for barn og unges psykiske helse Nr. 3 // 2010 89. årgang MAGASINET VOKSNE FOR BARN Biskop Laila Riksaasen Dahl: Liker ikke tanken på å snekre nye mennesker for barn og unges psykiske helse lykkelig mamma til en gutt uten far Sender signal om at unger ikke trenger fedre Tema for barn og unges psykiske helse foreldreskap til besvær N o r g e s e n e s t e s p e s i a l b l a d o m b a r n o g u n g e s p s y k i s k e h e l s e
Innhold nr 3 // 2010 14 6 14 20 32 aktuelt Eventyr eller mareritt? Hvordan ivareta barns rettigheter på et globalt marked med ukjente sæddonorer, eggdonorer og surrugatmødre? Produksjon av mennesker Biskop Laila Riksaasen Dahl mener det er farlig å sette i system produksjon av mennesker som ikke skal vokse opp med sitt opphav. Kari Hardersen har på sin side aldri hatt problemer med at hennes biologiske far er en anonym sæddonor. Romantikk på laboratoriet Nær 2000 barn ble unnfanget på laboratoriet i 2008. Det er flere enn dobbelt så mange som i 1998. Barn uten far I stedet for å vente på «Den rette» valgte Birgitte å dra til Copenhagen fertility Center i Danmark. Hun synes ikke det er mer egoistisk å få barn på denne måten enn på andre måter. 20 32 5 30 35 innspill Kronikken: Det avgjørende for barnet er tilgjengelige voksne som gir nødvendig omsorg, sier generalsekretær Randi Talseth, som vil styrke det psykologiske foreldreskapet. strømninger: Er autoritet en forutsetning for å kunne sette grenser? spør Mona-Iren Hauge og Tor-Håkon Schultz. morild: Pappa begynner å gråte for små ting og må alltid ha det rent. Innskriveren til morild.org vil ikke bo hjemme lenger. Magasinet voksne for barn Utgiver Organisasjonen Voksne for Barn Adresse Stortorvet 10, 0155 Oslo Telefon 23 10 06 10 Telefax 23 10 06 11 e-post vfb@vfb.no Internett www.vfb.no Bankgiro 7032.05.82189 redaksjonen: Ansvarlig redaktør Generalsekretær Randi Talseth Redaktør Ingeborg Vea, ingeborg.vea@vfb.no I redaksjonen Ingeborg Wiese, Charlotte Berrefjord Bergløff, Sidsel Skotland, Therese Borge, Christopher Olssøn Design Grafisk Form as, lill@grafiskform.no Trykk Gamlebyen Grafisk Forsidefoto Christopher Olssøn Abonnement Kr. 350,- pr. år for 5 nummer medlemskap Kr. 350,- pr. år Løssalg Kr. 70,- pr. magasin Opplag 4 600 ISSN 0801-1346 Det må ikke kopieres fra dette blad i strid med ånds verk loven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Husk å oppgi abonnementsnummer ved adresseforand ring eller ved oppsigelse. Magasinet Voksne for Barn har tidligere hatt navnene «Sinnets Helse» og «temamagasin for foreldre OM». 2
innspill leder Ingeborg Vea Redaktør ingeborg.vea@vfb.no Twitter: @ingasjert Slektens gang «Slekt skal følge slekters gang» synger vi. Men det var før. Nå er ikke det med slekt så enkelt lenger. Snakker vi slekt som en biologisk relasjon eller mener vi slektskap forstått som familie i form av en sosial institusjon? Det sosiale slektskapet har aldri vært 100 % stabilt. Vi har skilt oss og vært utro mot hverandre i alle tider. Fedre har reist og «nye» fedre, eller onkler som de gjerne kalles, har dukket opp. Mødrene har tradisjonelt vært mer stabile i barnas liv, men etter at far har kommet mer på banen hjemme er det ingen selvfølge at barna følger mor når samlivet opphører. Adoptivbarn og fosterbarn har fått nye familier og dermed kommet inn i nye slekter i en sosial forståelse av begrepet. Vi har vent oss til nye familiekonstellasjoner med mine, dine og våre barn. Få hever øyebrynene om to av samme kjønn får barn, selv om menn ikke kan føde barna selv enn så lenge. Det biologiske slektskapet er heller ikke så oversiktelig som det en gang var. Dersom jeg velger å donere bort et egg, noe som er ulovlig i Norge men tillatt i Danmark og Sverige, vil jeg kunne bli genet isk mor, mens kvinnen som bærer frem barnet vil bli biologisk mor. Også for menn kan biologisk farskap forstås forskjellig: de kan bli biologiske fedre ved å donere sin sæd eller ved å ha et heteroseksuelt samleie. Et barn kan i teorien ha en ukjent sæddonor som biologisk far, en eggdonor som genetisk mor, en surrogat som biologisk mor og i tillegg ha ett eller flere sett med psykolog iske foreldre! Noen som er forvirra?! Ideelt sett burde alle barn vokse opp i en familie med én mor og én far som også er deres biologiske opphav. En familie der voksne og barn elsker og respekterer hverandre og kjenner tilhørighet. Dessverre er ikke verden sånn! Jeg sier dessverre, fordi jeg mener det er et godt ideal. Jeg mener biologi er en viktig faktor for å «finne seg sjæl», for å forstå hvem man er og hvor man kommer fra. Etter 30 år med atferdsgenetiske studier på tvillinger som var separert ved fødselen, konkluderte forskeren Robert Plomin med at enhver menneskelig egenskap er arvelig (Harald Eia og Ole-Martin Ihle: Født sånn eller blitt sånn? Gyldendal Norsk Forlag 2010). Miljøet har selvsagt også betydning for hvem vi blir, men selv om vi skulle ønske det av og til, kan vi ikke underslå biologiske faktorer! Det er forbudt med anonym sæddonasjon i Norge. Sånn bør det være. Det er en menneske rett å kunne kjenne sitt biologiske opphav. Myndighetene sender et viktig signal ved å forby anonym sæddonasjon selv om de som ønsker det lett kan omgå reglementet for eksempel ved å dra til Danmark eller kjøpe på «svartebørsen». For å sikre barns rettigheter på dette området er det helt nødvendig med internasjonale avtaler. Her må myndighetene på banen! Menneskers arvemateriale fortjener respekt! Det må ikke bli et kommersielt produkt løsrevet fra mennesket det kommer fra. Jeg vil heve en skål for den identifiserbare sædcellen! Foto: Christopher Olssøn «jeg vil heve en skål for den identifiserbare sædcellen!» 3
