Utviklingen på arbeidsmarkedet

SAMMENDRAG Arbeidsmarkedet strammes til. Den registrerte arbeidsledigheten ventes i løpet av høsten å være nede på samme nivå som på toppen av forrige høykonjunktur ved årtusenskiftet. Samtidig er veksten i sysselsettingen den største på 10 år, og Aetats bedriftsundersøkelse avdekker stor optimisme blant bedriftene i forhold til sysselsetting ett år frem i tid. Bedriftsundersøkelsen viser også at rekrutteringsproblemene fortsatt er vesentlig mindre enn i forrige høykonjunktur. Økt arbeidsinnvandring til Norge, blant annet for å dekke etterspørselen etter arbeidskraft i bygg og anlegg og oljerelatert industri, kan være en viktig forklaring til dette. Netto innvandring til Norge var i 2005 det nest høyeste tallet som noen gang er registrert, og økt tilgang på arbeidskraft fra blant annet Polen bidrar til at innvandringen til Norge vil kunne bli minst like høy i 2006. Isolert sett bidrar arbeidsinnvandring innenfor områder der det er mangel på arbeidskraft til at lønninger og priser i Norge stiger mindre enn de ellers ville gjort, og at det totale sysselsettingsnivået i Norge kan holdes på et høyere nivå. Arbeidsinnvandring kan imidlertid også medføre at det blir mer krevende å skaffe seg jobb for ufaglært arbeidskraft og andre grupper som ikke har de kvalifikasjonene og egenskapene arbeidsgivere primært ønsker seg. Aetats bedriftsundersøkelse viser at mangelen på arbeidskraft er særlig stor for yrkesgrupper innen bygg og anlegg og industrien som for eksempel tømrere, snekkere, platearbeidere, rørleggere og ingeniører og teknikere innen olje, bergverk og metallurgi. Mangelen på personer innen IKT-yrker ser fortsatt ut til å være relativt moderat. Aetat forventer at sysselsettingen vil øke med 60.000 personer i 2006 og ytterligere 40.000 i 2007. Dette betyr at vi oppjusterer anslaget fra forrige rapport om arbeidsmarkedet med 15.000 personer for 2006 og ytterligere 10.000 for 2007. Årsaken til dette er at sysselsettingsveksten de siste tre månedene ser ut til å ha vært rekordstor, kanskje enda sterkere enn for snart ti år siden. Vi antar at den økte veksten i sysselsettingen i stor grad vil bli dekket av økt yrkesdeltakelse og økt import av arbeidskraft. Den registrerte ledigheten forventes å avta med rundt 18.000 personer i 2006 og ytterligere 5.000 i 2007. Dette vil gi et årsgjennomsnitt på 65.000 registrerte ledige i 2006 og 60.000 i 2007, noe som er det samme anslaget som i Rapport om arbeidsmarkedet nr. 1 2006. Vi regner med at ledigheten går kraftig ned de kommende månedene, men at reduksjonen etter hvert vil avta mot slutten av 2006. Det registrerte arbeidsledighetsnivået vil stabilisere seg på rundt 60.000 i 2007. INNLEDNING Aetat gjennomfører hver vår en undersøkelse som kartlegger virksomhetenes etterspørsel etter arbeidskraft ett år fram i tid og eventuelle rekrutteringsproblemer. Resultatene fra denne undersøkelsen, Aetats bedriftsundersøkelse, presenteres i en egen artikkel i denne rapporten. Bedriftsundersøkelsen gir viktig ny informasjon om arbeidsmarkedet siden vår forrige rapport om arbeidsmarkedet ble offentliggjort i mars i år. Vurderingene av utvikling og utsikter for arbeidsmarkedet i denne artikkelen vil derfor også basere seg på resultatene fra denne undersøkelsen. HOVEDTREKK Arbeidsledigheten går ned Norge har snart vært inne i en oppgangskonjunktur i tre år, og siden årsskiftet 2003/2004 har den registrerte arbeidsledigheten gått ned, se figur 1. Fra Figur 1: Utviklingen i den registrerte ledigheten, summen av registrerte ledige og ordinære tiltaksdeltakere og arbeidsledige i henhold til Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser. Februar 1997 april 2006 (februar 2006). Sesongjusterte tall 1. 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 feb. 97 feb. 98 feb. 99 feb. 00 feb. 01 Arbeidsledige (AKU) Registrerte ledige og ordinære tiltak Registrerte ledige KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅS ARBEIDSKRAFTUNDERSØKELSER OG AETAT 1 For arbeidsledige i henhold til arbeidskraftundersøkelsene er det benyttet såkalte 3 måneders glidende gjennomsnitt. feb. 02 feb. 03 feb. 04 feb. 05 feb. 06 2 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/2006

