RAPPORT Samordnet nettilknytning Nord-Fosen Fagutredning landbruk og annen arealbruk SAE Vind Zephyr Februar 2010
RAPPORT Kunde: SAE Vind / ZEPHYR AS Dato: 26.03.2010 Rapport nr.: 09-125-3 Prosjekt nr.: 09-125 Prosjektnavn: Samordnet nettilknytning for vindkraftverk på Nord-Fosen. Fagrapport annen arealbruk. Emneord: Jordbruk, skogbruk, annen arealbruk Sammendrag: Fagutredningen dekker temaene landbruk og annen arealbruk (herunder drikkevannskilder og masseuttak), og inneholder en beskrivelse av dagens bruk av de berørte områdene, vurdering av mulige konsekvenser av tiltaket samt forslag til avbøtende tiltak. Rev. Dato Utarbeidet av: Eirik Lind og Elin Riise 09.03.2010 Kontrollert av: Kai Nybakk og Lars Bendixby Ansvarlig: Ask Rådgivning Prosjektleder: Kai Nybakk E-post: askrad@askradgivning.no ASK RÅDGIVNING AS, Arbins gate 4, 0253 Oslo Rapportnr. 09-125-3 2
FORORD Ask Rådgivning AS har på oppdrag fra SAE Vind (Statkraft Development og Agder Energi Produksjon AS) og Zephyr AS utarbeidet en fagrapport for temaet landbruk og annen arealbruk. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredning av planene om nettilknytning av vindkraftverkene Innvordfjellet, Rapheia og Breivikfjellet på Nord-Fosen i Nord-Trøndelag fylke. Planene berører Flatanger, Namsos, Overhalla, Namdalseid, Osen og Roan kommuner. Eirik Lind og Elin Riise har vært ansvarlige for utredningen og prosjektleder i Ask Rådgivning har vært kai Nybakk. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Kristin Ankile (Zephyr) og Øivind Håland (SAE Vind). Ask Rådgivning AS vil rette en takk til de som har bidratt med informasjon om landbruket i berørte områder. Oslo, mars 2010 Eirik Lind og Elin Riise SAE Vind AS og Zephyr AS 3 Annen arealbruk
INNHOLD 1. Sammendrag... 8 1.1 Landbruk... 8 1.2 Systemløsninger...17 1.3 Masseuttak og drikkevannskilder...19 1.4 Avbøtende tiltak...19 2. Innledning... 21 3. Tiltaksbeskrivelse... 22 3.1 Teknisk beskrivelse av stasjoner...23 3.2 Teknisk beskrivelse av 132- og 66 kv-ledninger...27 3.3 Teknisk beskrivelse av kabel...28 3.4 Trasébeskrivelse...29 4. Metode... 39 4.1 Konsekvensutredning...39 4.2 Datagrunnlag...41 4.3 Arealberegninger...41 4.4 Dagens situasjon, 0-alternativet...42 5. Generelt om jordbrukslandskapet i regionen... 43 6. Generelt om konsekvenser for landbruket ved bygging av kraftledninger... 47 6.1 Endringer i ressursgrunnlaget og driftsforhold for jordbruket...47 6.2 Endringer i ressursgrunnlaget og driftsforhold for skogbruket...48 6.3 Endringer i ressursgrunnlag og driftsforhold for utmarksbeite...49 7. Status, verdivurdering, omfang og konsekvenser... 50 7.1 Generelt om landbruket i traséområdene...50 7.2 Seksjon 1 - Innvordfjellet - Daltrøa...50 7.3 Seksjon 2. Innvordfjellet Breivikfjellet/Rapheia...55 7.4 Seksjon 3. Breivikfjellet/Rapheia - Skage...62 7.5 Seksjon 4. Breivikfjellet/Rapheia - Straum...67 Rapportnr. 09-125-3 4
7.6 Kort om status og konsekvenser for beitebruk alle traséseksjoner...67 7.7 Transformatorstasjoner...67 8. Vurdering av systemløsninger... 69 8.1 Systemløsning 1, Innvordfjellet Breivikfjellet/Rapheia Skage...69 8.2 Systemløsning 2, Innvordfjellet Breivikfjellet/Rapheia Straum...69 8.3 Systemløsning 3, Innvordfjellet Daltrøa og Breivikfjellet/Rapheia Straum...69 8.4 Systemløsning 4, Innvordfjellet Daltrøa og Breivikfjellet/Rapheia Skage...69 9. Masseuttak og drikkevannskilder... 71 9.1 Masseuttak...71 9.2 Drikkevannskilder...72 10. Avbøtende tiltak... 74 10.1 Landbruk...74 10.2 Massetak og drikkevannskilder...74 11. Referanseliste... 75 Oversikt over figurer Figur 1. Planene berører Namsos, Overhalla, Flatanger, Namdalseid, Osen og Roan kommuner i Sør- og Nord-Trøndelag fylker....23 Figur 2. Situasjonsplan for Solheim koblingsstasjon og nytt fjordspenn over Lokkaren....24 Figur 3. Situasjonsplan for ny transformatorstasjon på Spillum....25 Figur 4. Situasjonsplan for utvidelsen av Bratli transformatorstasjon...26 Figur 5. Situasjonsplan for utvidelsen av Straum transformatorstasjon...27 Figur 6. Eksempel på kabelendemast....29 Figur 7. Kartet viser de to alternative landtakene på Otterøya. Alternativ 1a er vist med blå strek og alternativ 1-I med rød strek....30 Figur 8. Bildet viser de to landtakene på Hoddøya....31 Figur 9. Trasealternativ seksjon 1...32 Figur 10. Traséalternativ seksjon 2....33 SAE Vind AS og Zephyr AS 5 Annen arealbruk
Figur 11. Fjordspennet og profil for kryssing av Løgnin samt de to alternative traseene sør for fjorden. Røde linjer ny trasé. Grønn linje dagens ledning....34 Figur 12. Kartet viser de to alternative traseene ved Namsen...35 Figur 13.Traséalternativ seksjon 3...36 Figur 14. Traséalternativ seksjon 4...37 Figur 15. Ombyggig av eksisterende 66 kv-ledning Bratli - Straum i Nord- Trøndelag....38 Figur 16. Ombyggig av eksisterende 66 kv-ledning Bratli - Straum i Sør-Trøndelag....38 Figur 17. Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006)...41 Figur 18. kartet viser de 10 jordbruksregionene i Norge....43 Figur 19. Jordbruksregion 1 Kysten fra Sør-Norge til Nordland...44 Figur 20. Jordbruksregion 6 Fjordbygdene på Vestlandet og i Trøndelag....45 Figur 21. Bonitetskartet gir en oversikt over jord- og skogbruksressursene på delstrekningen innvordfjellet frem til Hoddøya...51 Figur 22. Bonitetskartet gir en oversikt over jord- og skogbruksressursene i landtakområdene...52 Figur 23. Bonitetskartet gir en oversikt over jord- og skogbruksressursene på delstrekningen Solheim-Daltrøa...53 Figur 24. Bonitetskartet viser jordbruks- og skogbruksverdier på delstrekningen Innvordfjellet Engesdalen...56 Figur 25. Kartet gir et nærmere bilde av Engesdalsområdet....57 Figur 26. Bonitetskartet viser jordbruks- og skogbruksverdier på delstrekningen Mefossheia Breivikfjellet, Altvatnet, Rapheia. Ny ledning har blå farge..58 Figur 27. Bonitetskart som viser jordbruks- og skogbruksressurser i området rundt Løgnin. Dobbeltkursledning har rød farge....62 Figur 28. Traseene i området Gryta...63 Figur 29. Bonitetskart som viser jordbruks- og skogbruksverdier på delstrekningen Flakk Klinga...64 Figur 30. Bonitetskart som viser jordbruks- og skogbruksressurser på strekningen Sandmoen/Grytøya - Skage...65 Figur 32. Kartet viser området som er avsatt til masseuttak...71 Rapportnr. 09-125-3 6
Figur 33. Traseen gjennom nedslagsfelt for Tavlåvatnet....72 Oversikt over tabeller Tabell 1. Teknisk spesifikasjon av 66 kv og 132 kv-ledninger...28 Tabell 2. Tekniske spesifikasjoner for de 66 kv-sjøkabel...28 Tabell 3 Kriterier for vurdering av landbrukets verdi...39 Tabell 4. Kriterier for et planlagt tiltaks potensielle virkning på landbrukets ressursgrunnlag...40 Tabell 5. Verdivurdering seksjon 1...54 Tabell 6. Oppsummering av konsekvenser - seksjon 1...54 Tabell 7. verdivurdering seksjon 2...58 Tabell 8. oppsummering av konsekvenser seksjon 2...61 Tabell 9.Verdivurdering seksjon 3...65 Tabell 10.Oppsummering av konsekvenser seksjon 3...66 Tabell 11.Oppsummering av konsekvenser de ulike systemløsningene...70 SAE Vind AS og Zephyr AS 7 Annen arealbruk
1. SAMMENDRAG 1.1 Landbruk 1.1.1 Generelt om endringer i ressursgrunnlaget og driftsforhold for jordbruket Ressursgrunnlaget Kraftledninger vil bare i begrenset grad påvirke utnyttelsen av dyrket mark. Ulempene er vesentlig knyttet til mastepunktene, ved at de beslaglegger areal og gir arronderingsulemper. Det reelle arealbeslaget på en gjennomsnittlig bæremast vil sannsynligvis være nærmere 30 m 2 hvis en legger til grunn at en sone på 2 meter omkring selve mastepunktet i praksis ikke vil kunne benyttes. Med den relativt begrensede størrelsen på jordarealene i influensområdet til ny trasé, vil det være gode muligheter for å plassere mastene utenfor eller i kanten av dyrket mark. Hvis master må plasseres på dyrket mark vil det også være lite sannsynlig at hver driftsenhet får flere enn ett mastepunkt på sine jorder ettersom driftsenhetene gjennomgående er små i de berørte områdene. Driftforhold i anleggs- og driftfase En kraftledning som går over dyrket mark vil kunne medføre begrensinger på driftsmåter og bruk av maskinelt utstyr og redskap under ledningene. For å minimere risikoen for overslag kreves det at avstanden mellom strømførende liner og høyeste del av jordbruksredskaper skal være minst fire meter. Dersom en ikke klarer å unngå å plassere master på dyrket mark vil disse representere en ulempe ved bruk av maskinelt utstyr