Ikke unge nok. For mange problembarn

Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 20 onsdag 15.10.2003 Gratis «Nidar: Det er oktober, for søren!» Kommentar side 2 Ikke unge nok Foto: Hedda Lunder Bredvold For mange problembarn Kultur- og oppvekstsjef i Ørsta, Einar Muren mener at Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) hjelper for mange skoleelever i Ørsta og Volda. De gjør flere elever til avvikere, sier han. SIDE 4 Foto: Jarle Fredagsvik Ullen framtid En tredjedel av småbrukene på Søre Sunnmøre trues av nedleggelse på grunn av forslaget til nytt statsbudsjett. I faresonen er også storbonde Odd Bjarne Bjørdals sauer (bildet). SIDE 5 U T R Y G G SKOLEVEI. Thea Cathrin Håskjold (t.v) og Sigrid Warhus Håskjold gruer seg til vinteren (Foto: Elin Harstad Iversen) AVSLAG. Thea Cathrin Håskjold (8) og Sigrid Warhus Håskjold (7) får ikke innvilget skoleskyss dette vinterhalvåret. Den to kilometer lange skoleveien deres ned mot Mork skole er smal, svingete og mørk. Likevel fikk foreldrene avslag på søknaden til kommunen om skoleskyss. REGLER. Vi må forholde oss til retningslinjene for skoleskyss, sier saksbehandler i kommunen Per Ytrestøl. Her står det at 1. og 2. klassingene skal prioriteres. Ved en eventuell klage, åpner han likevel for at de kan finne en løsning. SIDE 3 Foto: Elin Harstad Iversen Vroooom i skogen Hvordan er det å hoppe og turne med motorsykler? Det vet gutta i Volda/Ørsta Trialklubb. SIDE 8-9

2 Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta LEIAR/KOMMENTAR Næravisa - onsdag 15.10. 2003 Unødvendig stigmatisering 8,1 prosent og 6,6 prosent av henholdsvis Voldas og Ørstas grunnskoleelever var i skoleåret 2002/2003 omfattet av Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT). På landsbasis ligger tallet på 5,5 prosent. I Volda og Ørsta finnes det altså tilsynelatende flere problembarn enn i Norge ellers. PP-tjenesten tar seg av barn og unge fra barnehagenivå til videregående. Hit kommer elever med sensoriske, motoriske og psykososiale vansker, samt elever med fag- og kommunikasjonsvansker, eller generelle lærevansker. En del er altså elever som presterer under det foreldre og lærere forventer. Bråkmakere. Problembarn. Treiginger? Verstinger? Illustrasjon: Trygve Selnes Nielsen Et barn med for eksempel lette lese- og skrivevansker setter i gang en voldsom byråkratisk mølle i PP-tjenesten. Dette binder penger fra skolebudsjettet, penger som kunne bidratt til å inkludere den vanskeligstilte eleven i en vanlig skoleklasse. I stedet vil eleven bli stigmatisert som et problembarn. Bidrar PPT til å opprettholde og overdrive hva som er avvik og hva som er normalt? Kvalifiserer man til spesialundervisning i hvis man ikke lærer fort nok eller er stille nok? Forskningsrapporter forteller om elever som har vært i PP-tjenesten i flere år uten at man har sett resultater. Grunnen til dette er muligens det sterke fokuset som blir lagt på elevens svakheter. Å få beskjed om at spesielle tiltak er nødvendige for at man skal komme seg igjennom skolen, styrker nok ikke en ungdoms selvfølelse. For en trettenåring er det ikke morsomt å f ø l e seg annerledes og «rar». Så ba også kun åtte av 134 elever PP-tjenesten om hjelp selv. Resten ble henvist først og fremst fra skole, men også fra foresatte og helsetjeneste. Samfunnets ideal er den inkluderende skolen. Å få ned antallet PPT-elever bør derfor være et klart mål i Volda og Ørsta. Barn og bekymringer skal tas på alvor men man må ikke overdrive. Hver enkelt ungdom har så mye forskjellig ved seg. I spesialpedagogikken kan eleven fort bli redusert til kun et problem. Og føle seg deretter. En fin høstdag i begynnelsen av oktober. Jeg er på Shell for å kjøpe lørdagsdagbladet. Går til kassen og skal betale. Stopper opp. Og stirrer. Der er den. Den ekle ufyselige tingen. Rett foran trynet mitt. Julemarsipanen. Nidar; det er oktober for søren. Det er én ting jeg alltid har lurt på. Kommer julemarsipanen virkelig tidligere for hvert eneste år som går? Kom den i begynnelsen av oktober i fjor også? At den kom tidlig ifjor, det husker alle. At alle sytet over hvor tidlig den kom i fjor, det husker også alle. Men på akkurat hvilket tidspunkt Norges største godterileverandør bestemte seg for å friste oss med falsk julefølelse for ett år siden, det er borte i all sytingen. Det fortreffelige ukebladet Hjemmet er ikke et julehår bedre enn Nidar. Allerede denne uken slår de til med eget bilag fyllt med julegaveidéer. Økt leserglede? Nei, ikke for meg. Flere kjøpere? Jepp, trolig. Mens bladet får flere lesere får landets hobbybutikker flere kunder. Men det totale julegavesalget går ikke ned Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson Redaktør: Kari Spets Vaktsjef: Hanna Norberg Slutt å mase! av den grunn. Når desember nærmer seg og lage-gaver-selv-prosjektet kun er halvferdig, må mor og bestemor likevel legge ut på den kommerse julegavehandelstien. Og den stien er absolutt ingen smal fjellsti. For hvert år som går bruker vi nordmenn mer og mer penger på å glede andre den 24. desember. I løpet av de ti siste årene har vi økt forbruket vårt med 40 prosent. Og det hersker liten tvil om at veien gjennom julegavehelvetet bidrar til denne økningen. Når vi kommer ut igjen på den andre siden er saldoen rødfarget, mens samvittigheten aldri har vært så hvit. For i år, ja i år, har vi virkelig vist hvor stor pris vi egentlig setter på våre nære og kjære. Samme kan det være at vi aldri besøkte mormor i hennes nedslitte omsorgsbolig. Nå har hun i alle fall fått en skikkelig kostbar julegave. Prisen på den gamle er satt. Kom gjerne med idéer til tema for julesidene vi skal lage, stod det i mailen fra sjefen min i Drammens Tidende. På Pressens faglege utval (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, se www.presse.no eller ring tlf. 22 40 50 40. Tipstelefon: 70 07 51 89 Tipsfaks: 70 07 51 55 redaksjonsmøtet var flere av skribentene fulle av idéer til julesaker vi kan lage allerede nå. Julegaveguide, artikkel om hva julen egentlig betyr, finn det beste antrekket til nyttårsballet etc etc. Det ble ingen julesak på meg. Jeg stilte meg svært frivillig til å dra på reportasjetur i høstfarget fjell. Julestemning har en holdbarhetsdato, og dersom den skal gli innover meg i oktober kan jeg glemme å se noe til den i desember. For julen varer jo mer enn lenge nok, om den ikke skal begynne allerede nå. Ironisk nok innledes den egentlige ventetiden, adventstiden, av det antikommersielle konseptet Verdens kjøpefrie dag. Deretter følger tjuefire dager med kjøpefest. Så kommer stressdagene lille julaften og ordentlige julaften. Etterfulgt av en eviglang romjul som stort sett blir brukt til å diskutere gud-hvai-all-verden-skal-vi-gjøre-og-hapå-oss-på-nyttårsaften-dere. Til slutt kommer årets siste dag som vi suser bort i tørr kalkun og altfor dyr champagne, mens vi står ute i sprengkulden og prøver å nyte synet av hundrelappene vi E-post: neravis@student.hivolda.no Nærnett: nernett.hivolda.no skyter opp mot himmelen. Deretter våkner vi opp til en delikat forsmak på resten av januarmåneden; første nyttårsdag som vanligvis fortoner seg som en eneste lang blåmandag. Så går januardagene med til å tenke på nyttårsforsettene om å trene og spise sunt som allerede har gått føyken, lommeboka som blir tynnere fordi forsettene har gått føyken og den dårlige samvittigheten fordi du bare måtte ha litt sjokkis å trøste deg med nå som forsettene likevel har gått føyken. Nei, takke seg til oktober. En sommer er over. Ja vel. Brunfargen har visnet bort. Ja vel. Men det er i hvert fall ennå lenge, leeeenge, til jul. Dessverre er allerede det ultrakommersielle julemaset over oss. God jul. HANNA NORBERG Utgjeve av avisstudentane ved Høgskulen i Volda. Trykk: Sunnmørsposten, Ålesund Opplag: 1500

