Klimaregnskap for ski-vm i Holmenkollen 2011

Klimaregnskap for ski-vm i Holmenkollen 2011 En livsløpsvurdering av viktige bidrag

Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Beddingen 14 NO-7014 Trondheim NORWAY PHONE (+47) 938 09 682 ORG. NO. NO 991 893 512 MVA TYPE Final CLASSFICATION Open TITLE Klimaregnskap for Ski-VM i Holmenkollen 2011 SUB-TITLE En livsløpsvurdering av viktige bidrag AUTHOR(S) Forfatter(e) Hogne Nersund Larsen MiSA REPORT NO. 10/2011 CUSTOMER Ski-VM 2011 AS CUSTOMER REFERENCE Halvor Wøien PROJECT NUMBER/ REFERENCE PROJECT MANAGER Hogne Nersund Larsen PAGES 23 APPENDICES 1 Date 01-07-2011 SUMMARY MiSA har blitt gitt i oppdrag å sette opp et klimaregnskap for VM på ski arrangert i Holmenkollen utenfor Oslo i 2011. Målet er å utvikle et så komplett utslippsinventar som mulig, som dekker et vidt spekter av bidrag; alt ifra utslipp knyttet til bygging av infrastruktur, reiser, hotellopphold, matservering, og energibruk under selve arrangementet. Vi ønsker blant annet at dette ville kunne være med på å sette en standard for klimaregnskap for andre lignende idrettsarrangement, og identifisere de største bidrag og derav fokusområder for utslippsreduksjoner i fremtidig arrangement. Analysen viser et totalt klimafotavtrykk på nærmere 4,7 ktonn CO 2 ekvivalenter, med energi, transport og forbruk & avfall som de største bidrag. Positive funn er det lave bidraget til transport av publikum fra Oslo til Holmenkollen, grunnet bruk av kollektive løsninger som buss og metro. Høyest enkeltbidrag skyldes bruk av diesel til aggregat for oppvarming av telt. Forbruk & avfall er i sum 27 % av klimafotavtrykket, dette til tross for at alle bidrag ikke ble tatt med på grunn av mangel på data. En forbedring i metoder for datainnsamling av denne delen spesielt er nødvendig i fremtidige analyser. Vi vil takke Kulturdepartementet for finansiering av prosjekt, Halvor Wøien, VM 2011/Hvit vinter for en betydelig arbeidsinnsats i innsamling av data, og Roger Brendhagen / Hvit vinter for foto til rapportomslag. NØKKELORD Klimaregnskap Klimafotavtrykk Sportsarrangement KEYWORD(S) Carbon Accounting Carbon Footprint Sporting event

Side 2 Innhold Innhold... 2 Figurer... 3 Tabeller... 3 Innledning... 4 Bakgrunn... 4 Om analysen... 4 Metode... 5 Mål og omfang... 6 Inventaranalyse (LCI)... 7 Prosessbasert LCA... 7 Miljøutvidet kryssløpsanalyse... 7 Hybride analyser... 8 Miljøkonsekvensanalyse (LCIA)... 8 Tolkning... 8 GHG protokollen... 9 Resultat... 10 Transport... 10 Reise til Oslo for utøvere og støtteapparat... 10 Transport Oslo-Holmenkollen, publikum... 12 Transport, annet... 12 Energi... 13 Energi arena Holmenkollen... 13 Energibruk egen organisasjon... 13 Infrastruktur... 13 Hotell og mat... 15 Hotellopphold for utøvere og støtteapparat... 15 Mat servert under arrangement... 16 Forbruk og avfall... 17 Diskusjoner... 18 Resultat... 18 Fremtidig arbeid... 19 Referanser... 20 Vedlegg... 23 Sektorer tilgjengelige i Klimakostmodellen... 23

Side 3 Figurer Figur 1 Den iterative prosedyren i LCA.(Redrawn from ISO, 2006)... 5 Figur 2: Systemavgrensinger skissert... 6 Figur 3: LCIA for GWP... 8 Figur 4: Scope 1,2 og 3 definert av (WRI and WBCSD, 2004)... 9 Figur 5: Klassifisering av bidrag... 9 Figur 6: Utslipp fra flyreiser fordelt på opphavsland, ranger etter antall utøvere... 11 Figur 7: Struktur klimafotavtrykk for bygg og anlegg, norsk snitt... 14 Figur 8: Hoteller og restauranter sektoren i Klimakost... 15 Figur 9: Bidrag hovedkategorier... 18 Tabeller Tabell 1: Noen nøkkeltall på flyreiser til utøvere og støtteapparat... 10 Tabell 2: Transport av publikum Oslo-Holmenkollen... 12 Tabell 3: Annen transportvirksomhet... 12 Tabell 4: Energibruk på arena, Holmenkollen... 13 Tabell 5: Energibruk egen administrasjon (VM paviljongen)... 13 Tabell 6: Estimerte bidrag fra infrastruktur... 14 Tabell 7: Detaljer på hotellopphold for utøvere og støtteapparat... 15 Tabell 8: Utslipp av klimagasser fra ulike typer mat og drikke... 16 Tabell 9: Utvalgte bidrag fra forbruk og avfall... 17 Tabell 10: Oppsummering av resultat... 18 Tabell 11: Tilgjengelige sektorer i kryssløpsmodellen Klimakost iht. NACE klassifisering... 23

Side 4 Innledning Bakgrunn VM på ski ble i perioden 23. februar til 6. mars 2011 arrangert i Oslo, Holmenkollen. Arrangementet ble en publikumsmessig suksess med et totalt billettsalg på 270 000 samt ca 300 000 tilskuere utenfor arena. I tillegg estimeres det 650 000 tilskuere til sammen på de 11 seremoniene i Oslo sentrum. VM på ski samlet 545 utøvere til start fordelt på 49 nasjoner. I tillegg til dette var det et samlet støtteapparat på over 700 stykker. Videre var det 2 400 frivillige funksjonærer, 30 ansatte i administrasjonen, og mer en 20 offisielle sponsorer og leverandører. Å arrangere et VM på ski er et omfattende prosjekt. Et VM krever naturlig nok en god del reisevirksomhet; først og fremst av utøvere fra hele verden, samt den store mengden publikumsreise til arena. Ved sistnevnte ble det lagt opp til en tilnærmet utelukkende bruk av kollektiv trafikk i form av buss og metro fra Oslo til Holmenkollen. Andre naturlige element i det å arrangere et VM er; hotellopphold, inkludert matservering, for utøvere og støtteapparat, nødvendig infrastruktur i form av anlegg til gjennomføring av øvelsene, energibruk på selve anlegg, annen transportvirksomhet, samt en mengde annet forbruk tilknyttet både arena og arrangementsekretariatet. MiSA ble i januar 2011 gitt i oppdrag i å sette opp et klimaregnskap for arrangementet. Arbeidet ble startet opp i april samme år. Om analysen For å sette opp et klimaregnskap for Ski-VM 2011 benyttes livsløpsvurdering (LCA) i kombinasjon med kryssløpsanalyse på utvalgte bidrag. Sammen er målet å sette opp et så komplett klimagassutslippsinventar som mulig. Der tilgjengelig datatilgang muliggjør det, vil prosessbaserte livsløpsintensiteter benyttes på fysiske enheter. Men siden man på mange aktiviteter bare har økonomiske verdier på varer og tjenester levert, vil man supplere dette med bruk av kryssløpsanalyse. Et eksempel på dette er utslipp knyttet til hotellopphold for utøvere og støtteapparat. Merk at livsløpsperspektivet med dette blir noe ukonsekvent; bidrag kalkulert med kryssløpsanalyse må regnes som mer komplette enn rene prosessbaserte LCA tall. Dette forsterkes ved at man for noen bidrag har valgt kun å fokusere på deler av verdikjeden, eksempelvis for drivstoff der oppstrøms utslipp fra produksjon av drivstoffet er inkludert, men ikke infrastruktur (vei, transportkjøretøy). Kompleksiteten, datatilgang og ressursbegrensinger i analysen er årsak til dette. Mer om metodebruk i påfølgende kapittel. Hovedformål med analysen blir med dette å kunne gi et overblikk over de viktigste bidragene til klimagassutslipp i Ski-VM 2011. Dette blant annet for å kunne si noe om hvor tiltak bør rettes i fremtidige lignende arrangement.

