Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Samfunnspolitisk avdeling Til: Forbundsstyret Saksframlegg Vår dato 15.05.2012 Fra: Forbundsledelsen Vår referanse 12/384-5 / FF - 460 Økonomisk og politisk rapport mai 2012 NAV publiserer tall for alderspensjonister, uføre og sykemeldte for hvert kvartal. Tallene i denne rapporten er NAVs tall per 31. desember 2011. Når det gjelder tall for ny AFP publiserte NAV de første tallene i mai 2012. Tallene i denne rapporten er tallene per 1. kvartal 2012. 1. NY ALDERSPENSJON FRA FOLKETRYGDEN Fra og med 1. januar 2011 trådte den nye ordningen for alderspensjon i kraft. Fra det tidspunkt har mange mulighet til å ta ut alderspensjon fra og med fylte 62 år. De kan velge å ta ut hel pensjon eller gradert pensjon (20%, 40%, 50%, 60% eller 80%). Som det framgår av tabellen nedenfor mottok i alt 718 667 personer alderspensjon ved utgangen av 2011. Gruppa alderspensjonister mellom 62 og 66 år utgjør nærmere 36 000 personer ved utgangen av året, av disse er 81,8 prosent menn. Som andel av befolkningen er det 12,7 prosent av 62-66 åringene som har tatt ut pensjon. Drøyt 1 av 5 menn har tatt ut alderspensjon mellom 62 og 66 år, mens andelen for kvinner er nærmere 1 av 20. Alderspensjonister - 31. desember 2008-2011. Antall 2008 2009 2010 2011 I alt 642 815 650 855 663 799 718 667 62-66 år 1) - - - 35 845 67-69 år 111 141 116 181 123 097 137 323 70-74 år 160 674 166 069 172 716 176 657 75-79 år 140 980 139 125 137 025 136 954 80-84 år 115 782 113 848 113 662 112 960 85 år+ 114 238 115 632 117 299 118 928 1) F.o.m 2011 er det mulig å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år Antall nye alderspensjonister i 2010 var 47 821, mens antall nye i 2011 var 90 043. Antall alderspensjonister økte med 8,7 prosent fra 31. desember 2010 til 31. desember 2011. Tabellen nedenfor viser alderpensjonister etter uttaksgrad. Ved utgangen av 2011 var det ca. 5 800 som hadde tatt ut gradert pensjon, mens ca. 80 400 hadde tatt ut 100 prosent pensjon etter nye regler. Resten av alderspensjonistene kommer inn under gammelt regelverk.
Alderspensjonister etter alder og uttaksgrad. 31. desember 2011. Antall Uttaksgrad I alt 20 % 40 % 50 % 60 % 80 % 100 % 2 Gammelt regelverk I alt 718 667 1 195 899 1 823 602 1 294 80 397 632 457 62 år 8 970 331 210 331 139 244 7 715-63 år 7 574 316 224 357 133 271 6 273-64 år 6 666 203 163 337 103 229 5 631-65 år 7 015 213 140 393 109 201 5 959-66 år 5 620 101 105 260 59 147 4 948-67 år 47 740 25 50 139 53 201 47 272-68 år 46 810 6 7 6 6 1 2 599 44 185 69 år 42 773 - - - - - - 42 773 70-74 år 176 657 - - - - - - 176 657 75-79 år 136 954 - - - - - - 136 954 80-84 år 112 960 - - - - - - 112 960 85 år+ 118 928 - - - - - - 118 928 Gjennomsnittlige årlige alderspensjonen var ca. 230 000 kroner for menn og ca. 169 000 kroner for kvinner ved utgangen av 2011. Kvinners pensjon utgjorde 73,6 prosent av menns. 2. AFP Ved utgangen av desember 2010 mottok 29 238 personer avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor. Økningen i mottakere av AFP var på 3 798 personer fra desember 2009 til desember 2010. Økningen fra 2008 til 2009 var på 2 399 personer. 2.1 Ny AFP i privat sektor Ved utgangen av mars 2012 var det nærmere 13 300 personer som mottok ny AFP, mens det per 31. mars 2011 var 3 400 personer, dette gir en økning på nærmere 9 900 personer. Av de som har tatt ut ny AFP i privat sektor per mars 2011 er 19,7 prosent kvinner. Om lag 35,7 prosent av pensjonistene var 62 år. Antall nye AFP mottaker fordelt på alder per mars 2012. I alt 13 296 62 4 743 63 3 560 64 1 826 65 1 306 66-1 861 Gjennomsnittlig AFP tillegg var per 31. mars 2011 51 738,- og per 31. mars 2012 58 027,-. Det finnes per mai 2012 ikke tall over antall mottakere av ny AFP sortert på næring eller yrke. 3. MOTTAKERE AV UFØREPENSJON Antallet personer som mottok uførepensjon ved utgangen av 2011 var 306 653. Av disse var 174 806 kvinner. Antall uførepensjonister økte med omtrent 5 600 fra 31. desember 2010 til 31. desember 2011. Som det fremkommer av figuren under har det i løpet av de siste årene blitt relativt færre eldre uføre, men andelen uføre mellom 30 og 59 øker.