utgangen av april 2005 til utgangen av april 2006 har den registrerte arbeidsledigheten gått ned med 18.200 personer (21 %). I alt var 66.600 personer (2,8 %) registrert som arbeidsledig ved utgangen av april 2006. Figur 1 viser også at arbeidsledigheten målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU) har gått sterkt ned siden i fjor sommer. Siden den registrerte arbeidsledigheten begynte å gå ned for vel to år siden, har det blitt vel 25.000 færre registrerte ledige. Fortsatt er det om lag 10.000 flere registrerte arbeidsledige enn laveste nivå fra forrige oppgangskonjunktur for om lag sju år siden. Tilstrømningen av nye arbeidssøkere er på det laveste nivået som er målt i løpet av perioden 1999-2006. Dette tilsier at nedgangen i den registrerte arbeidsledigheten vil fortsette. Sysselsettingen øker sterkt Antall sysselsatte målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU) øker nå sterkt. Fra 1. kvartal 1005 til 1. kvartal 2006 økte sysselsettingen med 50.000 personer i følge AKU, korrigert for effekter av omlegging av AKU. Det tok relativt lang tid før veksten i sysselsettingen tok seg opp i denne oppgangskonjunkturen, se figur 2, men nå ser veksten i sysselsettingen ut til å være omtrent like høy som i 1997 og 1998 da sysselsettingen økte med henholdsvis 63.000 og 54.000 personer i årsgjennomsnitt. Den sterke veksten i etterspørselen etter arbeidskraft har også bidratt til at antall arbeidsledige målt ved AKU nå avtar sterkt samtidig som mange som tidligere var utenfor arbeidsstyrken nå melder seg på arbeidsmarkedet. Figur 2: Utviklingen i sysselsettingen. Sesongjusterte tall. 3 måneders glidende gjennomsnitt. Februar 1997 januar 2006. 1000 personer 2350 2300 2250 2200 2150 2100 2050 feb. 97 aug. 97 feb. 98 aug. 98 feb. 99 aug. 99 feb. 00 aug. 00 feb. 01 aug. 01 feb. 02 aug. 02 feb. 03 aug. 03 feb. 04 aug. 04 feb. 05 aug. 05 feb. 06 KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅS ARBEIDSKRAFTUNDERSØKELSER prosent Figur 3: Aetats sysselsettingsbarometer. 1996 2006. 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 16 23 27 16 21 Aetats sysselsettingsbarometer viser differansen mellom andelen bedrifter som i følge bedriftsundersøkelsen venter vekst i sysselsettingen og andelen bedrifter som venter nedgang i sysselsettetingen ett år fram i tid. Forventningene til fremtidig sysselsetting har i løpet av perioden 1996-2006 aldri vært mer optimistiske enn i 2006 med unntak av årene 1997 og 1998, se figur 4. Dette er i tråd med utviklingen i sysselsettingen de siste månedene i følge AKU. Rekordstor arbeidsinnvandring bidrar til moderat press på arbeidsmarkedet Av figur 4 ser vi imidlertid at andelen av bedriftene som oppgav rekrutteringsproblemer var langt mindre i 2006 enn i hele perioden 1996-2002, selv om det har vært en klar økning det siste året. Se egen faktaboks for vurdering av resultatene fra Aetats bedriftsundersøkelse i forhold til utviklingen i beholdningen av registerte stillinger. I 1996 og i 1997 var den registrerte arbeidsledigheten høyere enn i 2006, noe som isolert sett skulle tilsi at tilgangen på arbeidskraft var høyere. Bygg og anlegg og industri er to næringer der aktivitetsnivået nå er svært høyt. Innenfor disse næringene oppgav henholdsvis 44 og 32 prosent av virksomhetene i årets undersøkelse at de har rekrutteringsproblemer. Tilsvarende andeler i 1998 var 63 og 44 prosent. En lavere andel bedrifter innenfor alle industrigrener oppgir at de har rekrutteringsproblemer i år sammenlignet med det som ble oppgitt i 1998. Èn viktig årsak til at rekrutteringsproblemene oppleves som relativt lave i dag sammenlignet med tidligere, er at EU-utvidelsen har medført at tilgangen på arbeidskraft fra Øst-Europa har økt. Nettoinnvandringen til Norge i 2005 var 18.400 personer totalt sett 19 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 17 8 12 14 22 KILDE: AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/2006 3