og redskaper. Ett mastepunkt på et jorde, som det antakeligvis for det meste vil dreie seg om, vil imidlertid ikke representere noen stor driftsulempe, men bidra til at en bruker litt lengre tid ved jordarbeiding og høsting. I anleggsfasen vil ulempene for drift være litt større ettersom oppsetting av master vil kunne medføre kjøring over dyrket mark, tap av avling og midlertidig beslaglegging av et jordstykke eller deler av det. I mange tilfeller vil det imidlertid være mulig å finne gode løsninger ved for eksempel varsling i god tid slik at høsting kan foretas før anleggsarbeidet settes i gang. 1.1.2 Generelt om endringer i ressursgrunnlaget og driftsforhold for skogbruket Ressursgrunnlaget I mye større grad enn for jordbruket, vil ressursgrunnlaget for skogbruket bli påvirket av kraftledninger. Bygging av kraftledninger av denne typen vil medføre et ryddebelte på omtrent 20 meters bredde i bestander av naturlige skog og plantefelt, for å unngå overslag fra kraftledningen. Behovet for rydding vil være avhengig av skogtype og avstand fra ledningen til bakken, men rent praktisk er det vanskelig å gjennomføre en veldig nøysom rydding under ledningene da hogsten i seg selv krever atkomst. En del av det arealet som potensielt kan brukes til skogreisning og planting vil dermed i praksis båndlegges så lenge kraftledningen består, dvs. i all overskuelig framtid. Hvor alvorlig båndleggingen vil være for det totale ressursgrunnlaget for skogbruket i et område kommer an på hvor mye produktiv skogsmark som finnes og hvor stor del som Rapportnr. 09-125-3 8
berøres av ryddebeltet. Generelt sett vil den totale innvirkningen på ressursgrunnlaget for skogbruk være mindre for et område sett under ett enn sammenlignet med innvirkningen på enkeltbruk hvor effekten kan bli mer betydelig. Driftforhold i anleggs- og driftfase I områder hvor skogsdriften utføres med traktor/lastbærer og vinsj, vil kraftledningene normalt ikke innebære noen ulempe dersom linjene henger tilstrekkelig høyt. På steder der ledningene henger forholdsvis lavt, som for eksempel på midtpartiet av et spenn, bør en likevel unngå å etablere transportløyper og skogsbilveier. I enkelte tilfeller vil det ikke la seg gjøre å opprettholde minsteavstanden til nye strømførende linjer ved bruk av eksisterende skogbruksanlegg. I slike tilfeller må det gjøres driftstilpasninger. Slike tilpasninger kan bestå i å legge om skogsbilveier og å flytte velteplasser. De direkte utgiftene knyttet til omlegging av eksisterende anlegg/drift dekkes av ledningseier. I områder hvor eksisterende skogsbilveier opprustes eller nye veier anlegges vil dette kunne bidra positivt og lette tilgjengeligheten til skogressursene for grunneiere. 1.1.3 Generelt om endringer i ressursgrunnlag og driftsforhold for utmarksbeite Anleggsfase Bygging av kraftledninger kan påvirke utnyttelsen av utmarksbeiter. I anleggsperioden vil husdyr kunne bli negativt påvirket som følge av støy og forstyrrelser. Driftsfase Få eller ingen undersøkelser viser at det er konflikter mellom kraftledninger og dyr på beite i driftsfasen. Tvert imot vil en ved etablering av ryddegater få økt tilvekst av gras, urter og busker av løvtrær, noe beitedyrene kan utnytte seg av. I områder med begrensede utmarksbeiteressurser kan dette ha en viss positiv betydning. 1.1.4 Generelt om landbruket i traséområdene Når det gjelder landbruk er det i all hovedsak ressurser i Namdalseid, Namsos og Overhalla kommuner som blir berørt av planene. Antall næringsdrivende i landbrukssektoren anslås til omtrent 400 i disse kommunene, og ca. 360 av dem har såpass med inntekt fra jordbruket at de også får produksjonstilskudd. Omtrent 40 personer leier ut jorda, og har samtidig inntekter fra skogbruk. Totalt vil ca. 60 næringsdrivende i jord- og skogbruket bli berørt av seksjon 1, 2 og 3. Siden det kun er aktuelt med ombygging fra 66 kv til 132 kv-ledning i seksjon 4, vil ikke nye områder bli berørt her. Traseene berører dyrket mark i liten grad, men det som berøres vurderes som verdifullt. Jorda blir holdt i hevd og det er stor etterspørsel etter dyrket mark i kommunene, siden totalt antall melkekvoter har økt her de siste årene. Strekningen Sjøåsen Skage transformatorstasjon berører en del skog på middels og høg bonitet, med unntak av grenseområdet mellom Namsos og Overhalla. SAE Vind AS og Zephyr AS 9 Annen arealbruk
1.1.5 Seksjon 1 - Innvordfjellet - Daltrøa Statusbeskrivelse og verdivurdering Generelt er det svært lite dyrket mark og skog på høy bonitet i traséseksjon 1. Skog på høy bonitet finnes i hovedsak i Farkdalen og i lia ned mot Breivikneset/Hoddøya. Traseen går ellers i områder med middels til lav bonitet eller i åpent fjellandskap. Jord- og skogbruksressursene vurderes å ha gjennomgående begrenset verdi på hele strekningen. Alternativ 1a vil berøre jordbrukslandskap med høyere verdi enn alternativ 1b. I underalternativ 1-I ilandføres sjøkabelen over Namsfjorden et annet sted på Hoddøya og Otterøya enn i alternativ 1a. I disse områdene er det ikke viktige verdier for jord- og skogbruk, og alternativet skiller seg derfor ikke fra 1a. Et tidligere vurdert alternativ 1-II, går sør for alternativene 1a og 1b inn til Daltrøa. På den første delen av strekningen er det noe dyrket mark. Tabell I. Verdivurdering seksjon 1 Alternativ Delstrekning Verdi jordbruk Verdi skogbruk 1a Innvordfjellet-Hoddøya /middels Solheim-Daltrøa Middels/liten 1b Innvordfjellet-Hoddøya /middels Solheim-Daltrøa Omfang og konsekvenser Både alternativ 1a og 1b vurderes begge å ha et begrenset negativt omfang når det gjelder skogbruket, da lite høyproduktiv skog vil bli berørt. På strekningen mellom Solheim og Daltrøa vil valg av alternativ 1a bidra til å opprettholde eksisterende trasé over dyrket mark. Alternativ 1a vurderes å ha liten negativ konsekvens for skogbruk og jordbruk. Alternativ 1 b vurderes å ha ubetydelig konsekvens for jordbruk og liten negativ konsekvens for skogbruk. Rapportnr. 09-125-3 10
Tabell II. Oppsummering av konsekvenser - seksjon 1 Alternativ Konfliktpunkter Omfang jordbruk Konsekve nser jordbruk Omfang skogbruk Konsekve nser skogbruk Rangering 1a Kryssing av Farkdalen berøring av skog på høy bonitet, trasé gjennom dyrket mark mellom Solheim og Daltrøa Lite negativt negativ Lite negativt negativ 2 1b Kryssing av Farkdalen berøring av skog på høy bonitet Ubetydeli g Ubetydelig Lite negativt negativ 1 Saneringsmuligheter Sanering av eksisterende 66 kv-ledning mellom Bratli og Lauvsnes vil føre til gjenvinning av dyrket mark der mastefester har beslaglagt slikt areal. Videre vil en på noen deler av strekningen kunne påregne mulighet for ny skogsdrift. Dersom alternativ 1b velges på strekningen mellom Solheim og Daltrøa vil en kunne sanere eksisterende ledning på den aktuelle strekningen, som i dag går i samme trasé som alternativ 1a. På denne måten kan den dyrkede marken i området gjenvinnes. 1.1.6 Seksjon 2. Innvordfjellet Breivikfjellet/Rapheia Verdivurdering Jord- og skogbruksressursene i traséområdene vurderes å ha begrenset verdi. Det finne imidlertid noen lommer av arealer med noe høyere verdi, som gjør at en kan skille mellom de åtte alternativene. Disse befinner seg i Engesdalen, og i Oksvolldalen. Den østre traseen (2a, b, e og g) berører et større område med skog på høyere bonitet i Engesdalen, sammenliknet med den vestre (2c, d, h og f). Den vestre traseen berører noe mer skogsareal totalt, men skog på lavere bonitet. Alternativene 2a og 2c går over en lengre strekning i skog på middels til høy bonitet i Oksvolldalen, på vei ned mot Rapheia. Alternativene 2b og 2d holder seg i høyden i langt større grad enn de andre alternativene, følger terrenget og krysser Oksvolldalen i et høyereliggende og skrinnere område. Alternativene 2e og 2f krysser Oksvolldalen i et område med mindre teiger med dyrket mark. Den dyrkede marken vil imidlertid ikke bli direkte berørt. Dalføret preges ellers av skog på høy til middels bonitet. SAE Vind AS og Zephyr AS 11 Annen arealbruk
