TJENESTE- BESKRIVELSER HELSE OG OMSORG

TJENESTE- BESKRIVELSER HELSE OG OMSORG M a n d a l 2 7. 1 1..2 0 1 4

1. Innholdsfortegnelser 2. Helse og omsorgstjenesteloven, generell informasjon, Del I s.2 2.1. Bakgrunn for helse og omsorgstjenesteloven, departementets vurderinger s.2 2.2. Søknadsprosessen s.4 2.3. Kvalitetsstandard s.4 2.4. Kontaktinformasjon s.5 3. Tjenestebeskrivelser, Del II s.6 3.1. Helsetjenester i hjemmet s.6 3.2. Personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt s.9 3.3. Korttidsplass i institusjon s.13 3.4. Rehabilitering s.15 3.5. Langtidsplass i institusjon s.17 3.6. Avlastning s.19 3.7. Omsorgslønn s.21 3.8. Dagsenter s.23 3.9. Trygghetsalarm s.25 3.10. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) s.26 3.11. Individuell plan (IP) koordinator s.28 3.12. Kommunal utleiebolig s.30 Side 1

2. Helse og omsorgstjenestene, generell del I 2.1. Bakgrunn for helse og omsorgstjenesteloven departementets vurderinger Avdeling for behovsvurdert tjenestetildeling (ABT) vurderer og tildeler helse- og omsorgstjenester etter Helse og omsorgstjenesteloven som trådte i kraft den 01.01.13. Nyttige hjelpemidler i tolkning og forståelse av nevnte lov er Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, Innst.424 L(2010-2011) og Proposisjon 91 L til Stortinget Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Nyttig er også bakgrunnsmateriale og beslutning om Samhandlingsreformen. Prop. 91 L er forslaget til ny helse- og omsorgstjenestelov. Ny lov er et sentralt virkemiddel for å understøtte og realisere målene med samhandlingsreformen. Lovforslagets kapittel 12 tydeliggjør kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester i form av såkalt sørge-for-ansvar. Kommunen må planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestene er i samsvar med krav i lov og forskrift. Kommunens plikt til å sørge for konkrete helse- og omsorgstjenester omtales i kapitlene 13 til 15. Oppgavene som kommunen er pålagt etter tidligere kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov skal videreføres, og departementet presiserer at kommunen er forpliktet til å yte et forsvarlig og adekvat tjenestetilbud med utgangspunkt i den enkeltes behov. Kravet til faglig forsvarlige tjenester er forankret i fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer og kan sies å bestå av tre hovedelementer der tjenestene må: Ha tilfredsstillende kvalitet Ytes i tide og i tilstrekkelig omfang Ta hensyn til normer utenfor loven Normen for kvalitet og tilgjengelighet vil kunne variere. Det er avhengig av hvilken type tjeneste det dreier seg om, og hvor viktig tjenesten er for mottakerens helse og velferd. Side 2

Forsvarlighetskravet har en dobbel funksjon. Det er en rettesnor for tjenesten og viser normer som beskriver hvordan tjenesten bør være og kan betegnes som god praksis. Samtidig danner normene utgangspunkt for å fastlegge hvor grensen mot det uforsvarlige går. En tolkning av begrepene nødvendig helse og omsorgstjeneste og nødvendig helsehjelp må ta utgangspunkt i faglig forståelse, der nødvendig først og fremst refererer seg til den enkeltes nød. Selv om loven ikke inneholder en begrensning i retten til hjelp ved at pasient skal ha forventet nytte av helsehjelpen og at kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt, må det likevel kunne tolkes at en slik begrensing gjelder. Hva som anses som god kvalitet kan endre seg over tid, og kvalitetsforbedringsarbeid er en kontinuerlig prosess. Helsetjenester av god kvalitet kjennetegnes ved at de er: 1. Virkningsfulle 2. Trygge og sikre (unngå uønskede hendelser) 3. Involverer brukerne og gir dem innflytelse 4. Samordnet og preget av kontinuitet 5. Utnytter ressursene på en god måte 6. Tilgjengelige og rettferdig fordelt Ikke alle skader og ulemper mennesker utsettes for er det offentliges ansvar. Kommunens ansvar for å yte tjenester må derfor avgrenses i forhold til det som må anses for å være den enkeltes ansvar for egen helse og velferd. Formålet med loven beskrives i Prop. 91 L, kap. 7. Der står det bl.a. at det overordnede målet med lovforslaget er å legge til rette for bedre samhandling, større tverrfaglig samarbeid og helhetlige løsninger i kommunene. En felles helse- og omsorgstjenestelov kan etter departementets mening bidra til at dette målet nås. Formålsbestemmelsen, lovens 3-1 andre ledd, presiserer at kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusproblematikk, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. I all saksbehandling og tjenesteutøvelse er legalitetsprinsippet sentralt. Ingen kan gripe inn overfor enkeltindivider eller grupper i befolkningen med tvang, maktbruk eller begrensende tiltak, ei heller frata dem ervervede rettigheter eller stille krav med mindre det foreligger uttrykkelig hjemmel for det i lov. Side 3