Stramhet over tid beholdning ledige stillinger eller Aetats bedriftsundersøkelse? I denne faktaboksen vurderer vi to kilder som kan si noe om utviklingen i stramheten på arbeidsmarkedet over tid: 1. I Aetats bedriftsundersøkelse besvarer virksomhetene blant annet et spørsmål som går på om virksomheten har rekrutteringsproblemer. Andelen bedrifter som har rekrutteringsproblemer kan gi en indikasjon på hvor stramt arbeidsmarkedet er. 2. Aetat har i sitt register oversikt over alle praktisk talt alle stillinger som enten er meldt som oppdrag til Aetat lokal, registrert av arbeidsgiver på www.aetat.no, eller som er offentliggjort i aviser, tidsskrifter eller lignende. Vi teller opp alle ledige stillinger som blir offentliggjort i løpet av måneden og alle ledige stillinger som står registrert i Aetats registre ved utgangen av måneden. Antall ledige stillinger som står registrert ved utgangen av måneden, beholdningen av ledige stillinger, sier både noe om hvor mange stillinger som lyses ut, og hvor lenge stillingene står registrert. Beholdningen av ledige stillinger kan derfor også gi indikasjoner på stramheten på arbeidsmarkedet. Andelen av bedriftene i Aetats bedriftsundersøkelse som oppgav rekrutteringsproblemer var langt mindre i 2006 enn i hele perioden 1996-2002, selv om det har vært en klar økning det siste året, se figur 4 i teksten. Også målt ved registrerte ledige stillinger ved utgangen av måneden har presset på arbeidsmarkedet økt betydelig det siste året, se figur i denne faktaboksen. Målt på denne måten er presset kun litt lavere enn i 1998-2001. Sammenlignbarheten over tid er imidlertid etter våre vurderinger mer usikker for beholdningen ledige stillinger enn resultatene fra Aetats bedriftsundersøkelse. Blant annet har andelen av de ledige stillingene som registreres av arbeidsgiver på www.aetat.no økt sterkt i løpet av denne perioden. De fire første månedene i år utgjorde andelen stillinger som var registrert av arbeidsgiver på aetat.no i gjennomsnitt 34 prosent av beholdningen av ledige stillinger i alt. I 1998 og 2002 var tilsvarende andeler henholdsvis 0 og 25 prosent. Dette er stillinger som er aktive i stillingsdatabasen mer enn dobbelt så lenge som andre stillinger, og inngår dermed i større grad enn andre stillinger i beholdningstallene. Isolert sett trekker dette i retning av at beholdningstallene for ledige stillinger er høyere i dag enn for noen år siden. For å forsøke å ta hensyn til dette har vi også sett på utviklingen i antall ledige stillinger over tid når man kun ser på beholdningen av ledige stillinger som er annonsert i media. Også andre forhold kan imidlertid ha påvirket sammenlignbarheten over tid. Eksempelvis kan også arbeidsgiveres tilbøyelighet til å offentliggjøre ledige stillinger ha endret seg de siste årene. Vi ser av figur til faktaboks at samvariasjonen mellom slike stillinger og andelen bedrifter med rekrutteringsproblemer i figur 4 er bedre. Både beholdningen av ledige stillinger annonsert i media og andelen bedrifter med rekrutteringsproblemer er vesentlig lavere enn 1998-2001. Alt i alt mener vi at disse momentene trekker i retning av å legge mer vekt på Aetats bedriftsundersøkelse enn beholdningen av ledige stillinger, når man vurderer utviklingen i stramheten på arbeidsmarkedet over flere år. Ved en vurdering av beholdningen av ledige stillinger, gir trolig utviklingen i antall ledige stillinger offentliggjort i media et mer dekkende bilde av utviklingen over tid enn beholdningen av ledige stillinger totalt sett. Antall ledige stillinger registrert ved Aetat ved utgangen av måneden. I alt og stillinger som er annonsert i media. Gjennomsnitt januar april. 1996 (1997) 2006. 