Alternativene 2g og 2h følger på strekningen ned mot Altvatnet i hovedsak eksisterende trase. Disse alternativene vil derfor ikke føre med seg noen nye konsekvenser av betydning. Et tidligere vurdert underalternativ 2-I fra Gråfjellet til Tuvfjellet går i et høytliggende område uten betydning for jord- og skogbruk. En oversikt over verdier i seksjon 2 er gitt i tabellen under. Tabell III. verdivurdering seksjon 2 Alternativ Delstrekning Verdi jordbruk Verdi Spesifikke områder av skogbruksærlig verdi for skogbruket 2a Innvordfjellet - Engesdalen Kryssing Engesdalen middels verdi Mefossheia - Rapheia Kryssing Oksvolldalen middels verdi 2b Innvordfjellet - Engesdalen Kryssing Engesdalen middels verdi Mefossheia - Rapheia 2c Innvordfjellet - Engesdalen Mefossheia - Rapheia Kryssing Oksvolldalen middels verdi 2d Innvordfjellet - Engesdalen Mefossheia - Rapheia 2e Innvordfjellet - Engesdalen Kryssing Engesdalen middels verdi Mefossheia - Breivikfjellet Kryssing Oksvolldalen middels/liten verdi Rapportnr. 09-125-3 12
2f Innvordfjellet - Engesdalen Mefossheia - Breivikfjellet Kryssing Oksvolldalen middels/liten verdi 2g Innvordfjellet - Engesdalen Kryssing Engesdalen middels verdi Mefossheia - Altvatnet Eksisterende trase i Oksvolldalen liten verdi 2h Innvordfjellet - Engesdalen Mefossheia - Altvatnet Eksisterende trase i Oksvolldalen liten verdi Omfang og konsekvenser Alternativene 2a og 2e vurderes å beslaglegge noe mer produktiv skog enn de andre alternativene. Videre vurderes alternativene 2b, 2c, 2f og 2g å berøre større verdier enn alternativene 2d og 2h. Konsekvensene vurderes ut fra en sammenstilling av verdier og omfang til liten til middels negativ for alternativene 2a og 2e, og liten negativ for de andre alternativene. På bakgrunn av verdien av kryssingspunkter i dalfører (jfr. tabellen over), samt mulig effekt av sanering av eksisterende linje mellom Bratli og Lauvsnes (i favør alternativ 2g og 2h) er det videre grunnlag for å foreta en rangering av alternativene, se tabellen under. Tabell IV. oppsummering av konsekvenser seksjon 2 AlternativKonfliktpunkterOmfang jordbruk KonsekvenserOmfang jordbruk skogbruk KonsekvenserRangering skogbruk 2a Kryssing av Engesdalen og Oksvolldalen - berøring av skog på middels-høy bonitet Ubetydelig Ubetydelig Middels/lite negativt /middels negativ 8 2b Kryssing av Engesdalen berøring av skog på middels-høy bonitet Ubetydelig Ubetydelig Lite/middels negativt negativ 4 SAE Vind AS og Zephyr AS 13 Annen arealbruk
2c Kryssing av Oksvolldalen berøring av skog på middels-høy bonitet Ubetydelig Ubetydelig Lite/middels negativt negativ 5 2d Ingen Ubetydelig Ubetydelig Lite negativt negativ 1 2e Kryssing av Engesdalen og Oksvolldalen berøring av skog på middels-høy bonitet Ubetydelig Ubetydelig Middels/lite negativt /middels negativ 7 2f kryssing av Oksvolldalen berøring av skog på middels-høy bonitet Ubetydelig Ubetydelig Lite/middels negativt negativ 3 2g Kryssing av Engesdalen - berøring av skog med middels-høy bonitet Ubetydelig Ubetydelig Lite/middels negativt 6 Eksisterende trasé gjennom skog på middels-høy bonitet i Oksvolldalen 2h Eksisterende trasé gjennom skog på middels-høy bonitet i Oksvolldalen Ubetydelig Ubetydelig Lite negativt negativ 2 Saneringsmuligheter Sanering av eksisterende linje mellom Bratli og Lauvsnes vil føre til gjenvinning av dyrket mark der mastefester har beslaglagt slikt areal. Videre vil en på noen deler av strekningen kunne påregne mulighet for ny skogsdrift. 1.1.7 Seksjon 3. Breivikfjellet/Rapheia - Skage Statusbeskrivelse og verdivurdering De viktigste jord- og skogbruksverdiene i traséseksjon 3 finnes i områdene Gryta, ved Løgnin, på strekningen Flakk Klinga og i området Sandmoen/Grytøya ved Namsen. Etter kryssingen av Løgnin går traseen forbi Gryta, i utkanten av et område med dyrket mark. Her er det også noe skog på en blanding av høy, midlere og lav bonitet. Rapportnr. 09-125-3 14
Forbi Flakk og Klinga er det foreslått to alternativer, 3a og 3b. Det er imidlertid skog på gjennomgående lavere bonitet langs det østre alternativet (3b) enn langs vestre alternativet (3a). Forbi Klinga vil traséalternativ 3b berøre mindre dyrket mark enn traséalternativ 3a. Ved Sandmoen/Grytøya kommer traseen ned i et område med dyrket mark og skog på midlere til høy bonitet. Traseen er på korte strekninger i berøring med dyrket mark. Et tidligere vurdert alternativ 3-I berører dyrket mark i større grad. En oppsummering av verdiene i seksjon 3 er foretatt i tabellen under. Tabell V. Verdivurdering seksjon 3 Alternativ Delstrekning Verdi jordbruk Verdi skogbruk 3a Gryta - Bratli Middels Flakk - Klinga Middels Middels Spillumområdet Grytøya - Skage Middels/stor Middels/stor 3b Breikvikfjellet, Altvatnet, Rapheia - Bratli Middels Flakk - Klinga Middels Middels Spillumområdet Grytøya - Skage Middels/stor Middels/stor Omfang og konsekvenser På strekningen mellom vindkraftverkområdene og Bratli vil ledningen gå over noe dyrket mark ved Gryta, men det blir ikke aktuelt med mastefester her. Oppgraderingen til 132 kv vil ellers ikke føre til endringer i ressursgrunnlaget. På strekningen Flakk Klinga vil alternativ 3b gjennomgående berøre noe mindre dyrket mark og skog på høy bonitet, sammenliknet med alternativ 3a. Konsekvensene vurderes som middels negative for alternativ 3a, mens de for alternativ 3b vurderes som middels til små negative. Tiltakets konsekvenser i Spillumsområdet ansees som begrensede. På strekningen Sandmoen/Grytøya - Skage vurderes konsekvensene som middels negative for skogbruket, da en del skog på middels til høy bonitet blir berørt av traseene. Den dyrkede marken i området vil i liten grad bli berørt. SAE Vind AS og Zephyr AS 15 Annen arealbruk
På bakgrunn av det ovenstående konkluderes det med at seksjon 3 generelt vil innebære middels negative konsekvenser for skogbruket og noe mindre negative konsekvenser for jordbruket. Tabell VI. Oppsummering av konsekvenser seksjon 3 AlternativKonfliktpunkter Omfang jordbruk KonsekvenserOmfang KonsekvenserRangering jordbruk skogbruk skogbruk 3a dyrket mark i området Flakk Klinga, dyrket mark i området Sandmoen/Grytøya, skog på høy bonitet Middels/lite negativt Middels/liten negativ Middels negativt Middels negativ 2 3b Dyrket mark i området Flakk Klinga, dyrket mark i området Sandmoen/Grytøya, skog på høy bonitet Lite/middels negativt /middels negativ Middels negativt Middels negativ 1 Saneringsmuligheter Sanering av 20 km av 66 kv-ledningen Bratli Namsos vil føre til gjenvinning av dyrket mark der mastefester har beslaglagt slikt areal. 1.1.8 Seksjon 4. Breivikfjellet/Rapheia - Straum Traseen fra Breivikfjellet/Rapheia til Bratli er omtalt under seksjon 3. Fra Bratli til Straum benyttes samme trasé som for eksisterende 66 kv-ledning, og denne oppgraderes til 132 kv. Den eneste endringen oppgraderingen innebærer er at klausuleringsbeltet øker fra 17 til 19 meter. Dette betyr noe i de områdene der det er skog av midlere eller høyere bonitet. I forhold til dyrket mark vil ikke oppgradering av være av nevneverdi betydning. Seksjonen omtales derfor ikke nærmere. 1.1.9 Kort om status og konsekvenser for beitebruk alle traséseksjoner Det er sauebeite i Rapheiaområdet, hvor det beiter ca. 360 sau og lam. I tillegg er det noe beitedyr i området rundt transformatorstasjonen på Skage. Det har ikke fremkommet opplysninger om viktige sankeområder eller permanente sankeanretninger i og i nærhet til kraftledningstraseene. Tiltakets konsekvenser er i første rekke knyttet til forstyrrelse og stress av beitedyrene i anleggsfasen. Det er imidlertid liten grunn til å tro at forstyrrelseseffektene vil bli så omfattende at det vil gå ut over dyrenes helse eller tilvekst, og antallet dyr som beiter i de aktuelle områdene er begrenset. Det legges til grunn at anleggsarbeidet vil i all hovedsak gjennomføres uten bygging av nye veier. Det vil derfor neppe anlegges nye veier som kunne ha kommet beitebrukerne i området til nytte. Rapportnr. 09-125-3 16
