Frimerkeposten Norsk kunst II Ville dyr i Noreg IV Automatmerker med nye verdier Global oppvarming Stem fram årets vakreste frimerke 2008 Nr. 1/09 Posten Norge Frimerketjenesten
Frimerkeprogram 2009 Punktskriften (blindeskriften) ble oppfunnet at franskmannen Louis Braille, 1809 1852. Louis Braille mistet synet i en ulykke da han var tre år gammel. Han var 16 år da han hadde sitt blindeskriftsystem ferdig. Brailles punkskrift er en genial oppfinnelse som har gjort det mulig for blinde og sterkt svaksynte å lese og skrive. En bokstav skal lett kunne leses med en finger, og Braille fant ut at den ideelle bokstavstørrelsen var på seks opphøyde punkter, tre i høyden og to i bredden. Både global oppvarming, astronomi og norsk populærmusikk har fått plass i frimerkeprogrammet for 2009. Også Knut Hamsun blir i august 2009 innlemmet i det norske frimerkegalleriet. 2 Dato Tema Antall frimerker Kunstner / designer Utsendelse av abonnement 2. januar Norsk kunst II Kr 7,50 - kr 12,00 (ruller) Enzo Finger 20. februar 2. januar Ville dyr i Noreg IV Kr 11,50 kr 15,50 kr 25,00 Inger S. Anfinsen 20. februar 20. februar Global oppvarming Kr 8,00 x 2 (miniatyrark) Enzo Finger 20. februar 2. mars Personlige frimerker Kr 8,00 (hefte) Enzo Finger 17. april 17. april «Ja, vi elsker dette landet» 150 år Kr 12,00 Arild Yttri 17. april 17. april Turistfrimerker Kr 8,00 x 2, kr 10,00 x 2, kr 12,00 x 2 (hefter) Enzo Finger 17. april 12. juni Astronomi Europafrimerker Kr 10,00 kr 12,00 (også i miniatyrark) Making Waves 12. juni 12. juni Norges Vel 200 år Kr 12,00 Martin Mörck 12. juni 12. juni Ubåtvåpenet 100 år Kr 14,50 kr 15,50 Sverre Morken 12. juni 12. juni Kulturminneåret Kr 8,00 x 2 (rull) Inger S. Anfinsen 12. juni 4. august Knut Hamsun 150 år Kr 25,00 Sverre Morken 15. september 19. august Norsk Populærmusikk rock Kr 8,00 x 4 (rull) Making Waves 15. september 15. september Norges Rederiforbund 100 år Kr 15,50 Neue Design 15. september 8. oktober Norges Blindeforbund 100 år Kr 8,00 Enzo Finger 16. november 16. november Norsk kunst III Kr 8,00 x 4 (rull) Enzo Finger 16. november 16. november Julefrimerker Kr 8,00 x 2 (hefte) 16. november Med forbehold om endringer
Innhold Side Nye frimerker Norsk kunst II 6 Nye frimerker Ville dyr i Noreg IV 10 Nye portosatser Automatmerker med nye verdier 14 Nye frimerker Global oppvarming 16 Både ustemplet og stemplet Eldre frimerker 20 Fodpostmerket Dansk lokalporto 24 Hvem er vakrest? Stem fram årets vakreste frimerke 2008 30 Utvid din samling Frimerker fra Færøyene og Island 34 Kjære kunde! Velkommen til et nytt frimerkeår med mange spennende utgivelser! Temaene spenner fra global oppvarming, via Ubåtvåpenet, til Knut Hamsun og norsk populærmusikk. Den første utgivelsen i 2009 er to nye frimerker i serien Norsk kunst. Denne gang er det motiver av Kjell Nupen og Irma Salo Jæger som pryder frimerkene. 2. januar kom det også tre nye frimerker i serien med ville dyr. Motivene er rådyr, reinsdyr og rype. Inger Sandved Anfinsen har stått for design av frimerkene. I forbindelse med prisendringen 1. januar kom også våre automatmerker og frankeringsetiketter med nye standardverdier. Abonnenter får disse levert sammen med leveransen i februar. Global oppvarming har vært et hett tema i lengre tid, og 20. februar markeres også temaet på frimerker. Enzo Finger har designet et flott miniatyrark som setter fokus på en av vår tids største utfordringer. I 2008 ble det til sammen utgitt 36 frimerker. Meningene er mange om hvilket frimerke som er det vakreste, og nå kan du også si din mening. Benytt sjansen til å delta i avstemningen på side 30. Frimerketjenesten har siden 1996 levert frimerker fra et utvalg utenlandske postadministrasjoner. Nå utvides dette tilbudet til å omfatte Færøyene og Island. Les mer på side 34. Med vennlig hilsen Halvor Fasting Direktør 3
22 har blitt til 37 i løpet av 2008 Konseptet med postkontorer som har fått et utvidet sortiment for salg til frimerkesamlere har blitt godt mottatt over hele landet. De første 22 postkontorene med utvidet sortiment og ekstra satsing på lokalt salg til frimerkesamlere startet opp i april 2007. Disse kontorene er spydspisser for Frimerketjenesten og har utvidet kjennskap til frimerker og samling. Etter hvert som konseptet ble kjent i «Post- Norge» har interessen for å bli med vært stor. Flere postkontorer har meldt sin interesse og tallet steg raskt til 37 postkontorer, sier ansvarlig for spydspisskonseptet Heidi Kjølstad i Frimerketjenesten. Frimerkeutgivelser De fleste postkontorene flytter frimerkesalget ut i kunderommet ved utgivelse av nye frimerker. Dette blir godt mottatt av de besøkende som kanskje ikke var klar over at det kom nye frimerker akkurat denne dagen. På denne måten kommer de i kontakt med nye kunder og kan snakke varmt om hobbyen, sier Kjølstad. Samarbeid med lokale frimerkeklubber På utgivelsesdager, og spesielt på Frimerkets dag hvert år, har mange av postkontorene samarbeid med lokal frimerkeklubb. Dette er et samarbeid vi setter pris på og som gir gjensidig nytte for begge parter. Lokale frimerker Til Frimerkets dag i 2008 solgte alle 37 post kontorene Personlige frimerker med motiver som hadde lokal tilknytning. Tønsberg postkontor hadde besøk av den tidligere skøyteløperen Fred Anton Maier som signerte frimerker med seg selv som motiv. For mange av kundene som besøkte postkontoret denne dagen var nok dette en overraskelse, og Tønsberg kunne melde om lange køer og raskt utsolgt. Godt utvalg På spydspisskontorene får du kjøpt flere typer frimerker og samleprodukter enn på andre postkontorer. De selger også samlerutstyr som album, luper og pinsetter, noe som har vært savnet av mange kunder. Et svært populært tiltak blant både nye og gamle kunder. Vi gleder oss til fortsettelsen i 2009, smiler Heidi Kjølstad. 4
