MØTEINNKALLING Formannskapet Møtedato: 19.06.2014 Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf. 74169027 eller e-post: astrid.helene.sjoli@steinkjer.kommune.no Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling Side1
Saksliste Utvalgssaksnr PS 14/91 PS 14/92 PS 14/93 Innhold Forslag til ny Hovedavtale - uravstemning Tariffoppgjøret 2014 - uravstemning Etablering av steinbrudd på Nedre Skei (176/1). Forhåndsvurdering Unntatt off. Bjørn Arild Gram ordfører Side2
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 19.06.2014 14/91 Arkivsaksnr: 2014/4803 Klassering: 400 Saksbehandler: Karsten Saugestad FORSLAG TIL NY HOVEDAVTALE - URAVSTEMNING Trykte vedlegg: - A-rundskriv nr. 2-2014 fra KS Rådmannens forslag til vedtak: Steinkjer kommune slutter seg til forslag til ny hovedavtale for perioden 01.05.14 30.04.16, tatt inn i A- rundskriv nr. 2/2014 fra KS. Torunn Austheim rådmann Side3
Saksopplysninger: KS og forhandlingssammenslutningene er gjennom forhandlinger blitt enige om et anbefalt forslag til ny Hovedavtale for perioden 1.1.2014 31.12.2015. De endringer som framkommer i det reviderte avtaleforslaget, er tatt inn i A-rundskriv nr. 2-2014 fra KS. KS har utsendt forslaget til uravstemning. Medlemmene skal stemme ja eller nei til det fremforhandlede forslag til ny Hovedavtale. Da KS skal gi tilbakemelding om arbeidsgiver aksepterer den nye avtalen innen 26. juni, har KS satt uttalefrist for kommunene til den 23. juni kl. 1200. Ved uravstemning anses Hovedavtalen som vedtatt når 1/3 av de avgitte stemmer fra medlemmene, og som representerer minst halvparten av arbeidstakerne hos medlemmene som avgis stemmer, svarer JA til det anbefalte forhandlingsforslag. Uravstemning hos medlemmene innebærer at dersom det nødvendige antall stemmer JA, vil det foreliggende forslag til Hovedavtalen gjelde fram til 31.12.2015 Dersom det ikke er et nødvendig antall JA-stemmer, vil det foreliggende forslag som helhet være forkastet fra arbeidsgiversiden. Hovedstyret i KS anbefaler medlemmene å stemme JA i uravstemningen. Nærmere om endringene i Hovedavtalen Kun de endringer som gjelder kommunen direkte omtales i dette saksframlegg. Hovedavtalen del A (Forhandlingsdelen) HA del A 5-1-2 Arbeidstakere som unntas fra streik og dispensasjoner Det er nå avtalt at øverste leder i virksomheten ikke kan tas ut i streik. Som hovedregel vil dette også gjelde øverste leder av personalfunksjonen. Bestemmelsen har også et tydeligere skille mellom det å forhandle om hvem som kan unntas fra streik, og prosedyrer for dispensasjon for å søke arbeidstakere som er tatt ut i streik. Hovedavtalen del B(Samarbeidsdelen) HA del B 1-4-3 Kommunal samhandling/interkommunalt samarbeid Dette er en ny bestemmelse som må ses i sammenheng med pkt. 4 i forhandlingsprotokollen. I lys av nye og endrede arenaer for kommunal samhandling/samarbeid, skal de lokale parter drøfte tillitsvalgtordningen og hvordan ansattes medbestemmelse skal ivaretas, dersom oppgaver vurderes utført gjennom kommunal samhandling og/eller interkommunalt samarbeid. HA Del B 3-4 Rett til fri fra ordinært arbeid Endringen er en konsekvens av et forlik KS har inngått med to av forbundene. Tilføyelsen i teksten innebærer at kompensasjonsbestemmelsen også gjelder for tillitsvalgte som innkalles til lokale forhandlinger utenfor arbeidstiden. Saksvurderinger: Gjeldene hovedavtale ble inngått for en fireårs periode fra 01.01.10, og utløp slik 31.12.13. De sentrale forhandlingsparter har kommet fram til et anbefalt forslag til ny avtale, dog slik at denne kun skal gjelde for 2 år. De reelle endringer som er tatt inn i avtalens del A og B (del C gjelder kun for andre selvstendige rettssubjekter og energiverk organisert som foretak), er marginale og vil enkelt kunne følges opp lokalt. Formannskapet anbefales å stemme ja til forslaget til ny hovedavtale. Side4
A-rundskriv nr.: 2-2014 Dokument nr.: 13/01656-16 Arkivkode: 0 Dato: 27.05.2014 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten/ e-verket Uravstemning - Ny hovedavtale 1.1.2014-31.12.2015 For perioden 1.1.2014 31.12.2015 er alle forhandlingssammenslutningene gjennom forhandlinger blitt enige om å anbefale forslaget til Hovedavtale med de endringer som fremgår av vedlegget i dette rundskrivet. Uravstemning Den enkelte kommune/fylkeskommune/virksomhet/e-verk skal stemme ja eller nei til det fremforhandlede forslag til ny Hovedavtale for perioden 01.01.2014 31.12.2015. Resultatet skal meddeles KS på vedlagte avstemningsblankett. KS anmoder om at medlemmene svarer på uravstemning, og meddeler resultatet så snart som mulig og senest innen nedenfor nevnte frist. Avstemningsregler Reglene for uravstemning i KS tariffområde er fastsatt i Vedtektene for Arbeidsgivervirksomhet i KS 5 Avstemning, hvor det heter: 1. Hovedtariffavtale og Hovedavtale skal være gjenstand for uravstemning blant medlemmer som omfattes av avtalene. 