for barn og unges psykiske helse små stoff Engasjert dronning: Hennes majestet dronning Sonja kastet glans over feiringen, og viste tydelig engasjement for Voksne for Barns hjertesaker. Jubileumsbad: Barneombud Reidar Hjermann var en av flere deltakere i et «jubileumsbad» med markante personer innen barnefeltet. De badende diskuterte utford ringer barn og unge står overfor i dag, og kastet tilbakeblikk på utviklingen for barn i Norge de siste 50 årene. for barn og unges psykiske helse Mange lovord: Mange av de rundt 200 gjestene fremhevet Voksne for Barns sentrale plass i kampen for sårbare barns rettigheter i Norge. Generalsekretær Randi Talseth Hurra m. tidligere styreleder Lars Flagstad t.h. for Funiculi funicula: Sølvgutter sjarmerte forsamlingen blant annet med Luigi Denza s «Funiculi-funicula». Voksne for Barn! for barn og unges psykiske helse 3. mai var det 50 år siden stiftelsesdagen til Voksne for Barn. Vi feiret organisasjonen med storslått jubileumsfest på Grand Hotel i Oslo. foto Werner Juvik 4 Vil du se flere bilder eller gi oss en jubileumsgave? Se www.vfb.no.
innspill kronikk randi talseth Generalsekretær, Voksne for Barn Det besværlige opphavet For barn må diskusjonen rundt biologisk og psykologisk foreldreskap begynne å fortone seg som en Kafka-prosess. På den ene siden har vi den mangeårige kampen for å få far på banen som forelder, på den andre siden blir far mer og mer overflødig rent biologisk. I tillegg har barnevernet holdt på biologien som bærebjelke i så stor grad at utsatte barn traumatiseres og lever under uforutsigbare forhold fordi biologiske foreldre kan reise ny sak om tilbakeføring hvert år fram til barnet er 18. Med i dette bildet hører også barn som opplever skilsmisse ca 10.000 i året i Norge med alle de endrede familiekonstellasjoner dette medfører. Til vurdering i disse dager er også likekjønnede pars og ensliges rettigheter til å få assistert befruktning, foreldreskap knyttet til ukjent donor og til sist foreldreskap knyttet til adopsjon. Her gjelder det å holde stø kurs! For Voksne for Barn settes kursen ut i fra barnets rett til å kjenne sin identitet/sitt biologiske opphav (biologiske forhold) barnets rett til å ha tilgang på voksne omsorgspersoner og samvær med alle som betyr noe for dem i oppveksten (psykologiske forhold) Adopsjon og assistert befruktning er ikke det samme, slik mange har tatt til orde for i det siste. Forskjellen er at adopsjon ofte handler om barn med ekstrabelastninger hvor vi må sikre at det ikke er «kjøp og salg av barn» som er grunnlaget, men en genuin mulighet for barnet til å få støtte og hjelp til de behov det måtte ha. Assistert befruktning medfører at barnet har en kjent tilhørighet i utgangspunktet. Adopsjon er grunnlagt på en psyko sosial vurdering, mens assistert befruktning vurderes som en helsetjeneste et behandlingstilbud for intertile. Foto: Christopher Olssøn «Hvor ble det av samværsmulig heter for barn med ste foreldre som de Det norske samfunnet forsøker å kontrollere at barn ikke blir en vare. Det er det tverrpolitisk enighet om. Dette medfører at surrogati er forbudt og sæddonor skal være kjent, jfr norsk lovgivning. Det er ingen grunn til å endre på dette, ei heller der medmorskap skal erkjennes hos lesbiske foreldre par. Her støtter Voksne for Barn mindretallet i utredningen «Farskap og annen morskap» (NOU 2009:5) som nå er på høring. Dette mindretallet går inn for at medmorskap ved assistert befruktning i utlandet bare godkjennes der det er kjent donor. Vi kan ikke flytte grensene her da endrer vi kurs! For å ivareta barnets interesser og behov må samfunnet forsøke å vurdere de ulike foreldreskapene med utgangspunkt i forhold knyttet til både biologi og psykologi. Biologiske opphav må ikke nødvendigvis være det samme som foreldreskap. Veldig mange barn i det norske samfunnet lever med bare én av de biologiske foreldrene etter samlivsbrudd, tusenvis lever i fosterfamilier og på barnevernsinstitusjoner. De fleste av disse har da andre voksne rundt seg i sin oppvekst enn biologiske foreldre. Derfor er det viktig å styrke det psykologiske foreldreskapet! Mange barn lider under oppsplittelse av psykologiske foreldre skap. Hvor ble det av samværsmuligheter for barn med steforeldre som de har knyttet seg til? I den nevnte NOU er dette tatt med når det gjelder steadopsjon, men gjelder ikke for alle de andre som vokser opp i splittede hjem. For mange barn har deres psykologiske foreldre større betydning enn de biologiske. Biologien kan være «rotete» sett fra barnets ståsted, og tilknytning mellom voksne og barn vet vi er viktig for barnets psykiske utvikling. Det avgjørende for barnet er tilgjengelige voksne som gir nødvendig omsorg! Og at det før eller senere i livet kan få informasjon om eventuelt annet biologisk opphav hvis de selv ønsker det. har knyttet seg til?» 5
aktuelt Foreldreskap til besvær «Vi er mennesker, ikke produkter» Joanna Rose, donorbarn 6
