«Hvaler» på Isegran et oppmuntrende syn

God jul og godt nytt år til alle venner av «M/S Hvaler» Stiftelsen D/S Hvaler www.dshvaler.no Nr 2 Informasjonsblad for stiftelsen DS Hvaler og Hvalers Venner Desember 2015 «Hvaler» på Isegran et oppmuntrende syn «Hvaler» har siden før påske vært fortøyd ved utrustningskaia på Isegran. Her blir den antagelig liggende til båten er ferdig. I sommer og i høst har det skjedd mye som synes godt. Det er oppmuntrende. Man får følelsen av at fremgangen i prosjektet er god. Innredning av aktersalongen ble ferdig i høst, styrhus er ombord, skorstein og skylight er på plass. Båten begynner å se ut som den gjorde i 1948. Side 3 Aktersalong med en spesiell historie Aktersalongen på «Hvaler» er nå ferdig, bare litt maling gjenstår. Innredningen er gjenskapt slik den var i 1948. Arbeidet er svært godt gjennomført av håndverkere fra Hardanger Fartøyvernsenter og MaritimeCenter på Isegran. I bladet kan du lese om det som har skjedd og om aktersalongens spesielle historie. Side 27 Dette kan du også lese om «Det blir BÅT -den blir vakker, og vi er lykkelige!» Leder side 2 Landets fartøyvernere møttes på Mjøsa Side 14 Even synger de gamle sjømannssangene Side 17 «M/S Vesleø II» var nesten søsterskip til «Silverpilen» Side 19 «Hvalers» styrhus har også en egen historie Side 24

Et flott år for «Hvaler» ved kaia på Isegran Knut S. Alnæs, leder av Stiftelsen DS Hvaler En fantastisk dugnadsgjeng: Ikke bare har disse ivrige og kunnskapsrike, godt voksne «guttane» bygget båt. De har også flyttet hele vår ganske så store virksomhet fra Seut til Isegran, bygget opp et nytt lite verksted der, systematisert verktøy og utstyr, og laget sjøbu av vår fordums container. Vi har også en trofast og stadig voksende venneforening som yter et betydelig bidrag til finansieringen av våre aktiviteter. Stor økonomisk støtte har vi også fra Riksantikvaren, men også kommunene Fredrikstad og Hvaler og Østfold fylkeskommune er vesentlige støttespillere. Gode sponsorer, deriblant JOTUN som i alle år har bidratt med gratis malingsprodukter, har også i år vært av meget stor betydning for oss. Vi håper, og har tillit til at enda flere sponsorer etter hvert vil se betydningen av at en tradisjonsbærer som «HVALER» igjen blir operativ. Våre leverandører bidrar med gode tjenester ofte til reduserte priser, og lokale media har gitt oss god støtte med solid pressedekning. Alt dette er bakgrunnen for at «HVALER» nå har fått tilbake (nesten hele) sin profil der hun ligger trygt til kai på Isegran. Hun kan beskues på avstand fra Cicignon på bysiden, eller tas nærmere i Gunnar Steen Iversen øyesyn ved et besøk på utstyrshavna til MaritimeCenter Fredrikstad. Ja, vi opplever at interessen for båten er stor! Det så vi særlig takk til alle som har bidratt under «Barnas dag» på Isegran i september, da rundt 300 besøkende var innom for å se på alt som er gjort med skuta. Tar du en tur for å se båten på en tirsdag mellom kl. 10.- 15, kan du få en omvisning, en hyggelig prat og en kopp kaffe. Vi har dugnad hver tirsdag, og vi gleder oss over alle som har interesse av «Hvaler». For oss som stiftelse og venneforening er den ene milepælen etter den andre nådd i år: Motor og akslinger er sammenstillet, styrhuset og skorstein er kommet om bord. Nytt skylight over maskinrommet er laget og montert, og det originale skylightet over aktersalongen er pusset opp og montert. Vi er i god gang med å gjenoppbygge styringssystemet. Malings-arbeider er utført over hele båten. Vi har fått på plass de påbudte septiktankene med rørsystemer, og vi har ikke minst gjenoppbygget den flotte aktersalongen med sitt særpregede interiør! Og jammen har vi ikke også bygget opp hele brofronten i teak, fått opp septere med trerekker på hele brodekket, og heist om bord rattet! Det er som en rus for oss det blir BÅT- den blir vakker, og vi er lykkelige! Vi har nok hatt noen slitsomme år innimellom i dette arbeidet. Nå er vi ved «inngangen til siste indre», og vi har masse energi! Ved hjelp av god planlegging og god oversikt over de gjenstående aktivitetene før vi «er i mål», et godt samspill med alle aktører og tilstrekkelig økonomi, så skal vi klare det som står igjen. Tro det eller ei, men vi har begynt å glede oss til å seile ut Skjærhaldenfjorden og passere Homlungen fyr med gjester og venner på dekk og i salonger. Når? Vi pleier å svare: om 6-7 millioner. Så enkelt så vanskelig. Et rå-tips kunne være våren 2019! Eller kanskje til og med før det? Om fremtiden kan vel de færreste spå noe sikkert, men det er lov å håpe? En ting kan vi likevel love: Vi skal gjøre vårt beste for å få «Hvaler» seilingsklar snarest mulig. For vi vet det er mange som venter på den store dagen! Optimistiske fartøyvernere Vi båtfolk, noen med store båter, noen med skuter og noen med en liten jolle, er alle glade i våre farkoster. Jeg er imponert over den utholdenhet som utvises av fartøyvernerne, hele dugnadsgjengen, som år etter år driver vårt prosjekt videre. De er også glade i sitt fartøy. Det ser andre, både offentlige myndigheter og sponsorer. Det er å håpe at vår kjære «Hvaler» får tilført enda større beløp. Jeg er optimistisk. Restaureringen av vårt fartøy er ennå ikke på oppløpssiden, men i siste sving- og farten er upåklagelig. Det lover godt. I året som snart er over, har undertegnede engasjert seg i en hundreåring, min egen båtforening med hjemmehavn innerst i Skjebergkilen. I løpet av sommeren kom NRKs sommerbåt, veteranen «Ragnvald Jarl», til Høysand med en fantastisk skare av småbåter på slep. Om noen år kan vi med «Hvaler» besøke hele Hvaler-arkipelet og gjenskape fordums båtrute i øyriket Hvaler. Og med småbåter rundt oss! 2

«M/S Hvaler» begynner å se ut som 1948-utgaven Av Thor W. Eriksen Hvaler har siden før påske ligget ved utrustningskaia på Isegran. Her blir den antagelig liggende til båten er ferdig. I sommer og i høst har det skjedd mye som synes godt. Det virker oppmuntrende for oss. Vi får følelsen av at fremgangen i prosjektet er god. Det som har skjedd i sommer og i høst er innredning av aktersalongen, styrhus er ombord, skorstein og skylight på plass, rekkverk og skansekledning på brodekket er ferdig. Båten begynner å se ut som den gjorde i 1948. Hvalerbua Hele Isegran er et museumsområde som forvaltes av Østfoldmusèene. Det å plassere en gammel container her er som å "banne i kjerka". Vi har fått lov til å plassere vår gamle container på kaia mot at vi kler den inn og får den til å se ut som en sjøbu. Det er blitt gjort av dugnadsgjengen, og bua har fått navnet "Hvalerbua". Det er flere som har vært med, men Tom Bart Hansen, Bengt Bergman og Bjørn Sandhaug har gjort det meste. Et vakkert syn. «M/S Hvaler» ligger fortøyd blant flere veteraner Under. Aktersalongen er ferdig innredet og skal bare males. Containeren er innredet med arbeidsbenk, plass for verktøy, lagerhyller m.m. Gunnar Johansen har ansvar 3