3. Ved uravstemning anses en tariffavtale som vedtatt når 1/3 av de avgitte stemmer fra medlemmene, og som representerer minst halvparten av arbeidstakerne hos medlemmene som avgis stemmer, svarer JA til det anbefalte forhandlingsforslag. Antall arbeidstakere i fast stilling pr. 1. januar i avstemningsåret legges til grunn. Uravstemning hos medlemmene innebærer at dersom det nødvendige antall stemmer JA, vil det foreliggende forslag til Hovedavtalen gjelde fram til 31.12.2015 1 Side5
Dersom det ikke er et nødvendig antall JA-stemmer, vil det foreliggende forslag som helhet være forkastet fra arbeidsgiversiden. Svarfrist: Endelig svarfrist for partene å meddele om ny Hovedavtale aksepteres, er 26. juni kl. 1200 2014. Svarene fra medlemmene må derfor være KS i hende senest mandag 23. juni kl. 1200. KS vil umiddelbart etter svarfristens utløp informere om resultatet av uravstemningen. Det vil også bli laget et B-rundskriv som er en oppdatering av B-rundskriv 4/2010. Anbefaling Hovedstyret anbefaler medlemmene å stemme JA i uravstemningen. Forhandlingsforløp om Hovedavtalen Forhandlingene om Hovedavtalen startet 9. januar 2014. Frem til siste forhandlingsmøte 26.3 ble det holdt flere forhandlingsmøter. I tilknytning til hovedtariffoppgjøret ble det enighet om å anbefale forslaget til Hovedavtale. Tekst fra de likelydende protokollene med sammenslutningene og de konkrete endringene er vedlagt dette rundskrivet. Disse to dokumentene må leses i sammenheng. Nærmere om endringene i Hovedavtalen Hovedavtalen del A Forhandlingsordningen Avtalestrukturen i HA del A er endret. Endringene får konsekvens for KS Bedrifts medlemmer. Hovedtariffavtalene for e-verk er nå egne interesseområder med konfliktadgang. Det samme gjelder den nye hovedtariffavtalen for konkurranseutsatte bedrifter, gjeldende fra 1.5.2014. Denne avtalen erstatter SGS 1701 Særavtale for konkurranseutsatte bedrifter, som utgår fra samme dato. Dette gjelder de bedriftene som pr. 30.4.2014 var omfattet av nevnte SGS 1701. Bedriftene som følger HTA, vil fortsatt gjøre det i avtaleperioden. HA del A 5-1-2 Arbeidstakere som unntas fra streik og dispensasjoner Det er nå avtalt at øverste leder i virksomheten ikke kan tas ut i streik. Som hovedregel vil dette også gjelde øverste leder av personalfunksjonen. Bestemmelsen har også et tydeligere skille mellom det å forhandle om hvem som kan unntas fra streik, og prosedyrer for dispensasjon for å søke arbeidstakere som er tatt ut i streik. 2 Side6
HA del B 1-4-3 Kommunal samhandling/interkommunalt samarbeid Dette er en ny bestemmelse som må ses i sammenheng med pkt. 4 i forhandlingsprotokollen. I lys av nye og endrede arenaer for kommunal samhandling/samarbeid, skal de lokale parter drøfte tillitsvalgtordningen og hvordan ansattes medbestemmelse skal ivaretas, dersom oppgaver vurderes utført gjennom kommunal samhandling og/eller interkommunalt samarbeid. HA Del B 3-4 Rett til fri fra ordinært arbeid Endringen er en konsekvens av et forlik KS har inngått med to av forbundene. Tilføyelsen i teksten innebærer at kompensasjonsbestemmelsen også gjelder for tillitsvalgte som innkalles til lokale forhandlinger utenfor arbeidstiden. Per Kristian Sundnes områdedirektør Hege Mygland avdelingsdirektør 3 Side7
AVSTEMNINGSBLANKETT URAVSTEMNING vedrørende Revisjon av Hovedavtalen pr. 1.1.2014 Kommunenummer/medlemsnummer i KS.. kommune/fylkeskommune/virksomhet/e-verk har den../ 2014 gjort vedtak om å stemme JA til det anbefalte forslag NEI til det anbefalte forslag den /. 2014 underskrift Svar sendes med: - E post merket «Hovedavtalen 2014-2015» til knut.boe@ks.no (den utfylte avstemningsblanketten må skannes og vedlegges eposten) eller - A-post merket «Hovedavtalen 2014-2015» til: KS, Avdeling for arbeidsliv, Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo 4 Side8