Side 5 Metode Livsløpsvurdering (LCA) er analysen av miljøpåvirkning gjennom livsløpet til produktsystemer. Forståelsen av at miljøpåvirkning ikke er begrenset til enkeltlokasjoner eller -produkter; men snarere kan sees som konsekvenser av livsløpsdesign av produkter og tjenester, er sentral i denne metoden. Livsløpet dekker alle aktiviteter fra utvinning av råmaterialer slik som jernmalm, kull olje osv. via produksjon, bruk og avhending og evt. gjenbruk eller resirkulering (Wenzel et al., 1997; Guinée, 2001; Baumann and Tillman, 2004; ISO, 2006). Kombinasjonen av en kvantitativ tilnærming og et holistisk perspektiv fører til at man kan identifisere trade-offs mellom ulike løsninger og således er velegnet som beslutningsstøtte. LCA tilbyr to viktige systemperspektiv som er essensielle når man undersøker teknologier i et helhetsperspektiv: LCA dekker alle livsløpsfaser fra vugge til grav og kan derfor avdekke mulige tradeoffs og problemskifte mellom ulike faser i et produkts livsløps. LCA dekker mange forskjellig typer miljøpåvirkning og kan avdekke om forbedring innen en type miljøbelastning kan føre til økt belastning innen andre kategorier. LCA har de siste 4 tiårene utviklet seg fra en ide om kumulativ ressursinnsats i verdikjeder til et vitenskaplig felt som inkluderer metoder for å konstruere inventar (Heijungs and Suh, 2002) og miljøkonsekvensmodellering (Udo de Haes et al., 2002). Problemer knyttet til å inkludere alle signifikante prosesser i et livsløpsinventar er velkjente (Norris, 2002) og hybride metoder har blitt utviklet som et svar på dette (Suh, 2004; Suh et al., 2004). Hybride metoder kobler sammen tradisjonelle prosessbaserte livsløpsinventar, med såkalt kryssløpsanalyse (Heijungs and Suh, 2002; Strømman, 2005; Strømman et al., 2006). Se for øvrig de påfølgende kapitler for mer om dette. Det standardiserte rammeverket for LCA skisserer 4 iterative faser i analysen (Figur 1). Disse blir presenter kort i det følgende; detaljert informasjon finnes i andre kilder (e.g., Wenzel et al., 1997; Hauschild and Wenzel, 1998; Guinée, 2001; Heijungs and Suh, 2002; Baumann and Tillman, 2004; ISO, 2006). (Baumann and Tillman, 2004) Figur 1 Den iterative prosedyren i LCA.(Redrawn from ISO, 2006)

Side 6 Mål og omfang Den første fasen i en LCA er ofte ansett som den viktigste; den består i å formulere hva som er det konkrete målet for analysen, hva systemgrensene skal være, hvilken allokeringsmekanisme man skal bruke, og hvilke metoder som benyttes for inventar og konsekvensanalyse. Etter at formålet er etablert, må man definere en funksjonell enhet. Den funksjonelle enheten er en kvantifisering av den eller de funksjonene system(ene) leverer. Den er basis for sammenlikning i LCA og man bør bruke god tid på å definere en fornuftig funksjonell enhet hvis man skal kunne produsere sammenliknbare resultater på tvers av studier. For ski-vm har diskusjoner på systemavgrensinger vært sentrale; spesielt utslipp knyttet til reiser. Til slutt kom vi frem til en løsning som metodisk kan forsvares, og som i tillegg var gjennomførbar i henhold til datainnsamling. Dette var å se på all transport fra Oslo til Holmenkollen ved å definere dette innen systemgrensene til selve arrangementet, samtidig som vi også tar med flyreiser til Oslo av utøvere og støtteapparat ved å definere dette som en innsatsfaktor nødvendig for å kunne produsere et ski-vm. Med dette holdes tilskueres reise til Oslo utenfor systemgrensene til analysen. Holmenkollen Oslo Utenfor Oslo Reise utøvere og støtteapparat til Oslo Hotell og opphold Annen transport Transport Oslo- Holmenkollen Forbruk og avfall Infrastruktur Energi Mat Figur 2: Systemavgrensinger skissert Kort oppsummert, som vist i Figur 2, vil analysen dekker alle utslipp knyttet til selve arrangementet i Holmenkollen, eksempelvis; energibruk til oppvarmingen av telt, andel av utslipp fra konstruksjon av infrastruktur, utslipp fra produksjon av mat servert og avfallshåndtering. Som sagt defineres transport Oslo-Holmenkollen innen arrangementgrensene. Utslipp utenfor Holmenkollen er typisk nødvendige innsatsfaktorer; hotellopphold for utøvere og støtteapparat, samt all annen transport nødvendig for arrangement (eksempelvis frakt av snø). Av bidrag utenfor Oslo sine systemgrenser er det hovedsakelig flyreiser av utøvere og støtteapparat som er tatt med i analysen. Merk; for alle bidrag tilstrebes det å benytte livsløpsintensiteter. Eksempler på funksjonelle enheter i en livsløpsanalyse kan være 1 person-km (transport), 1 m2-år beskyttet flate (maling og alternativer), 1 kwh varme levert husholdning (energi) etc. LCA kan brukes for ulike formål, som for eksempel benchmarking, varedeklarasjoner, prosessutvikling og beslutningsstøtte. Studiens design begrenser i stor grad hvilke spørsmål som kan besvares. Man bør derfor nøye vurdere aspekter som cut-offs i inventaret, samt tid og geografi. En enkel funksjonell enhet i denne analysen vil være arrangement av et stykk ski-vm, med eventuell videre raffinering på størrelse (tilskuere, utøvere) for effektivt å kunne sammenligne det med andre lignende arrangement. Geografi vil være et viktig diskusjonstema i og med den sterke påvirkningen denne antas å ha på mengde flyreiser nødvendig for gjennomføringen. Hovedmål med denne analyse er å gi en oversikt over viktige bidrag, fremfor detaljerte analyser på enkeltbidrag, dette for å kunne si noe om hva som er de viktigste bidra, og hvor fremtidige lignende arrangement bør rette sitt fokus.

