Hvor lander kommune- og regionreformen? Plankonferansen 2016 Fornebu 8.februar Geir Vinsand, NIVI Analyse
Reformene lander ikke Men hva jobbes det med? Hva er veldig (u)sannsynlig? Kan alt gå galt? Kålsenariet? Som i himmelen? Hva tror vi på? Hva går det på? Og hva står det på?
Fem tema 1. Strukturvandring 2. Status for kommunereformen 3. Alternativer for det regionale nivå 4. Den administrative salat i staten 5. Prognose for Det nye Norge Systemperspektivet Den historiske bakgrunn
Kommunekrukka G+ MODELL FOR STORBYOMRÅDENE STANDARD G MODELL I HOVEDDELEN AV LANDET G- MODELL FOR DE UFRILLIG SMÅ
Differensiert kommuneforvaltning fra 1837 1. Bykommuner (37) 2. Herredskommuner (355) Amtskommuner (20) Sognekommuner (hundrevis) Sum: 392 kommuner
Nasjonale inndelingsprinsipper 1956 Kommunene bør ha tilstrekkelig befolkningsgrunnlag for en forsvarlig og tidsmessig administrasjon og tjenesteapparat og som gir økonomisk grunnlag og handleevne Krever kommuner med minst 2500-3000 innbyggere, helst 5-10.000 innbyggere der de geografiske forholdene ligger til rette for det Kommuner bør ha eller bør kunne utvikle et kraftig, levedyktig sentrum, ved hjelp av gjennomførte og planlagte endringer i kommunikasjonene Kommunene bør kunne ta ansvar for å rasjonalisere skoleverket og sørge for en vellykket utbygging av 9-årig grunnskole
Strukturendringer
Dagens kommunestruktur Antall kommuner Prosent Folketall 1.1.2015 Prosent Under 3.000 158 36,9 274451 5,3 3.000-9.999 156 36,4 875874 17,0 10.000 og over 114 26,6 4015477 77,7 Total 428 100,0 5165802 100,0
Kritisk kommuneforvaltning Værøy 777 innb. Røst 566 innb. Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
Ka farsken! Rådmann Randi Gregersen Ingen fast sekretærressurs Rådmannens stab Økonomisjef Kay Meløysund 100% sekretærressurs Kommunestyre, formannskap, kontrollutvalg, barnevern, økonomi, personal, rapportering, revisjon etc. Enhetsleder støtte, Enhetsleder helse og kultur og sosial Enhetsleder oppvekst omsorg Enhetsleder teknisk Elisabeth Mikalsen Tove Andreassen Åse Munkvold Tom Ragnar Pedersen 130% sekretærressurs 50% sekretærressurs Ingen fast sekretærressurs 50% sekretærressurs Offentlig servicekontor Rektor Adm. Helse og omsorg Brannsjef Folkehelsekoordinator Bibliotek Beredskap Leder uteavdeling Rusforebygging Skole Helsesøster Administrasjon teknisk Valg SFO Fysioterapitjenenesten Tekniske prosjekter Næringsarbeid Barnehage Rusprosjekter Byggesak/regulering Kirke og trossamfunn Voksenopplæring Psykiatri Landbruksforvaltning Gjeldsrådgivning Kulturskole Røst sykehjem Vannverk Tannhelsetjeneste Hjemmetjenesten Avløp Næringsmiddelkontroll Omsorgsboliger Renovasjon Startlån Samhandlingsreformen Miljøstasjon Bostøtte Brannvesen Gjeldsråd Feiervesen Krisesenter Beredskap IUA Kultur og idrett Veier Fritidsklubb Havner Reiseliv/turisme Utleie av boliger Innkjøp Rådhuset Kommunal bygningsmasse Vaktmestertjeneste Renhold Kjøretøy Innkjøp