Skal det være et barn? Moderne teknologi skaper nye familier, med ferske etiske og juridiske utfordringer. Hvordan sikrer vi barnas rettigheter? tekst Charlotte Bergløff foto Christopher Olssøn De har kommet for å bli. Barn uten fedre eller mødre, med to foreldre av samme kjønn, eller med ukjent biologisk opphav. Barn skapt i den moderne reproduksjonsindustrien, ofte i land hvor lovgivn ingen tillater mer enn Norge gjør. Barn av en ny tid. For mens debatten raser i Norge, pakker nå kvinner og menn snipp sekken og setter seg med sparebøssene på flyet for å skaffe sine etterlengtede barn utenlands. FNs barnekonvensjon og Barneloven skal sikre norske barn retten til å kjenne sitt biologiske opphav. Men mulighetene for assistert befruktning i land med mer liberal lovgivning enn i Norge, kan gjøre det umulig for barn å få vite sitt biologiske opphav. Hva kan myndighetene gjøre med det? Hvordan kan Norge sikre rettighetene til barn skapt ved hjelp av sæd- eller eggdonasjon, eller surrogati, ofte med anonyme donorer? I jakten på svar oppnevnte regjeringen i 2008 Farskapsutvalget. Ønsker å sikre barn rettslige foreldre Vi fikk i oppdrag å blant annet utrede om det biologiske prinsipp, som står sterkt i dagens barnelov, ivaretar barnets beste på en optimal måte for alle grupper barn, og om barnelovens regler for fastsettelse av farskap og medmorskap er godt nok tilpasset den teknologiske utviklingen, forklarer jussprofessor Aslak Syse ved Universitetet i Oslo. Syse, som også er medisiner og jobbet som lege før han gikk over til juss, fikk oppdraget med å lede Farskapsutvalget. I fjor kom utredningen NOU 2009: 5 Farskap og annen morskap. Målet med utvalgets forslag er å sikre det rettslige foreldreskapet til barn så tidlig som mulig, og helst til to foreldre, samtidig som vi skal beskytte mot utnyttelse, kjøp og salg av barn, under streker Syse. v 7
aktuelt Foreldreskap til besvær Donorbarn vant i britisk høyesterett Norge vedtok i 1993, som det andre land i verden, en partnerskapslov som ga to personer av samme kjønn rett til å inngå partnerskap. I 2009 ble denne loven opphevet samtidig som den nye ekteskapsloven ga to personer av samme kjønn adgang til å inngå ekteskap. Utviklingen av lovverket kombinert med dagens muligheter for assistert befruktning internasjonalt, gjør det vanskelig for norske myndigheter å ivareta barns rett til å kunne kjenne sitt biologiske opphav. Donorbarn deltok ikke under Farskapsutvalgets høringer, men tidligere erfaring med spermdonorbarn har avslørt at anonyme donorer kan føre til vanskeligheter for barna. I Storbritannia avgjorde høyesterett i 2002 at barn av anonyme sæddonorer har rett til å søke kunnskap om sine donorfedre for å kunne danne seg et bilde av sin egen identitet, i tråd med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Donorbarn jublet over den historiske avgjørelsen. Dette er et viktig steg på den lange veien til anerkjennelse av oss som mennesker som alle andre, med sosiale og genetiske røtter. Vi er mennesker, ikke produkter, uttalte Joanna Rose til BBC. Hun var selv en av saksøkerne og fortalte i høyesterett om en intens sorg over ikke å vite noe om sitt opphav, og at livet hadde vært preget av et dypt sosialt, følelsesmessig og åndelig savn etter hennes biologiske far. Pater est-regel for ektefeller I Norge skjedde det et skifte i 2004 som ga donorbarn rett til å spore opp sin biologiske far når de fyller 18 år, samtidig som det i Norge ikke lenger ble tillatt med anonym sæddonasjon. Det førte først til en reduksjon i antall behandlinger med sædinseminasjon, men etter at den nye ekteskapsloven trådte i kraft i 2009, øker nå antall behandlinger igjen. Utfordringen er å finne menn som vil gi sæd når de ikke lenger kan forbli anonyme. Utvalget mener donor bør forbli kjent. Dette er et verdispørsmål som hører hjemme i Stortinget, og som Stortinget tok stilling til for ganske kort tid siden. Vi hadde derfor ikke behov for å diskutere dette særskilt, forklarer Syse. Endringene i ekteskapsloven fastslo samtidig at det må være kjent donor ved kunstig inseminasjon i utlandet for at medmorskap skal kunne fastsettes når to kvinner skal bli barnets foreldre allerede fra fødselen. Er sæddonor ukjent, må morens kvinnelige ektefelle stebarnsadoptere, noe som også fører til juridisk foreldreskap. Disse endringene medfører en forskjellsbehandling av barn født i lesbiske parforhold og heterofile parforhold. Dette fordi det ikke blir stilt vilkår om at heterofile par som reiser utenlands må benytte kjent sæddonor for at farskapet skal fastsettes etter pater est-regelen. Utvalget gikk derfor under en del tvil inn for at kravet om at kjent donor oppheves her av hensyn til likebehandling av disse barna, sier Syse og viser til en særmerknad fra to av medlemmene. Syse er en av dem, og understreker at det også finnes gode grunner til å videreføre regelen som ble vedtatt i barneloven om at medmorskap bare kan oppnås ved kunstig befruktning med kjent donor, også ved assistert befruktning i utlandet. Dette er jo situasjonen når assistert befruktning skjer i Norge. Bakgrunnen for lovvedtaket er at barnet også i slike situasjoner skal kunne få kjennskap til sitt biologiske opphav, understreker Syse. Kvinnen som føder = mor Ved bruk av surrogatmor går Farskapsutvalget inn for å videreføre dagens lovregel om morskap. Det betyr at kvinnen som føder barnet, alltid er barnets juridiske mor når barnet blir født. Dersom nordmenn reiser til utlandet og fakta Barne- og likestillingsminister mottok i fjor Farskapsutvalgets utredning «Farskap og annen morskap». I henhold til utvalgets mandat vurderer den farskapskapitlene i barneloven. De mest sentrale konklusjonene er: Utvalget går inn for å beholde pater est-regelen, men foreslår å ikke utvide den til å omfatte samboere. Ugifte fedre skal etter forslaget erklære farskap, fremfor å erkjenne som i dag. Prinsippet om at kvinnen som føder skal regnes som barnets mor, foreslås videreført. Dersom barnet er født av en surrogatmor i utlandet, foreslås det å tydeliggjøre at morskapet bare kan endres ved adopsjon/stebarnsadopsjon. Det foreslås å oppheve kravet om kjent donor ved assistert befruktning i utlandet som vilkår for å fastsette medmorskap. Utvalget foreslår at den offentlige plikten til å fastsette/avklare foreldreskap skal omfatte morskap. Det offentliges ansvar skal etter forslaget også gjelde for barn født i utlandet, når en av foreldre er bosatt i Norge. Utvalget går inn for å gjeninnføre frister for å reise sak om endring av farskap. Det foreslås en ny regel som gir barnet rett til å få kunnskap om sin genetiske far uten at det juridiske farskapet endres Utvalget foreslår en ny bestemmelse om samvær. Når farskap endres, skal mannen som tidligere har vært regnet som far, kunne reise sak om samvær med barnet. Også steforeldre som har planlagt barnet inn i familien, men som ikke har søkt om stebarnsadopsjon, kan kreve samvær dersom barnet bare har én juridisk forelder. Det foreslås at kvinnen skal kunne få utført farskapstesting på fosterstadiet etter utløpet av 12. svangerskapsuke. Farskapsutvalgets innstilling er nå til høring. Utvalgets arbeid er verdimessig forankret i FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. 8
inngår avtale med en surrogatmor, legger utvalget til grunn at en overføring av morskapet bare kan skje ved en formell adopsjon. Når det gjelder farskap vurderer Farskapsutvalget å videreføre dagens pater est-regel for ektefeller som den klart beste løsningen. Det innebærer at morens ektemann automatisk blir barnets far, og at en stor gruppe barn sikres trygge sosiale og juridiske rammer fra starten av livet, forklarer Syse. Årsaken til at regelen ikke bør utvides til å gjelde samboere er at dette blant annet byr på praktiske problemer siden det ikke finnes noe samboerregister. Samboere kan ha svært ulike ønsker i denne sakens anledning, og dersom samboere ønsker å få klarlagt farskapet under svangerskapet eller ved fødselen, lar dette seg lett løse ved dagens regler om å erkjenne farskapet. Utvalget foreslår derfor å endre terminologien til noe mer positivt, ved at farskap for framtiden skal erklæres fremfor erkjennes, sier Syse. Ingen menneskerett å få barn I følge Rikshospitalet har mellom 10 til 15 prosent av alle par problemer med å få barn. Hvor mange enslige som også ønsker barn finnes det ingen oversikt over, men det er kjent at en rekke enslige kvinner velger inseminasjon i Danmark, mens enslige menn oppsøker surrogatmødre. Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul har foreslått å utvide retten til assistert befruktning her i landet til også å v «Målet med utvalgets forslag er å sikre det rettslige foreldreskapet til barn så tidlig som mulig, og helst til to foreldre» Professor Aslak Syse, leder av Farskapsutvalget. 9
aktuelt Foreldreskap til besvær gjelde enslige kvinner. Hun mener dagens lovgivning diskriminerer enslige kvinner som ønsker å bli mor. Dette er et verdipolitisk standpunkt som Stortinget må ta stilling til. Men det er tvilsomt om dette kvalifiserer som diskriminering. Som tidligere leder av Likestillings- og diskrimineringsnemnda har jeg vent meg til upresis bruk av ulike begreper som diskriminering og menneskerettigheter. Men når det gjelder dette spørsmålet kan det være relevant å legge til rette for at et barn bør ha to foreldre fra starten i livet, sier Syse. Han understreker at det ikke er noen menneskerett å få barn, og påpeker hvor avgjørende foreldrenes omsorgsevne er for barnas utviklingsmuligheter. Det går et klart skille mellom foreldres beskyttede rett til å dra omsorg for sine barn, til det at barnløse skal ha en rett til å få barn. Adopsjonsloven fastslår dessuten at potensielle foreldres omsorgsevne skal vurderes. Det er nok ingen som ønsker en fri handel med barn, eller at det skal være samfunnets plikt å hjelpe personer med manglende omsorgsevner til å få barn, understreker Aslak Syse. Et globalt spørsmål Farskapsutvalgets utredning belyser utfordringene ved å skape et nasjonalt lovverk i et globalt samfunn, hvor moderne teknologi reguleres gjennom alt fra forbud og strenge regler til liberale tolkninger og laissez-faire politikk. Den største utfordringen for samfunnet, og således utvalget, er ikke nødvendigvis juridisk. Den er å sikre disse barnas fremtid uten samtidig å oppfordre til bruk av metoder som vi ikke tillater i Norge. Fokus for barn født i utlandet har derfor vært å ha regler som beskytter mot handel med barn, understreker Syse. Flere etterlyser nå et internasjonalt utvalg, og en arena hvor både de juridiske og etiske spørsmålene kan adresseres globalt, slik at internasjonale konvensjoner kan sikre fremtidens barn deres menneske rettigheter. l FNs barnekonvensjon Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). ARTIKKEL 3 1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. ARTIKKEL 7 1. Barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen og skal fra fødselen ha rett til et navn, rett til å erverve et stats borgerskap, og, så langt det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. 2. Partene skal sikre gjennomføringen av disse rettighetene i samsvar med sin nasjonale lovgivning og sine forpliktelser i henhold til relevante internasjonale instrumenter på dette området, særlig når barnet ellers ville blitt statsløs. Artikkel 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv 1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Artikkel 14. Forbud mot diskriminering Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status. 10