Det later ikke til at tilfanget av nye beiter i ryddegatene vil ha noen vesentlig verdi da skogen i områdene sjelden er så tett at tilgangen på egnet beite er begrensede for næringen. Tiltaket vurderes av føre-var-hensyn til å ha et lite negativt omfang, og derav små negative konsekvenser for utmarksbeitet i området. Ved god dialog med beitebrukerne vil uheldige effekter normalt kunne unngås. 1.1.10 Transformatorstasjoner Solheim koblingsstasjon Solheim koblingsstasjon vil ha et arealbehov på 0,7-0,8 daa. Stasjonen ligger i et fragmentert lavbonitets- og myrområde av begrenset verdi og vil ikke gi noen negativ konsekvens for verken jordbruk eller skogbruk. Skage transformatorstasjon Utvidelse av Skage transformatorstasjon vil ikke være av betydning for jord- og skogbruket i området. Spillum transformatorstasjon Spillum transformatorstasjon er tenkt etablert i et skogsområde på middels bonitet. Området er fragmentert og ikke del av et større skogsområde og vurderes derfor å ha begrenset verdi. Etableringen vurderes å ha begrenset negativt omfang og konsekvensen ansees derfor som liten negativ. Bratli transformatorstasjon Utvidelse av Bratli transformatorstasjon krever 2,6 til 2,7 daa. Utvidelsen vil berøre noe dyrket mark. Omfanget vurderes imidlertid som begrenset, og konsekvensen derfor som liten negativ. Straum transformatorstasjon Utvidelse av Straum transformatorstasjon krever ca. 250 kvm. Arealet er ikke en del av naturlig driftsenhet innen jord- eller skogbruk. Verdien og omfanget er svært begrenset og konsekvensene vurderes til å være ubetydelige. 1.2 Systemløsninger 1.2.1 Systemløsning 1, Innvordfjellet Breivikfjellet/Rapheia Skage Konsekvensene for landbruket på strekningen Innvordfjellet-Breivikfjellet/Rapheia er hovedsaklig knyttet til Engesdalen og Oksvolldalen, hvor det er skog på høy bonitet. På strekningen fra Bratli til Skage fremstår delstrekningen Klinga- Flakk som mest konfliktfylt, da ledningen her vil gå over både er dyrket mark og skog på høy bonitet. På delstrekningen Sandmoen/Grytøya Skage vil den også berøre en del skog på høy bonitet. 1.2.2 Systemløsning 2, Innvordfjellet Breivikfjellet/Rapheia Straum Det vises til omtalen av konsekvensene for landbruk knyttet til strekningen Innvordfjellet-Breivikfjellet/Rapheia i kap. 8.1 over. Strekningen videre ned til Straum gir ingen negative konsekvenser av betydning, da 132 kv-ledningen her vil erstatte eksisterende 66 kv, og ha tilnærmet samme arealbeslag som denne. Denne systemløsningen vurderes som klart mindre konfliktfylt enn løsning 1, da en unngår SAE Vind AS og Zephyr AS 17 Annen arealbruk
strekningen Breivikfjellet/Rapheia Skage, som vurderes å innebære størst negative konsekvenser. 1.2.3 Systemløsning 3, Innvordfjellet Daltrøa og Breivikfjellet/Rapheia Straum Systemløsning 3 innebærer begrensede negative konsekvenser for landbruket, og prioriteres fremfor de andre. De negative konsekvensene er knyttet til berøring av noe skog på høy bonitet i områdene Farkdalen og Daltrøa, på strekningen Innvordfjellet Daltrøa. Det vises til omtalen av strekningen ned til Straum. 1.2.4 Systemløsning 4, Innvordfjellet Daltrøa og Breivikfjellet/Rapheia Skage Det vises til omtalen av konsekvensene på strekningen Innvordfjellet-Daltrøa i kap. 8.3 over, og til strekningen Breivikfjellet/Rapheia Skage i kap. 8.1. Denne systemløsningen vurderes som mer gunstig enn løsning 1, da de negative konsekvensene på strekningen Innvordfjellet-Daltrøa er noe mindre enn på strekningen Innvordfjellet- Breivikfjellet/Rapheia. Den vurderes som mer konfliktfylt enn løsning 2, som følge av de negative konsekvensene knyttet til strekningen Breivikfjellet/Rapheia Skage. Tabell VII. Oppsummering av konsekvenser de ulike systemløsningene Systemløsning Samlet verdi Omfang Konsekvens Prioritering Systemløsning 1, Innvordfjellet Breivikfjellet/Rapheia - Skage Middels Middels negativt Middels negativ 4 Systemløsning 2, Innvordfjellet Breivikfjellet/Rapheia - Straum /middels Lite negativt negativ 2 Systemløsning 3, Innvordfjellet Daltrøa og Breivikfjellet/Rapheia Straum /middels Lite negativt negativ 1 Systemløsning 4, Innvordfjellet Daltrøa og Breivikfjellet/Rapheia Skage Middels/liten Middels/lite negativt Middels/liten negativ 3 Rapportnr. 09-125-3 18
1.3 Masseuttak og drikkevannskilder 1.3.1 Masseuttak Ved Altskardet ligger et område som er avsatt til masseuttak i kommuneplan for Namdalseid kommune. Området ligger ved Fv. 766, nord og øst for Altvantet, og vil bli direkte berørt av trasealternativene 2a/2c og 2g/2h i seksjon 2. Ressursen er registrert av NGU og vurderes til å være av stor verdi. Normalt vil terrenget endres betydelig når det tas ut masser. Mastefester i et slikt område vil gi klare begrensninger for virksomheten. Tiltakets omfang vurderes som middels til stort negativt, og konsekvensen for eventuell drift dermed også som middels til stor negativ. 1.3.2 Drikkevannskilder Tavlåvatnet er dermed eneste drikkevannskilde hvis nedslagsfelt vil berøres av planene. Nedslagsfeltet krysses av traseen mellom Spillum og Skage (seksjon 3. Tavlåvatnet er hoveddrikkevannskilden til Namsos kommune og nedslagsfeltet ligger både i Namsos og Overhalla kommuner. Ingen kommunale eller private grunnvannskilder synes å ligge i nedslagfeltet for Tavlåvatnet. Nedslagsfeltet er et område av stor verdi, men der kraftledningen krysser området vil det kun etableres et begrenset antall mastepunkter. Anleggsaktivitet i båndlagte områder som nedslagsfelt for drikkevann krever imidlertid særlig aktsomhet. Normalt vil det kreves egne risiko- og sårbarhetsanalyser for tiltak i slike områder. Mulige konsekvenser av anleggsvirksomheten vurderes til å være middels negative. Ved avbøtende/sikringstiltak mot ulykker kan konsekvensgraden reduseres til liten eller ubetydelig. 1.4 Avbøtende tiltak 1.4.1 Landbruk En bør søke å legge anleggsfasen til en periode av året hvor aktiviteten i skogbruket er lav. Dette kan avtales med skogeierne. En bør videre unngå mastefester på dyrket mark så langt dette er mulig. 1.4.2 Massetak og drikkevannskilder Når anleggsarbeidet skal foregå innenfor nedslagsfelt for drikkevannskilder er det viktig å gjennomføre tiltak i form av systemer som sikrer god bevissthet ved gjennomføring av aktiviteter og rask og riktig reaksjon ved en hendelse. Dette vil kunne sikres gjennom en miljøoppfølgingsplan og beredskapsplan: Miljøoppfølgingsprogram og kontroll Miljøhensyn legges inn i planleggingen av utbyggingen gjennom en miljøoppfølgingsplan. Programmet beskriver forurensningshindrende tiltak og stiller konkrete krav til entreprenører og leverandører (fysiske tiltak og rutiner). Kontroll av anleggsvirksomhet utføres som en del av miljøoppfølgingsplanen. Beredskapsplan Dersom et uhellsutslipp av f. eks drivstoff fra anleggsmaskinene mot formodning skulle inntreffe er det viktig at en beredskapsplan i både anleggs- og driftsfasen inkluderer hvilke aktiviteter som skal iverksettes for å begrense skaden mest mulig. SAE Vind AS og Zephyr AS 19 Annen arealbruk
Rapportnr. 09-125-3 20
2. INNLEDNING SAE Vind AS og Zephyr AS planlegger nettilknytning av vindkraftverkene Innvordfjellet, Rapheia og Breivikfjellet på Nord-Fosen i Nord-Trøndelag fylke. Nettilknytningen vil berøre Flatanger, Namsos, Overhalla, Namdalseid, Osen og Roan kommuner. Tiltaket er utredningspliktig iht. forskrift om konsekvensutredninger. Utredningen med tema landbruk og annen arealbruk er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens krav om konsekvensutredninger, og skal dekke de kravene NVE har satt i utredningsprogrammet, datert 22.12.08: Landbruk o Det skal beskrives i hvilken grad dyrket mark berøres av tiltaket. Eventuelle driftsulemper for jordbruket som følge av at kraftledningen etableres i området skal beskrives. o Tiltakets virkning på skogproduksjon, skogsdrift og skogsbildet skal vurderes. o Eventuelle konsekvenser for beite skal beskrives og vurderes. Annen arealbruk o Tiltakets innvirkning på andre arealbruksinteresser (herunder drikkevannskilder) tilknyttet områdene som omfattes av byggeforbuds-/restriksjonsbeltene skal vurderes. Herunder også innvirkning på kjente planlagte tiltak som for eksempel hyttefelt, masseuttak og steinbrudd. o Det skal kort redegjøre for erstatningsprinsipper og prosedyrer knyttet til erstatning for mastefester og klausulert areal for ulike terrengtyper. Det gjøres oppmerksom på at konsekvenser for hytter og hyttefelt er omtalt i fagrapport friluftsliv, turisme og reiseliv. Erstatningsprinsipper og prosedyrer knyttet til erstatning for mastefester og klausulert areal vil bli omtalt i konsesjonssøknaden. SAE Vind AS og Zephyr AS 21 Annen arealbruk