for verktøyet. Endeveggen på bua er prydet med rederimerke og teksten «DS HVALER» «Hvalerbua». Slik ser den ut, redskapsboden som er satt opp og på kaia like ved fartøyet. Aktersalongen Siden slutten av april har arbeidet med innredning av aktersalongen pågått. Å gjøre dette slik det var fra gammelt av krever spesiell kompetanse. Arbeidet har vært utført av Hardanger Fartøyvernsenter. Arne Jostein Jensen har utført arbeidet med assistanse fra MaritimeCenter ved Caspar Hillestad og Tom Hemreus. Salongen er nå ferdig, og den gamle trappa er på plass. Det var litt problemer med å få den gamle trappa til å passe, men etter et besøk av Morten Hesthammer fant de en løsning. Nå står malingen for tur, Knut Alnæs er "malemesteren". Etter alle de årene vi har holdt på med restaureringen, har båten etter hvert fått en stor verdi. For å sikre disse verdiene har vi vurdert å installere et tåkeanlegg for brannslukking. Det var selvfølgelig ikke noe slikt i 1948, men vi vurderer å ta mo- Fronten på plass. Det er ike lett å få øye på alle detaljene, men fronten er ferdig panelt. derne teknologi i bruk. Anlegget i aktersalongen blir skjult, bare dysene vil være synlig. Et problem er å få plass til alle flaskene som betjener anlegget med væske. Om vi skal ha anlegget eller ei blir avgjort ganske snart. Bordet i aktersalongen er tegnet og bestilt hos Hardanger Fartøyvernsenter. I en samtale i sommer kom det fram at vi har snekkerkyndige folk i egne rekker. 4

Bernt Bergmann i dugnadsgjengen sa at han kunne lage bordet for oss. Bordet er nå avbestilt hos HF, og vi regner med å spare mange tusen kroner hurra for det. Se egen artikkel om aktersalongens historie. Maskinrom I maskinrommet og med hovedmotoren har det ikke skjedd så mye siden sist. Det som er prioritert er arbeidet med skorstein og skylight på brodekket og styringen akter. Lyddemperen i skorstein er nettopp kommet på plass. Eksossystemet fra HVM og hjelpemotor er i arbeid. Før innredningen i aktersalongen kunne starte, måtte rørsystemene under dørken være ferdig. Det er lensesystemet, sanitær (rør til septiktankene) og kjølevannsrør. Vi måtte engasjere Brattås til å gjøre disse arbeidene. Sponsorbesøk på dekk. Ordfører Jon-Ivar Nygård i snakk med Ole Torp (t.v) og Jan Andersen (i midten). Under: Slik tar skylighten seg ut i aktersalongen. Startluftflaskene (2 stk.) er laget nye hos Moss Varmeteknikk, de ble ferdig i november. Ventilene er overhalt hos Bilfinger på Herøya. Det hele må sertifiseres som enhet av Veritas, vi håper dette kan skje før jul. På maskinsiden er det mye arbeid som står foran oss. Planer er lagt og tegninger er i arbeid. Det mest arbeidskrevende er røropplegg og elektrisk opplegg. Mye av dette arbeidet må settes bort til et utenforstående firma, men vi håper å kunne gjøre en del selv på dugnad. Ole Torp arbeider med flytskjema for lense-, brennolje-, kjølevanns- og trykkluftsystem. Takk for støtte til Åpen Båt 13. september Vi takker ASKO ØST AS og Kaffeindustri som stilte opp med varer til kiosken vår på Åpen Båt under Barnas Dag på Isegran 13. September. Og til våre damer som stilte med hjembakte kaker. Styrhuset Som jeg har skrevet om tidligere, var styrhuset ferdig for noen år siden, men det har vært en del feil i størrelsen på vinduer, lengde, høyde osv. Etter diverse møter med Per Bjar, Knut Sørensen, Knut Alnæs og undertegnede, er det blitt enighet om de viktigste målene på styrhuset. Nye tegninger er laget etter mål fra gamle fotografier. I samråd med Riksantikvaren ble arbeidet med ombygging startet i sommer. Tom Hemreus, som bygget styrhuset første gang, har også gjort ombyggingen denne gangen. Han var tidligere prosjektansatt ved MaritimeCenter, men er nå fast ansatt. Det er laget en ny bunnramme i eik, 5

og styrhuset er forlenget ca. 20 cm. Fronten er løsnet og trukket fremover. Sidevinduene foran dørene er nå blitt nesten firkantet og ikke rektangulære som tidligere. Vinduene i fronten er forandret, og takbjelkene er gjort slankere. Profilen i enden på takbjelkene er forandret. Det har vært brukt mye tid på å bestemme hvordan skyvevinduene i fronten skal være. Disse kan løftes opp med lærremmer på samme måte som man gjorde på 6 toget i gamle dager. Styrhuset ble løftet ombord i «Hvaler» før vi arrangerte sponsordag og Åpen dag for publikum 11.- 13. september. Foreløpig står styrhuset plassert løst på brodekket, endelig plassering kan ikke gjøres før skansekledningen i front på brodekket er ferdig. Visse saker gjenstår før alt er ferdig. Det skal være et skott i styrhuset som deler dette i to rom, aktre del var røykesalong. Vinduene er ikke satt Flere besøkende. Eli Heirung fra Kulturminnefondet (t.v.), ordfører Jon-Ivar Nygård (t.h) og Jan Arntzen (i midten). Under: Isegran en flott høstdag. inn av gode grunner, og hele styrhuset må festes til dekket på en god måte. Flere fagpersoner sier at en vanlig måte var å legge flattjern over taket tverrskips og føre stålstenger i hjørnene innvendig og gjennom dekket

under. Om det var slik på «Hvaler» vet vi ikke, saken er ikke avgjort enda. Skorstein/skylight på brodekk. Skylightet har vært ferdig en stund og har vært lagret på Bjørneby. Skorsteinen har det siste året vært hos John-Tor til ferdiggjøring. I sommer ble den kjørt til Isegran, her har dugnadsgjengen stått for ferdiggjøring og maling. Skorstein og skylight var tidligere tegnet med vinkelrammer i bunnen, disse skulle skrues til dekket. Men etter forslag fra maskingjengen ble konstruksjonen forandret og vi har nå fått innfestingen mer lik det som var tidligere. Stålarbeidet har vært utført av dugnadsgjengen og innleide folk fra Brattås. Skansekledning/rekkverk på brodekket. For å lage tegninger av rekkverk og Skorsteinen får farve. Steinar Haugsten svinger penselen på brygga. Inntok styrhuset. Steinar, Knut og Sebastian var blant de første som «prøvde» styrhuset. 7

