Anvendelse av reglene om fond for vurderingsforskjeller

Anvendelse av reglene om fond for vurderingsforskjeller Innledning Etter regnskapsloven og aksjelovgivningen skal regnskapspliktige som i selskapsregnskapet regnskapsfører investeringer i datterselskap, tilknyttet selskap eller deltakelse i felles kontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden binde en andel av den tilhørende egenkapitalen i fond for vurderingsforskjeller. Bindingsplikten gjelder for selskapsregnskapet, ikke konsernregnskapet. Dette notatet er derfor kun aktuelt for egenkapitalspesifikasjonen i selskapsregnskapet. Det knytter seg imidlertid usikkerhet til anvendelsen av bestemmelsene om fond for vurderingsforskjeller, og formålet med dette notatet er å angi retningslinjer for anvendelsen av bestemmelsene knyttet til spesielle problemstillinger. De samme problemstillinger gjelder ved bruk av bruttometoden, og denne metoden omtales således ikke særskilt i dette notatet. Fond for vurderingsforskjeller er definert både i regnskapsloven og aksjelovgivningen. Definisjonene i de to lovene er imidlertid ikke sammenfallende. Regnskapsloven definerer fond for vurderingsforskjeller som en balansestørrelse, jf regnskapsloven 5-17: I selskapsregnskapet skal fond for vurderingsforskjeller være lik en positiv differanse mellom investeringens balanseførte verdi og dens anskaffelseskost. Til sammenligning er fond for vurderingsforskjeller definert som en resultatstørrelse i aksjelovgivningen, jf asl og asal 3-3: Selskapet skal ha et fond for vurderingsforskjeller. Til fondet skal avsettes inntektsført resultatandel ut over utbytte etter regnskapsloven 5-17 tredje ledd nr. 4. I utgangspunktet var regnskapslovens bestemmelse identisk med gjeldende bestemmelse i aksjelovgivningen. Regnskapslovens bestemmelse ble endret ved lovendring 18 juni 1999 (lov nr 41). Lovendringen innebar i tillegg til at resultatdefinisjonen ble erstattet med en balansedefinisjon at også andre utdelinger enn utbytte skal gå til fradrag i fond for vurderingsforskjeller. Forskjellen i ordlyd mellom lovene skaper en viss usikkerhet. I tillegg skaper begge bestemmelser enkelte tolkningsproblemer. Dette gjelder spesielt avgrensningen av begrepet anskaffelseskost i regnskapsloven, og resultatandel i aksjelovene. I dette notatet redegjør vi for anvendelsen av bestemmelsene om fond for vurderingsforskjeller med utgangspunkt i regnskapslovens definisjon. I vår redegjørelse er det lagt vekt på intensjonen med bestemmelsene. Redegjørelsen er således et forsøk på å angi konsistente og formålstjenlige løsninger i samsvar med forarbeidene til bestemmelsene, herunder EUdirektivene. Hensikten med fondet er bl.a. beskrevet i NOU 1995:30: «Bruken av «fond for verdsettingsdifferanser» er forklart under bestemmelsene i artikkel 33 om alternative vurderingsprinsipper til historisk kost. I artikkel 33 nr. 2 a heter det at når de alternative vurderingsprinsippene (f. eks. oppskrivning) blir anvendt, «skal differansen mellom den anvendte verdsettingsmetode og verdsetting i samsvar med den alminnelige regel fastsatt i artikkel 32, inngå under posten «fond for verdsettingsdifferanser» under «passiva».» I samme artikkel bokstav c heter det om anvendelsen av fondet at «ingen del av fondet for verdsettingsdifferanser kan deles ut, verken direkte eller indirekte, med mindre den tilsvarer en merverdi som faktisk er realisert. (...) I bestemmelsene om egenkapitalmetoden i artikkel 59 nr 6 b heter det at når resultatandelen «er høyere enn beløpet for allerede mottatt eller forfalt utbytte, skal differansen føres til en reserve som ikke kan utbetales til aksjeeierne.» I bestemmelsen om egenkapitalmetoden nevnes ikke fond for vurderingsforskjeller direkte, men systemet er likt som for oppskrivning Jf. omtale i avsnitt 4.5.3.» (s 176) Det følger av lovforarbeidene at hensikten med bestemmelsen om fond for vurderingsforskjeller er at investeringer og deltakelse regnskapsført etter egenkapitalmetoden ikke skal gi et høyere utbyttegrunnlag enn det som ville fulgt av kostmetoden. Med dette utgangspunkt taler mye for at 1