Næravisa - onsdag 30.10.2003 NYHENDE 3 7- og 8-åring får ikke skoleskyss på farlig vei Skolejenter for gamle Thea Catrin Håskjold (8) og Sigrid Warhus Håskjold (7) er for gamle til å få kommunal skoleskyss. Dette på tross av at veien fra Håskjold til Mork skole kan være farlig i vintermørket. HEIDI ERTZEID Tredjeklassingene går en utrygg vinter i møte. Skoleveien er smal og svingete, med få gatelys. Situasjonen forverres om vinteren. Til nå har de fått kommunal skoleskyss i vinterhalvåret, men i år ble søknaden avslått. 1. og 2. klassinger får skoleskyss på strekningen, men 3. klassingene er for gamle i følge kommunens retningslinjer. Farlig vei Foreldrene til jentene er fortvilte. -Når snøen kommer, hører det ikke hjemme noe sted at barna skal gå den to kilometer lange strekningen selv. Veien blir enda smalere og om morgenen er det bekmørkt, sier faren til Sigrid, Svein Richard Håskjold. Han liker heller ikke tanken på at fartsgrensen på den svingete grusveien er 80 km/i timen. Moren til Thea Cathrin er også bekymret. -Dette er traurig. Skal vi gå å håpe på at barna våre kommer fram til skolen hver dag? spør Sissel Håskjold. Fikk gehør 1. oktober vedtok Skule- og kulturutvalet i Volda kommune at de to tredjeklassingene skulle få innvilget søknaden om skyss til skolen i vinterhalvåret. Elever på barneskoletrinnet har rett til å få dekket skoleskyss hvis Få våpen levert En enslig rifle er alt som har blitt levert inn ved lensmannskontoret i Volda etter at våpenamnestiet ble innført. Lensmann Rune Mørkedal tror det finnes mange uregistrerte våpen rundt om i Volda. ESPEN ØDEGÅRD - Jeg regner med at det finnes en del uregistrerte våpen i omløp, ja. På nesten hver en gård finnes det et våpen, og det er nok ikke alle som har registreringen i orden, sier Mørkedal. Vil ikke anslå Lensmannen synes det blir vanskelig å si noe om hvor mange uregistrerte våpen det kan være snakk om i Volda. spesielle skyssbehov er oppfyllt. Flertallet i Skule- og Kulturutvalet mente at behovene var til stede i dette tilfellet. Kravet var at det var plass til jentene i allerede eksisterende skoleskyss. Avslag I forrige uke fikk familien likevel beskjed om at søknaden var avslått. Begrunnelsen var at det ikke var plass i de allerede oppsatte drosjene. Svein Richard Håskjold ble sjokkert da han fikk avslaget i posten. - Det er vanskelig for en vanlig Ola Nordmann å forstå dette vedtaket, sier han oppgitt. Håskjold får støtte av Svein Lunde, som sitter i Skule- og Kulturutvalget. -Jeg kjenner til veistrekningen, og mener det er uansvarlig å la de - Jeg vil ikke spekulere i hvor mange det kan være og hvem som eventuelt kan eie slike våpen, sier Mørkedal. Håkon Olav Nes, avsnittssjef i Sunnmøre Heimevern (HV) tror også det kan være en del våpen uten tillatelsene i orden i Volda. - Det er nok noen, men jeg tror de fleste leverte inn sine våpen forrige gang det var amnesti på slutten av 60-tallet. At det likevel kan være noen klenodier (gamle våpen med samleverdi, red.anm) igjen er nok sannsynlig, mener to tredjeklassingene gå til skolen. Det var også flertallet i Skule- og kulturutvalet enige i, sier Sunde. Han stiller seg uforstående til at søknaden ikke ble innvilget på tross av vedtaket. -Jeg finner det underlig om dette ikke kan la seg gjøre. Det finnes skoleskyss i omegnen som kan samordnes med strekningen Håskjold Mork, mener han. Kjører selv Det er uaktuelt for de to foreldreparene å la barna gå. De RIFLE: LensmannRune Mørkedal viser frem den ene rifla som har blitt levert inn etter at våpenamnestiet trådte i kraft. (Foto: Espen Ødegård) avsnittssjef Nes. har allerede begynt å kjøre barna til skolen selv. Svein Richard Håskjold forteller at foreldrene har vanskeligheter med å samordne arbeid og skoleskyss. Til og med bestemoren til Tea Cathrin har måttet trå til noen ganger. - Vi jobber alle sammen. Det er litt av en kabal som må gå opp, skal vi klare å kjøre ungene hele vinteren, sier Svein Richard Håskjold. Gir ikke opp Familiene anser likevel ikke saken Saksbehandleren åpen for løsning Saksbehandler i kommunen Per Ytrestøl henviser til kommunens retningslinjer for skoleskyss. -Det er vanskeligere for tredjeklassinger å få bevilget skoleskyss. Vi er nødt til å forholde oss til reglene, sier han. Ytrestøl oppfordrer likevel familiene til å komme i dialog med kommunen. -Har de noen forslag til hvordan saken kan løses, er vi åpne for det, UTRYGGE. Thea Cathrin Håskjold og Sigrid Warhus Håskjold liker ikke tanken på å måtte gå til skolen i vinterhalvåret.bak far Svein Richard Håskjold. (Foto: Elin Harstad Iversen) for avgjort. -Kommunen håper vel kanskje at avslaget på søknaden skal flyte bort i ingenting, men de får tro om igjen. Vi skal ha skyss til barna våre, sier Svein Richard Håskjold. Han kommer til å klage på avslaget så fort han får anledning. ertzeh@student.hivolda.no sier han. Likevel kan han ikke love at de vil få gjennomslag, hvis forslaget betyr merutgifter for kommunen. Skolesjef Karin Heggen var ikke tilgjengelig for kommentar. Lite trafikk Våpenamnestiet ble innført 1. september i år og gjelder for ett år. Folk som har uregistrerte våpen eller ammunisjon hjemme kan nå levere det på nærmeste politi- eller lensmannskontor uten å risikere straff. Lensmannskontoret i Volda har ikke hatt noen enorm trafikk etter at amnestiet kom. - Den første dagen var det en mann som kom hit og leverte ei rifle. Dessuten har vi hatt åtte stykker innom som har etterregistrert haglene sine, sier Mørkedal. Før 1990 var man ikke pliktig å registrere hagler. Amnestiet åpner både for at personer kan levere fra seg våpen eller få de lovlig registrert dersom de er skikket til å ha våpen. Lensmannen synes det foreløpig har vært litt for få innom kontoret, men har tro på at flere vil komme etter hvert. - Det har nok hittil vært litt lite kjent at man kan levere inn våpen uten å risikere straff. Når dette blir bedre kjent vil det nok komme flere, tror Mørkedal. I Ørsta har våpeneiere vært flinkere til å levere fra seg våpnene. Her har 25 haglegevær og en kilo dynamitt blitt levert inn, opplyser politiet. oedegae@student.hviolda.no

4 NYHENDE Næravisa - onsdag 15.10.2003 - For mange «problembarn» Kultur- og oppvekstsjefen i Ørsta, Einar Muren, mener at PPtjenesten hjelper for mange grunnskoleelever i Volda og Ørsta. HEDDA LUNDER BREDVOLD I løpet av skoleåret 2002/2003 fikk hele 8,1 prosent av grunnskoleelevene i Volda bevilget spesialundervisning gjennom Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT). I Ørsta var andelen på 6,6 prosent. På landsbasis var det 5,5 prosent som fikk spesialundervisning etter anbefaling fra PPT. Alle disse elevene trenger ikke dette tilbudet. Jeg mener å anbefale spesialundervisning kan gjøre vondt verre for enkelte elever. Maks tre-fire prosent burde få dette, sier Muren. Binder penger Han mener at ressursene til skolen misbrukes. Penger som blir brukt til spesialundervisning kunne skolen brukt på en mer fleksibel måte, mener han. Det er tanken om enhetsskolen Muren går imot. Han går heller for å tilstrebe en fellesskapsskole. I det legger han at mange elever som får hjelp av PPT burde fått den støtten de trenger i det ordinære undervisningsopplegget. Ved at PPT trekkes inn blir eleven lett stigmatisert, mener han. Skolene presses til å bruke masse ressurser på spesialundervisning etter individuelle langtidsplaner. En elev som får spesialundervisning følger en stram plan over tid uavhengig om eleven er motivert eller ei. I stedet kunne skolen brukt pengene til å organisere undervisningen annerledes, slik at alle får en plass i den vanlige skolen, sier Muren. Mangler resultater Som eksempel på elever som ikke trenger spesialundervisning nev- PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) Kan bevilge spesialundervisning for elever som ikke har / ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Skolene må følge PPTs vedtak. Problemområder er sensoriske vansker, motoriske vansker, kommunikasjonsvansker, fagvansker, psykososiale vansker og generelle lærevansker. Elever som får spesialundervisning vil ofte få spesiell oppfølging av ekstralærer i eller utenfor klasserommet. ner Muren elever med moderate lese- og skrivevansker. Slike vansker er normale. Det er eksempler på at skoler har klart å trå til selv når behovet har meldt seg. De kan for eksempel intensivere undervisningen for visse grupper. Men det krever flere ressurser. Elevers behov kan oppstå sporadisk, og da vil et langtidsopplegg virke ødeleggende på elevene. Det finnes forskning som viser at elever får spesialundervisning uten resultater. Dessuten innebærer det masse papirarbeid for læreren, sier Muren. Klarere linjer Einar Muren etterlyser klarere linjer for hvem som har rett til spesialundervisning: I dag kan man se forskjell fra saksbehandler til saksbehandler på bakgrunnen for at de gir rett til spesialundervisning. Kontorsjef i PPT, Sverre Paul Runde, sier de ikke har noe mål om å ha en høy andel av elevene tilknyttet PP-tjenesten. Jeg ser ingen grunn til at vi skal endre på grunnlaget for å anbefale spesialundervisning. Det blir jo litt på samme måten som med helsevesenet. Ulike leger vurderer forskjellig. Vår oppgave er å gi tilbud til de som har et behov. Og de vi har gitt tilbud har hatt nettopp det, sier han. Vil ikke gjøre lik At PP-tjenesten kan gjøre vondt verre kan han ikke skjønne. Vår oppgave er jo nettopp å gi elevene håp. Vi kan aldri gjøre alle helt like. Det hender også at resultatene våre ikke kan måles gjennom hva elevene presterer. Målet vårt er at alle skal trives på skolen og ikke måle prestasjonene med linjal, sier Runde. Han mener man må se på skolen i helhet når det gjelder dette problemet. Så lenge skolene sliter med urolige elever og med å hjelpe 54-åring dømt for manglande hestestell: Avmagra hoppe med føl låg død på beite Ein 54 år gamal mann frå Volda er dømt til 21 dagars fengsel og ei bot på 10 000 kroner for manglande stell av hestane sine. HILDE KRISTIN STRAND Våren 2002 fann dyrevernsnemda ei død hoppe med føl i utkanten av beitet til den då 52 år gamle mannen. Dei døde hestane var svært avmagra, og kan ha døydd av avmagring. No er den 54-år Volda og Ørsta har felles PP-tjeneste. FOR MANGE: Mange elever i Volda og Ørsta får spesialundervisning etter vedtak i PPT. - For mange, mener Einar Muren. (Foto: Hedda Lunder Bredvold) elever med lesevansker så må vi vi må dele ressursene på flere. Vi bistå med det vi kan i tråd med har ikke noe imot at skolene organiserer opplæringsloven, sier han. seg annerledes med de Runde er likevel enig i at for ressursene de har. mange faller utenfor den vanlige Runde begrunner behovet skolen. med at skolen er mer prestasjonsrettet, at lærere har mistet autori- Det er et tankekors at så SKOLEmange trenger tilbud. Våre ressurser er knappe fra før. At så mange enn før på kvaliteten i skolen. Einar tet, og at foreldre er mer bevisst SJEF. trenger vår hjelp betyr for oss at bredvh@student.hivolda.no Muren. gamle mannen dømd for manglande stell av hestane sine. Ingen formildande moment Ved inspeksjon vart det funne lus på fleire av hestane, og i tillegg til dei to hestane ein fann døde, hadde 11 andre hestar gått ute heile vinteren. Desse dyra var avmagra og i dårleg stand. Retten fann ingen formildande moment, og det vart lagt vekt på dei lidingane som har vore hestane til del. Ikkje nok mat og stell Den tidlegare straffedømde mannen var tiltalt for å hatt husdyr utan å sørga for at dyra fekk nok og godt nok fór og vatn og forsvarleg tilsyn og stell. Han var òg tiltalt for å ikkje ha sørga for at dyr på beite vart henta heim før frost og snøfall var venta om hausten og for å ikkje ha sørga for at dyra hadde opphaldsrom der det var stor nok plass, passeleg varmt, frisk luft og liknande. I tillegg var mannen tiltalt for å ha kjørt bil utan førarkort, men med promille. Den tiltalte 54-åringen sa seg skuldig i promillekjøringa, men sa seg ikkje straffskuldig etter dei fire postane som handla om stell av hestane.mannen vart dømd etter fem av dei seks postane i tiltalen, men vart etter vitneutsegner frå veterinær frikjend for posten i tiltalen som gjeld dyra sitt opphaldsrom. stranhi@student.hivolda.no

