SOKSK TlnSSKRIFT FOR hllsjon 4i1998 251 Misjonsstrategisk hj~me ~ndeli~ fornyelse og globalt perspektiv HANS THORE LQVAAS Denne gangen vil,,misjonsstrategisk hjmrne,, stanse ved to forhold. Det ene er den viktige betydning oppgangs- og nedgangstider i kirkens indi-e liv har hatt for nlisjonsinnsatsen ute. ~ndelige fornyelsestider har hatt stor betydning for ytremisjon gjennonl hele historien. Det andre er viktigheten av i se lnisjonsarbeidet i globalt perspektiv. Selv 0111 det er en nedgang i antall misjonxrer fra Norge og den vestlige verden for mvrig, si er det globalt sett en mkning p.g.a, den store veksten i nlisjonsselskaper og inisjonzrer fra den sikalte tredje verden. Jeg har spesielt studert fremveksten av misjonsvirksomhet pi det indiske subkontinent og tror at vir evne ti1 i se dette og g' a inn i et ~~tfyllencle partnerskaps-samarbeid nled slike nlisjoner kan bli ti1 gjensidig inspirasjon. Vekkelse og misjon Det er svzrt mange historiske eksenlpler pi at det er en sammenheng nlellonl vekkelse og nlisjon og at misjonsorganisasjonei~e vil vxre avhengig av nye vekkelser for i k~inne overleve. I januar 1998 fikk jeg anledning ti1 i studere tenlaet pi et kurs ved teologisk fakultet ved Kmbenhavn universitet. Kurset handlet om.vekkelse og Misjon i ganlle kirker~t og Paul Pierson fra Fuller i USA var hovedforeleser. Kursbmkene var blant annet R.E. Davies: I will pow out nzy Spir-it - a history and theologl' of revivals arzd evangelical azvakenings, Turnbridge \Wells 1992, 288 sider, og R. Lovelace: D.yrramics of Spir-itila1 Life. An evangelical theology of renezual, U.S.A. 1979, 455 sider,
252 NORSK TIDSSKRIFT FOR hllsjon 411998 samt D.J. Bosch: Tt"ansforming Mission, New York 1991, 587 sides. Den nzere sarn~nenhengen mellom vekkelse og misjon er ogsi pivist i norsk misjonshistorie. I Fast Grunn 1967 skrev John Nome: Den nye misjonsbevegelse so111 nidde virt land i 1820- og 30- irene, var, soln antydet, forskjellig fra de eldre misjonsforetagender ved at den ikke so111 disse var enkeltmenns sak eller et kongelig foretagende, Illen en folkebevegelse riled en aktiv, levende menighet so111 sin forutsetning. Og den kunne ogsi ta i bruk de denlokratiske arbeidsformer som etter hvert gjorde seg gjeldende Inere all~ilent i sa~ilfunnslivet... men viktigst for misjonsbevegelsens gjennolnbrudd og dens senere store frelngang i virt folk var selvsagt det endelige grunnlag den bygget pi. Son1 i de fleste andre europeiske land mi vi her ogsi regne riled de kristelige vekkelser som var gitt forut for misjonsbevegelsens nedslag i de kristelig aktive miljmer, det er brmdrelilenighetene og de haugianske vennesamfunn.... Den historiske sammenheng mellom vekkelsebevegelser og misjonstiltak og kan settes opp i en tabell pi fmlgende mite: Vekkelsesbevegelse I ~rstall I Misjonstiltak/misjonsseIskap I Ca intall P~lritanisnlen I ca 1600 1 Gisbertus/Holland skrev en I ca 1618 omfattende rnisjonsteologi. Pierismen ca 1700 1 Hollandske misionzrer ti1 Taiwan 1 1627 I John Elliot og Mayhew ti1 indianere 1640 i Massachusetts i Amerika. Order of the mustard seed Bartholo~new Ziegenbald og Henly Plutschau ti1 Trankebar i India Hans Egede dro ti1 Gmnland og Thomas von Westen dro ti1 sanlene i Finnmark 1706 1721 1716 Hernhuterne 100 an bonnemote 24 tinier i dognet fra 1727 Den store vekkelsen /The great Awakening ca 1727 Sendte ut over 200 selvunderholdte tnisjonzrer ti1 noen av de vanskelig- F,a ste steder i verden: Vest-indiske oyer, Algerie. Tyrkia, Gronland, Etiopia,.tallet Sri Lanka, Surinam, Sycl-Afrika. 1737 ff. i Forte forst og fremst ti1 indren~isjon England i Europa og Amerika, sosialt og humanitzrt arbeid sanlt noen misjons- 1740 ff. i fremsmt hlant indianere i Anlerika. An~erika Grunnlaget for senere vekkelser og den moderne protesrantiske misjonsbevegelsen ble lagt. 1700