Øverst:. «Hvalerbua» kles. Under: Erik Småland frariksantikvarener nøye med inspeksjonen. skansekledning på brodekket er det kanskje 90 % arbeid med å finne ut hvordan konstruksjonen har vært, og 10 % tegnearbeide. Vi har en del gamle bilder som viser rekkverket. Når det gjelder skansekledningen, har vi bilder som viser denne sett forfra og fra sidene, men bare ett bilde som viser den innefra. På dette bildet ser vi et septer i stål innvendig i front ca. 70 cm fra sidene. Det går rekkverk med horisontale rundtjern herifra og videre langs brodekket hele veien. Det å montere septerne riktig er en vanskelig jobb, men vi har en dyktig mann i Tore Haraldsen som kan stålarbeide og sveising. Septerne er laget med en løs, firkantet bunnplate med hull i senter, denne er ikke sveiset fast. Ved innrettingen må det tas hensyn til både bjelkebukt og spring i dekket før bunnplatene kan sveises fast. MaritimeCenter har fått oppdraget med å lage skansekledningen i front på brodekket og topprekka til rekkverket på sidene. De ønsket at septerne til rekkverket skulle settes opp før trearbeidene ble påbegynt. Det 8

ble som de ønsket og Tore fikk det travelt. Undertegnede hadde møte med Knut Sørensen og Caspar Hillestad om skansekledningen. Tegningene og konstruksjonen ble gjennomgått. Det har vært litt diskusjon om mål og utforming av lanternekassene, men vi mener at vi, i samråd med Eine Wiklund, har funnet en god løsning. Lanternekassene skal integreres i skansekledningen. Disse er ca. 95 cm lange og 45 cm høye. Fra styrhuset kommer styrekjettingen i rør til lanternekassene, her er det en horisontal blokk som vender kjettingen bakover. Den går under lanternene og videre akterover. Dette kan vi se på gamle bilder. Eine Wiklund som var skipper om bord, husker også hvordan det var. Toppen på lanternekassene var et hengslet lokk som ga tilkomst til lanternene. Nå er det nesten ferdig, og resultatet er meget vakkert. Panelet i front er av teak, mens rekka og alt annet er av keroing, et hardt treslag som er en mellomting mellom teak og mahogni. Styrearrangement Styrearrangementet er i arbeid. Det er Torgil Johnsen som styrer dette arbeidet med hjelp av forskjellige andre fra dugnadsgjengen. Ole Torp har tegnet styresegmentet akter og fått dette produsert hos Jothne mek. Verksted. Det har vært noen problemer med å få dette til å passe, det er fortsatt i arbeid. Forskipet Foreløpige tegninger som viser innredningen i forskipet er laget. Her er det mannskapslugarer og bysse. De er ikke godkjent av Riksantikvaren enda, og det kan komme forandringer. Dørken blir som i aktersalongen med bærebjelker av tre tverrskips og dekksbord (gulvbord) lang-skips. I dørken blir det luker for tilkomst til bunnen. Dette er for vedlikehold og eventuell flytting av ballast. Akter blir det en luke for tilkomst til lensebrønnen. Det blir en langsgående gang litt mot Bb. Det blir 4 lugarer og en liten bysse. Det blir lettvegger av stående bord med Huntonittplater på begge sider. Det blir isolering mot forsalongen, mot skutesiden og i taket rundt røykrøret fra byssa. Foran lugarområdet blir det en "store" med leider til luken på fordekket. Denne virker også som nødutgang. Vi har bedt Hardanger Fartøyvernsenter om pristilbud på arbeidet. Arrangementer Som vanlig har vi deltatt med "stand" på Havnefestivalen på Skjærhalden i juni og på Eplefestivalen på Kirkøy i september. Begge festivalene var vellykket fra vår side, spesielt Eplefestivalen, da værgudene var på vår side. Folk spilte hønebingo og spiste eplekaker. Vi solgte mer rekvisita og kalendere enn vi har gjort noen gang før, og vi fikk flere nye medlemmer i Hvalers Venner. I september hadde vi 2 arrangementer på Isegran. Det var sponsordag 11. september og Åpen dag 13. september. (Se også side 11) Vi har fått styrhuset, skorstein og skylight på plass slik at «Hvaler» står fram mer komplett enn vi har sett den tidligere. Administrasjon Det har vært avholdt 2 styremøter i Styrhuset sjekkes. Erik Småland fra Riksantikvaren er jevnlig på besøk. 9

Nesten ferdig. Ingen bør tvile på at det har vært fin fremgang i restaureringsrarbeidet, her i form av styrhuset. Stiftelsen i høst. De viktigste sakene har vært økonomi, framdriftsplaner og søknader til Riksantikvaren. Ny brygge planlegges Det er planer om ny brygge på Isegran. Her er vi engasjert sammen med MaritimeCenter, Fredrikstad Havnevesen og arkitekt Per Bjar. Jan Arntzen har vært vår representant, og vi har bidratt med tegninger (forslag) til den nye brygga. Det er også blitt sett på muligheten for å benytte brygger på Hvaler når «M/S Hvaler» kommer i drift. Her er det en del problemer med tilrettelegging for båter av «Hvalers» størrelse. Søknader til Riksantikvaren er meget krevende, det skal være fremdriftsplaner, budsjetter, tegninger og dokumentasjon på saker som er gjort og på planlagte prosjekter fremover. Knut Alnæs har brukt masse tid på dette, og har laget meget detaljerte og gode søknader. Søknadsfristen var 1. november. Det er meget tidkrevende for en formann å styre alt som foregår. Knut 10 Alnæs la fram forslag til en ny plan for organisering på et felles møte med dugnadsgjengen i slutten av oktober. Ole Torp lager tegninger og finner tekniske løsninger på det som har å gjøre med maskin, rør, lensing, brannslokking osv. Undertegnede gjør det samme når det gjelder skrog, innredning, utrustning osv. Eine Wiklund er konsulent. Det blir grupper med en leder for utføring av det praktiske arbeidet på forskjellige områder som maskin, innredning, skrog, styring, bygninger, vedlikehold, maling osv. Det blir for langt å nevne alle her. Det har vært møter med Hvaler Kulturvernforening, Østfoldmuseene og båteierne på Isegran. Det har vært ett møte i redaksjonskomiteèn og ett møte i Hvalers Venner, ett til blir avholdt før jul. Venneforeningen med Per Arild Andersen som formann, administrerer vår "stand" på Havnefestivalen og Eplefestivalen på Hvaler. Han har også administrert arrangementene på sponsordagen og åpen dag. Undertegnede og Kjell Stenmark har laget kalender for 2016, den er nå til salgs. Økonomi Vi har tidligere i år mottatt penger, dette er omtalt i forrige nr. av avisa. I høst mottok vi kr. 263.000,- fra Fredrikstad Kommune og kr. 30.000,- fra Hvaler Kommune. Bjørn Byom har gitt oss en gave på kr. 50.000,- Vi har nettopp fått vite at fylkeskommunen har bevilget kr. 200.000,- I statsbudsjettet for 2016 er det satt av et betydelig større beløp enn tidligere til fartøyvern i Norge. Riksantikvaren kan dele ut nesten det dobbelte av det som er gjort tidligere. Dette gir grunn til optimisme for oss også. Ser vi litt lenger fram, er det store oppgaver som vi ikke har penger til. Vi må drive på, bruke de pengene vi har og håpe at vi klarer å få inn mer penger etter hvert. Vi minner om at Stiftelsen DS Hvaler er blitt moderne. Vi har fått nye web sider dshvaler.no og nye sider på Facebook. Skulle noen av våre medlemmer ha bilder av Hvalerbåten, eller andre gamle båter fra distriktet, så ta gjerne kontakt med meg - tlf. 92605067 eller e-post thor.willy@fredfiber.net Andre historiske bildereller historier fra gamle dager er også av interesse.

