves godkjenning fra Statens vegvesen for å tilby yrkessjåføropplæring. Bestemmelsen foreskriver i utgangspunktet et lovbundet skjønn der søkeren gis krav på godkjenning dersom denne oppfyller de vilkår som kan oppstilles i medhold av forskriften. Selv om den skjønnsutøvelse som her blir foreskrevet i utgangspunktet er lovbunden, skal det likevel bemerkes at det vil knytte seg en betydelig grad av rettsanvendelsesskjønn til vurderingen av om vilkårene for godkjenning er oppfylte. De eksakte vilkårene for å gi godkjenning til en søker etter 5-1, første ledd må utledes fra kravene til søknaden etter annet ledd, samt en vurdering av søknadens opp i mot de krav som stilles til lærestedet i 5-3 flg. Selv om vedtaksinstansens vurdering i utgangspunktet er lovbundet, vil det i alle tilfeller måtte foretas et visst rettsanvendelsesskjønn. Vurderingen må selvsagt bygge på alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. For eksempel skal bare saklige og relevante hensyn tas i betraktning og like tilfeller skal behandles likt. Paragrafen oppstiller ikke noe eksplitt krav om søkeren må være en juridisk person. Det er et bevisst valg fra lovgivers side. Utover at søkeren må oppfylle de formelle og materiell vilkår som følger av dette kapittelet, er ikke virksomhetens juridiske grunnlag i seg selv avgjørende for lærestedets evne til å oppfylle denne forskriftens krav. I praksis vil også alle fysiske personer som søker om slik godkjenning bli å oppfatte som en enhet /juridisk person som selvstendig kan erverve rettigheter og plikter. Sammenlign med forskrift om trafikkopplæring og førerprøve 5-4, første ledd. Bestemmelsen om at søknaden må rettes regionvegkontoret, må innfortolkes et krav om det skal være regionvegkontoret i den region søkeren har sitt faste forretningssted. Rettes en søknad til feil region må forvaltningslovens veiledningsplikt komme til anvendelse, jf fvl 11. Søkeren må da henvises til rette instans.

25 Annet ledd oppstiller konkrete krav til de opplysninger som må følge en godkjenningssøknad. Vilkår a) krever at det skal fremgå hvilke deler av opplæringen det søkes godkjenning for. Det må her tas utgangspunkt i den modulinndeling som foretas gjennom vedlegg 1 og læreplanen. Søkeren vil stå fritt i forhold til hvor store deler av undervisningen det søkes om godkjenning for. Regionvegkontoret kan velge å bare gi godkjenning for enkelte av de delene av yrkessjåføropplæringen søknaden omfatter. Litra b) krever at et utkast til undervisningsplan skal følge søknaden. For å tilfredsstille litra b) bør det gjøres rede for undervisningens innhold og metoder, pedagogisk tilnærming, fremdrift og andre relevante momenter for det faglige og pedagogiske innholdet av undervisningen. Opplysningen har til formål å gi regionvegkontoret grunnlag for å vurdere om søkeren tilfredsstiller de faglige, pedagogiske og administrative krav. En sammenligning med denne forskriftens 6-4 c) og forskrift om trafikkopplæring og førerprøve 5-1, annet ledd, bør gi en viss tolkningsveiledning. Kjernen i litra c) er at det i søknaden skal opplyses om kvalifikasjonene til det undervisningspersonell som tenkes benyttet av den aktuelle virksomheten. Kravet må sees i relasjon til passusen relatert til de emner lærestedet ønsker å drive opplæring i. Undervisningspersonellets kvalifikasjoner må samsvare med de deler av opplæringen lærestedet ønsker å tilby. Siden litra c) relaterer seg til søknadsstadiet, må det være tilstrekkelig at søkeren gjør rede for hvilke kvalifikasjoner det undervisningspersonellet han vil rekruttere må eller bør ha. Etter litra d) må det opplyses om hvilke geografiske tilholdssted søkeren har. Det må her dreie seg om kontoradresser og eventuelle adresser der opplæring foregår. Det heter videre i litra d) at søkeren skal gi opplysninger om undervisningsmateriell, utstyr og eventuelle kjøretøyer som skal brukes i undervisningen. Opplysninger om disse forhold tilsiktes å sikre at det foreligger samsvar mellom det opplæringstilbud som søkeren ønsker å gi, de praktiske forutsetninger i form av utstyr og kjøretøyer som må være tilstede for at de tiltenkte opplæringstilbud skal være fyllestgjørende. Dersom søkeren ønsker å tilby individuell kjøretrening for personer uten førerett for den aktuelle klassen, må søkeren disponere kjøretøy som tilfredsstiller kravene til bruk ved praktisk førerprøve i den aktuelle klassen. Se denne forskriftens 3-5, tredje ledd og trafikkopplæringsforskriftens kapittel 30. Bestemmelsenes formål er blant annet å legge til rette for tilsyn, herunder uanmeldte besøk. Tredje ledd presiserer at det kan knyttes vilkår til et godkjenningsvedtak etter første ledd. Typisk vil dette være betingelser om at det bare skal gis opplæring innenfor deler av opplæringen etter kapittel 3 og 4. Dette er også særskilt nevnt i tredje ledd. Formålet med bestemmelsen er å tilstrebe fleksibilitet, og å muliggjøre at søkere gis for deler av den totale direktivopplæringen. Særlig aktuelt vil slik delvis godkjenning kunne være i forhold til etterutdanningen og mulighetene for virksomhetsintern opplæring. Vegdirektoratet håper dette vil bidra positivt til å skaffe et bredt opplæringstilbud, og best mulig konkurransesituasjon mellom aktørene i markedet og gi en god utnyttelse av lærerressursene. Det presiseres at vedtaksorganet ikke kan sette urimelige vilkår. Dette følger av den forvaltningsrettens vilkårslære (med grunnlag i lang og fast rettspraksis). Vilkårene må for eksempel være saklig begrunnet og ha sammenheng med hjemmelsbestemmelsens formål. Med virksomhetsintern opplæring menes arrangert og gjennomført av en virksomhet/bedrift for eget personell eller andre tilknyttet nært knyttet til virksomheten.

26 Fjerde ledd krever at godkjenningen skal registreres i TSK-registeret. Dette skal bidra til klarhet i hvilke læresteder som er gitt slik godkjenning. Ved tvil om hvorvidt et lærested er godkjent, har det formodningen for seg at et lærested registrert i TSK-registeret innehar godkjenning. 5-2 Godkjenning for fjernundervisning og simulator Vegdirektoratet kan etter dokumentert søknad gi godkjenning for å tilby deler av opplæringen etter denne forskriften gjennom fjernundervisning eller ved hjelp av avansert simulator, jf Det kreves ikke godkjenning etter 5-1 i slike tilfeller. Tekniske, faglige og pedagogiske forutsetninger for å tilby slik opplæring må gå fram av søknaden, herunder de opplysninger som kreves etter 5-1, annet ledd så langt de passer. Godkjenningen registreres i Trafikkskole, sensor og kursarrangørregisteret (TSKregisteret). Paragrafen er en spesialbestemmelse for godkjenning av læresteder som søker om å gi opplæring ved hjelp av fjernundervisning eller simulator. Forvaltningsorganet gis i 5-2 kompetanse til å utøve et diskresjonært skjønn. Dette i motsetning til det lovbundne skjønn som foreskrives etter 5-1. Sondringen har sammenheng med vurderingstemaenes ulike karakter. For læresteder som bare ønsker å tilby fjernundervisning og/eller opplæring ved hjelp av simulator er det tilstrekkelig med godkjenning etter 5-2. Godkjenning etter 5-1 er ikke nødvendig i tillegg. Den som derimot ønsker å tilby både alminnelig opplæring etter 5-1 og spesielle opplæring etter 5-2, må ha få godkjenning etter begge bestemmelser. Det presiseres at for søknad etter 5-1 er regionvegkontoret vedtaksorgan, mens for søknad etter 5-2 er Vegdirektoratet vedtaksorgan. Det kreves spesifikt i annet ledd at søkeren inkluderer opplysninger om faglige, pedagogiske og tekniske forutsetninger for å tilby fjern- eller simulatorundervisning. Det kreves videre at søkeren skal oppgi den relevante informasjon som kreves etter 5-1. Opplysninger om undervisningslokaler og kjøretøy vil typisk være informasjon som ikke er relevant i en søknad etter 5-2, jf. passusen så langt de passer. Disse opplysningene vil samlet sett danne et naturlig utgangspunkt for skjønnsutøvelsen. Direktivet tar ikke eksplisitt stilling til om hvorvidt fjernundervisning kan godtas eller ei. Vegdirektoratet kan imidlertid ikke se at direktivet setter en skranke for en slik undervisningsform. Direktivet oppstiller likevel relativt strenge krav til lærestedet og undervisningen som skal tilbys. Blant annet pålegger direktivet de kompetente myndigheter relativt konkrete tilsynsoppgaver. Det strenge tilsynsansvar som direktiv 2003/59/EF pålegger Staten, vil indirekte ha betydning for skjønnsvurderingen av om godkjenning skal gis. Om godkjenning for fjernundervisning skal gis må bero på en konkret helhetsvurdering av undervisningsoppleggets faglige, pedagogiske og tekniske kvaliteter. Vegdirektoratet mener derfor at det er påkrevd med en godkjenningsordning for de læresteder som ønsker å tilby fjernundervisning eller simulatorundervisning.

27 Direktivet gir derimot medlemsstatene anledning til å tillate at deler av opplæringen foregår i en avansert simulator. Det knytter seg en betydelig grad av rettsanvendelsesskjønn til fastleggelsen av begrepet avansert simulator. For en utdypning av innholdet i begrepene fjernundervisning og simulator vises det også til kommentarene i tilknytning til 2-2 over. Det knytter seg også betydelig vurdering til simulatorens tekniske kvalitet, samt at det må stilles krav til det pedagogiske opplegget som følges for simulatorundervsiningen, jf. 5-2, annet ledd. Vegdirektoratet finner at disse hensynene best ivaretas ved en tildeling av diskresjonær skjønnskompetanse til vedtaksorganet. Et viktig ledd i begrunnelsen for den utforming forslaget til 5-2 er gitt, er at Vegdirektoratet beholder enkeltvedtakskompetansen. Det antas at dette gir de beste forutsetninger for likebehandling. Bestemmelsene i 5-2 må holdes atskilt fra vurderingene etter 2-2. Hvorvidt deler av opplæringen anses egnet for fjernundervisning eller simulatorundervisning vurderes etter 2-2. Det fremgår av 5-2, første ledd, at et lærested kan godkjennes for fjernundervisning eller simulatoropplæring, uten å ha alminnelig godkjenning som lærested etter 5-1. Fjernundervisning eller opplæring ved hjelp av simulator er særegne former for undervisning, der særlig kompetanse om undervisningsformen er påkrevd og ønskelig. Vegdirektoratet mener derfor alle grunnleggende hensyn ved opplæringsordningen som helhet og de særlige hensyn som gjøre seg gjeldende i forbindelse med fjernundervisning og simulatoropplæring ikke krenkes ved at læresteder godkjennes for å utelukkende tilby opplæring etter 5-2.

28 5-3 Administrative krav til lærestedet, m.m. Lærestedet skal: a) disponere relevant utstyr, undervisningslokale og områder som er nødvendig for å gjennomføre den undervisning lærestedet er godkjent for b) disponere relevante kjøretøy i samsvar med 7-2, dersom lærestedet tilbyr individuell kjøretrening c) ha en undervisningsansvarlig som er godkjent i samsvar med 6-1 d) melde fra skriftlig til regionvegkontoret om lokaliseringen av administrativt tilholdssted og undervisningslokaler e) melde inn elektronisk de delene av den obligatoriske opplæringen som den enkelte elev har gjennomført, og i hvilke tidsrom den enkelte del av opplæringen ble gjennomført f) ved opphør eller flytting av lærestedet, samt skifte av eier, undervisningsansvarlig eller undervisningspersonell, samt andre forhold som har hatt betydning for godkjenningen, skal skriftlig melding straks sendes til regionvegkontoret. g) før opplæringen starter, gi elevene skriftlig informasjon om de opplysninger som har betydning for opplæringen, herunder opplysninger om lærestedets navn, regler for bestilling og avbestilling av undervisningstimer samt varighet, innhold og pris for en time h) hvert halvår melde inn til regionvegkontoret en fullstendig oversikt over det enkelte undervisningspersonell lærestedet benytter, eller har benyttet siste seks måneder. Oversikten skal innholde relevant informasjon om den enkeltes utdannings- og yrkesbakgrunn. Kravene etter 5-3 er av en administrativ karakter: Vegdirektoratet kan ikke se at forskriftsteksten skulle volde større tolkningsproblemer. Noen av kravene som her oppstilles utledes direkte fra direktivet. Paragrafen er ikke en uttømmende regulering av de administrative krav som stilles til lærestedet, men må sees i sammenheng med paragrafene 5-5 og 5-6. De administrative kravene har til formål å legge til rette for at undervisningen har en tilstrekkelig faglig og pedagogisk kvalitet. Eksempelvis gjennom at lærestedet disponerer de kjøretøy som trengs for å gjennomføre individuell kjøretrening og at lærestedet har lokaler for å tilby teoretisk undervisning etc. De administrative kravene skal også muliggjøre et effektivt tilsyn med lærestedenes virksomhet, samt gi elevene grunnlag for å på forhånd ta stilling til lærestedets tilbud - hva priser og andre betingelser angår. 5-4 Faglige og pedagogiske krav til lærestedet m.m. Lærestedet skal: a) drive opplæring i samsvar med gjeldende regelverk og i samsvar med eventuelle vilkår tilknyttet godkjenningen b) gi opplæring av en forsvarlig pedagogisk karakter c) til enhver tid ha oppdaterte undervisningsplaner d) gi undervisning i samsvar med undervisningsplanen e) benytte undervisningspersonell som tilfredsstiller kravene etter denne forskriften, jf. kapittel 6. Ved flere av bestemmelsene gitt i 5-4, foretas en gjennomføring av de pålegg direktiv gir til de kompetente myndigheter. Dette har følgelig betydning for tolkningen av de aktuelle

29 reglene, som må tolkes i lys av de aktuelle direktivbestemmelsene. Det skal likevel bemerkes at Vegdirektoratet, ved reglene om krav til undervisningspersonellet og undervisningsplaner, stiller mer konkrete krav enn det som direkte kan utledes fra direktivet. Kapittel 7 vil gi regler om de faglige og pedagogiske krav som stilles til undervisningspersonellet. Av paragrafens litra c) og d) kan leses at undervisningsplanene må være oppdaterte, og at undervisningen rent faktisk må være i henhold til undervisningsplanen. Bestemmelsene kan grunngis i flere hensyn. Elever og tilsynsmyndigheter skal kunne forvente at den undervisningsplan som oppgis reflekterer det reelle undervisningstilbud. Regelen gitt i litra d) kan betegnes som en logisk konsekvens av regelen at oppdatert undervisningsplan til en hver tid skal foreligge. Pliktene vedrørende undervisningsplaner har og til hensikt å mane til pedagogisk og faglig bevissthet hos lærestedet. For læresteder i det offentlige skoleverk og friskoler kan reglene gitt i læreplanen, forskriftens vedlegg 1, utgjøre en del av et mer omfattende læreplanverk. 5-5 Elevfortegnelse Lærestedene skal føre manuell eller elektronisk fortegnelse over alle sine elever. Fortegnelsen føres fortløpende. Den skal vise elevens navn, adresse, fødselsnummer, når eleven begynte og sluttet, undervisningsfremmøte og fravær, samt hvilke deler av obligatorisk opplæringen eleven har gjennomført ved lærestedet. Elevfortegnelsen skal oppbevares i 10 år. Dersom elevfortegnelsen er ført elektronisk, skal sikkerhetskopi tas hver måned. Sikkerhetskopiene skal dateres, undertegnes av undervisningsansvarlig og oppbevares i 10 år. Regelen gitt i 5-5 er en direkte følge av timemodellens krav om gjennomføring av et definert antall obligatoriske opplæringstimer. Opplysninger om hvilken opplæring den enkelte elev i har gjennomført må dokumenteres nøyaktig og gis en viss notoriet. At opplæringen er modulbasert, og at det finnes adgang til å gjennomføre ulike moduler ved ulike læresteder underbygger behovet for en slik registreringsordning. En sammenligning med de beslektede reglene i trafikkopplæringsforskriften kan gi en viss veiledning. Opplysningen, enten de er lagret manuelt eller elektronisk skal oppbevares i ti år. 10 års kravet må blant annet sees i sammenheng med at opplysningene i alle tilfeller bør lagres i mer enn fem år etter grunnutdanningen, da den enkelte har en fem års frist på å gjennomføre etterutdanning. Det finnes likevel en mulighet for at enkelte ikke gjennomfører etterutdanning innen fristen. En ti års frist synes derfor fornuftig. Elevfortegnelse etter denne bestemmelsen antas å falle inn under ett av flere vilkår for å behandle personopplysninger, gitt i personopplysningsloven 8. I den sammenheng ska legges til at behandlingen av personopplysninger i både det offentliges og den registrertes interesse. De registrerte opplysningene vil ikke være sensitive, og Vegdirektoratet kan ikke se en særlig fare for misbruk av opplysningene. Det skal bemerkes lærestedene, i kraft av å være behandlingsansvarlige, må ivareta kravene personopplysningsloven 13 og 31 stiller til informasjonssikkerhet og meldeplikt til