Unntaket overfor mottakere av helse- og omsorgstjenester er at det kan det utøves tvang i henhold til lovens kap 9 og etter pasient og brukerrettighetslovens kap 4. 2.2 Søknadsprosessen Tjenesten søkes på eget skjema for kommunens helse- og omsorgstjenester Ved henvisninger uten søknad fra leger etc, sendes svarbrev på henvendelsen til den som henviser med kopi til den henvendelsen gjelder (egen brevmal i Gerica) Søker mottar et foreløpig svar dersom søknaden ikke kan besvares innen en måned jfr. Forvaltningsloven 11 a Som hovedregel vil det bli foretatt kartleggingsbesøk hos pasient/bruker for å få ytterligere opplysninger om søkers ressurser og nedsettelse av funksjon. Til hjelp for dette brukes et eget kartleggingsskjema bl.a. basert på IPLOS funksjonsvariabler. Pasient/bruker informeres om IPLOS registeret. Oppdatert IPLOS registrering skal alltid foreligge ved nytt vedtak Søker mottar skriftlig vedtak som beskriver tildelt tjeneste, tjenestens innhold, omfang og begrunnelse eller skriftlig vedtak med begrunnelse for avslag på søknad Vedtaket skal inneholde orientering om klagemulighet o Klageadgangen er hjemlet i Pasient og brukerrettighetsloven 7 o Klagen skal rettes til Avdeling for behovsvurdert tjenestetildeling (ABT) o For lovpålagte tjenester er klageinstans Fylkesmannen, og for ikke lovpålagte tjenester er klageinstansen kommunens klageutvalg. o Fristen for klage er 4 uker etter at vedkommende fikk eller eller burde ha fått tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage. Søker har innsynsrett i saksbehandlingen 2.3 Kvalitetsstandard Korrekt saksbehandling etter Forvaltningsloven (Fvl) Se informasjon under punktet Søknadsprosessen Tildeling av tjenester skjer etter en individuell behovs- og rettighetsvurdering Tjenestetilbudet utformes i samråd med søker Tjenesten må være frivillig og ønsket Det gis skriftlig vedtak som beskriver tjenestetype, innhold, omfang, begrunnelse og klagerett Side 4

Både vedtak og tjeneste gis i tråd med standarder beskrevet i Kvalitetsforskriften og Verdighetsgarantien Iverksetting av tjenester skjer etter avtale med søker Tjenesteyter gir søker den tjenesten som er beskrevet i vedtaket og vurderer fortløpende behovet for tjenesten Tjenesteyter har nødvendig kompetanse til å utføre tjenesten Tjenesteyter kommer til avtalt tid, eller gir beskjed hvis tidspunktet avvikes med mer enn en halv time Taushetsplikten overholdes Veiledningsplikten ivaretas 2.4 Kontaktinformasjon Mandal kommune Avdeling for behovsvurdert tjenestetildeling (ABT) Postadresse: Postboks 905, 4509 Mandal Besøksadresse: Lars O. Røllandsgate 7, 4514 Mandal Telefon: 38 27 30 00 E-post: MAN.ABT.fellespost@mandal.kommune.no Side 5

3. Tjenestebeskrivelser, Del II 3.1. Helsetjenester i hjemmet Lovgrunnlag: Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, 1. og 2. ledd: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6 bokstav a., helsetjenester i hjemmet Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a, rett til nødvendig hjelp fra kommunens helseog omsorgstjeneste Fra Prop. 91L: Helsetjenester i hjemmet omfatter helsetjenester til hjemmeboende. Ulike helsetjenester som ytes hjemme hos pasienten Ulike helsetjenester som ikke gis på institusjon Fra forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, kap. 2, 8 andre ledd: Med personlig stell og egenomsorg menes hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendige tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov. Formål: Hensikten med tjenesten er å gi den som fyller vilkårene forsvarlige helsetjenester i hjemmet Helsetjenesten skal forebygge, behandle og legge til rette for mestring av sykdom og nedsatt funksjonsevne, og derved gjøre tjenestemottaker mest mulig selvhjulpen Helsetjenesten skal utsette eller forhindre sykehjems- og sykehusinnleggelser Side 6

Tildelingskriterier: Søker må oppholde seg i kommunen Søker må ha rett på tjenesten etter nevnte lov Tjenesten tildeles som hovedregel etter skriftlig søknad signert av søker selv, eller av den vedkommende bemyndiger ved skriftlig fullmakt Søker må ha en funksjonsreduksjon som medfører et bistandsbehov som ikke kan ivaretas av søker selv Søker må selv ønske tjenesten Legeattest etterspørres når det er nødvendig Søker må ha en somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne som gjør at søker er helt avhengig av helsetjenester for å ivareta grunnleggende behov til for eksempel: o Personlig hygiene o Ernæring og væskebalanse o Eliminasjon av avfallsstoffer o Nødvendig aktivitet, søvn og hvile o Respirasjon, sirkulasjon og varmeregulering o Terminalpleie o Oppfølging av forordnet medisinsk behandling herunder adm. av legemidler og medisinsk/teknisk utstyr, sårbehandling og smertebehandling o Oppfølging ved psykisk sykdom, skade, lidelse o Oppfølging ved rusmiddelavhengighet Tjenesten kan omfatte: Personlig stell: daglig stell, dusj med hårvask Ernæringstiltak: Alle som tildeles helsetjenester i hjemmet tilbys en vurdering av ernæringsstatus jfr. nasjonale faglige retningslinjer på området, samt evt. nødvendige tiltak for å bedre ernæringsstatus Tilbereding av 4 måltider pr. dag inkludert oppvarming av ferdig produsert middag o De som har fått innvilget hjelp til oppvarming av middag må ha mikrobølgeovn Side 7