Protokoll fra forhandlingene Vedlegg Protokolltekst likelydende med alle forhandlingssammenslutningene, LO-Kommune, Unio, YS kommune og Akademikerne kommune For perioden 1.1.2014 til 31.12.2015 er partene gjennom forhandlinger blitt enige om å anbefale forslaget til Hovedavtale med de endringene som fremgår av vedlegg til denne protokoll. 1. Forhandlinger om hovedtariffavtaler for energiverk, konkurranseutsatte bedrifter og evt. nye bransjer i KS Bedrift Partene legger til grunn at det i tilknytning til inngåelse av denne Hovedavtalen vil være forhandlinger mellom KS Bedrift og forhandlingssammenslutningene/arbeidstakerorganisasjonene om hovedtariffavtaler for energiverk og hovedtariffavtale for konkurranseutsatte bedrifter basert på nåværende SGS 1701. I 2014 representerer hovedtariffavtalene for e-verk egne interesseområder med separat konflikt-adgang hvor plassoppsigelse leveres/mottas av KS Bedrift. Hovedtariffavtalen for konkurranseutsatte bedrifter skal gjelde de bedrifter som pr 30.4.2014 var omfattet av SGS 1701. Omfanget videreføres, og nye bedrifter/bransjer på denne avtale krever enighet mellom Hovedavtalens parter. Det skal i denne sammenheng blant annet legges vekt på om bedriften/bransjen for hele eller deler av sin virksomhet konkurrerer i et marked. 5 Side9
Eventuell ny hovedtariffavtale for nye bransjer i KS Bedrift krever enighet mellom hovedavtalens parter. Ved innmelding i KS Bedrift er bedrifter omfattet av hovedtariffavtalen, hovedavtalen og sentrale særavtaler i KS med mindre partene er enige om annet, jf HA del A, 4-8 d). I vurderingen om det skal inngås ny hovedtariffavtale for nye bransjer i KS Bedrift, kan det legges vekt på om bransjen har særtrekk eller behov som gjør at virksomhetene i bransjen ikke passer inn i øvrige av KS Bedrifts hovedtariffavtaler eller at bransjen av andre grunner har behov for egen tariffregulering. 2. HTA-bedrifter i KS Bedrift Partene kan ved enighet om behov for en tilpasset språklig form, gjøre redaksjonelle og språklige endringer i avtalen for HTA-bedriftene i KS Bedrift. 3. Partssammensatt utvalg - Hovedavtalen del C Partene er enige om at det i løpet av avtaleperioden igangsettes et utvalgsarbeid som skal vurdere tekst og innhold i Hovedavtalen del C. Utvalget legger fram rapport før utløp av Hovedavtalen. 4. Kommunal samhandling og/eller interkommunalt samarbeid KS og forhandlingssammenslutningene har inngått Hovedavtalen for å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer. Avtalen viderefører prinsippet om at arbeidsgivere og tillitsvalgte lokalt finner hensiktsmessige løsninger for å ivareta gode prosesser for medbestemmelse gjennom ordningen med tillitsvalgte. Dette gjelder uavhengig av kommunens/fylkeskommunens valg av organisasjonsform eller ved samarbeid på tvers av kommuner. 6 Side10
Samarbeid og medbestemmelse skal ivaretas både ved nasjonale satsinger og ved samarbeid på tvers av kommuner/- fylkeskommuner/virksomheter. De øvrige bestemmelsene i Hovedavtalen må leses og forstås i lys av formålet og intensjonen i avtalen. 5. Undervisningspersonalet De sentrale parter er enige om at undervisningspersonalet har rett til å velge tillitsvalgt på arbeidsplassen etter drøftingsgrunnlaget i HA del B 3-3 a) og b) når en arbeidstakerorganisasjon har flere enn ett medlem på arbeidsplassen, jf HA del B 2-2. 6. Felles opplæring - felles forståelse De sentrale parter drøfter om det skal avholdes felles opplæring og informasjon om Hovedavtalen. I forbindelse med drøftingene skal man også utveksle erfaringer fra tidligere gjennomført fellesopplæring. 7. Redaksjonsutvalg Det nedsettes et redaksjonsutvalg for gjennomgang av Hovedavtalen før trykking, herunder: redaksjonelle endringer av språklig art ajourhold av Hovedavtalens henvisninger til lovog avtaleverk (se særlig del C) ajourhold av arbeidstakerorganisasjoner med partsforhold Redaksjonsutvalget skal dessuten gis anledning til å gi innspill til oppdatert B-rundskriv om Hovedavtalen før utsendelse. 7 Side11
Endringer i Hovedavtalen I Revisjon av Hovedavtalen pr. 1.1.2014 Ny og/eller endret tekst er merket med understrek. Utelatt tekst er merket med gjennomstrek. Kommentarer til endringene er merket med fet kursiv og er ikke en del av den endelige teksten. Øvrig tekst og bestemmelser videreføres uendret. Andre krav er ikke tatt til følge. -ooo- Formål 4. avsnitt 2. og 3. setning utgår og erstattes med ny bestemmelse i del B 1-4-3 Del A Forhandlingsordningen NY Merknad til 1: Dersom en frittstående arbeidstakerorganisasjon krever partsstatus i KS avtaleverk, skal KS drøfte dette med forhandlingssammenslutningene før slik partsstatus eventuelt gis. 1-6 Tariffavtaler for bedrifter NY Tariffavtaler for bedrifter gjelder mellom KS Bedrift og den enkelte arbeidstakerorganisasjon etter samme struktur som 1-1 til 1-5. KS er overordnet tariffpart i alle tariffavtaler som inngås av KS Bedrift Hovedavtalen er felles for KS og KS Bedrift. 8 Side12