3. TILTAKSBESKRIVELSE SAE Vind (Statkraft Development og Agder Energi) og Zephyr planlegger vindkraftverk på henholdsvis Breivikfjellet og Rapheia i Namdalseid og Namsos kommuner og Innvordfjellet i Flatanger og Namdalseid kommuner. I forbindelse med vindkraftplanene er det behov for et nett som kan transportere kraften ut til overliggende regionalnett eller sentralnett. Det planlegges et nytt 132 kv-nett som binder de tre vindkraftverkene Innvordfjellet, Breivikfjellet og Rapheia sammen og som kan føre kraften mot Skage transformatorstasjon i Overhalla kommune. Alternativt kan kraften føres sørover mot Straum transformatorstasjon i Roan kommune. For alternativet som går mot Straum legges det opp til at man oppgraderer eksisterende 66 kv-ledning fra Bratli transformatorstasjon i Namdalseid kommune til Straum transformatorstasjon til 132 kv. Som et alternativ til å koble Innvordfjellet vindkraftverk sammen med Breivikfjellet og Rapheia vindkraftverk kan det bygges en ny 66 kv-ledning fra Innvordfjellet over Hoddøya og Otterøya til Daltrøa i Namsos kommune. Planene berører Namsos, Overhalla, Flatanger, Namdalseid, Osen og Roan kommuner i Sør- og Nord-Trøndelag fylker (se Figur 1). Tiltaket er delt inn i fire seksjoner: Seksjon 1 Innvordfjellet Daltrøa Seksjon 2 Innvordfjellet Rapheia/Breivikfjellet Seksjon 3 - Rapheia/Breivikfjellet Skage Seksjon 4 Rapheia/Breivikfjellet Straum For nærmere beskrivelse av de ulke løsningene og trasealternativene vises det til kap. 3.4 Rapportnr. 09-125-3 22
Figur 1. Planene berører Namsos, Overhalla, Flatanger, Namdalseid, Osen og Roan kommuner i Sør- og Nord-Trøndelag fylker. 3.1 Teknisk beskrivelse av stasjoner Transformatorstasjonene i vindkraftverkene omhandles i konsesjonssøknadene og konsekvensutredningene for vindkraftverkene. 3.1.1 Solheim koblingsstasjon Denne stasjonen er bare aktuell for løsningen hvor Innvordfjellet mates nordøstover mot eksisterende 66 kv regionalnett i Daltrøa (seksjon 1). Hensikten med stasjonen er å unngå en ny ledning inn til Daltrøa hvor det allerede i dag er trangt om plassen i forhold til omkringliggende bebyggelse. Ved etablering av en koblingsstasjon på Solheim kobles ledningen fra Innvordfjellet sammen med 66 kvledningen som går mellom Daltrø og Jøa, og det bygges en forsterket 66 kv-ledning på deler av strekningen i eksisterende trasé (alternativ 1a) eller i en ny trase (alternativ 1b) og eksisterende ledning kan rives. Stasjonen utrustes med: 1 stk 66 kv koblingsfelt mot Innvordfjellet 1 stk 66 kv skillebryter mot Jøa. 66 kv innstrekkstativ Tilhørende styring og kontrollanlegg. SAE Vind AS og Zephyr AS 23 Annen arealbruk
Arealbehov for stasjonen er ca. 0,7-0,8 daa. Lokaliseringen av stasjonen og fjordspennet over Lokkaren er vist på kart i Figur 2. Figur 2. Situasjonsplan for Solheim koblingsstasjon og nytt fjordspenn over Lokkaren. 3.1.2 Utvidelse av Skage transformatorstasjon Utvidelsen av stasjonen er bare aktuell for løsningen hvor produksjonen fra vindkraftverkene mates mot Statnetts stasjon på Skage (seksjon 3). Statnett eier stasjonen og det er planer om utvidelse av stasjonen i forbindelse med ny 420 kvledning Namsos Roan. Stasjonsutvidelsen vil bli konsekvensutredet i forbindelse med Statnetts planer om oppgradering av stasjonen til 420 kv, og vil ikke bli utredet her. 3.1.3 Spillum transformatorstasjon Denne stasjonen er bare aktuell for løsningen hvor produksjonen fra vindkraftverkene mates mot Statnetts stasjon på Skage (seksjon 3). Byggingen av en ny transformatorstasjon på Spillum (sammen med utvidelsen av Bratli transformatorstasjon) har til hensikt å muliggjøre sanering av eksisterende 66 kv-ledning Bratli Namsos. Sammen med utvidelsen av Bratli stasjon medfører en ny stasjon på Spillum at det innføres 132 kv spenning i regionalnettet til NTE-Nett. Stasjonen er planlagt ved den nedlagte skytebanen på Spillum i nærheten av eksisterende 66 kv- og 22 kv-ledninger. Lokaliseringen av stasjonen er vist på kart i Figur 3. Arealbehovet er ca. 1,5-1,6 daa og stasjonen vil bestykkes med følgende anlegg: Rapportnr. 09-125-3 24
3 stk 132 kv koblingsfelt. 1 stk 66 kv koblingsfelt. Ca. 3-4 stk 22 kv koblingsfelt 132 kv innstrekkstativ og samleskinne 70/50/30 MVA 132/66/22 kv transformator Tilhørende styring og kontrollanlegg, trafobygg mm. Figur 3. Situasjonsplan for ny transformatorstasjon på Spillum. 3.1.4 Utvidelse av Bratli transformatorstasjon Utvidelsen av stasjonen er aktuell for løsningen hvor produksjonen fra vindkraftverkene mates både mot Statnetts stasjon på Skage (seksjon 3) og mot Straum (seksjon 4). For løsningen hvor det bygges en ny 132 kv-ledning mot Skage vil utvidelsen av Bratli transformatorstasjon (sammen med en ny stasjon på Spillum) muliggjøre sanering av eksisterende 66 kv-ledning Bratli Namsos. Stasjonen må utvides med følgende anlegg: 3 stk 132 kv koblingsfelt 132 kv innstrekkstativ og samleskinner 60 MVA 132/66 kv transformator Tilhørende styring og kontrollanlegg. Utvidelsen av stasjonen er vist på kart i Figur 4. Arealbehovet er ca. 2,6-2,7 daa. SAE Vind AS og Zephyr AS 25 Annen arealbruk
Figur 4. Situasjonsplan for utvidelsen av Bratli transformatorstasjon. 3.1.5 Utvidelse av Straum transformatorstasjon Stasjonene eies av Trønderenergi Nett (TEN). Stasjonene er omsøkt utvidet av TEN under forutsetning at Statnett bygger ny 420 kv ledning til Roan. Bl.a. innebærer dette en ny 132/66 kv transformator. I tilegg har TEN omsøkt en ny 132 kv ledning mellom Straum og Roan transformatorstasjon. Utvidelsen av stasjonen er bare aktuell for løsningen hvor produksjonen fra vindkraftverkene mates mot Straum (seksjon 4). For de løsningene som forutsetter en omisolering av ledningen Bratli Straum til 132 kv, og som forutsetter at hele eller deler av produksjonen fra de tre vindkraftverkene skal føres sørover på den spenningsoppgradert 66 kv-ledningen mellom Bratli og Straum er det behov for følgende anlegg: 1 stk 132 kv koblingsfelt 132 kv innstrekkstativ og samleskinner 60 MVA 132/66 kv transformator Tilhørende styring og kontrollanlegg Arealbehovet vil være i størrelsesorden 1,3 daa. Lokaliseringen av utvidelsen er vist på kart i Figur 5. Rapportnr. 09-125-3 26
Figur 5. Situasjonsplan for utvidelsen av Straum transformatorstasjon. 3.2 Teknisk beskrivelse av 132- og 66 kv-ledninger Ledningene vil i hovedsak bestå av tremaster med tre faseliner. Mastene vil bygges for 132-kV driftspenning. Høyden vil normalt være fra 12 18 meter. På strekninger hvor det er behov for to 132 kv-ledninger kan ledningen bygges på dobbeltkursmaster i stål. Dette er bare aktuelt mellom Bratli transformatorstasjon og Andskaret og mellom Breivikfjellet og Altin. Hvor det er behov for to 132 kv-ledninger for noen av løsningene. Stålmastene vil normalt være fra 23 30 meter. SAE Vind AS og Zephyr AS 27 Annen arealbruk
Tabell 1. Teknisk spesifikasjon av 66 kv og 132 kv-ledninger Spesifikasjon Type Portalmaster/H-master. Trestolper. Forsterket med riegler eller kryssavstivninger. Dobbelkurs. Gittermast i stål. Travers Ståltravers, Al. travers eller limtre. Stål Systemspenning 66 kv(72,5 kv) / 132 kv(145 kv) 132 kv (145 kv) Legert Aluminium x) Legert Aluminium x) Strømførende liner Feal 240 (kun til Daltrøa). Toppliner Bare som innføringsvern i form av to toppliner. En toppline i hele kraftledningens utstrekning. Isolatorer Hengeisolatorer av herdet glass Hengeisolatorer av herdet glass Rettighetsbelte Ca. 29 meter. Noe redusert i forbindelse med parallellføring Ca. 28 meter. Noe redusert i forbindelse med parallellføring Avstand ytterfase ytterfase Normalt 9 meter Normalt 8 meter. x) Linetverrsnittet som er antydet er basert på at full utbygging av vindkraftverkene. Ved økende eller redusert produksjon vil ledningstverrsnittet endre seg. 3.3 Teknisk beskrivelse av kabel For alternativet hvor Innvordfjellet tilkobles eksisterende regionalnett i Daltrøa må det legges en 66 kv-sjøkabel fra Hoddøya og over til Oterøya. Kabelen blir ca. 3,7 km lang. Kabelen vil utføres med følgende tekniske spesifikasjoner som vist i Tabell 2. Tabell 2. Tekniske spesifikasjoner for de 66 kv-sjøkabel. Spesifikasjon Type Rapportnr. 09-125-3 Sjøkabel. PEX isolert 3-leder kabel 28
Systemspenning 66 (72,5) kv Armering Ståltråd Strømførende leder 3x630/240 mm² Cu Forlegning Nedgravd/nedspylt i landtakene. Rettighetsbelte Ca 5 meter Fiberforbindelse Kan inkluderes i kabelen På land og i strandsonen vil kabelgrøfta ha en dybde på om lag 1 m. I sjøen vil man forsøke å finne en trasé for kabelen slik at det blir mulig å spyle den ned i sjøbunnen. Dersom det blir vanskelig kan kabelen beskyttes med pukk. I overgangen mellom luftledning og kabel på Hoddøya og Otterøya etableres det en kabelendemast. Et eksempel på en slik mast er vist på bilde i Figur 6. Figur 6. Eksempel på kabelendemast. 3.4 Trasébeskrivelse 3.4.1 Seksjon 1 Innvordfjellet Daltrøa Det bygges en ny 66 kv-ledning fra Innvordfjellet til ny koblingsstasjon ved Solheim (se skisse i Figur 2), slik at ledningen fra Innvordfjellet kobles sammen med 66 kv-ledningen fra Daltrøa til Jøa. Mellom Solheim koblingsstasjon og Daltrøa bygges det en ny 66 kvledning i eksisterende 66 kv-trase på deler av strekningen (traséalternativ 1a) eller i en ny trasé (traséalternativ 1b). Det er i tillegg vurdert et underalternativ på en deldet siste stykket inn mot Daltrøa stasjon (alt. 1-II). Se kart Figur 9. Ved bygging i ny trasé kan eksisterende 66 kv-ledning rives på den aktuelle strekningen. SAE Vind AS og Zephyr AS 29 Annen arealbruk