KrF og Ap: uenige om fars- og foreldrerollen Myndighetene har svekket farsrollen gjennom lovendringene de siste årene. De sender ut signal om at unger ikke trenger fedre, mener Øyvind Håbrekke (KrF) tekst Ingeborg Wiese foto stortinget l følge Barneloven kan ikke barn ha både medmor og far. Det bidrar til å undergrave menns ansvar for barn, synes Øyvind Håbrekke som er nestleder i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget. I en likestillingstid hvor det er viktigere enn noen gang å ansvarliggjøre menns forhold til barna de setter til verden, sender myndighetene ut feil signal: Unger trenger ikke fedre. Det er synd, for det går i mot de siste tiårenes trend hvor menn mer og mer har ansvarliggjort seg selv i forhold til farsrollen, sier stortingsrepresentant Håbrekke. Enige på ett punkt Det har de siste årene vært stor uenighet på Stortinget rundt spørsmål som hvem som skal få tilgang til assistert befruktning på Statens regning, om sæddonasjon skal være anonymt eller ikke og forskning på befruktede egg. Bare på ett punkt har det vært full enighet, og det er at grensen går ved surrogati. Ingen av partiene ønsker å tillate at en annen kvinne bærer barnet fram for seg, såkalt surrogatmor. I mange av disse sakene har KrF som parti stått nokså alene, fordi vi ikke har ønsket å bryte opp triangelet mellom mor, far og barn. Etter endringene i Ekteskapsloven virker det som om flere og flere ser hvor komplekst dette landskapet er blitt. Hvem blir den neste gruppen som føler seg diskriminert og som vil kjempe for det de mener er deres rettigheter som voksne? De siste årenes debatt har dessverre handlet altfor meget om voksnes rettigheter og for lite om respekt for barnas rettigheter og hensynet til barnets beste, mener Håbrekke. «Sæddonasjon åpner for ansvarsfraskrivelse ved at menns arveanlegg blir en vare man kan kjøpe» Øyvind Håbrekke, KrF v 11
«Det er bra for ungen å bli født, og bra for foreldre å få et etterlenget barn» Gunn Karin Gjul, Ap Menns arveanlegg ingen salgsvare Gjennom lovverket sier vi egentlig at kvinner har et absolutt ansvar for barna de setter til verden, mens det for menn kommer an på omstendighetene. Sæddonasjon åpner for ansvarsfraskrivelse ved at menns arveanlegg blir en vare man kan kjøpe. Vi mener at menn skal være like ansvarlige for ungene de setter til verden som kvinner. Selv om han mener triangelet mor, far og barn er best, ønsker ikke Øyvind Håbrekke å stigmatisere alle dem som vokser opp med for eksempel bare mor eller bare far. De aller fleste foreldre gjør uansett en flott innsats for sine barn, men han ønsker at man gjennom lovverket sikrer at barn har rammer som er så like som mulige dem gitt fra naturens side. Vårt parti har mest konsekvent forsvart ungers rett til en mor og en far disse siste årene. I mange av de andre partiene har det vært stor uenighet innad. Kompleksiteten i disse spørsmålene tror og håper jeg vil åpne for en ny spennende og mer nyansert debatt i årene framover. Det er ikke Statens plikt å sørge for at alle som ønsker det får barn. Perspektivet er etter vårt syn snudd på hodet når alt handler om rettigheter, en kamparena for grupper av voksne, sier han. Ønsker assistert befruktning til enslige Arbeiderpartiet ønsker på sin side at både par og enslige skal få hjelp til assistert befruktning i Norge. Per i dag har bare heterofile og lesbiske gifte par denne muligheten. Vi mener at enslige bør få muligheten til assistert befruktning på lik linje med par. Da skjer det innenfor et strengt norsk regelverk, framfor at de må reise til utlandet. Det er viktig å gi et tilbud som ikke er styrt av penger og som ikke er forbeholdt dem med mest ressurser, sier Gunn Karin Gjul, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet. Hun leder Familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Når det gjelder eggdonasjon er partiets holdning noe uavklart og Gunn Karin Gjul understreker at det er nødvendig å ta nye runder om temaet. Per i dag er bare sæddonasjon tillatt. Ap var imot lovendringen for noen år siden som åpner for at barn kan få vite hvem sæddonor er ved fylte 18 år. Når loven nå er på plass, synes jeg det er greit. Vi må ha respekt for at det kan være viktig for noen å vite om biologisk opphav, og det gir barn og biologisk far en mulighet til å bli kjent. Den sosiale faren vil nok i de aller fleste tilfellene uansett være viktigst for barnet. Vårt hovedankepunkt mot loven var først og fremst at det ville bli færre sæddonorer når man ikke lenger fikk være anonym, og den antakelsen har jo slått til, sier hun, og legger til at åpenhet overfor barnet uansett er viktig i slike spørsmål. Assistert befruktning = positivt Gunn Karin Gjul mener at hensynet til barnets beste blir godt ivaretatt i dag. Det er først og fremst foreldres oppgave å sørge for barnets beste, og det er ikke avhengig av måten man er født på men ivaretas gjennom tilknytning og sunn fornuft, enten det er med sosiale eller biologiske foreldre. Jeg ser ikke på utvidet rett til assistert