Skrivekonkurranse for ungdomstrinnet

Skrivekonkurranse for ungdomstrinnet Fra mars til mai har elever på ungdomstrinnet sendt inn bidrag til skrivekonkurransen Finnes det en gud? Kriteriene for konkurransen var en sammenhengende tekst om dette emnet på minst en side. 420 elever sendte inn bidrag, noen individuelt og andre via lærer. Konkurransen har følgende premier: 1. plass: Universalgavekort på 2000 kr til eleven + boller og brus til hele klassen 2. plass: Universalgavekort på 1000 kr til eleven + boller og brus til hele klassen Juryen har bestått av to lærere, en lærebokforfatter og to ansatte i Aschehoug Undervisning. De to beste tekstene, uavhengig av rettskriving og sjanger, er nå kåret og du kan lese dem her med juryens begrunnelse. Vi takker alle som har sendt inn bidrag og gratulerer vinnerne. Riktig god sommer! Med vennlig hilsen Aschehoug Undervisning og juryen Oslo 10. juni 2016 H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1

1.plass - Selma Finstad Lier, 10. klasse Kirkelund skole «Finnes det en gud?» Kirkeklokkene sang. Snøen dalte ned som små englebarn fra vår himmelhersker utenfor de store kirkevinduene. Menigheten satt som tente lys i en ro jeg ikke hadde sett maken til før. Selv de aller minste hadde lagt fra seg stemmene sine i våpenhuset. Presten kom ut av bakrommet og var klar til å starte gudstjenesten. Håret hans var grått, prestekappen var hvit og i hånden holdt han en bibel. Han holdt så hardt så knokene var hvite. Hvorfor? Var det fordi han tviholdt på troen sin? Følte han seg knyttet til den? Eller var det fordi boka rett og slett var glatt? Han ramset opp Fader Vår som om det var en del av hans daglige rituale. Forsamlingen reiste seg mens de messet i flokk. Jeg hadde aldri forstått meg på dette. Følte de et slags nærvær av gud med å mumle noe de hadde brent inn i hukommelsen? Var de virkelig så troende? «Deilig er jorden, prektig er guds rike» klang det i veggene. Stearinlysene i globen blafret i vinden fra stemmebåndene. Var jorden så deilig? Hvordan kunne det finnes en gud når det finnes så mye ondskap? Om gud fantes, burde han ikke redusert denne galskapen? Kanskje gud bare er her for å trøste? Om man ikke har en venn kan det jo være godt å finne en venn i gud, en som kan salve dine sår, våre sår, men hva skjer når denne vennen kanskje ikke er der for deg, eller kanskje ikke finnes i det hele tatt? For kanskje er ikke vår verden så prektig allikevel. «Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig frelser født». Damen ved siden av meg hikstet i det den siste strofen var sunget og stillheten la seg som et teppe over rommet. Hun så opp mot vår skaper og tegnet et usynlig kors over brystet sitt. En liten gutt satt ved siden av henne, jeg antok det var sønnen hennes. Han så opp på sin mor og gjentok bevegelsene hennes med litt mer usikkerhet. Var tro noe man egentlig bare lærte seg? Fikk man egentlig gjort seg opp en egen mening, eller ble man totalt hjernevasket allerede som småbarn? Man ble døpt inn i kirken uten fri vilje, uten å kunne protestere på noen måte, kanskje bare et lite klynk i det vannet treffer det skjøre hodet. Valget var kanskje ikke fritt, men hva var vel hyggeligere enn kirkesamfunnet på en Søndagsmorgen? Om du ikke hadde noen steder å gå var alltid kirkedørene åpne. Om så ikke Gud fantes hadde du jo en venn i «Jesus». I takt med de andre reiste jeg meg forsiktig. Snøen lavet ned utenfor de fargerike vinduene, og jeg kunne allerede kjenne puddersnøen under dress-skoene mine. «Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Fader», hilste presten og akkurat i det jeg kjente at det var jul og jeg kunne kjenne ribbesmaken i ganen, hørte jeg kirkeklokkene kime julen inn. Så da stod jeg der med det store spørsmålet, «Finnes det en Gud?» H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 2

Juryens begrunnelse: Teksten er en vakker fortelling som beskriver en situasjon de fleste har vært i, uavhengig av religiøst ståsted. Den har gode litterære kvaliteter, og et rikt språk. Det er lett å forestille seg det konkrete handlingsforløpet fordi hun utvider øyeblikket og krydrer teksten med adjektiv og ladede ord. Samtidig lar hun oss få se hendelsene gjennom sansene sine. Vi hører sangen og damen som hikster, vi hører til og med stillheten. Samtidig ser vi presten som tviholder på bibelen, vi kjenner «ribbesmaken» og på forventningen om at nå det er høytid. Blandingen av metaforer og retoriske spørsmål utfordrer leseren til å tenke omkring tro og tvil, og om Gud finnes eller ikke. Teksten kommuniserer gode refleksjoner omkring hvordan det kan finnes så mye ondskap i verden dersom det eksisterer en gud, tro som noe tillært og tro som et uttrykk for menneskets ønske om trygghet. Den åpne slutten inviterer til refleksjon og ettertanke hos leseren. H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 3