Næravisa - onsdag. 15.10.2003 NYHENDE 5 Regjeringen vil skjerpe kravet til omsetning av sau: Sauebønder lammes DÅRLIGE KÅR. Sauebonde Odd Bjarne Bjørdal frykter massenedleggelse blant småbruk på Søre Sunnmøre. (Foto: Jarle Fredagsvik.) Odd Bjarne Bjørdal frykter at utkastet til statsbudsjett vil lamme sauenæringen på Søre Sunnmøre. Han mener en tredjedel av brukene i regionen er nedleggelsestruet. JARLE FREDAGSVIK I fjor ble omsetningskravet for å få produksjonstilskudd av staten satt til 30.000 kroner. Det betød at de minste små brukene ble nedlagt. Nå kan enda flere stå for tur. I forslaget til statsbudsjett er kravet økt med ytterligere 20.000 kro- Nekter å forklare seg Mannen i 20-årene som er siktet for å ha stjålet mange tusen kroner fra en buss i Volda fredag, nekter å forklare seg for politiet. ELIN HARSTAD IVERSEN Gjerningsmannen fikk med seg 6000 kroner fra bussen. Disse pengene er fremdeles på avveie, og mannen som er siktet i saken ner. - Dette er forslag som kommer helt ut av det blå. Uten at bøndene gis muligheten til å øke produksjonen for å overleve, sier Bjørdal. Han mener bønder som havner under kravet er uten mulighet til å holde driften i gang. - Uten produksjonstilskuddet har vi ikke en sjanse. En ytterligere heving av omsetningskravet kan bety slutten for en tredjedel av saueholdene i Ørsta og Volda, spår Bjørdal. Omsetningskravet gjelder ren produksjon av kjøtt og ull. Så lenge kjøttprisen per kilo er på dagens nivå, må bøndene ha opptil 50 voksne sauer for å dekke inn kravet. Det blir dermed vanskelig nekter å avgi forklaring. Siktede forholdt seg helt taus under avhørene forrige helg, og sitter fortsatt varetektsfengslet, opplyser politiet i Volda til Næravisa. Mange vitner Tyveriet skjedde fredag kveld på ekspressbussen som var på vei fra Ørsta til Oslo. Tyven var selv passasjer i bussen. Da sjåføren gikk ut for å hjelpe til med å laste bagasje på ferjekaia i Volda, så vedkommende sitt snitt til å stjele å overleve uten sauehold som hovednæring. Vurderer framtiden Selv er Bjørdal bedre stilt. Han er blant de største i regionen med over 300 små og store dyr. Hans årlige omsetning er på flere hundretusen kroner. Likevel vurderer også han å avvikle sauedriften. - Om jeg kan forsette med sauehold er oppe til vurdering hvert år, sier han. Han kaller virksomheten sin for ren veldedighet til forbrukerne. For ham selv er nemlig utbyttet magert. - Hadde jeg ikke jobbet ved siden av og hatt pelsdyrsoppdrett på gården, hadde jeg ikke hatt penger fra pengeveska til sjåføren. Deretter stakk han av, men flere av passasjerene var vitne til ugjerningen og hjalp politiet med å gi nøyaktig signalement av mannen. Senere samme kveld ble en mann i 20-årene pågrepet i Ørsta. Han sitter nå varetektsfengslet, siktet for ranet. Trolig tiltale Mannen holder til i nærmiljøet og er en svært god kjenning av oss. Han har også flere uavklarte muligheten til å overleve. - Myndighetene bommer Forslaget til statsbudsjett bærer bud om myndighetenes ønske om færre småbruk i jordbruksnæringen. Asbjørn Eikrem fra Volda mener myndighetene bommer kraftig med sin strategi. - Staten ser helst at kun de største brukene overlever. Jeg tviler på at de vet hva de egentlig holder på med. Uten småbrukene blir det for lite kjøtt på markedet, tror Eikrem som mener behovet for sauekjøtt må inndekkes gjennom import om få år. fredaj@student.hivolda.no forhold fra tidligere vinningsforbrytelser, opplyser politiet i Volda. De føler seg rimelig sikre på at de har tatt rett person. Saken vil nå havne i Søre Sunnmøre tingrett, hvor mannen også blir tiltalt for flere forbrytelser. Fredagens tyveri har en strafferamme på fengsel i inntil tre år. Sannsynligvis blir det en dom på ubetinget fengsel for denne type tyveri, opplyser politiet i Volda. iversel@student.hivolda.no Taler småbøndenes sak Møre og Romsdal bondelag lover nå å kjempe småbøndens sak mot stortingspolitikerne. JARLE FREDAGSVIK - Vi skal ta kontakt med sentrale politikere gjennom Norges bondelag. Dette er forslag vi ikke kan leve med. Hva blir det neste kravet fra myndighetene?, undrer fylkesleder i Møre og Romsdal bondelag, Knut Sjømælingen. Han lover å stå på for å slå tilbake forslaget fra regjeringen. - Myndighetene prøver bevisst å verne storbrukene med sau som hovednæring. Men vi trenger alle typer bruk, både små og store. En heving av kravet til omsetning vil bety slutten for forferdelig mange bønder. Det kan vi ikke sitte stille å se på, sier han. fredaj@student.hivolda.no