(Foto: Marie Haugen Vindal) Mange ville sikre seg Ole Ellefsæthers signatur på Hamar postkontor i mars 2008. Disse postkontorene har utvidet salg til frimerkesamlere Hammerfest Tromsø Narvik Harstad Svolvær Mo i Rana Mosjøen Trondheim sentrum Nardo Ålesund Kristiansund Straume Bergen sentrum Stavanger sentrum Hillevåg Madla Lura Sandnes Kristiansand Mandal Arendal Tønsberg Sandefjord Stathelle Kongsberg Asker Sandvika Grensen (Oslo) Stovner (Oslo) Lørenskog Lillestrøm Fagernes Hamar Ski Sarpsborg Fredrikstad Halden 5
Presentasjonsfolder 2.1.2009 Samlersett Norsk kunst II Nummer: NK 1706 1707 Motiv: Utsnitt av «Sommernatt til E.M.» av Kjell Nupen, Utsnitt av «Lyset ved pinsetider» av Irma Salo Jæger Design: Enzo Finger Verdi: Kr 7,50 (valør B-post innland) kr 12,00 Antall: Ruller à 100 frimerker Trykk: Dyptrykk fra Royal Joh. Enschedé, Nederland Salgspriser: Førstedagsbrev: kr 23,50 Presentasjonsfolder: kr 24,50 Samlersett: kr 53,00 Samlerblad: kr 39,50 NK 1706 Kjell Nupen er født i 1955 i Kristiansand. Han bestemte seg tidlig for å bli maler og er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo og Staatliche Kunstakademie i Düsseldorf. Han har hatt en rekke separatutstillinger og utsmykningsoppdrag. Et av Nupens kjennetegn er den spesielle blåfargen kalt «Nupenblått». Frimerkemotivet er et utsnitt av «Sommernatt til E.M.» fra 2007. NK 1707 Irma Salo Jæger er født i 1928 i Finland. Sin kunstfaglige bakgrunn har hun fra München, Oslo og Firenze samt kunsthistorie fra Helsingfors. Hun har også vært professor på Statens Kunstakademi. Jæger har helt siden 60-tallet vært en sentral kunstner i det norske miljøet. Frimerkemotivet er et utsnitt av bildet «Lyset ved pinsetider». Samlerblad O S LO 0 2. 0 1. 2 0 0 9 Førstedagsbrevet Farge på lerret. Førstedagsstempelet Malingstube. FDC 6 Abonnenter får disse frimerkene levert ved utgivelsen 20. februar.
To nye kunstnere på frimerker Det er to betydelige kunstnere som 2. januar fikk sine arbeider g jengitt på frimerker. Kjell Nupen og Irma Salo Jæger er begge ruvende skikkelser i norsk kunst Kjell Nupen i sitt atelier på Hånestangen ved Kristiansand. 7
Tekst: Morten Berner Foto: Rolf M. Aagaard Kjell Nupen (f. 1955) bestemte seg allerede som 14-åring for å bli maler. Han tok utdannelse ved Statens Kunstakademi og ved Staatliche Kunstakademie i Düsseldorf. I ung alder fikk han gjennombrudd som maler og grafiker og har i mange år vært en markant skikkelse i norsk samtidskunst. Nupens kunst fra 1970-tallet var motivert av kritikk mot det bestående samfunn, rettet mot Vietnam-krigen, atomopprustning og USA-inspirert kapitalisme. Senere ble det politiske og aggressive innholdet nedtonet til fordel for landskapsscener, gjerne kystlandskap. Her var han inspirert av tilknytningen til sin egen landsdel, Sørlandet. Blått er en dominerende farge i disse bildene. Fargen er bygget opp av flere lag laserende blåfarge og blir gjerne omtalt som nupenblå. Kjell Nupen har også utført arbeider i de fleste grafiske teknikker, som tresnitt, litografi og metalltrykk. Frimerke motivet er et utsnitt av «Sommernatt til E.M.», 90 x 150cm (2007). Irma Salo Jæger: «Lyset ved pinsetider» (utsnitt) Irma Salo Jæger (f. 1928 i Finland) har siden 1960-tallet vært en sentral kunstner i det norske miljøet. Hun har sin kunstfaglige bakgrunn blant annet fra München, Firenze og Oslo, og kunsthistorisk utdannelse fra Helsingfors. Hun regnes som en av de fremste eksponentene for det abstrakte maleriet i Norge, og hennes debut falt sammen med gjennombruddet for dette uttrykket rundt 1960. Hennes malerier er preget av tydelig avgrensede felt fremstilt med intense, lysende farger, ofte i blått, rødt og orange. Irma Salo Jæger virket som professor ved Statens Kunstakademi 1986 92. Hennes kunstnerskap ble belyst i en bok utgitt i 2002, forfattet av kunsthistorikeren Erik Dæhlin. Frimerkemotivet er et utsnitt av «Lyset ved pinsetider», 162 x 200cm. Irma Salo Jæger. 8
Kjell Nupen: «Sommernatt til E.M.» (utsnitt) 9
2.1.2009 Ville dyr i Noreg IV Nummer: NK 1708 1710 Motiv: Rådyr, rein, rype Design: Inger Sandved Anfinsen Verdi: Kr 11,50 kr 15,50 kr 25,00 Tal: Ark à 50 frimerke Trykk: Offset frå Royal Joh. Enschedé, Nederland Salsprisar: Førstedagsbrev: kr 56,00 Presentasjonsfoldar: kr 57,00 Samlarsett: kr 118,00 Samlarblad: kr 72,00 Gullbrev: kr 95,00 Samlarsett NK 1708 Rådyr (Capreolus capreolus) er det minste hjortedyret som lever i Noreg. Det er utbreidd i heile Europa og så langt nord som til Finnmark. Hanndyret vert kalla råbukk og hodyret vert kalla rå. Rådyra et gras, urter, lauv og bær. Vinterstid er lyng og kvistar frå lauvtre hovudnæringa. Foto: Erlend Haarberg/NN/Samfoto. NK 1709 Reinsdyr (Rangifer tarandus) lever i dei nordlegaste områda på jorda og er godt tilpassa både snø og ekstrem kulde. Pelsen gjev god isolasjon mot vinterkulde, av di kvart hårstrå er holt og difor isolerer svært godt. Hannen vert kalla bukk og hoa simle. Begge kjønn utviklar gevir. Foto: Dag Røttereng/NN/Samfoto. NK 1710 Lirype (Lagopus lagopus) blir ca. 40 cm lang og kan vege opp til 700 gram. Ho skiftar farge med årstidene og er kvit vinterstid og brun sommarstid. I norske fjell og lier er det ikkje uvanleg å treffe på rype. Dersom du nærmar deg reir med ungar kan rypa late som om ho er skada ved å til dømes dra på den eine vengja for å lure deg vekk frå reiret. Foto: Bjørn Jørgensen/ NN/Samfoto. Presentasjonsfoldar Samlarblad Førstedagsbrevet Norske fjell. Førstedagsstempelet Bjørkekvist. FDC Gullbrev 10 Abonnentar får desse frimerka levert ved utgjevinga 20. februar.
