Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.



Like dokumenter
Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

Litlfjellet er et lite område med nordvendt furuskog. Hele området er lett tilgjengelig og ble kartlagt i løpet av noen timer den 26.september 2016.

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Feltarbeidet ble utført den av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Lokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018.

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold.

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-)

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Ytterøya ** Referanse:

Lokaliteten ble kartlagt av Torbjørn Høitomt (BioFokus) i regnvær i løpet av en feltdag. Hele undersøkelsesområdet vurderes som godt kartlagt.

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2

Leiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Femund vest - Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Området er tidligere kartlagt i forbindelse med MiS registreringer i kommunen og i forbindelse med naturtypekartlegging.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Kvisetbekken Verdi 2

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Området er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN ) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp.

Området er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Området ligger i Åmli kommune i Aust-Agder. Det er området nordøst for Husstøylvatn ved Eikeliknuten og ved Venelitjønn

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder

Området er tidligere MIS-kartlagt, forøvrig kjenner vi ingen relevante registreringer fra området.

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Tidspunkt og værets betydning Været var bra, men kaldt, og årstiden for feltarbeidet var gunstig for alle de aktuelle artsgruppene.

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand (BioFokus) den Det ble brukt en feltdag og hele arealet er befart.

Området er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter.

Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær ved befaringen. Tidspunktet for befaring og tørr sommer 2018 bidro til få funn av markboende sopp.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Stubbengåsen * Referanse:

Tidspunkt og værets betydning Det var overskyet, men uten regn denne dagen, og forholdene var bra for å undersøke lav- og mosefloraen.

Jenssæteråsen * del av naturtypene Jenssæterhøgda (BN ) og Jenssæterlia (BN ). Området er besøkt av Geir Gaarder

hasselkratt og stedvis også eikekratt er ikke uvanlig. Til dels grov lind inngår på berg og blokkmark. Svartorsumpskogen

Mis-undersøkelser (skilt ut et apr områder med stående døde trær, dels i brattskrenten mot øst, i søndre halvdel.

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Skauma Verdi 2. Feltarbeidet ble gjennomført av Øysteri Røsok i løpet av ca. 3 timer 19/ Bekkeløpet ble fulgt fra E6 ned til elva Orkla.

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 70% nordboreal 30%

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Tilbudsområdet er ikke tidligere undersøkt, hverken i naturtypekartlegging eller i miljøregistrering i skog (MiS).

kalkbruddet på sørsiden, og i ei stripe opp lia på vestsiden av bruddet. Lokaliteten er helt grunnlendt, med en del mar-

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Feltarbeid ble utført av Anders Thylén og Madlaina Bichsel i BioFokus og området ble rimelig godt undersøkt.tidspunkt og værets betydning

Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog2017. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Grubben * Referanse:

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 80% nordboreal 20% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Sandvann, øst for Verdi: 2

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Undersøkelsesområdet er på 606 daa, og er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i 2017 i forbindelse med frivillig skogvern.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Underåsenjuvet Verdi: 1

Topografi Lokaliteten består av en åsrygg som i all hovedsak er bevokst med furuskog med noe ispreng av løvskog i enkelte partier.

Feltarbeid ble foretatt 24. sept med god dekning av hele området, som er lite i areal og lett tilgjengelig.

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 70% mellomboreal 30% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Skorbekklia (utvidelse) - Referanse:

Straumfjordvatnet** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Beliggenhet. Naturgrunnlag. Vegetasjon og treslagsfordeling

Styggfossen - Referanse:

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Feltarbeid ble utført i løpet av en arbeidsdag og hele lia ble befart inkludert øvre grandominert skårli og flommarksskogen langs Øyeren.

Ramsås (2006) - Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Det er ingen tidligere avgrensede naturtypelokaliteter innenfor undersøkelsesområdet (Naturbase 2018).