6 NYHENDE Næravisa - onsdag 15.10.2003 MØTER MOTSTAND. Ordførar i Ørsta, Hans Olav Myklebust, får truleg ikkje kommunestyret med seg til å halda folkerøysting om ølsal i kommunen. (foto: Siri Handeland) Ikkje fleirtal for folkerøysting Ordførar i Ørsta, Hans Olav Myklebust, får truleg ikkje kommunestyret med seg til å gjennomføra ei folkerøysting om alkoholpolitikken i kommunen. SIRI HANDELAND Rett etter valet gjekk Hans Olav Myklebust ut i Næravisa med eit framlegg om folkerøysting til ølmonopolet si framtid. Nå får den ferske ordføraren motstand. Arbeidarpartiet, SV og Kristeleg Folkeparti er alle imot forslaget. Totalt har desse partia 13 mandat i kommunestyret, og dermed ikkje fleirtal. Men også Senterpartiet og Høgre er kritiske til utspelet, og vil truleg røysta imot eit slikt framlegg. Dermed blir det etter alt å dømma inga folkerøysting om alkoholpolitikken i Ørsta. - Ørsta kommune har mykje viktigare oppgåver enn å ha folkerøysting om ei så banal sak som om ølet skal seljast på ein eller fleire butikkar. Det er heilt bortkasta, hevdar gruppeleiar i Ørsta SV, Jan Magne Dahle. - Drastisk - Eg ser ikkje heilt for meg kva Myklebust vil oppnå med ei folkerøysting som ein ikkje oppnår i kommunestyret. Eg er i prinsippet aldri tilhengar av folkerøysting i enkeltsaker, seier Petter Bjørdal i Ørsta Ap. Også hos KrF blir forslaget møtt med motstand. - Me ynskjer i utgangspunktet ikkje folkerøysting. Nå vil me ha ro om denne saka, uttalar leiar av Ørsta KrF, Martha Aa. Standal. I Ørsta Høgre har dei endå ikkje diskutert saka, men gruppeleiar Guttorm Sætre er i utgangspunktet skeptisk. - Me er i prinsippet ikkje imot ei folkerøysting, men det blir litt for drastisk, meiner Sætre. Kostnadskrevjande I følgje politikarane Næravisa har vore i kontakt med vil ei folkerøysting kosta mellom 50.000 og 100.000 kroner å arrangera. Det meiner dei er eit avgjerande argument mot røystinga. - Spørsmålet er om det er fornuftig bruk av tid og ressursar å arrangera ei slik folkerøysting, seier gruppeleiar i Ørsta Senterparti, Ola Perry Saure. Men også den låge valdeltakinga ved årets kommune-og fylkestingsval er ein av grunnane til skepsisen. Saure trur det vil bli vanskeleg å engasjera folk til valurnene. - Eg er ikkje imot ei folkerøysting, men i tilfelle må me sikra oss mest mogleg valdeltaking slik at me får eit representativt svar. Ein heil del er rimeleg likegyldige til dette spørsmålet, seier han. Også Petter Bjørdal er skeptisk til den låge valdeltakinga. - Når sjølv eit val på kven som skal styra kommunen berre gir ei oppslutnad på litt over femti prosent stiller eg meg spørjande til om dette vil fenga innbyggjarane. Dermed er det berre Venstre som vil støtta Frp dersom framlegget skulle koma opp i kommunestyret. - Eg vil sjølvsagt støtta eit slikt forslag. Me er positive til at folk skal vera med å bestemma sjølv, seier Kirsti Dale i Ørsta Venstre. handes@student.hivolda.no Kommunalminister Erna Solberg kom, snakka smilande litt om økonomi, og fór vidare. HILDE KRISTIN STRAND - De kan ikkje få meir enn eit par minutt no, de øydelegg tidsskjemaet vårt, sa ein stressa rektor Gunnar Stave. I samband med Sparebanken Volda Ørsta sitt 150- årsjubileum var det invitert til næringslivskonferanse på Høgskulen med temaet Omstilling i offentleg sektor- konsekvensar Då Erna var i Volda for distrikta. Der var både leiaren i Stortinget sin kommunalkomite, Magnhild Meltveit Kleppa, høgskuleprofessorar og lokale politikarar. Alle pene i tøyet og klare for å eta lunsj. - Volda og Ørsta kan samarbeida Erna var der òg. Innlegget hennar hadde handla om Kommunal tenesteproduksjon. Behovet for lokalt utviklingsarbeid og kommunale omstillingstiltak. Kva betyr no alt dette? - Eg har lova å snakka med desse no, sa ein smilande kommunalminister til Stave. Så snakka ho litt om at kommunesektoren må utviklast, det er behov for å gjera noko, meiner Solberg. - Gjera kva då? - Eg kom ikkje med så mange konkrete forslag i innlegget mitt i dag, men eg meiner at kommunane sjølve må ta ansvar. Men både kommunesamanslåing og interkommunalt samarbeid kan vera moglege tiltak. For Volda og Ørsta kommune sitt vedkommande seier Solberg at dei to kommunane med dårleg økonomi kanskje kan samarbeida om delar av administrasjonen og såleis spara pengar på det. ERNA SOLBERG. Kommunalministeren kom, smilte og gjekk. (Foto: Kristin Jansen) Tid for mat Så var det ikkje tid til så mykje meir. Etter at ministeren hadde forsvart forslaget til årets statsbudsjett, gamle-ordførar Bere hadde stilt smilande opp på bilete i lag med partifelle Solberg og rektor Stave sendt Næravisa sine utsende endå eit fortvila blikk var det tid for mat. - No går me og et, ha det, smilte Erna. Så vart ho borte mellom dresskledde menn. stranhi@student.hivolda.no

Næravisa - onsdag 15.10.2003 REPORTASJE 7 Jula nærmar seg... BERRE NO: Nissen og juletreet får komma ut i butikken til ære for Næravisa. (Begge foto: Hilde Kristin Strand) JULEMARSIPAN: Dagleg leiar hos Spar Volda synes marsipan er godt. Han har difor ikkje mykje imot å selja julesnop i oktober. Kine Humberset sine nissar bur framleis på lageret i blomsterbutikken og får berre koma fram fordi Næravisa er på besøk. I matbutikkane er julemarsipanen på plass. Er det snart jul? Eller er me førebels berre midt i oktober? HILDE KRISTIN STRAND - E de sant?, seier dagleg leiar i Aarflot blomsterhandel, Kine Humberset når Næravisa fortel at julemarsipanen er komen i butikkhyllene. - Me må ta vare på høgtidene, byrjar ein for tidleg er ein lei når ho kjem, legg ho til. Rundt 1.søndag i advent plar blomsterbutikken vera julepynta, så i slutten av november dukkar nissane opp ein etter ein. Men allereie i august var Humberset på messe med julevarer, og både nissar og raudlakkerte juletre ligg klare på lageret. Blomsterbutikksjefen seier smilande at det klør litt i fingrane. Frå midt i november er dei første julestjernene på plass. - Julebordsesongen startar då, og dei som arrangerer må ha noko å pynta med. Men eg synest det er ein uting at jula byrjar så tidleg, seier Kine Humberset. - Marsipan er godt - Eg har ikkje noko i mot at marsipanen er komen i butikken, marsipan er godt!, smiler Terje Kristiansen, dagleg leiar hos Spar. Grunnen til at sjokoladen med nissar på allereie er i Volda er ikkje at Sparsjefen er glad i sjokolade. Marsipanen vart sendt frå lageret utan at butikken har bede om det. - Truleg ville dei verta kvitt noko av det dei hadde på lager, og sjokoladen går ikkje ut på dato med det første, så det er ikkje noko problem at han kjem allereie no, seier Kristiansen. Synes du julevarene kommer for tidlig? Til-frå-lappar i august Hos Notabene er julevarene like om hjørnet. - 15.november plar me ha pynta ferdig til jul, å gjera det før er for tidleg, seier dagleg leiar Inger Annette Bjørneset. Folk spør etter julekort allereie tidleg i november, og frå tidleg på hausten kjem det leikar mynta på julesalet til butikken. Nokre julevarer har Notabene inne heile året. - Folk spør etter til-frå-lappar i august, seier Bjørneset. Hos Vero Moda har dei heller ikkje pynta til jul enno, og folk har heller ikkje fått den store julebordpanikken. Men han kjem om ikkje så lenge, trur butikktilsett Mariann Mattiello. stranhi@student.hivolda.no Trond Henriksen (29), distributør Altfor tidlig. Jeg har levert juleblader i to uker allerede. Og så er det julesjokolade og julekolleksjoner. Mia Flåte (32), finsk turist på familiebesøk Ja! Første uken i desember eller siste uke før advent er OK. Kari Stokke (39), butikksjef Ja, absolutt. Har allerede registrert julemarsipanen og julepynt for salg. Erik Aaslid (27), bibliotekar Ja, de kommer altfor tidlig. Asbjørn Sæbjørnsen (20), student Har de kommet allerede?

8 REPORTASJE Næravisa - onsdag 15.10.2003 Akrobater på to hjul Å kjøre trial er nesten som å turne. Med en brukbar samling hestekrefter under baken. FLYR HØYT: Terje Amundø (17) ha Eimen av eksos fyller nesen. Ti ivrige gutter fra seks til 23 år humper oppover fjellknauser, over store bildekk og nedover smale, gjørmete skogstier. Innimellom gjør de noen halsbrekkende svev gjennom lufta. Det er trening i Volda/Ørsta Trialklubb. Ikke for fartssvin Trialkjøring krever tunga rett i munnen. Både motorsykkelen, kroppen og hodet må være i rett gir når små og store hindringer skal forseres. I trial er det ikke lov å kjøre fort. Da får du 20 eller 40 prikker, forklarer Joachim Aleksander Lade Myrvold (11). Hva skjer da? Da er du egentlig ute av konkurransen. Joachim forklarer at det er om å gjøre å ikke få prikker. En prikk er det samme som at du gjør en feil. Setter foten i bakken for eksempel. Er det ikke vanskelig? Egentlig er det ganske lett når du først blir vant til det. Det er vanskeligst å balansere når du kjører sakte. Du må planlegge nøye hvor du kjører. Kan alle kjøre trial? Ja, til og med mamma har prøvd, så da kan nok alle, forsikrer Joachim. Dyre sykler Joachim er 11 år og er snart ferdig med sin første sesong i trialløypa. Sesongen avsluttes på flunkende ny sykkel. 80 kubikk, sier Joachim. Dyr? 24 000 kroner. Det var mange penger. Ja, men så er det en bra sykkel også, smiler han og legger i vei oppover fjellknausene. Snart rykker Joachim opp i rekruttklassen, og da kreves det at utstyret er i orden. Skal du bli god i trial, må du ha en skikkelig sykkel. Volda/Ørsta Trialklubb har sykler til utleie for de yngste kjørerne, men etter hvert er det best å skaffe seg sin egen. I tillegg kommer hjelm, støvler og hansker for noen tusenlapper til sammen. Idolet Terje De yngste trialguttene i Volda/ Ørsta trener sammen med sitt største idol. Det er han Terje, det. Han er veldig god, sier Joachim Myrvold og Richard Yndestad (8) i munnen på hverandre og peker på klubbens beste kjører. Terje Amundø er kretsmester i trial to år på rad. 17-åringen fra Volda har satset for fullt siden han ble bitt av trialbasillen for fire år siden, og rykket opp en klasse for hvert år. Sist helg sikret han sitt andre kretsmesterskap, denne gangen i klasse B. Kai Are YNGST: Markus Andre Sætre Humberset (6) er ivrig trialkjører i kn