Ville dyr i Noreg IV I samband med regulering av portoen 1. januar vart serien Ville dyr i Noreg utvida med tre nye frimerke. Inger Sandved Anfinsen har enno ein gong funne vakre dyrebilete og laga frimerke av dei. Villrein (Foto: Roy Mangersnes / NN / Samfoto) 11
Lirype (Foto: Ola Husom) Tekst: Morten Berner Rådyret er det minste av hjortedyra som er vanlege hos oss. I Noreg finn du det i alle fylke sør for Troms. Så seint som på 1800-talet var rådyr framleis sjeldne i Skandinavia. Dei overlevde takk vere ein framsynt fredingsavtale mellom nokre skånske godseigarar. Etter det formeira dei seg godt, og rundt 1900 dukka dei opp i Noreg. Her spreidde dei seg like fort som i Sverige, og dei var totalfreda fram til 1927. Ekspansjonen er ikkje berre eit resultat av spreiingsevna til rådyret sjølv; mange stader er dei sette ut. Den overvintrande bestanden blir anslått til mellom 30 000 og 100 000 dyr, med ein hauststamme på heile 150 000. Normal levealder er 12 14 år. Villreinen er for mange sjølve symbolet på høgfjellet. Sommarstid lever han eit fritt og misunningsverdig liv, men i mørket og kulden vinterstid kan han ha det tøft. Det er gjerne fjellreinen vi tenkjer på når vi snakkar om villrein. Men det finst andre slag rein òg, først og fremst skogsrein og svalbardrein. Hos oss har villreinen tilhald i Sør-Noreg, på begge sider av Langfjella og på Svalbard. Reinen er tilpassa dei harde livsvilkåra som dei snørike nordområda byr på. Han har klauver som ber godt på snøen og dessutan er eigna som «snøskuffer» til å grave fram mat under snødekket med. Pelsen er tett, og inst ligg 12
Rådyr (Foto: Kjell-Erik Moseid / NN / Samfoto) det luftfylte margceller. Denne kombinasjonen gjer at dyret toler temperaturar heilt ned i 40 kuldegrader utan å måtte auke stoffskiftet. Også når det gjeld mattilgang, er reinen spesialtilpassa. Lav er lettast å finne, og reinen har utvikla ein tarmflora som gjer det lett å fordøye og utnytte lavet. I Noreg (fastlandet) utgjer villreinstammen rundt 30 000 dyr, på Svalbard rundt 10 000. Normal levealder er inntil 18 år. Rypa høyrer òg fjellet til. I Noreg finn du henne i fjellområde over heile landet, heile året. Rypa på frimerket er ei lirype. Gjennom året har lirypesteggen (hannen) fire ulike drakter. Den staselegaste er paringsdrakta om våren. Då er dei vinterkvite fjørene på hovud og hals felte, og nye, mørke fjører er komne fram. I slutten av april er rypa framleis kvit, men hovud, hals og kroregion er glinsande kastanjebrune og brunsvarte. Utover forsommaren skifter ho gradvis dei kvite ryggfjørene med brunspraglete fjører. I månadsskiftet juli/august tek haustdrakta til å komme fram, noko mørkare enn sommardrakta og med innslag av raudbrunt på hals og bryst. I september viser dei første vinterfjørene seg, og i løpet av oktober er rypa på ny vinterkvit. Høna følgjer stort sett det same mønsteret, men har inga spesiell vårdrakt. Det er daglengda som regulerer draktskiftet hos rypene. Dersom snøen lèt vente på seg, risikerer dei at vinterdrakta røper dei i staden for å kamuflere dei. 13
2.1.2009 Nummer: ATM 10 12 Motiver: Oransjegullvinge, svalestjert, vanlig blåvinge Design: Enzo Finger Foto: Ove Bergersen / NN / Samfoto Verdi: Kr 8,00 10,00 kr 12,00 Trykk: Flexo UV-teknikk fra Ganket A/S, Danmark. Valør og kontrollsiffer er påført ved termoprinter. Automatmerker Sommerfugler Nye verdier Oransjegullvinge (Lycaena virgaureae) foretrekker lune blomsterenger omkranset av skog, men kan også påtreffes i veikanten. Den er utbredt på Sør- og Østlandet, hvor den har flygetid fra mai til september. Svalestjert (Papilio machaon) lever først og fremst i kystnære strøk på Sør- og Østlandet, men kan påtreffes opp til Finnmark. Den finnes gjerne i fuktige og blomsterrike enger, ved myrer, bekker, elver og innsjøer. Arten er i tilbakegang, og er derfor ikke vanlig å se. Flygetiden er fra mai til juli, men en sjelden annen generasjon kan opptre i august og september. Vanlig blåvinge (Polyommatus icarus) trives i relativt tørt miljø. Den finnes i veikanter og på gresskledde og blomsterrike enger helt opp til Vest-Finnmark. Flygetiden er fra mai til august. Alle tre motiver leveres i verdiene kr 8,00, kr 10,00 og kr 12,00. Førstedagsbrev Det utgis ikke førstedagsbrev til denne utgivelsen. Disse motivene ble første gang utgitt 23. november 2007. De ble utgitt med Posten nye logo 23.10.2008, og leveres nå med de nye standardsatsene for brev opp til 20 gram for hhv Norge, Europa og verden forøvrig. Abonnenter på automatmerker får disse merkene levert med utsendelsen 20. februar. 14 Oransjegullvinge (Foto: Ove Bergersen / NN / Samfoto)
2.1.2009 Frankeringsetikett Isbjørn Nye verdier Nummer: PFE 28 30 Motiv: Isbjørn Kunstner: Enzo Finger Verdiar: Kr 8,00 kr 10,00 kr 12,00 Trykk: Offset fra Norsk Etikett System AS Isbjørn (Ursus maritimus) er verdens største landlevende rovdyr. Voksne hanndyr veier normalt 400 600 kg, men kan i noen tilfeller bli hele 800 1 000 kg tunge. Hunndyr er bare halvparten så store som hanndyrene (normalt 200 300 kg). Verdens isbjørnbestand anslås til 22 000 25 000 dyr, men dette tallet er ganske usikkert. I Norge opptrer den både på Svalbard og i de islagte havområdene rundt. På slutten av 1960-tallet ble bestanden på Svalbard antatt å være rundt 1 000 isbjørn. Etter at fangsten på Svalbard stanset i 1973 steg bestanden raskt, og beregninger fra første halvdel av 1980-tallet anslo en bestand rundt Svalbard på ca. 2 000 dyr, og en antar at bestanden har økt etter dette. Førstedagsbrevet Det utgis ikke førstedagsbrev til denne utgivelsen. Disse motivene ble første gang utgitt 23. oktober 2008, og leveres nå med de nye standardsatsene for brev opp til 20 gram for hhv. Norge, Europa og verden forøvrig. Abonnenter på automatmerker får disse merkene levert med utsendelsen 20. februar. Isbjørnbinne med unge. Svalbard. (Foto: Pål Hermansen / NN / Samfoto) 15
20.2.2009 Nummer: NK 1711 1712 (BL36) Motiv: Oppvarmet klode, smeltende is-meridianer Design: Enzo Finger Verdi: Kr 8,00 kr 8,00 Opplag: 225 000 miniatyrark Trykk: Offset fra Royal Joh. Enschedé, Nederland Salgspriser: Førstedagsbrev: kr 20,00 Presentasjonsfolder: kr 21,00 Samlersett: kr 46,00 Samlerblad: kr 36,00 Samlersett FDC Presentasjonsfolder Global oppvarming NK 1711 Frimerket viser en oppvarmet jordklode. Under UV-lys vil man på frimerket kunne se kloden og en illustrasjon av ozonlaget lyse opp. Ozonlaget er det laget i stratosfæren (ca 18 50 km høyde over bakken) hvor konsentrasjonen av drivhusgassen ozon er høyere enn i atmosfæren ellers. NK 1712 Frimerket viser smeltende meridianer av is som henspeiler til fellesutgivelsens overordnete tema: «Preserve the Polar Regions and Glaciers». Trykket er framstilt ved hjelp av folie- og pregetrykk. Samlerblad 16 Førstedagsbrevet Sitater fra FNs klimapanel. Førstedagsstempelet Snøkrystall som felles emblem for landene som deltar i fellesutgivelsen «Preserve the Polar Regions and Glaciers».