2 Virkeområde Siste ledd endres slik: Del C gjelder andre selvstendige rettssubjekter med eget medlemskap i KS medlemskap i KS Bedrift og energiverk organisert som kommunal eller fylkeskommunale foretak etter kommunelovens kapittel 11. 3 Varighet Første ledd endres slik: Hovedavtalen gjelder fra 1.1.2014 til 31.12.2015 4-7 Forhandlinger etter Hovedtariffavtalens kapittel 3,4 og 5 Merknad utgår 4-8 Forhandlinger om Hovedavtale, omfang og tariffavtaler for bedrifter NY a) Forhandlinger om Hovedavtale som omfatter KS Bedrift skjer mellom KS og forhandlingssammenslutningene. Et vedtak av KS om at Hovedavtalen vedtas er bindende for KS Bedrift og dets medlemmer. b) KS Bedrift skal sende oversikt over hvilke bedrifter som omfattes av et tariffoppgjør til arbeidstakerorganisasjonene før dette starter. c) Forhandlinger om Hovedtariffavtaler skjer mellom KS Bedrift og forhandlingssammenslutningene eller arbeidstakerorganisasjonene dersom forhandlingssammenslutningene og KS Bedrift er enig om det. d) Hovedtariffavtalen i KS tariffområdet vil gjelde alle medlemmer av KS Bedrift som ikke eksplisitt er omfattet 9 Side13
av omfangsbestemmelsene i KS Bedrifts øvrige hovedtariffavtaler. Dersom en bedrift er bundet av tariffavtale ved innmeldingen i KS Bedrift, gjelder denne til den er brakt til utløp med mindre partene blir enige om noe annet. Partene kan bli enige om binding til eksisterende tariffavtale eller nyopprettet tariffavtale, fra et tidligere tidspunkt. e) Alle sentrale særavtaler, som er fremforhandlet mellom KS og forhandlingssammenslutningene /- arbeidstakerorganisasjonene, vil gjelde for KS Bedrift og dets medlemmer. Nye sentrale særavtaler forhandles mellom KS Bedrift og den enkelte arbeidstakerorganisasjon/forhandlingssammenslutning etter 4-3. f) Lokale lønnsforhandlinger og eventuelle tvister i denne forbindelse, skjer etter bestemmelsene i KS Bedrifts tariffavtaler. g) Enhver tariffavtale inngått av KS Bedrift krever godkjennelse fra KS før den kan vedtas av KS Bedrift. 5-1-1 Konflikter - kollektiv oppsigelse, arbeid under streik a) b) I forbindelse med opprettelse av ny, eller revisjon av gjeldende Hovedtariffavtaler, er partene enige om å godta som gyldig plassoppsigelse varsel utvekslet mellom partene. Plassoppsigelse skal i form og innhold være som fastsatt i arbeidstvistloven 28 16. b) c) Varsel om plassfratredelse (plassoppsigelsens endelige omfang) skal gis med minst fire dagers frist, og senest i forbindelse med krav om avslutning av mekling etter arbeidstvistloven 36 25. Varsel om utvidelse av konflikten skal likeledes av hver av 10 Side14
partene gis med minst fire dagers frist. Varselet gis innenfor kontortid. c) d) Oppgave over de arbeidstakere som skal tas ut i arbeidskamp, skal presenteres gis den lokale arbeidsgiver/forhandlingssammenslutningens lokale ledd minst fire dager før plassfratredelsen. Varselet gis til arbeidsgivers utpekte representant innenfor virksomhetens kontortid. d) Vedtak om bruk av kampmidler kan bare fattes av de sentrale avtaleparter. Bruk av kampmidler fra KS Bedrifts side krever samtykke fra KS. KS har fullmakt til å inngå tariffavtale på KS Bedrifts vegne for å avslutte en pågående arbeidskamp. e) Ved interessetvist om Hovedavtalen der den er bragt inn i KS HTA-oppgjør utgjør KS og KS Bedrift ett felles tariffområde/konfliktområde. De bedrifter som er omfattet av Hovedtariffavtalen i KS er en del av KS tariffområde/konfliktområde ved forhandlinger om denne avtalen. Plassoppsigelse leveres/mottas i disse tilfeller av KS. Ut over dette er Hovedtariffavtalene for KS Bedrift egne tariffområder/konfliktområder hvor plassoppsigelse leveres/mottas av KS Bedrift. 5-1-2 Arbeidstakere som unntas fra streik og dispensasjoner a) Øverste leder i virksomheten tas ikke ut i streik. Øverste leder av personalfunksjonen tas som hovedregel ikke ut i streik. Før kampmidler nyttes i forbindelse med interessekonflikter, forplikter partene seg til snarest mulig å forhandle om å unnta fra aksjon personer eller grupper som er nødvendig for at ikke tredjemanns interesser skal skades på en utilbørlig måte. Oppnås ikke enighet mellom partene, skal tillitsvalgte bringe saken inn for sine respektive arbeidstakerorganisasjoner, som med bindende virkning for sine medlemmer fastsetter om, og i 11 Side15