Næravisa - onsdag 15.10 REPORTASJE 9 oss til gjengjeld mye glede. Det er utrolig artig å se framgangen til kjørerne våre, sier Kyrre Håskjold, som selv prøver trialsykkelen innimellom. Er trial en typisk guttesport? Vi har sytten gutter og éi jente i klubben. Så ja, det er nok noe spesielt med gutter og motorsykler. Helt rått Som trener i klubben de fire siste årene har Alf Amundø opplevd en eksplosjon i trialinteressen blant barn og unge. For tre år siden var det 30 kjørere på løp i fylket. Nå er det over 80, og det kommer stadig flere til, forteller han entusiastisk. Hvorfor har trial blitt så populært? Trial er først og fremst en artig sport der du ene og alene står for prestasjonen. Men samtidig er det en krevende sport. En god trialkjører må ha kjempegod kondis og være uhyre konsentrert. Å kjøre trial er omtrent som å turne, sier Kyrre Håskjold. Det fins nesten ikke grenser for hvor god du kan bli hvis du bare er villig til å satse, supplerer Alf Amundø. Og da er det helt rått å se på. TEKST/FOTO: ELIN HARSTAD IVERSEN iversel@student.hivolda.no STILLER OPP: Mamma Ann Kathrin Yndestad er med sønnen Richard Yndestad på trialtrening i Hjartåbygda. Fakta om trial: r ingen problemer med å forsere selv de bratteste fjellknauser med sykkelen. Trial er en gren innen motorsykkelsporten som kjøres med lette motorsykler. Konkurransen foregår i ulendt skogsterreng, der utøverne skal forsere løyper med ulik vanskelighetsgrad. øtteklassen. Håskjold gjorde det også meget sterkt denne sesongen og ble kretsmester i klasse D. For en såpass liten klubb som Volda/Ørsta betyr det mye å ha kjørere som hevder seg blant de beste i fylket. Det gir inspirasjon nedover i rekkene. Egen trialbuss En 12,5 meter lang buss frakter trialfolket til og fra treningsløypa. Nå er bekmørkt og tid for vendereis. Klubbleder Alf Amundø tar plass bak rattet. Vi kjøpte bussen for en rimelig penge, humrer han mens kompanjong Kyrre Håskjold prøver å få vindusviskerne til å virke. De har ikke tall på hvor mange timer som har gått med til å gjøre i stand kjøredoningen. Jomfruturen gikk til sesongens siste kretsmesterskap på Åfarnes i Romsdal forrige helg. Trenerjobben tar tid, men gir Hvis man setter en fot i bakken eller mister kontrollen over sykkelen, får man straffeprikker. Den kjøreren som har færreste prikker etter endt løp, vinner konkurransen. I trial er det ikke farten, men balanse, teknikk og utholdenhet som er mest avgjørende. En god trialkjører må dessuten ha god koordinasjon og konsentrasjon. Trialkjørere er motorsportens akrobater. BALANSE: Det vanskeligste med å kjøre trial er å holde balansen, sier Joachim Aleksander Lade Myrvold (11).

10 KULTUR Næravisa - onsdag 15.10.2003 Folkehøgskulen får mindre I forslaget til statsbudsjett ønsker regjeringen å gi 22 millioner mindre til folkehøgskoler,noe som i praksis betyr 3000 kroner mindre til hver elev. Rektor Odd Steinvåg ved Møre Folkehøgskule mener at de har en solid plattform. - Vi har ansvaret for norskopplæring for flyktninger og vi har også en utstrakt kursvirksomhet. Vi vil øke denne for å kompensere for de tapte tilskuddene, sier han til Sunnmørsposten. KS SKADELIG.. Slik ser «fyrmuseet» ut i dag. Kjell Viken mener lokalene, som mangler isolasjon og varme, vil skade museumsgjenstandene over tid. (Foto: Kari Spets) Regjeringens forslag til statsbudsjett: Fyrmuseet tapte Statsbudsjettet knuste drømmen om fyrmuseum i Dalsfjorden. Ildsjelen, Kjell Viken, må fortsatt se langt etter museumsbygg. HEDDA LUNDER BREDVOLD Heller ikke i år blir fyrmuseet i Dalsfjord avsett midler i statsbudsjettet. Rundt 15 år er gått siden planleggingen av museet startet. Tegningene av det nye museumsbygget må fortsatt ligge urørt. Byggingen av huset krever åtte-ni millioner kroner. Statsbudsjettet for 2004 byr på to millioner totalt for alt av kystkultur her i landet. Dette er bare elendighet dessverre. Det var et lite sjokk å få greie på, sier ildsjel Kjell Viken. Dårlige lokaler I år lå alt til rette for at museumsplanen kunne gjennomføres. Fiskeridepartementet hadde fått med seg Volda kommune på spleiselaget. I vår vedtok kommunestyret å bidra med rundt en million kroner til museumsbygget. Resten skulle staten bidra med. Men siden dette mangler, må minnene fra norsk fyrhistorie fortsatt ligge i bomberom og skur. Viken mener lokalene er lite egnede, og bekymrer seg for konsekvensene. Lokalene mangler isolasjon og varme. Det vil nok skade gjenstandene over tid, sier han. Kommunen klar Kultursjefen i Volda kommune, Brit Aanning Aarseth, er skuffet. En stor kultursak har tapt igjen. Jeg beundrer virkelig de som har jobbet frivillig med å få i stand dette over så lang tid. Fra Fiskeridepartementet fikk vi inntrykket av at alt skulle ordne seg så lenge vi betalte vår del. Derfor ble det raskt vedtak i kommunestyret, sier hun. Nå må kommunepengene ligge på vent inntil statsbudsjettet blir vedtatt. Mye tyder på at de nå vil gå til andre formål. Gir ikke opp Kultursjef Aarseth oppfordrer politikerne i Volda til å kjempe fram mot det endelige budsjettvedtaket. Kjell Viken selv har ikke gitt opp huset. Museet fikk nylig 150 000 kroner som skal brukes til å systematisere museumsgjenstandene. Vi leter nå etter fagfolk som kan hjelpe oss med det. Vi må bare klare oss med de pengene vi får nå og da og kjempe videre med de midlene vi har, sier Viken. bredvh@student.hivolda.no Nynorsk kultursentrum skuffa over løyvingane Nynorsk kultursentrum er skuffa over løyvingane dei fekk i forslaget til årets statsbudsjett. Forslaget om sju millionar til Nynorsk kultursentrum og Dei Nynorske Festspela tilsaman er berre ein auke på 250 000 i forhold til i fjor. Styreleiar Kari Bjørke skriv i ei pressemelding at senteret ikkje er løfta opp på det tilskotsnivået som trengs for at dei skal fylla oppgåvene Stortinget har pålagt dei. Spesielt skuffa er Bjørke over at det ikkje er føreslege pengar til ein nynorsk kunnskapsbase på internett. Dette arbeidet er viktig for den språklege jamnstellinga på IT-fronten, seier ho. HKS 27 millionar til kvalitetsreforma Høgskulane i Ålesund, Molde og Volda får tilsaman 416 millionar kroner i forslaget til årets statsbudsjett. 27 av desse millionane skal brukast til å finansiera innføringa av kvalitetsreforma. Dette er Gunnar Stave, rektor ved Høgskulen i Volda, godt nøgd med. Han er derimot ikkje like nøgd med at høgskulen får 178,5 millionar totalt neste år, mot 174 i år. Stave seier at dette inneber ein liten realvekst, og seier at dette skuldast at færre studentar enn venta fullførte eksamen i 2002. Skulen er difor tildelt færre studiepoeng og òg mindre økonomiske midlar. HKS Ikonkunst hos Galleri Gunvor Når kunsthistorikar Solrunn Nes nå stiller ut ikonbileta si hos Galleri Gunvor i Vartdal får regionen høve til å læra meir om eit ukjent tema for dei fleste. SIRI HANDELAND Solrunn Nes går for å vera blant landets fremste innan ikonkunst. I to veker framover er ikonbileta hennar å finna hos Galleri Gunvor i Vartdal. Allereie opningsdagen søndag blei det sett ny publikumsrekord med over 100 personar. - Det er sjeldan at slik kunst blir stilt ut her i distriktet, men folk verkar nysgjerrige på det, seier innehavar av galleriet, Gunvor Kvalsvik Indreeide. Heilskapleg arbeid KUNSTHISTORIKAR: Solrunn Nes (Foto: Siri Handeland) Ikon er bilete innanfor ortodoks tradisjon med ei framstilling av Kristus, Maria eller ein helgen. Det formidlar ikkje berre ei bibelsk historie, men uttrykker også eit åndeleg nærvær, i følgje Solrunn Nes. - Eg synest det er noko med ikona. Det er eit så stort område, og svært krevjande å setja seg inn i, både teoretisk og å utøva det, meiner kunsthistorikaren. Sidan 1985 har ho måla ikonbilete. - Eg har eit formidlingsønske, samtidig som eg er estetisk orientert. Eg er opptatt av det som er vakkert, men når det vakre også kan fortelja oss noko djupare føler eg at det er verdt å gi seg hen til. Ein må vera heil i det for å kunna formidla det vidare. Berbare ikon Nes jobbar tradisjonelt med eggtemparateknikk. Bindemiddelet i målinga er eggeplomme, vatn og eddik. - Ikonkunst er ikkje berre eit teknisk arbeid, men det representerer noko som er større enn enkeltindividet. Det er ein formell kunst, som overskrir det individuelle ettersom denne kunsten uttrykker den ortodokse kyrkja sin lære. Kunsten inkorporerer ein åndeleg dimensjon. handes@student.hivolda.no KRISTUS: Ikon av Solrunn Nes