Miniatyrarket Rundt frimerkene er det satt inn sitater fra FNs klimapanel. Under UV-lys vil noen av disse lyse opp. Frimerkene i miniatyrarket er som et designelement også perforert rundt jordklodene. Global oppvarming Et av de mest alvorlige temaer som har vært diskutert den siste tiden er menneske skapte CO 2 utslipp og følgene dette har for temperaturen på jorden. 40 postadministrasjoner utgir nå hvert sitt miniatyrark for å sette fokus på denne problemstillingen. 17
(Foto: Jaap Hart / istock) Tekst: Morten Berner Siden 1975 har jordens gjennomsnittstemperatur steget betydelig. Blant klimaforskere er det en rådende oppfatning at oppvarmingen er menneskeskapt. Stadig økende utslipp av industrielle klimagasser som CO 2 gir drivhuseffekt og gjør at mindre av tilført strålingsvarme unnslipper atmosfæren. Den globale oppvarmingen er i dag godt dokumentert, i første rekke gjennom forskning som er koordinert av FNs klimapanel. Panelets advarsel er utvetydig: Dersom den globale oppvarmingen fortsetter, vil det påvirke klimaet og miljøet på mange måter: Polisen smelter Ørkenspredningen tiltar Arealet med permafrost reduseres Arealet til rådighet for jordbruk avtar Områdene med tropisk regnklima utvides Havnivået stiger Variabelt og mer ekstremt vær tiltar Klimapanelets store utfordring er å dokumentere at det er de menneskeskapte CO 2 -utslippene som er den viktigste årsaken til økningen i atmosfærens CO 2 - konsentrasjon. For det finnes også andre, naturlige, faktorer som kan påvirke temperaturøkningen. I noen (mindre) fagmiljøer blir sammenhengen mellom den globale oppvarmingen og menneskelig aktivitet tilbakevist eller avdramatisert. Men i FNs klimapanel er det bred enighet: Menneskets bidrag til den globale oppvarmingen er alvorlig og må begrenses. Internasjonalt samarbeid Ideen om å utgi frimerker med tema global oppvarming / bevaring av polområdene startet som et samarbeid mellom postadministrasjonene i Chile og Finland. Etter hvert har flere kommet til, og totalt 40 post administrasjoner utgir nå frimerker innenfor disse temaene. En iskrystall laget av den finske designeren Saku Heinänen er felles symbol for utgivelsene. Deltakerland: Algerie Andorra Argentina Aserbajdsjan Australia Belgia Brasil Bulgaria Canada Chile Croatia Ecuador Estland Finland Frankrike Færøyene Grønland Hellas India Indonesia Island Japan Kasakstan Latvia Litauen Mexico New Zealand Norge Paraguay Peru Romania Slovenia Sveits Sør-Afrika Tsjekkiske republikk Ukraina Ungarn Uruguay Østerrike Åland 18
(Foto: Trym Ivar Børgsmo / Samfoto) 19
Nye tilbud! 1996 Turistfrimerker, komplette frimerkehefter NK 1259 FH 92 8 x NK 1259 (TMNR*)...115,00 FH 92 8 x NK 1259 (LMNR*)...115,00 FH 92 8 x NK 1259 (LUNR*)...110,00 Eldre frimerker Denne gang tilbyr vi følgende produkter: Enkle frimerker og frimerkehefter fra 1997 Årssett, årbøker og årganger FDC fra 1997 Komplette årganger norske frimerker 1960 1968 Komplette årganger stemplede norske frimerker 1954 1959 Vi gjentar også tilbudet på hefter med NK 1259 (Turistfrimerker 1996), der én av heftevariantene dessverre hadde falt ut i forrige utgave av Frimerkeposten Prisene er i samsvar med Handlerkatalogen 2009, utgitt av Norsk Frimerkehandlerforening. For komplette årganger med frimerker beregnes et tillegg i prisen på kr 10. *) Når tilgjengelig, tilbys eldre frimerkehefter i følgende «varianter»: TMNR: Med serienummer, nedre marg er perforert TUNR: Uten serienummer, nedre marg er perforert LMNR: Med serienummer, nedre marg er uperforert LUNR: Uten serienummer, nedre marg er uperforert MNR: Med serienummer UNR: Uten serienummer 1997 Norsk flora I NK 1279 Kr 3,20... 9,00 NK 1280 Kr 3,70...10,00 NK 1281 Kr 4,30...12,00 NK 1282 x Kr 5,00...15,00 *) NK 1283 er fremdeles i salg til pålydende på www.posten.no/frimerkebutikken 1997 Posthorn NK 1285 Ax Kr 0,20, tagget 12 3/4 x 13 1/4...5,00 NK 1286 Kr 0,30...1,00 NK 1288 A Kr 0,50, tagget 12 3/4 x 13 1/4...5,00 *) NK 1284, 1285 B, 1287 og 1288 B er fremdeles til salg til pålydende på www.posten.no/frimerkebutikken 1997 Insekt I NK 1289 1290 Kr 3,70 x 2...20,00 Same, komplett frimerkehefte FH 95 4 x NK 1289 1290 (TUNR*)...70,00 FH 95 4 x NK 1289 1290 (LMNR*)...75,00 1997 VM på ski i Trondheim NK 1291 Kr 3,70...10,00 NK 1292 Kr 5,00...13,00 1997 Kongeparet 60 år NK 1293 Kr 3,70...10,00 NK 1294 Kr 3,70... 9,00 1997 Posten 350 år III FH 96 NK 1295 1302 (TMNR*)...80,00 FH 96 NK 1295 1302 (LMNR*)...80,00 FH 96 NK 1295 1302 (LUNR*)...75,00 20
1997 Turistfrimerke NK 1303 Kr 4,30 x 2...22,00 NK 1304 Kr 5,00 x 2...27,00 NK 1305 Kr 6,00 x 2...33,00 Same, komplette frimerkehefte FH 97 8 x NK 1303 (TMNR*)... 85,00 FH 97 8 x NK 1303 (LMNR*)... 85,00 FH 97 8 x NK 1303 (LUNR*)... 80,00 FH 98 8 x NK 1304 (TMNR*)...105,00 FH 98 8 x NK 1304 (LMNR*)...105,00 FH 98 8 x NK 1304 (LUNR*)...100,00 FH 99 8 x NK 1305 (TMNR*)...125,00 FH 99 8 x NK 1305 (LMNR*)...125,00 FH 99 8 x NK 1305 (LUNR*)...120,00 1997 Barnas frimerkeklubb NK 1312 Kr 3,70...10,00 NK 1313 Kr 3,70...10,00 1997 Petter Dass 350 år NK 1314 Kr 3,20... 9,00 NK 1315 Kr 3,70...10,00 1997 Trondheim 1000 år NK 1306 Kr 3,70...10,00 NK 1307 Kr 12,00...35,00 1997 Einar Gerhardsen 100 år NK 1308 Kr 3,70...10,00 NK 1309 Kr 25,00...70,00 1997 Julefrimerker NK 1316 x 1317 x Kr 3,70 x 4, vanlig papir... 60,00 NK 1316 y 1317 y Kr 3,70 x 4, fosforescerende papir...600,00 Samme, komplett frimerkehefte FH 100 x 4 x NK 1316 x 1317 x, vanlig papir (UNR*)... 120,00 FH 100 y 4 x NK 1316 y 1317 y, fosf. papir (UNR*)...1200,00 1997 Personjubileum NK 1310 Kr 10,00...25,00 NK 1311 Kr 15,00...40,00 21
Årsprodukter 1997 Årssett frimerker...560,00 Årbok...560,00 Årgang førstedagsbrev...399,00 22