2.plass - Asta Marie Plahte, 9. klasse Terråk skole KJÆRE GUD I HIMMELEN? Kjære Gud i himmelen, jeg folder mine hender mamma sier du er der, helt til livet ender. Kjære Gud i himmelen, jeg er snart åtte år jeg elsker deg med hele meg, du som ved min side står. Kjære Gud, jeg ser rundt meg på ditt fantastiske verk fylt av blomster, elver og jord jeg avviser alle som tviler på deg, alle som ikke tror. Kjære Gud, hjertet hennes banker for deg, bare ikke i takt livet hennes ligger i dine hender, kan du høre meg? Jeg prøver å få kontakt! Kjære Gud, jeg ba til deg, la henne ei gå bort to uker senere, står jeg her kledd i sort. Kjære Gud, hvorfor ikke hjelpe meg i slike triste stunder? Men jeg stoler på deg kjære gud, du hadde nok dine grunner. Kjære Gud, jeg takker deg, for maten jeg har på bordet Men hva med de som sulter og lider, som ikke har tak over hodet? Kjære Gud, hvem er du? Hvem var det som skapte deg? Og hvordan har det seg, at du aldri vil vise deg for meg? Kjære Gud, jeg begynner å lure, kan universets skapelse ha en annen forklaring? Vær så snill bevis meg feil, gi meg en åpenbaring. Kjære gud, hvis det er sant som de sier, at det finnes en høyere makt hvorfor da skape oss med grådighet, hat og forakt? Kjære gud, årene har gått, og jeg har ingen konklusjon står jeg her den dag i dag, på grunn av skapelse eller evolusjon? Kjære Gud, jeg kan ikke bestemme meg, er jeg religiøs, agnostiker eller ateist? Jeg vet ikke hvem jeg er lenger, det skulle jeg gitt alt for å visst. Kjære «Gud» kan det være, at du bare var en forklaring for det vi før ikke forsto? Jeg velger å stole på vitenskap og fakta, istedenfor kun på tro. Kjære «Gud» jeg er snart atten, og jeg har begynt å forstå jeg trenger ingen gud, for å finne rette veien å gå. H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 4

Kjære «Gud» i himmelen jeg tror du finnes ei du er skapt i våre øyne, og ikke vi av deg. Kjære «Gud» jeg trenger ingen religion, for å ha moral og etikk jeg kan skille godt fra vondt på egen hånd, og trenger ingen religiøs kritikk. «Kjære» Gud, du lenket min barndom fast hver dag jeg var så redd for å ikke be nok, ikke tro nok, var fylt med usikkerhet og nag. Kjære Gud, nå ligger jeg her, og kjenner livet passere jeg vil ikke visne bort, men jeg klarer ikke mere. Kjære gud jeg folder mine hender fulle av sprøytestikk og arr for gjennom hele livet har jeg blitt løyet til og holdt for narr. Kjære Gud, timeglasset tømmes for sand i fortvilelse faller jeg atter ned på kne, og ber til deg en aller siste gang. Kjære Gud i himmelen? Juryens begrunnelse Diktet er en flott besvarelse om et helt livsløp, et liv som bærer preg av alle trosfaser og det på rim! Vi møter en fortellerstemme med en sterk barnetro. Troen er påvirket av mor, og ved hennes bortgang, kommer tvilen. Etter hvert som fortelleren blir presentert for vitenskapen, samtidig som livets harde realiteter gjør seg gjeldende, blir undringen og tvilen til gudsfornektelse og vantro. En fin måte å vise dette på, er at ordet gud nå blir omtalt med anførselstegn Kjære «Gud». I siste vers, når timeglasset tømmes for sand, søkes atter Gud i håp om at han finnes. Det er nå ikke nødvendigvis en gammel person på dødsleiet, men kanskje en hardt prøvet person som etter et utfordrende liv i fortvilelse forsøker å få kontakt med sin barndoms gud igjen. Man skimter et håp om at Gud er der, men fortellerstemmen vet ikke - og det vises i siste setning: Kjære Gud i himmelen? (med spørsmålstegn). Dette er rett og slett imponerende skrevet av en 9. klassing. Oppgaven er glitrende oppbygd rent språklig sett med et mangfold av virkemidler. Skildringen av tro og tvil gjennom et helt livsløp vil nok treffe mange i stort monn. H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 5