tilfelle, hvilke personer/grupper som skal holdes utenfor den aksjon som tenkes iverksatt. b) Arbeidsgiver kan søke om dispensasjon for navngitte arbeidstakere som er tatt ut i streik og som på grunn av fare for liv og helse eller andre vitale hensyn må være tilstede eller tas inn igjen i arbeid. 5-2 Sympatiaksjoner Første setning endres slik: Ingen sympatiaksjoner kan settes i verk uten at det på forhånd har vært forhandlinger mellom henholdsvis KS eller KS Bedrift og den enkelte arbeidstakerorganisasjon eller forhandlingssammenslutning. 6-1 sentral nemnd 6. og 7. ledd endres slik: Ved behandling av sentrale generelle særavtaler sammensettes nemnda slik: 1 nøytral leder 1 representant fra KS/KS Bedrift 1 representant fra angjeldende forhandlingssammenslutning Ved behandling av sentrale forbundsvise særavtaler sammensettes nemnda slik: 1 nøytral leder 1 representant fra KS/KS Bedrift 1 representant fra angjeldende arbeidstakerorganisasjon 7-1 3. ledd endres slik: Oppnås det ikke enighet etter foranstående punkt, kan forhandlingene fortsette lokalt med bistand fra KS/KS Bedrift og 12 Side16
angjeldende arbeidstakerorganisasjon eller forhandlingssammenslutning dersom de sentrale tariffparter blir enige om det. 7-2 Første ledd og siste setning endres slik: KS er overordnet tariffpart i tariffavtaler inngått av KS Bedrift. KS har søksmålskompetanse i alle tariffavtaler inngått av KS og KS Bedrift. KS forplikter KS Bedrift og dets medlemmer i rettstvister og andre tvister innenfor Arbeidsrettens kompetanse. Blir en tvist ikke løst ved forhandlinger etter 7-1, bringes tvisten inn for KS og angjeldende arbeidstakerorganisasjon eller forhandlingssammenslutning. Der søksmålskompetansen er delegert til KS Bedrift bringes tvisten inn for KS Bedrift og angjeldende arbeidstakerorganisasjon. Dette gjelder også tvist om forståelse og gyldighet av lokal særavtale. [..] Før en tvist bringes inn for Arbeidsretten, bør det foreligge protokoll fra forhandlingsmøte, jf. arbeidstvistloven 18 nr. 2. 45 (4). 8 Særskilte bestemmelser for energiverk UTGÅR Del B Kommuner og fylkeskommuner, herunder kommunale og fylkeskommunale foretak, jf. kommuneloven kap. 11 1-4 Omstilling og utvikling Målsettingen med omstillings- og utviklingsarbeid er å gi innbyggerne best mulig service ved å oppnå høyest mulig kvalitet og forbedret faglig standard på tjenestene ved riktig bruk av økonomiske, menneskelige og politiske ressurser. Det er partenes forutsetning at omstillings- og utviklingsarbeid tar utgangspunkt i virksomhetens behov for utvikling og skal medvirke 13 Side17
til å gjøre offentlig virksomhet konkurransedyktig så vel faglig som økonomisk. Dette stiller krav til ledere på alle nivå om et særlig ansvar og til medarbeiderne om å ta et medansvar for videreutvikling av virksomheten. 1-4-3 Kommunal samhandling / interkommunalt samarbeid NY Dersom oppgaver vurderes utført gjennom kommunal samhandling og/eller interkommunalt samarbeid, skal de berørte lokale parter tidligst mulig oppta drøftinger om tillitsvalgtordningen og hvordan de ansattes medbestemmelse skal ivaretas, jf HA del B 3.3 a) og b). 1-5 Oppfølging og opplæring Første ledd, siste setning endres slik: Felles lokal skolering i Hovedavtalen og øvrig avtaleverk er et godt virkemiddel og de lokale parter bør drøfte behovet for slik skolering. 3-2 Tillitsvalgtes rettigheter og plikter Bokstav b) endres slik: b) Påse at rettigheter og plikter overholdes i forhold henhold til gjeldende tariffavtaler. 3-3 Tillitsvalgtordning, herunder struktur og frikjøp Bokstav c) 4. avsnitt endres slik: Organisasjoner med færre medlemmer enn angitt i punktene (1) og (2), kan få får tildelt ressurser i forholdet mellom medlemstallet og hhv. 375 (1) eller 275 (2). 8. avsnitt endres slik: 14 Side18
Forhandlingssammenslutninger med færre medlemmer enn 200, kan få får tildelt ressurser i forholdet mellom medlemstallet og 200. 3-4 Rett til fri fra ordinært arbeid 4.avsnitt, 2. ledd endres slik: For tillitsvalgt som innkalles av arbeidsgiver til møter og lokale lønnsforhandlinger etter HTA som faller utenfor vedkommendes arbeidstid, avklares om medgått tid kompenseres med timelønn eller avspasering. 4 Partssammensatt utvalg 3. og 4. avsnitt slås sammen og endres slik: Det partssammensatte utvalget foreslår og behandler overordnede retningslinjer for kommunens personalpolitikk, herunder tiltak for likestilling og inkluderende arbeidsliv. Utvalget drøfter dessuten kvalitets-, fornyings- og utviklingstiltak, oppfølging og implementering av nasjonalt vedtatte reformer., resultater fra KS sine kontakter med statlige myndigheter samt oppfølging av saker fra sentralt kontaktmøte. Nest siste avsnitt endres slik: Forhandlingssammenslutninger lokalt som ikke er representert i utvalget, bør har anledning til å delta med en fast observatør med møte- og talerett. Siste avsnitt endres slik: Nærmere retningslinjer for utvalget(ene) fastsettes gjennom reglement lokalt. Reglement for utvalget(ene) fastsettes av kommunen/fylkeskommunen. 7 Fremme likestilling og hindre diskriminering Første ledd, tredje setning endres slik: Partene legger til grunn at likestillings- og ikke-diskriminerings arbeid skjer i tråd med lov- og regelverk (likestillingsloven, 15 Side19