Sponsordag og festivaler Som vanlig har Hvalers Venner deltatt med "stand" på Havnefestivalen på Skjærhalden i juni og på Eplefestivalen på Kirkøy i september. Begge festivalene var vellykket fra vår side, spesielt Eplefestivalen, da værgudene var på vår side. Folk spilte hønebingo og spiste eplekaker. Vi solgte mer rekvisita og kalendere enn vi har gjort noen gang før, og vi fikk flere nye medlemmer i Hvalers Venner. I september hadde vi 2 arrangementer på Isegran. Det var sponsordag 11. september og åpen dag 13. september. Vi hadde fått styrhuset, skorstein og skylight på plass slik at Hvaler sto fram mer komplett enn vi har sett den tidligere. På sponsordagen hadde vi besøk av ordførerne i Fredrikstad og Hvaler, av Eli Heirung fra Norsk Kulturminnefond og Morten Hanisch fra Fylkeskonservatoren, vi savnet representanter fra næringslivet og andre som har hjulpet oss økonomisk. Hedda Lombardo, generalsekretær i NFF, holdt et foredrag om Hvalerbåten, dens betydning for distriktet og fartøyvern i Norge generelt. Åpen Dag var samtidig barnas dag på Isegran, dette var en god kombinasjon da vi fikk besøk av masse mennesker. Vi måtte også lage konkurranser og lek for barna. Vi solgte kaker, vafler og kaffe. I i Viktige arrangementer. Venneforeningen er aktiv, og på Skjærhalden fikk Knut Alnæs og Per Arild Andersen denne flotte billettvesken av Paul Eilertsen (t.h). det fine været ble det meget hyggelig for alle. Even Pedersen underholdt med sang og musikk fra brodekket. 11

Til salgs D/S Hvalers Venner jobber for å skaffe penger til restaureringsarbeidet. For tiden tilbyr vi følgende produkter for salg: Fargetrykk av kustnerern Arne Wærstad Bildet viser «Hvaler» på vei inn til Bølingshavn. Det er i fine sommerfarger og egner seg godt hjemme på stueveggen eller på hytta. Arne Wærstad er en populær kunstner som er mest kjent for sine mange bilder fra Hvalers miljø og flora. Størrelse ferdig innrammet ca. 46 x 36 cm. Pris ferdig innrammet kr.1000,- Fargetrykk av Birgit Blekken Bildet viser «Hvaler» da den ble sjøsatt på Seut høsten 2013. Størrelse ferdig innrammet ca. 268 x 220 mm. Pris ferdig innrammet kr. 300,- Fargetrykk av Birgit Blekken Bildet viser «Hvaler» da den ble sjøsatt på Seut høsten 2013. Størrelse ferdig innrammet ca. 268 x 220 mm. Pris ferdig innrammet kr. 300,- Trykk etter akvarell av Edgar Berg Dette er vårt nyeste bilde som har flotte farger og er meget dekorativt. Motivet er «Hvaler» anno 1948 på elven utenfor Gamlebyen og er malt av Edgar Berg. Trykket er av beste kvalitet og garantert lysekte. Bildet kommer ferdig innrammet, som vist på bildet over. Størrelse ferdig innrammet: ca. 46 x 36 cm. Pris ferdig innrammet: kr. 1000,- Trykk etter oljemaleri av Mogens Skovborg Bildet er av den kjente skipsportrettmaleren Mogens Skovborg, og viser «Hvaler» slik den så ut i 1948. Homlungen fyr kan skimtes i bakgrunnen. Skipsportrettmalere gjengir skipet i profil «fotografisk» og hadde derfor sin glanstid før fotografiet ble oppfunnet. Nå er det ikke mange igjen som driver med denne krevende kunstformen. Størrelse ferdig innrammet: ca. 50 x 38 cm. Pris ferdig innrammet: kr. 1000,- 12

Caps D/S Hvalers Venner Marineblå caps med D/S Hvalers venner logo. Størrelse kan justeres Pris kr. 150,- T-skjorte med «Hvaler»-motiv- kr. 200,00 T-skjorte i god kvalitet med motiv av «Hvaler» og teksten «Et unikt stykke kystkultur». Motivet er laget av Christian Mohn. Fåes i størrelser S til XXL Farge marineblå. Eksklusivt andelsbrev i D/S Hvaler Andelsbrevet er spesialkalligrafert av Lasse Michalsen og viser «Hvaler» i 1892- utgave. Andelseieren får sitt navn på andelsbrevet som ellers inneholder en spesialkomponert tekst rettet mot mottaker. Størrelse ferdig innrammet: ca. A4. Pris ferdig innrammet: kr. 1 500,- Hvaler-kalenderen 2016 «Hvaler-kalenderen 2016«inneholder 12 flotte bilder av vår kjære farkost og er selvsagt en kalender med alle de viktige dagene. Pris kr. 150,- Klistremerke med «Hvaler»-motiv Klistremeke til å sette på innsiden av bilrute.størrelse 14 x 16 cm. Pris kr. 20,- Medlemsskap i D/S Hvalers Venner Du får tilsendt venneforeningens medlemsblad og blir holdt orientert om fremdriften. Som medlem vil du også bli prioritert ved senere arrangementer. Medlemskontigenten er på kr. 300,- pr år Ønsker du å kjøpe noen av disse fine produktene? Ta kontakt med Per-Arild Andersen på email per-aria@online.no eller mobil 90824583. 13

Fartøyvernere samlet til årsmøte ved Mjøsas bredder Av Thor W. Eriksen Årsmøte i NFF (Norsk Forening for Fartøyvern) ble arrangert på Quality Hotell Strand i Gjøvik 2.-4. oktober. «M/S Hvaler» var denne gangen representert med Eine Wiklund som delegat og Thor W. Eriksen som observatør. Vår formann formann kunne ikke delta denne gang. For delegatene fra Fredrikstad ble det en vellykket tur med seminar på lørdag og tur til Skibladner på søndag. NFF er 30 år og jubilèet ble markert med middag, taler og overrekkelse av gaver på lørdag kveld. I det fine høstværet ble det en hyggelig biltur, og allerede fredag ettermiddag, etter innsjekking på hotellet, var det et møte hvor vi ble ønsket velkommen av styreleder Trond Wigeland Nilsen og av stortingspresident Olemic Thommessen som kommer fra Mjøstraktene. Den første kvelden var det konstituering av årsmøte, fastsettelse av dagsorden og valg av møteleder. Til den jobben ble valgt Kristian Fredrik Wyller fra Jøsenfjord, mens Aslaug Nesje Bjørlo fra Holvikjekta ble bisitter. Årsmøtesakene, godkjennelse av årsmelding for 2014, fastsettelse av kontingent og søknader om medlemsskap, er faste innslag på våre årsmøter. Trond W. Nilsen gikk raskt gjennom årsberetning. Det er for mye å gå i gjennom i denne artikkelen, men det meste er å finne på NFF`s hjemmesider på internett. Foreningen hadde pr. 31. desember 2014, 157 medlemsfartøyer. «Hvalers» delegater. Thor Willy Eriksen (t.v) og Eine Wiklund (t.h). Under er Thor Willy avbildet sammen med mannskapet på «Skibladner». Det er en variert samling med passasjerskip, fiskefartøy, seilfartøy, galeaser, slepebåter m.m. Årsberetning og regnskap ble godkjent. Se NFF`s nettsider. http://norsk-fartoyvern.no/ Kontingenten ble uforandret.den er uforandret siden 2008 og er på kr. 14