Medisinske prosedyrer som sårbehandling, injeksjoner, oksygenbehandling, intravenøs behandling og dialyse Medikamenthåndtering etter skriftlig avtale med bruker o Multidose kjøpes fra Apotek ved behov for hjelp til medisindosering o DOT: Observert inntak av medisiner ved tuberkulosebehandling o LAR: Legemiddelassistert rehabilitering Målrettede oppfølgingssamtaler med veiledning av psykisk helsearbeider der det anses å være et potensial for å avhjelpe psykisk sykdom, skade eller lidelse, og slik styrke mestring og egenomsorg, funksjonsevne, samhandling og tilpasning i lokalsamfunnet. Oppfølging kan også gis for å forhindre innleggelse i sykehus eller institusjon. Oppfølging kan gis individuelt, i familie/nettverk eller i gruppe. Eksempler på hva helsetjenesten som hovedregel ikke omfatter: Helsetjenester den enkelte kan sørge for å få utført selv, eksempelvis hos fastlege og apotek Behovet for sosialt samvær Vaksinasjoner og blodprøver Opprulling og føning av hår Transport og følge til lege/undersøkelser, fotpleier, frisør og liknende Å forebygge at vanlige livskriser utvikler seg til psykiske lidelser Forventninger når tjenesten ytes: Mottaker gir beskjed hvis vedkommende ikke er hjemme til avtalt tid Mottaker gir tilbakemelding til soneleder/avdelingsleder hvis utførelsen av tjenesten ikke er tilfredsstillende. Mottaker har ansvar for at det legges til rette for gode arbeidsforhold og nødvendige hjelpemidler i henhold til arbeidsmiljøloven. Husdyr plasseres i annet rom enn der tjenesten ytes, eller på annen måte holdes borte fra tjenesteyter. Det ytes ikke helsetjenester i situasjoner der bruker eller andre i hjemmet viser truende eller voldelig atferd. Pris på tjenesten: I samsvar med forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester vedtatt 16.12.2011. Tjenesten er gratis Side 8

3.2. Personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt Lovgrunnlag: Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, 1. og 2. ledd: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6 bokstav b, personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a, rett til nødvendig hjelp fra kommunens helseog omsorgstjeneste Fra Prop. 91L Formål: Praktisk bistand omfatter hjelp til alle dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen, f.eks innkjøp av varer, matlaging og vask av klær og bolig mv. Videre omfattes hjelp til egenomsorg og personlig stell. Med opplæring menes opplæring i dagliglivets gjøremål. Formålet med opplæring er å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet. Støttekontakt er èn måte å gi personlig assistanse på til å delta i fritidsaktiviteter. Personlig assistanse kan også være hjelp til å delta i aktivitetsgrupper og individuelt tilrettelagt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon. Hensikten med tjenesten er å sikre at den som er helt avhengig av praktisk og personlig hjelp får mulighet til å leve og bo selvstendig, og ha en aktiv og meningsfylt fritid sammen med andre. Personlig assistanse skal bidra til å gjøre den enkelte mest mulig selvstendig i dagliglivet. Ved å kartlegge hjelpebehov og egeninnsats skal bistanden gis for å gjøre den enkelte i stand til å klare dagliglivets praktiske og personlige gjøremål, hjemme og i tilknytning til husholdningen. Side 9

Tildelingskriterier: Søker må oppholde seg i kommunen Søker må ha rett på tjenesten etter nevnte lov Tjenesten tildeles som hovedregel etter skriftlig søknad signert av søker selv, eller av den vedkommende bemyndiger ved skriftlig fullmakt Søker må ha en somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne som gjør at søker er helt avhengig av praktisk bistand til dagliglivets gjøremål Søker må ha en funksjonsreduksjon som medfører et bistandsbehov som ikke kan ivaretas av søker selv Søker må selv ønske tjenesten Legeattest etterspørres når det er nødvendig Praktisk bistand kan omfatte: Rengjøring skjer som hovedregel hver tredje uke; o Støvsuging og gulvvask av rom som brukes daglig; det vil si bad, toalett, kjøkken, ett soverom, èn stue og gang o Støvtørking Vask av synlig smuss i kjøleskap og mikrobølgeovn Oppvask i oppvaskmaskin Sengeskift hver tredje uke Klesvask i helautomatisk vaskemaskin. Hjelp til innkjøp: o Lage handleliste o Bestille matvarer fra butikk en gang pr. uke o Ta i mot matvarer etter levering fra butikk Å ta ut husholdningsavfall og hente inn post o Det forventes at det søkes om å få postkasse og søppeldunk nærme huset Å bestille time og organisere transport, evt. organisere følge til lege, tannlege, frisør og liknende Side 10