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 1996 1997 1998 1999 I alt Annonsert i media 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 i følge tall fra Statistisk sentralbyrå, se figur 5 2. Netto innvandring til Norge har kun vært høyere i 1999 da netto innvandringen til Norge var 19.000. I følge Utlendingsdirektoratet ble det utstedt 8.200 arbeidstillatelser til borgere av de nye EU-landene de tre første månedene i år. Dette var nesten en fordobling fra samme periode i fjor og gir indikasjoner om at 2 Netto innvandring påvirkes også av forhold utenfor arbeidsmarkedet. netto innvandring til Norge i 2006 kan bli på det høyeste nivået som noensinne er målt. Hele 7 av 10 arbeidstillatelser til borgere av de nye EU-landene blir gitt til polakker hvorav de aller fleste er menn. Mange polakker i Norge jobber innenfor bygg og anlegg og industri og er trolig en vesentlig årsak til at rekrutteringsproblemene innenfor disse næringene oppleves som langt mindre i dag enn i forrige høykonjunktur. Innvandrere fra Danmark og Sverige utgjør fortsatt et større antall sysselsatte 4 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/2006

Figur 4: Andelen bedrifter med rekrutteringsproblemer. 1996 2006. prosent 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 27 39 39 33 36 34 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Figur 5: Netto innflytting til Norge. 1996 2006. 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 31 22 20 19 24 KILDE: AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ bosatt i Norge enn innvandrere fra Polen. Også i forrige høykonjunktur var det betydelig økning av utenlandsk arbeidskraft innenfor bygg- og anleggsvirksomhet og industri, vesentlig svensker og dansker. Isolert sett bidrar arbeidsinnvandring innenfor områder der det er mangel på arbeidskraft til at lønninger og priser i Norge stiger mindre enn de ellers ville gjort. Risikoen for at ubalanser i norsk økonomi oppstår og dermed behovene for en kontraktiv finans- og pengepolitikk blir mindre. Det totale sysselsettingsnivået i Norge kan dermed holdes på et høyere nivå. Arbeidsinnvandring kan imidlertid også medføre at det blir mer krevende å skaffe seg jobb for ufaglært arbeidskraft og andre grupper som ikke har de kvalifikasjonene og egenskapene arbeidsgivere primært ønsker seg. Som vi skal se seinere i artikkelen, er det relativt mange arbeidsledige med 1-2 årig videregående skole innenfor fagområder der det nå er stor mangel på arbeidskraft, mens ledigheten er svært lav for personer med de samme fagområdene og med fullført 3 årig videregående skole. UTSIKTER FOR 2006 OG 2007 Utviklingen internasjonalt Den økonomiske veksten internasjonalt avtok i 2005 noe sammenlignet med i 2004. Veksten ser ut til å kunne ta seg noe opp i 2006. I USA var det avdempet vekst i 4. kvartal i fjor, men veksten tok seg opp i 1. kvartal i år. Veksten i USA har i stor grad vært drevet av økt privat konsum. Økningen i konsumet har langt på vei vært finansiert ved økte boliglån muliggjort av en sterk prisøkning på boligmarkedet. Indikatorer for boligmarkedet i USA kan tyde på noe lavere aktivitet på boligmarkedet i USA. Risikoen for at boligmarkedet skal svekke seg er derfor tilstede, noe som kan bidra til at USA etter hvert vil gå inn i en nedgangskonjunktur. Dollaren har svekket seg betydelig de siste månedene, noe som blant annet har sammenheng med det store handelsunderskuddet. Dette bidrar positivt for den amerikanske eksportindustrien. Samlet er det ventet fortsatt vekst i USA, men noe lavere enn i 2005. Det har lenge vært ventet et omslag i USAs økonomi, men forventningene om tidspunktet for ny nedgangskonjunktur blir stadig skjøvet fram i tid. I Euro-området har veksten vært svak i 2005, men det er nå klarere tegn til bedring. Det er særlig eksportvekst som bidrar til bedret økonomisk utvikling i disse landene, mens veksten i det private forbruket er forsiktig. Forventningsindekser viser at næringslivet har tro på vekst. I Danmark og Sverige