Norske og franske selvangivelser fra inntektsåret 2010; en orientering.

Norske og franske selvangivelser fra inntektsåret 2010; en orientering. Norske selvangivelser Innføring av 15 % Kildeskatt på offentlige trygder og pensjoner fra 1. januar 2010 samt nye selvangivelses- og skatterutiner også i f.m. private pensjoner, har medført at Skatteetaten i Norge, i april hvert år, første gang i april 2011, vil sende norske pensjonister bosatt i utlandet, en ferdig utfylt selvangivelse med spesifisering av norske offentlige og private pensjoner. Hensikten med denne nye rutinen er rett og slett å kontrollere at norske pensjonister, bosatt i utlandet, betaler skatt av sine private pensjoner i det landet de bor ettersom offentlige pensjoner fra og med 1. januar 2010 har blitt beskattet i Norge. Denne skattetilhørigheten, i dette tilfelle til Frankrike, må kunne dokumenteres på samme måte som man høsten 2009 måtte dokumentere at man betalte skatt i Frankrike for å unngå at ens private norske pensjoner, på utbetalingstidspunktet, skulle bli beskattet med 15 %, på linje med offentlige trygder og pensjoner. Kan man ikke dokumentere at man betaler skatt av sine private pensjoner i det landet man bor, vil slik inntekt fra og med 2010 bli beskattet i Norge. Man må med andre ord bevise sin franske skattetilhørighet hvert år framover, noe man gjør ved å framskaffe et såkalt Certificat de Résidence Fiscale, et sertifikat man får utferdiget på sitt lokale franske skattekontor. Denne prosedyren må gjøres TO ganger per år; først i f.m. søknad om frikort slik at man unngår at ens norske private pensjoner blir beskattet med 15 % kildeskatt og dernest i f.m. selve skatteavregningen og den ferdig utfylte selvangivelse man får tilsendt og som i utgangspunktet vil ha alle typer pensjoner oppført som skattbar inntekt i Norge. Skatteetaten ber da om at man retter det som er feil, dvs. man skal nulle ut alle typer pensjoner som ikke skal beskattes i Norge, men i Frankrike. Det er imidlertid ikke nok bare å nulle ut, man må i tillegg sende inn nevnte Certificat de Résidence Fiscale sammen med den korrigerte selvangivelsen for å unngå at man blir beskattet av pensjoner som skal beskattes i Frankrike, i henhold til den norsk/franske skatteavtalen. Fristen for returnering av den korrigerte selvangivelsen er 30. april hvert år. I og med at man må bevise sin franske skattetilhørighet, som nevnt over, TO ganger, har Skattetaten forenklet bevisbyrden litt ved å innføre en såkalt Egenerklæring, som man selv fyller ut og som man ikke behøver å ta med til sitt lokale franske skattekontor for å få stemplet som godkjent. Egenerklæringen kan imidlertid kun benyttes i f.m. søknad om frikort, og

bare hvis man tidligere har sendt inn et bostedssertifikat som er godkjent av norske skattemyndigheter. Egenerklæringen kan IKKE benyttes i f.m. selve skatteavregningen og innsendelsen av den ferdig utfylte selvangivelsen. For å få godkjent utnullingen av eksempelvis norske private pensjoner, MÅ man vedlegge et Certificat de Résidence Fiscale. Hele denne prosedyren er omtalt i en egen orientering, fra mars 2012. Norske utflyttede pensjonister som kun mottar offentlig trygd eller pensjon og som heller ikke har andre inntektsposter å nulle ut, behøver ikke returnere den mottatte ferdigutfylte selvangivelsen, ei heller å fremskaffe nevnte sertifikat. Vær videre oppmerksom på at norske utflyttede minstepensjonister kan velge å bli skattelagt for all inntekt i Norge, da det kan gi lavere skatt? Det som er sagt under om franske selvangivelser, er først og fremst myntet på utflyttede norske pensjonister som mottar offentlig trygder og pensjoner og/eller private pensjoner og som er bosatt i Frankrike. Franske selvangivelser Utflyttede nordmenn som skatter til Frankrike og som har inntekter fra Norge, være seg pensjoner og/eller andre inntekter, skal fylle ut to franske selvangivelser, hovedselvangivelsen; Déclaration des Revenus med skjemanummer 2042, samt skjema 2047, se under. Utflyttede nordmenn som i tillegg til å ha inntekt(er) fra Norge også har inntekt(er) i Frankrike, vil (kunne) motta en forhåndsutfylt versjon av skjema 2042; Déclaration Préremplie des Revenus, med visse inntektsposter forhåndsutfylt, eksempelvis franske pensjoner, offentlige og private, renter på franske sparekonti og/eller Assurance Vie samt andre inntekter hvor utbetaler har rapportert disse til skattemyndighetene i Frankrike, slik som vi også er vant til fra Norge. Personer som skatter til Frankrike og som i tillegg har inntekter i utlandet skal derfor i tillegg til skjema 2042 også levere skjema 2047; Déclaration des Revenus Encaissés à l Etranger, et skjema som er lett gjenkjennelig med sin rosa farge i motsetning til skjema 2042, som er hvitt. Det å fylle ut både skjema 2042 og 2047 gjelder derfor norske utflyttede pensjonister så vel som andre (skattemessig) utflyttede nordmenn som har inntekter fra Norge (eller andre land for den saks skyld!),være seg lønnsinntekter, renteinntekter, fortjeneste ved sag av aksjer og/eller andre verdipapirer m.m.