Hva praktisk bistand som hovedregel ikke omfatter: Oppgaver den enkelte klarer selv Rengjøring under store møbler som må flyttes samt risting av store tepper Rydding før rengjøring Vasking etter andre husstandsmedlemmer, gjester eller håndverkere Nedvask og vindusvask Pussing av sølv, kobber og lignende. Stryking av tøy Arbeidsoppgaver som følge av dyrehold Fyring med ved og parafin Arbeid utenfor bolig, hagestell, snørydding o.l. Personlig assistanse opplæring kan omfatte: Personrettet praktisk bistand; egenomsorg og personlig stell Tilrettelegging av måltid Dagliglivets praktiske gjøremål Planlegging av egen hverdag Planlegging av sosiale aktiviteter Støttekontakt kan organiseres på ulike måter: Individuell tilrettelegging for aktivitet Organisert deltakelse i aktivitetsgrupper Individuelt tilrettelagt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon Kommunal praksis er 1 2 definerte fritidsaktiviteter pr. uke Side 11

Forventninger når tjenesten ytes: Mottaker må være hjemme når tjenesten ytes Mottaker gir beskjed hvis vedkommende ikke er hjemme til avtalt tid. Melding om dette må gis senest dagen før, hvis ikke kan det bli krevd betaling for tjenesten Mottaker er motivert og deltar selv aktivt for å nå mål som er satt for tjenesten Mottaker gir tilbakemelding til soneleder/avdelingsleder hvis utførelsen av tjenesten ikke er tilfredsstillende Mottaker har ansvar for at det legges til rette for gode arbeidsforhold og nødvendige hjelpemidler, som nødvendig rengjøringsutstyr som støvsuger, rengjøringsmidler, kluter og lignende Husdyr plasseres i annet rom enn der tjenesten ytes, eller på annen måte holdes borte fra tjenesteyter Det ytes ikke tjenester i situasjoner der bruker eller andre i hjemmet viser truende eller voldelig atferd Pris på tjenesten: I samsvar med forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester vedtatt 16.12.2011 Praktisk bistand: Betalingssatser i henhold til reglement vedtatt av Mandal bystyret Praktisk bistand opplæring: Tjenesten er gratis Støttekontakt: tjenesten er gratis Side 12

3.3. Korttidsplass i institusjon Lovgrunnlag: Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, 1. og 2. ledd: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr.5, Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr.6 bokstav c., plass i institusjon, herunder sykehjem Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a, rett til nødvendig hjelp fra kommunens helseog omsorgstjeneste Formål: Helsefremmende og forebyggende tjenester for å kunne bo hjemme lengst mulig Målgruppe: Brukere som har behov for: o Observasjon, utredning, behandling og oppfølging o Å få kartlagt funksjonsnivå og ressurser o Opptrening i dagliglivets funksjoner o Omsorg ved livets slutt Tildelingskriterier: Søker må oppholde seg i kommunen Søker må ha rett på tjenesten etter nevnte lov Tjenesten tildeles som hovedregel etter skriftlig søknad signert av søker selv, eller av den vedkommende bemyndiger ved skriftlig fullmakt Søker må ha en funksjonsreduksjon som medfører et bistandsbehov som ikke kan ivaretas av søker selv Søker må selv ønske tjenesten Legeattest etterspørres når det er nødvendig Side 13

Korttidsopphold er et tidsavgrenset opphold i institusjon som kan gis når ambulerende helsetjenester i hjemmet ikke er tilstrekkelig eller forsvarlig Forventninger når tjenesten ytes: Mottaker gir beskjed hvis tjenesten av ulike årsaker ikke er aktuell Mottaker er motivert og deltar selv aktivt for å nå mål som er satt for oppholdet Mottaker gir tilbakemelding til avdelingsleder hvis utførelsen av tjenesten ikke er tilfredsstillende Pris på tjenesten: I samsvar med forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester vedtatt 16.12.2011, 4 Pasienten betaler selv utgifter til medisiner og engangsutstyr under Oppholdet. Side 14

3.4. Rehabilitering Lovgrunnlag: Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, 1. og 2. ledd: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr.5, Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6 bokstav a., helsetjenester i hjemmet Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr.6 bokstav c., plass i institusjon, herunder sykehjem Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a, rett til nødvendig hjelp fra kommunens helseog omsorgstjeneste Formål: Helsefremmende og forebyggende tjenester for å øke mestring og kunne bo hjemme lengst mulig Stortingsprop 91 L: Rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukerens egeninnsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne. Målgruppe: Personer med fysisk eller kognitiv funksjonssvikt etter akutt skade eller sykdom Personer med fall i fysisk funksjonsnivå der intervensjon kan gi bedring Tildelingskriterier: Søker må oppholde seg i kommunen Søker må ha rett på tjenesten etter nevnte lov Tjenesten tildeles som hovedregel etter skriftlig søknad signert av søker selv, eller av den vedkommende bemyndiger ved skriftlig fullmakt Side 15

Søker må selv ønske tjenesten Søker må være medisinsk utredet og ha potensial for bedring Søker må være motivert til egeninnsats for å oppnå målet med tjenesten Søker må ha mentale ressurser til å motta informasjon og respondere på instruksjon Legeattest etterspørres når det er nødvendig Tjenesten rehabilitering kan organiseres på ulike måter: I eller utenfor hjemmet I eller utenfor institusjon Forventninger når tjenesten ytes: Mottaker gir beskjed hvis tjenesten av ulike årsaker ikke er aktuell Mottaker er motivert og deltar selv aktivt for å nå mål som er satt for tjenesten Mottaker gir tilbakemelding til avdelingsleder hvis utførelsen av tjenesten ikke er tilfredsstillende Pris på tjenesten: I samsvar med forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester vedtatt 16.12.2011, 4 Pasienten betaler selv utgifter til medisiner og engangsutstyr under oppholdet. Side 16