begrepet anskaffelseskost i regnskapsloven 5-17 må forstås som regnskapsført verdi etter kostmetoden. Fondets virkemåte og forarbeidene til lovendringen i regnskapsloven tilsier at avviket mellom aksjelovgivningen og regnskapsloven med hensyn til hvilke utdelinger som skal gå til fradrag i fond for vurderingsforskjeller ikke er tilsiktet. I det følgende er det derfor lagt til grunn at bestemmelsene supplerer hverandre i forståelsen av fondets virkemåte. Ut fra en gjennomgang av et utvalg konkrete situasjoner anses regnskapslovens bestemmelser å gi en god praktisk veiledning for beregning av fond for vurderingsforskjeller. Vi velger derfor å legge hovedvekten på dette regelsettet, innenfor rammen av aksjelovgivningen og EU-direktivene. Enkelte løsninger kan ikke utledes av regnskapslovens bestemmelser, men er foreslått for å sikre en konsistent behandling i samsvar med intensjonene bak bestemmelsene slik de er beskrevet i forarbeidene. Det gjelder løsningene angitt som alternativer i punkt 5, 7, 8 og 10. Finansdepartementet har i brev til Næringslivets Hovedorganisasjon med kopi til bl.a. Norsk RegnskapsStiftelse uttalt at: NHO har reist en del spørsmål knyttet til fond for vurderingsforskjeller.... Departementet legger til grunn at det ved første gangs utarbeiding av årsregnskap etter ny regnskapslov, vil måtte oppstå spørsmål som ikke er løst i detalj og som den regnskapspliktige derfor må løse etter eget skjønn.... På den annen side er loven forutsatt å skulle utfylles gjennom praksis/god regnskapsskikk.... På denne bakgrunn finner departementet ikke grunnlag for å vurdere de spørsmål NHO reiser når det gjelder fond for vurderingsforskjeller Denne uttalelsen er en del av bakgrunnen for dette notatet. Det følger av Ot.prp 43 (1998-99) at fond for vurderingsforskjeller aldri kan bli negativt. Det innebærer at negative fond for vurderingsforskjeller går til fradrag i utbyttegrunnlaget ettersom annen egenkapital reduseres. Et viktig prinsipielt spørsmål i forhold til aksjelovgivningens definisjon av fond for vurderingsforskjeller er således om det er anledning til å fylle opp et negativt fond før det avsettes til fond for vurderingsforskjeller ved positive resultater. Ut fra beskrivelse av fondets virkemåte i forarbeidene og beskrivelsen av forholdet mellom balansedefinisjonen i regnskapsloven og resultatdefinisjonen i aksjelovgivningen, kan det legges til grunn at negative fond for vurderingsforskjeller som er gått til fradrag i annen egenkapital skal fylles opp. Tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet I notatet redegjøres det for aktuelle problemstillinger for investeringer i datterselskaper. De samme vurderinger er relevante for deltakelse i felles kontrollert virksomhet, og for investeringer i tilknyttet selskap når egenkapitalmetoden eller bruttometoden anvendes i selskapsregnskapet. Investeringer i andre selskaper enn aksjeselskaper Investeringer i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper og andre selskaper etter selskapsloven er underlagt de samme regler om fond for vurderingsforskjeller som investeringer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Reglene om utdeling av resultater er imidlertid vesensforskjellige. Selskapslovens regler tilsier at opptjente resultater skal deles ut, og at kravet forfaller ved vedtakelse av regnskapet. Tidligere års resultater vil bindes i fond for vurderingsforskjeller i den grad det er besluttet at disse ikke skal deles ut, eller det følger av selskapets vedtekter at de ikke skal deles ut. Resultater som det ikke er sannsynliggjort at blir delt ut fra selskapet vil normalt også inngå i fond for vurderingsforskjeller selv om det ikke er fattet formelt vedtak om at midlene skal beholdes i selskapet. Anvendelse av reglene om fond for vurderingsforskjeller I det følgende gjennomgås en del konkrete problemstillinger med angivelse av anbefalt løsning. Løsningene er i en del tilfeller belyst med eksempler. For å beregne fond for vurderingsforskjeller må man i tillegg til å kjenne balanseført verdi etter egenkapitalmetoden, også beregne hvilken verdi investeringen ville ha etter kostmetoden, ut fra at verdi etter kostmetoden anses som et uttrykk for lovens begrep anskaffelseskost. Som hovedregel kan fond for vurderingsforskjeller beregnes som følger: 2

Balanseført verdi etter egenkapitalmetoden - Anskaffelseskost (verdi etter kostmetoden) = Fond for vurderingsforskjeller 1. Utbytte fra datterselskap til morselskap Etter egenkapitalmetoden reduserer utbytte fra datterselskap til morselskap balanseført verdi av investeringen. Etter kostmetoden påvirker utbytte fra datterselskap til morselskap normalt ikke investeringens balanseførte verdi, dvs. anskaffelseskost er uforandret. Når balanseført verdi etter egenkapitalmetoden reduseres med utbytte, og anskaffelseskost (kostmetoden) er uforandret, medfører dette en reduksjon i fond for vurderingsforskjeller tilsvarende utbytte. Dersom utbytte overstiger resultater i eierperioden, anses det overskytende, også etter kostmetoden, som tilbakebetaling av investert kapital, og skal redusere investeringens balanseførte verdi (anskaffelseskost reduseres). I slike tilfeller vil både balanseført verdi etter egenkapitalmetoden og anskaffelseskost reduseres med utbytte, slik at virkningen på fond for vurderingsforskjeller blir 0. 3

Eksempel Utbytte fra datterselskap til morselskap Balanseført verdi av aksjer i DS1: 1.000 MS mottar utbytte fra DS1 med 500, resultat i året er 0. Anskaffelseskost for aksjene i DS1 er 100. Effekt i MS' regnskap Aksjer i DS1 (1.000-500) 500 Resultat fra DS1 0 Endring i FFV Reduksjon i balanseverdi -500 Endring i anskaffelseskost 0 Endring i FFV -500 FFV Balanseført verdi aksjer i DS 1 500 Anskaffelseskost 100 FFV 400 Dersom anskaffelseskost for aksjene er 1000 blir effekten som følger: Aksjer i DS1 (1.000-500) 500 Resultat fra DS1 0 Endring i FFV etter RL Reduksjon i balanseført verdi -500 Endring i anskaffelseskost -500 Endring i FFV 0 FFV Balanseført verdi 500 Anskaffelseskost (1000-500) 500 FFV 0 4