befruktning som et samfunnsproblem, men som en positiv måte å hjelpe mennesker som ikke kan få barn. Det er ikke bare heterofile par som kan bli gode foreldre, og jeg vil ikke rangere status verken på unger eller deres foreldre. Det som er sikkert er at våre evner som foreldre ikke er avhengig av måten ungen er laget på. Det er bra for ungen å bli født, og bra for foreldre å få et etterlenget barn, mener hun. Uenigheten med KrF mener hun først og fremst har gått på synet på biologisk kontra sosial far og synet på homofiles og ensliges rett til assistert befruktning. Etter vårt syn har KrF vært altfor opptatt av farsrollen i debatten. Vi har også ulikt syn på betydningen av biologisk kontra sosial far. Kort oppsummert kan man vel si at mens KrF er opptatt er farsrollen, mener Ap at foreldrerollen er viktigst. l 12
på direkten Navn: Ali Ahmed Latif Alder: 36 stilling: pakkehjelp Har jobbet i VfB siden: 2006 På direkten med Ali foto: Ingeborg vea Hva holder du på med akkurat nå? Jeg merker hyller for nye brosjyrer og nye utgaver av Magasinet Voksne for Barn. Hvis du skal gi tre stikkord som sier noe om hvem Voksne for barn er, hva sier du? Voksne for Barn tar ansvar for familier. De hjelper barn som sliter og foreldre som sliter. Begge veier! Hvis du fikk endre ett forhold i Norge, hva ville det være? Norge er min drøm! Jeg så en film om Norge som barn og sa at jeg ville flytte dit. Familien min synes det var langt nord. Norge viser respekt for enkeltmennesket og er demokratisk. Alle har mulighet til å gjøre hva man vil og realisere sine drømmer. Norge gir meg så mye! Hva er viktigst for deg for at du skal ha en god psykisk helse? Å snakke med andre. Når jeg snakker med andre får jeg nye ideer og kan utveksle tanker. Jeg har mange norske venner også blant kollegaene mine. Beste barndomsminne? Våren hjemme i Irak! Om våren pleide vi å samles i hagen og moren min lagde dolme. Spesielt fredagene var hyggelige. Da kom tantene mine og hele familien hjem i vår hage. Hvilken bok kunne du tenke deg å plassere i «skammens bokhylle», og hvorfor? Da jeg var liten leste jeg en arabisk versjon av «Den lille prinsen». Den var veldig dårlig! Hvorfor i all verden skulle han bo helt alene på mars?! Hva har gjort deg glad i det siste? Jeg har vært på ferie i Tunisia! Jeg bodde gratis hos en familie og sparte masse penger. Jeg fikk nye venner som har invitert meg til å komme tilbake siste uken i ramadan. 13
aktuelt Foreldreskap til besvær Et donert barn Kari Hardersen får aldri vite hvem halvparten av genene hennes kommer fra. Det synes hun er uproblematisk. tekst Sidsel Skotland foto Scanpix Creative For 27 år sia ble hun unnfanget ved Ullevål Sykehus. Far var ikke lenger fruktbar og mor ble befrukta med sæd fra sæddonor. Ni måneder seinere kom et svært etterlengta barn til verden. Kari var et kjærlighetsbarn. Ikke lenger mulig å være anonym Fram til 2004 kunne en donor levere sæd anonymt. En lovendring opphevet denne retten. Kari ble unnfanget lenge før anonymitetsretten falt. Hun liker ikke den nye loven så godt, og er uenig i tesen om barnets ukrenkelige rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Hun mener det skremmer vekk donorer. Likevel tror hun kanskje hun hadde villet vite hvis muligheten var der. Hadde jeg oppsøkt han ville det vært av rein nysgjerrighet, ikke fordi jeg har noe hull i meg der det mangler en biologisk far. Men jeg lurer jo på hva jeg har derifra hvor mye likner jeg på han. Hun har tenkt en del på det det har ikke tatt stor plass men hun leker med tanken på han. Ville gjerne visst tidligere Kari fikk vite at hun var donorbarn da hun var 13 år. Forholdet mellom foreldrene tok slutt da hun var ganske liten, og mor, Åse-Lill Hardersen, fant seg etter noen år en ny mann som ble Karis stefar. Jeg hadde ikke tenkt på det i starten, men fra Kari var i 12-årsalderen begynte jeg å lete etter en anledning til å fortelle henne at hun var donorbarn, forteller Åse-Lill. Da Kari var fortvila over at faren ikke tok kontakt med henne, og trodde det var hennes skyld, fant mora den anledningen hun lette etter. Hun fortalte Kari at han kanskje ikke følte så sterke bånd. Først ble Kari sjokkert. Etter hvert syntes hun det ble spennende og morsomt. Hadde hun fått velge fra øverste hylle ville hun helst fått vite det tidligere. Dersom foreldre skal fortelle det til barnet, bør de gjøre det så tidlig som mulig. Da vokser barnet opp med den riktige historia om seg sjøl som den naturlige tingen det faktisk er. Det er mange måter å lage familie på, alle er likeverdige. Og et donorbarn er så ønsket som det vel går an å bli, understreker hun. Sannheten ikke alltid det beste Åse-Lill er ikke sikker på om en alltid bør fortelle donorbarnet den fulle og hele sannhet om opphavet. I alle fall ikke den gangen, da en likevel ikke fikk vite hvem den biologiske faren var. Det ville bare etterlate et åpent spørsmål som ikke kunne besvares, mener hun. Hvis alt rundt barnet er greit og barnet lever i en uproblematisk familiesituasjon ser jeg ingen 14