Mellom Hoddøya og Otterøya er det to alternative ilandføringssteder for sjøkabelen, både på Hoddøya og Otterøya. På nord- og sørsiden av Strandval på Hoddøya og i Tørrbergvika og sør for Sandvika på Otterøya. Se Figur 7 og Figur 8. Figur 7. Kartet viser de to alternative landtakene på Otterøya. Alternativ 1a er vist med blå strek og alternativ 1-I med rød strek. Rapportnr. 09-125-3 30
Alternativ Alternativ 1-I Figur 8. Bildet viser de to landtakene på Hoddøya. Fra transformatorstasjonen på Innvordfjellet etableres den en 22 kv-forbindelse ned mot eksisterende 22 kv-nett ved Sittermoen. Saneringsmuligheter Ved å etablere en ny 22 kv-forbindelse fra Innvordfjellet vindkraftverk og frem til eksisterende 22 kv-nett ved Sittermoen, har man mulighet til å sanere 66 kv-ledningen Bratli - Lauvsnes. Totalt vil man kunne sanere ca. 32 km ledning (hele ledningen Bratli Lauvsnes). SAE Vind AS og Zephyr AS 31 Annen arealbruk
Figur 9. Trasealternativ seksjon 1. 3.4.2 Seksjon 2 Innvordfjellet Breivikfjellet/Rapheia Fra Innvordfjellet bygges det en ca. 30 km lang 132 kv-ledning sørover mot Rapheia eller Breivikfjellet vindkraftverk. Det er i alt 6 traseer og 8 alternative kombinasjonsmuligheter: Innvordfjellet og Rapheia - traséalternativ 2a-2d Innvordfjellet Breivikfjellet - traséalternativ 2e-2f Innvordfjellet Altin - traséalternativ 2g-2h Ved Gråfjellet - Tuvfjellet er det vurdert et underalternativ (alt. 2-I) til traséalternativ 2c/d/f/h på den aktuelle strekningen. Nødvendige 132 kv-ledninger for å koble Breivikfjellet og Rapheia sammen og for å føre kraften videre mot Skage eller Straum er inkludert i henholdsvis seksjon 3 og 4. For traséalternativ 2g og 2h kobles de tre vindkraftverkene sammen med et 132 kv koblingsanlegg nordøst for Altinvatnet. Anlegget vil kreve et inngjerdet område på ca: 50 x 30 m, ca. 1,5 daa og vil bli bestykket med følgende ustyr: Innstrekkstativ(er) SSK 4 stk 132 kv brytere Bygning for kontrollanlegg på ca 25 m² Rapportnr. 09-125-3 32
Saneringsmuligheter Ved å etablere en ny 22 kv-forbindelse fra Innvordfjellet vindkraftverk og frem til eksisterende 22 kv-nett ved Sittermoen, har man mulighet til å sanere 66 kv-ledningen Bratli - Lauvsnes. Totalt vil man kunne sanere ca. 32 km ledning (hele ledningen Bratli Lauvsnes). Figur 10. Traséalternativ seksjon 2. SAE Vind AS og Zephyr AS 33 Annen arealbruk
3.4.3 Seksjon 3 Breivikfjellet/Rapheia Skage Fra transformatorstasjonen på Rapheia til transformatorstasjonen på Breivikfjellet bygges det en ny 132 kv-ledning over Altinskaret. Fra transformatorstasjonen på Breivikfjellet bygges det en 132 kv-ledning til Altinskaret og videre mot Bratli transformatorstasjon. Mellom Breivkfjellet og Altinskaret vil det da på en ca. 1,7 km lang strekning gå to 132 kv-ledninger (inn og ut fra Breivikfjellet). De to ledningene henges opp i en felles masterekke (dobbeltkurs tårnmast). Fra Altinskaret benyttes eksisterende 66 kv-trase inn mot Bratli transformatorstasjon. På østsiden av Løgnin legges traseen noe lenger nordøst. Fjordspennet over Løgnin vil bli lagt noe lenger nord og øst enn eksisterende fjordspenn. Nytt spenn er vist med rødelinjer i Figur 11. Sørover fra fjordspennet går traséen noe lenger øst enn dagens trase (grønn strek) Figur 11. Fjordspennet og profil for kryssing av Løgnin samt de to alternative traseene sør for fjorden. Røde linjer ny trasé. Grønn linje dagens ledning. Rapportnr. 09-125-3 34
Fra Bratli transformatorstasjon etableres det en ny 132 kv-ledning til en ny transformatorstasjon på Spillum hvor ledningen tilknyttes eksisterende regionalnett. Fra Bratli til Andskardklumpen vil det da på en ca. 3,5 km lang strekning gå to 132 kvledninger. De to ledningene henges opp i en felles masterekke (dobbeltkurs tårnmast). Mellom Bratli transformatorstasjon og Spillum transformatorstasjon er det to alternative traseer, 3a og 3b (se Figur 13). Fra Spillum transformatorstasjon etableres det en ny 132 kv-ledning til Statnetts transformatorstasjon på Skage. Ved Namsen er det i tillegg til alternativ 3a vurdert et underalternativ (alt. 3-I) (se kartskisse Figur 12). Figur 12. Kartet viser de to alternative traseene ved Namsen. Saneringsmuligheter Ved å utvide Bratli transformatorstasjon til å inneha 132 kv spenningsnivå, samt etablere en ny transformatorstasjon på Spillum, har man mulighet for å sanere eksisterende 66 kv-ledningen mellom Bratli og Spillum (Namsos). Totalt kan ca. 20 km av 66 kvledningen Bratli Namsos saneres. SAE Vind AS og Zephyr AS 35 Annen arealbruk
Figur 13.Traséalternativ seksjon 3. 3.4.4 Seksjon 4 Breivikfjellet/Rapheia Straum Fra transformatorstasjonen på Rapheia til transformatorstasjonen på Breivikfjellet bygges det en ny 132 kv-ledning over Altinskaret. Fra transformatorstasjonen på Breivikfjellet bygges det en 132 kv-ledning til Altinskaret og videre mot Bratli transformatorstasjon. Mellom Breivkfjellet og Altinskaret vil det da på en ca. 1,7 km lang strekning gå to 132 kv-ledninger (inn og ut fra Breivikfjellet). De to ledningene henges opp i en felles masterekke (dobbeltkurs tårnmast). Fra Altinskaret benyttes eksisterende 66 kv-trase inn mot Bratli transformatorstasjon. På østsiden av Løgnin legges traséen noe lenger nordøst. Rapportnr. 09-125-3 36
Figur 14. Traséalternativ seksjon 4. Fra Bratli transformatorstasjon benyttes eksisterende 66 kv-ledning Bratil Straum som spenningsoppgraderes til 132 kv. Figur 15 og Figur 16 viser hvilke tiltak som gjøres i mastene. I Nord-Trøndelag er det trestolper, mens det i Sør-Trøndelag er stålmaster. SAE Vind AS og Zephyr AS 37 Annen arealbruk
Figur 15. Ombyggig av eksisterende 66 kv-ledning Bratli - Straum i NordTrøndelag. Figur 16. Ombyggig av eksisterende 66 kv-ledning Bratli - Straum i SørTrøndelag. Rapportnr. 09-125-3 38
4. 4.1 METODE Konsekvensutredning Begrepet landbruk omfatter i denne utredningen temaene jordbruk og skogbruk. Denne utredningen er basert på metodikken beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Metoden har følgende hovedelementer: Verdi: uttrykt som tilstand, egenskaper eller utviklingstrekk for vedkommende interesse/tema i det området prosjektet planlegges. Omfang: dvs. hvor store endringer tiltaket kan medføre for vedkommende interesse/tema. Konsekvens: fastsettes ved å sammenholde opplysninger om berørte områders verdi, samt omfanget av tiltakets effekt. Vurdering av verdi Verdisettingen er gjort med verdikriteriene i Håndbok 140 som utgangspunkt, men det er gjort enkelte forenklinger for å unngå et lappeteppe av ulike verdier og prioriteringer. Tabell 3 viser benyttede kriterier for verdsettingen. Verdivurderingene for hver seksjon eller delstrekning angis som liten, middels eller stor. Tabell 3 Kriterier for vurdering av landbrukets verdi. Skogområder verdi Middels verdi Stor verdi Skogarealer på lav bonitet Større arealer med middels bonitet med gode driftforhold Større arealer med høy bonitet og gode driftforhold Skogarealer på middels bonitet og vanskelige driftforhold Jordbruksområder Skogområder med høy bonitet, men vanskelige driftforhold Mindre områder gjødslet beite Mindre områder med fulldyrket og overflatedyrket mark Større områder med fulldyrket og overflatedyrket mark Gjødslet beite Beiteressurser SAE Vind AS og Zephyr AS tetthet av beitedyr Middels tetthet av beitedyr 39 Stor tetthet av beitedyr Annen arealbruk