1000, 2000 eller 3000 avhengig av fartøyets størrelse. Følgende båter hadde søkt medlemsskap i NFF: «Amy VII», «Brandbu»,»Einar II», «Elsy»,»Fix», «Flid I»,»Fredrikshald 1», «Hestøy»(ex Hvaler), «Hvasser»,»Høvding»,»Jakob Jenssen», «Gamle Mårøy», «Solrik», «Gamle Skogøy», «Slukk II» og «West Wind». Det ble noe diskusjon om en minste størrelse på medlemsfartøyer, men ingen avgjørelse ble tatt. Et nytt skjema for vurdering av fartøyer ble lagt fram. Her ble det gitt poeng fra 1-10 på kriterier som motor, skrog, innredning, rigg osv. De fleste ble opptatt som nye medlemmer, deriblant «Fix» som vi kjenner fra Fredrikstad. «Høvding» som tidligere het «Fredrikshald» ble ikke medlem da den er bygget om til restaurant båt og ikke restaurert etter antikvariske prinsipper. Seilskuta «Solrik» ble ikke innstilt til medlemskap av styret, men årsmøtet godkjente båten likevel ved avstemning. De andre båtene ble enstemmig opptatt som medlemmer. Det er godt samarbeide med Riksantikvaren, forbundet Kysten, Museumsforbundet og Kulturvernforbundet. Kvelden ble avsluttet med en god 3 retters middag, bedre enn vi har vært vant til tidligere år. Lørdagens program startet umiddelbart etter frokost og det var lagt opp til et årsmøteseminar med følgende temaer: Se ramme. Årsmøtesaker : Godkjenning av arbeidsprogram for 2015/16. Godkjenning av budsjett for 2015/16 Valg av revisor for regnskapsåret 2015. Valg av styre for 2015/16 Valg av valgkomitè for 2015/16 Møteleder Kristian Fredrik Wüller Vakker salong. Bildet er hentet fra den «hvite svane»på Mjøsa, «Skibladner». ledet den formelle delen raskt og effektivt. Arbeidsprogram og budsjett ble godkjent uten bemerkninger. Det vil bli altfor langt å gå inn på detaljer i dette, men alt foreligger på NFF`s hjemmesider på http://norskfartoyvern.no/ Valget gikk greit, valgkomitèens forslag ble enstemmig godtatt. De forelå ingen forslag til styret, ett forslag ble fremmet på årsmøtet, men ble ikke behandlet da bare skriftlige forslag levert styret 14 dager før årsmøte blir godkjent. Interessant årsmøteseminar Fartøyvern og reiseliv" v/per Arne Tuftin, Innovasjon Norge. "Profesjonalisering" v/atle Vie styremedlem i NFF og Stord I. "Fjordabåtcruise" v/cesilie Holm, Hardanger Fartøyvernsenter. «Skibladner» turisme på Mjøsa" v/bjørn Blichfeldt. Paneldebatt" Innlandsbåter"- en skjult kulturarv" v/per Inge Høyberg. Lokal organisering-politisk kraft" v/per Olaf Lia. Forutsigbarhet og rutiner" v/erik Småland Riksantikvaren. Teknisk time" 15

Uttalelser I 2014 ble 2 uttalelser gitt av årsmøtet, denne gangen var det ingen. Middag Lørdagen ble avsluttet med festmiddag i hotellets spisesal. Da NFF er 30 år ble det holdt mange taler og overrakt gaver. Åsmund Kristiansen fra Hardanger Fartøyvernsenter ga en fin båtshake med smidd hode, Forbundet kysten ga en fin blomsteroppsats. Noen av grunnleggerne "mimret" om starten på foreningen. Kultur Søndagen ble satt av til besøk på gamle «Skibladner», vi fikk også anledning til å se gamle båter som «Mjøsfergen», «Svalen II» og slepebåten «Start». Vi ble mottatt av mannskapet på Skibladner og Per Inge Høyberg fra Mjøssamlingene. Formann i Mjøsmuseene, Arne Julsrud Berg, hold et foredrag om Skibladners historie og båttrafikken på Mjøsa i gamle dager. Skibladner var litt ribbet for vinteren, men det var likevel morsomt å få omvisning om bord for oss som ikke har reist med båten tidligere. Slike årsmøter er viktige og nødvendige for driften av foreningen. Det nye styret Leder: Tron Wigeland Nilsen «Iona» gjv 1 år Nestleder Kjetil Skogdalen «Engebret Soot» gjv 1 år Styremedl : Cesilie Juell «Skudenes» ny Morten Hesthammer «Faun» ikke på valg Cato Jensen «Jønsenfjord» ikke på valg Tor Skille «Faxen» gjv 1 år Atle Vie «Stord 1» gjv 1 år Varamedl: Lena Stølås «Sandefjord» 1 år Valgkomitè : Leder : Øyvind Ødegård Jan Welde Lisbeth Tranberg Det å bli kjent med andre som driver med det samme som oss, skaper kontakter, gir mye nyttig informasjon og motivasjon til å fortsette med det vi gjør. Storfint besøk. Fartøyvernene fikk besøk av stortingspresident Olemic Thommesen. Under ser vi møteleder og sekretariat. «Styrebjørn««Poseidon II««Boy Leslie«16

«SYNG MEG HJEM» Tekst og foto: Inge Mørland, Sjømannskirkens magasin HJEM 19-åring børster støv av hundre år gamle sjømannssanger Oslofjorden bader i sol, men Even Pedersen (19) trives best i skyggen. Han har tilbrakt store deler av sommeren i studio for å gjøre ferdig debutplaten med sanger fra sjøfolkenes gamle sangbok «Syng mig hjem». Mange tror det blir en plate med lystige sjantier og Kaptein Sabeltann-sanger, «hiv og hoi» og «nå skurer vi dekk», men det er det jo langt i fra, forteller Even stolt bak mørke solbriller. BOKGAVEN Historien startet egentlig på Nordre Sandøy på Hvaler for omtrent ni år siden, da Even var på besøk hos sin stefars far, som han kaller «farfar», på familiehytta. En stor skipskiste hadde stått der i all tid og aldri blitt åpnet. Da farfar løftet opp lokket, virvlet det støv rundt i hele rommet. Han bøyde seg ned og fant en liten, fillete sangbok som han ga til meg. Even ler. Synger sjømannssanger. Even Pedersen er i familie med Ottar og Kate Hval Blekken. Du vet, når man er barn er alt nytt kjempespennende i ti sekunder og like etterpå er det noe annet som er gøyere. Men den lille boka ble likevel med tiåringen hjem og lagt pent i en skuff på barnerommet i Fredrikstad. Dette er Even Even Pedersen er stebarnebarn av Ottar Hval Blekken som i flere år klarte å holde en kontinuitet i restaureringen av «MS Hvaler». Øyvind som er nevnt i artikkelen og som har eid sangboka, er for de av Hvaler folk som kan huske langt tilbake, bror av Kate (Hval) Blekken som bodde på Ekelund på Nordre Sandøy. (Per-Arild Andersen) 17