ÅRGANGER USTEMPLEDE ELDRE FRIMERKER 1960...486,00 1961...129,00 1962...417,00 1963...475,00 1964...174,00 1965...166,00 1966...142,00 1967...146,00 1968...142,00 ÅRGANGER STEMPLEDE ELDRE FRIMERKER 1954... 44,00 1955...375,00 1956... 72,00 1957...190,00 1958... 18,00 1959... 79,00 Frimerkeåret 1965 Frimerkeåret 1964 Frimerkeåret 1963 23
Fargerik: Et postbud fra Fodposten med den senere så kjente og fargerike røde jakken, leverer ut brev. Danmarks første: Ferslew lagde også Danmarks første frimerke, som her er vist i en ubrukt firestripe. 24
Fodpostmerket Danmark utgav sitt første frimerke 1. april 1851. Merket var kvadratisk og brunt med pålydende 4 skilling, som passet til den nye enhetsportoen. En måned etter utkom et kvadratisk, blått 2-skillingmerke som passet til lokalportoen. Tekst: Ørn Grahm På denne tiden var det bare København som hadde en lokalpost og denne ble håndtert av Fodposten. Det nye 2-skillingmerket kalles derfor ofte for «fodpost merket». Toppobjekt: Et av dansk filatelis fremste objekter er denne ubrukte fireblokken laget hos Thiele. Av de ti hovedtypene vises her type 5, 6, 7 og 8. Typer og retusjer De 200 klisjeene i trykkplatene til Fodpostmerket har alle særegen heter som spesialistene lett identifiserer. Metoden Ferslew brukte for å lage trykkplatene har gitt ti hovedtyper av disse merkene, ordnet i to vertikale femstriper. Disse hovedtypene finnes i alle vertikale tiblokker i begge trykkplater, med unntak for fire frimerkeklisjeer i trykkplate I, som måtte byttes ut. Etter hvert måtte nesten alle de 200 frimerke klisjeene «friskes opp» i graveringen. Fire av klisjeene fikk en særlig kraftig «oppfriskning», og merkene trykt med disse klisjeene kalles gjerne «de fire store retusjer». Staten tok over Fodposten i København var opprinnelig et privat firma som drev postbefordring i den danske hovedstaden. Firmaet var blitt overtatt av den statlige Posten i mai 1849, mot at staten betalte Emilie Due, som da var postfirmaets eier, en årlig pensjon på 300 riksdaler fram til hun døde 1876. Selv om den statlige Posten nå eide Fodposten, fortsatte denne en selvstendig virksomhet fram til 1876. Fodposten hadde sitt eget styre og et eget kontor i postbygningen i Købmagergade. Fodposten hadde også sine egne postbud, riktignok ofte med samme ruter i København som de vanlige postbudene. Fra 1851 overtok de vanlige postbudene imidlertid all postbefordring i København, og Fodpostbrevene ble fra nå av delt ut sammen med den vanlige posten. Ingen lov Den danske postloven av 11. mars 1851 bestemte at grunnporto skulle være 4 skilling dersom man brukte frimerker, men nevner ikke lokalportoen på 2 skilling med et ord. Mange mener derfor at det var Fodpostens styre selv, som uten noen offisiell tillatelse sørget for å få utgitt 2-skillingmerket. Uansett hvem som kom på ideen med det blå 2-skillingmerket, ble dette helt fra starten av akseptert som offisiell kvittering for at lokalportoen var betalt. Dårlig tid Oppdraget med å lage 2-skillingmerket ble gitt Martinius William Ferslew, som like før også hadde laget Danmarks første frimerke. Han lagde to trykk- Frimerkekunstneren Martinius William Ferslew ble født 15. juni 1801 på Fredensborg Slott, der faren arbeidet som klokkereparatør. Han ønsket å bli billedkunstner, men av økonomiske grunner ble det bestemt at han skulle lære seg gravøryrket. Etter studier i Paris og læretid i Aalborg og København fikk han arbeid som gravør i Danmarks Nasjonalbank. I 1842 etablerte han sammen med vennen H. I. Bing «Bing og Ferslews Litografiske Anstalt». Han arbeidet med mange oppdrag, også for statsforvaltningen, men fikk bare lage to frimerker før han døde av lungebetennelse 21. april 1852. Han er gravlagt i familiegraven på Holmen Kirkegård i København. Vannmerke: Frimerkepapiret var framstilt med en papirform som ga en liten krone som vannmerke på hvert frimerke. 25
Til utlandet Da det bare var det brune 4-skillingmerket som kunne brukes på utenriksbrev fikk man ofte problemer med overfrankering der portoen ikke var delelig med fire. I slike tilfeller ble man nødt til å over frankere, og i et sirkulære fra Posten ble det sagt at dersom portoen var 22 skilling måtte man frankere med seks 4-skillingmerker. På utenriksbrev fra København ble det imidlertid tillatt å bruke 2-skillingmerket for å unngå overfrankering. Vi har flere eksempler på slik frankering. Utenriks: Portoen var 22 skilling, og her er Fodpostmerket korrekt brukt for å unngå overfrankering. plater med 100 frimerkeklisjeer i hver plate. Ferslew var kjent for sin nøyaktighet, og brukte vanligvis god tid i sitt arbeid. Jobben med 2-skillingmerket måtte imidlertid gå fort, og hastverket førte til at de 200 klisjeene ga 200 merker som alle har sine særegenheter i trykket. Til glede for frimerkesamlerne gjør dette det mulig å identi fisere det enkelte merket samt hvor i trykk arket merket kommer fra. De mest seriøse samlerne bruker derfor utgaven til filatelistiske detaljstudier. Sikkerhet Når man skulle lage frimerker i frimerkenes barndom var det viktig å sikre seg mot forfalskninger som kunne brukes for å lure Posten for portoinntekter. Som Ferslew hadde gjort da han lagde de første danske frimerkene, la han også inn særlige sikkerhetstiltak i Fodpost merkene. Merkene ble trykt på papir som ga et vannmerke på hvert frimerke, og dessuten sørget han for at papiret fikk et bunntrykk med tynne, diagonale bølgelinjer. Thiele tar over Mellom 28. april og 5. mai 1851 leverte Ferslew i alt 1 018 frimerkeark med 100 merker i hvert ark til Posten. Hele sitt liv hadde Ferslew svak helse, og våren 1852 pådro han seg en forkjølelse som gikk over til Ubrukt par: Et par med arkmarginal fra Thiele, der vi tydelig kan se bunntrykket. Paret ble solgt fra Gene Scotts samling i mars 2000 for 760 000 kroner. lungebetennelse. Han kunne ikke lenger framstille frimerker og det ble Thieles trykkeri som overtok produksjonen. Fra dette trykkeriet kom i alt 3 775 ark 2-skillingmerker med 100 merker i hvert ark. Bruken Fodpostmerket skulle egentlig bare dekke portoen for «Indenbyes Fodpostbreve» i København. Fodpostbrev med adresser til «Broerne og Frederiksberg» måtte frankeres med de brune 4-skillingmerkene, på samme måte som brev til adresser utenfor København. Det var ikke tillatt å bruke to 2-skillingmerker for å kvittere for en porto på 4 skilling, men vi har flere eksempler på at dette er blitt akseptert. I april 1852 ble det i Aalborg også etablert en lokalpost der Fodpostmerket kunne brukes på lokalposten og på brev med adresser i Nørre- Sundby, som lå utenfor sentrum, men innenfor Aalborg post distrikt. 26