2. Konsernbidrag fra datterselskap til morselskap Etter egenkapitalmetoden skal konsernbidrag behandles likt med utbytte. Balanseverdien endres med periodens resultat etter fradrag for periodens konsernbidrag. Også etter kostmetoden er effekten av konsernbidrag fra datterselskap til morselskap lik effekten av utbytte. Det vil si at konsernbidrag som ligger innenfor opptjente resultater i eierperioden etter en LIFO (last inn first out) vurdering skal inntektsføres. Konsernbidrag ut over opptjente resultater i perioden reduserer anskaffelseskost. Effekten av konsernbidrag for fond for vurderingsforskjeller blir den samme som effekten av utbytte beskrevet over. Fond for vurderingsforskjeller reduseres med konsernbidrag som ligger innenfor resultater i eierperioden, mens konsernbidrag ut over dette ikke endrer fond for vurderingsforskjeller. 3. Konsernbidrag fra morselskap til datterselskap Regnskapsmessig representerer konsernbidrag fra morselskap til datterselskap en økning av investeringen, uavhengig av om aksjene vurderes etter egenkapitalmetoden eller kostmetoden. Aksjenes verdi økes med overført beløp, hensyntatt en eventuell skattevirkning. Fond for vurderingsforskjeller endres således ikke ved konsernbidrag fra morselskap til datterselskap. Denne konklusjonen bygger på at konsernbidrag fra morselskap til datterselskap skal regnskapsføres som en økning av investeringen i morselskapets regnskap. Dersom konsernbidraget dekker et underskudd i datterselskapet må eventuell nedskrivning vurderes. Små foretak kan, dersom konsernbidraget dekker et underskudd i datterselskapet etter oppkjøpstidspunktet, likevel føre konsernbidraget direkte mot annen egenkapital i morselskapets regnskap, jf GRS for små foretak. Løsningen for fond for vurderingsforskjeller bygger på hovedløsningen i kostmetoden. 5

Eksempel Konsernbidrag fra morselskap til datterselskap Balanseført verdi av aksjer i DS1: 1.000 MS gir konsernbidrag til DS1 med 500 (etter skatt), resultat i året er 0. Effekt i MS' regnskap Aksjer i DS1 (1.000 + 500) 1500 Resultat fra DS1 0 Endring i FFV Økning i balanseverdi 500 Endring i anskaffelseskost 500 Endring i FFV 0 4. Konsernbidrag fra et datterselskap til et annet datterselskap Etter egenkapitalmetoden regnskapsfører morselskapet konsernbidrag fra et datterselskap til et annet som uttak av kapital fra giverselskap, og innskudd av kapital i mottakerselskap. Etter kostmetoden avhenger regnskapsføringen i morselskapet av om konsernbidraget ligger innenfor opptjente resultater i eierperioden for giverselskapet, eller om bidraget reduserer investert kapital. Opptjente resultater, vurdert ut fra morselskapets kostpris for aksjene, vurderes mot utbetalinger til eierne i morselskapets eierperiode. Dersom resultatene overstiger utbetalinger til eierne i perioden, anses utdelingen å ligge innenfor opptjente resultater. Dersom utdelingen overstiger resultatet i eierperioden anses utdelingen helt eller delvis som tilbakebetaling av investert kapital. Konsernbidrag som ligger innenfor givers opptjente resultater i morselskapets eierperiode skal ikke regnskapsføres i morselskapet etter kostmetoden. Dette er ikke en utdeling til morselskapet, og skal således ikke medføre inntektsføring. En overføring av opptjente resultater skal heller ikke medføre realokkering av anskaffelseskost. I disse situasjonene vil ikke morselskapet regnskapsføre konsernbidraget mellom datterselskapene når aksjene vurderes etter kostmetoden. Dersom et konsernbidrag mellom datterselskaper overstiger giverselskapets opptjente resultater i morselskapets eierperiode, blir behandlingen i kostmetoden en 6

annen. Denne overføringen medfører at morselskapet overfører deler av den opprinnelig investerte kapitalen i ett datterselskap til investering i et annet datterselskap. I slike tilfeller skal morselskapet regnskapsføre konsernbidraget, eventuelt den delen som ikke representerer opptjente resultater, som reallokering av anskaffelseskost mellom givende selskap og mottakende selskap. Tilsvarende behandling legges til grunn ved beregning av fond for vurderingsforskjeller. 7