UTREVNE SIDER I fjor, da Even flyttet til Oslo for å studere, oppdaget han boka på nytt. Det var veldig rart. Jeg holdt på å pakke og plutselig lå den der og nærmest lyste mot meg. Farfar døde for to år siden, og jeg følte veldig sterkt at nå skulle denne stemmen opp og ut. Even holder den lille boka forsiktig i hendene sine, som om det var en skadet fugl. «Syng mig hjem Norske sjømænds sangbog» skimtes på det falmede omslaget. Sangene ble valgt ut av sjømannsprest Svend A. Schartum i 1908 og «gjennomgått og godkjent av Sjømandsmissionens hovedstyre», som det står i forordet. Sangboka er egentlig ganske tjukk, men de siste sidene er fjernet i det eksemplaret jeg har, sier Even og forteller så om Øyvind. Bokas opprinnelige eier. Øyvind var onkelen til farfar, visstnok veldig snill, men også litt vill og ustyrlig. Mora skjulte ofte sønnen for omgivelsene og han ble sendt til sjøs som tenåring, i håp om at det ville få ham på rett kjøl. Før sønnen dro, tror jeg foreldrene rev ut de siste kapitlene i boka hvor sangene til de litt mer festlige anledninger sto. Bare de dypt religiøse tekstene ble beholdt. De var nok bekymret for hans sjel, sier Even og rynker pannen. Men sjømannslivet reddet ikke Øyvind. Han druknet sorgene i alkoholen og døde senere på havet. GLADE JUL Målet med sangboka var i følge utgiveren «å lede vore sjømænds sind og hjerter mot hjemmet hernede, og hjemmet histoppe!» For Even er tekstene først og fremst en viktig del av Norges kulturarv. Han har valgt ut ti sanger om sjømannens strevsomme liv, om storm og stille, sorg og lengsel, Gud og håp. Jeg har gitt noen av tekstene en mer moderne språkdrakt og skrevet nye melodier. Mange av sangene var tonesatt med velkjente melodier, men en hel plate på «Glade jul»-melodien ville blitt litt i overkant, smiler Even. Det er langt mellom gladsangene på hans debutplate. Jeg er nok flinkere til å tolke det sørgelige og tunge enn den kjempestore gleden. Jeg vet ikke hvorfor, jeg er jo ikke Bjørn Eidsvåg liksom Han avbryter seg selv med latter. MØRKE HISTORIER Er det noen av sangene du har fått et nært forhold til? Jeg har aldri vært spesielt religiøs, men når jeg leser disse tekstene forstår jeg hvor brutalt livet på havet må ha vært. Det er veldig mørke historier, der alt ser håpløst ut og Gud er eneste redning. Even blar i sangboka, stanser ved nr. 132 og leser fra gulnede ark: «Lader eders lamper brænde, lad det skinne over sjø! Folk i dødens nød kan hænde, da vil frelses fra at dø». Det er som om sjøfolkene synger ut i et desperat rop om hjelp og ber de der hjemme tenne lys for dem. Det er nok den sangen som er vanskeligst for meg å synge, fordi teksten berører meg så veldig. Han skuer utover fjorden. Vinden river i håret. Jeg tror at havet, før, var et sted ingen helst ville være, sier Even. Han trekker fram en annen sang på plata; «Norges kyst». Den handler om en kone og mor som venter på kaia når et skip kommer inn. Hun har både sin mann og sønn om bord. I sangen omtales sønnen som «lillegutt», og det synes jeg er et fryktelig bilde, det skjærer i hjertet. Fordi? Kanskje fordi jeg selv er så glad i familien min. Jeg vet ikke om jeg kunne levd med den usikkerheten det var å ha mine kjære et sted jeg ikke visste hva som kunne skje, eller om jeg noen gang skulle få se dem igjen. KIRKELY Hvilken rolle spiller Sjømannskirken i sjømannssangene? Sjømannskirken nevnes jo støtt og stadig i disse tekstene. Sjøfolkene takker for at det finnes et sted hvor de kan føle seg hjemme og, ikke minst, være på trygg grunn. «Der som Gud bygger kirkely» står det i en sang. Det er en fin beskrivelse. Har du selv besøkt noen sjømannskirker? Aldri, men nå kan det kanskje bli en mulighet? Even drømmer om å ta med seg de gamle sjømannsangene ut i verden, til sjømannskirkene i de store havnebyene. Jeg har i hvert fall planer om å dra til London. Men jeg er student, så det er ikke bare å sette seg på første fly eller båt. Du har opptrådt med sjømannssangene på festivaler i Norge, hvordan har responsen vært? Den har vært overveldende fra mange forskjellige hold, både unge og eldre. Jeg tror alle kan føle en tilknytning til disse sangene når de opplever at dette er ekte for meg. Jeg har hørt små barn som etter en konsert synger «Havet skal ikke være mere». De vet sikkert ikke hva sangen handler om nå, men etter hvert, kanskje? ET KALL Hva har det gjort med deg å jobbe med dette prosjektet? Jeg har blitt veldig bevisst på døden. Jeg har alltid tenkt at jeg har dårlig tid, men jeg planlegger som om jeg skal leve lenge og handler som om jeg skal dø i morgen. Even tar av seg de store, mørke solbrillene mens måkene kaster seg rundt i luften over ham. Selvfølgelig håper jeg å kunne leve av musikken en dag, men det er først og fremst historiene som er viktig for meg å fortelle. Jeg føler det nesten som et kall å føre disse gamle sjømannssangene videre til nye generasjoner. 18

«Vesleø II» kom til Hvaler fra Holland Av Eine Wiklund Etter at den forrige «Vesleø» var solgt til Stavanger i 1997, begynte Hvalerselskapet å se seg om etter en ny passende båt. De la nå vekt på at den måtte være mer lønnsom i drift. Spesielt bunkersutgiftene måtte ned i forhold til forbruket på «Vesleø». I Holland på øya Terschellingen fant de en båt som kunne passe. Den heter «Noordster» og er til salgs for 1 mill. gylden (ca. 4 mill. kr.) Hvalerselskapet sender tre mann ned for å se på den, det var : Birger Hågensen, Yngvar Helgesen og Finn Aleksandersen, sistnevnte er sakkyndig fra Engelsviken Slip. Slik vi kjenner den. «Vesleø II» lignet på sine søsterfartøy, «Silverpilen» og «Silverfjord» De fant båten OK og anbefalte Hvalerselskapet å kjøpe den. La oss fortelle litt om fartøyetshistorie. Den ble bygget for Kent Krusell A/B i Stockholm og ble gitt navnet «Silverfjord». Skroget var i aluminium og ble bygget ved Mariteknisk Verksted A/B i Øregrundsund med byggenr. 43. Og var "nesten" søsterskip med rederiets «Silverpilen». «Silverfjord» var ca. 2 meter kortere. Den har følgende tekniske data : Lengde 33,05 meter, Bredde 6,9 meter Dyptgående 1,65 meter. Maskineri : 2 x 8 cyl. Scania DC14 tilsammen 800 HK, fart 18 knop. Tonnasje: 189 BT og 78 NT. Passasjersertifikat: 250 passasjerer. Den første sommeren går den i fart mellom Landskrona og København. Deretter chartres båten videre til Bo-Line i Luleå og settes i trafikk mellom Luleå og Kemi i Finland. Den går der i tre år før den kommer til Strömstad. Fra 1984 til 1993 er det A/B Kostertrafikk som chartrer båten. Dette rederiet ble ledet av den kjente Kosterkapteinen Filip Andersson, som også for det meste førte «Silverfjord» i dens rute ut fra Strømstad. I 1993 tar Kent Krusell selv over driften og setter den i rute mellom Strömstad og Fredrikstad i samkjøring med rederiets andre 19

skip, «Silverpilen». Men dette varte bare en sesong. I 1994 selger Krusell «Silverfjord» til Insel o Haferzeeden i Tyskland og båten får navnet «Usdom Express». Hvor den settes i drift vites ikke. I 1996 er det igjen tid for eierskifte. Båten selges til Frank Rijf i Harlingen Holland og døpes til «Noordster». Den settes nå i fart mellom Terschellingen og Harlingen på fastlandet. Men driften går bare i 2 sesonger, så er den til salgs igjen. I februar 1998 kjøper Hvalerselskapet båten som nå ligger i opplag på Terschellingen. De sender 4 mann ned for å hente den. Det er : Birger Hågensen, Yngvar Helgesen, Henrik Helgesen og Helge Kolbeinsen. På grunn av vinter og dårlig vær får de pålegg av Skipskontrollen om å dekke til og sikre de store vinduene på fordekket før avgang. Turen hjem går nå gjennom Kielerkanalen og opp Kattegatt. Etter bare 5 dager er de hjemme i Skjærhalden. Kaptein Hågensen går nå i land, og Pål Bustgård overtar båten. Som tidligere fortalt betalte Hvalerselskapet ca. 4 millioner kroner for båten. Dette ble betalt ved at de brukte det bokførte overskuddet ved salg av «Vesleø», som var 2,4 milliner kroner, pluss et lån på ca. 1,6 millioner kroner. Dermed var ikke Ble modernisert. «Vesleø II» ble oppgradert i forbindelse med rutefarten i regi av Hvaler Fjordcruise AS. Under ser vi båten i innseilingen til Herfølrenna ved Glan. den nye båten beheftet med så mye gjeld. Selskapet bestemte seg derfor for å ruste opp med ny innredning i passasjersalongen. Arbeidene ble utført ved Engelsviken Snekkerverksted og kostet ca. 400.000 kroner. Dermed kom båten på 4,4 millioner kroner fullt driftsklar til sommersesongen 1998. Tirsdag 2. juni inviterer Hvalerselskapet til dåp med visning av "ny båten". 20