3.5. Langtidsplass i institusjon Lovgrunnlag: Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, 1. og 2. ledd: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6 bokstav c., plass i institusjon, herunder sykehjem Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a, rett til nødvendig hjelp fra kommunens helseog omsorgstjeneste Merknader i Helse- og omsorgstjenesteloven: Formål: Plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker. Gi nødvendig helsehjelp Målgruppe: Personer som er helt avhengig av nødvendig helsehjelp for å opprettholde liv og helse Tildelingskriterier: Søker må oppholde seg i kommunen Søker må ha rett på tjenesten etter nevnte lov Tjenesten tildeles som hovedregel etter skriftlig søknad signert av søker selv, eller av den vedkommende bemyndiger ved skriftlig fullmakt Søker må ha en funksjonsreduksjon som medfører et bistandsbehov som ikke kan ivaretas av søker selv Søker må selv ønske tjenesten Legeattest etterspørres når det er nødvendig Langtidsopphold i institusjon gis når ambulerende helsetjenester i hjemmet ikke er tilstrekkelig eller forsvarlig Side 17

Helse- og omsorgstjenester i hjemmet skal være vurdert eller utprøvd Forventninger når tjenesten ytes: Mottaker gir beskjed hvis tjenesten av ulike årsaker ikke er aktuell Mottaker er motivert og deltar selv aktivt for å nå mål som er satt for oppholdet Mottaker gir tilbakemelding til avdelingsleder hvis utførelsen av tjenesten ikke er tilfredsstillende Pris på tjenesten: I samsvar med forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester vedtatt 16.12.2011, 3 Side 18

3.6. Avlastning Lovgrunnlag: Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, 1. og 2. ledd: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6 bokstav d, avlastningstiltak Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a, rett til nødvendig hjelp fra kommunens helseog omsorgstjeneste Fra Stortingsprop. 91L: Kommunen skal ha avlastningstilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Tjenesten kan tilbys i eller utenfor hjemmet, i eller utenfor institusjon og skal omfatte et forsvarlig tjenestetilbud for personen som har omsorgsbehovet. Formål: Avlastningstiltak skal hindre overbelastning, og gi omsorgsyter nødvendig fritid, ferie og mulighet til å delta i vanlige samfunnsaktiviteter. Ordningen kan bidra til å gjøre det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og pleietrengende voksne og eldre. Tildelingskriterier: Søker må oppholde seg i kommunen Søker må ha rett på tjenesten etter nevnte lov Søker utfører særlig tyngende omsorgsoppgaver over tid til barn, voksne eller eldre som helse- og omsorgstjenesten ellers måtte ha utført Omsorgen som ytes må være nødvendige helse og omsorgtjenester Det må foreligge skriftlig søknad underskrevet av omsorgsyter*, og omsorgsmottager** må være enig i eller akseptere at tjenesten settes i verk * Omsorgsyter: Personer med særlig tyngende omsorgsarbeid, som oftest overfor et familiemedlem. **Omsorgsmottaker: Personen som har omsorgsbehovet Side 19

Tjenesten avlastning kan organiseres på ulike måter: I eller utenfor hjemmet I eller utenfor institusjon For barn i alderen fram til fullført videregående skole er hovedregelen: o Solhøgda avlastningsbolig benyttes o Avlastning hver fjerde helg Forventninger når tjenesten ytes: Mottaker gir beskjed hvis tjenesten av ulike årsaker ikke er aktuell Mottaker gir tilbakemelding til soneleder/avdelingsleder hvis utførelsen av tjenesten ikke er tilfredsstillende Ved avlastning i private hjem har omsorgsyter opplæringsansvar overfor avlaster, samt ansvar for at det legges til rette for gode arbeidsforhold og nødvendige hjelpemidler i henhold til arbeidsmiljøloven Pris på tjenesten: Tjenesten er gratis Side 20

3.7. Omsorgslønn: Lovgrunnlag: Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, 1. og 2. ledd: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-6, omsorgslønn Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a, rett til nødvendig hjelp fra kommunens helseog omsorgstjeneste Fra Stortingsprop. 91L: Bestemmelsen pålegger kommunen å ha en ordning med omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Gjeldende regler legger opp til stor grad av skjønn ved innvilgelse og utmåling av stønaden, og det kan legge en viss vekt på kommunens økonomi. Den enkelte pårørende har ikke en ubetinget rett til omsorgslønn. Kommunen og personen som har omsorgsbehovet må vurdere at å motta pårørendes omsorg er den beste løsningen, og at omsorgen er nødvendig. Formål: Kompensere for privat utførelse av langvarig og særlig tyngende omsorgsoppgaver som ellers helse- og omsorgstjenestene måtte ha utført Tildelingskriterier: Søker må oppholde seg i kommunen Søker må ha rett på tjenesten etter nevnte lov Det må foreligge skriftlig søknad underskrevet av omsorgsyter, og omsorgmottager må være enig i eller akseptere at tjenesten settes i verk Søker utfører særlig tyngende omsorgsoppgaver over tid til barn, voksne eller eldre som ellers helse- og omsorgstjenesten måtte ha utført Side 21

