Newton Camp modul 1155 "Fabeldyr og dragebygging" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen En morsom dag med bygging og seiling med drager Hvorfor kan en drage fly? Hvordan lager vi en stabil drage, og hva gjør at én drage flyr bedre enn en annen? Aktiviteter:.. Lære om vær og vind.. Høre om dragens historie.. Designe og bygge den flotteste og/eller mest effektive dragen.. Seile og teste drager
1. Navn "Fabeldyr og dragebygging" 2. Kort beskrivelse En morsom dag med bygging og seiling med drager Hvorfor kan en drage fly? Hvordan lager vi en stabil drage, og hva gjør at én drage flyr bedre enn en annen? Aktiviteter:.. Lære om vær og vind.. Høre om dragens historie.. Designe og bygge den flotteste og/eller mest effektive dragen.. Seile og teste drager 3. Dagsplan Kl. 09.00: Oppmøte Stangnes fergeleie Kl. 09.10: Opprop (For Camp 1: Utdeling av navnelapper) Kl. 09.30-10.15: Ferge til Sørrollnes Kl. 10.45-12.00: (For Camp 1: Oppstart av Newton Camp, informasjon før man går i gang med aktiviteten.) Innledning om vind, dragens historie, ulike design. Aktivitet: bygge drage. Kl. 12.00-13.00: Kl. 13.00-16.30: Kl. 17.00-17.45: Lunsj Aktivitet Ferge Sørrollnes - Stangnes 4. Faglige innholdsmomenter 4.1 Faglig tema Matematikk (geometriske former, symmetri, speiling), fysikk (tyngdepunkt, vekt, fornybar energi, oppdrift), naturfag (vind og vær), historie (bruk av drager) 4.2 Faglig bakgrunnsinformasjon -for aktiviten(e) og åpne spørsmål Historikere tror at drager kom til japan fra Kina eller Korea mellom år 600 og 800. Det var buddhistiske prester som først introduserte dragen. De førse japanske dragene ble fløyet med religiøse formål. Det var her dragene begynte å få en annen form enn den standard rektangulære kinesiske/koreanske. Dragene fikk nå form som 2/6
drager, fisk og skilpadder. Dragene ble nå symboler på god helse, lykke, god avling og fruktbarhet. De ble også brukt for å skremme bort onde ånder. Den bruken av drager strakk seg helt inn i det 1700-århundret. I dag er den symbolske betydningen av drager kommet bort, men det er fortsatt noen tradisjoner knyttet til dragene. Fortsatt blir drager brukt under festivaler og religiøse høytider, men nå er det tradisjonene og gleden ved drageflyging som er drivkraften. Det er også vanlig i Japan at man gir "nyttårsdrager" til hverandre. Det betyr like mye for et japansk barn å få en drage som det betyr for et vestlig barn å få en julegave. Drager har blitt brukt til alt fra fisking til militære formål tidligere. I militær sammenheng ble drager brukt både for å levere beskjeder, levere våpen og annet materiell og for overvåkning ved å heise opp en mann i luften som kunne se og/eller ta bilder. Det fins tidlige bilder (1906) fra krigssituasjoner hvor bilder over en slagmark er tatt fra en drage. Drager har også vært viktig for utviklingen av de første flyene. I vitenskapen var det også ved hjelp av drager at Benjamin Franklin kunne bevise at lyn var elektrisk. Drageflyvning er sannsynligvis mest populært i land som Japan, Kina, Bangladesh, India og Thailand hvor det blant annet er vanlig å arrangere drage-kamper. I disse kampene brukes det liner med glassbiter som kan kutte over strengene på de andre dragene. I de siste årene har drageflyvning også utviklet seg til en sport, mest kjent som "kiting". I dag fins det flere som bare jobber som profesjonelle "kitere" hvor de konkurrerer i presisjonsflyvning og andre konkurranseformer. Åpne spørsmål/efleksjoner i løpet av dagen: Dragens form: Formsymmetri formen på dragen er lik på begge sider rundt midten. Hvorfor? Vektsymmetri vekten er lik på begge sidene. Hvorfor? Speiling - dragen konkretiserer hva symmetri er og hva som skjer når den ikke er symmetrisk. Vekt: Det er også viktig å holde vekten på dragen så lav som mulig for enkelt å få den opp i luften. Barna vil se viktigheten av å være nøyaktig i arbeidet, da de første som får "ferdig" en drage vil måtte inn igjen og endre på sin drage for å få de gode flyveegenskapene. Hvilke materialer brukes i dragebyggingen? Hvordan er vekten på disse og hvorfor? Hale: Hvorfor har noen drager en hale? For å få nesen til å peke i vindretningen når du har en enkelt line. Ofte er spinnere og haler festet på dragen for å få flere visuelle effekter. Geometriske figurer: Hvilke geometriske figurer bruker vi når vi lager dragene? Hva får dragen til å fly? Det nødvendige løftet som får dragen til å fly skapes når dragen tvinger en del av luftstrømmen nedover. I tillegg til løftet, skaper denne avbøyningen en vannrett kraft langs vindretningen. Denne kraften blir motvirket av spenningen i en eller flere liner som holdes av personen nede på bakken som flyr draken. Draker som holdes med mer enn én line, kan styres ved at man trekker i de forskjellige linene med forskjellig styrke. Vind: Beauforts skala er en skala for å angi vindstyrke og den ble utviklet og oppkalt etter den engelske admiralen Sir Francis Beaufort tidlig på 1800-tallet. Ideen var å definere vindstyrken ut fra nødvendig seilføring på fullriggede 3/6