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Tidspunkt og værets betydning Været var fint og ikke til hinder for feltarbeidet. Tidspunktet var greit for kartlegging av de fleste artsgrupper.

Sollaustbekken Verdi: 1

Biofokus-rapport Dato

Tidspunkt og værets betydning Det var gode værforhold under kartleggingen og tidspunktet var gunstig for de aller fleste grupper som ble undersøkt.

Krågeåna Verdi: 1. Tidspunkt og værets betydning Været var bra denne dagen. Tidspunktet var for tidlig for å finne særlig med marklevende sopp.

Helakmyrene (utvidelse) -

Ånebubekken Verdi: 0

Områdets navn Langtjernbrenna

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Sør-Trøndelag 2015 i regi av Miljødirektoratet. Det var bare 129 dekar stort.

Det foreligger ikke detaljerte undersøkelser på skoglige tema fra tidligere. Det er gjort en kort vurdering av viltverdier i Strann m fl 2004

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Torsæterkampen NR utv. Ø **

Området ble undersøkt av Sigve Reiso i slutten av august Tiden på året var gunstig for ettersøkte artsgrupper.

Transkript:

Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5821) Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2015 Kommune: Gjøvik Inventør: TBL H.o.h.: 710-795moh Vegetasjonsone: nordboreal 100% Areal: 197 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Forslaget til verneområde utgjør en nordvendt li på kjølområdet mellom Snertingdalen i sør og Vismunda i nord i Gjøvik kommune. Området er grandominert med frodig blåbærskog som vanligste vegetasjonstype. Lokaliteten er valgt ut for vurdering som verneområde med utgangspunkt i tidligere kartlegging av huldrestry, og undersøkelser i 2015 avdekket at det er for denne arten at området først og fremst har verdi som verneobjekt. Ingen andre truete arter er kjent fra området og gammelskogskvalitetene er dårlig utviklet. Området skårer generelt lavt på alle delparameter som skal verdivurderes, men høyt for arter da området vurderes å ha en viktig forekomst av huldrestry som er direkte truet (EN). Området har ingen rødlistede naturtyper og oppfyller kun den generelle mangelen om å huse en viktig forekomst av en truet art (Framstad 2002, 2003, 2010). I spesialområder som dette hvor ivaretakelse av en spesiell art er i fokus vektes artsparameteren høyt. Området gis derfor regional verdi (**). Sammenlignet med Bjønnåsen som også kartlegges for frivillig vern i 2015 har området mindre verdier i form av å være mindre, er mindre variert og er mer påvirket. Den samlede verdivurderingen er likevel lik. Feltarbeid Hele lokaliteten bortsett fra en stripe med plukkhogd skog langs vei ble undersøkt i felt høsten 2015. Det ble antatt at de største kvalitetene var knyttet til to avgrensede naturtypelokaliteter, men disse viste seg i etterkant å avspeile faktiske verdier knyttet til huldrestry ganske dårlig. Området langs veien som fremstår som ganske triviell skog sett fra veien ble derfor ikke kartlagt på nytt. Tidspunkt og værets betydning Det ble brukt en ettermiddag i området i godt vær. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Oppland og grunneier. Det på forhånd avgrensede undersøkelsesområdet omfattet et areal på 254 daa. Bakgrunnen for utvelgelsen er tidligere kartlegging av huldrestry i området. Tidligere undersøkelser Geir Gaarder kartla på eget initiativ huldrestry i denne regionen i 1993. Informasjon ble oversendt grunneiere i 1997. Etter den tid er det avgrenset to naturtypelokaliteter i området, men disse samsvarer bare delvis med Gaarder sin avgrensning på kart fra 1997. Det er også gjort MIS registreringer i området og disse avgrensningene har fokus på de samme arealene som naturtypelokalitetene og fanger bare opp deler av huldrestryforekomstene. Flere personer har gjort registreringer av huldrestry i området og Artskart er brukt som verktøy for å avgrense naturtypen i nord ved veien. Beliggenhet Forslaget til verneområde utgjør en nordvendt li på kjølområdet mellom Snertingdalen i sør og Vismunda i nord i Gjøvik kommune. Høyeste punkt på Brattåsen er 795 meter over havet. Naturgrunnlag Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Geologi I følge berggrunnskart N250 fra NGU er det sandstein og kvartsitt som er berggrunnen i området. Det er tykke til middels tykke løsmasser i lia, samt noe torvmyr.

Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 100%. Området ligger i svakt osesanisk vegetasjonseksjon og er klassifisert til nordboreal vegetasjonssone da området er nordvendt ligger forholdsvis høyt. Området grenser til mellomboreal sone som omfatter de lavereliggende områdene mot Snertingdal. Klima Området utgjør en nordvendt liside i et høydelag som trolig har et forholdsvis stabilt fuktig klima. Vegetasjon og treslagsfordeling Blåbærskog slik denne er definert i NIN 2.0 er dominerende i området. Det innes også fattig myrkantskog og små deler med svak lågurtmark. Skogstruktur og påvirkning Det avgrensede området er todelt med tanke på påvirkning. Nedre deler og stedvis ganske høyt opp i lia er det hogstflater og ungskog og også innenfor kjerneområde 2 er det trolig hogd noe for ikke veldig lang tid tilbake. Det er kun innenfor kjerneområde 1 at skogen er gjennomgaående eldre. Se beskrivelse av dette. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Brattåsen (Gjøvik). Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Brattåsen Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: A Areal: 57,2daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2015 av Terje Blindheim, BioFokus i forbindelse med vurdering av nordsiden av Brattåsen for vern. Området erstatter tidligere lokalitet BN00030235. Vurderingen bygger på feltarbeid i 2015, funn fra Artskart og registreringer fra Gaarder i 1993. Beliggenhet og naturgrunnlag:lokalitete utgjør deler av en nordvendt li på kjølområdet mellom Snertingdalen i sør og Vismunda i nord i Gjøvik kommune. Omårdet ligger på noe dypere løsmasser på Sandstein/Kvartsitt. Lokaliteten grenser delvis til hogstflater og yngre skog og dels ordinær eldre skog med lav konsentrasjon av gammelskogselementer og huldrestry. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er gammel granskog med utforming gammel høyereliggende granskog. Gran er nesten helt dominerende treslag, men med innslag av boreale løvtrær som bjørk, rogn og selje i mindre mengder. Vegetasjonen er typisk blåbærskog på mye av arealet, men det er også innslag av myrkantskog i øst og en del areal kan klassifiseres som småbregne skog. Bruk, tilstand og påvirkning: Den avgrensede naturtypen er ikke påvirket i nyere tid av hogst, men området innehar lite virkelig gamle trær og det er svært sparsomt med liggende og stående død ved. Skogen er forholdsvis god sjiktet, men et øvre tresjikt dominerer og det er få glenner og skogen er ikke kommet i noen form for oppløsningsfase med begynnende dødved dannelse. Artsmangfold: Området er valgt ut nesten utelukkende pga. funn av huldrestry. I 1993 rapporterte Gaarder funn av 69 trær med huldrestry fra området. I 2015 ble det observert ca. 25 trær med huldtrestry, de fleste med beskjedne mengder. Huldrestrytrærne finnes spredt i området og det er ingen delpolulasjoner som er særlig store eller vitale. Undersøkelsene fra 2015 kan ikke sies å vøre uttømmende og det er vanskelig å vurdere om det har skjedd en nedgang de siste 20 årene. Noen huldrestrytrær er trolig hogd siden 1993 og indirekte effekter av hogst kan ha påvirket bestandene. Det ble ikke registret andre rødlistede arter i felt i 2015. Potensialet for sjeldne dødved tilknyttede arter er ikke stort, men det kan være noe potensiale for andre lavarter som krever lignende økologiske forhold som huldrestry. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere nordvendte lier i regionen med huldrestry, og polulasjonen ligger innenfor en av de sentrale huldrestryregionene i landet. Avstandene til nærmeste forekomster er 2-4 km i alle retninger. Verdivurdering: Området skårer generelt ikke veldig høyt på tilstand i form av å være en viktig gammelskog. Området skårer middels på størrelse og lavt til middels på rikhet. for parameteren artsmangfold skårer området høyt da lokaliteten vurderes som viktig for å ivareta en for området stor populasjon av den sterkt truete arten huldrestry. Vurderingen av artsfunn trekker verdien opp til svært viktig (A verdi). Skjøtsel og hensyn:huldrestry er avhenig av en kombinasjon av god lystilgang, men stabile fuktighetsforhold over tid. Et slik miljø finnes i godt skjiktede skoger med glenner og en blanding av store og små trær i nordvendte skråninger. De fleste delpopulasjonene som ble registrert i 2015 vokser under slike forhold og det anbefales ikke spesielle tiltak for å fremme huldrestry per i dag. 2 Brattåsen N Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: B Areal: 16,3daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2015 av Terje Blindheim, BioFokus i forbindelse med vurdering av nordsiden av Brattåsen for vern. Området erstatter tidligere lokalitet BN00030238 som er delvsi hogd. Vurderingene er utelukkende gjort ut fra funn i Artskart og registreringer fra Gaarder i 1993. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokalitete utgjør deler av en nordvendt li på kjølområdet mellom Snertingdalen i sør og Vismunda i nord i Gjøvik kommune. Omårdet ligger på noe dypere løsmasser på Sandstein/Kvartsitt. Lokaliteten grenser delvis til hogstflater og yngre skog og dels ordinær eldre skog med lav konsentrasjon av gammelskogselementer og huldrestry. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er gammel granskog med utforming gammel høyereliggende granskog. Gran er nesten helt dominerende treslag, men med innslag av boreale løvtrær som bjørk, rogn og selje i mindre mengder. Vegetasjonen er typisk blåbærskog på det meste av arealet.