17 nasjonale kåringsklasser 1. Innovatører 2. Not incorporated 3. Øykommuner 4. Turbinrørkommun er 5. Lottokommuner 6. Robåtkommuner 7. Flyplasskommuner 8. Næringsbygg, hus og hjem 9. Enklaver 10. Eldgammel kommunesalat 11. De glemte samfunn 12. Golanhøyder 13. Motvektskommuner 14. Grov tettstedsoppsplitting 15. Flerkommunale regionbyer 16. Tvillingkommuner 17.Fragmenterte storbyregioner
1. Innovatører: Re, Bodø, Aure, Vindafjord, Kristiansund, Inderøy, Harstad, Sandefjord Re 9253
2. Not incorporated: Fyresdal, Vinje, Engerdal, Lierne, Røyrvik, Hattfjelldal, Rødøy, Kautokeino, Karasjok
3. Øykommuner: Utsira, Kvitsøy, Fedje, Solund, Smøla, Leka, Træna, Røst, Værøy, Hasvik 545 innbyggere
4. Turbinrørkommuner: Bykle, Forsand, Suldal, Modalen, Aurland, Tydal 933 innbyggere
5. Lottokommuner: Tysvær, Øygarden, Aukra, Aure, Hammerfest Aukra 3466
6. Robåtkommuner: Bindal, Tysfjord, Kvæfjord, Hadsel, Nordkapp Tysfjord 1996
7. Flyplasskommuner: Rygge/Råde, Ullensaker/Nannestad, Sandefjord/Stokke Rygge 15242
8. Næringsbygg, hus og hjem: Ullensaker, Nes, Nannestad, Time, Klepp Ullensaker Klepp Nes Frogn Time Ås
9.Enklaver: Fjøser (Frogn), Himberg (Sandefjord), Sandbakken (Nome), Malvik drops Malvik Stjørdal Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
10.Eldgammel kommunesalat: Øvre Romerike, Indre Østfold
11. De glemte samfunn: Tusenfryd (Ås), Dal/Råholt (Eidsvoll/Ullensaker), Lommedalen (Bærum), Slemmestad (Røyken), Sætre (Hurum)
12. Golanhøyder: Nedre Romerike, Ringerike, Jæren, Nordmøre, Orkdalsregionen, Trondheimsområdet, Ytre Namdal, Sør-Helgeland, Indre Salten, Lofoten, Midt-Troms Nittedal Skedsmo Sørum Skedsmo 51188 Lørenskog 34697 Rælingen 16806 Nittedal 22385 Sørum 16918 Fet 11048 Aurskog-Høland 15500 Sum 1.1.2014 168542 Fet Lørenskog Rælingen Aurskog-Høland Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
13. Motvekstkommuner: Løten, Oppegård, Hole, Lier, Nøtterøy, Randaberg, Sula, Melhus Tønsberg Tønsberg 41550 Nøtterøy 21403 Tjøme 4927 Sum 1.1.2014 67880 Stokke Nøtterøy Tjøme
14.Grov tettstedsoppsplitting: Bryne, Ålgård/Figgjo, Kvernaland, Ski, Vear, Skoger Ski Ås Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
15. Flerkommunale regionbyer: Moss, Hamar, Drammen, Tønsberg, Kristiansand, Haugesund, Ålesund Øvre Eiker Lier Nedre Eiker Røyken Drammen Svelvik Drammen 66214 Lier 25175 Nedre Eiker 23811 Øvre Eiker 17919 Sande 9036 Svelvik 6580 Sum 1.1.2014 148735
16. Tvillingkommuner: Stavanger/Sandnes, Skien/Porsgrunn, Sarpsborg/Fredrikstad, Askim/Eidsberg, Ørsta/Volda, Levanger/Verdal Rennesøy Finnøy Kvitsøy Randaberg Stavanger Sola Sandnes Gjesdal Utpendling til Stav/Sand Folketall Stavanger 10% (San) 130754 Sandnes 30% (Stv) 71900 Sola 49 % 25083 Randaberg 52 % 10416 Rennesøy 41 % 4755 Gjesdal 40 % 11317 Finnøy 15 % 3058 Kvitsøy 35 % 531 Sum 1.1.2014 257814
17. Fragmenterte storbyregioner: Oslo/Akershus, Bergen, Trondheim, Stavanger Nittedal Bærum Oslo Skedsmo Asker Lørenskog Rælingen Nesodden Oppegård Ski Enebakk Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