Omsorgen som ytes må være nødvendige helse og omsorgtjenester Omsorgsarbeidet må være av en slik karakter at det utløser rett til helse og omsorgstjenester, og i vurderingen om oppgavene er særlig tyngende legges det bl.a. vekt på: o Om oppgavene er fysisk eller psykisk mer belastende enn vanlig o Om søkeren arbeider mange timer pr. måned o Om de medfører nattarbeid eller brudd i nattesøvn o Om arbeidet har vart eller forventes å vare over lang tid o Om arbeidet medfører sosial isolasjon og mangel på ferie og fritid o Om søkeren har omsorgsplikt Ingen har rettskrav på omsorgslønn Omsorgslønn blir alltid sett i sammenheng med andre helse og omsorgstjenester, andre tjenestetilbud og hjelpestønad fra NAV Det er alltid en forutsetning at det er søkt NAV om hjelpestønad Omsorgslønn tar ikke sikte på å gi full lønn for hver time med omsorgsarbeid Omsorgen fra søker må være til det beste for den som mottar hjelp o Dersom kommunen etter kartlegging vurderer at andre helse og omsorgstjenester er bedre for den hjelpetrengende, kan andre tjenester som eksempelvis helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, avlastning eller støttekontakt innvilges Forventninger når tjenesten ytes: Omsorgsyteren gir beskjed dersom tjenesten av ulike årsaker ikke lenger er aktuell Omsorgsyter gir tilbakemelding dersom behovet for tjenesten endres Pris på tjenesten: Omsorgsyter inngår en oppdragsavtale med Mandal kommune og mottar lønn tilsvarende minstelønn for ufaglærte uten ansiennitet Side 22

3.8. Dagsenter Lovgrunnlag: Tjenesten er ikke lovpålagt Tildelingskriterier: Søker må oppholde seg i kommunen Søker må som hovedregel være ferdig med videregående skolegang Tjenesten tildeles som hovedregel etter skriftlig søknad signert av søker selv, eller av den vedkommende bemyndiger ved skriftlig fullmakt Søker må selv ønske tjenesten Legeattest etterspørres når det er nødvendig Mål: Fremme helse og bidra til å forebygge sykdom og sosiale problemer Målgruppe: Mennesker med funksjonssvikt som har behov for hjelp til en aktiv og meningsfull hverdag i trygge omgivelser Organisering av dagsentertjenesten: Tjenesten innvilges som hovedregel med inntil 3 dager pr. uke Det må betales for antall dager som er innvilget pr. uke Dagsenter ved Mandal sykehjem Ulvegjelet dagsenter for demente Innen psykisk helse: o Orelunden dagsenter Må ha en psykisk helseutfordring Aldersgruppe: 18 67år Rusfrihet fra alkohol og illegale medikamenter o Inn på tunet Åpningstid 3 dager pr. uke Tjenesten tildeles Maximum 2 dager pr. uke Intensjonen er ikke at «Inn på tunet» skal være et varig tilbud Må ha en psykisk helseutfordring Aldersgruppe: 18 67år Må ha interesse for gårdsarbeid Rusfrihet fra alkohol og illegale medikamenter Side 23

Aktivitetshuset på Hesland for mennesker med utviklingshemming/kognitiv svikt o Tjenesten innvilges som hovedregel med 3 dager pr. uke o Prioriteringer ved kapasitetsproblemer: Unge voksne som er ferdig med videregående skole Avslutte tjenesten for brukere som har passert pensjonsalder Forventninger når tjenesten ytes: Mottaker gir beskjed hvis tjenesten av ulike årsaker ikke er aktuell Mottaker er motivert og deltar aktivt for å nå mål som er satt for tjenesten Mottaker gir tilbakemelding til soneleder/avdelingsleder hvis utførelsen av tjenesten ikke er tilfredsstillende Pris på tjenesten: Se betalingssats vedtatt av Mandal bystyre Side 24

3.9. Trygghetsalarm Lovgrunnlag: Tjenesten er ikke lovpålagt Tildelingskriterier: Søker må oppholde seg i kommunen Tjenesten tildeles som hovedregel etter skriftlig søknad signert av søker selv, eller av den vedkommende bemyndiger ved skriftlig fullmakt Søker må selv ønske tjenesten Tjenesten blir gitt av helsemessige årsaker for å gi mulighet for kontakt med hjemtjenesten i situasjoner der telefon ikke kan benyttes Mål: Målet med tjenesten er å skape trygghet og sikkerhet slik at bruker kan bo hjemme i egen bolig så lenge som mulig Målgruppe: Personer med helsesvikt og nedsatt funksjonsevne Organisering av trygghetsalarmtjenesten: Kommunal trygghetsalarm er knyttet til hjemmesykepleien 24 timer i døgnet Når alarmen utløses vil hjemmesykepleien ta kontakt med mottaker så snart de har anledning vanligvis innen ½ time Kommunal trygghetsalarm skal ikke brukes ved behov for akutt helsehjelp, da må113 ringes Forventninger når tjenesten ytes: Mottaker kan ikke ha hemmelig telefonnummer fordi alarmen da ikke kan identifiseres ved alarmsentralen Det settes opp nøkkelboks i nærheten av inngangsdøren Mottaker gir tilbakemelding til soneleder hvis tjenesteyternes håndtering av alarmtjenesten ikke er tilfredsstillende. Alarmen må ikke misbrukes, ved misbruk kan alarmen inndras Pris på tjenesten: Se betalingssats vedtatt av Mandal bystyre Side 25