orlogsfartøy (man of war) som var den vanligste skipstypen i den Britiske marinen på den tiden. Skalaen fikk 13 nivåer. I dag refereres det til nivåtallene som eksempelvis "Bf 9". Men den opprinnelige skalaen hadde kvalitative beskrivelser av effekten vinden hadde på seilføringen fra "Akkurat nok til styrefart" til "Det som ingen seil kan tåle". Nivåene 0-4 omfatter vindstyrker der fartøyet kan forventes å ha alle seil satt, 5-9 omfatter seilsettingen som kreves for å beholde manøvreringsevnen i en stridssituasjon og 10-12 omfatter seilføring for å overleve. Senere tiders meteorologer (the International Meteorological Committee, 1946) har lagt til trinn 13-17 for å omfatte også de vindstyrker som kan oppstå i tropiske orkaner, tornadoer (skypumper) m.m., men de er normalt ikke tatt med når skalaen presenteres i en populærsammenheng. 5. Egnet sted for gjennomføring Vi anbefaler å finne et egnet lokale med god gulvplass når dragene skal bygges. Dragene kan også bygges utendørs, men gjør det vanskeligere spesielt for yngre deltakere. Ved flyving av drager er det best med en stor åpen slette uten strømførende kabler. Sjekk gjerne med kjentfolk hvordan vindforholdene er. Formasjoner i naturen påvirker luftstrømmer og fjell i nærheten kan f.eks føre tli kastevinder. 6. Anbefalt aldersgruppe 10-13 år 7. Anbefalt antall deltakere pr leder 5 8. Utstyr og materiell 8.1 Utstyr til denne modulen Plastsekk-drage: Plastsekker A3-ark Tape (tynn og tykk) Bambusstikker Dekor (maling, papir el.lignende) Sakser Lim Pappbiter til håndtak Snøre (nylon) Linjaler Bånd til haler (plastposer i ulike farger) A3-drage: Kopiark i A3-format 2 blomsterpinner på ca. 20 cm 4/6
Plastikkbånd (brukes til markeringsbånd ved veiarbeid) Du kan velge om du vil ha en eller flere haler. Blank vanlig tape Pakke-tape Hyssing, ca 10 meter Limstift Saks Hullmaskin Pappbit til å kveile hyssingen på Fargestifter/tusjer til å dekorere med 8.2 Materiell/oppgaver Byggeanvisning plastsekk-drage: Brett A3 arket i to på tvers. (se Fig.1) Brett skrått langs linja AB. Brett begge vingene på samme måte og pass på at vingene blir nøyaktig like (som å brette papirfly). Lag store vinger i lite vind, mindre hvis det blåser. (se Fig.2) Brett vingen slik at du får en drage form og fest en tapebit fra hver av endene A og B langs ryggen. (se Fig.3) Dekorer dragen før du setter på pinnen, det er lettest. Tenk på hvilken side av dragen som vises til oss på bakken! Fest fast en blomsterpinne mellom C og D. Den trenger ikke å gå helt ut til vingespissene, men pass på at den rekker like langt fra begge. Gni tapen langs siden av pinnen så den sitter godt fast. (se Fig.4) Klipp en hale på 3-4 meter og tape den fast på dragens rygg ved B. (se Fig.5) Legg dragen på ryggen og bøy "kjølen" fram og tilbake noen ganger slik at den står rett opp. Sett på tape-forsterkning og lag et hull ved kjølen ved E, omtrent en tredel av lengden av kjølen fra A. (se Fig.6) Knyt en ende av snora i hullet, og den andre enden i snørebrettet av papp. Rull opp snora på snørebrettet, og gå ut å se om dragen flyr. 9. Praktisk informasjon 9.1 Oppmøtetid og -sted Stangnes fergeleie kl. 09.00. (Vi tar ferge til Sørrollnes kl. 09.30.) 9.2 Hentetid og -sted Stangnes fergeleie kl. 17.45. (Vi tar ferge fra Sørrollnes kl. 17.00.) 9.3 Utstyr for deltakere 9.3.1 Fast utstyr som må være med deltakerne hver dag: Utstyrsliste: - Sekk - Sko/ støvler etter vær - Varme klær, ekstra sokker og genser - Termos med kokt vann 5/6
- Vannflaske - Sitteunderlag - Tallerken og bestikk (Kniv, gaffel, NB: teskje til yoghurt) 9.3.2 Utstyr for denne modulen: 10. Sikkerhet 10.1 Krav til veiledere Pedagogisk utdanning, realfaginteresse/ utdanning, interessert i friluftsliv, førstehjelpskunnskaper og politiattest. 10.2 Krav til aktiviteten Sikkerhetsregler gjennomgåes i forkant av aktiviteten. Deltagere som unnlater å etterkomme sikkerhetsreglene i tråd med veiledernes tilrettevisninger, kan bli sendt hjem. 10.3 Ansvar og forsikring Deltagerne må ha egen ferie-/fritidsforsikring. 11. Utviklet av Modulen er utviklet av FIRST Scandinavia ved Rigmor Angler og Emil Jensen. Newton Camp Harstad har gjort noen tilpasninger. Anne-Berit Dybvik Hansen og Heidi Holm, Kunnskapsparken Nord 6/6