Til København: Brev fra Helsingør i «provinsen» til København med et par av Fodpostmerket, som er blitt godtatt til tross for forbud. Blandingsfrankering: Brev sendt fra Lyngby til København med 4 skilling. I København overtok Fodposten, stemp let brevet med sitt ovalstempel og limte på et 2-skillingmerke. Nummerstempel: Fodpostbrev med datostempel fra Fodposten og et merke laget hos Ferslew. Normalt er merkene Ferslew laget makulert med såkalt stumt stempel med en svart prikk i midten av stempelet. Her finns imidlertid Københavns nummer «1» i midten av makuleringsstempelet. Ulovlig: Brev til Kalundborg «i provinsen» med ulovlig, men akseptert frankering med to Fodpostmerker. Underfrankert: Et Fodpostmerke fra Ferslew på brev med Fodpoststempel til Vesterbro, som lå utenfor det egentlige sentrum. Brevet skulle vært frankert med et 4-skillingmerke og et stort «2» tall forteller om manglende frankering på 2 skilling. Fra Aalborg: Brev fra Aalborg der Fodpostmerket kvitterer for lokalporto. Brevet er dessuten sendt til Nørre- Sundby, som lå utenfor det egentlige bysentrum. 27
Spørsmål og svar 1 2 3 4 5 Hvor fra? Hvor kommer disse frimerkene fra? Jeg har sett igjennom en mengde kataloger uten å finne dem. Hilsen frimerkesamler 6 7 8 Dette var virkelig et knippe utfordrende frimerker. Selv med god hjelp fra erfarne samlere blir dette litt antag elser. Sikkert er det at første merket kommer fra Georgia og ble gitt ut i 1922. Nummer to er sannsynligvis ikke et frimerke, men muligens et velgjørenhetsmerke utgitt i Bulgaria rett etter første verdenskrig. Det samme gjelder for nr. 3, som nok er fra samme tid, men som antagelig ikke et ordentlig frimerke, men utgitt av en frimerkehandler. Det fjerde merket er mer kjent og ble gitt ut i den indiske delstaten Simoor i 1892. Merket nr. 5 med det flotte elefantmotivet, ble utgitt i 1943 i forbindelse med japanernes okkupasjon av Burma. Nr. 6 er utgitt av Pakistan i 1951, og nr. 7 stammer fra Armenia, utgitt i 1921. Siste merke er et obligatorisk tilleggsmerke fra Bahrein, utgitt i 1973. Dette er så langt jeg kom i identifiseringen av merkene. Kanskje noen av leserne kan bekrefte antakelsene? Generalsamler? Hva menes egentlig når noen omtales som generalsamler? Hilsen Håvard N., Vennesla Benevnelsen generalsamler brukes på å beskrive en som samler frimerkene fra alle verdens land. En samling som omfatter alle verdens land kalles således en generalsamling. Med det antallet nye frimerker som gis ut hvert eneste år er det nærmest umulig å kunne få en slik samling komplett. Derfor brukes begrepet i dag også om samlere som legger begrensninger av om fanget i sin samling når det gjelder både geografi og tid. Sikkert er det i hvert fall at det å samle på flere områder gir masse kunnskap og god tilgang på materiale. 28
Presidenten i Norsk Filatelistforbund, Petter E. Pedersen, svarer på spørsmål fra Frimerke postens lesere. Fotokopier. Noen verdi? Da jeg gjennom tidene har vært samler av frimerker, kort og brev kan jeg tenke meg å spørre om det er noen verdi i disse to fra 1934? Kunde nr. 300 033 318 Omsetningsverdien i kroner er ikke all verden på disse to brevene. Portosatsen er som for vanlig enkeltvektig brev. De er frankert med Offentlig sak-frimerker, som fra 1933 skulle benyttes på post fra både kommunale og statlige institusjoner og er et eget interesseområde. I tillegg er de stemplet med maskinstempler med tekst, som er et populært samleområde. Konklusjonen blir likevel at de absolutt er samleverdige. Frimerker trykt i Norge? Har forstått det slik at de norske frimerkene blir trykt på et stort trykkeri i Nederland? Når ble det slutt på frimerketrykkingen i Norge? Hilsen Arild N, Røa, Oslo Fra 2001, etter å ha vunnet en anbudsrunde, ble Joh. Enchede Stamps Security Printers B.V. eneleverandør av frimerker til Posten i Norge. Frimerkeutgaven med motiv altertavler, beregnet for juleposten 2000, ble dermed den siste ordinære utgaven som ble trykt ved Norges Banks Seddeltrykkeri. Dette trykkeriet hadde, sammen med Emil Moestue AS, gjennom mange år vært hovedleverandører av Norges frimerker. Frimerketrykking er veldig spesialisert, og utviklingen er at store spesialtrykkerier stadig overtar flere lands frimerkeproduksjon. Har du spørsmål om samling? Send dine spørsmål til: Posten Norge AS Frimerketjenesten Postboks 9350 0135 OSLO Faks: +47 22 17 44 90 E-post: frimerketjenesten@ posten.no Merk brev eller e-post med «Redaksjonen Frimerkeposten» 29
Årets vakreste frimerke 2008 1. 2. 3. 4. 9. 10. 11. 12. 17. 18. 19. 20. 21. 13. Stem fram årets vakreste frimerke og vinn flotte premier! 5. 22. I 2008 gav Posten ut 36 nye frimerker. Motivene spenner fra skifrimerker og norrøn mytologi til Olympiske frimerker og Stav anger som europeisk kulturhovedstad. Meningene er mange om hvilket frimerke som er vakrest, og nå kan du være med og bestemme hvilket frimerke som kan smykke seg med tittelen Årets vakreste. Studer oversikten og send oss nummeret på din favoritt. Du er med i trekningen av flotte premier: 5 album Norsk malerkunst I VIII 10 årbok norske frimerker 2008 10 årssett norske frimerker 2008 6. 7. 8. 14. 15. 16. 23. 24. Avstemningen er et samarbeid mellom Norsk Filatelistforbund, Skanfil AS og Posten Norge Frimerketjenesten. 30