NORSK'nDSSKKIFT FOR hlisjon 4/1998 253 Den andre store \,ekkelsen Vekkelser i Norge Cog Sverige) saintidig med og i forlengelsen av rlen andre store vekkelsen: Hans lqielsen Hange Carl 0. Rosenius Landsvekkelser Den 3. store vekkelsen \'erclensvkl pinsevekkclse hlange lokale vckkelser, stodentvekkelser Jesus-beyegelsen Den karisn~atiske bevegelse 1790-1810 ca. 1800 ca. 1840 1858 1900-1910 1945 ff Baptist Missionary Society (William Carty), London Missionaly Society, The Scottish Missionary Society, The Netherlands hlissionary Society, Church Missionaly Society, New York hlissionary Society, American Roanl of Colllmissioners for Foreign hlissions, American Baptist Foreign Mission Society, Basel hlissionaly Society, hlethoclist Episcopal Foreigc hlissio naly Society, Berlin hlissionary Society. Leipzig hlissionaly Society NMS vokste franl av hauginnerrarsla sol11 fikk misjonsimpulser fra Tyskland gjennoni hrodrevennenes virksomhet. NLM vokste fianl av den rosenianske vekkelse sorn fikk sine misjonsimpolser fra Englancl. Det Norske Misjonsselskap Den norske Santalmisjon Norsk Luthenk Misjonssamband China Inland Mission Cambridge Seven Student hloven~ent (ovel. 20 000 misjonzrcr dro ur fia denne hevegelsen) Vingren; Berg ti1 Brasil Mange nye misjonsorganisasjoner og misjon;erer pi hakgrunn ar skole/college-vekkelser Youth With a Mission Operation biobilisation 1792 1795 1796 1799 1797 1798 1810 1814 1815 1819 1824 1836 1842 1867 1891 1865 1881 1886 1910 Nir de fleste lnisjonsinitiativ synes i springe ut fra vekkelses- og fornyelsestider i kirkens liv, si er god grunn ti1 i se stagnasjonen og nedgangen i antall norske niisjonxrer i sa~nnienheng med en tilsvarende nedgang i kirkens indre liv i Norge. Pi lignende mite kan vi tolke den oppgang soln er i andre deler av verden i lys av de fornyelsestider kirkene har opplevd f.eks. i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Misjon i den tredje verden og partnerskap Avdmde biskop Bjmrn Bue sa: 8,Vi nli ikkje gl~yma at tyngdepunktet innen den kristne kyrkja er i ferd med i forskyva seg fri nord ti1 smr, fra vest ti1 aust.,, En stille Inen allikevel oppsiktsvekkende trend i nod erne lnisjon er hvo~dan vestlig lnisjon blir,,marginalisert. sett i forl~old ti1 den store kirkevekst og akning i antall liiisjonxrer i og fra Afrika, Asia og Latin-Anierika. I niorgenclagens verden vil ca. 2/3 av
254 NORSK TIDSSKRIFT FOR i\llsjon 411998 verdens bekjennende ki-istne bo i disse regionene. Dette er dels begrunnet i vestlig n~isjonssuksess, dels i demografiske grunner (hay fmdselsrate), men inest i en reell nedgang for kii-ke og misjon i vesten og reel1 fremgang for kirke og ~nisjon i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Tabellen nedenfor viser de forskjellige regioners andel i verdens kristne befolkning og hvordan det antas i bli ved irstnsenskiftet og senere i 2025. Tabellen er hentet fra Global Evangelization Movement med David Barrett i spissen. Internettadressen er http://www.geinwerc,org/rninrc/n11nrc9633.htm. Region 1900 1925 1950 1975 2000 2025 Notes Africa 1.7% 3.2% 5.9% 10.2% 17.9% 25.9% Major increase Asia 3.7% 5.0% 6.5% 7.8% 17.1% 20.1% Moderate increase Europe 70.7% 62.4% 52.9% 42.6% 27.9% 19.8% Major decline Latin America 11.5% 15.2% 19.2% 23.2% 25.0% 23.9% Increase begins to decline No~thA~nerica 114% 13.1% 14.3% 15.0% 11.0% 9.3% I takt ined denne utviklingen skjer det parallelt en sterk mkning i antall misjonsorganisasjoner og misjonasrer fra den tredje verden. Ved i~fusen-skiftet regner nlan rned at antallet protestantiske misjonxrer fra den tredje verden vil overstige antallet misjonasrer fra vesten. I Evangelical Lutheran Church of America's Division for Global Mission (http://www.elca.org/dgm/policy/commit.html) har man vedtatt,,commitments for Mission in the 1990s,,. I doku~nentet sies det at den kristne kirke har onlsluttet hele kloden og er tilstede pi alle kontinenter. I ir 2000 regner de med at 60 % av alle kristne vil befinne seg i Latin Amerika, Afrika og Asia. Pi bakgrunn av dette sier de at,,we are committed to cooperation and interdependency within the global Christian family. We will receive the witness of our global partners as they challenge us to faithfulness in mission. We recommit ourselves to send lnissionaries and resources in order to witness to Jesus Christ and support our partners who reach out in illission in Jesus' name.. Dette er den type beslutning soln ogsi norske misjonsselskaper trenger i ta, neilllig i se oss selv som likeverdige partnere son1 trenger hverandre i dagens nlisjonsvirkelighet og at vi er rede ti1 i stmtte den tredje verdens misjonzrer likesivel soin vi vil fortsette i sende egne misjonzrer der det er mulig. Hva bar sa norske lllisjonsselskap gjare? Et svar kan vasre: 1. Ikke vent ti1 ir 2000 ined i etablere et partnerskaps-samarbeid med minimum en nasjonal misjonsorganisasjon i hvert land din egen organisasjon arbeider i. 2. Undersmk med andre organisasjoner hvilke retningslinjer de har etablert for integritet, regnskap og rappo~fering i sitt samarbeid riled nasjonale organisasjoner.