Side 7 Inventaranalyse (LCI) Den andre fasen i en LCA består i å sette opp et inventar. I denne analysen benyttes både prosessbaserte LCA tall, samt miljøutvidet kryssløpsanalyse der fysiske enheter, for eksempel hotellovernattinger, ikke er tilgjengelig. Prosessbasert LCA Prosess-LCA er en såkalt bottom-up -metode, det vil si en metode hvor man begynner å samle data for en mengde ulike prosesser i systemet på detaljnivå. Man vet imidlertid ikke før man begynner hvilke typer data som er viktige og hvilke som er insignifikante og kan behandles mindre grundig. Miljøutvidet kryssløpsanalyse (neste kapittel) er en top-down -metode, hvor man kjapt får en god oversikt over alle involverte prosesser (sektorer), men hvor man mangler spesifisiteten som LCA tilbyr. Normalt deler man opp modellen man etablerer i et forgrunnssystem og bakgrunnssystem. Bakgrunnssystemet består normalt av en generisk LCAdatabase som inneholder flere tusen ulike prosesser. De prosessene som er spesifikke for systemet man studerer, organiseres i et forgrunnssystem. For alle prosesser modelleres en enhetsprosess hvor alle innsatsfaktorer (fra naturen, bakgrunnssystem eller andre forgrunnsprosesser), samt alle utslipp som er nødvendig for å levere en enhet av den aktuelle prosessen. Hvis alle prosesser i systemet modelleres og knyttes sammen på denne måten, får man en modell som kan beregne utslippene for en gitt funksjonell enhet. Miljøutvidet kryssløpsanalyse Kryssløpsanalyse (IOA) ble opprinnelig utviklet av Wassily Leontief på 30-tallet (Leontief, 1936) som en metode for å studere relasjonene mellom sektorene i økonomien. På begynnelsen av 70- tallet formulerte han et rammeverk for å utvide analysen med miljøinformasjon (Leontief, 1970). Hovedideen er å benytte informasjon som finnes i nasjonalregnskapet sammen med utslippstatistikk for ulike økonomiske sektorer for å kalkulere alle direkte og indirekte utslipp forbundet med å levere en gitt miks av varer eller tjenester til sluttkonsum. De økonomiske ringvirkningene av å etterspørre 1 NOK fra en sektor i økonomien kan kalkuleres og spores gjennom alle de sammenkoblede sektorene i økonomien i en uendelig (men konvergerende) serie av etterspørsel mellom sektorer. Når den totale økonomiske aktiviteten generert av denne etterspørselen er beregnet, kan man så multiplisere denne med utslippsintensiteter for hver sektor for å finne totale (livsløps-) utslipp knyttet til denne leveransen på 1 NOK fra en gitt sektor. Når selve utslippene er beregnet følger beregningene den samme prosedyren som i en livsløpsvurdering; hver utslippstype blir tilegnet en faktor etter hvor mye den påvirker en miljøpåvirkningskategori i forhold til en referansesubstans. For global oppvarming er denne oftest CO 2 -ekvivalenter i et 100-årsperspektiv. Metodikken er utviklet betraktelig siden Leontief sin tid, både som ren miljøutvidet kryssløpsanalyse (Suh and Huppes, 2002), multiregional analyse (Peters and Hertwich, 2006; Peters and Hertwich, 2008) og strukturelle studier (Peters and Hertwich, 2006; Guan et al., 2008; Guan et al., 2009). Strukturen i-, og kompilering av-, kryssløpstabeller er beskrevet av United Nations (1999).

Side 8 Hybride analyser Prosessbasert LCA bruker spesifikke fysiske data for et produksjonssystem til å beregne miljøbelastninger, men har blitt kritisert for å utelate signifikante bidrag til totalutslippene (Lenzen, 2001; Norris, 2002; Strømman et al., 2006). Dette kalles cut-off og er spesielt relevant for prosesser langt oppstrøms det systemet som studeres, samt tjenestebaserte aktiviteter. På den andre siden har man kryssløpsanalyse, som i stor grad dekker alle aktiviteter, både langt oppstrøms og tjenester, men på bekostning av spesifisiteten som prosessbasert LCA har. Flere studier kombinerer disse tilnærmingene i hybride analyser for å utnytte fordelene som hører til hver metode (Treloar, 1997; Nakamura and Kondo, 2002; Suh et al., 2004; Suh and Huppes, 2005; Strømman and Solli, 2008). Slike tilnærminger har også blitt benyttet i en rekke casestudier (Marheineke et al., 1999; Treloar et al., 2000; Lenzen, 2002; Solli et al., 2006; Strømman et al., 2006; Michelsen et al., 2008; Larsen and Hertwich, 2009). Miljøkonsekvensanalyse (LCIA) I inventaranalysen får man en oversikt over alle utslipp knyttet til å levere en funksjonell enhet, samt hvilke livsløpsfaser og prosesser utslippene stammer fra. Som regel dreier det seg om flere tusen forskjellige typer utslipp som slippes ut til ulike resipienter som luft, ulike typer vann, ulike typer jord etc. For en beslutningstaker er en slik lang liste nærmest meningsløs; den krever en aggregering til færre indikatorer for å gi mening. Denne fasen av en LCA kalles miljøkonsekvensanalyse. I korthet består den i å oversette den Figur 3: LCIA for GWP lange listen med utslippstall til et mer begrenset utvalg miljøpåvirkning innen ulike kategorier. Eksempler på slike kategorier er global oppvarming (GWP), forsuring eller påvirkning av menneskelig helse. Som regel benytter man seg av ferdigkonstruerte sett med karakteriseringsfaktorer når man utfører en LCA. Resultatet er en liste over ekvivalensfaktorer som sier noe om ulike substansers påvirkning innen en miljøkategori, relativt til et referansestoff. En siste mulighet innen konsekvensvurdering er å vekte sammen resultatene for de ulike miljøpåvirkningskategoriene til en eller flere aggregerte hovedkategorier for samlet miljøbelastning. Dette steget er valgfritt og bør ikke gjøres uten at også de mer detaljerte resultatene blir presentert. Merk; denne analysen fokuserer kun på GWP. Tolkning Den siste fasen i LCA er analyse og tolkning av resultater. Dette innebærer først og fremst en vurdering av om resultatene som systemet kan fremskaffe er relevant for det målet og omfanget som ble definert i starten av studien. Systemet bør være konstruert slik at man enkelt kan se de ulike livsløpsfasene og systemprosessene sine bidrag til miljøbelastning ift leveranse av en funksjonell enhet. Slik får man en ordentlig oversikt over alle aspekter ved de ulike miljøpåvirkningene og kan lettere identifisere mulige områder for forbedring.