Vurdering av omfang Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer og virkninger tiltaket antas å medføre for de ulike naturverdiene. Omfanget vurderes for de samme lokalitetene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. I denne utredningen er omfang angitt på en seksdelt skala: Stort negativt - middels negativt lite negativt (ubetydelig) lite positivt - middels positivt - stort positivt. Tabell 4. Kriterier for et planlagt tiltaks potensielle virkning på landbrukets ressursgrunnlag Ressursgrunnlaget og utnyttelse av dette Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite / intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Tiltaket vil i stor grad øke ressursgru nnlaget Tiltaket vil øke ressursgrunnl agets eller ingen endring i ressursgrunnl aget Tiltaket vil redusere ressursgrunnl aget Tiltaket vil i stor grad redusere eller ødelegge ressursgrun nlaget Vurdering av konsekvens Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i Figur 17, er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en ni-delt skala fra "meget stor positiv konsekvens" (+ + + +) til "meget stor negativ konsekvens" ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser. Rapportnr. 09-125-3 40
Figur 17. Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). 4.2 Datagrunnlag 4.2.1 Jordbruk og skogbruk Data og informasjon har vært innhentet fra de berørte kommunene, Statistisk sentralbyrå og Statens landbruksforvaltning. Norsk Institutt for Jord og skogkartleggings (NIJOS) databaser over markslag (AR50) ligger til grunn for de vurderinger som er gjort i denne fagrapporten. 4.2.2 Beitebruk Beitestatistikken fra Skog og Landskap og opplysninger fra den kommunale landbruksforvaltningen er blitt benyttet. I Midtre Namdal er det et samarbeid mellom Fosenes, Namsos, Overhalla og Namdalseid kommuner. 4.2.3 Drikkevannskilder og masseuttak Informasjon er hentet fra kommuneplan for Flatanger, Namdalseid, Namsos og Overhalla kommuner, samt fra NGU. 4.3 Arealberegninger Det er ikke gjennomført arealberegninger for dette temaet. Dette innebærer at en ikke har oversikt over hvor store areal av ulike markslag og boniteter som kommer i berøring med de ulike trasealternativene. SAE Vind AS og Zephyr AS 41 Annen arealbruk
4.4 Dagens situasjon, 0-alternativet Dagens situasjon og utviklingstrekk for landbruket i berørte områder er kort beskrevet i kapittel 5. Det er ikke meldt om større utbygginger i noen av områdene som blir berørt av traseene. Rapportnr. 09-125-3 42
5. GENERELT OM JORDBRUKSLANDSKAPET I REGIONEN Norge er delt inn i 10 jordbruksregioner av NIJOS. De aktuelle traseene på NordFosen berører to regioner, region 1 Kysten fra Sør-Norge til Nordland og region 6 Fjordbygdene på Vestlandet og i Trøndelag. I følgende avsnitt gjengis kort viktige elementer i beskrivelsen som er gitt for de to regionene. Figur 18. Kartet viser de 10 jordbruksregionene i Norge. SAE Vind AS og Zephyr AS 43 Annen arealbruk
5.1.1 Jordbruksregion 1 Kysten fra Sør-Norge til Nordland Figur 19. Jordbruksregion 1 Kysten fra Sør-Norge til Nordland. Av jordbruksregionens totale landareal er om lag 9 % hevdholdt dyrka mark (133 159 ha). Den vekslende og småskårne topografien stykker opp jordbruksmarka og gir dermed en dårlig arrondering. Det karrige kystlandskapet har mange steder gitt en eiendomsstruktur og bruksform der fiskebondens småbruk med spredte jordlapper framtrer som det typiske. Hele 20 % av dagens aktive gårder er mindre enn 5 hektar, mens ca. 25 % av gårdene disponerer et jordareal på mellom 5 og 10 hektar. Til sammenligning utgjør såkalte storgårder (etter norsk målestokk) med jordareal over 50 hektar under 1 % av regionens gårder. Tradisjonelt ble de minste jordeiendommene drevet i kombinasjon med, særlig fiske, men også sjøfart, losvirksomhet og annet. Slik kombinasjonsdrift finnes fortsatt, men de fleste steder har jordbruket nå endret status fra hovednæring til binæring. I tillegg er det stadig større driftsenheter som nå drives som kombinasjonsbruk, mens de minste kombinasjonsbrukene ofte blir nedlagt. Vel 17 % av registrert jordbruksmark er ute av drift. Rapportnr. 09-125-3 44
Husdyr er vanlig, spesielt langs kysten i vest og nordover. Besetningene er gjennomgående små, og 22 % av regionens gårder PHG melkekyr har fra 1-9 kyr og 31 % har fra 10-14 kyr. 5.1.2 Jordbruksregion 6 Fjordbygdene på Vestlandet og i Trøndelag Figur 20. Jordbruksregion 6 Fjordbygdene på Vestlandet og i Trøndelag. Naturlig furuskog er utbredt over det hele, mens granplantefelt etter hvert har fått prege mange lier. Ut fra regionens naturforhold er det totale jordbruksarealet forholdsvis stort, og dekker vel 5 % av regionens landareal (184 000 ha). Jordarealet holdes i hevd av vel 17 850 driftsenheter, og gjennomsnittlig driftsstørrelse på gårdene er ca. 10 ha dyrka mark. De fleste gårdsbrukene må likevel karakteriseres som små. 25 % (4400) av gårdene disponerer mindre enn 5 ha dyrka mark, mens ca. 31 % (5 500) er på mellom 5-10 ha. Fraværet av virkelige storgårder er betegnende, og kun 20 gårdsbruk (0,1 %) har mer enn 50 ha dyrka mark. Topografiske forhold som bratt terreng og dårlig arrondering setter begrensning for både arealutvidelse og mekanisering av drifta. Engproduksjon er vanligst, og dekker 94 % (126 300 ha) av dyrka marka. Korn er sparsomt utbredt, og dekker ca. 1 % (ca. 2 250 ha) av jordarealene. I jordbrukssammenheng særpreges regionen likevel først og SAE Vind AS og Zephyr AS 45 Annen arealbruk
fremst ved sitt store husdyrhold. Melkeproduksjon er totalt sett jordbrukets viktigste næringsvei, og regionen har flest melkekyr (ca. 92 250 dyr) i landet. Av regionens vel 17 850 aktive gårdsbruk, har 46 % (ca. 8200) av gårdene melkekyr. Besetningene er forholdsvis små. 40 % (3 350) av samtlige melkebruk har mellom 1-9 melkekyr, mens 38 % (3100) av gårdene har 10-15 dyr. Saueholdet er svært omfattende, og regionen har med sine vel 807 000 sauer, 36 % av landets sau på utmarksbeite. Disse sauene er fordelt på ca. 9 100 driftsenheter, dvs. at vel 50 % av regionens gårder har sau. Geiteholdet har derimot gått sterkt tilbake de siste tiår, og de vel 33 200 geitene dekker i dag kun 3 % av regionens samlede antall beitedyr (storfe, hest, sau og geit). Rapportnr. 09-125-3 46
6. GENERELT OM KONSEKVENSER FOR LANDBRUKET VED BYGGING AV KRAFTLEDNINGER 6.1 Endringer i ressursgrunnlaget og driftsforhold for jordbruket 6.1.1 Ressursgrunnlaget Kraftledninger vil bare i begrenset grad påvirke utnyttelsen av dyrket mark. Ulempene er vesentlig knyttet til mastepunktene, ved at de beslaglegger areal og gir arronderingsulemper. Et mastepunkt på dyrket mark vil normalt beslaglegge et ubetydelig areal. Ved maskinell og mekanisert drift vil en imidlertid ikke kunne bearbeide jord og høste helt inntil masteføttene, så i realiteten blir arealbeslaget noe større. Derfor er det en etablert praksis at ledningseieren erstatter et større areal enn selve størrelsen på mastepunktet. Det reelle arealbeslaget på en gjennomsnittlig bæremast vil derfor sannsynligvis være nærmere 30 m2 hvis en legger til grunn at en sone på 2 meter omkring selve mastepunktet i praksis ikke vil kunne benyttes. Med den relativt begrensede størrelsen på jordarealene i influensområdet til ny trasé, vil det være gode muligheter for å plassere mastene utenfor eller i kanten av dyrket mark. Hvis master må plasseres på dyrket mark vil det også være lite sannsynlig at hver driftsenhet får flere enn ett mastepunkt på sine jorder ettersom driftsenhetene gjennomgående er små. 6.1.2 Driftforhold i anleggs- og driftfase En kraftledning som går over dyrket mark vil kunne medføre begrensinger på driftsmåter og bruk av maskinelt utstyr og redskap under ledningene. For å minimere risikoen for overslag kreves det at avstanden mellom strømførende liner og høyeste del av jordbruksredskaper skal være minst fire meter. Normalt vil ikke dette være noe problem, men det er viktig å være oppmerksom på problemet i områder hvor ledningen henger lavt over bakken og bruk av høyt utstyr er nødvendig. De høyeste redskapene som benyttes ved høsting av gras, som er den mest utbredte driftsmåten i influensområdet, er fôrhøster og vogn. En avlesservogn med nett og fôrhøster rager maksimalt ca. 3,5 m over bakken. Andre aktuelle redskaper er vanningsanlegg, bløtgjødselspredere og gylleanlegg med flyttbare spredepunkter. Dersom en ikke klarer å unngå å plassere master på dyrket mark vil disse representere en ulempe ved bruk av maskinelt utstyr og redskaper. Arronderingsforholdene blir forringet slik at bruk av alle typer redskaper må avpasses de hindringene mastepunktene representerer. Ved bruk av f.eks. SAE Vind AS og Zephyr AS 47 Annen arealbruk