Næravisa - onsdag 15.10.2003 KULTUR 11 Snekrer eget øvingslokale To ungdomsband i Volda byttet ut trommestikker og gitar med hammer og sag. Snart har de snekret sitt eget øvingslokale. ELIN HARSTAD IVERSEN Afterbirth og 16th Valve heter de, og spiller punk og alternativ metallrock. Men de siste månedene har banking og saging vært den mest dominerende lyden fra de to ungdomsbandene. Lokalene til tidligere Dankertsen Gartneri er stedet hvor kunnskapen fra sløydtimene blir satt på prøve. Her lager nemlig ungdommene sitt eget øvingslokale. Spillekløe Trefjøler, sagflis og verktøy er foreløpig inventar i det lille huset. Instrumentene er fraværende. Enn så lenge. Vi har ikke øvd sammen på flere måneder. Og nå klør dere i fingrene etter å spille igjen? Ja jøss. Om en måned bør vi være ferdige, sier Daniel Klepp, vokalist i 16th Valve. Sammen med seks andre ungdommer i alderen 16 til 18 år har han brukt store deler av sommerferien og høsten til å jobbe i det gamle murbygget. De har snekret vegger, isolert, bygd opp golvet og fikset taket. Nå gjenstår parkett, ny dør, elektrisitet og litt småflikking her og der. Det så ikke ut her da vi begynte i slutten av juli, sier gitarist og bassist Jens Olav Dankertsen. Han har ikke tall på hvor mange timer som har vært tilbrakt i det lille lokalet, som han og kompisene har fått låne av Jens Olavs mamma. Hun har hjulpet oss masse, sier han. Ja, hun har betalt en god del, legger Daniel til. Trenger støtte Å bygge øvingslokale er nemlig ikke billig. I tillegg til byggemateriale må man ha lydutstyr. Sanganlegg, forsterkere og annet utstyr er allerede bestilt. Det må da koste skjorta dette? Rundt regnet blir det cirka to tusen kroner å betale på hver når alt er ferdig, sier Torgeir Stein- nes. Han jobber i ungdomsklubben og har hjulpet til med bygginga. Vi trenger sårt støtte. Det er ikke bare å bla opp tusenlapper for ungdom på vår alder, sier Jens Olav Dankertsen. De har søkt om støtte fra fond både lokalt og på landbasis, men vet ennå ikke om de får noe. Ambisjoner mangler det likevel ikke på hos de unge musikerne, som har planer om innspillingsstudio og utescene til neste år. På sikt vil vi at dette skal bli et samlingssted for ungdom som driver med musikk. Andre band kan også få låne lokalene, sier Daniel Klepp. Han mener mangelen på gode øvingslokaler er ødeleggende for musikkmiljøet blant unge i Volda. Dette vil han og kompisene gjøre noe med. Bort fra Maurtua Misnøye med lokalene på Maurtua fikk ungdommene på tanken om å lage sitt eget øvingshus. Det var for så vidt greit å øve der, men det manglet litt utstyr. Rett før sommeren var det dessuten innbrudd på Maurtua. Gitaristen vår fikk frastjålet gitaren sin til 17 000 kroner. En Fender fra 1960. Uerstattelig, sukker Daniel. Slik ble det fart i planene om å lage eget øvingslokale. Guttene innrømmer at de så litt svart på det i begynnelsen. Det har vært mye slit og arbeid. Men til gjengjeld har vi lært masse og hatt det kjempekjekt, sier Jens Olav. Ja, nå er ingen negative lenger. Alle er skikkelig gira. Dette blir knall, sier Daniel. Om en måned må sløydtimene vike for punk og metallrock igjen. Ikke optimalt på Maurtua I dag deler åtte ungdomsband ett øvingsrom på Maurtua. Forholdene er langt fra optimale, sier leder i Volda Ungdomsklubb May Lisbeth Lande. Blir planene om ungdomshus på Maurtua realisert, vil øvings- SNART FERDIG: De unge musikerne i Afterbirth og 16th Valve gleder seg til å øve i eget lokale. Jon-Eirik Boska (øverst til venstre), Jens Olav Dankertsen, Daniel Klepp, Lars Ove Fossheim og Christian Kaarstad (foran). Sunniva Krøvel Velle og Andreas Kløvning er også med oppussingsarbeidet. (Foto: Elin Harstad Iversen) lokalene bli utvidet og forbedret etter forskrifter og behov. Ett øvingsrom er altfor lite når åtte band skal dele på det, sier May Lisbeth Lande. Hun peker på oppblomstringen av lokale band, og synes det er synd at disse ikke har skikkelige øvingsmuligheter. Klubben opprustes Blir Maurtua det nye ungdoms- huset i Volda, skal det være minst to øvingsrom og konsertscene, sier Lande. Hun er leder i planleggingsnemnda og har stor tro på at prosjektet blir realisert. I dag holdes det konserter på i lokalene til klubben i kjelleren på Volda ungdomsskole. Klubben har nylig fått midler til innkjøp av nytt mikrofonutstyr. Lokalene skal også opprustes. May Lisbeth Lande roser ungdommene i bandene Afterbirth og 16th Valve, som har bygd sitt eget øvingshus: Jeg er storlig imponert over arbeidet de har lagt ned. Et kjempeflott initiativ. iversel@student.hivolda.no

12 KULTUR Næravisa - onsdag 15.10.2003 Nydelig Nathan Kristne, jøder og muslimer i samme by. Dømt til å mislykkes sier du? Ikke i teaterstykket Nathan den Vise som gjestet Ørsta kulturhus mandag kveld. Teatret Vårt fra Molde presenterer en barnlig og klok forestilling. Historien er enkel å forstå, selv om det er litt vanskelig å henge med de første fem minuttene. Jøden Nathan (Ola B. Johannessen) bor i Jerusalem sammen med sin datter Recha ( Siren Jørgensen) og hennes selskapsdame Daja (Gøril Haukebø). Det er korstogstid og byen er full av langveisfarende kristne og muslimer. Når Recha blir reddet ut av en brennende bygning av en ung tempelherre (Bjørnar Teigen), oppstår det både søt musikk og religiøse konflikter. Med i teaterstykket er også den stumme fortelleren spilt av tyske Burkhart Seidemann. Han er tilstede i nesten hver eneste scene og framstår som forfatterens egen lydløse veiviser til publikum. Av skuespillerne er det spesielt Ola B. Johannessen i Nathans skikkelse som utmerker seg. Med sitt rolige smil og et blikk som jevnlig blir vendt ut mot publikum, gjør han karakteren som klok mann svært troverdig. Nathan har en aura av godhet rundt seg både når han omfavner sin datter og besøker Sultanen i palasset. Det er aldri tvil om hvem som er den vise på scenen. Også de andre skuespillerne glimter til, om enn noe mer ujevnt. Scenen der den unge tempelherren (Bjørnar Teigen) tar Nathans datter i hånden for første gang er kostelig. Ruset av forelskelse begynner han å riste voldsomt til lyden av trommevirvler. Først i armen, og siden i hele kroppen. De fleste som har vært skikkelig forelsket vil kunne kjenne seg igjen i en slik reaksjon. Burkhart Seidemann som den stumme fortelleren fortjener også ros. Selv om det norske publikum ikke er FLOTT SPILT: Ola B. Johannesen gjør en glimrende figur som Nathan. «Nathan den vise» viser oss at det er mulig å leve sammen til tross for forskjellig kultur og religion. (Foto: Teateret Vårt) særlig vant til å ha en mimekunstner på scenen parallelt med handlingen, fungerer det til dels bra i Nathan den Vise. Med tydelige ansiktsuttrykk og vekselvis spastiske og rolige bevegelser gir han en ny dimensjon til den enkle eventyrfortellingen. Enkelte ganger oppleves imidlertid Seidemanns bevegelser på scenen som noe distraherende og tar litt for mye oppmerksomhet bort fra de andre skuespillerne. Musikken i Nathan den vise er ganske enkelt genial. Dietrich Petzold er en slags trubadur på scenen. Med fiolin, fløyte, pauker, trommer og en rekke instrument som jeg aldri har hørt før lager han både vakre og voldsomme stemninger. Petzold står vekselvis på scenen med de andre skuespillerne og bak kulissene. Det brukes svært lite musikk utover det denne mannen lager. Dette er heller ikke nødvendig. Tanken om at det er mulig å leve sammen til tross for forskjellig kultur og religion var nok mer dramatisk da stykket ble skrevet på 1700-tallet, men budskapet er absolutt viktig i dag også. Nathan den vise er en vakker fortelling. Den er enkel, naiv og til tider morsom. Å se et teaterstykke der budskapet er klokkeklart og uten for mange skjulte agendaer er en befriende opplevelse. Teatret Vårt presenterer et ekte feel good stykke. ANMELDT AV KRISTIN JANSEN Nathan den Vise av Gotthold Ephraim Lessing Framført i Ørsta Kulturhus av Teatret Vårt Regi: Manuell Schöbel Publikum: Fullt Hovderevy lørdag Førstkommende lørdag er det klart for den årlige Hovderevyen. Den vil bli spilt i forsamlingshuset Ervingen i Hovdebygda. Stykket heter i år Ja takk, begge deler. Revygeneral Mads Ryste, uttaler til Sunnmørsposten at revyen blant annet vil handle om ordførervalget i Ørsta, muslimer, politi og lokalavisa Møre. EØ Rekordpremie med Mors Elling Over 70.000 såg Mors Elling i helga. Det gjer filmen til den mest sette norske premiere gjennom tidene. På 2.plass over helgas mest sette film ligg Kvinnen i mitt liv. Også dei to norske filmane Lille frk.norge og Buddy ligg på 10 på topp-lista over mest sette filmar den siste veka. SH Metallkveld på Rust Fredag vil Rust være preget av metallmusikk. Denne kvelden vil fire metallband stå på scenen på det populære konsertstedet. Dette skriver Møre-Nytt. Einherjer, Scariot, Lumsk og Griffin vil gjøre sitt beste for å gi konsertpublikummet en bra opplevelse. Konserten er den del av en norgesturne arrangert av Scream Magazine. EØ Vil sikre Rødhette Rådmannen i Ørsta anbefaler at formannskapet skal garantere for drifta av skyss- og ambulansebåten Rødhette i Hjørundfjorden. Dette skriver Sunnmørsposten. Følger formannskapet rådmannens forslag vil de bevilge 750.000 kroner til båten. Garantisummen kommer i tillegg til en årlig bevilgning på 400.000 kroner som kommunen tidligere har vedtatt å gi til Rødhette. EØ Eiksund-kontrakter inngått I forrige uke ble det klart at firmaet Reinertsen anlegg AS fra Trondheim fikk oppdraget med å bygge Eiksundbrua, melder Sunnmørsposten. Kontrakten er verdt 67,4 millioner kroner. De første spadetakene til nyveien som skal gå opp fra den undersjøiske tunnellen til den fremtidige Helgehorntunellen ble tatt torsdag, av Ørsta-firmaet KA Aurstad AS. Dette er en strekning på 3 kilometer, og firmaets kontrakt er verdt 20,5 millioner kroner. KS Mest potenspiller i Oslo Forbruket av potenspiller blant menn i Oslo er dobbelt så høgt samanlikna med menn elles i landet, skriv legemiddelprodusenten Lilly i ei pressemelding. Tala byggjer på ei ny undersøking MMI har gjennomført med norske menn og kvinner mellom 30 og 70 år. Kvar nordmann har i snitt kjøpt potenspiller for 47 kroner, mens salet i Oslo er tilsvarande 94,57 kroner pr.mann. SH