Side 9 GHG protokollen GHG protokollen (WRI and WBCSD, 2004) er blitt en mye bruk standard i oppsett av klimaregnskap. Et mye brukt element fra denne er inndelingen av direkte og indirekte utslipp i; Scope 1 (direkte prosessutslipp), Scope 2 (indirekte utslipp fra innkjøpt energi) og Scope 3 (indirekte utslipp fra alle andre innkjøp / aktiviteter). Figur 4: Scope 1,2 og 3 definert av (WRI and WBCSD, 2004) Dette er skjematisk illustrert i Figur 4. I Figur 5 er klassifiseringen benyttet på de bidrag som analyseres i dette regnskap. To element kan imidlertid diskuteres; dieselbruk til veitransport og energi til metro, henholdsvis et Scope 1 og 2 bidrag i Figur 5. Disse to kunne nok like greit ha blitt klassifisert som et kjøp av transporttjenester fra andre, og derav et Scope 3 bidrag. Vi velger allikevel å klassifisere dem som i Figur 5 på grunn av arrangementets natur; bidrag kjøpes sjelden direkte inn, men bakes inn i selve arrangementet og blir en del av det. Direkte utslipp, Scope 1, blir med dette: transport tilknyttet egen organisasjon, diesel til aggregat i Holmenkollen og diesel til annen transport (transport av snø, prepping av løyper etc.). Indirekte, Scope 2 utslipp, vil være energibruk (elektrisitet + eventuell fjernvarme) hos egen organisasjon, arena (utover dieselaggregat) og energi til Metro. Viktige Scope 3 utslipp tatt med i denne analysen er utslipp knyttet til mat, infrastruktur, hotell og opphold og flyreiser. Scope 1 Scope 2 Scope 3 Egen org. - Transport, egen org. - Energi, Egen org. - Diverse forbruk - Underleverandører Arena Holmk. - Diesel, aggregat - Energi, Arena - Infrastruktur - Mat publikum Oslo- Holmk. - Diesel, veitransport - Energi, Metro - Hotellopphold, utøvere+ service Utenfor Oslo - Flyreiser, utøvere+ service Figur 5: Klassifisering av bidrag

Side 10 Resultat I presentasjon vil resultat klassifiseres etter bidrag; Transport, Energi, Infrastruktur, Hotell og opphold (herunder mat) og en samlepost på Forbruk og avfall. Dette for å gjøre resultatene så oversiktlig som mulig. Under hver hoveddel vil det være underkapittel med detalj på de ulike bidrag. Transport Et vidt spekter av transportvirksomhet er nødvendig for å arrangere ski-vm i Oslo. Det mest åpenbare er flyreiser av utøvere og støtteapparat inn til Oslo, samt transport av disse og publikum opp til arena i Holmenkollen. I tillegg er det andre, mindre åpenbare bidrag, som eksempelvis; transport av snø, maskiner for løypepreparering, varebiltransport for utførelse av diverse tjenester. I de påfølgende underkapitler oppsummeres de bidrag som er tatt med i klimaregnskapet til Ski-VM i Holmenkollen 2011. Reise til Oslo for utøvere og støtteapparat Utøvere og tilhørende støtteapparat er opplagt en nødvendig del av det å arrangere et idrettsarrangement. I et VM vil dette naturlig nok innebære en god del flyreiser fra rundt om i verden. I Ski-VM i Holmenkollen 2011 var det 545 utøvere til start og 707 registrert som servicepersonell, fordelt på 49 nasjoner. For å forenkle analysen antas det at alle kommer til Oslo med fly, med estimert avstand fra geografisk sentrum av opphavsland. Det tas ikke hensyn til reise frem til flyplass ved avgang, eller eventuelle mellomlandinger, eller det faktum at enkelte, spesielt i støtteapparat 1, benytter andre transportformer. Noen nøkkeltall på flyreisende er samlet i Tabell 1. Indikator # Merknad Antall utøvere 545 stk Antall til start Antall i støtteapparat 707 stk Antall nasjoner 49 stk Total flylengde tur-retur 6,16 mill km 154 ganger rundt jorden Totale utslipp, flyreiser 818 tonn CO 2 e Tabell 1: Noen nøkkeltall på flyreiser til utøvere og støtteapparat Av Tabell 1 ser vi at total reiselengde med fly er estimert til over 6 millioner km. Dette gjelder alle utøvere til start med tilhørende støtteapparat, tur-retur. Merk at dette ikke inkluderer eventuelle flyreiser til tilskuere, presse, og andre aktører, da dette er definert utenfor 1 Typisk 1-2 til transport av servicebiler for de store deltagernasjonene. Merk: utslipp tilknyttet disse er trolig større per personkm sammenlignet med fly, så ingen overestimering resulterer av dette. Merk: for Norge er trolig flyreiser overestimert da mange benyttet andre transportformer.

Side 11 systemgrensene til analysen. Til sammen forårsaker dette drøyt 800 tonn CO 2 ekvivalenter. I Figur 6 vises noe mer detaljer i analysen. Her er antall reisende fordelt på land, fra høyest antall deltagende, til lavest. I tillegg vises estimat på reiselengde. To ulike utslippsintensiteter for flyreise benyttes for å skille mellom langdistanse (utenfor Europa) og mellomdistanse (innen/nærliggende Europa) 2. På bakgrunn av dette kalkuleres utslipp i tonn fordelt på de ulike deltagende land. Som vi ser slår reiselengde naturlig nok ganske kraftig ut på resultatet, som viser at Japan, etterfulgt av USA, Canada og Australia, er de land med høyest utslipp fra flyreiser. Her utgjør utslippene 1,5-3 tonn per reisende, i motsetning til eksempelvis den største delegasjonen fra Tyskland hvor utslipp per reisende ligger på omtrent 1/3 tonn. For Norge, Sverige, Danmark, Finland og de baltiske land ligger estimerte utslipp per reisende enda lavere. 150 125 100 75 50 25 0 150 125 100 75 50 25 0 GERMANY RUSSIA GREAT BRITAIN Antall reisende Reiselengde, 100 km Kg CO 2 e. per 100 km flyreise Tonn CO 2 e. 2 Henholdsvis 0,107 og 0,167 kg/pkm. Kilde: Ecoinvent database, SimaPro NORWAY ITALY AUSTRIA FINLAND ESTONIA CZECH REPUBLIC JAPAN SWITZERLAND USA FRANCE SLOVENIA POLEN SWEDEN CANADA KAZAKHSTAN UKRAINE LATVIA BELARUS SLOVAKIA HUNGARY AUSTRALIA BULGARIA SPAIN LITHUANIA RUMANIA DENMARK ARMENIA MACEDONIA IRAN BRAZIL CROATIA KOREA VENEZUELA CHINA IRELAND NEW ZEALAND TURKEY ANDORRA ARGENTINA GREECE KENYA KYRGYSTHAN NETHERLANDS ISRAEL MOLDOVA BOSNIA-HER. Figur 6: Utslipp fra flyreiser fordelt på opphavsland, ranger etter antall utøvere