diskrimineringsloven om etnisitet, diskrimineringsloven om seksuell orientering, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og arbeidsmiljøloven). 16 Side20
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 19.06.2014 14/92 Arkivsaksnr: 2014/4807 Klassering: 512 Saksbehandler: Karsten Saugestad TARIFFOPPGJØRET 2014 - URAVSTEMNING Trykte vedlegg: A-rundskriv nr. 1/2014 Ikke trykte vedlegg: Riksmeklingsmannens forslag Rådmannens forslag til vedtak: Steinkjer kommune slutter seg til forslag til ny tariffavtale for perioden 01.05.14 30.04.16, tatt inn i A- rundskriv nr. 1/2014 fra KS. Torunn Austheim rådmann Side21
Saksopplysninger: Etter tvungen mekling med alle forhandlingssammenslutningene, kunne mekleren den 26.5.2014 legge frem forslag til løsning ved tariffrevisjonen 2014. Alle parter, henholdsvis LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne Kommune (forhandlingssammenslutningene) og KS, har anbefalt det fremlagte forslaget. Resultatet er sendt til medlemmene til uravstemning. MFO, SL og Norsk Lektorlag har som enkeltorganisasjoner ikke anbefalt meklerens forslag. Lønnselementene består i hovedsak av tre deler: Generelt tillegg, andre sentrale tillegg og avsetning til lokale forhandlinger. Årslønnsvekstramme er beregnet til 3,34 prosent fra 2013 til 2014 (kap. 4). Årslønnsveksten framkommer slik: Virkningstidspunkt Årslønnsvekst 2013-2014 Overheng til 2014 0,4 % Anslag lønnsglidning 0,2 % Generelt tillegg 2,15 %/min. 8 500 kr 1.5.2014 1,48 % Garantilønn 20 års ansiennitet 1.5.2014 0,06 % Andre sentrale lønnstillegg 1.5.2014 0,70 % Midler til lokale forhandlinger 1.7.2014 0,5 % 1,0 % pr. dato Beregnet årslønnsvekst 2013-2014 3,34% Anslag overheng til 2015 1,7 % De sentrale forhandlingene har i hovedsak fokus på kapittel 4. Arbeidstakere i kapittel 3 og 5 får all sin lønnsutvikling gjennom lokale lønnsforhandlinger. Det er totalt ca. 145 medarbeidere som er knyttet til kapittel 3 (ledere) og 5 (fortrinnsvis akademikere) i Steinkjer kommune. Generelt tillegg og sentrale tillegg pr. 1.5.2014 Til ansatte med stilling i HTA kapittel 4 gis et generelt tillegg på 2,15 % av den enkeltes grunnlønn pr. 30.4.2014, dog minst kr. 8 500,-. Det gis dessuten egne sentrale tillegg på minstelønnstabellen. Tilleggene legges i sin helhet til den enkeltes årslønn. Disse tilleggene varierer på de ulike ansiennitetstrinn fra 0 kroner og opp til 16 900 kroner. Virkningsdato for generelt tillegg og sentrale tillegg er 1. mai 2014. I tillegg til endret rammelønn er minstelønn for arbeidstakere med 20 års lønnsansiennitet økt fra 350 700 kroner til 364 000 kroner. Den enkelte ansatte har gjennom dette fått et kronetillegg på fra 8 500 kroner opp til 26 500 kroner. Det er lærere med høg utdanning (adjunkt med opprykk og lektorer) som har fått de største tilleggene. De prosentvise påslagene varierer fra 2,15% opp til 5,95%. Lokale forhandlinger etter HTA kapittel 4, pkt. 4.A.1 Det er avsatt midler tilsvarende 0,5 % årslønnsvekst av lønnsmassen til lokale forhandlinger i henhold til HTA kapittel 4, pkt. 4.A.1. Virkningstidspunkt er satt til 1. juli 2014. Rammen pr. dato er 1,0%. Side22
Vedrørende føringer for de lokale forhandlingene, er det uttalt at ledere i HTA kap. 4B og 4C bør prioriteres. Dette gjelder i tilfelle arbeidsledere (formenn) og fagledere. Steinkjer kommune sine formelle ledere med et selvstendig økonomi- og personalansvar er plassert i kap. 3. Andre kapittel For kapittel 5 samt for lederforhandlinger etter kap. 3 eksisterer det ingen ramme. I riksmeklingsmannens møtebok er det allikevel uttalt følgende: 2. avtaleår Partene legger til grunn at lokale forhandlinger i henhold til HTA kap. 3.4 og kap. 5.2 skjer innenfor en økonomisk ramme som blant annet tar hensyn til kommuneøkonomien og resultatene i tariffområdet for øvrig. Som en del av tariffoppgjøret 2014, er det også framforhandlet sentrale tillegg for 2015. Beregnet årslønnsvekstramme for 2015 er om lag 3 %. Det er tatt forbehold om den økonomiske situasjonen og utsiktene for 2. avtaleår, samt lønnsutviklingen for frontfagene, i staten og eventuelle andre sammenlignbare tariffområder. Dette kan innebære nye forhandlinger i 2015. Partene er enige om at hovedtariffavtalen kan sies opp pr. 01.05.15 