25. 30. 26. 27. 31. 32. Posten Norge AS Frimerketjenesten Postboks 9350 NO-0135 OSLO 28. 29. 33. 34. 35. 36. STEMMESEDDEL FOR ÅRETS FRIMERKE 2008 Velg det frimerket du liker best, fyll inn nummer på stemmeseddelen, og send inn kupongen. Jeg velger følgende frimerke som årets frimerke 2008: Dersom du ikke ønsker å klippe i bladet kan du sende oss en fotokopi. Du kan også benytte telefaks +47 23 14 78 00 Nr. Du er med i trekningen av 5 album Norsk malerkunst I VIII 10 årbok norske frimerker 2008 10 årssett norske frimerker 2008. Navn: Postadresse: Postnr./Sted: Land: Kupongen må være postlagt senest 15. april 2009 31
Samlerutstyr 1 2 3 4 5 Varioperm med postlogo Den spesialproduserte Variopermen har vært vår bestselger g jennom flere år. Den nye Postenlogoen er g jengitt i pregetrykk på ryggen. Permen leveres med tilhørende oppbevaringskassett. Pris kr 198 Kr 198 Blader til variopermen Bladene til Variopermen er tilpasset ulike produkter, som førstedagsbrev, postkort, frimerkehefter, fireblokker etc. Bladene leveres i pakker à 5 stk. 1 5 g jennomsiktige blader med plass til 10 postkort eller brev 2 5 g jennomsiktige blader med plass til 10 store frimerkehefter 3 5 g jennomsiktige blader med plass til 15 frimerkehefter 4 5 svarte blader med plass til 20 førstedagsbrev eller postkort 5 5 svarte blader med plass til 10 store førstedagsbrev 6 5 svarte blader med plass til 4-blokker 7 5 svarte blader med 5 frimerkestriper i høyde 48mm De oppgitte prisene på samlerutstyr g jelder fram til ny katalog frimerker og samlerutstyr foreligger i mars 2009. 8 5 svarte blader med 6 frimerkestriper i høyde 39mm 9 5 svarte blader med 7 frimerkestriper i høyde 33 mm 10 5 svarte skilleark Pris pr. pakke kr 35. Pakken med fem skilleark koster kr 22. 32
6 7 8 9 10 Elektrisk UV-lampe Denne elektriske analyselampen er et uunnværlig hjelpemiddel for å finne forskjellen på frimerker trykket på papir med eller uten fosforescens. Pris kr 366 Kr 366 Royalperm for samlersett og årssett Permen har en praktisk ringbindløsning, og leveres med egen oppbevaringskassett. Pris kr 277 Kr 277 Blader til royalpermen Pakke med 5 blader med plass til 10 samlersett / årssett. Pris kr 50 33
Utenlandske frimerker Årssett fra Færøyene og Island I forbindelse med at vi nå introduserer frimerker fra Færøyene og Island i abonnement, tilbyr vi samtidig et utvalg tidligere utgitte årssett. Færøyene 2003...kr 357 2004...kr 399 2005...kr 396 2006...kr 419 2007...kr 452 34
Island 2002...kr 215 2003...kr 215 2004...kr 231 2005...kr 231 2006...kr 255 2007...kr 271 35
Utenlandske frimerker Pakker med eldre frimerker fra Færøyene og Island Vi har kjøpt inn et utvalg eldre årganger med frimerker fra Færøyene og Island, blant annet de første frimerkene fra Færøyene, utgitt i 1975. Vi kommer til å utvide tilbudet på eldre frimerker fra våre naboland, så følg med i Frimerkeposten i tiden framover her vil det være godbiter å finne for alle frimerkeinteresserte! Færøyene Frimerker 1975 (AFA 1 14)...135,00 Frimerker 1976 (AFA 15 17)... 35,00 Frimerker 1977 (AFA 18 24)... 90,00 Frimerker 1978 (AFA 25 35)... 53,00 Frimerker 1979 (AFA 36 41)... 70,00 36 Island Frimerker 1962 (AFA 360 368)... 42,00 Frimerker 1963 (AFA 369 377)... 49,00 Frimerker 1964 (AFA 378 388)... 83,00 Frimerker 1965 (AFA 389 399)...176,00 Frimerker 1966 (AFA 400 408)... 152,00
Våre naboer i vest Svanbjørg Manai, Postverk Føroya Hvor mange frimerker utgis på Færøyene hvert år? Vi utgir årlig mellom 30 og 40 frimerker. Færøyene fikk egne frimerker i 1975 men eget postverk først i 1976. Hvordan henger dette sammen? Det første posthus på Færøyene ble opprettet i 1870. Den gang var det Post Danmark som bestyrte Posten på Færøyene. Fram til slutten av 1960-tallet hadde nesten hver bygd på Færøyene sitt eget posthus, men nå betjenes de minste bygdene av landpostbud. 1. april 1976 ble Postverk Føroya opprettet og færingene hadde selv ansvaret for postbefordringen mellom øyene og til og fra Danmark. De første færøyske frimerkene ble utgitt 30. januar 1975 mens vi lå under Post Danmark. Fra første dag var interessen for færøyske frimerker meget stor i utlandet, og flere år har frimerkene vært Færøyenes nest største eksport artikkel etter fisk. Hvorfor er færøyske frimerker så populære i Norge? Forholdet mellom Færøyene og Norge har vært tett og godt i alle år. Vår felles historie fra vikingtiden gjør at mange nordmenn samler færøyske frimerker. Spennende temaer og høy kvalitet gjør også at frimerkene fra Færøyene er populære blant norske samlere. Vilhjálmur Sigurðsson, Posten Island Hvor mange frimerker utgis på Island hvert år? Vi utgir til sammen ca 30 frimerker, de fleste i offset men også noen i ståltrykk. Når kom de første frimerkene på Island ut? Island fikk egne frimerker allerede i 1873. På den tiden var Island i union med Danmark, og da var vi kun i overkant av 70 000 mennesker her. I 1944 ble Island egen republikk, og i dag teller vi omtrent 320 000 innbyggere. Island og Norge har ogå tette historiske bånd som går langt tilbake. Er dette noe av årsaken til at islandske frimerker er så populære i Norge? Ja, i år 874 kom nordmannen Ingolfur Arnarson og hans menn seilende til Island. Da de fikk se land kastet Arnarson stolpene fra sin tronstol over bord og sa at der disse nådde land ville han bosette seg. Stolpene ble funnet i en vik med varme kilder som spydde ut røyk. Arnarson kalte stedet før Reykjavik og bosatte seg der. Dette motivet ble utgitt på frimerke i 1974, da vi feiret Islands 1100 årsjubileum. Vår felles historie med Norge bidrar nok til at mange nordmenn samler islandske frimerker. Islandske frimerker har jo alltid vært populære blant norske samlere, og det skyldes nok også at Island er kjent for meget vakre frimerker med samlevennlige motiver. Fakta om Island Island er en vulkansk øy som ble befolket av nordmenn og keltere mellom år 900 og 1000. Ca. 320 000 innbyggere bor på et landareale på 100 250 km². Island er i dag en selv stendig republikk. Hovedstaden heter Reykjavik. Fakta om Færøyene På 18 klippeøyer av vulkansk opprinnelse ute i Atlanterhavet (602 km vest for Norge og 310 km nordvest for Skottland) bor ca. 45 000 færinger i en av verdens minste nasjoner, med et samlet areal på 1 400 km². Øyene ble bebygd av norske vikinger i det niende århundre. Færøyene er i dag en del av kongeriket Danmark, men med utstrakt indre selvstyre. Hovedstaden heter Torshavn. 37