Side 12 Transport Oslo-Holmenkollen, publikum En viktig del av arrangementet har vært effektivt å forflytte store mengder publikum fra Oslo til Holmenkollen. For å håndtere de store publikumsmasser, samt holde et miljøfokus, ble det utelukkende benyttet kollektiv transport. I hovedsak var dette t-bane (metro), men også buss fra innfartsparkering. For modellering av livsløpsutslipp fra metro benyttes en nordisk miks av elektrisitet som antakelse. Type transport Vognkm Personkm Forbruk CO 2 e. direkte CO 2 e. livsløp 3 Metro Oslo-Holmenkollen 6 249 7900000 - - 142,0 4 Busser fra innfartsparkering 22 500-11 250 liter 5 29,7 35,3 SUM - - - - 175,3 Tabell 2: Transport av publikum Oslo-Holmenkollen Transport, annet Et titalls biler, varebiler og busser var i sving under Ski-VM, og gjennomførte en rekke oppdrag knyttet først og fremst til transport av utøvere, støttepersonell, media, og andre i området Oslo- Holmenkollen. I tillegg estimeres utslipp knyttet til frakt av snø, utslipp fra snøscootere/atv samt diverse maskiner for snørydding og løypepreparering. Totalt estimeres et forbruk på nesten 144 000 liter drivstoff med et livsløpsbidrag på omtrent 458 tonn CO 2 ekvivalenter. Flere detaljer kan sees i Tabell 3. Her er vognkm fordelt på type kjøretøy, forbruk 6, og på grunnlag av dette er det kalkulert fysisk forbruk og utslipp. Der vognkm er ikke oppgitt er det benyttet fysisk forbruk av drivstoff direkte. Vognkm. l/km Liter drivstoff CO 2 e. direkte CO 2 e. livsløp Varebiler, varierte oppdrag 32 640 0,0875 2 856 7,7 9,1 Andre biler, varierte oppdrag 171 014 0,052 8 863 23,8 28,4 Busser i shuttle fra VM-hotell 191 580 0,2783 53 317 143,4 170,6 Lastebiler, frakt snø 39 440 0,343 7 13 524 36,4 43,3 Løpemaskiner etc. 8 - - 55 000 148,0 176,0 Snøscooter/ATV - - 4 968 11,5 13,7 Kjøregodtgjørelse VM adm. 103 524 0,052 5 383 14,5 17,2 Totalt - - 143 911 385,3 458,3 Tabell 3: Annen transportvirksomhet 3 Inkluderer produksjon og distribusjon av drivstoff, ikke infrastruktur (vei etc.) og kjøretøy. 4 Livsløpsintensitet estimert fra SimaPro/Ecoinvent modifisert med nordisk el-miks for et metropolian train. 5 Egenrapportert fra Unibuss 6 Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk Transport. http://www.ssb.no/emner/01/03/10/rapp_200849/rapp_200849.pdf 7 Kilde: SimaPro/Ecoinvent for > 28 t lastebil 8 Inkluderer løypemaskiner, vinsjemaskiner, traktorer og hjullastere

Side 13 Energi Energi arena Holmenkollen Det ble benyttet betydelige mengder energi på arena under ski-vm, spesielt diesel til aggregat for oppvarming av store telt for bespisning av publikum, frivillige, funksjonærer og sponsorer. I tillegg ble det benyttet elektrisitet til diverse formål, samt solgt ved til teltboere og tilskuere langs ytre løypenett. Resultater på dette er samlet i tabellen nedenfor. Mengde kwh Tonn CO2e direkte Tonn CO 2 e livsløp Diesel aggregat 265 825 liter 2684832 715,1 861,7 Ved 9, salg 8000 kg 316 418-17,4 Elektrisitet - 1021143-189,9 10 SUM - 4 022 393-1069 Tabell 4: Energibruk på arena, Holmenkollen Av dieselaggregat gikk nærmere 200 000 liter til oppvarming av VMs egne telt, mens resten fordelt seg hovedsakelig mellom oppvarming av sponsortelt (ca 23 500 liter) og drøyt 30 000 liter til produksjon av ekstra elektrisitet til diverse kjøkken. Energibruk egen organisasjon I tillegg til energibruk på arena, ble det benyttet en del elektrisitet på selve VM-paviljongen i Oslo sentrum. NOK kwh Tonn CO 2 e livsløp Forbruk elektrisitet: 294 000 420 000 11 78.1 Tabell 5: Energibruk egen administrasjon (VM paviljongen) Infrastruktur Til et ski-vm er det nødvendig med et omfattende sett infrastruktur; både arenaer, veier, tekniske fasiliteter til tv produksjon m.m. I Tabell 6 vises et sammendrag over investeringer i Holmenkollanlegget med omkringliggende infrastruktur. For alle bidrag antar man en felles utslippsintensitet basert på kryssløpssektoren bygg og anlegg i den norske kryssløpstabellen. Denne intensitet vil variere etter type infrastruktur, og resultat i Tabell 6 må derfor benyttes med 9 Solli, C., Reenaas, M., Stromman, A. H., Hertwich, E. G., 2009. Life cycle assessment of wood-based heating in Norway. International Journal of Life Cycle Assessment 14(6), 517-528. 10 Livsløpsintensitet Nordisk miks snitt 2006-2008: 186 g/ kwh 11 Antar 70 øre / kwh, inkl. nettleie, i snitt

Side 14 forsiktighet. Samlet sett er det imidlertid sannsynlig at disse bidrag kan være relativt representativ for den norske bygg og anleggssektoren. I tillegg til antakelser på utslippsintensiteter må det på infrastruktur gjøres vurderinger på levetider. Disse er indikert i tabellen, og varierer fra 10 til 40 år. Merk at det her tas hensyn til vedlikehold og oppgraderinger, eksempelvis asfaltering av vei. Varighet av VM er for de fleste tilfeller satt til 7 uker, noe som utgjør den tiden ski-vm hadde ansvar for anlegg. For vei og bane benyttes imidlertid kun 2 uker, da dette er perioden det ble gjennomført reiser Oslo- Holmenkollen. Kostnad [mill NOK] Utslipp 12 [tonn CO 2 e] Levetid [år] Hvorav VM [uker] Utslipp [tonn CO 2 e] Holmenkollbakke + bygg 715 27 492 40 7 92 Oppgradering bane 414 15 918 30 2 20 Teknisk infrastruktur 375 14 419 20 7 97 Langrennsarena 355 13 650 40 7 46 Midtstubakken 330 12 689 40 7 43 Adkomstveier 100 3 845 10 2 13 Provisorier 85 3 268 20 7 22 Presse og mediesenter 35 1346 20 7 9 Totalt infrastruktur 2409 92 627 - - 342 Tabell 6: Estimerte bidrag fra infrastruktur I Figur 7 vises detaljer for klimafotavtrykket til bygg og anlegg sektoren i Norge. Det største bidraget er fra sektoren selv (internkjøp), fulgt av ikkemetalliske produkter (her; typisk betong/sement), direkte utslipp (typisk anleggsmaskiner) og innkjøpt energi. Deretter følger en rekke bidrag som i sum bidrar i det totale klimafotavtrykket til sektoren. En stor grad av fotavtrykket er indirekte utslipp. Her er det også inkludert importvarer. Figur 7: Struktur klimafotavtrykk for bygg og anlegg, norsk snitt 12 Kryssløpsbasert utslippsintensitet på 0,03845 kg CO 2 ekvivalenter per NOK