dersom man ikke blir enige. Kommunesektoren kan altså risikere streik også i 2015. Overhenget fra 2014 til 2015 er anslått til 1,7%... Hovedstyret i KS har anbefalt sine medlemmer å stemme ja i uravstemningen. Ved uravstemning ansees en tariffavtale som vedtatt når 1/3 av de avgitte stemmer fra medlemmene, og som representerer minst halvparten av arbeidstakerne hos medlemmene som avgir stemmer, svarer ja til det anbefalte forhandlingsforslag. Alle medlemmer som omfattes av avtalen, blir bundet av et uravstemningsresultat. Uravstemning hos medlemmene innebærer at dersom det nødvendige antall stemmer ja, vil det foreliggende forslag vedrørende Hovedtariffavtalen være gjeldende tariffavtale for KS tariffområde fra 01.05.2014. Ny tariffavtale er betinget av at den enkelte arbeidstakerorganisasjon også har akseptert resultatet. Dersom det ikke er et nødvendig antall KS-medlemmer som stemmer ja, vil det foreliggende forslag som helhet være forkastet fra arbeidsgiversiden, og hele KS tariffområde kan være gjenstand for konflikt/arbeidskamp. Partene skal avgi endelig svar til Riksmeklingsmannen innen fastsatt frist. Svarene fra medlemmene skal være KS i hende senest 23. juni klokka 1200. Myndighet til å vedta sentrale forhandlingsprotokoller vedrørende hovedtariffoppgjør utsendt til uravstemning, ligger hos formannskapet Saksvurderinger: Det har vært vanskelige forhandlinger i dette oppgjøret. Dette har flere årsaker, herunder også at forhandlinger om ny hovedavtale samt arbeidstidsavtale for lærerne har vært en del av det samlede oppgjøret. Det gjorde det heller ikke enklere at det i forkant ble dokumentert at lærerne over de siste år hadde hatt en mindrelønnsutvikling. Forhandlingene skjer etter frontfagsmodellen, hvor konkurranseutsatt næringsliv forhandler først. De kom til enighet innenfor en ramme på 3,3%. Dette har nok også styrt forhandlingene i både stat og kommune. Resultatet i Side23
staten ble en ramme på 3,3%. Med kommunesektorens 3,34% kan man godt si at resultatet i de 3 sektorene er rimelig likt. Det må ut fra dette antas at KS som forhandler for kommunene har gjort en solid jobb. Formannskapet anbefales å stemme ja til oppgjøret. Side24
A-rundskriv nr.: 1-2014 Dokument nr.: 14/00974-1 Arkivkode: 0 Dato: 28.05.2014 Saksbehandler: KS Forhandling Sign.: Per Kristian Sundnes arbeidslivsdirektør Hege Mygland avdelingsdirektør Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Meklingsforslag Etter tvungen mekling med alle forhandlingssammenslutningene, kunne mekleren den 26.5.2014 legge frem forslag til løsning ved tariffrevisjonen 2014. Alle parter, henholdsvis KS, LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne Kommune, har anbefalt det fremlagte forslaget og resultatet sendes med dette til uravstemning. MFO, SL og Norsk Lektorlag har ikke anbefalt meklerens forslag. Uravstemning Kommuner/fylkeskommuner og bedrifter som er omfattet av hovedtariffavtalen skal stemme i uravstemningen. Bedrifter som var omfattet av SGS 1701 (fra 1.5.2014: Hovedtariffavtale for konkurranseutsatte bedrifter) skal ikke stemme i denne uravstemningen. Den enkelte kommune/fylkeskommune/bedrift skal stemme ja eller nei til meklerens fremlagte forslag. Resultatet skal meddeles KS på vedlagte avstemningsblankett. KS anmoder om at medlemmene svarer på uravstemning, og meddeler resultatet så snart som mulig og senest innen ovennevnte frist. Svarfrist: Endelig svarfrist for partene til å meddele om ny hovedtariffavtale aksepteres, er 26. juni 2014. Svarene fra medlemmene må derfor være KS i hende senest mandag 23. juni kl. 12.00. KS vil umiddelbart etter svarfristens utløp, gjennom ks.no og rundskriv, informere nærmere om resultatet av uravstemningen og om iverksetting av resultatet. Anbefaling Hovedstyret anbefaler medlemmene å stemme JA i uravstemningen. Avstemningsregler Reglene for uravstemning i KS tariffområde er fastsatt i Vedtektene for Arbeidsgivervirksomhet i KS 5 Avstemning, hvor det heter: Side25