The Nobel Peace Pri Utenlandske frimerker Årssett frimerker 2008 er nå levert benytt bestillingskupongen! Danmark...kr 495 Estland...kr 237 Finland...kr 526 Færøyene...kr 444 Grønland...kr 539 Island...kr 303 Latvia...kr 279 Litauen...kr 507 Nederland...kr 599 Sveits...kr 409 Nobels fredspris 2008 Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2008 skal tildeles Martti Ahtisaari for den store innsatsen han har lagt ned på flere kontinenter og g jennom mer enn tre tiår for å løse internasjonale konflikter. Denne innsatsen har medvirket til en fredeligere verden og til brorskap mellom nasjonene i Alfred Nobels ånd. The Norwegian Nobel Committee to award the Nobel Peace Prize f Martti Ahtisaari for his important e several continents and over more th decades, to resolve international co These efforts have contributed to a peaceful world and to fraternity bet nations in the spirit of Alfred Nobel. 38
Nobels fredspris 2008 I samarbeid med Nobels Fredssenter har vi laget denne flotte folderen med tekst og bilder om vinneren av Nobels fredspris 2008, finnen Martti Ahtisaari. Folderen inneholder også et Personlig frimerke med Ahtisaaris portrett satt inn i en plastlomme. Pris kr 49 Kr 49 Nyheter Nytrykk av NK 1421 1 kr Posthorn ze 2008 has decided or 2008 to fforts, on an three Martti Ahtisaari NK 1421, 1 kr Posthorn, er kommet i nytt opplag med trykningsdato 20.10.2008. Opplaget er på 4 millioner, og frimerkene fra det nye opplaget ble første gang tatt i bruk 20.11.2008. Benytt vedlagte bestillingskupong. Abonnenter på nytrykk mottar frimerket med utsendelsen 20. februar. nflicts. more ween Martti Ahtisaari har hele sitt voksne liv arbeidet for fred og forsoning, som finsk embetsmann og president og som internasjonal tjenestemann, ofte knyttet til FN. De siste tretti årene har han stått sentralt i forsøkene Nytrykk av NK 1611 10,50 Ville dyr i Noreg I på å løse flere langvarige og alvorlige konflikter. I 1989-90 spilte han en viktig rolle da Namibia fekk selvstendighet; i 2005 stod han og hans organisasjon Crisis Managment Initiative (CMI) sentralt i løsningen av det kompliserte Acehspørsmålet i Indonesia. I 1999, og med fortsettelse i 2005-07, arbeidet han under svært krevende vilkår for å finne en løsning på konflikten i Kosovo. I 2008 har Ahtisaari g jennom CMI og i samarbeid med andre institusjoner forsøkt å finne veier til en fredelig utgang på problemene i Irak. Han har også gitt konstruktive bidrag til løsning av konflikter i Nord-Irland, Sentral-Asia og på Afrikas Horn. Martti Ahtisaari Throughout all his adult life, whether as a senior Finnish public servant and President or in an international capacity, often connected to the United Nations, Martti Ahtisaari has worked for peace and reconciliation. For the past twenty years, he has figured prominently in endeavours to resolve several serious and longlasting conflicts. In 1989-90 he played a significant part in the establishment of Namibia s independence; in 2005 he and his organization Crisis Management Initiative (CMI) were central NK 1611, kr 10,50 Ville dyr i Noreg I er kome i nytt opplag utan trykningsdato i arkmargen. Opplaget er på 500.000, og frimerka frå det nye opplaget vart første gong tekne i bruk 14.01.2009. Bruk vedlagde bestillingskupong. Abonnentar på nytrykk mottek frimerket med utsendinga 20. februar. to the solution of the complicated Aceh question in Indonesia. In 1999 and again in 2005-07, he sought under especially difficult circumstances to find a solution to the conflict in The Nobel Foundation 2008. Photo: Ken Opprann. Kosovo. In 2008, through the CMI and in cooperation with other institutions, Ahtisaari has tried to help find a peaceful conclusion to the problems in Iraq. He has also made constructive contributions to the resolution of conflicts in Northern Ireland, in Central Asia, and on the Horn of Africa. 39
Posten Norge AS Frimerketjenesten Postadresse: Postboks 9350 Grønland 0135 OSLO www.posten. no/frimerker www.posten.no/ frimerkebutikken E-post: frimerketjenesten@posten.no Kontonr.: 6074 06 35657 Nordea Bank, Oslo IBAN-nr.: NO39 6074 0635 657 SWIFT: NDEANOKK Telefon: +47 23 14 78 70 Telefaks: +47 23 14 78 00 Redaksjon: Arnfinn Skåle (redaktør) Kjetil Lorentzen Rune Øyen Heidi Kjølstad Nytt frimerke 2. mars 2009 En ny ramme til Personlige frimerker vil være tilg jengelig på posten.no/personlige 2. mars. Nummer: NK 1713 Standardmotiv: Blåveis Kunstner: Enzo Finger Frimerket vil bli utgitt i hefte med 8 frimerker, og standardmotivet med blåveis vil være i salg på posten.no/frimerkebutikken fra samme dag. Abonnenter får frimerket levert med utgivelsen 17. april. Nærmere informasjon om frimerket samt mulighet for bestilling av førstedagsbrev og samleprodukter vil komme i Frimerkeposten nr. 2 i april. Blåveis. (Foto: Tom Schandy / NN / Samfoto) Opplag: 50 000 Førtrykk og trykk: Bryne Stavanger Offset, Stavanger Forsiden: Villrein i Forollhogna nasjonalpark. Foto: Erlend Haarberg / NN / Samfoto