Eksempel Eksempelet viser et tilfelle der konsernbidraget ligger innenfor opptjente resultater i morselskapets eiertid (eksempel 1), og ett tilfelle der konsernbidraget overstiger opptjente resultater i morselskapets eiertid (eksempel 2). Eks. 1 Eks. 2 Balanseført verdi av aksjer i DS1 før bidrag: 5.000 5.000 Balanseført verdi av aksjer i DS2 før bidrag: 2.000 2.000 Anskaffelseskost aksjer i DS1 før bidrag: 1.000 5.000 Anskaffelseskost aksjer i DS2 før bidrag: 1.000 1.000 Konsernbidrag fra DS1 til DS2: 1.000 1.000 Effekt i MS' regnskap etter EKM Aksjer i DS1: (5000-1000) 4.000 4.000 Aksjer i DS2: (2000+1000) 3.000 3.000 Resultat fra DS 0 0 Effekt i MS' regnskap etter kostmetoden Aksjer i DS1: 1.000 4.000 Aksjer i DS2: 1.000 2.000 Resultat fra DS 0 0 FFV DS1 Endring i balanseverdi -1.000-1.000 Endring i anskaffelseskost 0-1.000 Endring i FFV -1.000 0 FFV DS2 Endring i balanseverdi 1.000 1.000 Endring i anskaffelseskost 0 1.000 Endring i FFV 1.000 0 Netto endring FFV 0 0 Dersom konsernbidrag ble gitt fra DS1 til morselskapet og fra morselskapet til DS2, skal disse overføringene behandles som separate transaksjoner i morselskapets regnskap. Det vil si at et konsernbidrag fra datterselskap til morselskap som ligger innenfor opptjente resultater i eierperioden skal inntektsføres i kostmetoden, og redusere 8

fond for vurderingsforskjeller når egenkapitalmetoden benyttes, selv om morselskapet samtidig gir et tilsvarende konsernbidrag til et annet datterselskap. 5. Salg av eiendel med interngevinst fra datterselskap til morselskap (oppstrømssalg) Etter egenkapitalmetoden skal interngevinsten elimineres slik at resultatandel fra datterselskap og balanseført verdi av kjøpt objekt reduseres med interngevinsten. Verdi av aksjer i selgende selskap øker med interngevinsten, i samsvar med de netto eiendeler som finnes i selskapet. Morselskapets egenkapital økes ikke ved overføringen. Etter egenkapitalmetoden inntektsføres reverseringen av interngevinsten direkte i morselskapets regnskap, f.eks. som reduserte avskrivninger eller gevinst. Balanseført verdi av datterselskapet endres ikke ved reversering av interngevinsten. Etter kostmetoden regnskapsføres internkjøpet til anskaffelseskost lik vederlaget. Merverdien kostnadsføres som avskrivning eller redusert gevinst ved fremtidig salg. Balanseført verdi av investeringen i datterselskapet blir uendret. Beregning av fond for vurderingsforskjeller som forskjellen mellom balanseført verdi av investeringen og anskaffelseskost innebærer således at fond for vurderingsforskjeller øker med eventuell interngevinst, uten at fondet reduseres tilsvarende ved reversering av interngevinsten. Denne virkningen er i strid med intensjonen med fondet ettersom bundet egenkapital øker sammenlignet med om kostmetoden hadde vært lagt til grunn. Interngevinsten reverserer ved at morselskapet får lavere avskrivninger, eventuelt høyere salgsgevinst ved videresalg, enn det som ville oppstått i kostmetoden. Denne effekten kommer som en del av resultatet fra morselskapets virksomhet, og tillegges annen egenkapital. Ved overføring av eiendeler med lang levetid i virksomheten vil utbyttegrunnlaget ved bruk av egenkapitalmetoden bli redusert i forhold til kostmetoden over en lang periode. Det må derfor være tillatt å ikke øke fond for vurderingsforskjeller med interngevinsten selv om balanseført verdi av eierandelen øker med denne gevinsten. Denne løsningen ligger innenfor bestemmelsene om fond for vurderingsforskjeller slik bestemmelsen er formulert i aksjelovgivningen. En slik fortolkning av reglene er videre i samsvar med lovforarbeidene og relevante bestemmelser i EUdirektivene. Dersom denne alternative beregningen av fond for vurderingsforskjeller legges til grunn, må fond for vurderingsforskjeller økes med senere reversering av interngevinsten. Dette for at utbyttegrunnlaget ikke skal bli høyere enn det som ville vært tilfelle ved anvendelse av kostmetoden. Ettersom den alternative beregningsmåten er mer arbeidskrevende, bør de regnskapspliktige ha mulighet til å benytte den enklere, men mindre gunstige, beregningsmåten som følger av regnskapslovens ordlyd. Valg mellom de to beregningsmetodene kan gjøres pr investering. Det vil si at valg av den alternative 9

beregningsmetoden for én investering ikke binder valg av beregningsmetode for en annen investering. Eksempel De to beregningsmåtene belyses under med et eksempel. Et driftsmiddel selges fra datterselskapet til morselskapet. Dersom kostmetoden hadde vært benyttet i morselskapet ville transaksjonen ikke medført resultatelementer eller endring i egenkapital i år 1. Driftsmiddelet ville blitt oppført til virkelig verdi på tidspunktet for overføring, og utbyttegrunnlaget ville vært upåvirket. Driftsmiddel overføres fra datterselskap til morselskap Balanseført verdi av aksjer i DS1: 2.000 Anskaffelseskost aksjer i DS1: 1.000 Fond for vurderingsforskjeller 1.000 Virkelig verdi av driftsmiddelet på overføringstidspunktet 2.000 Balanseført verdi i DS (lik konsernregnskapet) 1.000 Intern gevinst 1.000 Effekt i MS' regnskap år 1 Aksjer i DS1: (2.000 + 1.000) 3.000 Driftsmiddel: (2000-1000) 1.000 Resultat fra DS1 (1000-1000) 0 FFV Alt. 1 Alt. 2 Balanseført verdi DS1 3.000 3.000 Anskaffelseskost DS1 1.000 1.000 - interngevinst ved salg til MS -1.000 FFV år 1 2.000 1.000 Som det fremgår av eksempelet gir alternativ 1 en økning av fond for vurderingsforskjeller og reduksjon av utbyttegrunnlaget lik interngevinsten. Alternativ 2 gir ikke denne effekten, og gir et utbyttegrunnlag i samsvar med kostmetoden. Under vises effekten i år 2. 10