3 Antall nye mottakere uførepensjon, etter alder På grunn av befolkingsveksten i aldersgruppen 18-67 år holdt andelen uføre i prosent av befolkningen seg på 9,5 prosent, det har den gjort de siste tre år. Som andel av befolkningen er det flere kvinner enn menn fra 35 år og oppover som mottar uføretrygd. For yngre aldersgrupper er det flere mannlige mottakere av uførepensjon. Ved utgangen av 2011 var det i overkant av 55 000 som mottok gradert uførepensjon, mens ca 251 500 mottok 100 prosent uførepensjon Gjennomsnittlige årlige uførepensjon var ca. 208 000 kroner for menn og ca. 167 000 kroner for kvinner ved utgangen av 2011. Følgende næringsgrupper har høyest andel nye uførepensjonister som andel av sysselsatte: Transportsektoren (1,8 %), forretningsmessig tjenesteyting (1,8 %), helse- og sosialsektoren (1,7 %) og jordbruk, skogbruk og fiske (1,7 %) Antall nye uførepensjonister (18-67 år) som andel av sysselsatte i hver næring. 31.12.2010-31.12.2011 4. SYKEFRAVÆR Det totale sykefraværet var på 6,5 prosent i 4. kvartal 2011, en nedgang på 0,5 prosentpoeng sammenliknet med samme kvartal i 2010. Fordeler vi sykefraværet på egenmeldt og legemeldt fravær, utgjorde det egenmeldte fraværet omtrent én prosent, dette er en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra samme kvartal i 2010. Det legemeldte sykefraværet sank fra 6,0 prosent i 4.
4 kvartal 2010 til 5,4 prosent i 4. kvartal 2011. Det legemeldte sykefraværet for 4. kvartal 2011 er det laveste fraværet på 10 år uansett kvartal. Innenfor forbundets næringer er sykefraværet innen Overnattings- og serveringsvirksomheter høyest med 5,9 prosent i 4. kvartal 2011. Det er en nedgang i sykefravær fra 4. kvartal 2010 til 4. kvartal 2011 for alle næringene i forbundets område. Størst var nedgangen innen Bygge- og anleggsvirksomhet med 0,9 prosentpoeng. I den nye IA-avtalen fra 2010 er det økt fokus på gradering av sykmeldinger, et av målene er å øke andelen graderte sykmeldinger. Andelen sykefraværstilfeller med gradert sykmelding økte fra 20 prosent i 4. kvartal 2010 til 22,8 prosent i 4. kvartal 2011. Det er en klar vekst i bruken av gradert sykmelding for både menn og kvinner, men kvinners andel med gradert sykmelding øker mer enn menns andel. 3. POLITISKE SAKER AV STØRRE BETYDNING FOR FELLESFORBUNDET Norsk klimapolitikk, Meld. St. 21 (2011-2012) Regjeringen la 25. april fram stortingsmeldingen om klimapolitikken. Klimamålene, slik de er nedfelt i klimaforliket fra 2008, ligger fast. Tiltakene for å få ned klimagassutslippene omfatter de fleste sektorer i Norge. Det blir opprettet et klima- og energifond for å utvikle teknologi som gir reduserte utslipp. CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten økes med 200 kroner per tonn. Dette vil gi selskapene økte incentiver til å ta i bruk kraft fra land. Regjeringen fremmer også forslag om å satse mer på kollektivtransport, energivennlige bygg og skogtiltak som opprettholder og øker opptaket av karbon. Fellesforbundet kommenterte meldingen i en egen pressemelding. Godkjenningsordning i renholdsbransjen Forskriften om offentlig godkjenningsordning i renholdsbransjen ble fastsatt av Arbeidsdepartementet 8. mai 2012. Godkjenningsordningen innebærer at alle virksomheter som tilbyr renholdstjenester må være godkjent av Arbeidstilsynet for å drive lovlig. Samtidig blir det forbudt å kjøpe renholdstjenester fra virksomheter som ikke er godkjent. Godkjente virksomheter skal registreres i et offentlig tilgjengelig register og arbeidstakerne skal få utstedt ID-kort. Ordningen trer i kraft 1. september 2012. Forslag til endringer i medieeierskapsloven Ei ekspertgruppe nedsatt av