er det sterk vekst i økonomien. Den kinesiske økonomien har de siste årene hatt en årlig veksttakt på over 10 prosent. Sterk vekst i den kinesiske og indiske økonomien gir også positive impulser til Japans økonomi. Privat forbruk, offentlig forbruk og bedriftsinvesteringene vokser nå i Japan, og dette gir håp om at oppsvinget i Japan kan bli av mer varig karakter. Oljeprisen ligger på et høyt nivå, i overkant av 70 dollar. Høy oljepris skyldes både etterspørselssiden med vekst i blant annet USA og Kina som etterspør stadig mer olje, og uro i oljemarkedet knyttet til situasjonen i Iran. En høy oljepris virker isolert sett dempende på veksten i verdensøkonomien. Norge er nå i en høykonjunktur Oppgangskonjunkturen i Norge har nå vart i om lag tre år, og norsk økonomi er nå inne i en høykonjunk- Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/2006 5

tur med sterk vekst innenfor de fleste næringer. Veksten i investeringene innenfor oljerelatert virksomhet er rekordhøye og er en sentral årsak til den store aktivitetsveksten i norsk økonomi. Veksten i investeringene blant bedrifter i Fastlands-Norge er også betydelige, og det ser fortsatt ut til å være noe vekst i boligbyggingen. Kommuneøkonomien er også bedret og økte overføringer i 2006 vil gi vekstimpulser til norsk økonomi. Veksten i privat konsum ser imidlertid ut til å være relativt moderat, tatt i betraktning den generelt sterke veksten i norsk økonomi. Aktivitetsnivået innenfor bygg og anlegg ser fortsatt ut til å være stigende, og forventningene til vekst i sysselsettingen innenfor bygg og anlegg har aldri vært større i løpet av perioden 1996-2006 i følge Aetats bedriftsundersøkelse. Innenfor industrien er det en trendmessig nedgang i sysselsettingen sett over flere år. Aktiviteten innenfor industrien, herunder oljerelatert industri og verftsindustri, er nå høy og sysselsettingen øker. Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer for 1. kvartal 2006 viser at industribedrifter de siste kvartalene har vært mer optimistiske for kommende kvartal enn på lenge, og produksjonsindeksen viser en klart stigende utvikling, se figur 6. Aetats bedriftsundersøkelse viser at andelen industribedrifter som venter vekst i sysselsettingen nå er høyere enn på flere år, særlig for bedrifter som leverer investeringsvarer. I forrige høykonjunktur var en sterk lønnsvekst og styrking av den norske kronen, blant annet som følge av et raskt økende rentenivå, viktige faktorer for en svekket konkurranseevne blant norske bedrifter. Dette bidro til å forsterke den påfølgende konjunkturnedgangen i industrien. Stramheten på arbeidsmarkedet er foreløpig mindre enn den gang, og resultatene fra årets lønnsoppgjør så langt tyder på at lønnsveksten foreløpig er relativt moderat. Dette bidrar til at Figur 6: Produksjonsindeks for industrien (1995=100). Januar 1996 mars 2006. Trend. 115 110 105 100 95 90 85 jan. 96 jul. 96 jan. 97 jul. 97 jan. 98 jul. 98 jan. 99 jul. 99 jan. 00 jul. 00 jan. 01 jul. 01 jan. 02 jul. 02 jan. 03 jul. 03 jan. 04 jul. 04 jan. 05 jul. 05 jan. 06 økningen i rentenivået gjennom 2006 og 2007 blir forsiktig. De innstrammende virkningene av penge- og inntektspolitikken, gjennom blant annet dempet konsum og svekket konkurranseevne, forutsettes dermed å bli mer forsiktige enn for fire-fem år siden. Imidlertid har den norske kronen likevel styrket seg relativt mye målt mot Euro og den amerikanske dollaren. Dette svekker dermed norske bedrifters konkurranseevne. Sterk norsk krone kan blant annet skyldes at høy oljepris, generelt høy vekst i norsk økonomi og utsikter til forsiktige renteøkninger. Samtidig er inflasjonsutsiktene moderate, noe som gir økt tillitt til den norske kronen. Den høye oljeprisen kan isolert sett medføre at det høye investeringsnivået i oljesektoren videreføres lenger enn tidligere antatt, da flere felt vil være lønnsomme. Alt i alt forventer Aetat ett høyt aktivitetsnivå langt ut i 2006 slik at sysselsettingen i industrien fortsatt vil øke noe. Høyere sysselsetting gir økt privat kjøpekraft og vekst i det private forbruket. 