30 datatilsynet. Behov for identifisering ved personnummer antas å foreligge, jf. personopplysningsloven 12. Vegdirektoratet ber om høringsinstansenes syn på de personvernmessige sider vedrørende føring av slik elevfortegnelse. 5-6 Elektronisk innmelding av obligatorisk opplæring Lærestedene skal melde hver enkelt elevs gjennomføring av de enkelte delene av opplæringen inn til Trafikkskole, sensor og kursarrangørregisteret (TSK-registeret). Innmeldingen skal skje i elektronisk form, og foretas senest 14 dager etter at eleven har avsluttet den aktuelle delen av opplæringen. Vedrørende 6-5 vises det til følgende utdrag fra høringsnotatet til utkast til lov om endringer i vegtrafikklov 29 og 30 side 15: Trafikkopplæringsforskriften pålegger ikke trafikkskolene å melde inn gjennomført obligatorisk opplæring ved hjelp av elektronisk overføring av data, innmeldingen kan også skje på annet vis. Dette kan etter Vegdirektoratets oppfatning ikke være til hinder for at en slik plikt til elektronisk innmelding pålegges i medhold av vegtrafikklovens 29. Vegdirektoratet viser i den sammenheng til forskrift av 15. desember 1997 nr. 882 om gjennomføring av periodisk kontroll av kjøretøy, gitt i medhold av vegtrafikkloven 19 annet ledd. Elektronisk innmelding av gjennomført elektronisk opplæring vil tjene sterke effektivitetshensyn av økonomisk og administrativ karakter. Samfunnsutviklingen på EDBområdet tilsier også at et slikt pålegg ikke kan betegnes som særlig byrdefullt. Vegdirektoratet vil gi retningslinjer for den nærmere gjennomføring av en slik ordning for elektronisk innmelding. Utvikling av særskilt programvare vil forenkle gjennomføringen av en slik ordning. For elever som tar ulike kurs ved ulike læresteder vil det enkelte lærested måtte ha en selvstendig plikt til å melde inn moduler/kurs gjennomført av en enkeltperson ved sitt eget lærested. 5-7 Yrkessjåføropplæring i det offentlige skoleverk og ved friskoler Videregående skoler kan godkjennes som lærested etter reglene i 5-1. Pliktene etter 5-3 bokstav d til og med bokstav h, 5-5, 5-6, 5-8 og kapittel 6, samt kapittel 8 gjelder ikke for videregående skole som tilbyr opplæring etter denne forskriften, forutsatt at skolens virksomhet reguleres av opplæringslova eller friskolelova. Før eleven kan framstille seg til prøve hos regionvegkontoret, må skolen likevel foreta en elektronisk samlet innmelding til Trafikkskole, sensor og kursarrangørregisteret (TSKregisteret) om at eleven har gjennomført den obligatoriske opplæringen. Det kreves etter denne forskriften at også videregående skoler gis godkjenning som lærested etter 6-1. Dette i motsetning til reglene i forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m.,

31 der det er tilstrekkelig at videregående skoler bare gir underretning til Statens vegvesen, se troff jf Kravet om slik godkjenning også for det offentlige skoleverk, utledes fra direktivets krav om at EØS-statens kompetente myndigheter skal forestå godkjenning av lærestedene. Reelle hensyn tilsier likevel at det i det enkelte tilfelle, etter omstendighetene vil kunne bli stilt mindre omfattende krav til dokumentasjon fra en Videregående skole, enn et privat lærested. Annet ledd fritar videregående skoler for ulike konkrete plikter etter denne forskriften. Dette har sammenheng med at disse funksjonene anses tilfredsstilt gjennom skoleverkets eksisterende administrative apparat. Den tilsynsplikten som direktivet pålegger statens kompetente myndigheter, anses også i utgangspunktet som ivaretatt gjennom det alminnelige tilsyn som Statens myndigheter (Fylkesmannsembetene) underlegger skoleverket. Regelen i tredje ledd har til formål å sikre at elevens gjennomførte opplæring likevel meldes inn til TSK-registeret, slik at elevene kan fremstille seg for den påkrevde prøven. 5-8 Reaksjonsmidler overfor læresteder Regionvegkontoret kan gi de pålegg som anses nødvendig for at opplæring og drift skal skje i samsvar med regler gitt i, eller i medhold av denne forskriften. Dersom lærestedet ikke retter påpekte mangler kan regionvegkontoret kalle tilbake lærestedets godkjenning. Drift eller opplæring som ikke skjer i samsvar med regler gitt i, eller i medhold av denne forskriften, anses å være en mangel ved lærestedets virksomhet. Ved særlig alvorlige mangler ved lærestedets virksomhet, kan godkjenningen tilbakekalles uten at forutgående pålegg om utbedring av manglene er gitt. Reaksjonen skal stå i et rimelig forhold til pliktbruddet. Med hjemmel i 8-3, første ledd, første punktum kan regionvegkontoret gi konkrete pålegg til lærestedene for å bringe lærestedets virksomhet i samsvar med forskriften. Adgangen til å gi slike pålegg er dermed saklig avgrenset til å gjelde adferd som er relevant for å oppnå etterlevelse av forskriften. Regionvegkontorets adgang til å gi slike pålegg har sitt rettslige grunnlag i vegtrafikklovens 29, der departementet gis kompetanse til å gi regler om lærestedenes drift. Bestemmelsen kan også sies å bygge på en fra det mer til det mindre - slutning. Dersom regionvegkontoret kan gjøre det mer å tilbakekalle lærestedets godkjenning ved forskriftsstridig drift vil man kunne foreta seg det mindre å gi bindende pålegg om å bringe driften i samsvar med lovgivningens krav. Dette rettslige utgangspunkt gjenspeiles også i første ledds annet punktum, der regionvegkontoret gis hjemmelt til å tilbakekalle regionvegkontorets godkjenning for tilfelle av at lærestedet ikke etterlever de gitt påleggene. Ved å slå fast at drift eller opplæring som ikke er i samsvar med forskriften kan danne grunnlag for pålegg om retting eller tilbakekall av godkjenning, foretas en presisering av første og annet punktum. Det saklige anvendelsesområdet for denne adgangen til å gi pålegg eller kalle tilbake godkjenningen må kunne omfatte alle de sider ved lærestedenes virksomhet som denne forskriften regulerer.

32 Vedrørende 8-3 annet til fjerde ledd, vises den tilsvarende tilbakekallingshjemmelen for undervisningsansvarlige under 6-3 over. Etter omstendighetene vil det rettslige vurderingstema bli svært sammenfallende. Det skal likevel tas noe høyde for at det faktiske vurderingstema er et annet. I forlengelsen av det skal det bemerkes at det ved alvorlig forskriftsstridig drift kan være problematisk å ta stilling til om tilbakekall skal vurderes overfor den undervisningsansvarlige, lærestedet eller begge deler. Kapittel 6 Undervisningsansvarlig Rollen som undervisningsansvarlig kan ikke utledes fra direktivet, men vil eventuelt være et nasjonalt konsept. Rollen vil delvis være tuftet på den tanke som ligger bak faglig lederkonstruksjonen etter forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Selv om de to rollene er beslektede, finnes de ulikheter i pliktene til faglig leder og undervisningsansvarlig. Disse ulikhetene følger blant annet av at trafikkopplæringen og yrkessjåføropplæringen har noe ulikt innhold og formål. Disse ulikhetene vil bli utdypet nedenfor. Se særlig kommentarene i tilknytning til Godkjenning av undervisningsansvarlig Lærestedet må ha en undervisningsansvarlig som er godkjent av regionvegkontoret, og registrert i Trafikkskole, sensor og kursarrangørregisteret (TSK-registeret). Godkjenning kan gis etter dokumentert søknad. Den som skal oppnå godkjenning som undervisningsansvarlig, må tilfredsstille kravene til undervisningspersonell etter 7-1. Dersom lærestedet bare tilbyr etterutdanning, er det tilstrekkelig at den undervisningsansvarlige tilfredsstiller kravene etter 7-3. Etter dokumentert søknad kan regionvegkontoret gi godkjenning. Som etter godkjenningsbestemmelsen i 5-1 legges det i utgangspunktet an et lovbundet skjønn. Det presiseres at det følger direkte 6-1 at den undervisningsansvarlige må oppfylle kravene til undervisningspersonell etter 7-1 eller 7-3. Søker som oppfyller disse vilkårene bør normalt gis godkjenning. Alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper kommer selvsagt også til anvendelse. Kravet til dokumentasjon av søkerens kvalifikasjoner kan ikke tolkes for strengt. For søker som pretenderer å tilfredsstille kravene etter 7-1 må det være tilstrekkelig å legge frem bekreftede kopier av vitnemål og attester som viser at kvalifikasjonskravet er oppfylt. For søkere som påberoper seg å tilfredsstille kravene etter 7-3, må det delvis bero på en konkret vurdering om disse tilfredsstiller kravene. Den påkrevde fagutdanning må kunne dokumenteres med bekreftede kopier av vitnemål. Kravet om fem års relevant yrkeserfaring må normalt kunne dokumenteres ved fremleggelse av bekreftelser og attester fra aktuelle arbeidsgiverne.

33 6-2 Undervisningsansvarliges plikter Den undervisningsansvarlige har det faglige og administrative ansvaret for at lærestedet blir drevet i samsvar med gjeldende regelverk og lærestedets godkjenning. Den undervisningsansvarlige plikter blant annet å: a) samordne virksomheten ved lærestedet b) være ansvarlig for utarbeidelse, gjennomføring og vedlikehold av undervisningsopplegget c) veilede og kontrollere lærestedets undervisningspersonell, herunder å være ansvarlig for at undervisningen holder påkrevd faglig og pedagogisk standard d) foreta evaluering av undervisningen, og sørge for at undervisningspersonellet gjennomgår nødvendig faglig utvikling e) påse at bare kvalifisert personell gir undervisning f) være lærestedets kontaktperson i forhold til regionvegkontoret g) påse at lærestedets ansvar for elektronisk innmelding av obligatorisk opplæring ivaretas. Systematisk er paragrafen utformet slik at første ledd angir plikten(e), mens oppregningen i annet ledd gir en ikke-uttømmende oppregning av de ansvarsområder som omfattes av plikten etter første ledd. Etter sin ordlyd er plikten etter første ledd vidt formulert. Vurderingen etter 7-2, bør derfor ta utgangspunkt i pliktene formulert i annet ledd. Manglende overholdelse av plikter etter annet ledd vil i utgangspunkt innbære en krenking av 7-2. De underliggende pliktene etter annet ledd er relativt konkret formulert, og vil ikke bli kommentert enkeltvis. Det skal likevel bemerkes at ved tolkningen av 6-2. så må det tas i betraktning at opplæringen etter denne forskriften har en annen karakter enn trafikkopplæringen. Den undervisningsansvarliges rolle vil derfor bli ulik fra rollen til den faglige ansvarlige. Dette må nødvendigvis bli å gjenspeile i dennes plikter. For eksempel så spenner opplæringen etter denne forkskriften over et videre spekter av emner enn trafikkopplæringen. Yrkessjåføropplæringen forutsettes også å ha et til dels høyere nivåkrav enn trafikkopplæringen. Dette kan vanskelig kreves at den undervisningsansvarlige skal ha fagkompetanse i alle enkeltdeler av yrkessjåføropplæringen. Dette perspektivet må tillegges en viss vekt ved tolkningen av Tilbakekalling av godkjenning som undervisningsansvarlig Regionvegkontoret kan gi den undervisningsansvarlige de pålegg som anses nødvendig for at vedkommende opptrer i samsvar med regler gitt i, eller i medhold av denne forskriften. Dersom den undervisningsansvarlige ikke etterkommer regionvegkontorets pålegg, kan godkjenningen som undervisningsansvarlig kalles tilbake midlertidig eller permanent. Dersom den undervisningsansvarliges pliktbrudd er av en særlig alvorlig karakter, kan godkjenningen tilbakekalles uten at forutgående advarsel eller pålegg er gitt. Reaksjonen skal stå i et rimelig forhold til pliktbruddet. En forutsetning for å gi pålegg etter første ledd, er regionvegkontoret anser den undervisningsansvarlige ikke oppfyller kravene etter 6-2. Et pålegg må sees på som et

34 mindre inngripende virkemiddel enn eksempelvis tilbakekall. En ordning med pålegg vil også kunne gi juridisk veiledning om forståelsen og anvendelsen av forskriften. Et pålegg vil typisk være utformet slik at det kreves endring i en viss type opptreden. Det må kunne oppstilles som et vilkår at regionvegkontoret viser til det materielle grunnlaget for kravet om endring av en viss type opptreden Det vises her til begrunnelsesplikten etter forvaltningslovens 24 og 25.. I forlengelsen av at et pålegg må sies å være et mindre inngripende virkemiddel enn tilbakekall av godkjenningen, ligger at en godkjenning kan tilbakekalles dersom pålegget ikke blir fulgt. Forskriften benytter passusen kan kalles tilbake. I dette må ligge at manglende etterlevelse av regionvegkontorets pålegg ikke med nødvendighet medfører tilbakekall av godkjenningen. Av det alminnelige forvaltningsrettslige prinsipp om forholdsmessighet følger det at dersom godkjenningen tilbakekalles, så må reaksjonen stå i et rimelig forhold til det tilgrunnliggende pliktbrudd. Av annet ledd kan det likevel utledes at det skal et mindre alvorlig pliktbrudd til for å tilbakekalle godkjenningen når forutgående pålegg er gitt, enn for direkte tilbakekall uten forutgående varsel eller pålegg. Annet ledd krever at dersom godkjenningen skal tilbakekalles uten forutgående varsel eller pålegg, så må pliktbruddet være av en særlig alvorlig karakter. Etter sin ordlyd er dette et strengt vilkår. I det enkelte tilfelle må det måtte bero på en konkret vurdering om vilkåret er oppfylt, men noen retningslinjer for den skjønnsmessige vurderingen kan likevel oppstilles. Pliktbruddet må ha en viss alvorlighetsgrad. For eksempel vil en manglende melding til regionvegkontoret om lærestedets adresseendring, være langt mindre alvorlig enn dersom den undervisningsansvarlige ikke i tilstrekkelig grad påser at undervisningspersonellet oppfyller forskriftens kvalifikasjonskrav. Hvorvidt et pliktbrudd har en særlig alvorlig karakter må også sees i sammenheng med de subjektive forhold omkring pliktbruddet. Var handlingen ett hendelig uhell som et resultat av uomtenksomhet, eller hadde handlingen sitt grunnlag i bevisst opptreden mot bedre vitende? Også gjentagende pliktbrudd vil samlet sett kunne begrunne tilbakekall. Det finnes likevel mange grensetilfeller, hvor det vanskelig kan oppstilles klare retningslinjer for rettsanvendelsen. Tredje ledd slår fast at tilbakekallingen kan være midlertidig eller permanent. Bestemmelsen må tolkes i lys av siste ledd. Tilbakekallingens varighet må stå i rimelig forhold til pliktbruddet. Det må likevel kunne oppstilles som hovedregel at det bare unntaksvis foretas permanent tilbakekall. Det skal i den sammenheng legges til at selv om man finner direkte tilbakekall etter annet ledd velbegrunnet, medfører ikke dette med nødvendighet at tilbakekallingen gjøres permanent. Dersom det ikke tidligere har blitt reagert fra regionvegkontoret, bør hovedregelen være at godkjenningen bare kalles tilbake midlertidig. Før det etter denne forskriften foreligger praksis vedrørende tilbakekallingens lengde, kan trafikkopplæringsforskriftens regler om tilbakekallingstiden gi en viss tolkningsveiledning, jf. 6-3 og Fjerde ledd representerer en kodifisering det alminnelige forvaltningsrettslige prinsipp om at lovlige inngrep i borgernes rettssfære likevel skal være forholdsmessige. Noe forenklet sagt innebærer prinsippet at spurv ikke skal skytes med kanoner. Valg av virkemiddel må stå i et rimelig forhold til pliktbruddet. Forholdsmessighet er drøftet over i forbindelse med de materielle vilkår i første til tredje ledd.