Skjema 2047 hovedgrupper Skjema 2047 består av fire sider og er inndelt i syv hovedgrupper, nummerert fra I til VII og dekker et tilsvarende antall kategorier av inntekter som er innkassert i utlandet, derav navnet; Déclaration des Revenus Encaissés à l Etranger Rapportering av inntekter innkassert i utlandet. Denne orienteringen tar kun for seg hovedgruppene I, II, den delen av IV som gjelder aksjeutbytte og renteinntekter (bokstav B dividendes og intérêts ) samt hovedgruppe VI. Dette er de fire hovedgrupper som er (mest) aktuelle for utflyttede norske pensjonister å fylle ut og som man vil kunne klare selv. La det imidlertid være sagt at intensjonen med denne orienteringen er ikke at man skal slippe å søke advokathjelp i f.m. skjemaene 2047 og 2042. Det må være opp til hver enkelt å vurdere behovet for slik hjelp. (Yrkesaktive utflyttede nordmenn med inntekter fra både Norge og Frankrike tør være vel kjent med skjema 2047 og slipper unna styret med norske offentlig trygder og pensjoner og kildeskatt). Side 1: Hovedgruppe I Hovedgruppe I har tre undergrupper; én for inntekter som lønnsmottager, én for trygder og pensjoner og én for ordningen Rentes Viagères. Sistnevnte er en type livrenteinntekt forbundet med avhendelse av fast eiendom, for eksempel leilighet eller hus. Avhendelsen gir (tidligere) eier borett så lenge vedkommende lever samt en fast månedlig sum (livrenten) som betaling for å avhende boligen. I Frankrike er dette en løsning, særlig for eldre enslige mennesker, som ved å avhende sin bolig, vil motta et månedlig (livrente) beløp samtidig som man kan fortsette å bo i egen bolig så lenge man lever. Ordningen har dessuten en betydelig skattemessig effekt, dog avhengig av personens alder på avhendelsestidspunktet. Jo eldre man er, jo lavere blir skatten på livrentebeløpet. Men man kan også si at dette er en form for gambling sett med kjøpers øyne og det har hendt at kjøper har dødd før avhender! Lønnsinntekter; Traitements, Salaires. Her skal man føre opp lønnsinntekter (fra Norge og eventuelt andre land), og hvis aktuelt, for begge parter i et ekteskap, dvs. vous og conjoint. I tillegg skal man oppgi i hvilke(t) land inntekten er opptjent og sum inntekt omregnet til euros.