Temposkifte! Fristen for fase 1 nærmer seg Respekt for Stortinget, trykk fra KMD og Fylkesmannen Flere krevende oppgaver Nytt inntektssystem Flere sier ja til sammenslutning Overraskende positiv opinion Gulerøttene går ut på dato Fase 2 kommer uansett
Status pr januar 2016 49 har avsluttet, vil ikke (11%) 244 utreder (57%) 124 forhandler (29%) 8 søkt om sammenslutning (2%) 3 vedtatt fusjonert (1%) Sandefjord+Stokke+Andebu=Sandefjord Larvik+Lardal=Larvik Holmestrand+Hof=Holmestrand Nøtterøy+Tjøme= Færder Rissa + Leksvik = Indre Fosen Kilde: Kommunal Rapport/NIVI
Flere nye kommuner på gang? Nordkyn kommune: Gamvik, Lebesby Sognefjord kommune: Hyllestad, Høyanger, Balestrand Jæren kommune: Time, Hå, Klepp Gudbrandsdal kommune: Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu Lesja, Dovre Valdres: Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Østre Slidre, Etnedal Bø, Sauherad, Nome Seljord, Kviteseid, Nissedal Stord, Fitjar Lindås, Meland, Radøy => Beiarn har fått nok
Byene våkner! Intensjonsavtale for 5k i Kristiansand Lampene på i Vestregionen Fjordby i Drammen? Domino i Rogaland? Omlandsmobilisering i Bergen Trondheim sprekker snart? Og Tromsø blir en enda større landkommune? Glem det i Follo og på Romerike?
De nye intensjonsavtalene Nye Sandefjord: Tung by-land mobilisering, næringsdrevet, omfattende grenseregulering, politisk prosess, nytt språk, ny organisering og ny politikk Larvik-Lardal, Holmestrand-Hof: Trygg inkorporering Nøtterøy-Tjøme: Motvektskommune Rissa-Leksvik: Felles mobilisering, på tvers av fylkesgrense, arbeidsdeling
Solid sikring og trygghet i alle ledd Trygghet for velferd Lardal viser vei Trygghet for utvikling Status som lokalsenter og aktiv tettstedsutvikling, kommunalt servicekontor i Svarstad, nye tjenester fra Larvik helsehus og Presteløkka rehabiliteringssenter, mål om å styrke næringsutviklingen, ja til spredt boligbygging
Jada! Trygghet for jobb Ingen skal sies opp Lov og avtaleverk skal følges Tillitsvalgte og de ansatte skal med Trygg økonomi Kostnadskontroll Bedre ressursbruk Mer til tjenester Utviklingsfond med minst 50% til Lardal
Regionreform - hørt det før? Det skal være tre forvaltningsnivåer i Norge Nye oppgaver skal vurderes til det regionale nivå Hovedstadsområdet krever en særskilt vurdering Kålsenariet vinner - igjen?
Tre typer «fylkeskommuner» 1. Den sideordnede (parallellforvaltning) 2. Den overordnede (overkommunen) Game over? Helt håpløst? 3. Den integrerte (vertikalt fusjonerte) Interessant?
Tre hovedstadsmodeller 1. Dagens modell: Videreføring av dagens kommuner, fylkeskommuner og samarbeidsordninger 2. Regionkommunemodell: Overgang til 3-4 regionkommuner i Akershus + lovregulert samarbeid om byovergripende oppgaver 3. Fylkeskommunemodell: Sammenslutning av Akershus og Oslo fylkeskommuner innenfor nytt hovedstadsfylke, evt. inkl. Østfold Lite aktuelt: Større hovedstadskommune?
Ny grunnstruktur? Kilde: NRK/NIVI + Røyken og Hurum i Vestregionen?