Driftsmiddelet har en gjenværende levetid på 5 år. Morselskapet har andre inntekter på 500. Datterselskapets resultat er 0. Årlige avskrivninger i morselskapet: 1/5 av virkelig verdi ved overføring 400 reversering av interngevinsten, 1/5-200 Netto avskrivning i morselskapet 200 Effekt i MS' regnskap Aksjer i DS1 3.000 Inntekter 500 Avskrivninger -200 Resultat fra datterselskap 0 Resultat 300 FFV Alt. 1 Alt. 2 Balanseført verdi DS1 3.000 3.000 Anskaffelseskost DS1 1.000 1.000 - interngevinst ved salg til MS -1.000 + reversert del av interngevinsten 200 FFV år 2 2.000 1.200 Dersom morselskapet hadde benyttet kostmetoden, ville avskrivningene i år 2 vært på 1/5 av 2.000, dvs. 400. Resultatet i perioden, og økningen i fri egenkapital, ville vært 100. Det tilsvarer resultatet i alternativ 2. I alternativ 1 blir hele resultatet på 300 økning av fri egenkapital. Det må ses i sammenheng med at en andel av fri egenkapital, 1.000, ble bundet ved overføring med interngevinst i år 1. Forskjellen mellom fri egenkapital i alternativ 1 og alternativ 2 er 800, som tilsvarer gjenværende interngevinst etter år 2. Dersom alternativ beregningsmetode benyttes, bør den opprettholdes i perioden fram til interngevinsten har reversert fullt ut gjennom avskrivninger eller gevinst ved salg av overførte eiendeler. Den regnskapspliktige kan velge å gå tilbake til forenklet beregning i alternativ 1, som gir høyere fond for vurderingsforskjeller. 11

6. Salg av eiendel med interngevinst fra morselskap til datterselskap (nedstrømssalg) Etter egenkapitalmetoden skal interngevinsten elimineres i morselskapets regnskap med motpost i eierandel i kjøpende selskap. Morselskapets egenkapital økes ikke ved overføringen, men den finner sted en endring av sammensetningen av morselskapets eiendeler. Siden balanseført verdi av datterselskapet i morselskapets regnskap reduseres, reduseres også fond for vurderingsforskjeller i morselskapets regnskap. Ved reversering regnskapsføres resultatvirkningen som resultat fra datterselskap. Balanseført verdi økes tilsvarende. Etter regnskapslovens definisjon vil fond for vurderingsforskjeller øke i takt med reverseringen, dvs. at reduksjonen ved overføringen reverseres. Dette forløpet samsvarer med effekten på fri egenkapital som oppstår i kostmetoden. Ved salg fra morselskap til datterselskap som regnskapsføres etter kostmetoden, oppstår gevinst i morselskapet. Denne gevinsten øker morselskapets fri egenkapital. Verdien av datterselskapet påvirkes ikke av transaksjonen. En løsning der morselskapets fri egenkapital øker på tidspunktet for overføringen, mens senere forbedrede resultater fra datterselskapet som følge av reversering av interngevinsten ikke øker morselskapets fri egenkapital, er i tråd med effekten på fri egenkapital i morselskapet dersom kostmetoden var lagt til grunn. 7. Salg av eiendel med interngevinst fra ett datterselskap til et annet Etter egenkapitalmetoden skal resultatandelen fra selgende datterselskap i morselskapets regnskap elimineres med motpost i eierandel i kjøpende selskap. Morselskapets egenkapital økes ikke ved overføringen. Fond for vurderingsforskjeller beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og anskaffelseskost for hvert av datterselskapene. Balanseført verdi av selgende selskap øker med interngevinsten, balanseført verdi av kjøpende selskap reduseres med interngevinsten. Effekten for fond for vurderingsforskjeller blir derfor i utgangspunktet at fond for vurderingsforskjeller knyttet til selgende selskap øker med interngevinsten og fond for vurderingsforskjeller knyttet til kjøpende selskap reduseres med interngevinsten. Effekten for selgende selskap er parallell med effekten ved salg til morselskapet. Effekten for kjøper er parallell med effekten ved salg fra morselskap til datterselskap. Forholdet til kostmetoden er imidlertid annerledes. I kostmetoden vil det ikke oppstå resultatelementer eller endring av egenkapital i morselskapet som 12