NORSK TIDSSKRlm FOR hllsjon 4/1998 255 3. Ikke samarbeid ut fra tanken om hva du mnsker i gjmre for din nasjonale samarbeidspartner, inen ut fra perspektivet om hva de mest trenger i~tfyllende hjelp ti]. 4. Verken overta nasjonale organisasjoner eller overms dem lned mkonomiske inidler, men la stmtten utfylle/toppe deres eget initiativ. 5. Fastlegg en policy for samarbeid lned nasjonale misjonsselskaper og kirker og del opp budsjettet i den stmtten solll gar ti1 vestlige misjon;erer og ti1 nasjonale salnarbeidspartnere. Selv kjenner jeg best ti1 forholdene i India og mulighetene for konstruktivt samarbeid med nasjonale partnere bide innenfor den lutherske kirken (NELC) og med indiske misjonsselskap. India er pi mange miter et godt ekselnpel pi de store fre~llskritt soill has skjedd i internasjonal ~nisjonsvirksomhet. I India has mange av de nasjonale misjons- og evangeliseringsorganisasjoner gitt sammen i et indisk misjonsrid, India Missions Association, so~n ble stiftet i 1977. Misjonsridet has 98 medlelnsorganisasjoner med ca. 15000 misjonazrer som arbeider i 1400 forskjellige distrikt i India og i 10 land utenfor India. India Missions Association presenterer seg godt bide pi internett (http://www.inmissions.org.html.) og gjennom publikasjoner som Indian Missions, IMA's kvartalsmagasin og Planters, et misjonstidsskrift so111 utgis av Indian Institute of Missiology. De 98 medlemsorganisasjonene presenteres i IMA's publikasjoner. Noen av de viktigste er: Litterature, Film, Bible
256 NORSK TIDSSKRIFT FOR hllsjon 411998 De fleste av disse organisasjonene salnler inn midler ti1 sin virkso~nhet lokalt i India. Dette gjelder i hvertfall stmtten ti1 misjonzrenes underhold. I forskjellig grad fir de stmtte ti1 investeringer og spesielle institusjoner fra utlandet. IMA frarader utenlandske organisasjoner fra i gi inn med for sterk stmtte ti1 enkelte userimse organisasjoner. IMA har utarbeidet retningslinjer bide for organisasjonsstn~ktur, ledelse og regnskap for serimse ~nisjonsorganisasjoner og har kom~net mye lenger i sin veiledning og stmtte ti1 ~nedlemsorganisasjonene enn f.eks. Norsk Misjonsrid noensinne har gjort. IMA opererer med veiledende "priser~, pi hva som trengs i stmtte ti1 forskjellige kolnponenter i misjonsarbeidet. Son1 ekselnpel kan nevnes at full stmtte ti1 en misjonrer er satt ti1 500 kroner pr. mnd., minedlige utgifter ti1 reise, bibeldeler og andre driftsutgifter er satt ti1 500 kroner, innkjmp av sykkel ti1 350 kroner, innkjmp av kraftig parafinla~npe ti1 350 kroner, bygging av kirke ti1 5000 kroner, et hmyttaleranlegg ti1 2000 kroner 0.s.v. Etter mitt skjmnn er det svzrt realistiske priser etter indiske forhold. Dette samlnen med IMA's tydelige krav ti1 medlelnsorganisasjonenes regler for ledelse, regnskap og rapportering gjmr det lettere for samarbeidende utenlandske kirker og ~nisjonsorganisasjoner i gi inn i et forpliktende partnerskap som ikke virker mdeleggende p.g.a. dirlig mkonolnisk styring eller kveler det lokale initiativ p.g.a, for lnassiv stmtte. Hans Thore Lnuaas, f. 1945. Fjellhaug Misjonsskole 1969, ordinert ti1 prest i Dnk 1970, lnisjonzr for Den norske Santallnisjon i Bangladesh 1970-82. Rektor ved Gi Ut Senteret 1983-89. Personalkonsulent i DnS 1989-92. Misjonsekretzr lned ansvar for India, Bangladesh, Mali, Ecuador, Aserbajdsjan fra 1993. Spiritual revival and global perspective The article is dealing with two subjects within the strategy of mission. The first is the importance of renewal and revival in the churches to generate a strong lnission motivation and missionary activities. The second is the importance of looking at the progress of missions from a global point of view and be aware of the increase in mission societies and lnissionaries from the third world and try to partner with them.