Side 15 Hotell og mat Hotellopphold for utøvere og støtteapparat Hotellopphold med fullpensjon ble bestilt alle utøvere og tilhørende team. Dette ble i stor grad benyttet. For å modellere utslipp knyttet til dette benyttes MiSA sin egenutviklede Klimakostmodell 13. Denne inkluderer en sektor Hoteller og restauranter som anses å være godt representerbar. Antagelsen man da gjør er at hotell og tilhørende mat benyttet til ski-vm sine aktører er et snitt av norsk hotell og restaurantdrift. Dette vil gi et estimat på bidrag fra denne delen av arrangementet. Totalt antall overnattingsdøgn ble oppgitt å være 13 306 og totalt romdøgn var 8 733. Estimert pris er 1050,- og 1350,- for henholdsvis enkelt og dobbeltrom. På bakgrunn av dette setter vi opp følgende beregninger i Tabell 7. Antall romdøgn Antall overnattingsdøgn NOK Kg CO 2 e/nok CO 2 e., tonn Enkeltrom 4160 4160 4368000 - - Dobbeltrom 4 573 9 146 6 173 550 - - TOTALT 8730 13 306 10 541 550 0,0323 340 Tabell 7: Detaljer på hotellopphold for utøvere og støtteapparat Utslippsintensiteten benyttet i Tabell 7 er en livsløpsintensitet. Det er derfor interessant å se på hva er det som forårsaker utslipp fra hotell og restaurantsektoren. I Figur 8 vises dette med et utsnitt fra Klimakostmodellen 14. Det største bidraget ser vi er fra innkjøp av energi. Dernest er det produksjon av matvarer som kjøpes inn, både norske og utenlandske. Videre følger et bredt spekter av bidrag som til sammen utgjør livsløpsintensiteten benyttet i analysen. Figur 8: Hoteller og restauranter sektoren i Klimakost 13 http:///images/documentos/87792_documentation_of_the_tool_v3.pdf 14 http://www.klimakost.no/

Side 16 Mat servert under arrangement Betydelige mengder med mat og drikke ble servert tilskuere og andre under selve arrangementet, totalt nesten 100 tonn. Dette er ønskelig å ta med i et klimaregnskap. Å beregne utslipp fra spesifikk matvareproduksjon er komplisert, og det eksisterer ulike verdier alt etter metodemessig type studie, avgrensninger i studie, opphavsland og så videre. I rapporten Klimavennlig mat i sykehjem 15 gjøres det omfattende review av klimagassutslipp fra ulike typer matvarer. Denne er i stor grad benyttet, sammen med litteratur det her refereres til. I Tabell 8 er ulike typer mat og drikke listet opp og kombinert med estimert mengde og CO 2 e intensiteter. På grunnlag av dette kalkuleres total mengde CO 2 ekvivalenter som kan tilskrives den mat og drikke som ble konsumert under ski-vm. Type mat Kg Kg CO2e/kg Tonn CO 2 emerknad Lapskaus* 3500* 4,046 6 14,16 *Antar 1/5 biff og 2/5 grønnsaker Vafler 2000 1,20 6 2,40 Vektet snitt av egg, melk og mel Pølser 5000 6,625 6 33,13 Antar 50 % kjøtt fra svin og storfe + div Boller 3600* 0,880 16 2,38 *Antar 60 g per bolle Kaffe 44000 0,43 17 18,76 60 g per liter vann Kakao 11000 1,74 8 19,12 120 g kakao pr liter melk Potetmos 1333* 0,325 6 0,43 *Mengde potet, antatt 1/3 poteter Reinsdyr 1400 15,0 6 21,00 Finns ikke tall på vilt, antar fårekjøtt Grønnsakssuppe 1400* 0,115 6 0,16 *Mengde grønnsaker, antatt 50 % Løk 380 0,186 6 0,07 Cola 20000 0,26 18 5,20 Lomper 2273* 0,46 6 0,78 *estimert fra økonomisk verdi Andre bakevarer 4331* 0,78 8 2,53 *estimert fra økonomisk verdi TOTALT 97667 1,237 122 Tabell 8: Utslipp av klimagasser fra ulike typer mat og drikke Vi ser av Tabell 8 at alle typer mat som innholder kjøtt har høy utslippsintensitet. Det er interessant å merke seg den store forskjellen mellom reinsdyrkjøtt og tilsvarende mengde grønnsaker til grønnsakssuppe, selv om mengde ikke nødvendigvis korresponderer med næringsinnhold. Pølser og lapskaus inneholder også kjøtt, noe som bidrar til relativt høye bidrag fra disse. Videre ser vi at drikkevarer har et relativt høyt bidrag. Dette skyldes først og fremst den høye mengden konsumert. Vi merker oss at kakao kommer ut med den høyeste utslippsintensiteten, noe som skyldes at den antas basert på meieriprodukt. 15 Klimavennlig mat i sykehjem er utarbeidet av Lena Lie Nymoen ved Bioforsk økologisk og John Hille, på oppdrag fra Grønne energikommuner. Rapporten er ikke publisert, men kan bestilles fra john.hille@bluezone.no 16 http://www.lcafood.dk/ 17 Intensiteter for kaffe og kakao fra: Wallén, A., Brandt, N. & Wennersten, R., 2004. Does the Swedish Consumer's Choice of Food Influence Greenhouse Gas Emissions? Environmental Science and Policy, 7 (6): 525-535. 18 Internt klimaregnskap. Forenklet livsløpsanalyse.

Side 17 Forbruk og avfall I forbindelse med ski-vm ble det produsert, konsumert og generert avfall fra en rekke produkter og tjenester. Dette er noe som i et livsløpsperspektiv vil bidra til utslipp. I Tabellen under er det satt opp en rekke bidrag som er vurdert i denne analysen. En må være oppmerksom på at utslippsintensiteter er generelle for den sektoren, se vedlegg 5.1, bidraget best hører inn under, og er ikke en detaljert analyse av det aktuelle produktet. Tall er derfor kun indikative, og må brukes med forsiktighet. Merk også at det er flere bidrag ut over dette som er utelatt da det ikke har vært mulig å få økonomiske data på dette. NOK [mill] Intensitet 19 Livsløpsutslipp Avfallshåndtering 0,37 0,087 32 Forbruksmateriell 0,65 0,036 23 Renholdstjenester 1,2 0,032 38 VM- produkter 20 13,3 0,041 545 Skilt og dekor 2,3 0,038 87 Kulturaktiviteter 21 12,0 0,026 312 Snørydding, strøing 5,1 0,032 163 Helsetjenester 1,2 0,015 18 Diverse forbruksmateriell 22 0,64 0,053 34 Design 0,71 0,030 21 TOTAL 1 273 Tabell 9: Utvalgte bidrag fra forbruk og avfall Vi ser spesielt to store poster; VM produkter med en verdi på 13,3 millioner og kulturaktiviteter med et estimert bidrag på 12 millioner. Av disse er det VM produkter som har høyest utslippsintensitet (VM produkter er blant annet klær som har input fra jordbruksprodukter og oljeprodukter, noe som trekker opp utslippsintensiteten). Tjenester og kulturaktiviteter ser vi ligger relativt lavt i intensitet. Selv med bare et utvalg kategorier på forbruk og avfall ser vi et totalt estimert bidrag på godt over 1200 tonn, som gjør forbruk/avfall til blant de største kategoriene i regnskap. Selv om typiske bidrag fra energi og transport har høye utslippsintensiteter, er de kun gjeldende i et relativt kort tidsrom, mens forbruk fra egen organisasjon og underleverandører ofte er gjeldende i et mye lengre tidsrom før arrangementet, noe som gir et høyt bidrag. 19 Kryssløpsbaserte intensiteter til bruk i dette prosjekt spesifikt. Må ikke viderebrukes uten innsikt i prisjusteringer og antagelser i kalkuleringen bak. 20 Tekstiler, etc. 21 I hovedsak arrangementer i sentrum 22 Kontormateriell, kopipapir etc.