35 Kapittel 7 Undervisningspersonell 7-1 Grunnkrav til undervisningspersonell Den som har faglig og pedagogisk utdanning tilsvarende minst 150 studiepoeng/50 vekttall høgere utdanning, kan undervise i de emner som har en relevant faglig sammenheng med den enkeltes faglige bakgrunn. Inntil videre kan også trafikklærere som oppfyller vilkårene i forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. 6-2, jf. 6-8, 6-11 eller 6-12, undervise i emner som har relevant faglig sammenheng. Det kreves høyere utdanning tilsvarende minst 150 studiepoeng. Ved bruken begrepet tilsvarende tilkjennegis at eksempelvis høyere utdanning fra utlandet vil godtas som tilsvarende utdanning. Den enkelte må inneha både faglig og pedagogisk utdanning. Utover at både den pedagogiske og faglige kompetansen må kunne anses som høyere utdanning, oppstilles det ikke nærmere krav om den konkrete fordelingen mellom pedagogisk relaterte fag og andre fag. Videre kreves at det skal være en relevant faglig sammenheng mellom undervisningspersonellets fagbakgrunn og det/de emner denne underviser i. Regelen i første punktum må sees i lys av sitt formål. Yrkessjåføropplæringens spenner over et vidt spekter av læreemner. Pensum vil ha berøringspunkter til en mengde ulike fagbakgrunner. Det er Vegdirektoratets intensjon at både spesialister og generalister skal kunne være undervisningspersonell etter denne forskriften. Etter de vilkår forskriften oppstiller vil for eksempel en jurist med pedagogisk utdanning kunne undervise i de relevante rettsregler. Samtidig vil en lærer med høyere utdanning som for eksempel har undervist i samferdsels og transportfagene i den videregående skolen - også kunne undervise i slikt yrkessjåførrelevant regelverk. Det avgjørende er om fagbakgrunnen har tilstrekkelig sammenheng med de deler av opplæringen personen skal undervise i. I annet punktum har Vegdirektoratet likevel valgt å foreslå et tidsbegrenset unntak fra hovedregelen. Unntaket har sin bakgrunn i at det per i dag finnes meget få tungbillærere som vil oppfylle kravene etter paragrafens første punktum. Kravet om relevant faglig sammenheng mellom undervisningspersonellets utdanning og de emner det undervises i, gjelder også etter annet punktum. Det bemerkes for orden skyld at trafikklærere vil kunne kravene til undervisningspersonell for emner som ligger utenfor den individuelle kjøretreningen. Vurderingstemaet vil i alle tilfeller være det alminnelige relevanskravet i første punktum. Kravet om relevant faglig sammenheng mellom den enkeltes faglige bakgrunn og de deler av pensum personen undervises i må innebære at dennes undervisning må ligge innenfor den fagkrets som dekkes av personens fagbakgrunn. For eksempel vil en jurist som ellers oppfyller vilkårene kunne undervise innen juridiske emner, men ikke inne helse og ernæringsspørsmål.

36 7-2 Krav til undervisningspersonell og kjøretøy ved individuell kjøretrening Under den individuelle kjøretreningen må eleven være ledsaget av en person med minst 5 års dokumentert erfaring som yrkessjåfør fra relevant kjøretøyklasse, eller være godkjent trafikklærer for tunge kjøretøy etter 6-8, jf. 6-2 i forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Den som ikke har førerett for det kjøretøyet som til en hver tid benyttes ved kjøretreningen, må være ledsaget av godkjent trafikklærer for tunge kjøretøy etter forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. 6-8, jf Direktivet krever ikke at de som skal undervise ved den individuelle kjøretreningen skal være trafikklærere med tungbilkompetanse. Etter direktivet er det tilstrekkelig at undervisningspersonellet dokumenterer erfaring som yrkessjåfør eller tilsvarende. Vegdirektoratet vil i utgangspunktet åpne for at erfarne tungbilsjåfører kan undervise ved den individuelle kjøringen. Et krav om 5 års erfaring som yrkessjåfør med tyngre kjøretøy anses å være hensiktmessig og i tråd med direktivet. Ved avgjørelsen av hvilke krav som må stilles til dokumentasjonen må foretas en avveiing mellom å forhindre omgåelse av kravet på den ene siden, og faren ved å stille så strenge krav til dokumentasjon at det i praksis vanskeliggjør adgangen til å drive slik undervisning på en urimelig måte. Vegdirektoratet anser for eksempel at fremleggelse av utskrift fra informasjon lagret i sjåførkortet kan representere slik dokumentasjon. Regelen i første ledd modifiseres likevel noe gjennom annet ledd. Personer som ved gjennomføringen av den individuelle kjøretreningen ikke har førerett, må ledsages av en person med utdanning som tungbillærer. Den individuelle kjøringen har til intensjon å bringe elevene videre til et høyere nivå enn det som kreves for å oppnå førerett. At undervisningspersonellet innehar et tilstrekkelig høyt trafikkfaglig og trafikkpedagogisk nivå er derfor avgjørende. Særlig overfor elever som ikke har førerett antar Vegdirektoratet at forutsetningene for godt læringsutbytte betres ved et slikt kompetansekrav til undervisningspersonellet. I noe grad ligger det også trafikksikkerhetsbetraktninger til grunn for denne bestemmelsen. 7-3 Krav til personell som skal undervise ved etterutdanningen Personell som oppfyller kravene etter denne forskriftens 7-1, kan på tilsvarende vilkår undervise på etteropplæringsdelen. Ved bedriftsintern etteropplæring kan i tillegg personer med fagutdanning, og minst fem års relevant yrkeserfaring, undervise i emner som står i en faglig sammenheng med denne personens fagutdanning. I 7-3 foreslår Vegdirektoratet å også la personer med fagutdanning (fagbrev, teknisk fagskole etc), og minst 5 års relevant yrkeserfaring undervise på etterutdanningen. Utover å oppfylle dette grunnvilkåret må det også her konstateres relevant faglig sammenheng mellom fag/erfaringsbakgrunn og emnene det undervises i jf. formuleringen på tilsvarende vilkår.

37 Det må videre kunne innfortolkes et krav om sammenheng mellom fagutdanningen og den arbeidserfaringen som forutsettes. Bestemmelsen om å åpne for undervisningspersonell uten høyere utdanning i forbindelse med etterutdanningen kan begrunnes både i praktiske og pedagogiske hensyn. Ved for eksempel etterutdanning i bedrift, vil dette i mye større grad gi mulighet for benytte interne undervisningskrefter. Dette vil kunne medføre kostnadsmessige besparelser, men også forenkle og gjøre den praktiske gjennomføringen av etterutdanningen mer fleksibel. Vegdirektoratet mener videre at det kan ligge en faglig og pedagogisk gevinst i å la personer med slik bakgrunn få bidra i etterutdanningen. Personer som oppfyller vilkårene etter 7-3, men ikke etter 7-1, kan sitte på stor faglig og praktisk kunnskap som det kan dras store veksler på. Bestemmelsen bør også ha en positiv innvirkning på rekrutteringsspørsmål. 7-4 Alminnelig krav til faglig oppdatering Undervisningspersonellet skal følge med i den faglige utviklingen. Vegdirektoratet kan kreve at undervisningspersonellet gjennomgår særskilte kurs for å gi undervisning i medhold av denne forskriften. Paragrafen er tilsvarende utformet som bestemmelsen i trafikkopplæringsforskriften 6-1, annet ledd. Formålet er å sikre faglig oppdaterting innen det området den enkelte underviser i. Ved siden av å pålegge den enkelte et personlig ansvar, vil den undervisningsansvarlige indirekte kunne ha et ansvar etter for at dette kravet etterleves, jf 6-2. Manglende oppfyllelse av denne paragrafens første punktum vil etter omstendighetene være et relevant moment i vurderingene etter 6-3 og 8-3. Paragrafen slår videre fast at retten til å undervise kan gjøres betinget av å bestå eventuelle prøver ved deltakelse i pålagte kurs. Et vilkår for å anvende bestemmelsen er selvsagt at det forligger en saklig sammenheng mellom undervisningspersonellets virke og det pålagte kursets innhold. Kapittel 8. Tilsyn 8-1 Kontroll og tilsyn med læresteder Lærestedet må være tilgjengelig for tilsyn fra regionvegkontorets tjenestemenn. Undervisningsplaner, elevfortegnelse, lister over fremmøte og fravær, samt register for gjennomført obligatorisk opplæring skal være tilgjengelig for tilsynsmyndigheten. Tjenestemenn fra Statens vegvesen kan når som helst overvære undervisningen. Regionvegkontoret kan avbryte og underkjenne opplæring dersom opplæringen er i strid med denne forskriften. Bestemmelsen i første ledd har til formål å tilrettelegge for tilsynsmyndighetens arbeid. Lærestedene pålegges derfor å legge frem, den i bestemmelsen nevnte informasjon, på regionvegkontorets oppfordring. Utgangspunktet må være at informasjonen skal være tilgjengelig for regionvegkontoret på lærestedets forretningssted, men etter omstendighetene vil regionvegkontoret ha adgang til å be om at informasjonen sendes inn manuelt eller

38 elektronisk. Bestemmelsen etter første ledd må sees i sammenheng med pliktene etter kapittel 6, 7 og 8. Bestemmelsen i annet ledd første punktum har til hensikt å gjøre lærestedets undervisning tilgjengelig for tilsynsmyndigheten. Hjemmelen vil også kunne virke som et oppdragende ris bak speilet for lærestedene. Regionvegkontorets adgang til når som helst å overvære undervisningen, må forstås som en adgang til å møte opp uanmeldt på undervisningsstedet for å utøve slikt tilsyn ved å overvære undervisningen. Annet ledd, annet punktum gir også regionvegkontoret en skjønnsmessig kompetanse til å avbryte eller underkjenne opplæring i strid med denne forskriften. At virkemiddelet å avbryte eller underkjenne er så vidt inngripende, trekker i retning av at terskelen for å anvende virkemiddelet ikke kan være for lav. Lærestedets forskriftsbrudd må ha en viss alvorlighetsgrad, og det må kunne legges til grunn at pliktbruddet har virket inn på den undervisningen som er blir utført eller er gitt. Det må også stilles krav til regionvegkontorets dokumentasjon av pliktbruddet. Pliktbruddets alvorlighetsgrad og eventuelle frekvens må også ha innvirkning på den skjønnsmessige vurderingen. Dette vil i praksis kunne innbære at et svært alvorlig pliktbrudd vil kunne føre til en umiddelbar reaksjon, mens det ved mindre alvorlige forskriftsbrudd må kreves gjentatte brudd før reaksjon iverksettes. Det skal også bemerkes at det må sondres mellom bruken av virkemiddelene etter 8-1 og tilbakekall av godkjenninger etter kapittel 5 og 6. Virkemiddelene har noe ulikt formål, og må således benyttes forskjellig. Bestemmelsen i 8-1, annet ledd er en sikkerhetsventil som gir adgang til å avbryte eller underkjenne konkret pågående eller nylig gjennomført opplæring, mens tilbakekall av godkjenning vil gjelde lærestedets eller den undervisningsansvarliges rett til å yte undervisning. Pliktbrudd som rammes av 8-1, annet ledd, annet punktum, vil derimot kunne utgjøre hele eller deler av det faktiske grunnlaget i en eventuell tilbakekallsvurdering. 8-2 Samarbeidsplikt med tilsynsmyndigheten Undervisningsansvarlig, øvrig undervisningspersonell og andre tilsatte, plikter å gi de opplysninger om virksomheten som tilsynsmyndigheten krever, samt fremvise og utlevere for kontroll de dokumenter som angår yrkessjåføropplæringen og virksomheten for øvrig. Er opplysningene lagret elektronisk, kan regionvegkontoret kreve datert utskrift undertegnet av undervisningsansvarlig. Paragrafen må karakteriseres som spesialbestemmelser til støtte for den nærmere gjennomføringen av 8-1. Formålet med bestemmelsen er å fylle ut og presisere enkeltheter ved plikten lærestedets personell har til å legge til rette for tilsynet, jf. også samarbeidspliktene etter pålegger lærestedets personell å gi muntlige og skriftlige opplysninger om lærestedets virksomhet. Som det også går frem av ordlyden, må de utleveringspliktige opplysningene begrenses til opplysninger som er relevante for yrkessjåføropplæringen. Dette må i utgangspunktet forstås som opplysninger av relevans for tilsynsmyndighetens vurdering av om lærestedet etterlever forskriften. Opplysninger som ikke er relevante for den vurderingen vil dermed ikke være omfattet av personellets opplysningsplikt. Opplysninger vedrørende for

39 eksempel lærestedets plikter overfor skatteetaten, vil normalt falle utenfor den informasjon regionvegkontorets tjenestemenn kan avkreve fra lærestedets personell. Det bemerkes likevel at man her må skille mellom adgangen til å innhente opplysninger, og behandlingen av informasjon man har hentet inn på lovlig vis. I siste punktum gis regionvegkontoret hjemmel til tilsvarende innsyn i elektronisk lagret informasjon. 8-2 er taus om hvor og hvordan utleveringen av opplysninger skal skje. Dette er bevisst fra lovgivers side. Vegdirektoratet ser det ikke som avgjørende om informasjon utveksles ved tilsynsmyndighetens oppmøte, eller informasjonsutveksling ved hjelp av brev, internett eller telefon. Det legges til grunn at regionvegkontoret når som helst kan møte på lærestedet, jf Kapittel 9. Yrkessjåførbevisets gyldighet 9-1 Gyldighetstid Bevis for yrkessjåførkompetanse er gyldig i fem år, regnet fra den dato bevis for kompetansen ble utstedt første gang eller fornyet. Etterutdanningskurs i samsvar med kapittel 4 må være gjennomført før beviset kan fornyes. Søknad om fornyelse av bevis må settes fram for en trafikkstasjon innen 3 måneder etter at etterutdanningskurs er gjennomført. Bevisets gyldighetstid vil falle sammen med selve retten til å virke som yrkessjåfør (yrkessjåførkompetansen). Det følger av første punktum at perioden for gyldighet begynner å løpe fra to alternativet tidspunkt: Enten fra førstegangs utstedelse av beviset, eller fra de tidspunkt beviset fornyes etter gjennomføring av 35 timer etterutdanning. Fra disse to tidspunktene vil den enkelte ha 5 år på seg til å gjennomføre påkrevd etterutdanning og til å få fornyet selve beviset. Det fremgår av annet ledd, siste punktum at søknad om utstedelse av bevis må fremsettes innen 3 måneder etter at etterutdanningskurs er gjennomført. Vegdirektoratet ber høringsinstansene særskilt om synspunkter på den 3 måneders fristen som foreslås som for å søke om fornyelse av bevis etter at etterutdanningskurs er gjennomført. Direktivet krever at etterutdanningskurs skal være gjennomført innen den femårsfristen som skal fremgå av beviset for yrkessjåførkompetansen. Dette kravet gjennomføres ved at man etter 9-2 krever at bevis for kompetansen må fornyes inne fem års fristen( jr. 9-1, første ledd) for å ha uavbrutt gyldig het. Tre måneders fristen er et nasjonalt krav begrunnet i et ønske om å unngå at det går for lang tid mellom avslutningen av et etterutdanningskurs og fornying av beviset. Fristen vil kun ha realitet der det er mer enn 3 måneder mellom kursavslutningen og fristen for fornying av beviset. Vegdirektoratet ønsker for eksempel å unngå at kurset gjennomføres i lang tid før fornyelsesfristen, for deretter at man venter til like før fristen for fornyelse av bevis. Det Vegdirektoratets ønske at man i størst mulig grad sikrer at selve etterutdanningskurset også gjennomføres hvert femte år, og ikke at det bare er fornyingen av selve beviset som skjer da..