Bruk, tilstand og påvirkning: Den avgrensede naturtypen er ikke påvirket i helt nyere tid men bærer i større grad enn naturtypelokaliteten mot toppen av Brattåsen preg av plukkhogster og er også påvirket av kanteffekter fra tilliggende hogstinngrep. Området innehar lite virkelig gamle trær og det er svært sparsomt med liggende og stående død ved. Artsmangfold: Området er valgt ut utelukkende pga. funn av huldrestry. I 1993 rapporterte Gaarder funn av 69 trær med huldrestry fra området, men kun noen av disse trærne finnes innenfor denne lokaliteten. Det er ikke kjent andre spesielle artsfunn fra lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere nordvendte lier i regionen med huldrestry, og polulasjonen ligger innenfor en av de sentrale huldrestryregionene i landet. Avstandene til nærmeste forekomster er 2-4 km i alle retninger. Verdivurdering: Området skårer generelt ikke veldig høyt på tilstand i form av å være en viktig gammelskog. Området skårer lavt på størrelse og lavt til middels på rikhet. for parameteren artsmangfold skårer området middels til høyt da lokaliteten vurderes som viktig for å ivareta en for området middels stor populasjon av den sterkt truete arten huldrestry. Samlet gir dette en verdi som viktig (B verdi). Skjøtsel og hensyn:huldrestry er avhenig av en kombinasjon av god lystilgang, men stabile fuktighetsforhold over tid. Et slik miljø finnes i godt skjiktede skoger med glenner og en blanding av store og små trær i nordvendte skråninger. De fleste delpopulasjonene som ble registrert i 2015 vokser under slike forhold og det anbefales ikke spesielle tiltak for å fremme huldrestry per i dag. Artsmangfold I forbindelse med feltarbeid i 2015 ble det kartlagt 8 delpopulasjoner med huldrestry, hver med 1-7 trær. Huldrestry er vurdert som som direkte truet (EN) på rødlsiten fra 2015. I tillegg til denne forekomsten som ble kartlagt innenfor kjerneområde 1 nærmest toppen av åsen finnes huldrestry forholdsvis sparsomt i nedre deler av lia, innenfor kjerneområde 2. Det ble i liten grad lett etter andre arter og potensialet for dødved tilknyttede arter er lite. Kan være noe potensiale for lav med samme krav til økologiske forhold som huldrestry. Det antas at arter som gubbeskjegg og sprikeskjegg er frekvente i området. De ble ikke ettersøkt i 2015. Tabell: Artsfunn i Brattåsen (Gjøvik). Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Lav Usnea longissima huldrestry EN 1 2 Avgrensing og arrondering De sørlisgste delene av undersøkelsesområdet er ikke inkludert i verneavgrensningen da de ikke har særskilde kvalitet og ei heller er så potente for huldrestry da de ligger sørvendt. Området er avgrenset rett på sørsiden av toppunkt for å sikre tilstrekkelig buffer mot huldrestryskogen på nordsiden. Mot nord er grensen dratt helt ned ti lveien til tross for mye nye hogster og ungskog i nedre halvdel av lia. Dette er gjort for å sikre huldrestryforekomstene i skogen nederst mot veien og med tanke på fremtidig spredning inn i oppvoksende skog fra de høyereliggende områdene. Arronderingen for å ivareta de eksisterende forekomstene av huldrestry og for å sikre mulighetene for fremtidig spredning vurderes som god. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvorvidt de eksisterende hogstene i området allerede kan ha ført til negative konsekvenser for de gjenværende bestandene av huldrestry i området. Det er også nylig utført store flatehogster øst for området som kan føre til et endret klima i en del år i lia som helhet. Andre inngrep Det er ikke registrert noen tekniske inngrep i området av veier, hytter m.m. Vurdering og verdisetting Det er vanskelig å vurdere verdien for lokaliteten da det for Brattåsen sin del i all hovedsak er verdier knyttet til en enkelt art som danner utgangspunkt for verneforslaget. Området skårer lavt på de aller fleste verdiparameterne, men høyt på artsmangfold fordi området er vurdert å ha en særlig viktig forekomst av en direkte truet art. Uten funn av denne arten ville ikke området blitt vurdert som verneverdig. På lengre sikt vil området opplagt også kunne får ytterligere kvaliteter knyttet til gammel barskog, men tidsperspektivet er ganske langt særlig for det som i dag kun er ungskog. Når området gis to stjerner (**) hviler dette utelukkende på arten huldrestry og området må sees på som et spesialområde for denne arten.

Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Brattåsen (Gjøvik). Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Brattåsen *** * * * * * * * * *** - *** 2 Brattåsen N ** * * * * * * * * ** - ** Samlet verdi Samlet vurdering * * 0 * 0 * * * * *** * ** ** Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E. 2010. Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport 535. 177 s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Gaarder, G. 1997. Dokumentasjon av huldrestry på Brattåsen i Gjøvik. Brev til grunneier.

Brattåsen (Gjøvik, Oppland). Areal 197daa, verdi ** Svartholet 56 Stormyra 2 1 Brattåshaugen 795 Brattåssætra 6755000mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2015 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Eksisterende verneområder Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert 12.04.2016 576000mE

Bilder fra området Brattåsen (Gjøvik) Punktlokalitet for huldrestry helt nordvest i kjerneområde 1. Foto: Terje Blindheim Huldrestry på gran midt i kjerneområde 1. Foto: Terje Blindheim Utsikt nordover i den forholdsvis unge granskogen ned mot veien i nord. Foto: Terje Blindheim Granskog på fuktig mark øst i kjerneområde 1, noen trær med huldrestry. Foto: Terje Blindheim