Lovregulert fellesforvaltning? Hovedstadsregionens fellesforvaltning Asker og Bærum kommune Follo kommune Oslo kommune Nedre Romerike kommune Øvre Romerike kommune Tilrettelegging for flerkjernet regional storbyutvikling Bred kommunemodell, smal regionmodell 4-5 likeverdige regionkommuner ved oppstart Full vertikal integrasjon Rammelov om deltakelse, minimumsoppgaver, organisering og styring av HOF Lovpålagt ATP som nasjonal hovedbegrunnelse for HOF Demokratiforankring via nye regionkommuner, indirekte representasjon Rolleklarhet ifht. staten (avtalebasert samarbeid) Mulighet for formell deltakelse fra naboregioner etter nærmere kriterier
Regioninndeling for 38 statsetater pr 1.1.2016, lik regioninndeling merket med rødt Virksomhet/etat Antall etater Antall regioner Antall regionkontor Lokale kontor Hovedredningssentraler 1 2 2 Værvarslingsregioner 1 3 3 Helseregioner, Statped 2 4 8 Vegvesenet, Bufetat, Skattetaten, Kystverket, Eltilsynet, Kriminalomsorgen, Lånekassen, Mattilsynet, NVE, Statsbygg, Jordsk.dømmer, Justervesenet 12 5 60 288 skattekontor, 20 vegavdelinger, 77 trafikkstasjoner, 34 jordskifteretter IMDI, UDI, Toll, DFØ, Husbanken, Lagdømmer, Jernbaneverket 7 6 42 66 tingretter Arbeidstilsynet, Fiskeridirektoratet, Sjøfartsdirektoratet 3 7 21 Statsarkivet 1 8 8 Forbrukerrådet, Statsadvokatembeter 2 10 20 Heimevernet, Bispedømmer 2 11 22 107 prostier Politiet, Kartverket, Fylkesnemnda for sosiale saker 3 12 36 354 politi- og lensmannskontor Innovasjon Norge 1 15 15 Fylkesmannen 1 17 17 NAV 1 19 19 456 NAV ktr Sivilforsvaret 1 20 20 Sum 38 statsetater 36 ulike inndelinger 293 regionale kontor Mer enn 1400 lokale kontor
Hva er Østlandet? Tollregion Oslo/Akershus Tollregion Øst- Norge Vegregion sør Vegregion øst Kriminalomsorg Husbanken Kystverket Helseregion
Fire nye politidistrikter på Østlandet Oslo: Oslo, Asker og Bærum Øst: Østfold, Follo, Romerike Sør-Øst: Buskerud, Vestfold, Telemark Innlandet: Hedmark, Oppland Typisk norsk: Ikke geografisk funksjonalitet, men motvekt og smultring Kartkilde: JD
Løsningsstrategier Mindre sekundær og tertiær statsvirksomhet, færre og slankere direktorat Færre etater med egne regionale ledd Mer samordning av kommunerettede etater og beredskapsetater gjennom FM (bred samvirkemodell) Felles inndeling og mer samvirke innenfor statlige familier: Beredskap, justis, infrastruktur, tjenesteyting, økonomi, maritim (smal samvirkemodell)
Regional prognose: 10-12 Fylkesmenn og like mange fylkeskommuner Forvaltningsforsøk i Region Trøndelag? Forsøk med nye storbymodeller? Lovpålagt fellesforvaltning i hovedstadsområdet? Kartkilde: Justisdepartemnet
Lokal prognose Silkemyk konsolidering i kommunestrukturen Fortsatt polarisert og fragmentert struktur Ikke systematisk kompetanseskift Behov for økt interkommunalt samarbeid Dominoeffekten og lokal frivillighet gir ikke et mer balansert kommunesystem
Fare for reformpolitisk avsporing Motvektskommuner, hele og halve smultringer, Gøy på landet kommuner Større og sterkere fylkeskommuner som hovedsvar Debatt om statlig overtakelse helse, sosial og skole Flere og større direktorat Bygging av forvaltningen ovenfra og ned Enda mer baktung forvaltningsutvikling
Det aller værste Generell faglig utarming av den kommunale 1.linjen Voksende ulikhet i tjenester Kommunal avmakt i by og land Forutsetningene for generalistkommunesystemet og sterke velferdskommuner svikter
Fortsatt tid til å bygge nye kommuner! Nytt kommunekonsept Lokaldemokrati Samfunnsutvikling Tjenesteproduksjon Myndighet
Konklusjoner 1. Offentlig sektor preges av store strukturelle ubalanser 2. Sterkere kommuner framstår som viktigst 3. Stortinget må ta ansvar for et balansert kommunesystem 4. Kommunesystemet tåler mer differensiering 5. Enten kontant dansk rammeløsning eller ørkesløs finsk/svensk omvei