40 9-2 Manglende fornyelse av beviset for yrkessjåførkompetansen Bevis for yrkessjåførkompetansen må fornyes innen gyldighetstiden for å ha uavbrutt gyldighet, jf. 9-1, annet ledd. Utløpt bevis for yrkessjåførkompetanse som følge av manglende fornying etter 9-1, fornyes ved gjennomføring av etterutdanningskurs etter kapittel 4. Reglene i 9-1, annet ledd gjelder tilsvarende. Ved fornying av utløpt bevis, beregnes ny gyldighetstid med fem år fra den dato nytt bevis for yrkessjåførkompetanse utstedes. Første ledd fastslår at kravet om fornying innen tidsfristen er et vilkår for gyldighet. Gyldighetsbegrepet må forstås som et uttrykk også for gyldigheten av selve yrkessjåførkompetansen, altså retten til å virke som yrkessjåfør. Annet ledd fastslår at manglende fornying av beviset og den retten beviset uttrykker kan opprettes ved å gjennomgå etterutdanningskurs på 35 timer. Regelen gjennomfører bestemmelsen i direktivets art. 8 nr. 4. Personer som gjenoppretter retten til å være yrkessjåfør etter 9-2, gis i tredje ledd et nytt utgangspunkt for beregning av gyldighetsperioden. Ny fem års frist begynner å løpe fra den dag nytt bevis for yrkessjåførkompetanse utstedes. Formuleringen nytt bevis må innbære at førerkortet eller det særskilte yrkessjåførbeviset påføres ny dato i samsvar med regelen i tredje ledd. Kapittel 10. Bevis for yrkessjåførkompetanse, tredjestats borgere, rettigheter ervervet utenfor Norge m.m Utstedelse av bevis Etter bestått prøve i grunnopplæringen, og etter hvert gjennomført etterutdanningskurs, framsettes søknad om utstedelse av bevis ved å sende eller levere fastsatt skjema til distriktsvegkontoret eller trafikkstasjon innen den frist som følger av 9-1, annet ledd. Søknad om utstedelse av bevis skal ledsages av slik legeattest som kreves i medhold av forskrift om førerkort m.m. 19. januar 2004 nr. 298 vedlegg 1, 5, tredje ledd flg. Med mindre annet framgår av dette kapittelet, regnes bevis for yrkessjåførkompetanse som utstedt, ved at en harmonisert fellesskapskode avmerkes i førerkortet. Se forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. Første ledd, første punktum nedfeller de grunnvilkår som må oppfylles for at bevis kan utstedes. Etter ordlyden så kan søknad om bevis fremsettes etter bestått prøve i grunnopplæringen. Bestemmelsen må følgelig også tolkes i lys av regelen i 3-10 annet ledd som bestemmer at all obligatorisk grunnopplæring må være gjennomført før eleven går opp til prøve. Det alternative grunnlaget for utsteding av bevis - utstedelse etter hvert gjennomført etterutdanningskurs - vil få anvendelse på alle som etter gjennomført etterutdanning fornyer beviset for yrkessjåførkompetansen. Det vil følgelig også gjelde alle som i dag allerede har

41 førerkort i en aktuell klasse, og som dermed ikke trenger å gjennomgå grunnopplæringen. Disse vil for første gang få særskilt legitimasjon for sin kompetanse ved første gangs gjennomføring av etterutdanningskurs. Utover at søknad om bevis skal skrives på fastsatt skjema, stilles det ingen krav til hvordan dette skjemaet skal komme vegmyndighetene i hende. Det kan ikke være avgjørende om skjemaet sendes per post, eller fylles ut ved personlig fremmøte. Dette følger også direkte av ordlyden. Skjemaet kan lastes ned og skrives ut frå Statens vegvesens internettsider. Imidlertid avklarer ikke ordlyden direkte om oversending per e-post eller ved hjelp av telefaks godtas. Vegdirektoratet ser imidlertid ikke tungsveiende hensyn i mot å godta en slik form for oversending. I første ledd uttales det at skjemaet skal inngis til distriktsvegkontoret eller lokal trafikkstasjon. I forskriften for øvrig, vises det til regionvegkontoret som første instans. Dette til tross for at de underliggende kontorer nok i realiteten vil utføre oppgaver som etter forskriftens ordlyd tilligger regionvegkontoret. Dette er utslag av bevisste overveielser fra lovgivers side. Hva gjelder den foreliggende bestemmelse, så henviser denne uttrykkelig til distriktsvegkontoret og den lokale trafikkstasjon, for å synliggjøre at den enkelte kan fremsette sin søknad til Statens vegvesens nærmeste kontorsted. Etter annet ledd skal bevis for yrkessjåførkompetanse som utgangspunkt avmerkes ved kode i førerkortet. Kodens utforming og innhold fremgår av artikkel 10 i yrkessjåførdirektivet. Av 10-2 og 10-3 går det frem at personer som ikke kan få utstedt norsk førerkort, eller som er borgere fra stat utenfor EØS-området vil får utstedt beviset gjennom et særskilt yrkessjåførbevis og ved avmerking i førerattest. Det henvises i bestemmelsen til yrkessjåførdirektivet for den nærmere gjennomføring for merking av koden i førerkortet. Etter som pliktsubjektet etter annet ledd må være de nasjonale kompetente myndigheter, kan en slik henvisningstekning ikke anses problematisk i forhold til våre gjennomføringsplikter. Yrkessjåførdirektivet gir EØS-statene valget mellom å bevise yrkessjåførkompetansen, enten gjennom avmerking ved kode i førerkortet, eller gjennom utstedelsen av særskilt kode i førerkortet. Det foreslås at avmerking ved fellesskapskode i førerkortet blir utgangspunktet i norsk rett. Dette begrunnes særlig i hensynet til enkelhet, og ønsket om å begrenes antall bevis/kort yrkessjåfører må inneha. Det vises i den sammenheng til ordningen med kompetansebevis for uttrykningssjåfører, der dette er anmerket i førerkortet på tilsvarende vis EØS-borger uten norsk førerkort For statsborger av annen EØS-stat enn Norge, som på grunn av bopelsforhold ikke får utstedt norsk førerkort, utstedes særskilt bevis for yrkessjåførkompetanse i medhold av direktiv 2003/59/EF artikkel 10 jf. vedlegg II. Regelen i 10-2 er et direkte utslag av forslaget om at beviset for yrkessjåførkompetansen som hovedregel utstedes ved avmerking med kode i førerkortet. Etter førerkortbestemmelsene kan ikke alle EØS-borgere som etter direktivet skal tileigne seg yrkessjåførkompetanse i Norge pålegges å bytte inn sitt EØS-førerkort i norsk førerkort. Det foreligger dermed et behov for å gi disse legitimasjon for rettigheten til å praktisere som yrkessjåfør.

42 Direktivets art. 10 gir medlemsstatene valget mellom å avmerke den harmoniserte felleskapskoden i førerkortet eller ved avmerking i et særskilt yrkessjåførbevis. Ordlyden i art. 10 nr. 1 tar imidlertid ikke eksplisitt stilling til om medlemsstatene må velge ett av de to alternativene som eneste nasjonale form for bevis, eller om valget gjelder utstedelse av beviset til den enkelte sjåfør. Lest i lys av art. 10. nr. 3 og sterke reelle hensyn, kan bestemmelsen vanskelig tolkes slik at art. 10 setter skranke for at Norge velger en løsning med utstedelse av særskilt yrkessjåførbevis av EØS-modell til sjåfører som ikke kan eller vil få utstedt norsk førerkort. Det bemerkes at denne begrensede utstedelsen av særskilt yrkessjåførbevis, komme i tillegg til hovedregelens ordning med at bevis avmerkes ved fellesskapskode i førerkortet. Videre så vises det også til EØS-reglene på førerkortområdet. Det særskilte beviset skal utformes i samsvar med de krav som oppstilles i direktivets vedlegg II, og som er EØS-tilpasset gjennom de relevante vedlegg til EØS-avtalen Utstedelse av bevis med grunnlag i komprimert opplæring Dersom komprimert opplæring etter 3-3 eller 3-12 utgjør grunnlaget for i utstedelsen av bevis i etter 10-1 eller 10-2, skal dette avmerkes i beviset. Bestemmelsen gjennomfører bestemmelsen gitt i art.6 nr. 2, og må følgelig tolkes i lys av denne. Formålet er at de begrensede rettigheter som gjennomføring av komprimert opplæring gir, skal fremgå av førerkortet. Den konkrete utformingen av avmerkingen foretas av Statens vegvesen, og vil selvfølgelig foretas innen de rammer yrkessjåførdirektivet trekker opp Krav til kompetanse og bevis for sjåfør fra tredjestat Sjåfør fra tredjestat som er ansatt i eller benyttes av virksomhet etablert i Norge, må ha den yrkessjåførkompetanse som kreves etter 1-3. Yrkessjåførkompetansen skal dokumenteres ved merknad i førerattest, jf. forordning 484/2002/EF. Slik førerattest skal alltid medbringes under kjøring, jf Sjåfør fra tredjestat som har norsk førerkort, kan som supplement få yrkessjåførkompetansen avmerket i førerkortet. Sjåfør fra tredjestat i persontransport, som ikke har norsk førerkort, får dokumentert sin yrkessjåførkompetanse ved utstedelse av særskilt yrkessjåførbevis etter Sjåfør fra tredjestat i persontransport som har utstedt norsk førerkort, får dokumentert sin yrkessjåførkompetanse ved avmerking av harmonisert felleskapskode i førerkortet. Forordning 484/2002/EF krever at alle førere fra stat utenfor EØS-området innehar og medbringer en førerattest ved all kjøring på EØS-territoriet. Tredjelandsborgere som er ansatt i eller benyttes av virksomhet etablert i Norge å ha bevis for oppnådd yrkessjåførkompetanse. Det kan ikke her stilles for omfattende krav til sjåførens tilknytning til en norsk virksomhet. At sjåføren benyttes av virksomhet etablert i Norge kan ikke etter sin ordlyd sies å være krav om en omfattende tilknytning til virksomheten.

43 Av direktivets fortale fremgår det at direktivets vide anvendelsesområde har til formål å motvirke ulike konkurransevilkår mellom EØS-statenes borgere og tredjelandsborgere som benyttes av virksomhet etablert i EØS. Kravet til hva som regnes som å være benyttet av en virksomhet etablert i Norge kan dermed ikke settes høyt. Yrkessjåførdirektivets artikkel 10, nr. 3 bestemmer at for tredjestatssjåfører innen godstransporten, skal bevis for yrkessjåførkompetansen avmerkes i denne førerattesten. Etter reglene om førerattest er det sjåførens arbeidsgiver som plikter å besørge at sjåføren har gyldig førerattest. Etter førerkortforskriften må tredjestatsborger som har hatt fast bopæl i Norge i mer enn ett år bytte inn sitt ikke-eøs førerkort. Dette medfører at sjåfører fra tredjestat som under kjøring skal medbringe førerattest, likevel kan ha utstedt norsk førerkort. Notoritetshensyn trekker derfor i retning av at yrkessjåførkompetansen også dokumenteres gjennom førerkortet. Innen persontransporten gjelder intet krav om slik førerattest for tredjestatsborgere. Direktivet og norske gjennomføringsbestemmelser vil da kreve at yrkessjåførkompetansen skal dokumenteres gjennom enten utstedelse av særskilt yrkessjåførbevis, eller gjennom avmerking i førekort, dersom vedkommende har utstedt norsk førerkort. Det vises i den sammenheng nok en gang til førerkortforskriftens regel om innbytteplikt for tredjestatsborgere som har hatt fast bopæl i Norge i mer enn ett år Yrkessjåførkompetanse for statsborgere av annen EØS-stat Bevis for yrkessjåførkompetansen utstedt i en annen EØS-stat, er gyldig i Norge i samsvar med sitt innhold. Regelen i 10-5 er en ren gjennomføringsbestemmelse for yrkessjåførdirektivets tilsvarende bestemmelse. Det slås fast at Norge plikter å gjensidig anerkjenne bevis for yrkessjåførkompetansen som er utstedt i annen EØS-stat Yrkessjåførkompetanse avmerket i førerkort fra annen EØS-stat Innehaver av førerkort utstedt i en annen EØS-stat, som bor fast her i Norge, og som har bevis for yrkessjåførkompetanse avmerket i førerkortet, vil ved innbytte av førerkortet til norsk førerkort få avmerket yrkessjåførkompetansen i det nye norske førerkortet. Bestemmelsen er en ren saksbehandlingsregel, som regulerer forholdet mellom innbyttereglene for førerkort og den enkelte EØS-borgers rett til gjensidig anerkjennelse både for sin førerett og yrkessjåførkompetanse.

44 10-6 Yrkessjåføropplæring for utenlandske statsborgere Statsborgere av EØS-stat som har sin faste bopæl i Norge, skal oppnå de grunnleggende kvalifikasjoner og ta etterutdanning i Norge. Statsborger av stat utenfor EØS skal gis anledning til å oppnå de grunnleggende kvalifikasjoner i Norge, dersom virksomheten hvor personen er ansatt i eller benyttes av, er etablert i Norge eller sjåføren innehar arbeidstillatelse utstedt i Norge, Statsborger av stat utenfor EØS skal gis anledning til å gjennomgå etterutdanning i Norge dersom vedkommende har sitt vanlige bosted i Norge, eller om de er ansatt i eller blir benyttet av virksomhet etablert i Norge. Bestemmelsene 10-6 gjennomfører direktivets artikkel 9 om utdanningssted. Direktivets utgangspunkt er at utdanning gjennomføres i den EØS-stat vedkommende har sitt vanlige bosted. Dette innbærer at borgere fra annen EØS-stat som har sitt vanlige bosted i Norge, gjennomfører utdanningen i Norge. Ved spørsmålet om hva som skal regnes for vanlig bosted, bør rettsoppfatning etter førerkortforskriftens 2-3 legges til grunn. For tilknytningskravet etter annet ledd vises til drøftelsen under 10-4 over. For tredje ledd vises til drøftelsen over vedrørende første ledd, eller til drøftelsen vedrørende 10-4 over Grunnopplæring gjennomført i annen EØS-stat Vegdirektoratet kan etter dokumentert søknad, helt eller delvis, godkjenne hele eller deler av grunnopplæring eller prøver gjennomført i en annen EØS-stat. Av søknaden skal følgende gå fram: a) lærestedets navn og tilholdssted b) den gjennomførte utdanningens varighet og innhold Vegdirektoratet kan kreve at søkeren legger fram attestasjon fra utenlandsk godkjent lærested om gjennomført opplæring. Vegdirektoratet kan kreve at den enkelte gjennomfører og består prøver etter 3-8 flg. og Norge har en EØS-rettslig plikt til å anerkjenne yrkessjåførkompetanse oppnådd i annen EØS-stat dreier seg om tilfeller der søkeren ikke har oppnådd yrkessjåførkompetanse, eller ikke kan dokumentere å ha slik kompetanse, men likevel kan godtgjøre å ha gjennomført slik opplæring eller prøver. Norges plikt til gjensidig anerkjennelse er slått fast i Vegdirektoratet anser det som hensiktsmessig og velbegrunnet, å ha hjemmel til å fravike utgangspunktet om at både grunnopplæring og prøve skal gjennomføres i Norge. Slik anerkjennelse av utenlandsk opplæring anses også å være i samsvar med de tilgrunnliggende hensyn EØS-reglene om gjensidig anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner bygger på.