100.000 flere sysselsatte i 2006 og 2007? Aktiviteten på arbeidsmarkedet er nå høy. Sysselsettingen øker sterkt, og det er stor nedgang i arbeidsledigheten. I følge Statistisk Sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU) økte sysselsettingen med 13.000 personer i gjennomsnitt fra 2004 til 2005. Veksten i sysselsettingen har imidlertid tatt seg kraftig opp de siste månedene, og fra 1. kvartal 2004 til 1. kvartal 2005 økte antall sysselsatte med 50.000 personer 3 i følge AKU. Aetat forventer at sysselsettingen vil øke med 60.000 personer i 2006 og ytterligere 40.000 i 2007. Dette betyr at vi oppjusterer anslaget fra forrige rapport om arbeidsmarkedet med 15.000 personer for 2006 og ytterligere 10.000 for 2007. Årsaken til dette er at sysselsettingsveksten de siste tre månedene ser ut til å ha vært rekordstor, kanskje enda sterkere enn den rekordstore veksten for 10 år siden. Aetats bedriftsundersøkelse bekrefter at etterspørselen etter arbeidskraft er stor og at mangel på arbeidskraft foreløpig i begrenset grad demper veksten i sysselsettingen. Befolkningen i yrkesaktiv alder vil fortsette å øke noe i 2006 og 2007. Vi antar likevel at den økte veksten i sysselsettingen i stor grad vil bli dekket av økt yrkesdeltakelse og økt import av arbeidskraft. Når etterspørselen etter arbeidskraft er sterkt økende, melder flere personer seg på arbeidsmarkedet for å få jobb slik at yrkesdeltakelsen i befolkningen i KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ 3 Korrigert for effekter av omlegging av AKU. 6 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/2006

Tabell 1: Aetats anslag for gjennomsnittlig antall arbeidsledige i 2006 og 2007. Forutsetninger om tiltaksnivået i 2006 og 2007. Faktiske tall 2005. 2005 2006 2007 Registrerte ledige, antall personer 83 479 65 000 60 000 Registrerte ledige målt i prosent av arbeidsstyrken 3,5 % 2,7 % 2,5 % Tiltaksplasser (ordinære arbeidssøkere) 13 151 1) 12 000 2) 12 0002) 3) Arbeidsledighet, AKU i prosent av arbeidsstyrken 4,6 % 3,5% 4 3,2% 4 1) For 2005 er det gjennomsnittlig antall personer i tiltak ved utgangen av måneden som er brukt. Dette kan avvike fra noe fra antall tiltaksplasser. 2) Tiltaksnivået for 2006 er satt i tråd med statsbudsjettet for 2006. Dette tallet inkluderer ikke de omlag 500 tiltaksplasser som Oslo kommune disponerer. 3) Beregningsteknisk forutsettes samme tiltaksnivå i 2007 som i 2006. 4) Omlegginger i AKU ser per 1. kvartal 2006 ut til isolert sett å gi en nedgang i antall AKU- arbeidsledige på 0,1 prosentpoeng. KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ OG AETAT Tabell 2: Endringer i arbeidsstyrke, sysselsetting og arbeidsledighet fra året før 1. Aetats anslag for 2006 og 2007. Faktiske tall for 2005. 2005 2006 2007 Arbeidsstyrke (AKU) 18 000 38 000 32 000 Sysselsatte (AKU) 13 000 60 000 40 000 AKU arbeidsledige 5 000-22 000-8 000 Registrete helt ledige (Aetat) -8 500-18 000-5 000 1) I anslagene er det korrigert for kjente effekter av omlegging av AKU per 1. kvartal 2006 KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ OG AETAT yrkesaktiv alder også øker. Aetat anslår at arbeidsstyrken vil kunne øke med 38.000 personer i 2006 og med om lag 32.000 personer i 2007. Den registrerte ledigheten forventes å avta med rundt 18.000 personer i 2006 og ytterligere 5.000 i 2007. Dette vil gi et årsgjennomsnitt på 65.000 registrerte ledige i 2006 og 60.000 i 2007, noe som er det samme anslaget som i Rapport om arbeidsmarkedet nr 1 2006. Vi regner fortsatt med at ledigheten går kraftig ned de kommende månedene, men at reduksjonen etter hvert vil avta mot slutten av 2006. Det registrerte arbeidsledighetsnivået vil dermed stabilisere seg på rundt 60.000 i 2007. Anslaget for antall AKU-ledige er imidlertid nedjustert fra forrige rapport i tråd med den siste tids utvikling, og forventes nå å