følge av transaksjoner med interngevinster mellom datterselskaper i konsernet. Det kan derfor ikke med samme begrunnelse unnlates å øke fond for vurderingsforskjeller i selgende selskap. Forskyvningen i fond for vurderingsforskjeller knyttet til kjøpende og selgende selskap har imidlertid ingen bakgrunn i resultater i morselskapet etter egenkapitalmetoden. En slik forskyvning er i utgangspunktet nøytral for morselskapet. Det forhold at det ikke aksepteres negative fond for vurderingsforskjeller medfører at denne forskyvningen likevel kan få negative effekter av samme type som ved salg fra morselskap til datterselskap. For å motvirke denne effekten, som kan gi lavere fri egenkapital i morselskapet enn det vurdering etter kostmetoden ville gitt i samme situasjon, bør morselskapet ha anledning til å velge alternativ beregning av fond for vurderingsforskjeller. Det vil si at det åpnes adgang til å unnlate å overføre fond for vurderingsforskjeller mellom selger og kjøper av eiendeler på grunn av eliminerte interngevinster. En slik korreksjon av fond for vurderingsforskjeller må i tilfelle gjennomføres med samme beløp for kjøper og selger for alle perioder korreksjonen gjennomføres. Virkningen av en slik korreksjon belyses i et eksempel: 13

Eksempel EKM KM Balanseført verdi av aksjer i DS1 før salg: 5.000 5.000 Balanseført verdi av aksjer i DS2 før salg: 2.000 1.000 Sum balanseført verdi aksjer 7.000 6.000 Anskaffelseskost aksjer i DS1 5.000 Anskaffelseskost aksjer i DS2 1.000 Interngevinst ved salg fra DS2 til DS1 1.000 1.000 Effekt i MS' regnskap Aksjer i DS1: 4.000 5.000 Aksjer i DS2: 3.000 1.000 Sum balanseført verdi aksjer 7.000 6.000 Resultat fra DS 0 0 FFV før overføring DS1 DS2 Sum Balanseført verdi 5.000 2.000 Anskaffelseskost 5.000 1.000 FFV 0 1.000 1.000 FFV Hovedregel DS1 DS2 Sum Balanseført verdi 4.000 3.000 Anskaffelseskost 5.000 1.000 FFV -1.000 2.000 2.000 Endring i FFV som følge av overføringen 1.000 FFV alternativ beregning Balanseført verdi 4.000 3.000 Anskaffelseskost 5.000 1.000 Korreksjon for interngevinst 1.000-1.000 FFV 0 1.000 1.000 Endring i FFV som følge av overføringen 0 14

8. Salg av datterselskap med interngevinst fra datterselskap til morselskap (oppstrømssalg) Situasjonen beskrives med utgangspunkt i følgende selskapsstruktur. Selskap A eier 100% av selskap B, som igjen eier 100% av C. Selskap C selges fra selskap B til selskap A. A A B C B C Regnskapsmessig behandling er som ved oppstrømssalg av andre eiendeler, beskrevet i pkt. 5 ovenfor. Etter egenkapitalmetoden skal interngevinsten elimineres slik at resultatandel fra datterselskap B og kjøpt objekt (aksjer i selskap C) reduseres med interngevinsten. Verdi av aksjer i selgende selskap B økes med interngevinsten. Morselskapets egenkapital økes ikke ved overføringen. Også i dette tilfellet fremkommer samme innvending mot økt binding av egenkapital i fond for vurderingsforskjeller for morselskapet som ved oppstrømssalg av andre eiendeler. Det må være adgang til å korrigere fond for vurderingsforskjeller med den til enhver tid gjenværende urealiserte interngevinst som følge av den interne overføring. Salg av virksomhet, herunder datterselskaper, er mer komplisert enn overføring av enkelteiendeler. For å kunne gjennomføre en korreksjon som omtalt må det foreligge en velbegrunnet tilordning av merverdier, og en fornuftig avskrivningsplan. I tillegg oppstår spørsmålet om fond for vurderingsforskjeller for overtatte aksjer i selskap C for morselskapet. Dette spørsmålet er noe annerledes ved oppstrømssalg enn ved øvrige interne overføringer. Morselskapet får gjennom et oppstrømssalg direkte kontroll med et selskap som tidligere var indirekte eid. Salget fra datterselskap B medfører at dette selskapets fond for vurderingsforskjeller knyttet til selskap C oppløses, med påfølgende økt utbyttemulighet. Det er spørsmål om en slik overføring og oppløsning av fond for vurderingsforskjeller bør medføre tilsvarende binding i fond for vurderingsforskjeller i morselskapet A. Dersom morselskapets fond for vurderingsforskjeller skal beregnes i forhold til konsernets (normalt datterselskapets) anskaffelseskost for de overførte aksjer, er det en form for kontinuitetsgjennomskjæring i forhold til fondet. Dersom det ikke gjøres andre korreksjoner, økes morselskapets samlede fond for vurderingsforskjeller med det fond for vurderingsforskjeller som var regnskapsført i datterselskapet før overføringen. Dersom kostmetoden benyttes, vil selskap B få gevinst som inngår i fri egenkapital. Morselskapet A vil ikke få begrensninger i utbyttegrunnlaget som følge av at 15