Pensjonsinntekter; Pensions, Retraites, Rents. Som norsk utflyttet pensjonist skal man her kun føre opp private pensjoner, og hvis aktuelt, spesifisert for begge parter i et ekteskap, dvs. vous og conjoint. I tillegg oppgis i hvilket land inntekten er opptjent (Norvège) og sum inntekt omregnet til euros. Har man pensjonsinntekter, offentlige eller private, også fra andre land, i eller utenfor EU, vil slik inntekt, rent beskatningsmessig, være avhengig av aktuell skatteavtale mellom Frankrike og angjeldende land. I slike tilfeller er det best å søke advokathjelp. Hovedgruppe II Denne hovedgruppen har én undergruppe; Fortjeneste ved salg av aksjer; Plus-Values. Her fører man opp nettofortjenesten ved salg av aksjer i utlandet, dvs. utenfor Frankrike. Bemerk at skjema 2047 ikke har egen kolonne for tap, kun én beløpskolonne. Det er derfor viktig at man overfører beløpet i skjema 2047 til riktig kolonne i skjema 2042, enten 3VG ved fortjeneste eller 3VH ved tap. Vær også oppmerksom på at har man lidd tap, kan man trekke fra tapet ved framtidig fortjeneste i de 10 påfølgende år eller til tapet er avskrevet i sin helhet. Side 2: Hovedgruppe IV, bokstav B, siste avsnitt Nederst på side 2 er det kolonner for aksjeutbytte og renter; dividendes og intérêts samt den spesielle; jetons de présence. Norske utflyttede pensjonister vil trolig aldri få oppleve denne franske formen for såkalt frammøtekompensering? Dividender og renteinntekter spesifiseres per land som har foretatt utbetalingen og oppgis i euros i henholdsvis kolonne 2 (aksjeutbytte) og kolonne 5 (renter). Kolonnene skal summeres. Summen av kolonne 2 og 5 overføres til kolonne A og deretter til kolonne TS. Kolonne TS overføres deretter til kolonne 2TS i skjema 2042. I kolonne CA fører man opp summen av fradrag i f.m. ovennevnte type inntekter, være seg gebyrer av ulike slag, debetrenter, forvaltningskostnader og lignende, som deretter overføres til kolonne 2CA i skjema 2042. Har man privat banking konti i en eller flere EU-banker, er slike banker pålagt å beregne en årlig såkalt EU savings tax, dvs. en skatt på årlige opptjente renteinntekter. Slik automatisk trukket skatt kan man la inngå i kolonne CA,

Side 4: Hovedgruppe VI Det er i denne hovedgruppen summen av offentlige trygder og pensjoner skal føres opp, eventuelt spesifisert for begge parter i et ekteskap. Det er fem kolonner som skal fylles ut; Navn på den eller de personer som har mottatt slik inntekt Hvilke(t) land som har stått for utbetalingen(e) Type inntekt (for norske pensjonister vil det være Pension sécurité sociale Norvège ) Bruttobeløpet i euros Eventuelle gebyrer som er blitt trukket. Trukket skatt i Norge skal IKKE føres opp. Totalen i euros som skal overføres til kolonne 8TK i skjema 2042 Offentlig norsk trygd og pensjon skal i prinsippet ikke beskattes i Frankrike. Slik inntekt inngår likevel i den franske skatteberegningen, men da på en slik måte at man også får et skattefradrag; et såkalt crédit d impôt) som reduserer den franske skatten. Hvorvidt dette skattefradraget er mindre, lik eller større enn hva man har betalt i kildeskatt i Norge, vil være personavhengig. Denne måten å skattlegge norsk offentlig pensjon på, kan eventuelt medføre at boligskatten Taxe d Habitation går opp fra én inntektsklasse til én høyere klasse og dermed gi høyere boligskatt. Dette vil man kunne få nærmere orientering om på sitt lokale franske skattekontor. Skjema 2047 skal dateres og underegnes og leveres sammen med skjema 2042. Følgende hovedgrupper i skjema 2047 er ikke kommentert da disse er inntektstyper som normalt ikke vil gjelde utflyttede norske pensjonister og som nok vil kreve advokathjelp. Hovedgruppe III, Revenus fonciers; dreier seg hovedsakelig om inntekter fra gård og grunn. Hovedgruppe IV, Revenus des valeurs mobilers; dreier seg hovedsakelig om inntekter fra verdipapirer. Hovedgruppe V, Revenus des Professions non-salariées; dreier seg hovedsaklig om inntekter fra jordbruksvirksomhet, industriell og kommersiell virksomhet og ikke-kommersiell virksomhet utført eksempelvis av revisorer, arkitekter og advokater og lignende.