Side 18 Diskusjoner Resultat I tabell og figur under er resultatene for klimaregnskapet oppsummert. Som ventet ser vi et betydelig bidrag fra Transport og Energi. Noe mindre bidrag blir funnet fra Infrastruktur og Hotell & mat. Mest overraskende er kanskje det høye bidraget for Forbruk & avfall med 27 % av det totale klimafotavtrykket. Dette til tross for at ikke alle bidrag her ble rapportert. Dette viser viktigheten av at man i tillegg til å se på kollektive løsninger for transport og tiltak på energibruk, også må vurdere hvilke muligheter et arrangement har for å påvike forbruk og avfallsgenerering. Det vil være viktig å etterspørre produkter med så lavt klimafotavtrykk som mulig (eksempelvis valg av matvarer), for så også å kunne stille spesifikke krav på produksjonsmåte (eksempelvis lokal/økologisk produserte matvarer). Dette har blitt gjort for ski-vm for enkelte produkter, og det er viktig å videreføre dette til å dekke en større del av klimaregnskapet. Hovedkategori Underkategori Bidrag Bidrag hovedkat. Fly til Oslo 818 Transport Transport Oslo- Holmenk. 175 1 451 Transport, annet 458 Energi Energi arena 1 069 Energi egen org. 78 1 147 Infrastruktur Infrastruktur 342 342 Hotell og mat Hotellopphold 340 462 Mat arrangement 122 Forbruk og avfall Forbruk og avfall 1 273 1 273 Totalt 4 675 Tabell 10: Oppsummering av resultat Et viktig enkeltbidrag er energibruken på selve arena. Dette er i hovedsak diesel til aggregat til bruk til oppvarming. Dette er opplagt ingen spesielt miljøvennlig energikilde, men blir benyttet på grunn av fleksibiliteten i slike system. Fremtidige arrangement bør vurdere hvilke muligheter som eksisterer for en mer miljøvennlig energibruk. Av positive ting kan det nevnes det relativt lave bidraget fra transport av publikum fra Oslo til Holmenkollen. Dette skyldes bruk av kollektiv transport med buss og metro. 31% Transport Energi 25% 27% Forbruk og avfall Infrastruktur Hotell og mat 7% 10% Figur 9: Bidrag hovedkategorier

Side 19 Fremtidig arbeid Hovedmålet med dette klimaregnskap har vært å undersøke hva som er de viktigste bidrag til et klimafotavtrykk for et arrangement av typen Ski-VM. Dette for at fremtidige arrangement skal ha noen hovedpunkter å forholde seg til på et tidlig tidspunkt i planleggingsprosessen. Ønsker man reduserte utslipp må ting legges til rette lenge før arrangementet tar til. En utfordrende del av dette prosjekt har vært tilgang på data. Et arrangement er ofte avhengig av et vidt spekter av underleverandører, sponsorer og lignende for gjennomføring, og det har vært tidskrevende å få oversikt over dette. Det kunne derfor vært smart å utvikle et standardisert oppsett for nettopp dette. Matchet mot et sett med utslippsintensiteter på viktige områder kunne et slikt oppsett fungert mer direkte samtidig som arrangementet planlegges og gjennomføres, i stedet for å bli en ad-hoc analyse, der det uansett er for sent med tiltak. Dette er ikke det første klimaregnskap for et idrettsarrangement. Det hittil mest omfattende klimaregnskap er for fotball-vm i Sør Afrika i 2010 23. Her er det kalkulert et bidrag på 0,9 millioner tonn CO 2 e (eksklusiv internasjonal transport) og 2,7 millioner tonn CO 2 e (inklusiv all internasjonal transport). I analysen av ski-vm benyttes til sammenligning en mellomting; internasjonal transport av kun utøvere og støttepersonell, ikke tilskuere. I tillegg har vi i dette regnskap tatt med flere faktorer vedrørende forbruk og avfall med bruk av kryssløpsmodellering. Selv med disse utvidede systemgrenser ser vi at et Ski-VM i Norge får et veldig lite bidrag totalt sett, sammenlignet med et fotball-vm, på mindre enn en halv prosent hvis man i begge tilfeller ekskluderer internasjonal transport. En viktig årsak til dette er bidraget fra reiser innad i Sør Afrika i forbindelse med VM, med et bidrag på over 440 000 tonn, herav 330 000 tonn fra flyreiser mellom de ulike byer. Å holde et VM så kompakt som mulig blir derfor en viktig faktor for å holde utslippene nede. En annen årsak til høye utslipp under VM i Sør Afrika er generelt høye utslippsintensiteter på energibruk til både hotellopphold og reise. Det er interessant å merke seg at utslippene eksempelvis per tilskuer (570 000 tilskuere på ski- VM og 3 300 000 for fotball-vm) er mye lavere for et Ski-VM. Det samme gjelder hvis resultatet normaliseres per utøver. Tas det også hensyn til det antall som overværer begivenheten på tv kan nok imidlertid resultatet noe mer jevnere. Vi anbefaler derfor at det i videre arbeid legges opp til muligheter for å sammenligne resultat fra ulike idrettsarrangement med å bruke normaliseringsfaktorer. 23 http://www.norway.org.za/nr/rdonlyres/3e6bb1b1fd2743e58f5b0befbae7d958/114457/feasibilitystudyf oracarbonneutral2010fifaworldcup.pdf

Side 20 Referanser Baumann, H., Tillman, A.-M., 2004. The hitch hiker's guide to LCA: An orientation in life cycle assessment methodology and application. Lund, Studentlitteratur. Baumann, H., Tillman, A. M., 2004. The Hitch Hiker's Guide to LCA - An orientation in life cycle assessment methodology and application. Lund, Sweden, Studentlitteratur. Guan, D., Hubacek, K., Weber, C. L., Peters, G. P., Reiner, D. M., 2008. The drivers of Chinese CO2 emissions from 1980 to 2030. Global Environmental Change-Human and Policy Dimensions 18(4), 626-634. Guan, D., Peters, G. P., Weber, C. L., Hubacek, K., 2009. Journey to world top emitter: An analysis of the driving forces of China's recent CO2 emissions surge. Geophysical Research Letters 36, -. Guinée, J. B., 2001. Life cycle assessment. An operational guide to the ISO standards. Final report. Den Haag, The Netherlands, Ministry of Housing, Spatial planning, and the Environment (VROM) and Centre of Environmental Science (CML). Hauschild, M., Wenzel, H., 1998. Environmental assessment of products. Volume 2: Scientific background. London, UK, Chapman & Hall. Heijungs, R., Suh, S., 2002. The computational structure of life cycle assessment. Dordrecht, The Netherlands, Kluwer Academic Publisher. ISO, 2006. 14040:2006. Environmental management - Life cycle assessment - Principles and framework. Geneva, Switzerland, International Organization for Standardization (ISO). Larsen, h. N., Hertwich, E. G., 2009. The case for consumption-based accounting of greenhouse gas emissions to promote local climate action. Environmental Science and Policy. Lenzen, M., 2001. Errors in conventional and input-output-based life-cycle inventories. Journal of Industrial Ecology 4(4), 127-148. Lenzen, M., 2002. A guide for compiling inventories in hybrid life-cycle assessments: some Australian results. Journal of Cleaner Production 10(6), 545--572. Leontief, W., 1936. Quantitative Input and Output Relations in the Economic Systems of the United States. The Review of Economic Statistics 18(3), 105-125. Leontief, W., 1970. Environmental repercussions and economic structure - input-output approach. The Review of Economics and Statistics 52(3), 262--271. Marheineke, T., Friedrich, R., Krewitt, W., 1999. Application of a hybrid-approach to the life cycle inventory analysis of a freight transportation task. {SAE 1998 Transactions- Journal of passenger Cars}.