være større enn nedgangen for registrerte ledige, se tabell 2. Forventninger om større nedgang i antall AKU-ledige enn i antall registrerte ledige har sammenheng med at AKU-ledige begynte å gå ned på et seinere tidspunkt enn antall registrerte ledige, og at potensialet for sterk nedgang i arbeidsledigheten dermed er større for AKU enn for registertallene. Aetat bedriftsundersøkelse har vist at mangel på personell i dagens arbeidsmarked er moderat sammenlignet med forrige høykonjunktur, men at knappheten på arbeidskraft øker. Det er nå økende innvandring innenfor næringer hvor aktiviteten er høy, som bygg og anlegg, en del industri og servicenæringen. Denne utviklingen ser ut til å ha forsterket seg så langt i 2006, en utvikling vi forventer vil fortsette. Selv med et ledighetsnivå i 2007 omtrent som ved toppen av forrige høykonjunktur tror vi at presset på arbeidsmarkedet vil kunne være noe mindre enn den gangen. Aetat understreker at knytter seg stor usikkerhet til prognoser for utviklingen på arbeidsmarkedet. ARBEIDSMARKEDET FOR NOEN UTDANNINGSGRUPPER I dette avsnittet vil vi presentere noen utviklingstrekk for arbeidsmarkedet for utdanningsnivå og enkelte utdanningsfelt. Statistikken baserer seg på koblede data mellom SSBs utdanningsregister og Aetats arbeidssøkerregister. For mer utfyllende informasjon om datamaterialet og detaljert statistikk for flere faggrupper viser vi til www.aetat.no. Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/2006 7

Figur 7: Prosentvis endring i den registrerte ledigheten fra februar 2005 til februar 2006. Fordelt på utdanningsnivå og kjønn. 0 % -5 % -10 % -15 % -20 % -25 % -30 % -35 % -3 % -12 % -15 % -18 % -20 % -20 % -20 % -16 % -23 % -31 % -29 % -26 % Uoppgitt utdanningsnivå Kvinner Menn Inntil grunnskole Videregående skole 1-2 år, i alt Videregående skole 3 år, i alt Universitet- og høyskoleutdanning lavere nivå 1-4 år Universitet- og høyskoleutdanning utover 4 år -17 % -24 % I alt alle utdanninger KILDER: AETAT OG STATISTISK SENTRALBYRÅ Figur 8: Den registrerte arbeidsledigheten i prosent av arbeidsstyrken. Februar 2006. Fordelt på utdanningsnivå og kjønn. Redusert arbeidsledighet for alle utdanningsnivåer Figur 7 viser at den registrerte ledigheten det siste året har gått ned for alle utdanningsnivåer for begge kjønn. Arbeidsledigheten har gått sterkest ned blant personer med fullført videregående skole og høyere utdanning inntil 4 år. På alle utdanningsnivåer har ledigheten gått sterkere ned for menn enn kvinner, noe som har sammenheng med at aktivitetsveksten i norsk økonomi har vært særlig stor innenfor mannsdominerte næringer som bygg og anlegg og industri. Innenfor offentlig sektor og varehandel der kvinner oftere er sysselsatt har bedringen på arbeidsmarkedet vært mindre. Arbeidsledigheten er avtakende med stigende utdanningsnivå, se figur 8. Vi ser imidlertid at arbeidsledigheten blant menn med 1 2 årig videregående skole er høyere enn blant menn med grunnskole som høyeste utdanning. Dette har trolig sammenheng med at personer som kun har grunnskole i gjennomsnitt er eldre enn personer som har 1-2 årig videregående skole. Den registrerte arbeidsledigheten er lavere blant eldre personer inntil 60 år enn blant yngre personer runder 30 år. Videre ser vi at arbeidsledigheten er litt lavere blant kvinner med utdanning inntil fire år enn blant kvinner med utdanning utover dette. Dette har sammenheng med at kvinner inntil fire år ofte har utdanning innen undervisning/førskole og helse der ledigheten er svært lav. 