Næravisa - onsdag 15.10.2003 13 Det er du som vet hva som skjer i Ørsta og Volda. Tips Næravisa! Kristin Jansen Siri Handeland Fredrik Ljone Holst Kari Spets Jarle Fredagsvik Heidi Ertzeid Elin Harstad Iversen Espen Ødegård Hedda Lunder Bredvold Hanna Norberg Hilde Kristin Strand Epost:neravis@student.hivolda.no Telefon:70 07 51 89 Fax: 70 07 51 55

14 SPORT Næravisa - onsdag 15.10.2003 Første håndballtap Volda/Ørstas damelag i håndball gikk på sesongens første tap med 17-20 mot Skaun i helga, men ligger fortsatt i tabelltoppen. ELIN HARSTAD IVERSEN Bortekampen mot trønderlaget Skaun søndag ble på forhånd ansett som lagets største utfordring denne sesongen, og det ble som ventet hard motstand for Volda/ Ørsta. Spillerne var slitne etter ei hard kamphelg. To bortekamper på to dager er i tøffeste laget, sier trener Jon Arne Kamsvåg, som innrømmer at laget hans ikke fortjente seieren mot Skaun. De spilte bedre enn oss. Jeg tror vi har godt av å komme litt ned på landjorda igjen etter å ha vunnet fire kamper på rad. Seier over Tynset I helgas andre kamp gikk det imidlertid mye bedre for håndballdamene i Volda/Ørsta. Trener Kamsvåg er imponert over hva laget hans viste da de vant 28-25 mot Tynset lørdag. Førsteomgangen mot Tynset er det beste vi har prestert til nå. Vi dominerte og ledet med åtte mål på det meste. Så dalte innsatsen litt mot slutten av kampen, men det var aldri noen fare for at Tynset skulle hente opp hele ledelsen. Jevnt i teten Med en seier og ett tap i helga ligger Volda/Ørsta fortsatt helt i toppen av 3.divisjon med åtte poeng. Det er like mange poeng som Skaun, Orkdal og Bergsøy. Med fire så jevne lag i teten ligger det an til en svært spennende fortsettelse av håndballserien. Treneren er veldig overrasket over den gode sesongstarten: Først så det ut til at vi ikke greide å stille lag. Så leder vi helt i toppen etter fem kamper. Enda har vi mye å hente på samspill, men forsvarsspillet vårt er i toppklasse, sier en fornøyd Jon Arne Kamsvåg. iversel@student.hivolda.no FLYVER: Kristin Takseth i aksjon for Volda/Ørsta. (foto: Fredrik Ljone Holst) Trenger nye Arbeidet med å forsterke Voldas stall foran oppholdet i 2. divisjon er allerede i gang. Klubben jakter nå på nye midtstoppere. ESPEN ØDEGÅRD - Førsteelleveren vi har er god, men Volda har for tynn stall til å spille i 2. divisjon. Vi trenger bedre dekning på flere plasser, og jeg ønsker å forsterke stallen med en fire fem nye spillere, sier trener Lars Arne Nilsen. Gir seg Midtstopper Nils Petter Skeide har tidligere uttalt at han gir seg nå ved sesongslutt, mens stopperkollega Dagmund Evebø, i en alder av 43 år, teller på knappene om han skal gå på en ny sesong. Nilsen mener klubben må styrke stallen i alle lagdeler, men at det særlig er behov for det på midtstopperplassen. - Vi får se hvem vi får tak i. Vi trenger gode spillere med ambisjoner, og har noen aktuelle i kikkerten, sier Nilsen. Daglig leder i VTI, Magne Jonny Krumsvik, opplyser at firefem spillere har tatt kontakt med Volda fordi de ønsker å spille for klubben. Krumsvik ønsker ikke å gå ut med navnene på disse personene, men spillerne skal blant annet komme fra Ørsta og Langevåg. - I styret har vi enda ikke diskutert hvor mange nye spillere klubben bør skaffe seg. Vi vil i neste uke ha samtaler med de spillerne som allerede er her for å se hvem av de som fortsetter. Deretter vil vi sette oss ned å se på hvem det kan være aktuelt å få tak i. Styret har så langt ikke henvendt seg til noen spillere fra andre klubber, sier Krumsvik. Han opplyser at det på grunn av Voldas økonomiske situasjon er helt uaktuelt å kjøpe nye spillere. Treneravklaring Et spørsmål styret i VTI-fotball må avklare snart er trenerspørsmålet. Det er ikke avklart om trenerduoen Lars Arne Nilsen og Dagmund Evebø fortsetter neste år. Nilsen har kontrakt som går ut i høst. - Jeg har lyst til å fortsette som trener, men det er et spørsmål om jeg får tid. Å være trener i 2. divisjon vil ta mer tid, og jeg må se om jeg får tid til å kombinere trenergjerningen med jobben min, sier Nilsen. - Vi i VTI vil gjerne beholde Duell: Forhåpentligvis vil Voldas Knut Arve Nerø vinne flere dueller i 2. divisjon neste år. (Begge foto: Jarle F Nilsen som trener, og kommer til å strekke oss svært langt for å få det til. Det kan bli aktuelt å lønne Nilsen slik at han delvis kan kjøpes fri fra jobb, sier Krumsvik. Han håper trenerspørsmålet skal bli avklart så fort som mulig. odegae@student.hivolda.no Vil doble budsjettet Volda føler seg klare for å spille i 2. divisjon neste år, men trenger mer penger for å holde plassen. - Jeg tror nok vi minst må doble dagens budsjett, sier daglig leder Magne Jonny Krumsvik. ESPEN ØDEGÅRD Den største opprykksrusen etter søndagens spennende kamp hvor Volda sikra seg opprykk til 2. divisjon har lagt seg. Nå jobber klubben knallhardt for å gjøre seg klar til en sesong på ett høyere nivå. Der venter en annen hverdag. Lange reiser Voldaspillerne kommer ikke til å bli