45 Vegdirektoratet presiserer likevel at en slik diskresjonær skjønnsmessig adgang til å fravike utgangspunktet må benyttes med forsiktighet, og at 10-8 utelukkende innbærer en hjemmelsadgang for forvatningen ikke et rettskrav for individene. Det presiseres at det er søkeren som i utgangspunktet har ansvaret for å legge frem tilstrekkelig dokumentasjon om gjennomført opplæring ved godkjent lærested Godskriving av etterutdanning ved skifte av virksomhet og etterutdanning gjennomført ved virksomhet i annen EØS-stat. Når en sjåfør skifter til en annen virksomhet, skal det tas hensyn til allerede gjennomført etterutdanning. Ved skifte fra virksomhet etablert i en annen EØS-stat til virksomhet etablert i Norge, må dokumentert søknad om godkjenning av gjennomført etterutdanning rettes til regionvegkontoret. Følgende opplysninger skal gå fram av søknaden: a) lærestedets navn og tilholdssted, b) den gjennomførte etterutdanningens varighet og innhold. Regionvegkontoret kan kreve at søkeren legger fram attestasjon fra utenlandsk godkjent lærested om gjennomført opplæring. Paragrafen gjennomfører bestemmelsen i direktivets artikkel 7, annet ledd, annet punktum. Det fremgår av denne at dersom en sjåfør skifter virksomhet, så skal det tas hensyn til allerede gjennomført etterutdanning. Ved skifte mellom virksomheter internt i Norge bør ikke dette by på problemer da lærestedene vil være underlagt en plikt til å melde inn den opplæring elevene gjennomfører. Skal bestemmelsen ha realitet må dette innbære en adgang til å få godskrevet allerede gjennomført etterutdannelse ved en virksomhet i annen EØS-stat. Tolkningen må blant annet følge av de alminnelige EØS-rettslige prinsipper om den frie flyt av arbeidskraft, etableringsretten og det grunnleggende prinsipp om en stadig tettere integrasjon mellom avtalepartene på avtalens område. Vegdirektoratet finner det likevel berettiget å kreve dokumentert søknad i samsvar med 10-9, annet ledd og tredje ledd. Dette kan blant annet begrunnes i den plikt for medlemsstatene til kvalitetssikring og tilsyn som må kunne utledes fra direktivet. Det presiseres at det er søkeren som i utgangspunktet har ansvaret for å legge frem tilstrekkelig dokumentasjon om gjennomført opplæring ved godkjent lærested Plikt til å medbringe bevis for yrkessjåførkompetanse under kjøring Den som har utstedt særskilt bevis for yrkeskompetanse i medhold av 10-2, plikter å medbringe beviset under kjøring. Skal kravet om å ha gyldig yrkessjåførbevis ha realitet, og skal politi og Statens vegvesen kunne utøve en effektiv kontroll med om den enkelte oppfyller kvalifikasjonskravene, bør det

46 foreligge en slik plikt til å bringe beviset med seg. Plikten fremgår også av hjemmelsbestemmelsen i vegtrafikklov 29. Siden denne forskriften som hovedregel foreslår å avmerke beviset med en kode i førerkortet, så vil reglen i 10-8 ikke medføre en realitetsendring for de som får yrkessjåførkompetansen avmerket i førerkortet. Plikten til å medbringe førerkortet foreligger allerede i medhold av vegtrafikkloven. For sjåfører som har utstedt det særlige yrkessjåførbeviset, vil derimot plikten ha reell betydning. Disse vil måtte medbringe beviset under all kjøring som krever yrkessjåførbevis. Det presiseres at brudd på plikten til å ha yrkessjåførkompetanse ved gjennomføring av kompetansepliktig kjøring i utgangspunktet vil være betydelig mer straffverdig handling enn det å kjøre uten medbringe bevis. Det vises også tilkommentarene til straffebestemmelsen i 11-9, og da særlig merknaden om vurdering av endringer i den såkalte gebyrforskriften Tap eller utskifting av bevis for yrkessjåførkompetanse m.v. Den som har mistet, eller er blitt frastjålet bevis for yrkessjåførkompetanse, kan få utstedt nytt bevis for yrkessjåførkompetanse. Den som fortsatt ønsker å benytte sin yrkessjåførkompetanse, plikter å skifte ut bevis for yrkessjåførkompetanse som, på grunn av navneskifte eller fysisk tilstand ikke lenger kan brukes som dokumentasjon for yrkessjåførkompetansen. For den som har utstedt bevis for yrkessjåførkompetanse ved avmerking av harmonisert felleskapskode i førekortet, gjelder reglene i forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. kapittel 7. For den som etter 10-2 har utstedt særskilt bevis for yrkessjåførkompetanse, gjelder reglene for utstedelse av nytt bevis gitt i forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. kapittel 7 tilsvarende så langt de passer. Når særskilt bevis for yrkessjåførkompetanse er på et sted det ikke med rimelighet kan forlanges hentet straks, kan midlertidig tillatelse utstedes. Skjema for midlertidig kjøretillatelse, med særlig merknad om yrkessjåførkompetanse, benyttes. Bestemmelsene i gir de relevante reglene i førerkortforskriftens kapittel 7 tilsvarende anvendelse så langt de passer. Dette fordi det er de samme behov og de samme tilgrunnliggende hensyn som gjør seg gjeldende Plikt til å framvise legitimasjon Ved framstilling til prøve og ved utsteding eller fornying av dokumenter som skal tjene som bevis for yrkessjåførkompetanse, må den enkelte vise fram gyldig legitimasjon. Paragrafen skal sikre fyllestgjørende hjemmel for identitetskontroll. Tilsvarende regel finnes i førerkortforskriften. All som regnes som gyldig legitimasjon må kunne godtas. Pass, førerkort, bankkort osv.

47 Kapittel 11. Avsluttende bestemmelser 11-1 Opptjente rettigheter - persontransport Den som har førerett i klassene D1 eller D, utstedt før 10. september 2008, unntas for kravet om tilegnelse av de grunnleggende kvalifikasjoner etter kapittel 3. Kravet om etterutdanning gjelder likevel fullt ut. Sjåfører som har ervervet førerett i klassene D1, D1E, D, eller DE før denne forskriften trer i kraft for disse klassene, fritas fra plikten til å oppnå de grunnleggene kvalifikasjoner. Denne bestemmelsen er en direkte videreføring av direktivets artikkel 4. Direktivets fortale begrunner dette med at sjåfører som før ordningens ikrafttreden allerede kan utøve yrket - på grunnlag av sin førerett - har tjent opp rettigheter til å drive i yrket. Det kan her synes som om det siktes til en form for betraktninger beslektet med et tilbakevirkningsforbud: Den rett en person har ervervet til å praktisere i yrke ved å tilegne seg den aktuelle føreretten, skal ikke falle bort som følge av etterfølgende lovgivning. Regelen kan nok også grunngis i at personer med førerett forutsetter å ha gjennomgått en viss modning gjennom praktisering av yrket og/eller kjøringen. Vegdirektoratet mener de beste grunner taler for å videreføre regelen i direktivet. Mye av begrunnelsen for det grunnleggende kvalifikasjonskurset hadde falt bort om man krevde at personer som allerede virket i yrkes måtte gjennomgå en så vidt omfattende opplæring. Personer som allerede er i yrket forutsettes å ha tilegnet seg størstedelen av de kvalifikasjoner yrkessjåføropplæringens grunnleggende del omfatter. Vegdirektoratet ser det dermed som rimelig og hensiktsmessig at direktivets regel om de opptjente rettigheter videreføres i norsk rett. Skjæringspunktet er i denne forskriften satt til den 10. september 2008 og 2009, henholdsvis for buss og godstransport. Dette har sitt grunnlag i direktivets artikkel 4 sammenholdt med artikkel 14. I annet ledd presiseres det at personer som faller inn under bestemmelsen i første ledd, likevel ikke på noe vis er fritatt fra plikten til å gjennomføre etterutdanning Opptjente rettigheter - godstransport Den som har førerett i klassene C1 eller C, utstedt før 10. september 2009, unntas for kravet om tilegnelse av de grunnleggende kvalifikasjoner etter kapittel 3. Kravet om etterutdanning gjelder likevel fullt ut. Det vises i sin helhet til drøftelsen under 11-1 over. Kun de relevante datoer og betegnelsen av de førerkortklassene vil være ulike.

48 11-3 Første gangs gjennomføring av etterutdanning innen førerettens utløpsdato Den som etter 11-1 unntas fra kravet om tilegnelse av de grunnleggende kvalifikasjoner, og som har førerett i klassene D1 eller D som utløper i perioden fra og med 10. september 2011 til og med 10. september 2015, må få første gang ha gjennomført etterutdanningskurs innen førerettens utløpsdato. Den som etter 11-2 unntas fra kravet om tilegnelse av de grunnleggende kvalifikasjoner, og som har førerett i klassene i C1 eller C, som utløper i perioden fra og med 10. september 2012 til og med 10. september 2016, må få første gang ha gjennomført etterutdanningskurs innen førerettens utløpsdato. Denne forskriften forslår at bevis for yrkessjåførkompetanse som hovedregel skal utstedes ved anmerkning av en særskilt kode i førerkortet. Dette åpner for et potensielt avvik mellom førerettens gyldighet og yrkessjåførkompetansens gyldighet. Etter gjeldende rett er føreretten i de tyngre klassene gyldig i 10 år, før den må fornyes. Ved fornyelse må legeattest fremlegges. Ved den kommende vedtagelsen av nytt førerkortdirektiv (det tredje direktiv), vil det sannsynligvis bli innført en administrativ gyldighetstid på fem for de aktuelle klasser. Nytt førerkortdirektiv forventes vedtatt i løpet av inneværende høst. Bestemmelsen om 10 års gyldighet for tungbilførerkort i førerkortforskriften er en nasjonal bestemmelse. Gjeldende førerkortdirektiv er dermed ikke til hinder for at Norge endrer førerettens administrativ eller reelle gyldighetsperiode før det tredje direktivet trer i kraft i EØS-området. Norge vil dermed ha anledning til å justere førerkortforskriftens gyldighetstid til fem år fra den dato denne forskriften trer i kraft. Forslaget til 11-3 bygger på en slik justering av førerettens gyldighetstid til 5 år. Vegdirektoratet ber om høringsinstansenes syn på dette. Forslaget vil måtte medføre endring av førerkortforskriftens 4-1 før ordningen etter denne forskriften vil tre i kraft (2008/2009). Bakgrunnen for at en slik endring av gyldighetstiden anses tjenelig, er blant annet direktivets artikkel 8, nr. 2 b), annet ledd. I denne bestemmelsen gis EØS-statene adgang til å avkorte eller forlenge den frist yrkessjåførene har før etterutdanningskurs må være gjennomført for første gang. Etter direktivet må slikt kurs gjennomføres mellom tre og sju år etter ordningens ikrafttreden. Gjennom bestemmelsen i 11-3 foreslås det at alle som har en førerett som utløper i perioden tre til sju år etter at ordningen trer i kraft - for henholdsvis person- eller godstransport - skal ha gjennomført etterutdanningskurs for første gang innen førerettens utløpsdato. Ved fornyelse av føreretten vil man da også få dokumentert sine rettigheter som yrkessjåfør ved avmerking av felleskapskode i førerkortet. Ved siden av å på et tidligst mulig tidspunkt bringe sammenfall mellom førerettens gyldighet og 5 år fristene for gjennomføring av etterutdanningskurs, anser har bestemmelsene i 11-3 flg. til hensikt å fordele den belastning på opplæringssystemet som vil kunne oppstå dersom svært mange personer skal avvikle etterutdanningen innen samme år.

49 11-4 Første gangs gjennomføring av etterutdanning øvrige førere i persontransportklassene med norsk førerkort Den som etter 11-1 unntas fra kravet om tilegnelse av de grunnleggende kvalifikasjoner, og som har førerett i klassene D1 eller D, som utløper før 10. september 2011, eller etter 10. september 2015 skal for første gang ha gjennomført etterutdanning og fått utstedt bevis for yrkessjåførkompetanse innen utgangen av: a) 2011, når føreretten har utløpsdato i 2008 b) 2012, når føreretten har utløpsdato i 2009 c) 2013, når føreretten har utløpsdato i 2010 d) 2011, når føreretten har utløpsdato i 2011, men før 10. september e) 2015, når føreretten har utløpsdato i 2015, men fra og med 11. september f) 2014, når føreretten har utløpsdato i 2016 g) 2015, når føreretten har utløpsdato i Denne forskriftens 10-1, annet ledd, om fremleggelse av legeattest ved utstedelse av bevis for yrkessjåførkompetanse, kommer likevel ikke til anvendelse for den som gjennomfører etterutdanningskurs etter første ledd, bokstavene a) til d). Det vil naturlig nok ikke være alle aktuelle førere som har utløpsdato i perioden tre til sju år etter ordningens ikrafttredelsesdato. Direktivet krever likevel at alle førere skal gjennomføre etterutdanningskurs for første gang i denne tre til sju års perioden. Selv om direktivets utgangspunkt er at etterutdanning for første gang skal gjennomføres innen fem år etter ordningens ikrafttreden, så finner Vegdirektoratet det hensiktsmessig å la direktivets adgang til gradvis iverksettelse komme til anvendelse også for disse sjåførene. Dette begrunnes i hensynet til en fordeling av når sjåførene må ha gjennomført etterutdanning. Fordelingshensynet må tillegges betydelig vekt. Det presiseres i siste ledd at den legeattesten som 10-1 i alminnelighet krever ved fornyelse av bevis for yrkessjåførkompetanse, ikke vil gjelde ved første gangs gjennomføring av etterutdanningskurs/utstedelse av bevis. Dette har sammenheng med at for de i 11-4 aktuelle personer, vil ikke datoen for utløp/fornyelse av førerkortet, sammenfalle med fristen for første gangs gjennomføring av etterutdanning. Se figur vedlegg i B1 for en illustrasjon av den gradvise igangsettingen.

50 11-5 Første gangs gjennomføring av etterutdanning øvrige førere i godstransportklassene med norsk førerkort Den som etter 11-2 unntas fra kravet om tilegnelse av de grunnleggende kvalifikasjoner, og som har førerett i klassene C1 eller C, som utløper før 10. september 2012, eller etter 10. september 2016 skal for første gang ha gjennomført etterutdanning og fått utstedt bevis for yrkessjåførkompetanse innen utgangen av: a) 2012, når føreretten har utløpsdato i 2009 b) 2013, når føreretten har utløpsdato i 2010 c) 2014, når føreretten har utløpsdato i 2011 d) 2012, når føreretten har utløpsdato i 2012, men før 10. september e) 2016, når føreretten har utløpsdato i 2016, men fra og med 11. september f) 2015, når føreretten har utløpsdato i 2017 g) 2016, når føreretten har utløpsdato i Denne forskriftens 10-1, annet ledd, om fremleggelse av legeattest ved utstedelse av bevis for yrkessjåførkompetanse, kommer likevel ikke til anvendelse for den som gjennomfører etterutdanningskurs etter første ledd, bokstavene a) til d). Det vises i sin helhet til drøftelsen under 11-4 over. Det er bare datoer og de nevnte førerkortklasser som er ulike Første gangs gjennomføring av etterutdanning førere med utenlandsk førerett som kan gjennomføre etterutdanning i Norge Den har utenlandsk førerett, og som etter 10-6, tredje ledd kan gjennomføre etterutdanning i Norge, skal for første gang ha gjennomført etterutdanning og fått utstedt bevis for yrkessjåførkompetanse innen 10. september 2013 for klassene D1 og D, og innen 10. september 2014 for klassene C1 og C. I paragrafene 11-3 til 11-5 så knyttes fristen for gjennomføring av etterutdanning opp i mot førerettens utløpsdato. Et slikt vilkår blir imidlertid vanskeligere å praktisere overfor de personer som etter 10-6, tredje ledd kan gjennomføre etterutdanning i Norge. Dette blant annet fordi gyldighetsperiodene for førerkort per i dag ikke er harmonisert i EØS-området. Vegdirektoratet velger dermed å foreslå en regel i samsvar med direktivets utgangspunkt, altså at etterutdanningskurs må være gjennomført for første gang inne fem år etter den dato ordningen trådte i kraft for den aktuelle transporttypen Gebyr Ved gjennomføring av avsluttende prøve etter kapittel 3, ved utsteding av bevis for yrkessjåførkompetanse og ved fornyelse av bevis, betales gebyr etter de til en hver tid gjeldende satser for teoretisk prøve og produksjon av førerkort, gitt i forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m Dette gjelder tilsvarende ved utstedelse av bevis for gjennomført kompetanseutvidelse etter 3-8 og ved utstedelser etter 10-6.