aksjene i selskap C overtas. Formålet med fond for vurderingsforskjeller tilsier derfor at det ikke er behov for binding av midler i morselskapet A som følge av overføringen. Morselskapet A bør derfor bruke sin faktiske anskaffelseskost ved kjøp av aksjer i C fra selskap B ved beregning av fond for vurderingsforskjeller knyttet til selskap C. 9. Salg av datterselskap med interngevinst fra morselskap til annet datterselskap (nedstrømssalg) Regnskapsmessig behandling i morselskapet er som ved nedstrømssalg av andre eiendeler, beskrevet under pkt. 6 ovenfor. Etter egenkapitalmetoden skal interngevinsten elimineres i morselskapets regnskap med motpost i eierandel i kjøpende selskap. Morselskapets egenkapital økes ikke ved overføringen. Behandlingen av fond for vurderingsforskjeller må bli som ved nedstrømssalg av andre eiendeler, dvs. at morselskapets fond for vurderingsforskjeller knyttet til kjøpende selskap reduseres ved overføringen. Fond for vurderingsforskjeller i kjøpende selskap knyttet til selskapet som er kjøpt fra morselskapet beregnes som forskjell mellom balanseført verdi og anskaffelseskost, og vil være 0 på overføringstidspunktet. En spesiell problemstilling oppstår dersom overføringen gjennomføres som en egenkapitaltransaksjon med kontinuitetsgjennomskjæring i datterselskapets regnskap. Ved en slik kontinuitetsgjennomskjæring er det usikkert om kontinuitet skal legges til grunn også for kostpris i forhold til fond for vurderingsforskjeller. Dersom kontinuitet legges til grunn med hensyn til anskaffelseskost, vil datterselskapet starte med fond for vurderingsforskjeller lik det fond for vurderingsforskjeller morselskapet hadde knyttet til det overførte selskapet. Dersom fond for vurderingsforskjeller beregnes ut fra datterselskapets faktiske kostpris, vil fond for vurderingsforskjeller starte på 0 ved overføringen. Denne problemstillingen ligger utenfor rammen av dette notatet. 10. Salg av datterselskap med interngevinst fra ett datterselskap til et annet Regnskapsmessig behandling er som for andre eiendeler beskrevet i pkt. 7 ovenfor. Etter egenkapitalmetoden skal resultatandelen fra selgende datterselskap i morselskapets regnskap elimineres med motpost i eierandel i kjøpende selskap. Morselskapets egenkapital økes ikke ved overføringen. Fond for vurderingsforskjeller beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og anskaffelseskost for hvert av datterselskapene. Balanseført verdi av selgende selskap øker med interngevinsten, balanseført verdi av kjøpende selskap reduseres med interngevinsten. Effekten for fond for vurderingsforskjeller blir derfor i utgangspunktet at fond for vurderingsforskjeller knyttet til selgende selskap øker med interngevinsten og fond for vurderingsforskjeller knyttet til kjøpende selskap reduseres med interngevinsten. 16

De samme innvendingene som kan reises mot overføring av fond for vurderingsforskjeller mellom selskapene ved andre salg med interngevinster fremkommer også ved overføring av eierandeler i datterselskaper. Det bør derfor også her være adgang til å gjennomføre en forskyvning i fond for vurderingsforskjeller. Salg av virksomhet, herunder datterselskaper, er mer komplisert enn overføring av enkelteiendeler. For å kunne gjennomføre en korreksjon som omtalt må det foreligge en velbegrunnet tilordning av merverdier, og en fornuftig avskrivningsplan. Dersom kjøper benytter egenkapitalmetoden for vurdering av de overførte aksjer, skal vurderingen være den samme ved tilbakeføring av interngevinsten som ved periodisering av merverdiene etter egenkapitalmetoden hos kjøper. 11. Kapitalnedsettelse i datterselskap Etter egenkapitalmetoden reduseres regnskapsført verdi av datterselskapet. I kostmetoden reduseres verdien av datterselskapet dersom kapitalnedsettelsen representerer tilbakebetaling av investert kapital. Dersom kapitalnedsettelsen representerer utdeling av resultater i eiertiden, vil beløpet inntektsføres i morselskapet. Etter kostmetoden reduseres anskaffelseskost kun med den delen av kapitalnedsettelsen som representerer tilbakebetaling av investert kapital, vurdert på samme måte som for utbytte og konsernbidrag. Utdeling av opptjente resultater reduserer ikke anskaffelseskost for beregning av fond for vurderingsforskjeller. 12. Kapitaløkning med innbetaling i datterselskap Etter egenkapitalmetoden økes verdien i datterselskapet. I kostmetoden økes også verdien av aksjene. Effekten er at fond for vurderingsforskjeller blir uendret. 13. Fusjon som transaksjon, der overdragende selskap er morselskap Verdien av datterselskapet måles på nytt i fusjonen, uavhengig av regnskapsmessig vurderingsmetode for aksjer i datterselskap. Anskaffelseskost må være virkelig verdi slik den fremkommer ved tilordning av kostpris på innfusjonerte eiendeler. Effekten er at fond for vurderingsforskjeller blir 0 på fusjonstidspunktet. 17