«Jeg lurer jo på hva jeg har etter min biologiske far» Kari Hardersen grunn til å fortelle. Det vil bare komplisere. Kari vet heller ikke om det å fortelle nødvendigvis er til barnets beste. Både å vite og ikke å vite har sine implikasjoner. Men hun er glad moren fortalte henne det, sjøl om hun ikke tror det har noen vesentlig betydning for identiteten hennes. Det er ikke vesentlig for hvem jeg er. En er mye mer prega av hvem en har enn av hvem en mangler, mener hun. Men en ting er den biologiske faren, som Kari er litt nysgjerrig på, men som tross alt ikke er særlig viktig for henne. En annen ting er biologiske søsken. De syns Kari det ville vært spennende å få vite noe om. Barna den biologiske faren har fått på vanlig vis, kan en finne siden han ikke lenger kan være anonym, men donorsøsken er det verre med. Teoretisk kan hvert donorbarn ha sju søsken. Hva om jeg blir forelska i min egen halvbror! Akkurat det har jeg tenkt litt på, ler Kari. l v 15
aktuelt Foreldreskap til besvær «I overskuelig framtid vil det biologiske være en del av den eksistensielle problematikken ved identitet» Lars Svendsen 16
sæd tykkere enn blod Filosof Lars Svendsen har ennå til gode å oppleve at noen jakter på opphavet til posen med blodet de fikk overført ved forrige operasjon. tekst Sidsel Skotland illustrasjon hege wedø «Å være sædgiver innebærer å gi av din sæd til en sædbank, slik som du gir blod til en blodbank.» Sånn starter teksten på Rikshospitalets brosjyre for potensielle sæddonorer. Vanskeligere enn dette er det ikke. Eller? Filosof Lars Svendsen ved Universitetet i Bergen mener Rikshospitalet burde droppe den assosiasjonen de skaper mellom sæd og blod på nettsida og i brosjyren til potensielle sædgivere. Jeg synes det er en misvisende sammenlikning. Overføring av arvestoff og overføring av blod er ganske forskjellige ting. Å gi sæd krever en helt annen type refleksjon. Får jeg noen andres blod er ikke det knytta til identitet, påpeker han, og mener Rikshospitalet nok burde problematisert dette litt mer også helt i utgangspunktet. Identitet mest kropp eller sjel? Svendsen er nøye med å understreke at han ikke vil redusere identitet til biologi, sjøl om biologien spiller en rolle. For noen barn vil det ikke være forbundet med noe problem å ikke kjenne sitt biologiske opphav. Andre barn vil kunne komme til å grunne mye over hvor det «kommer fra». Begrepet identitet er hele tida i endring. I dag er identitet ekstremt knytta til kropp. I tidligere perioder har den mest vært knytta til sjel. Men sjøl om forankringa av identiteten forandrer seg gjennom historia og er ulik i ulike kulturer, kommer ikke de biologiske komponentene i den til å forsvinne, mener filosofen. I overskuelig framtid vil det biologiske være en del av den eksistensielle problematikken ved identitet. Derfor liker jeg den nye loven av 2004, der retten til anonymitet for sædgiveren ble opphevet. De som ønsker å vite noe om det biologiske opphavet sitt, må få lov til det. Det er Karin Hallman enig i. Hallman er leder for Norsk Forening for Assistert befruktning (Nofab) og overlege ved IVF-klinikken Oslo (In vitro fertilisation). Hun har arbeidet med assistert befruktning siden sluttet av 80-tallet. Det er fint med valgfrihet, men det er ikke sikkert at barnet vil vite hvem som er det biologiske opphavet. Dette er såpass nytt at vi ikke ennå vet hva som er til barnets beste, eller om det i det hele tatt finnes noe universelt «barnets beste» her. Det at barnet har mulighet til å finne sædgiveren kan også skape en uro eller en rastløshet som det barnet som ikke har den muligheten kanskje slipper å kjenne på, funderer hun. «Det at barnet har mulighet til å finne sædgiveren kan også skape en uro» Karin Hallman Anbefaler ikke hemmelighold Men Hallman, som understreker at hun verken uttaler seg på vegne av Nofab eller IVFklinikken, tror det er riktig at barnet i det minste får vite at det er et donorbarn. Man anbefaler par ikke å vente til barnet er tenåring med å fortelle. En bør gjøre det før barnet egentlig forstår hva det dreier seg om sånn at det vokser opp med vissheten. Generelt er det viktig å være åpen. Viktig ikke å ha hemmeligheter i familien, understreker hun, og refererer til den britiske forskeren Susan Golombok som forsker på barn fra annerledes familiekonstellasjoner. Denne forskninga viser ingen skremmende resultater. Barn trives og vokser under svært ulike forhold. Men det som gjennomgående viser seg å gjøre det vanskelig for dem er det skjulte og hemmelige. Det som barnet fornemmer, men ikke får hjelp til å gripe. Hallmann er ikke så redd for at vissheten vil gjøre barna identitetsforvirret. v 17
aktuelt Foreldreskap til besvær «Alle som blir skapt er glad for livet og er like mye verd» Laila Riksaasen Dahl Jeg synes vi har lett for å biologisere identitet, mens det først og fremst er i den sosiale mora og i den sosiale faren identiteten har hovedforankring. Hun påpeker at barn vanligvis ikke vil ha behov for å finne en ny «pappa» hvis familien fungerer normalt godt. Vi har lett for å blande sammen hva adopterte og donorbarn har behov for. For adopterte er det mer komplisert: Det var noen som ikke kunne ha deg, begge foreldrene dine er ukjente, og du ser ofte helt annerledes ut enn de andre i familien. Donorsøsken vanskelig å spore Sjøl om sædbanken kan hjelpe folk med å finne det biologiske opphavet kan den ikke hjelpe med å finne donorsøsken, og Hallman forstår Kari Hardersens lille bekymring for å forelske seg i halvbroren sin. Muligheten er liten, men teoretisk til stede. I Norge kan hver enkelt donor gi opphav til åtte barn i fire familier. Disse donorsøsknene er det ikke mulig å oppspore, sjøl om sædgiver ikke lenger får være anonym. I Nederland har de oppretta ei nettside (www.donorsiblingregistry.com) der en kan søke etter donorsøsken. I USA har de visst