Kulturdepartementet foreslår blant annet at dagens nasjonale eierbegrensninger i medieeierskapsloven videreføres, men at man innfører en mer fleksibel bruk av regionale begrensninger i en ny forskrift. Det foreslås videre at elektroniske medier skal hensyntas og at man som hovedregel ikke lenger skal ta hensyn til minoritetsposter i andre mediebedrifter. Utredningen vil danne grunnlag for arbeidet med et lovforslag fra Kulturdepartementet. Forslagene ivaretar langt på vei forbundets politikk for et bredt eierskap i mediene. Verktøy for vekst, St.meld. nr. 22 (2011-2012) En ny stortingsmelding om Innovasjon Norge og SIVA ble lagt fram 27. april. Meldingen legger rammen for videre utvikling av Innovasjon Norge og SIVA og hvordan disse to selskapene skal være sentrale verktøy i realiseringen av regjeringens næringspolitikk. Regjeringen foreslår å opprette inntil seks nye landsdekkende såkornfond, og foreslår nye mål for de to selskapene, enklere virkemidler og styrket rådgivning og bistand til bedrifter som vil satse internasjonalt. Fellesforbundet kommenterte meldingen i en egen pressemelding.
5 Nytt statlig selskap for eksportfinansiering, Eksportkreditt Norge AS Regjeringen fremmet 27. april en lovproposisjon til Stortinget (eksportkredittloven) om etablering av et selskapet som skal forvalte ordningen med offentlig støttede eksportkreditter. Eksportkreditt Norge AS skal på vegne av staten yte lån til eksportfinansiering i form av statssubsidierte CIRR-lån og CIRR-kvalifiserte markedslån på forretnings messige vilkår. CIRRlån (Commercial Interest Reference Rate) er lån som gis på vilkår definert i den OECD-tilknyttede avtalen Arrangement on Officially Supported Export Credits. Med CIRR-kvalifiserte markedslån menes lån hvor CIRR-renten kunne blitt benyttet, men der låntaker i stedet velger markedsrente. Det at Eksportkreditt Norge AS kan tilby begge typer lån innebærer at tilbudet til næringslivet videreføres slik det er i dag. Selskapet vil bli organisert som et statsaksjeselskap og være operativt fra 1. juli 2012. Revidering av EUs statsstøtteregelverk for maritim transport Som et av veldig få områder åpner EUs State Aid Guidelines for at medlemslandene inkl. Norge gis mulighet til å iverksette tiltak for konkurranseutsatt maritim transport. Handlingsrommet i retningslinjene er knyttet til skattlegging eller rettere fravær/refusjon av skatt for rederier og sjøfolk. Det spesielle i Norge er at de norske offshorerederiene står for om lag 3 av 4 skip bestilt på norske verft. 85 prosent (målt i verdi) av det som bygges på verftene i Norge er avanserte offshorespesialfartøy. For Fellesforbundet er det viktig at retningslinjene fortsatt omfatter offshore slik at disse rederiene forblir i Norge, som en del av den maritime klynga og at de viderefører byggeaktiviteten på norske verft. Økt satsing på verdiskaping i nord Fire departementer skal hente inn kunnskap om virkninger og ringvirkninger av økt satsing på verdiskaping som reiseliv og fiskerirelaterte virksomheter. De fire departementene er Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes som grunnlag for neste oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet Lofoten (se forrige forvaltningsplan St.Meld. nr. 10 (2010-2011). Geografisk avgrensning av området for kunnskapsinnhentingen er sammenfallende med forvaltningsplanområdet Barentshavet Lofoten og naturlig tilhørende landområder. Det ble avholdt en innspillskonferanse i Svolvær 16. april, hvor Fellesforbundet var godt representert. Forbundet har også gitt skriftelige innspill til arbeidet med denne kunnskapsinnhentingen. Forslag til vedtak: Rapporten tas til orientering.