Næravisa - onsdag 15.10.2003 SPORT 15 spillere Tre bud for overlevelse Det er fire sesonger siden Volda sist spilte 2. divisjonsfotball. Siden den gang har antall lag blitt halvert og nivået blitt dobbelt så bra minst. Nå er Volda igjen oppe i det gode selskap. Men er de klare til å ta steget inn i toppfotballen? Klubben har nå tre livslinjer for overlevelse i 2. divisjon: Den økonomiske, den sportslige og den organisatoriske. For det første må det økonomiske fundamentet legges til rette. Sportslig suksess blir dyrt når motstanderklubbene heter Ull/Kisa, Åsane eller Alta. Uavhengig av den geografiske spredningen i Voldas avdeling, vil reiseutgiftene garantert bli klubbens største utgiftspost i 2004. Dernest kommer det sportslige. For det første må trenerspørsmålet avklares. Ingen er i tvil om at Lars Arne Nilsen og Dagmund Evebø har vært de rette personene til jobben i årets sesong. Nilsen har også tidligere vist (både i Volda og Ørsta) at han er en trener av 2. divisjonskaliber. Styret i VTI-fotball bør strekke seg langt for å kontraktsfeste duoen for ytterligere sesonger. En del av den sportslige utfordringen er naturligvis også spillerstallen. Volda trenger mellom tre og fem nye spillere for å bli sterkt nok rustet til 2. divisjon. Først og fremst på midtstopperplass, men også i form av offensive krefter med større kreativt register og spisskompetanse enn dagens førsteoppstilling. Det bør Volda klare som mulig enerådende klubb i regionen i 2. divisjon neste sesong. og styret i klubben har en kjempejobb å gjøre for å få den økonomiske biten på plass. VTIstyret må også samarbeide tettere med Høgskulen i Volda for å sikre en stabil spillermasse fra høgskolens elevrekker. I dag er det ren bingo hvem som blir og hvem som drar ved semesterstart. Det har gitt en mangel på stabilitet som klubben ikke har råd til en divisjon høyere opp. Faller de tre nevnte brikkene på plass starter Volda neste års serie med reelle sjanser til å overleve i divisjonen. Det forutsetter imidlertid et minstemål av samarbeid med resten av fotballregionen Søre Sunnmøre. Opprykket gagner hele regionen, og det etter en sportslig katastrofal høst for hele fylket. Volda er sørgelig alene om sportslig suksess i regionen: Langevåg, Averøykameratene og Clausenengen har allerede solgt sjelen sin til nedrykksspøkelset. I tillegg er Skarbøvik og Aalesund på vei ned, mens Hødd og Molde mest sannsynlig slipper med skrekken. For regionen er det svært viktig å ha et lag i 2. divisjon. Både med tanke på interesse, rekruttering og å beholde et høyt sportslig nivå. Volda er i dag den eneste klubben i fylket som er på vei oppover i toppfotballen. Men oppholdet kan bli kortvarig. For å unngå dette må klubbene, spillerne og næringslivet på Søre Sunnmøre se på Volda som hele regionens lag. Ikke som en rival. De må helt enkelt spille på lag. Den tredje utfordringen er av ren organisatorisk art. Klubbstrukturen må profesjonaliseres, ildsjelene må brenne enda mer JARLE FREDAGSVIK redagsvik) rike av å spille for klubben neste sesong heller. - Vi har ikke råd til å lønne spillere selv om vi neste sesong skal spille i 2. divisjon, sier Krumsvik. En betydelig utgiftspost for klubben vil neste år bli lange reiser. Mens Volda i tredje divisjon bare har møtt lag fra distriktet kan de nå risikere å spille bortekamper over hele Vestlandet, Østlandet og Nord-Norge. Krumsvik opplyser at styret i VTI-fotball nå kommer til å ta kontakt med aktuelle reiseselskaper for å få gunstige reiseavtaler neste sesong. Budsjettet er i år på omkring 500.000 kroner, til neste år mener Krumsvik det minst må bli en million, gjerne mer. Flere sponsorer - Vi er avhengig av å beholde de sponsorene vi har i dag. Samtidig må vi jobbe knallhardt for å få flere. Det arbeidet er allerede i gang. Jeg håper og tror at Ørsta- og Voldaregionen ser nytten av å ha et 2. divisjonslag, og vil støtte opp om oss, sier Krumsvik. Trener Lars Arne Nilsen, er også positiv og tror pengene vil komme på plass. - Det blir spennende å se om vi klarer å skaffe oss flere støttespillere, men det er en veldig glød og entusiasme rundt laget så det bør gå, mener han. De to viktigste sponsorene for Volda denne sesongen har vært Sparebanken Volda Ørsta og G- Sport Volda. Krumsvik opplyser at G-Sport har en avtale som strekker seg også ut neste sesong, og at klubben har fått gode signaler Glad: Trener Lars Arne Nilsen (t.h.) er svært glad for at Volda neste sesong skal spille i 2. divisjon. Nå er han spent på om Volda får nye spillere og nok penger til å hevde seg i 2. divisjon. om at Sparebanken vil fortsette. Krumsvik er litt overrasket over at Volda faktisk har flere sponsorer fra Ørsta enn fra hjembygda. - Fra klubbens side må vi nok bli enda flinkere i å gi næringslivet i Volda noe igjen for sponsinga. Det være seg dugnadsarbeid eller markedsføring, sier Krumsvik.

16 Ja til niste! SISTE Næravisa - onsdag 15.10.2003 Jippiiiii vi skal lage ostesmørbrød! roper elevene i klasse 2A og velter inn døra som endelig blir låst opp av læreren. Dette er noe annet enn norsk og matte. Dette er nemlig nesten som hjemme på kjøkkenet, bare at man skal lage mat sammen med sine beste venner! Og det er jo bra, synes barna i Bratteberg. Da er det vel lov til å bråke litt ekstra? Eller hva? Salamiskrekk Timen begynner med herjing, slåssing og småprating om hvem som er forelska i hvem, før brødskiver blir delt ut og matlagingen kan begynne. Alle samles rundt bordet. Smør, ketchupflasker, krydder, ost og fårepølse sendes rundt. Skal vi ha salami på ostesmørbrød? spør en forskrekket liten kar mens han illustrerer klart hva han mener om slikt pålegg. Nei, det er fårepølse, beroliger lærer Marianne Andal. Tålmodig holder hun styr på gjengen med god hjelp av assistentene Hogne Meisingset og Pål Are Vadstein. Melk og bordbønn For at måltidet skal bli komplett, er det veldig viktig å spise sitt eget ostesmørbrød. Derfor skriver alle elevene navnet sitt med blyant på bakepapiret og legger ostesmørbrødet sitt ved siden av. Da kan ingen ta feil. Så er det klart for steking. Kosetime med en sprut av ketchup 4 PÅ SKOLEN Hva har du i matpakken? HILDE KRISTIN STRAND Så langt attende som eg kan hugsa har eg smurt matpakken min sjølv. Matpakke heiter forresten niste på mine kantar. Eg har eit vagt minne om skiver med fårepølse og agurk som pappa hadde smurt til meg, men det må ha vore i barnehagedagane. Når eg seier at eg (nesten) alltid har smurt niste sjølv, er det ikkje få matpakkar det er snakk om. Ta niste med verkar å vera mamma sitt valspråk. I barndommen når familien Strand skulle på ferie til farmor og mormor med tre ungar i baksetet i ein fullstappa Opel, kom ferjene alltid godt med. Då var det tissepause, springepause og etepause. Fram med isboksen og termosen. I isboksen var det skiver, nokre med smør og skinke, andre utan smør, men med leverpostei. Nokre i familien er nemleg meir kresne enn andre. Og sjølv om det ikkje tek mange timane å kjøra til nokon av bestemødrene mine, og me alltid fekk mat med det same me kom fram, måtte nista vera med. Ein kan seia kva ein vil om skiver med brunost som har lagt i boks nokre timar. Men brunostskivene har ikkje smaka så godt som den gongen me hadde hesja og sat i ein gamal låve og åt nista mormor hadde laga. Kanskje er grunnen til at eg er så glad i niste at eg er oppvaksen i grisgrende strøk. Verken bensinstasjon, seven eleven eller fancy kaféar fanst, eller for den del finst, i heimbygda mi. Vert ein svolten mellom frukost og middag er matpakke det einaste alternativet. Men niste kan vera så mangt. Mora til bestevenninna mi baka ein stor porsjon skillingsbollar og sendte med henne ein gong me skulle på korpstur. Bollane fekk bein å gå på dei, og var spesielt gode å ha når det vart søndag og me vart svoltne. Kald Pizza Grandiosa er òg ein klassikar, og genial å ha på Gardermoen når flyet er kome og toget let venta på seg. Men det skal innrømmast at me fekk nokre rare blikk når me sat fem tenåringsjenter på flyplassen med nistepakkane våre. Eigentleg skjønar eg ikkje kvifor. Det kjende slagordet kjapt, trygt og billig passar godt her. Og eg trur eg slektar på mine formødre. Har du hugsa nista di? er det siste eg sier til kjærasten min før han går om morgonen. Sunt og godt. Det er ostesmørbrød, det, mener klasse 2A ved Bratteberg skule. ELIN HARSTAD IVERSEN (TEKST OG FOTO) KOS MED OST: Kjekt med ostesmørbrød på skolen, syns Øyvind Bjørkedal (foran), Emil Holberg Lewe, Ingrid Marie Grefsnes Dentan og Jon Anders Orlien. Skal vi synge for maten? spør læreren. Ja, sier barna og stemmer i med verdens korteste bordvers: Gode Gud velsigne maten! Var det alt? Ja! forsikrer barna og kaster seg over ostesmørbrødene. Nå må dere ikke brenne dere! Husk de er veeeldig varme! Skal vi drikke saft? spør en håpefullt. Nei, for nå er det Matpakkeuka og da skal vi bare spise sunn mat og drikke melk, forklarer lærer Marianne. Matglede En svært urolig skoletime ender hyggelig til slutt på Bratteberg skule. Det som begynte med en gjeng bråkebøtter, blir et koselig måltid med levende lys på bordet og varme ostesmørbrød i sultne barnemunner. Slik markerer vi den årlige Matpakkeuka her ved skolen. Vi lager mat sammen med barna for å få dem til å fokusere på hvor viktig det er å spise mat på skolen. Vi holder oss til grovbrød. Maten skal være sunn, men også god, forklarer lærer Marianna Andal. Og neste dag skal elevene ut i skogen og lage pinnebrød. iversel@student.hivolda.no NAM-NAM: Seline Henriksen (til venstre) og Ingebjørg Halkjelsvik elsker ostesmørbrød med masse ketchup. Emil Holberg Lewe (7) Grovbrød med Gräddost. Det er så godt altså! Og så drikker jeg lettmelk til maten. Elena Dale (10) Jeg liker kjøttpålegg og har nesten alltid fårepølse på brødskiva. Og så har jeg med meg saft, for jeg er ikke så glad i melk. Jon Anders Orlien (7) Jeg spiser brødskive med brunost og blåbærsyltetøy. Og så liker jeg veldig godt å drikke brus, men det går jo ikke på skolen. Så da blir det melk. Maria Elin Hustadnes (10): Nugatti på brødskiva er best! Fordi det er godt med sjokoladepålegg. Som drikke pleier jeg å ha rød saft. Næravisa tips oss om det som skjer i Ørsta og Volda! telefon: 70 07 51 89 neravis@student.hivolda.no Nærnett nernett.hivolda.no sport, nyhende og kulturstoff kvar vekedag telefon: 70 07 51 80 Neste utgåve av Næravisa kjem fredag 17. oktober. Radio Volda FM 105,5 mån, tys, tors og fre: 0830-0900 tys og tors: 1600-1700 rvolda@student.hivolda.no Nærsynet mån, tys og og tors:1200, 1530 og 1730 reprise: 1830 nersynet@student.hivolda.no