51 Gebyrordningen som gjelder i forbindelse med førerprøvene og utsteding av førerkort gjøres gjeldende også for gjennomføring av prøve etter denne forskriften og ved utsteding av bevis for oppnådd yrkessjåførkompetanse. Førerkortforskriftens til en hver tid gjeldende satser gjøres gjeldende. For gjennomføring av teoretisk prøve og utstedelse av bevis fremgår satsene av førerkortforskriftens Disse er per i dag kr. 335 for teoretisk prøve og 225 for produksjon av førerkort/yrkessjåførbevis. Det presiseres at gebyrplikt også utløses ved gjennomføring av ikke-bestått prøve Gebyr ved unnlatt oppmøte til prøve Den som unnlater å møte opp til avtalt prøve må betale etter gjeldende sats, med mindre prøven var avbestilt senest nest siste virkedag før avtalt prøvetidspunkt. Gebyr må være betalt før nytt tidspunkt kan bestilles. Selv om fristen for avbestilling er utløpt, kan gebyr for unnlatt oppmøte frafalles av regionvegkontoret, dersom det fremlegges legeattest eller dokumentasjon for andre forhold som gjør det rimelig å frafalle gebyret. Bestemmelsene i 11-4 gjør også tilsvarende bestemmelser om unnlatt oppmøte til prøve i førerkortforskriften gjeldende i henhold til yrkessjåføropplæringen Straff Overtredelse av denne forskrift straffes etter vegtrafikkloven 31. Bestemmelsen i 11-9 ville strengt tatt ikke være nødvendig for å hjemle straff for overtredelser av denne forskriften. Den generelle straffebestemmelsen i vegtrafikkloven 31 kommer i alle tilfeller til anvendelse. Vegdirektoratet ser det likevel som pedagogisk fordelaktig å løfte sanksjonstrusselen frem i lyset. Å gjøre strafftrusselen tilgjengelig også i forskriften er også i samsvar med de tilgrunnliggende hensyn bak lovsprinsippet jf. Grl 96 og forutberegnelighetshensyn. Det vil bli vurdert å utvide forskrift om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen, slik at unnlatelsen av å medbringe bevis for yrkessjåførkompetansen kan sanksjoneres med gebyr. Dette fremstår også som rimelig sett hen til andre typer overtredelser som rammes av gebyrforskriften Dispensasjon Vegdirektoratet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra denne forskriften.

52 Da yrkessjåføropplæringen etter denne forskriften er en helt ny ordning finner man ikke grunnlag for å delegere dispensasjonskompetanse til underliggende instanser. Det anses ønskelig at ordningen får virke en periode før eventuell slik delegasjon vurderes. Dispensasjonsvedtak fattes etter omstendighetene ved enkeltvedtak eller i forskrifts form. Adgangen til å gi slik dispensasjon skal praktiseres strengt, og tungtveiende grunner bør foreligge. Dispensasjon bør som hovedregel begrenses til tilfeller der er sannsynlig at lovgiver har oversett eller ikke tenkt på ulike faktiske situasjoner, og dette igjen har ført til mangelfull regulering. Andre tungveiende omstendigheter kan også unntaksvis begrunne dispensasjonsvedtak Saksbehandlingsregler Med mindre annet går fram av denne forskriften, gjelder lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) for vedtak som fattes med hjemmel i denne forskriften. Det fremgår av 3-12 at det innrømmes en delvis klageadgang. Den skjønnsmessige vurderingen i forbindelse med utformingen av prøvens innhold, og den skjønnsmessige vurderingen ved sensur av prøven unntas imidlertid fra klageadgang (sammenlign forskrift og trafikkopplæring og førerprøve m.m. 31-6). Ved bestemmelsene i og 3-12 fravikes det utgangspunkt som er nedfelt gjennom kgl. res. 16 desember 1977 nr. 15. Denne forskriften er hjemlet i forvaltningsloven 28, og gjør hva gjelder bedømmelsen av prøver eller eksamener unntak fra den alminnelige adgang til å påklage enkeltvedtak. Kgl. res 16. desember 1977 nr. 15, 4, slår fast at denne typen vedtak, bare kan påklages dersom en slik klagerett fremgår av særforskrifter. Gjennom denne forskriftens jf 3-12 innrømmes en slik klageadgang for denne aktuelle prøven. Vegdirektoratet finner det rimelig og hensiktsmessig å forslå en slik klagerett. Det vises i den forbindelse til klageordningen under forskrift om trafikkopplæring og førerprøve. De samme hensyn gjøre seg gjeldende på dette området Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 10. september 2008, likevel slik at bestemmelsene i denne forskriften som gjelder førere av kjøretøy som krever førerett i klassene C1, C1E, C og CE ikke kommer til anvendelse før 10. september Ikrafttredelsesdatoene vil sammenfalle med de fristene direktivet setter for den faktiske gjennomføring av regelverket. Anvendelse av forskriften på sjåfører som fører kjøretøy som krever førerkort i godsklassene utskytes likevel et ytterligere år til september 2009 også dette i samsvar med direktivet. Disse datoene for ikrafttreden sammenfaller også med de aktuelle datoene for når reglene om opptjente rettigheter etter 11-1 & 11-2 kommer til anvendelse.

53 Vedlegg 1 - Læreplan 1 Opplæringens innhold Opplæringen etter denne forskriften skal skje i samsvar med bestemmelsene gitt i direktiv 2003/59/EF, vedlegg 1, avsnitt 1. Vegdirektoratet anser det mest hensiktsmessig å gjennomføre forskriftens krav til kvalifikasjoner og utdannelse gjennom bruken av vedlegg til forskriften. Dette begrunnes i flere forhold. Direktivet har selv valgt å bruke vedleggsformen for gjennomføringen av disse kvalifikasjonskravene. Kvalifikasjonskravene gjelder for yrkessjåførutdanningen i alminnelighet, både for tilegnelsen av de grunnleggende kvalifikasjoner og for den regelmessige etterutdanningen. Kravene gjelder også for gjennomføringen av den komprimerte opplæringsmodellen etter direktivets art. 3 nr. 2. Utdanningskravene er slik utformet at skilles mellom krav som er felles for begge transporttypene, andre krav gjelder enten for enten gods- eller persontransport. For å unngå unødvendige gjentagelser, og for å lette lesningen av forskriften finner Vegdirektoratet det dermed mest hensiktmessig å organisere stoffet gjennom bruken av et vedlegg. Vegdirektoratet finner det og ryddig at forskriftens hoveddel med det vil knesette ordningens hovedtrekk og administrative konsekvenser, mens det som kan betegnes som læreplanvedlegget vil slå fast de grunnleggende kravene til opplæringens innhold. I den forbindelse vises det til forskriftens hoveddel som betegner forskriftens vedlegg 1, som læreplan. Vedlegg 1 vil selvsagt ha forskrifts status, å utgjøre en rettslig bindende læreplan. Det skal likevel bemerkes at også hoveddelens kapittel 3 og 4 vil inneholde bestemmelser om opplæringens innhold. I forskriftens vedlegg 1, 1 gjennomføres direktivets kvalifikasjonskrav gjennom inkorporasjon av direktivets relevante bestemmelser, jf. direktivets vedlegg 1, del 1. Valget av henvisning/inkorporasjon har sammenheng med at det på nåværende tidspunkt ikke foreligger et gjennomarbeidet utkast til nasjonale gjennomføringsbestemmelser/læreplan vedrørende innholdet i direktivets vedlegg 1, del 1. Vegdirektoratet vil fortsette arbeidet med slike bestemmelser/læreplan. Slike nasjonale bestemmelser vil da i fremtiden kunne tre i stedet for den gjennomføringen ad inkorporasjon som på nåværende tidspunkt foreslås. Det bemerkes at også forslaget til slike endringer i forskriftens vedlegg 1 vil kreve høring i medhold av forvaltningsloven.

54 Vedlegg 2 særskilt bevis for yrkessjåførkompetanse 1 Bevisets utforming Særskilt bevis for yrkessjåførkompetansen utstedes i samsvar med de bestemmelser som er gitt i direktiv 2003/59/EF, vedlegg 2, med de tilpasninger som følger av EØS-komiteens beslutning nr. 64/2006. Vegdirektoratet mener våre gjennomføringsforpliktelser oppfylles ved bruken av en slik henvisningsteknikk. Borgernes rettigheter i forbindelse med det særlig beviset for yrkessjåførkompetanse fremgår av forskriftens hoveddel. 1 i vedlegg to foretar bare en detaljregulering av bevisets konkrete utforming. Det alminnelige EØS-rettslige kravet til klarhet og forutberegnelighet overfor borgerne anses ikke for krenket ved valget av en slik gjennomføringsform. Tilpasningene etter EØS-komiteens vedtak er av samme karakter som er gjort for norske førerkort i henhold til førerkortdirektivet.

55 3. Forslag til forskrift Forskrift om krav til grunnleggende kvalifikasjoner og regelmessig etterutdanning for førere i person- og godstransport m.m. (yrkessjåførforskriften) Fastsatt av Vegdirektoratet xx.xx.2007 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juli 1965 nr og 29 jf. ikrafttredelsesvedtal 17. mars 1967 nr. 3462, Jf. EØS avtalen vedlegg VII nr.x (direktiv 2003/59/EF, og lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 28, tredje ledd. Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1 Virkeområde Denne forskriften gjelder de krav til opplæring, prøve og etterutdanning, som stilles til førere som vil erverve eller fornye retten til å mot vederlag, utføre person- eller godstransport med motorvogn som krever førerett i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE. Kravene etter denne forskriften kommer i tillegg til kravet om førerett etter forskrift om førerkort m.m.19. januar 2004 nr Definisjoner Med yrkessjåførkompetanse forstås retten til å mot vederlag utføre person- eller godstransport ved føring av kjøretøy som krever førerett i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE. Med timer menes etter denne forskriften undervisningsperioder på 60 minutter. Med tredjestat menes stat utenfor EØS-området. 1-3 Krav om gyldig bevis for yrkessjåførkompetanse m.m. Den som mot vederlag skal utføre godstransport med kjøretøy som krever førerett i klassene C1, C1E, C, eller CE, må ha gyldig bevis for yrkessjåførkompetanse - godstransport. Den som mot vederlag skal utføre persontransport med kjøretøy som krever førerett i klassene D1, D1E, D eller DE, må gyldig bevis for yrkessjåførkompetanse - persontransport. For å tilegne seg yrkessjåførkompetanse må den enkelte gjennomføre opplæring og bestå prøver i samsvar med kapittel 3. For at yrkessjåførkompetansen skal ha uavbrutt gyldighet, må den enkelte gjennomgå etterutdanning hvert femte år, jf. kapitelene 4, 9 og Begrensninger i forskriftens anvendelsesområde Denne forskriften gjelder ikke for fører av kjøretøy: g) som tilhører eller disponeres av Forsvaret, Sivilforsvaret, Brannvesen og Politi h) som prøvekjøres med henblikk på teknisk utvikling, reparasjon og vedlikehold, samt nye eller ombygde kjøretøy som ennå ikke har vært tatt i bruk i) som benyttes i nødssituasjoner eller til redningsinnsatser j) som benyttes til opplæring mot vederlag for å erverve førerett, eller opplæring for å få eller fornye yrkessjåførkompetanse k) som benyttes til frakt av materiell eller utstyr som skal brukes i forbindelse med sjåførens arbeid, forutsatt at det å føre kjøretøyet ikke er sjåførens hovedaktivitet l) der høyeste tillatte fart ikke overstiger 30 kilometer pr. time Den som ved denne forskrifts ikrafttreden har førerett i en av de førerkortklassene som faller innenfor virkeområdet til denne forskriften, fritas fra plikten til å gjennomføre grunnopplæring og prøver etter kapittel 3, jf og 11-2.

56 1-5 Tredjestatsborgere Statsborger fra stat utenfor EØS-området omfattes av denne forskriften når de er ansatt i, eller blir benyttet av virksomheter etablert i en EØS-stat. Personer med mer enn ett statsborgerskap, hvorav ett av statsborgerskapene er i en EØSstat, regnes ikke som tredjestatsborgere. 1-6 Unntak for lærling i transportfaget Regionvegkontoret kan på bakgrunn av dokumentasjon utstedt av lærebedriften tillate at den som gjennomfører læretid i transportfaget, får utføre gods- eller persontransport uten å ha oppnådd yrkessjåførkompetanse. Slik tillatelse kan maksimalt gis for tre år. Bekreftelse utstedt av regionvegkontoret skal alltid medbringes under kjøringen. Lærlingen kan bare utføre transport for virksomhet som vedkommende står i et løpende lærlingkontraktsforhold med. Kapittel 2. Generelt om opplæringen 2-1 Opplæringen Med mindre annet går fram kapittel 3 og kapittel 4 skal grunnopplæring og etteropplæring gjennomføres i samsvar med læreplanen, vedlegg 1 til denne forskriften Opplæringen organiseres i moduler. Vegdirektoratet kan gi retningslinjer for gjennomføringen av læreplanen. Undervisningen kan gjennomføres i grupper med inntil 24 personer. 2-2 Fjernundervisning og bruk av simulator i undervisningen Lærested med særlig godkjenning etter 5-2 kan tilby opplæring ved bruk av fjernundervisning og avansert simulator i de deler av læreplanene som godkjenningen omfatter. Ved avslutningen av hver modul, eller del av modul, som eleven tar gjennom fjernundervisning, må lærestedets undervisningsansvarlig godkjenne minst ett innleveringsarbeid fra eleven. For de deler av opplæringen som omfattes av fjerneundervisningen gjelder ikke reglene om frammøte gitt i 3-7 og 4-4. Kapittel 3. Grunnopplæring og prøve 3-1 Adgang til yrkessjåføropplæring Det kreves ikke førerett i den aktuelle klassen for å gjennomføre grunnopplæringen. Før gjennomføring av den individuelle kjøretreningen må likevel kravene etter 3-5 annet ledd, samt vilkårene for øvingskjøring etter forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. kapittel 2 være oppfylt. 3-2 Full grunnopplæring, fulle rettigheter Full grunnopplæring skal samlet utgjøre minst 280 timer. Den som har oppnådd yrkessjåførkompetanse på bakgrunn av 280 timer grunnopplæring kan utføre, gods- eller persontransport, i samsvar med sin førerett. 3-3 Komprimert grunnopplæring, begrensede rettigheter

57 Yrkessjåførkompetanse kan oppnås gjennom en komprimert grunnopplæring. Opplæringen skal være på minst 150 timer. Gjennomføring av komprimert grunnopplæring gir aldersbegrensninger i yrkessjåførkompetansen, jf Aldersbegrensninger Den som har oppnådd yrkessjåførkompetanse gjennom komprimert grunnopplæring etter 3-3 kan fra fylte: a) 18 år, utøve godstransport med kjøretøy som krever førerett i klassene C1 og C1E b) 21 år, utøve godstransport med kjøretøy som krever førerett i klassene C og CE c) 21 år, utøve persontransport med kjøretøy som krever førerett i klassene D1 og D1E d) 21 år, forutsatt at det ikke utføres persontrafikk i rute som overskrider en distanse på 50 kilometer, utøve persontransport med kjøretøy som krever førerett i klassene D og DE e) 23 år, utøve persontransport med kjøretøy som krever førerett i klassene D og DE. 3-5 Krav om individuell kjøretrening Eleven skal gjennomføre 20 timer individuell kjøretrening. Dette gjelder både ved gjennomføring av full grunnopplæring og ved gjennomføring av komprimert grunnopplæring. Før eleven kan starte på gjennomføringen av den individuelle kjøretreningen må eleven ha gjennomført trinn 3 i trafikkopplæringen i en av de for denne forskriften aktuelle klasser, jf. forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. kapitelene Det aktuelle kjøretøyet må tilfredsstille de krav som stilles til prøvekjøretøy i forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. kapittel 30, likevel slik at kravene til tilleggsutstyr og nødvendig utstyr for å gjennomføre sikkerhetskontroll ikke gjelder for den som har førerett i den aktuelle klasse. 3-6 Innholdet i den individuelle kjøretreningen I gjennomføringen av den individuelle kjøretreningen skal særlig økonomisk og trafikksikker kjøring vektlegges. Kjøretreningen skal foregå på ulike typer veg og i forskjellige trafikkmiljø. Som en del av den individuelle kjøretreningen skal det gjennomføres sikkerhetskurs på veg tunge klasser etter forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Gjennomført sikkerhetskurs på veg tunge klasser, utgjør i de ulike førerkortklasser følgende antall timer individuell kjøretrening etter denne forskriftens timebegrep, jf. 1-2, annet ledd: e) C1 og D1, 2 timer f) C og D, 3 timer g) C1E og D1E, 3 timer h) CE, 6 timer 3-7 Teoretisk-praktisk opplæring Som en del av opplæringen etter denne forskriften skal den enkelte gjennomføre kurs i ulykkesberedskap og kurs i sikring av last etter forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Hvert av kursene utgjør 7 timer opplæring etter dette kapitelet. 3-8 Fravær fra undervisningen Eleven må ha deltatt i 90 % av undervisningstiden for å få godkjent den obligatoriske grunnopplæringen, likevel slik at eleven må gjennomføre all individuell kjøretrening.