et tilsvarende, forteller lederen i Nofab. Som Svendsen reagerer Hallman på Rikshospitalets assosiasjon mellom sæd og blod. Det er en forenkling. Å gi blod og å gi sæd har veldig ulike konsekvenser. Men samtalen sædbanken har med den potensielle sædgiveren er viktigere enn det som står i brosjyren. Karin Hallman er trygg på at Rikshospitalet klarer å formidle både kompleksiteten og konsekvensene: at det blir levende barn og at de kan dukke opp om 18 år. Liker ikke tanken på å «snekre mennesker» Tunsbergbiskop Laila Riksaasen Dahl reagerer ikke bare på det hun kaller Rikshospitalets tingliggjøring av identitet ved å assosiere blod og sæd, hun liker overhodet ikke tanken på å «snekre nye mennesker» gjennom kommersialisering av sæd. Det er mange barn som av ulike grunner ikke kjenner det biolog iske opphavet sitt, men det å sette i system produksjon av mennesker som pr definisjon ikke skal få vokse opp med sitt bio log iske opphav er en farlig vei å gå. Hun understreker at heller ikke hun mener at identitet kun handler om biologi, den består av mange elementer, men biologien er et viktig element. Biskopen er i mot sæddonasjon både for heterofile og homofile. For henne handler det om det prinsipielle i å fjerne barnet fra det biologiske opphavet. Dette er på tvers av kirkas offisielle holdning til sæddonasjon. Kirka er nemlig for når det doneres til tokjønnede par ved sykdom (inkludert infertilitet). Mange i kirkeledelsen mener at det var feil. Jeg tror ikke de som vedtok dette så hvilke implikasjoner donorproblematikken kunne få. Hele loven er lite reflektert. Hun mener at det å betrakte sæd som vare å kutte linken mellom sædens opphav og barnet som blir skapt bryter ei viktig grense. Det er noe helt annet enn å hjelpe til med en unnfangelse gjennom prøverør der både egg og sæd tilhører dem som siden skal bli mor og far. Like mye verd Ifølge FNs barnekonvensjon har barnet i utgangspunktet rett til å få kjennskap til og så langt det er mulig å få vokse opp hos, de biologiske foreldrene. Men hva betyr det egentlig bare å få vite hvem som er den biolog iske faren din? Du får et navn, kanskje et møte, men ikke mer. Det tilfredsstiller muligens et behov så du ikke lenger lurer så veldig. Men antakelig ikke mer enn det. Tunsberg-biskopen synes det er vanskelig å snakke om dette. Det rammer noen når en snakker prinsipielt om ting som for noen handler om selve livet. Alle som blir skapt er glad for livet og er like mye verd, understreker hun. Hun vet at dette er sterkt ønskede barn som vokser opp med god og solid omsorg. Men likevel vi trår over ei grense. Hvor bærer det når vi løsriver det å skape barn fra det biologiske opphavet? Det blir en slags umenneskeliggjøring. Eggdonasjon og utleie av livmor er de neste skrittene. Det skjer allerede, og er innafor den samme tenkninga. Dette kommersialiserer og gjør sæd og egg til «hva som helst», advarer biskop Laila Riksaasen Dahl. l 18
v v v vi bare spør Ikke spesielt interessert i bien og blomsten 6-åringene i Villa Borgen barnehage i Oslo visste ikke noe særlig om hvordan man lager barn. Ikke var de spesielt interessert i temaet heller. tekst og foto Ingeborg Wiese Peter August (6): Det vokser i magen Jeg vet ikke. Det vokser i magen, i hvert fall. Har du lest «Mathilda»? Hun er veldig smart og har dumme, slemme foreldre. De visste ikke engang at hun var smart, de. v Ella (6): Egget må knekke Mamma og pappa har sagt det før, men jeg har glemt det. Egget må knekke, i hvert fall. Bertine (5 ½): Et lite frø som vokser Mamma har en baby i magen, som skal ut til sommeren. Hun har ikke fortalt hvordan hun har laget den. Jeg vet at det er et lite frø som vokser og vokser og vokser. Kan du se at jeg er en sommerfugl? Andrea (5 ½): Kommer inn gjennom navlen Jeg vet ikke, ordentlig, men jeg tror det er sånn at babyen kommer inn gjennom navlen og så ut igjen gjennom tissen. Nei, det hørtes rart ut. v v Alexander (6): Blir laget hos doktoren I dyrehagen i Kristiansand var det et dyr som ble født. Babyen ligger inne i et egg, det vet jeg, men vet ikke hvordan det blir laget, hos doktoren, kanskje? Jeg har vært i en undervannsbåt, en gang, på Kanariøyene. Jeg så noen vrak også. Jonatan (5 ½): Pappa gir frøet og mamman får vondt Jeg tror at det blir bare sånn, jeg vet ikke hvorfor. Men jeg vet at pappan gir frøet og at mamman får vondt. Vet du hva jeg har sett? En kråke som flydde med bare en vinge! Også har jeg fått ny terrengsykkel. v Adele og Nicoline (6): Snakker ikke om det Vi snakker ikke om sånt i barnehagen. Ikke hjemme heller. De voksne snakker nesten bare om skolen nå, om hvordan det vil bli. De skjærer ikke opp magen og putter barnet inn, nei, det gjør de i hvert fall ikke. Jeg har sett en gorilla med en baby en gang. Den passet godt på barnet sitt. mathias (6): Nei!!!!!!!!!! Det vet jeg i hvert fall ikke! 19 v
aktuelt Foreldreskap til besvær HER BLIR DET LIV! Definitivt ikke så romantisk som på «gamlemåten», men stadig flere barn i Norge unnfanges ved hjelp av kunstig befruktning. Vi har fulgt prosessen på Rikshospitalet i Oslo. tekst Rikshospitalet/ Ingeborg Vea foto Therese Borge 1Eggsjekk Legen gjør en ultralydkontroll av kvinnen for å sjekke antall eggposer i hver eggstokk. For å unngå at hun blir gravid med flerlinger, skal det ikke være flere enn 2 store eggposer i eggstokkene. Når eggposene er store nok settes eggløsningssprøyten, og kvinnen får sprøytet inn sæd to dager senere. 1 20