3.10. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Lovgrunnlag: Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, 1. og 2. ledd: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6 bokstav b, personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt Helse- og omsorgstjenesteloven 3-8 Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a, rett til nødvendig hjelp fra kommunens helseog omsorgstjeneste Merknader til loven: Formål: Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en måte å organisere praktisk bistand, opplæring og støttekontakt på. Kommunen har plikt til å ha ordningen, men avgjør selv, innenfor rammen av kravet til nødvendige omsorgstjenester, hvilke tjenester som skal tilbys den enkelte bruker, og om tjenesten skal gis som brukerstyrt personlig assistanse BPA er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for sterkt funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Tjenestene som er organisert som BPA skal være reelt brukerstyrt der det ved utformingen av tjenestetilbudet skal legges stor vekt på hva brukeren mener Tjenesten personlig assistanse skal bidra til å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i Målgruppe: dagliglivet, legge til rette for å delta i arbeidslivet og ivareta foreldreoppgaver i familier med barn med nedsatt funksjonsevne o.l. Personer med sterk funksjonshemning som er helt avhengig av personlig assistanse Side 26

Tildelingskriterier: Søker må oppholde seg i kommunen Søker må ha rett på tjenesten etter nevnte lov Tjenesten tildeles som hovedregel etter skriftlig søknad signert av søker selv, eller av den vedkommende bemyndiger ved skriftlig fullmakt Søker må selv ønske tjenesten Søker må ha en funksjonsreduksjon som medfører et bistandsbehov som ikke kan ivaretas av søker selv Legeattest etterspørres når det er nødvendig Den som mottar BPA må kunne ivareta arbeidslederrollen Den som mottar BPA må ha egeninnsikt og ressurser til et aktivt liv i og utenfor egen bolig Det må gå fram av en helhetlig vurdering at BPA er den klart beste tjenesten for den som trenger assistanse Forventninger når tjenesten ytes: Mottaker må være villig til å få opplæring for å kunne ivareta arbeidslederrollen Mottaker må være hjemme når tjenesten ytes Mottaker har ansvar for at det legges til rette for gode arbeidsforhold og nødvendige hjelpemidler i henhold til arbeidsmiljøloven, eksempelvis nødvendig rengjøringsutstyr som støvsuger, rengjøringsmidler, kluter o.l. Det ytes ikke helse- og omsorgstjenester i situasjoner der bruker eller andre i hjemmet viser truende atferd Husdyr plasseres i annet rom enn der tjenesten ytes, eller på annen måte holdes borte fra tjenesteyter Pris på tjenesten: I samsvar med forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester vedtatt 16.12.2011 Side 27

3.11. Individuell plan (IP) - koordinator Lovgrunnlag: Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, 1. og 2. ledd: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Helse- og omsorgstjenesteloven 7-1, Individuell plan, IP Kommunen skal utarbeide en IP for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planene for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte. Dersom en pasient eller bruker har behov for tilbud både etter helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesten eller psykisk helsevern, skal kommunen sørge for at det blir utarbeidet IP, og at planarbeidet koordineres. Helse- og omsorgstjenesteloven 7-2, koordinator For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal kommunen tilby koordinator. Dette gjelder uavhengig om pasient eller bruker ønsker IP. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a, rett til nødvendig hjelp fra kommunens helseog omsorgstjeneste Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet IP i samsvar med bestemmelsene i helseog omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering av psykisk helsevern. Fra Prop. 91L: Langvarige betyr at behovet for tjenester skal strekke seg over et visst tidsrom I praksis må grad av samordningsbehov og kompleksitet i tjenestebehovet ses i sammenheng med tidsbegrepet Side 28

Med behov for koordinerte tjenester menes at behovet må gjelde to eller flere helse- og omsorgstjenester, dvs. tjenester fra forskjelleige tjenesteytere, og at tjenestene må eller bør ses i sammenheng Koordinatorrollen innebærer å være kontaktperson og ha hovedansvar for å følge innspill fra pasient/bruker og pårørende. Koordinator har en viktig rolle i samhandlingen med spesialisthelsetjenesten, og skal bidra til at pasient/bruker får et sømløst tilbud IP gir ikke mottaker en større rett til tjenester enn det som følger av annet lovverk Formål: Formålet med tjenesten IP er å sikre at den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester som bør ses i sammenheng, får et helhetlig tjenestetilbud. IP skal styrke samhandling mellom tjenesteyter og pasient/bruker og evt. pårørende, Målgruppe: samt mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsområde eller på tvers av forvaltningsnivåer. Brukere som har to eller flere langvarige helse- og omsorgstjenester som bør ses i sammenheng for å oppnå et helhetlig tjenestetilbud Tildelingskriterier: Søker må oppholde seg i kommunen Søker må ha rett på tjenesten etter nevnte lov Søker må selv ønske tjenesten Søker må ha to eller flere helse- og/eller sosialtjenester, som er langvarige og som bør ses i sammenheng Planen er personlig og avsluttes når behovet for langvarige og koordinerte tjenester opphører eller når mottaker ønsker det Forventninger når tjenesten ytes: Mottaker gir beskjed dersom tjenesten av ulike årsaker ikke er aktuell Mottaker er motivert og deltar aktivt i å lage egen plan Pris på tjenesten: Tjenesten er gratis Side 29