58 3-9 Framstilling til prøve Den som skal oppnå yrkessjåførkompetanse må bestå en teoretisk prøve. All grunnleggende opplæring må være gjennomført før prøven avlegges. Tidspunkt for å gjennomføre prøven bestilles hos regionvegkontoret. Prøven skal være skriftlig. Hvis kandidaten ikke i tilstrekkelig grad kan utrykke seg skriftlig, kan regionvegkontoret etter dokumentert søknad tillate at tilsvarende prøve avlegges muntlig. Ønske om spesiell tilrettelegging skal framsettes for regionvegkontoret samtidig som prøvetidspunkt bestilles. Før prøven gjennomføres skal kandidaten fremvise gyldig legitimasjon Prøven Vegdirektoratet utarbeider prøvene, og kan fastsette regler for språk, innhold, gjennomføring og vurdering av prøven. Regionvegkontoret fastsetter prøvesteder og arrangerer prøvene. Prøven skal ha samme vanskelighetsgrad og varighet, uavhengig av om kandidaten har gjennomført komprimert eller alminnelig grunnopplæring Sensur, ny prøve Regionvegkontoret gir kandidaten beskjed om resultatet umiddelbart etter at prøven er avsluttet. Ved ikke bestått prøve kan kandidaten etter eget ønske få tilbakemelding der det går fram hvilke tema som er besvart galt. Prøvestedet skal gjøre kandidaten oppmerksom på denne rettigheten. Dersom prøven ikke bestås, kan ny prøve tidligst gjennomføres etter to uker Rett til å klage på prøven Det kan klages over prøvens faktiske utforming, sensors rettsanvendelse, samt saksbehandlingen i tilknytning til prøven. Vegdirektoratet er klageinstans. For den skjønnsmessige vurdering i tilknytning til prøvens utforming, og ved sensur av prøven, gjøres unntak fra klageadgangen, jf. kgl. Res. 16. desember nr Utvidelse av kompetanseområde Ved å gjennomgå 70 timer opplæring i emner relatert til godstransport, hvorav minst fem timer utgjør individuell kjøretrening, kan yrkessjåførbevis for persontransport utvides til også å gjelde persontransport. På tilsvarende vilkår kan bevis for persontransport utvides til også å gjelde godstransport. Yrkessjåførkompetansen kan også utvides ved gjennomføring av 35 timer komprimert opplæring i henholdsvis person- eller godstransportrelaterte emner, hvorav minst fem timer skal utgjøre individuell kjøretrening. Dette gjelder uavhengig av om den grunnleggende kompetansen er oppnådd ved full eller komprimert opplæring. Utvidet kompetanse oppnådd gjennom slik 35 timers komprimert opplæring er underlagt de aldersbegrensninger som fremgår av 3-4. Utvidelse av oppnådd kompetanse skal ikke medføre repetisjon av emner fra grunnopplæringen. Den som skal oppnå bevis for utvidet yrkessjåførkompetanse, må bestå en avsluttende prøve. Prøven utarbeides av Vegdirektoratet, og gjennomføres ved regionvegkontoret etter reglene om prøve gitt i dette kapittelet.

59 Kapittel 4. Etterutdanning 4-1 Krav om regelmessig etterutdanning For å opprettholde yrkessjåførkompetansen må den enkelte gjennomføre etterutdanningskurs på 35 timer innen hvert 5 år etter at bevis for yrkessjåførkompetansen ble utstedt for første gang, eller senere fornyet. Hvert etterutdanningskurs må fullføres innen 6 måneder etter at den første av 35 kurstimer er gjennomført. 4-2 Etterutdanningens formål og innhold Etterutdanningen har til formål å utdype, repetere og oppdatere kunnskaper og ferdigheter innen de emner som er gitt i læreplanen, vedlegg 1 til denne forskriften. I undervisningen skal det legges særlig vekt på kunnskaper om trafikksikker, økonomisk og miljøvennlig kjøring. 4-3 Gjennomføring Etterutdanningskurset skal bestå av fem delkurs på minst sju sammenhengende timer hver. Etterutdanningskurset skal holdes over minst fem dager. Den som ønsker å opprettholde yrkessjåførkompetanse for både gods- og persontransport, må gjennomføre minst et delkurs spesielt relatert til henholdsvis gods- eller persontransport. 4-4 Fravær Den enkelte må delta fullt ut i hver modul. Ved fravær må undervisningstid tilsvarende den tapte undervisningen gjennomføres på nytt. Kapittel 5. Læresteder 5-1 Godkjenning av lærested Læresteder som tilbyr opplæring etter denne forskriften må være godkjent av regionvegkontoret. Godkjenning kan bare gis etter skriftlig og dokumentert søknad. Av søknaden skal framgå: a) hvilke deler av opplæringen lærestedet søker godkjenning for b) undervisningsplan, herunder redegjørelse for undervisningsmetoder c) undervisningspersonellets kvalifikasjoner og faglige bakgrunn d) opplysninger om geografisk tilholdssted, undervisningslokaler, undervisningsmateriell, utstyr og eventuelle kjøretøyer som skal brukes i undervisningen. Det kan knyttes vilkår til godkjenningen, herunder at godkjenningen begrenses til virksomhetsintern opplæring eller til å gjelde opplæring innen særlig angitte deler av yrkessjåføropplæringen. Godkjenningen registreres i Trafikkskole, sensor og kursarrangørregisteret (TSKregisteret).

60 5-2 Godkjenning for fjernundervisning og simulator Vegdirektoratet kan etter dokumentert søknad gi godkjenning for å tilby deler av opplæringen etter denne forskriften gjennom fjernundervisning eller ved hjelp av avansert simulator, jf Det kreves ikke godkjenning etter 5-1 i slike tilfeller. Tekniske, faglige og pedagogiske forutsetninger for å tilby slik opplæring må gå fram av søknaden, herunder de opplysninger som kreves etter 5-1, annet ledd så langt de passer. Godkjenningen registreres i Trafikkskole, sensor og kursarrangørregisteret (TSKregisteret). 5-3 Administrative krav til lærestedet, m.m. Lærestedet skal: a) disponere relevant utstyr, undervisningslokale og områder som er nødvendig for å gjennomføre den undervisning lærestedet er godkjent for b) disponere relevante kjøretøy i samsvar med 7-2, dersom lærestedet tilbyr individuell kjøretrening c) ha en undervisningsansvarlig som er godkjent i samsvar med 6-1 d) melde fra skriftlig til regionvegkontoret om lokaliseringen av administrativt tilholdssted og undervisningslokaler e) melde inn elektronisk de delene av den obligatoriske opplæringen som den enkelte elev har gjennomført, og i hvilke tidsrom den enkelte del av opplæringen ble gjennomført f) ved opphør eller flytting av lærestedet, samt skifte av eier, undervisningsansvarlig eller undervisningspersonell, samt andre forhold som har hatt betydning for godkjenningen, skal skriftlig melding straks sendes til regionvegkontoret g) før opplæringen starter, gi elevene skriftlig informasjon om de opplysninger som har betydning for opplæringen, herunder opplysninger om lærestedets navn, regler for bestilling og avbestilling av undervisningstimer samt varighet, innhold og pris for en time h) hvert halvår melde inn til regionvegkontoret en fullstendig oversikt over det enkelte undervisningspersonell lærestedet benytter, eller har benyttet siste seks måneder. Oversikten skal innholde relevant informasjon om den enkeltes utdannings- og yrkesbakgrunn. 5-4 Faglige og pedagogiske krav til lærestedet m.m. Lærestedet skal: a) drive opplæring i samsvar med gjeldende regelverk og i samsvar med eventuelle vilkår tilknyttet godkjenningen b) gi opplæring av en forsvarlig pedagogisk karakter c) til enhver tid ha oppdaterte undervisningsplaner d) gi undervisning i samsvar med undervisningsplanen e) benytte undervisningspersonell som tilfredsstiller kravene etter denne forskriften, jf. kapittel Elevfortegnelse Lærestedene skal føre manuell eller elektronisk fortegnelse over alle sine elever. Fortegnelsen føres fortløpende. Den skal vise elevens navn, adresse, fødselsnummer, når eleven begynte og sluttet, undervisningsfremmøte og fravær, samt hvilke deler av obligatorisk opplæringen eleven har gjennomført ved lærestedet.

61 Elevfortegnelsen skal oppbevares i 10 år. Dersom elevfortegnelsen er ført elektronisk, skal sikkerhetskopi tas hver måned. Sikkerhetskopiene skal dateres, undertegnes av undervisningsansvarlig og oppbevares i 10 år. 5-6 Elektronisk innmelding av obligatorisk opplæring Lærestedene skal melde hver enkelt elevs gjennomføring av de enkelte delene av opplæringen inn til Trafikkskole, sensor og kursarrangørregisteret (TSK-registeret). Innmeldingen skal skje i elektronisk form, og foretas senest 14 dager etter at eleven har avsluttet den aktuelle delen av opplæringen. 5-7 Yrkessjåføropplæring i det offentlige skoleverk og ved friskoler Videregående skoler kan godkjennes som lærested etter reglene i 5-1. Pliktene etter 5-3 bokstav d til og med bokstav h, 5-5, 5-6, 5-8 og kapittel 6, samt kapittel 8 gjelder ikke for videregående skole som tilbyr opplæring etter denne forskriften, forutsatt at skolens virksomhet reguleres av opplæringslova eller friskolelova. Før eleven kan framstille seg til prøve hos regionvegkontoret, må skolen likevel foreta en elektronisk samlet innmelding til Trafikkskole, sensor og kursarrangørregisteret (TSKregisteret) om at eleven har gjennomført den obligatoriske opplæringen. 5-8 Reaksjonsmidler overfor læresteder Regionvegkontoret kan gi de pålegg som anses nødvendig for at opplæring og drift skal skje i samsvar med regler gitt i, eller i medhold av denne forskriften. Dersom lærestedet ikke retter påpekte mangler kan regionvegkontoret kalle tilbake lærestedets godkjenning. Drift eller opplæring som ikke skjer i samsvar med regler gitt i, eller i medhold av denne forskriften, anses å være en mangel ved lærestedets virksomhet. Ved særlig alvorlige mangler ved lærestedets virksomhet, kan godkjenningen tilbakekalles uten at forutgående pålegg om utbedring av manglene er gitt. Reaksjonen skal stå i et rimelig forhold til pliktbruddet. Kapittel 6 Undervisningsansvarlig 6-1 Godkjenning av undervisningsansvarlig Lærestedet må ha en undervisningsansvarlig som er godkjent av regionvegkontoret, og registrert i Trafikkskole, sensor og kursarrangørregisteret (TSK-registeret). Godkjenning kan gis etter dokumentert søknad. Den som skal oppnå godkjenning som undervisningsansvarlig, må tilfredsstille kravene til undervisningspersonell etter 7-1. Dersom lærestedet bare tilbyr etterutdanning, er det tilstrekkelig at den undervisningsansvarlige tilfredsstiller kravene etter Undervisningsansvarliges plikter Den undervisningsansvarlige har det faglige og administrative ansvaret for at lærestedet blir drevet i samsvar med gjeldende regelverk og lærestedets godkjenning. Den undervisningsansvarlige plikter blant annet å: a) samordne virksomheten ved lærestedet b) være ansvarlig for utarbeidelse, gjennomføring og vedlikehold av undervisningsopplegget c) veilede og kontrollere lærestedets undervisningspersonell, herunder å være ansvarlig for at undervisningen holder påkrevd faglig og pedagogisk standard d) foreta evaluering av undervisningen, og sørge for at undervisningspersonellet gjennomgår nødvendig faglig utvikling

62 e) påse at bare kvalifisert personell gir undervisning f) være lærestedets kontaktperson i forhold til regionvegkontoret g) påse at lærestedets ansvar for elektronisk innmelding av obligatorisk opplæring ivaretas. 6-3 Tilbakekalling av godkjenning som undervisningsansvarlig Regionvegkontoret kan gi den undervisningsansvarlige de pålegg som anses nødvendig for at vedkommende opptrer i samsvar med regler gitt i, eller i medhold av denne forskriften. Dersom den undervisningsansvarlige ikke etterkommer regionvegkontorets pålegg, kan godkjenningen som undervisningsansvarlig kalles tilbake midlertidig eller permanent. Dersom den undervisningsansvarliges pliktbrudd er av en særlig alvorlig karakter, kan godkjenningen tilbakekalles uten at forutgående advarsel eller pålegg er gitt. Reaksjonen skal stå i et rimelig forhold til pliktbruddet. Kapittel 7 Undervisningspersonell 7-1 Grunnkrav til undervisningspersonell Den som har faglig og pedagogisk utdanning tilsvarende minst 150 studiepoeng/50 vekttall høgere utdanning, kan undervise i de emner som har en relevant faglig sammenheng med den enkeltes faglige bakgrunn. Inntil videre kan også trafikklærere som oppfyller vilkårene i forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. 6-2, jf. 6-8, 6-11 eller 6-12, undervise i emner som har relevant faglig sammenheng. 7-2 Krav til undervisningspersonell og kjøretøy ved individuell kjøretrening Under den individuelle kjøretreningen må eleven være ledsaget av en person med minst 5 års dokumentert erfaring som yrkessjåfør fra relevant kjøretøyklasse, eller være godkjent trafikklærer for tunge kjøretøy etter 6-8, jf. 6-2 i forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Den som ikke har førerett for det kjøretøyet som til en hver tid benyttes ved kjøretreningen, må være ledsaget av godkjent trafikklærer for tunge kjøretøy etter forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. 6-8, jf Krav til personell som skal undervise ved etterutdanningen Personell som oppfyller kravene etter denne forskriftens 7-1, kan på tilsvarende vilkår undervise på etteropplæringsdelen. Ved bedriftsintern etteropplæring kan i tillegg personer med fagutdanning, og minst fem års relevant yrkeserfaring, undervise i emner som står i en faglig sammenheng med denne personens fagutdanning. 7-4 Alminnelig krav til faglig oppdatering Undervisningspersonellet skal følge med i den faglige utviklingen. Vegdirektoratet kan kreve at undervisningspersonellet gjennomgår særskilte kurs for å gi undervisning i medhold av denne forskriften. Kapittel 8. Tilsyn 8-1 Kontroll og tilsyn med læresteder Lærestedet må være tilgjengelig for tilsyn fra regionvegkontorets tjenestemenn. Undervisningsplaner, elevfortegnelse, lister over fremmøte og fravær, samt register for gjennomført obligatorisk opplæring skal være tilgjengelig for tilsynsmyndigheten.