14. Fusjon som kontinuitet, der overdragende selskap er morselskap Alle verdier videreføres. Regnskapsmessig utgangspunkt tilsier at fond for vurderingsforskjeller videreføres. I forhold til fond for vurderingsforskjeller vil dermed opprinnelig eiers anskaffelseskost videreføres, slik at fond for vurderingsforskjeller blir lik fond for vurderingsforskjeller før fusjonen. 15. Fusjon mellom morselskap og datterselskap Fusjonen regnskapsføres som konsernkontinuitet. Morselskapets fond for vurderingsforskjeller knyttet til det innfusjonerte datterselskapet oppløses når datterselskapet oppløses. En problemstilling er imidlertid hva fond for vurderingsforskjeller knyttet til tidligere datterdatterselskap, DDS, (etter fusjonen direkte eiet DS) blir. Anskaffelseskost for DDS er den verdien som er allokert til aksjer i DDS ved tilordning av kostpris ved morselskapets kjøp av datterselskapet, med eventuelt senere endringer. Denne kan være komplisert å identifisere. Et praktisk alternativ som bør kunne tillates er å videreføre datterselskapets anskaffelseskost for DDS. Etter overgangsreglene til regnskapsloven vil det være datterselskapets balanseførte verdi av eierandelen pr. 31.12.1998. 16. Overgang fra egenkapitalmetoden eller bruttometoden til kostmetoden Inntektsførte resultatandeler tilbakeføres ikke regnskapsmessig. Overgangen skal gjøres til forholdsmessig andel av regnskapsført verdi etter egenkapitalmetoden, evt. bruttometoden. Det er dermed ikke naturlig å oppløse eksisterende fond for vurderingsforskjeller ved denne overgangen. Anbefalt løsning er at fond for vurderingsforskjeller beholdes, og reduseres med utbytter. Ved senere utdelinger vil et LIFO-syn være best i samsvar med fondets hensikt. Det vil si at kun utdelinger som ikke inntektsføres reduserer fond for vurderingsforskjeller. 18

Oppsummering Problemstillinger Effekt på FFV Alternativ behandling 1. Utbytte fra datterselskap til morselskap 2. Konsernbidrag fra datterselskap til morselskap 3. Konsernbidrag fra morselskap til datterselskap 4. Konsernbidrag fra et datterselskap til et annet 5. Salg av eiendel med interngevinst fra datterselskap til morselskap (oppstrømssalg) 6. Salg av eiendel med interngevinst fra morselskap til datterselskap (nedstrømssalg) 7. Salg av eiendel med interngevinst fra ett datterselskap til et annet 8. Salg av datterselskap med interngevinst fra datterselskap til morselskap (oppstrømssalg) 9. Salg av datterselskap med interngevinst fra morselskap til datterselskap (nedstrømssalg) FFV reduseres med utbyttet, med unntak av utbytte som representerer tilbakebetaling av investert kapital. FFV reduseres med konsernbidraget, med unntak av konsernbidrag som representerer tilbakebetaling av investert kapital. FFV er uendret Normalt omfordeling av FFV. Ved konsernbidrag som overstiger opptjente resultater i eierperioden hos giver omfordeles anskaffelseskost, slik at FFV ikke omfordeles. FFV økes med interngevinsten. Ved reversering av interngevinsten påvirkes ikke FFV. Resultateffekt kommer i morselskapet, og øker fri EK. FFV reduseres med interngevinsten. Ved reversering av interngevinsten økes FFV, slik at reduksjonen av FFV ved overføringen reverseres. FFV øker i selgende selskap, reduseres i kjøpende selskap med interngevinsten. Ved reversering av interngevinsten reverserer FFVeffekten for begge selskaper. MS FFV for selgende datterselskap øker med interngevinsten. MS FFV for kjøpt selskap beregnes ut fra MS kostpris ved overføringen. DS FFV til solgt selskap oppløses. MS FFV for kjøpende DS reduseres med interngevinsten. FFV starter på 0 i datterselskapets regnskap. Netto reduksjon i FFV i MS, som reverserer gjennom resultater i kjøpende DS inkl. reversering av interngevinsten DS evt. FFV til kjøpt selskap starter på 0.. FFV økes ikke med interngevinsten. FFV økes isteden med reversering av interngevinsten. FFV-forskyvningen med interngevinsten unnlates. FFV forskyves isteden med reversering av interngevinsten. MS FFV for selgende DS økes ikke med interngevinsten. FFV for selgende DS økes isteden med reversering av interngevinsten. Øvrige effekter som for hovedløsningen. 19

10. Salg med interngevinst fra ett datterselskap til et annet 11. Kapitalnedsettelse i datterselskap 12. Kapitaløkning med innbetaling i datterselskap 13. Fusjon som transaksjon, der OD er morselskap 14. Fusjon som kontinuitet, der OD er morselskap 15. Fusjon mellom morselskap og datterselskap 16. Overgang fra EKM/BM til kostmetoden MS FFV for selgende selskap øker, FFV for kjøpende selskap reduseres med interngevinsten. Ved reversering av interngevinsten reverserer forskyvningen mellom selskapene. FFV starter på 0 i datterselskapets regnskap. FFV reduseres med den del av kapitalnedsettelsen som representerer resultater i eierperioden. FFV blir uendret FFV blir 0 på fusjonstidspunktet. FFV videreføres. FFV beregnes ut fra MS tilordning av kostpris for innfusjonert DS. FFV beholdes, og reduseres med utdelinger som ikke inntektsføres FFV-forskyvningen med interngevinsten unnlates. FFV forskyves isteden med reversering av interngevinsten. Videreføring av DS FFV (forenkling) 20