Seremonien foregikk ved Blomstertorget hvor båten døptes «Vesleø II» av gudmor, fru Torhild Nordby. Deretter ble det avgang fra Blomstertorget for en tur på fjorden, med innbudte gjester og servering om bord. Båten fikk først sertifikat for 110 passasjerer, men etter at det ble lagt inn mer ballast ble dette øket til 146. Den nye ruten ble nå lørdager fra Fredrikstad, via Skjærhalden til Koster. Deretter ble det de vanlige kveldsturene ellers i uken. Neste år prøvde de seg fra Halden til Koster og Strömstad. Fra år 2000 ble det seilt rute fra Skjærhalden til Koster seks dager i uken, ellers var det de vanlige kveldsturene. I 2001 ble ruten utvidet til også å omfatte Skjærhalden Strömstad. Det var Hvaler Kommune som hadde aksjemajoriteten i A/S Hvaler Båt og Fergeselskap. De hadde 2005 av 4000 aksjer. I 2001 bestemte de seg for å selge sin aksjepost til Glomma Bulk A/S. De utvidet aksjekapitalen og kjøpte opp de øvrige aksjeeierne. For å få best mulig kontroll på økonomien og driften, dannet de også et eget A/S for hver båt. I juli overføres «Vesleø II» til Vesleø A/S, men ellers ingen forandringer på driften. Båten går i det vanlige ruteopplegget sitt. Men i februar 2003 selger de «Vesleø II» til BFTF Eiendom A/S for 4,3 mill. kr. De leier ut båten til Hvaler Fjordcruise A/S v/terje Fineide. Han fortsetter ruten mellom Skjærhalden og Strömstad, men kjører enda mer med charterturer. I 2004 er «Vesleø II» i Smögen og legger inn nye fremdriftsmotorer : 2 x 6 cyl. Volvo Penta D12, tilsammen 900 HK. Dette koster ca. 1,3 millioner kroner. Smögen ble i det hele vanlig reparasjons- og vedlikeholdsverksted for «Vesleø II» idet båten var for stor for Engelsviken Slip. I januar 2011 er det igjen tid for videresalg. «Vesleø II» blir nå solgt til Nadir Hvaler Fjordcruise for et ukjent beløp. Bak dette rederiet sto Anette Andersson (datter av Filip) og samboer Anders Olsson som også drev Furholmen bad og bistroen på brygga i Strömstad. Men båten fortsetter i den gamle ruten mellom Skjærhalden og Strömstad under norsk flagg og med rederikontor på Skjærhalden. I sommersesongen kjører de tre turer om dagen, pluss charterturer på kveldstid. Utenom sesongen er det en tur fredag og lørdag så lenge farvannet er isfritt. Blir du med som medeier i livbåten? I desemberutgaven av vårt informasjonsblad i 2014 gikk vi ut med en appell til våre medlemmer om å bidra med kr. 50,- ekstra når medlemskontigenten ble innbetalt for 2015. Og responsen ble bra. Mange har gitt kr. 50,- og mer. Og summen av disse gavene ble kr. 6.100,-. Når vi i tillegg på årsmøtet 2015 mottok kr 10.000,- fra Østre Hvaler Sjømannsforening, kom vi nesten i mål med livbåten. Men vi mangler fremdeles kr 3.900,-. Og vi går ut med en ny appell til våre medlemmer om å bidra med noe ekstra. Vi har nå nær 600 betalende medlemmer og hvis noen av våre medlemmer bidrar litt så vil livbåten bli ferdig i løpet av 2016. Plus skolen på Isegran bygger en ny livbåt etter mal av originalen som ble restaurert i 2014. Restaurert. Tor Ivar Olsen på Spjær viser frem den ene av livbåtene som er restaurert. 21

Fra loggboka til Schrader: Februar 1958 «Lokker fram minner fra Ed brygge en sen kveld» Elisabeth Schrader Kristiansen skriver fra loggboka til sin far, Rolf Schrader. Det er rart hvordan enkle ord i en loggbok lokker fram minner som egentlig er godt gjemt og meget gamle! Det er som jeg er tilbake på Ed brygge om kvelden i mørket og hører «Hvalers» motor dunke gjennom sundet og ser den røde lanterna komme sigende inn mot brygga vår. Brygga og båten, viktige for oss som var barn og unge for lenge, lenge siden. Lørdag 1. februar Sørvest frisk bris, delvis klart, mildt. Vi hadde 50 passasjerer til byen, og ut kl 12 hadde vi 50 passasjerer, og opp 9. Ut kl 15 hadde vi 112 passasjerer. Vi ankom Ed kl 18.10. Søndag 2. februar Vestlig bris, klart, pent vær og mildt. Vi hadde 89 passasjerer til byen og ut til Hestehella 9. Til byen igjen hadde vi 36 passasjerer. På turen ut kl 2130 hadde vi 14 passasjerer. Vi ankom Gravningsund kl 23.25. Mandag 3. februar Nordvest bris, klart, pent vær, mildt. Vi hadde 49 passasjerer til byen og 44 passasjerer utover, en del last. Vi ankom Ed kl 17.40. Tirsdag 4. februar Mildt og pent på aftenen, østlig bris og lett snø. Onsdag 5. februar Østlig frisk bris, overskyet, -6 grader, om aftenen -10 grader. Vi hadde 43 passasjerer til byen og 32 22 passasjerer utover, en del last. Vi ankom Ed kl. 17.40. Torsdag 6. februar Nordost, frisk bris, - 12 grader om morgenen, om aftenen -15 grader. Fredag 7. februar Nordlig bris, lettskyet, -12 grader. Vi hadde 26 passasjerer til byen og samme antall utover igjen, lite last. Arnesen syk. Styret er i Sverige for å se på motor til Skjærhalden. Lørdag 8. februar Nordlig bris, klart, -15 grader. Vi hadde 46 passasjerer til byen og ut kl 12 hadde vi 32 passasjerer og opp 10. Vi hadde 114 passasjerer ut kl 15. Vi ankom Ed kl 18.05. «Akerø» gikk på grunn ved Revholmen med full fart. «Lyr» dro den av grunnen, den skal på slipp for å besiktiges. Søndag 9. februar Nordost, frisk bris på morgenen, - 12 grader. Vi går ruten og hadde 100 passasjerer til byen og ut til Skjelsbo hadde vi 8, fra Skjelsbu til byen hadde vi 39 passasjerer. Vi «M/B Hvaler» til Ed. Dette bildet er fra 1958 og fartøyet seiler inn til Ed-brygga. hadde 11 passajerer ut fra byen om aftenen. Vi ankom Gravningsund kl 23.35. Mandag 10. februar Nordost frisk bris, lett sne om aftenen, - 10 grader. Vi hadde 54 passasjerer til byen om morgenen og 49 pasasjerer utover om ettermiddagen, mye last. Vi kom for sent fra byen fordi vi måtte fiske opp en pakke som falt i vannet. «Akerø» skal dykkeundersøkes i dag. Tirsdag 11. februar Østlig bris, sne. «Akerø» får lov til å fortsette i ruten. Onsdag 12. februar Sørlig bris, regn, mildt. Vi hadde 27 passasjerer til byen og 30 utover på ettermiddagen, en del last. Ankom Ed kl 17.45. Torsdag 13. februar Sørvest bris, delvis klart, varmt i sola.