fôrhøster blir kjøremønsteret påvirket slik at en må ta flere svinger for å kunne få høstet alt inntil mastepunktene. Ett mastepunkt på et jorde, som det antakeligvis for det meste vil dreie seg om, vil imidlertid ikke representere noen stor driftsulempe, men bidra til at en bruker litt lengre tid ved jordarbeiding og høsting. Det frarådes også at man fyller drivstoff under en kraftledning på grunn av faren for gnistutladning og antenning, men dette vurderes å være en såpass lite aktuell problemstilling på de fleste gårdsbruk at det ikke kan sies å representere en driftsulempe. I anleggsfasen vil ulempene for drift være litt større ettersom oppsetting av master vil kunne medføre kjøring over dyrket mark, tap av avling og midlertidig beslaglegging av et jordstykke eller deler av det. I mange tilfeller vil det imidlertid være mulig å finne gode løsninger ved for eksempel varsling i god tid slik at høsting kan foretas før anleggsarbeidet settes i gang. 6.2 Endringer i ressursgrunnlaget og driftsforhold for skogbruket 6.2.1 Ressursgrunnlaget I mye større grad enn for jordbruket, vil ressursgrunnlaget for skogbruket bli påvirket av kraftledninger. Bygging av kraftledninger av denne typen vil medføre et ryddebelte på omtrent 20 meters bredde i bestander av naturlige skog og plantefelt, for å unngå overslag fra kraftledningen. Behovet for rydding vil være avhengig av skogtype og avstand fra ledningen til bakken, men rent praktisk er det vanskelig å gjennomføre en veldig nøysom rydding under ledningene da hogsten i seg selv krever atkomst. En del av det arealet som potensielt kan brukes til skogreisning og planting vil dermed i praksis båndlegges så lenge kraftledningen består, dvs. i all overskuelig framtid. Hvor alvorlig båndleggingen vil være for det totale ressursgrunnlaget for skogbruket i et område kommer an på hvor mye produktiv skogsmark som finnes og hvor stor del som berøres av ryddebeltet. Generelt sett vil den totale innvirkningen på ressursgrunnlaget for skogbruk være mindre for et område sett under ett enn sammenlignet med innvirkningen på enkeltbruk hvor effekten kan bli mer betydelig. Ved ekspropriasjon eller minnelig avtale erverver ledningseier en rett til å bygge og drive kraftledningen over annen manns grunn, mens grunneieren fremdeles står som eier av grunnen og det som vokser der. Enkelte grunneiere utfører derfor ryddingen selv og beholder virket. Vanligvis vil ledningseier stå for ryddingen etter først å ha informert grunneier om at rydding skal foretas. Ledningseier vil da beholde virket. Etablering av et ryddebelte vil også påvirke vekstforholdene for trær som blir stående i randsonene. Dette vil kunne skje gjennom uttørkingsskader, solsviing, vindfelling og stormskader. Dette kan bidra til å gjøre avvirkingen og oppryddingen mer komplisert og arbeidskrevende. Vernskog passeres flere steder langs traséalternativene. Dette er skogområder som har til hensikt å synliggjøre en Rapportnr. 09-125-3 48
aktsomhetsgrense for skjøtsel og drift av klimautsatt skog. Åpninger som en ryddegate medfører kan få uheldige virkninger for nedenforliggende områder som skogen fungerer som et vern for. 6.2.2 Driftforhold i anleggs- og driftfase I områder hvor skogsdriften utføres med traktor/lastbærer og vinsj, vil kraftledningene normalt ikke innebære noen ulempe dersom linjene henger tilstrekkelig høyt. På steder der ledningene henger forholdsvis lavt, som for eksempel på midtpartiet av et spenn, bør en likevel unngå å etablere transportløyper og skogsbilveier. Ved tvil angående plassering av skogbilveier skal alltid ledningseier kontaktes og samme forsiktighet gjelder ved felling av trær nær ledningen. Det er ikke tillatt å etablere tømmerlunner og velteplasser under kraftledninger eller i umiddelbar nærhet. Dette begrunnes med faren for overslag ved bruk av høye kraner under opplasting for transport. Dersom det er ønskelig å opprettholde eller etablere velteplasser i nærheten av ledningen bes grunneier å kontakte linjeeier for å vurdere avstand til strømførende linjer. I enkelte tilfeller vil det ikke la seg gjøre å opprettholde minsteavstanden til nye strømførende linjer ved bruk av eksisterende skogbruksanlegg. I slike tilfeller må det gjøres driftstilpasninger. Slike tilpasninger kan bestå i å legge om skogsbilveier og å flytte velteplasser. De direkte utgiftene knyttet til omlegging av eksisterende anlegg/drift dekkes av ledningseier. I områder hvor eksisterende skogsbilveier opprustes eller nye veier anlegges vil dette kunne bidra positivt og lette tilgjengeligheten til skogressursene for grunneiere. 6.3 Endringer i ressursgrunnlag og driftsforhold for utmarksbeite 6.3.1 Anleggsfase Bygging av kraftledninger kan påvirke utnyttelsen av utmarksbeiter. I anleggsperioden vil husdyr kunne bli negativt påvirket som følge av støy og forstyrrelser. Særlig under sauesankingen vil støy og menneskelig tilstedeværelse kunne være med å vanskeliggjøre sankingen. Tiltakets omfang og konsekvenser i anleggsfasen behandles kort i et eget kapittel 7.6, hvor det foretas en felles vurdering av de fire seksjonene. 6.3.2 Driftsfase Få eller ingen undersøkelser viser at det er konflikter mellom kraftledninger og dyr på beite i driftsfasen. Tvert imot vil en ved etablering av ryddegater få økt tilvekst av gras, urter og busker av løvtrær, noe beitedyrene kan utnytte seg av. I områder med begrensede utmarksbeiteressurser kan dette ha en viss positiv betydning. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette forutsetter at ryddegatene ryddes for kvist og hogstavfall hvis ikke vil ryddegatene kunne bli en barriere for beitedyrene uten verdi som beiteområde. Da tidligere erfaringer viser at det ikke er en reell konflikt mellom kraftledninger og beitedyr i driftsfasen, vil ikke dette temaet diskuteres noe videre i rapporten. SAE Vind AS og Zephyr AS 49 Annen arealbruk
7. 7.1 STATUS, VERDIVURDERING, OMFANG OG KONSEKVENSER Generelt om landbruket i traséområdene Når det gjelder landbruk er det i all hovedsak ressurser i Namdalseid, Namsos og Overhalla kommuner som blir berørt av planene. Antall næringsdrivende i landbrukssektoren anslås til ca 400 i disse kommunene, og ca 360 av dem har såpass med inntekt fra jordbruket at de også får produksjonstilskudd. Ca 40 personer har leid ut jorda, men har inntekt fra skogen. Totalt vil ca. 60 næringsdrivende i jord- og skogbruket bli berørt av seksjon 1, 2 og 3. Siden det kun er aktuelt med ombygging fra 66 kv til 132 kv-ledning i seksjon 4, vil ikke nye områder bli berørt her. Traseene berører dyrket mark i liten grad, men det som berøres vurderes som verdifullt. Jorda blir holdt i hevd og det er stor etterspørsel etter dyrket mark i kommunene, siden totalt antall melkekvoter har økt her de sisteårene. Strekningen Sjøåsen Skage transformatorstasjon berører en del skog på middels og høg bonitet, med unntak av grenseområdet mellom Namsos og Overhalla. 7.2 Seksjon 1 - Innvordfjellet - Daltrøa 7.2.1 Statusbeskrivelse Jordbruket i traséområdet består av mindre teiger med moderate driftsforhold. Skogen befinner seg i hovedsak i dalførene i lavlandet, og er av middels til høy bonitet. Vekslingen mellom bonitet skjer over små flater. Skogen består ikke av større arealer med høy bonitet og gode driftsforhold. Delstrekning Innvordfjellet Hoddøya Fra Innvordfjellet til Hoddøya krysser traseen flere dalfører. Det er noe skog på høy bonitet i Farkdalen, som befinner seg sør for Statland. I tillegg er det noe skog på høy bonitet i lia ned mot Breivikneset og Hoddøya. Det er ikke dyrket mark i disse områdene. Rapportnr. 09-125-3 50
Figur 21. Bonitetskartet gir en oversikt over jord- og skogbruksressursene på delstrekningen innvordfjellet frem til Hoddøya. I underalternativ 1-I er det forutsatt at sjøkabelen over Namsfjorden ilandføres et annet sted på Hoddøya og Otterøya enn i alternativ 1a. I disse områdene er det ikke viktige verdier for jord- og skogbruk, og alternativet skiller seg derfor ikke fra 1a. SAE Vind AS og Zephyr AS 51 Annen arealbruk
Figur 22. Bonitetskartet gir en oversikt over jord- og skogbruksressursene i landtakområdene. Delstrekning Solheim Daltrøa På strekningen Solheim Daltrøa går traseen gjennom et område med dyrket mark ved Lænn. Herfra skiller traseen seg i alternativ 1a og 1b. Alternativ 1a går lengst vest mot fjorden, hvor det er flere områder med dyrket mark. Det er et lite område med skog på høy bonitet rundt Daltrøa. Alternativ 1b går høyere i landskapet enn 1a, og berører ikke dyrket mark. Den siste delen av strekningen inn til Daltrøa er den samme som i alternativ 1a. Rapportnr. 09-125-3 52