63 Tjenestemenn fra Statens vegvesen kan når som helst overvære undervisningen. Regionvegkontoret kan avbryte og underkjenne opplæring dersom opplæringen er i strid med denne forskriften. 8-2 Samarbeidsplikt med tilsynsmyndigheten Undervisningsansvarlig, øvrig undervisningspersonell og andre tilsatte, plikter å gi de opplysninger om virksomheten som tilsynsmyndigheten krever, samt fremvise og utlevere for kontroll de dokumenter som angår yrkessjåføropplæringen og virksomheten for øvrig. Er opplysningene lagret elektronisk, kan regionvegkontoret kreve datert utskrift undertegnet av undervisningsansvarlig. Kapittel 9. Yrkessjåførbevisets gyldighet 9-1 Gyldighetstid Bevis for yrkessjåførkompetanse er gyldig i fem år, regnet fra den dato bevis for kompetansen ble utstedt første gang eller fornyet. Etterutdanningskurs i samsvar med kapittel 4 må være gjennomført før beviset kan fornyes. Søknad om fornyelse av bevis må settes fram for en trafikkstasjon innen 3 måneder etter at etterutdanningskurs er gjennomført. 9-2 Manglende fornyelse av beviset for yrkessjåførkompetansen Bevis for yrkessjåførkompetansen må fornyes innen gyldighetstiden for å ha uavbrutt gyldighet, jf. 9-1, annet ledd. Utløpt bevis for yrkessjåførkompetanse som følge av manglende fornying etter 9-1, fornyes ved gjennomføring av etterutdanningskurs etter kapittel 4. Reglene i 9-1, annet ledd gjelder tilsvarende. Ved fornying av utløpt bevis, beregnes ny gyldighetstid med fem år fra den dato nytt bevis for yrkessjåførkompetanse utstedes. Kapittel 10. Bevis for yrkessjåførkompetanse, tredjestats borgere, rettigheter ervervet utenfor Norge m.m Utstedelse av bevis Etter bestått prøve i grunnopplæringen, og etter hvert gjennomført etterutdanningskurs, framsettes søknad om utstedelse av bevis ved å sende eller levere fastsatt skjema til distriktsvegkontoret eller trafikkstasjon innen den frist som følger av 9-1, annet ledd. Søknad om utstedelse av bevis skal ledsages av slik legeattest som kreves i medhold av forskrift om førerkort m.m. 19. januar 2004 nr. 298 vedlegg 1, 5, tredje ledd flg. Med mindre annet framgår av dette kapittelet, regnes bevis for yrkessjåførkompetanse som utstedt, ved at en harmonisert fellesskapskode avmerkes i førerkortet. Se forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m EØS-borger uten norsk førerkort For statsborger av annen EØS-stat enn Norge, som på grunn av bopelsforhold ikke får utstedt norsk førerkort, utstedes særskilt bevis for yrkessjåførkompetanse i medhold av direktiv 2003/59/EF artikkel 10 jf. vedlegg II Utstedelse av bevis med grunnlag i komprimert opplæring Dersom komprimert opplæring etter 3-3 eller 3-12 utgjør grunnlaget for i utstedelsen av bevis i etter 10-1 eller 10-2, skal dette avmerkes i beviset.

64 10-4 Krav til kompetanse og bevis for sjåfør fra tredjestat Sjåfør fra tredjestat som er ansatt i eller benyttes av virksomhet etablert i Norge, må ha den yrkessjåførkompetanse som kreves etter 1-3. Yrkessjåførkompetansen skal dokumenteres ved merknad i førerattest, jf. forordning 484/2002/EF. Slik førerattest skal alltid medbringes under kjøring, jf Sjåfør fra tredjestat som har norsk førerkort, kan som supplement få yrkessjåførkompetansen avmerket i førerkortet. Sjåfør fra tredjestat i persontransport, som ikke har norsk førerkort, får dokumentert sin yrkessjåførkompetanse ved utstedelse av særskilt yrkessjåførbevis etter Sjåfør fra tredjestat i persontransport som har utstedt norsk førerkort, får dokumentert sin yrkessjåførkompetanse ved avmerking av harmonisert felleskapskode i førerkortet Yrkessjåførkompetanse for statsborgere av annen EØS-stat Bevis for yrkessjåførkompetansen utstedt i en annen EØS-stat, er gyldig i Norge i samsvar med sitt innhold Yrkessjåførkompetanse avmerket i førerkort fra annen EØS-stat Innehaver av førerkort utstedt i en annen EØS-stat, som bor fast her i Norge, og som har bevis for yrkessjåførkompetanse avmerket i førerkortet, vil ved innbytte av førerkortet til norsk førerkort få avmerket yrkessjåførkompetansen i det nye norske førerkortet Yrkessjåføropplæring for utenlandske statsborgere Statsborgere av EØS-stat som har sin faste bopæl i Norge, skal oppnå de grunnleggende kvalifikasjoner og ta etterutdanning i Norge. Statsborger av stat utenfor EØS skal gis anledning til å oppnå de grunnleggende kvalifikasjoner i Norge, dersom virksomheten hvor personen er ansatt i eller benyttes av, er etablert i Norge eller sjåføren innehar arbeidstillatelse utstedt i Norge, Statsborger av stat utenfor EØS skal gis anledning til å gjennomgå etterutdanning i Norge dersom vedkommende har sitt vanlige bosted i Norge, eller om de er ansatt i eller blir benyttet av virksomhet etablert i Norge Grunnopplæring gjennomført i annen EØS-stat Vegdirektoratet kan etter dokumentert søknad, helt eller delvis, godkjenne hele eller deler av grunnopplæring eller prøver gjennomført i en annen EØS-stat. Av søknaden skal følgende gå fram: a) lærestedets navn og tilholdssted b) den gjennomførte utdanningens varighet og innhold Vegdirektoratet kan kreve at søkeren legger fram attestasjon fra utenlandsk godkjent lærested om gjennomført opplæring. Vegdirektoratet kan kreve at den enkelte gjennomfører og består prøver etter 3-8 flg. og 3-12.

65 10-9 Godskriving av etterutdanning ved skifte av virksomhet og etterutdanning gjennomført ved virksomhet i annen EØS-stat. Når en sjåfør skifter til en annen virksomhet, skal det tas hensyn til allerede gjennomført etterutdanning. Ved skifte fra virksomhet etablert i en annen EØS-stat til virksomhet etablert i Norge, må dokumentert søknad om godkjenning av gjennomført etterutdanning rettes til regionvegkontoret. Følgende opplysninger skal gå fram av søknaden: a) lærestedets navn og tilholdssted, b) den gjennomførte etterutdanningens varighet og innhold. Regionvegkontoret kan kreve at søkeren legger fram attestasjon fra utenlandsk godkjent lærested om gjennomført opplæring Plikt til å medbringe bevis for yrkessjåførkompetanse under kjøring Den som har utstedt særskilt bevis for yrkeskompetanse i medhold av 10-2, plikter å medbringe beviset under kjøring Tap eller utskifting av bevis for yrkessjåførkompetanse m.v. Den som har mistet, eller er blitt frastjålet bevis for yrkessjåførkompetanse, kan få utstedt nytt bevis for yrkessjåførkompetanse. Den som fortsatt ønsker å benytte sin yrkessjåførkompetanse, plikter å skifte ut bevis for yrkessjåførkompetanse som, på grunn av navneskifte eller fysisk tilstand ikke lenger kan brukes som dokumentasjon for yrkessjåførkompetansen. For den som har utstedt bevis for yrkessåførkompetanse ved avmerking av harmonisert felleskapskode i førekortet, gjelder reglene i forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. kapittel 7. For den som etter 10-2 har utstedt særskilt bevis for yrkessjåførkompetanse, gjelder reglene for utstedelse av nytt bevis gitt i forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. kapittel 7 tilsvarende så langt de passer. Når særskilt bevis for yrkessjåførkompetanse er på et sted det ikke med rimelighet kan forlanges hentet straks, kan midlertidig tillatelse utstedes. Skjema for midlertidig kjøretillatelse, med særlig merknad om yrkessjåførkompetanse, benyttes Plikt til å framvise legitimasjon Ved framstilling til prøve og ved utsteding eller fornying av dokumenter som skal tjene som bevis for yrkessjåførkompetanse, må den enkelte vise fram gyldig legitimasjon. Kapittel 11. Avsluttende bestemmelser 11-1 Opptjente rettigheter - persontransport Den som har førerett i klassene D1 eller D, utstedt før 10. september 2008, unntas for kravet om tilegnelse av de grunnleggende kvalifikasjoner etter kapittel 3. Kravet om etterutdanning gjelder likevel fullt ut Opptjente rettigheter - godstransport Den som har førerett i klassene C1 eller C, utstedt før 10. september 2009, unntas for kravet om tilegnelse av de grunnleggende kvalifikasjoner etter kapittel 3.

66 Kravet om etterutdanning gjelder likevel fullt ut Første gangs gjennomføring av etterutdanning innen førerettens utløpsdato Den som etter 11-1 unntas fra kravet om tilegnelse av de grunnleggende kvalifikasjoner, og som har førerett i klassene D1 eller D som utløper i perioden fra og med 10. september 2011 til og med 10. september 2015, må få første gang ha gjennomført etterutdanningskurs innen førerettens utløpsdato. Den som etter 11-2 unntas fra kravet om tilegnelse av de grunnleggende kvalifikasjoner, og som har førerett i klassene i C1 eller C, som utløper i perioden fra og med 10. september 2012 til og med 10. september 2016, må få første gang ha gjennomført etterutdanningskurs innen førerettens utløpsdato Første gangs gjennomføring av etterutdanning øvrige førere i persontransportklassene med norsk førerkort Den som etter 11-1 unntas fra kravet om tilegnelse av de grunnleggende kvalifikasjoner, og som har førerett i klassene D1 eller D, som utløper før 10. september 2011, eller etter 10. september 2015 skal for første gang ha gjennomført etterutdanning og fått utstedt bevis for yrkessjåførkompetanse innen utgangen av: a) 2011, når føreretten har utløpsdato i 2008 b) 2012, når føreretten har utløpsdato i 2009 c) 2013, når føreretten har utløpsdato i 2010 d) 2011, når føreretten har utløpsdato i 2011, men før 10. september e) 2015, når føreretten har utløpsdato i 2015, men fra og med 11. september f) 2014, når føreretten har utløpsdato i 2016 g) 2015, når føreretten har utløpsdato i Denne forskriftens 10-1, annet ledd, om fremleggelse av legeattest ved utstedelse av bevis for yrkessjåførkompetanse, kommer likevel ikke til anvendelse for den som gjennomfører etterutdanningskurs etter første ledd, bokstavene a) til d) Første gangs gjennomføring av etterutdanning øvrige førere i godstransportklassene med norsk førerkort Den som etter 11-2 unntas fra kravet om tilegnelse av de grunnleggende kvalifikasjoner, og som har førerett i klassene C1 eller C, som utløper før 10. september 2012, eller etter 10. september 2016 skal for første gang ha gjennomført etterutdanning og fått utstedt bevis for yrkessjåførkompetanse innen utgangen av: h) 2012, når føreretten har utløpsdato i 2009 i) 2013, når føreretten har utløpsdato i 2010 j) 2014, når føreretten har utløpsdato i 2011 k) 2012, når føreretten har utløpsdato i 2012, men før 10. september l) 2016, når føreretten har utløpsdato i 2016, men fra og med 11. september m) 2015, når føreretten har utløpsdato i 2017 n) 2016, når føreretten har utløpsdato i Denne forskriftens 10-1, annet ledd, om fremleggelse av legeattest ved utstedelse av bevis for yrkessjåførkompetanse, kommer likevel ikke til anvendelse for den som gjennomfører etterutdanningskurs etter første ledd, bokstavene a) til d) Første gangs gjennomføring av etterutdanning førere med utenlandsk førerett som kan gjennomføre etterutdanning i Norge

67 Den har utenlandsk førerett, og som etter 10-6, tredje ledd kan gjennomføre etterutdanning i Norge, skal for første gang ha gjennomført etterutdanning og fått utstedt bevis for yrkessjåførkompetanse innen 10. september 2013 for klassene D1 og D, og innen 10. september 2014 for klassene C1 og C Gebyr Ved gjennomføring av avsluttende prøve etter kapittel 3, ved utsteding av bevis for yrkessjåførkompetanse og ved fornyelse av bevis, betales gebyr etter de til en hver tid gjeldende satser for teoretisk prøve og produksjon av førerkort, gitt i forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m Dette gjelder tilsvarende ved utstedelse av bevis for gjennomført kompetanseutvidelse etter 3-8 og ved utstedelser etter Gebyr ved unnlatt oppmøte til prøve Den som unnlater å møte opp til avtalt prøve må betale etter gjeldende sats, med mindre prøven var avbestilt senest nest siste virkedag før avtalt prøvetidspunkt. Gebyr må være betalt før nytt tidspunkt kan bestilles. Selv om fristen for avbestilling er utløpt, kan gebyr for unnlatt oppmøte frafalles av regionvegkontoret, dersom det fremlegges legeattest eller dokumentasjon for andre forhold som gjør det rimelig å frafalle gebyret Straff Overtredelse av denne forskrift straffes etter vegtrafikkloven Dispensasjon Vegdirektoratet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra denne forskriften Saksbehandlingsregler Med mindre annet går fram av denne forskriften, gjelder lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) for vedtak som fattes med hjemmel i denne forskriften Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 10. september 2008, likevel slik at bestemmelsene i denne forskriften som gjelder førere av kjøretøy som krever førerett i klassene C1, C1E, C og CE ikke kommer til anvendelse før 10. september Vedlegg 1 - Læreplan 1 Opplæringens innhold Opplæringen etter denne forskriften skal skje i samsvar med bestemmelsene gitt i direktiv 2003/59/EF, vedlegg 1, avsnitt 1. Vedlegg 2 særskilt bevis for yrkessjåførkompetanse 1 Bevisets utforming Særskilt bevis for yrkessjåførkompetansen utstedes i samsvar med de bestemmelser som er gitt i direktiv 2003/59/EF, vedlegg 2, med de tilpasninger som følger av EØS-komiteens beslutning nr. 64/2006.

68 Vedlegg B1

69 Overgangsregler persontransport Førerett kl D1 eller D utløper i Føreretten må fornyes innen Etterutdanning må tas innen Overgangsregler godstransport Førerett kl C1 eller C utløper i Føreretten må fornyes innen Etterutdanning må tas innen år 2008 utløpsdato utgangen av 2011 år 2009 utløpsdato utgangen av 2012 år 2009 utløpsdato utgangen av 2012 år 2010 utløpsdato utgangen av 2013 år 2010 utløpsdato utgangen av 2013 perioden utløpsdato utgangen av 2011 år 2011 utløpsdato utgangen av 2014 perioden utløpsdato utløpsdato perioden utløpsdato utgangen av 2012 perioden utløpsdato utgangen av 2015 perioden utløpsdato utløpsdato år 2016 utgangen av 2014 utgangen av 2014 perioden utløpsdato utgangen av 2016 år 2017 utgangen av 2015 utgangen av 2015 år 2017 utgangen av 2015 utgangen av 2015 år 2018 utgangen av 2016 utgangen av 2016

70

71 Statens vegvesen Vegdirektoratet Boks 8142 Dep Oslo