Fredag 14. februar Skiftende bris, delvis klart. Vi hadde 26 passasjerer til byen og 39 utover om ettermiddagen, en del last. Ankom Ed kl 1800. Lørdag 15. februar Still, klart, +2 grader om morgenen. Vi hadde 56 passasjerer til byen og 32 ut kl 12, vi hadde 4 passasjerer opp igjen. Vi hadde 138 passasjerer ut kl 15, lite last. Ankom Ed kl 18. Søndag 16. februar Skiftende bris, sne på morgenen. «Akerø» går ruten. Mandag 17. februar Nordlig svak vind, klart, -10 grader. Vi hadde 67 passasjerer til byen og 91 utover. Vi måtte gå om Dypedal, Skjelsbu og Sydengen utover pga at «Akerø» brakk «tappen» (krumtappen) i dag. Vi ankom Ed kl 19.35. Tirsdag 18. februar Stille, klart, -12 grader på morgenen. Onsdag 19. februar Stille, klart, -12 grader. Vi hadde 110 passasjerer tilbyen. Vi gikk om Sydengen, Dypedal og Skjelsbu. Vi hadde 78 passasjerer uover om ettermiddagen og gikk vår vanlige rute. «Truls» fra Halden avlastet oss (pga Akerøs uhell). Vi ankom Ed kl 17.50. Torsdag 20. februar Stille, klart, -10 grader. Alle mann har fri. Fredag 21. februar Stille, klart, -12 grader. Vi hadde 32 passasjerer til byen og 51 utover om ettermiddagen, en del last. Vi ankom Ed kl 17.50. Lørdag 22. februar Stille, klart, -15 grader. Vi hadde 44 passasjerer til byen og ut kl 12 hadde vi 44 passasjerer og 10 opp til byen. Ut kl. 15 hadde vi 106 passasjerer. Vi ankom Ed kl 18.10. Søndag 23. februar Stille, klart, -17 grader om morgenen. Om kvelden var det lettskyet og -12 grader. Vi går ruten og hadde 95 passasjerer til byen og 8 passasjerer til Skjelsbu fra byen, fra Skjelsbu og opp til byen hadde vi 41. Vi hadde 12 passasjerer ut fra byen om aftenen. Vi ankom Gravningsund kl 23.40. Isen ligger over hele Singløyfjorden, ca 3 tommer tykk. Mandag 24. februar Stille, klart -18 grader. Vi hadde 53 passasjerer til byen og 39 passasjerer utover på ettermiddagen, en del last. Vi ankom Ed kl 18. Isen ligger nå helt til Svelgen fra fastlandet, i Løperen er det klart. Tirsdag 25. februar Nordost bris, -19 grader. Vi går fra Ed til Herføl og tilbake for å gå opp råk til onsdagen. Onsdag 26. februar Stille, svak vind fra nordost. Vi går ruten og ble ca en time forsinket fordi isen ligger nå fra Ed til Øra. Vi hadde 64 passasjerer til byen og 44 utover igjen, en del last. Da vi var ferdig med ruten gikk vi til Korshavn for å bryte råk. Derfra gikk vi til Skjelsbu om Sydengen for å bryte råk. Isen var ca 6 tommer tykk. Vi ankom Skjelsbu kl 21. Torsdag 27. februar Nordost, svak vind, -20 grader. Vi går fra Skjelsbu kl 07.30 og bryter is til Kjøkøy og tilbake til Skjelsbu. Vi går ruten for «Truls». Vi hadde 41 passasjerer til byen, det samme antall utover kl 12.30. Vi bryter is til Korshavn og til Herføl, Nedgården og Gravningsund. Vi går til Skjærhalden og legger oss. (Det ble ingen fridag denne torsdagen!!! (E's kommentar) Fredag 28. februar Sørvest frisk bris, overskyet, -7 grader om morgenen. Vi hadde 24 passasjerer til byen og 27 passasjerer ut om ettermiddagen, en del last. Vi brøt is om Bukkholmsund, der var isen 8 tommer. Ankom Gravingsund kl 18. «Truls» hjalp til. Som føge av havariet til «Akerø» ble «Truls» rekvirert. 23

Styrhuset på «Hvaler» Av Knut S. Alnæs Da «Hvaler» ble sjøsatt fra FMV i 1892 hadde båten som da var utstyrt med dampmaskin, et ganske annet eksteriør enn det vi kjenner fra de siste ti-årene den gikk i rute mellom Skjærhalden og Fredrikstad. Vi skal ikke ta for oss alle ulikhetene her, men se litt nærmere på styrhusets historie. En journalist i avisen «Bladet» i Fredrikstad var med da «Hvaler» senhøstes 1892 gikk prøvetur før den ble satt inn i fast rute mellom Gravningssundet og Fredrikstad. Han rapporterte følgende: «1.plads 24 Salon er under Dæk, Røgelugaren i Overbygningen Paa øverste Dæk, 2denplads Salon der er meget praktisk indrettet, ligeledes i Overbygningen, alt utstyret efter Nutidens Fordringer». Dette skulle nok også innebære at styrhuset var moderne innredet og tidsmessig utstyrt. Styrhuset var altså delt i to med en skillevegg, slik at det var plass til noen passasjerer i en liten røkelugar i akterkant. Det var god sikt både forover og akterover gjennom «Det første styrhuset - moderne utstyrt efter Nutidens Fordringer» vinduer, man sto inne og under tak, og det var sogar sørget for oppvarming. Av utstyr var selvsagt kompasset på plass, og i «bestikken» som antagelig var identisk med røkelugaren, lå nok de aktuelle sjøkartene. Radar fantes ikke, dette fikk «Hvaler» først i 1968. Så hva brukte de i steden? Jo, en eggeklokke var tingen! Når kursen var satt, ble klokka satt på «riktig» gangtid for den avstanden som skulle tilbakelegges. Når klokka ringte, var tiden inne for å skifte kurs og klokka ble stilt på nytt i forhold til ny «gangtid». Kapteinen hadde på den måten tilstrekkelig kontroll i vår lumske skjærgård, med alle sine øyer og skjær, og ruta stoppet ikke opp selv om det var tåke. Den klokka har Eine Wiklund tatt vare på, og vi viser den ofte frem på våre stands på havnefestivalen og eplefestivalen mm. I styrhuset var ratt med kjettingkabellar plassert i midten. Maskintelegraf, som man hadde i damptiden (fra1948 manøversøyle) sto på styrbord side. Det var ikke elektrisitet om bord, så man måtte klare seg med parafinlamper. Over styrhuset og ut til rekka på to sider var det strukket et solseil, og dette ga et flott inntrykk av denne arbeidshesten, som «Hvaler» egentlig var. Styrhusdugnad. Tom Hemreus, håndverker på styrhuset og Lars Kristiansen sørger for maling av styrhuset, som under svever i krana på vei mot dekket.