Side 21 Michelsen, O., Solli, C., Stromman, A. H., 2008. Environmental impact and added value in forestry operations in Norway. Journal of Industrial Ecology 12(1), 69-81. Nakamura, S., Kondo, Y., 2002. Input-Output Analysis of Waste Management. Journal of Industrial Ecology 6(1), 39-63. Norris, G. A., 2002. Life cycle emission distributions within the economy: implications for life cycle impact assessment. Risk Analysis 22(5), 919-930. Peters, G., Hertwich, E. G., 2006. Pollution embodied in trade: The Norwegian case. Global Environmental Change 16(4), 379-387. Peters, G., Hertwich, E. G., 2008. CO2 embodied in international trade with implications for global climate policy. Environmental Science & Technology 42(5), 1401-1407. Peters, G. P., Hertwich, E. G., 2006. Structural Studies of International Trade: The environmental impacts of Norway. Economic Systems Research 18(2), 155--181. Solli, C., Reenaas, M., Stromman, A. H., Hertwich, E. G., 2009. Life cycle assessment of woodbased heating in Norway. International Journal of Life Cycle Assessment 14(6), 517-528. Solli, C., Stromman, A. H., Hertwich, E. G., 2006. Fission or fossil: Life cycle assessment of hydrogen production. Proceedings of the Ieee 94(10), 1785-1794. Strømman, A. H., 2005. Selected developments and applications of Leontief models in industrial ecology. Department of Energy and Process Engineering. Trondheim, Norway, Norwegian University of Science and Technology (NTNU). PhD. Strømman, A. H., Solli, C., 2008. Applying Leontief's Price Model to Estimate Missing Elements in Hybrid Life Cycle Inventories. Journal of Industrial Ecology 12(1), 26--33. Strømman, A. H., Solli, C., Hertwich, E. G., 2006. Hybrid life-cycle assessment of natural gas based fuel chains for transportation. Environmental Science & Technology 40(8), 2797-2804. Suh, S., 2004. Functions, commodities and environmental impacts in an ecological-economic model. Ecological Economics 48(4), 451-467. Suh, S., Huppes, G., 2002. Missing Inventory Estimation Tool using extended Input-Output Analysis. International Journal of Life Cycle Assessment 7(3), 134-140. Suh, S., Huppes, G., 2005. Methods for life cycle inventory of a product. Journal of Cleaner Production 13, 687-697. Suh, S., Lenzen, M., Treloar, G. J., Hondo, H., Horvath, A., Huppes, G., Jolliet, O., Klann, U., Krewitt, W., Moriguchi, Y., Munksgaard, J., Norris, G., 2004. System boundary selection in life-cycle inventories using hybrid approaches. Environmental Science & Technology 38(3), 657-664. Treloar, G., Love, P., Fanrian, O., Iyer-Ranga, U., 2000. A hybrid life cycle assessment method for construction. Construction Management and Economics 18, 5-9.

Side 22 Treloar, G. J., 1997. Extracting Embodied Energy Paths from Input-Output-based Hybrid Energy Analysis Method. Economic Systems Research 9(4), 375--391. Udo de Haes, H., Finnveden, G., Goedkoop, M., Hauschild, M., Hertwich, E., Hofstetter, P., Klöppfer, W., Krewitt, W., Lindeijer, E., Mueller-Wenk, R., Olsen, I., Pennington, D., Potting, J., Steen, B., 2002. Life-cycle impact assessment: striving towards best practice. Pensacola, FL, SETAC Press. United Nations, 1999. Handbook of input-output table compilation and analysis - Studies in methods. Series F. New York, United Nations, Department of Economic and Social Affairs, Statistics. Wenzel, H., Hauschild, M., Alting, L., 1997. Environmental assessment of products. Volume 1: Methdology, tools and case studies in product development. London, UK, Chapmann & Hall. WRI and WBCSD, 2004. The Greenhouse Gas Protocol - A Corporate Accounting and Reporting Standard, World Resources Institute (WRI) and World Business Council on Sustainable Development (WBCSD).

Side 23 Vedlegg Sektorer tilgjengelige i Klimakostmodellen # Navn # Navn Y01 Agriculture, hunting and related service activities Y36 Manufacture of furniture; manufacturing nec. Y02 Forestry, logging and related service activities Y37 Recycling Y05 Fishing, operating of fish hatcheries, fish farms Y40 Electricity, gas, steam and hot water supply Y10 Mining of coal and lignite; extraction of peat Y41 Collection, purification, distribution of water Y11 Extraction of crude petroleum and natural gas Y45 Construction Y12 Mining of uranium and thorium ores Y50 Sale, maintenance, repair of motor vehi, fuel Y13 Mining of metal ores Y51 Wholesale trade and commission trade Y14 Other mining and quarrying Y52 Retail trade; rep. of pers. and househ. goods Y15 Manufacture of food products and beverages Y55 Hotels and restaurants Y16 Manufacture of tobacco products Y60 Land transport; transport via pipelines Y17 Manufacture of textiles Y61 Water transport Y18 Manufacture of wearing apparel Y62 Air transport Y19 Tanning and dressing of leather Y63 Supporting and auxiliary transport activities Y20 Manufacture of wood and of products of wood Y64 Post and telecommunications Y21 Manufacture of pulp, paper and paper products Y65 Financial intermediation Y22 Publishing, printing, rep. of recorded media Y66 Insurance and pension funding, Y23 Manufacture of coke, refined petroleum products Y67 Activities auxiliary to financial intermediation Y24 Manufacture of chemicals and chemical products Y70 Real estate activities Y25 Manufacture of rubber and plastic products Y71 Renting of machinery and equipment Y26 Manufacture of other non-met. mineral products Y72 Computer and related activities Y27 Manufacture of basic metals Y73 Research and development Y28 Manufacture of fabricated metal products Y74 Other business activities Y29 Manufacture of machinery and equipment n.e.c. Y75 Public administration and defence Y30 Manufacture of office machinery and computers Y80 Education Y31 Manufacture of el. machinery and apparatus n.e.c. Y85 Health and social work Y32 Manufacture of radio, tv and com. equipment Y90 Sewage and refuse disposal, sanitation Y33 Manufacture of medical, precision, optical instr. Y91 Activities of membership organization n.e.c. Y34 Manufacture of motor vehicles, trailers Y92 Recreational, cultural and sporting activities Y35 Manufacture of other transport equipment Y93 Other service activities Tabell 11: Tilgjengelige sektorer i kryssløpsmodellen Klimakost iht. NACE klassifisering

Beddingen 14 NO-7014 Trondheim Norway Telefon: +47 938 09 682 Email: info@misa.no