Hovedgruppe VII; Revenus exonérés pris en compte pour le calcul du taux effectif; dreier seg om inntekter som er fritatt for beskatning i Frankrike og som kun tas med i likningsprosessen for å kalkulere den effektive skatteprosenten. Skjema 2042 hovedgrupper Skjema 2042 består av fire sider. Side 1: Her spesifiseres adresse og sivilstatus og ev. en anmerkning om at man ikke har TV i sin franske bolig! Dersom man leier bolig som har TV, skal man heller ikke betale lisens. Det gjøres av den som eier, dvs. leier ut, boligen. Side 2: For de fleste norske pensjonister er det kun kolonnen øverst til venstre som er aktuell å fylle ut og som spesifiserer sivilstatus; Mariés (gift), Célibataire (enslig), Veuve (enke), veuf (enkemann). Har man franske inntekter som utbetaler har rapportert til franske skattemyndigheter, vil disse normalt bli spesifisert nederst på side 2 med betegnelsen vos revenus connus. dvs. deres kjente inntekter. Side 3: Undergruppe 1 gjelder traitements, salaires, prime pour l emploi, rentes og pensjoner! I kolonnen for pensions, retraites, rentes fører man opp summen av norsk offentlig og privat pensjon, som hentes fra skjema 2047 på henholdsvis side 1 og side 4. Dersom man også har fransk pensjon, være seg offentlig og privat, vil den inntekten (normalt) være forhåndsutfylt i denne kolonnen. Da skal man bruke kolonne 1AS til å korrigere totalbeløpet ved å føre opp den nye korrigerte totalen bestående av all fransk og all norsk pensjon. Undergruppe 2 gjelder revenus des valeurs et capitaux mobilers, dvs. franske verdipapirinntekter. Renteinntekter i franske banker føres opp i undergruppe 2; Intérêts et autres revenus assimilés, hvilket vil gjelde rentebærende (spare)konti i og med at vanlig fransk bankkonto ikke er rentebærende! Renteinntekter som spesifisert i skjema 2047 i kolonne TS føres opp i kolonne 2TS. Gebyrer (såkalte frais et charges ) som spesifisert i sumkolonne CA i skjema 2047, føres opp i kolonne 2CA. Undergruppe 3 gjelder fortjeneste eller tap ved salg av aksjer. Dreier det seg om aksjer kjøpt og solgt utenfor Frankrike, eksempelvis Oslo Børs, fører man opp beløpet som spesifisert i hovedgruppe II i skjema 2047 til

enten kolonne 3VG ved fortjeneste eller kolonne 3VH ved tap. Har man i tillegg solgt aksjer i Frankrike, skal slik fortjeneste eller slikt tap tas med i den korrigerte totalen og føres opp enten i 3VG eller 3VH. Har man hatt en tilfeldig inntekt et år som man vet er et engangstilfelle, kan det føres opp i kolonnen for revenus exceptionnels ou différés, med en forklaring på hva det gjelder. Side 4: Undergruppe 8, nederst på side 4, og kolonne 8TK skal fylles ut. Beløpet hentes fra skjema 2047, hovedgruppe VI på side 4. Det vil normalt være den eneste kolonnen man skal fylle ut på denne siden. Beskatning av norsk offentlig pensjon i Frankrike Norsk offentlig pensjon som er ført opp i skjema 2047, kolonne VI og som man har betalt 15 % kildeskatt på i Norge, blir behandlet på følgende måte i Frankrike. Slik norsk inntekt inngår i den totale skattbare franske inntekten og vil kunne medføre at man får en høyere marginalskatteprosent enn hva man ellers ville ha fått. Det man får som motytelse i form av et såkalt skattefradrag (crédit d impôt), reduserer den franske skatten. Hvor vidt et slikt skattefradrag er mindre, lik eller større, enn den skatt man allerede har betalt i Norge (kildeskatt), er personavhengig. Hvordan man skal forholde seg i tilfelle man blir utsatt for en delvis dobbeltbeskatning, må tas opp med Skatteetaten i Norge. Innleveringsfrister Fristen for innsendelse av fransk selvangivelse er som følger; Papirversjonen innen 30. mai. Internettversjonen innen 9. juni Tilleggskommentarer Certificat de Résidence Det fins flere ulike skjemaer som kan brukes i denne sammenheng. Skatt Nord opererer med en hjemmesidelink til et sertifikat som synes å være lite brukt på franske skattekontorer. Vedlagt er én mal som er brukt av norske pensjonister og som Skatt Nord har akseptert som fullgod. Skriv ut vedlegget og fyll inn fullt navn og adresse på de steder hvor det er gjort referanse til slik informasjon og ta deretter med det halvferdige sertifikatet til ditt lokale franske skattekontor som da vil utferdige et komplett sertifikat med stempel og signatur. Be gjerne om å få to originaler slik at du har ett i reserve i tilfelle ting blir borte i postgangen nordover!

Kolonnekodereferanser Da verken skjema 2042 eller 2047 for inntektsåret 2010 forelå på det tidspunktet da denne orienteringen ble gjort, er det mulig at kolonne kodereferansene for inntektsåret 2010 vil være annerledes enn for 2009, som er de koder som det er gjort henvisninger til i denne orienteringen.