3.12. Kommunal utleiebolig Lovgrunnlag: Kommunal utleie bolig er en ikke lovpålagt tjeneste, men kommunen skal medvirke til å skaffe bolig til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlige tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Helse- og omsorgstjenestelovens 3-7, boliger til vanskeligstilte Lov om sosiale tjenester i NAV 15, boliger til vanskeligstilte, og 27, midlertidig botilbud Fra Prop. 91L: Kommunen ved NAV vil i hovedsak ha kjennskap til behovet for boliger til sosialt og økonomisk vanskeligstilte, og har et lovpålagt ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til disse. Kommunens helse- og omsorgstjeneste vil i hovedsak ha oversikt over behovet for tilpassede boliger til personer som trenger det på grunn av helse- og omsorgsbehov. Boligsosial handlingsplan 2012-2016 vedtatt av Mandal bystyre 15.03.12 og 14.06.12: Planens målsetting er å tilby vanskeligstilte på boligmarkedet en stabil og god bolig. Med vanskeligstilte mener planen personer som ikke har mulighet til å skaffe eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egenhånd. Det er utarbeidet retningslinjer for utleie av kommunale boliger. Retningslinjene legger vekt på at andre boligløsninger skal vurderes før det gis tilbud om kommunal bolig. Det er lagt vekt på å sikre at leietakere med tidsbestemte leiekontrakter får nødvendig bistand til å finne annen bolig når leietiden er over. I Norge er det å skaffe seg bolig først og fremst et personlig ansvar. De fleste bor i dag godt og trygt, men det gjelder ikke alle. Mange av søkerne til kommunale utleieboliger har vansker med å opptre som aktører på det private marked. Økt bistand fra kommunen til å beherske dette kan føre til bedre innpass på boligmarkedet. Det er naturlig at det er den enhet som har kontakt med søkeren som har ansvar for bistanden fordi enheten vil ha best oversikt over vedkommende sine forutsetninger. Søkere på kommunal bolig kan av vedtaksorganet bli henvist til enheten for slik bistand før søknad om kommunal bolig behandles. Side 30

Retningslinjer for tildeling av kommunale utleieboliger vedtatt av Mandal bystyre 15.03.12. Det stilles krav til at personen det gjelder på egenhånd eller med bistand fra kommunen har forsøkt å skaffe egnet bolig på det private marked før søknad om kommunal bolig blir behandlet. Dersom en person ønsker bistand fra kommunen til å finne bolig på det private marked kan vedkommende henvende seg til kommunen. Eldre og funksjonshemmede som eier eller leier bolig må først undersøke om nåværende bolig kan tilpasses, eller om nåværende bolig kan selges og ny tilpasset bolig kan kjøpes. Trenger personen bistand til denne vurderingen kan vedkommende henvende seg til kommunen. Søker må dokumentere at han har forsøkt å skaffe bolig på det private markedet eller vurdert om nåværende bolig kan tilpasses. Krav om slik dokumentasjon gjelder ikke når det er åpenbart at det ikke finnes egnet bolig på det private markedet. Formål: Kommunen skal medvirke til at vanskeligstilte på boligmarkedet får kommunal hjelp til å skaffe bolig. Tildelingskriterier : Søkeren må være vanskeligstilt på grunn av alder, funksjonshemming, sykdom, rusmiddelbruk, økonomiske eller sosiale forhold. Søker må ha folkeregistret adresse i Mandal de siste 6 mnd. Som hovedregel må det foreligge skriftlig søknad underskrevet av søker selv, eller underskrevet av en som vedkommende bemyndiger. Søker må selv ønske tjenesten. Legeattest etterspørres når det er nødvendig Det må foreligge oppsigelse av nåværende leieforhold. Søker må ved dokumentasjon vise at det er forsøkt å skaffe annen egnet bolig Forventninger når tjenesten ytes: Mottaker fortsetter å lete etter egnet bolig i vedtaksperioden Mottaker informerer Mandal Bydrift dersom egnet bolig er anskaffet på egenhånd i vedtaksperioden. Mottaker kontakter Mandal Bydrift ved spørsmål og iverksetting av vedtak. Side 31

Mottaker har oppgjort eller inngått nedbetalingsavtale av evt. restanse fra tidligere leieforhold med kommunen før tilbud om bolig/ eller leieavtale inngås. Mandal Bydrift: Gir ett tilbud om bolig i vedtaksperioden. Hvis søker takker nei til tilbudet må det søkes på nytt. Vurderer leietid og vilkår i leiekontrakt i hvert enkelt tilfelle, men gir vanligvis kontrakt for inntil 3 år Lager en plan i samarbeid med leietaker med mål om at vedkommende skaffer seg bolig på det private marked i løpet av eller etter endt leieperiode Informerer om krav til ny søknad med dokumentasjon som ved første gangs søknad hvis behovet for hjelp fortsatt er tilstede etter endt leietid, Pris på tjenesten Leiekontrakt inngås med Mandal Bydrift, leieprisen vil komme frem av leiekontrakten Side 32