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 4,3 % 4,6 % 4,0 % 3,5 % 2,8 % 2,3 % Inntil grunnskole Kvinner Menn Videregående skole 1-2 år, i alt Videregående skole 3 år, i alt 1,7 % 1,4 % 1,5 % 1,1 % Universitet- og høyskoleutdanning lavere nivå 1-4 år Universitet- og høyskoleutdanning utover 4 år 3,2 % 2,9 % I alt alle utdanninger KILDER: AETAT OG STATISTISK SENTRALBYRÅ Lav ledighet for bygge- og anleggsfag, elektrofag, mekaniske fag og maskinfag Arbeidsledigheten har i denne oppgangskonjunkturen avtatt sterkt for personer med bakgrunn fra industri, bygg og anlegg og fra tekniske fagområder som IKT, ingeniører og sivilingeniører. Samtidig viser Aetats bedriftsundersøkelse at det nettopp er innenfor industri og bygg og anlegg bedriftene nå opplever størst mangel på arbeidskraft. Eksempler på enkeltyrker der det er et stor mangel på arbeidskraft er tømrere, kopper- og blikkslagere, platearbeidere, sveisere, murere, snekkere og rørleggere. Det er også mangel på en del sivilingeniører og ingeniører for eksempel innen olje, bergverk og metallurgi. Mangelen på dataingeniører- og teknikere og systemutviklere og programmerere er foreløpig mer moderat. Vi vil her se litt nærmere på om det også er slik at det er lav arbeidsledighet innenfor områder der bedriftene nå oppgir at det er mangel på arbeidskraft. Vi ser av tabell 3 at den registrerte ledigheten blant personer med bygge- og anleggsfag, elektro- 8 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/2006

Tabell 3: Registrerte ledige per utgangen av februar 2006. Antall, i prosent av arbeidsstyrken og endring fra februar 2005. Utvalgte utdanningsfelt. Antall Prosent av Endring Prosentarbeids- fra ett år vis styrken tidligere endring Videregående skole 1-2 år, i alt 26117 4,0 % -6932-21 % Elektrofag, mekaniske fag og maskinfag 4113 4,5 % -1478-26 % Bygg- og anleggsfag 2091 5,4 % -715-25 % Videregående skole 3 år, i alt 18186 2,5 % -6438-26 % Elektrofag, mekaniske fag og maskinfag 2662 1,8 % -1759-40 % Bygg- og anleggsfag 1182 1,8 % -583-33 % Universitet- og høyskoleutdanning lavere nivå 1-4 år, i alt 8049 1,5 % -2613-25 % Naturvitenskapelige og tekniske fag (ingeniører m.fl.) i alt 1342 1,8 % -743-36 % Biologiske fag 49 2,7 % -7-13 % Fysiske og kjemiske fag 78 1,8 % -30-28 % Matematikk og statistikk 18 2,6 % 0 Informasjons- og datateknologi 332 2,2 % -209-39 % Elektrofag, mekaniske fag og maskinfag 417 1,4 % -239-36 % Geofag 4 0,9 % -7 Bygg og anleggsfag 100 0,9 % -38-28 % Næringsmiddelprod. 15 2,4 % -12 Andre og uspesifisert naturvitenskapelige og tekniske fag 329 2,5 % -200-38 % Universitet- og høyskoleutdanning utover 4 år, i alt 1864 1,2 % -518-22 % Naturvitenskapelige og tekniske fag (sivilingeniører m.fl.) i alt 632 1,2 % -232-27 % Biologiske fag 102 2,3 % -5-5 % Fysiske og kjemiske fag 86 1,0 % -55-39 % Matematikk og statistikk 13 1,1 % -3 Informasjons- og datateknologi 47 1,6 % -22-32 % Elektrofag, mekaniske fag og maskinfag 117 0,9 % -56-32 % Geofag 30 1,4 % -4 Bygg og anleggsfag 73 0,7 % -29-28 % Andre og uspesifisert naturvitenskapelige og tekniske fag 164 1,7 % -58-26 % KILDE: AETAT OG STATISTISK SENTRALBYRÅ fag/mekaniske fag/maskinfag på alle utdanningsnivåer har gått sterkere ned enn gjennomsnittet. Blant personer innenfor disse fagfeltene er også arbeidsledigheten svært lav blant personer med fullført 3-årig videregående skole eller høyere utdanning, tatt i betraktning at februar er en tid på året med mange permitterte innenfor bygg og anlegg og industri. Mange ledige uten fullført fagutdanning Vi ser imidlertid at det er relativt mange ledige blant personer med 1 2 årig elektrofag/mekaniske fag/ maskinfag og bygge- og anleggsfag, flere enn blant gjennomsnittet på tilsvarende utdanningsnivå. Dette viser at mange uten fullført fagutdanning innenfor disse områdene har problemer med å få jobb, selv om arbeidsgiverne oppgir stor mangel på arbeidskraft innenfor disse fagområdene. Det er dermed dårlig samsvar mellom de arbeidslediges kompetanse og den kompetansen arbeidsgiverne etterspør for disse fagområdene. Blant personer med høyere utdanning innenfor informasjons- og datateknologi er arbeidsledigheten fortsatt i overkant av gjennomsnittet på tilsvarende utdanningsnivå. Dette harmonerer med bedriftsundersøkelsen som bare avdekket moderat mangel på arbeidskraft innenfor dette området. Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/2006 9