1. Hovedtariffavtale og Hovedavtale skal være gjenstand for uravstemning blant medlemmer som omfattes av avtalene. 3. Ved uravstemning anses en tariffavtale som vedtatt når 1/3 av de avgitte stemmer fra medlemmene, og som representerer minst halvparten av arbeidstakerne hos medlemmene som avgis stemmer, svarer JA til det anbefalte forhandlingsforslag. Antall arbeidstakere i fast stilling pr. 1. januar i avstemningsåret legges til grunn. Uravstemning hos medlemmene innebærer at dersom det nødvendige antall stemmer JA, vil det foreliggende forslaget være gjeldende tariffavtale for KS tariffområde fra 1.5.2014. Dette forutsetter at den enkelte arbeidstakerorganisasjon også har akseptert resultatet. Dersom det ikke er et nødvendig antall KS-medlemmer som stemmer JA, vil det foreliggende forslag som helhet være forkastet fra arbeidsgiversiden, og hele KS` tariffområde kan være gjenstand for arbeidskamp. Forhandlingsforløp Forhandlingene ble åpnet med overlevering av krav og tilbud den 3. april 2014. I tidsrommet frem til avtaleutløp ble det holdt ytterligere 2 plenumsmøter mellom partene. Det ble brudd med alle forhandlingssammenslutningene den 30. april 2014 kl 17.00. Meklingsfrist ble satt til 25. mai 2014 kl. 24.00. Mekleren fremla den 26. mai kl. 08.00 et forslag til løsning som KS og alle sammenslutningene kunne anbefale. MFO, SL og Norsk Lektorlag har ikke anbefalt meklerens forslag. Økonomisk ramme 2014 Lønnselementene består i hovedsak av tre deler: Generelt tillegg, andre sentrale tillegg og avsetning til lokale forhandlinger. Årslønnsvekstramme er beregnet til 3,34 prosent for 2014. Dette er tilsvarende rammen som er blitt framforhandlet i Staten og i Oslo kommune. Årslønnsvekstramme 2013-2014, HTA kap. 4 Virkningstidspunkt Årslønnsvekst 2013-2014 Overheng til 2014 0,4 % Anslag lønnsglidning 0,2 % Generelt tillegg 2,15 %/min. 8 500 kr 1.5.2014 1,48 % Garantilønn 20 års ansiennitet 1.5.2014 0,06 % Andre sentrale lønnstillegg 1.5.2014 0,70 % Midler til lokale forhandlinger 1.7.2014 0,5 % 1,0 % pr. dato Beregnet årslønnsvekst 2013-2014 3,34% Anslag overheng til 2015 1,7 % Enkeltelementer i forslaget KS understreker at denne informasjonen ikke er uttømmende om detaljene i meklingsløsningen. Rundskrivet må derfor ses i sammenheng med meklerens forslag, som følger vedlagt i fulltekst fra side 11. Enkeltspørsmål vil etter vedtakelsen bli tatt opp i eget B- rundskriv om iverksetting. Generelt tillegg og sentrale tillegg pr. 1.5.2014 Side26
Til ansatte med stilling i HTA kapittel 4 gis et generelt tillegg på 2,15 % av den enkeltes grunnlønn pr. 30.4.2014, dog minst kr. 8 500,-. Det gis dessuten egne sentrale tillegg til stillinger slik det fremgår av tabellen. Tilleggene legges i sin helhet til den enkeltes årslønn. Virkningsdato for generelt tillegg og sentrale tillegg er 1. mai 2014. Stillingsgruppe Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om høyskole-utdanning Stillinger m/krav om høyskole-utdanning m/ ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad Stillingsgruppe 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år - - - - - - 2 000 2 000 - - 5 700 4 700 2 000 2 000 - - 4 500 5 600 2 000 2 000 - - 4 900 4 900 - - - - 2 000 4 900 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Lærer 3 000 3 000 6 600 6 600 6 500 6 000 3 200 Adjunkt 3 200 3 200 7 300 7 300 7 000 6 400 3 500 Adjunkt (m/ tilleggsutd.) 14 400 14 400 14 200 14 200 14 600 13 800 9 500 Lektor 16 400 16 400 16 900 16 900 16 700 15 500 11 700 Lektor (m/ tilleggsutd. ) 16 100 16 100 16 500 16 500 16 000 15 300 11 700 Det vises til HTA vedlegg 1 for oversikt over stillingskoder og Minstelønn pr. 1.5.2014 Alle minstelønnssatsene er regulert tilsvarende de generelle tilleggene. Ny minstelønnstabell fremgår av meklerens forslag, side 12. Lokale forhandlinger ihht. HTA kap 4.A.1 Det avsettes midler til lokale forhandlinger på 1,0 % pr. 1.7.2014. Ledere i HTA kap. 4B og 4C bør prioriteres. Økonomi 2015 Som en del av tariffoppgjøret 2014, er det også framforhandlet sentrale tillegg for 2015. Det vises til meklerens forslag, side 13. Beregnet årslønnsvekstramme for 2015 er om lag 3 %. Øvrige endringer i hovedtariffavtalen Fellesbestemmelsene Side27
2.3.1 Heltids-/deltidsstillinger - nytt andre avsnitt Ved ledighet foretas en gjennomgang av arbeidsplaner og oppgavefordeling for å vurdere sammenslåing av deltidsstillinger. 11.1 Yrkesskade Bestemmelsen om engangserstatning skal også gjelde når en arbeidstaker blir skadet som følge av vold og/eller trusler fra klient/bruker/elev el. på fritiden og som medfører hel eller delvis arbeidsuførhet eller dødsfall. 12.5 Avlønning av alderspensjonister Reglene om engasjement av alderspensjonister er utvidet til også å gjelde AFP-pensjonister som mottar AFP etter pensjonsordningens ordinære regler (tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 år). Satsen er hevet til kr 180,-. Pensjonsforhold Som følge av bl.a. nye uføreregler i folketrygden og Statens pensjonskasse innføres en ny uførepensjonsordning. Den nye uførepensjonsordningen i KS området trer i kraft samtidig med at lovendringene i lov om Statens pensjonskasse iverksettes, mest sannsynlig 1. januar 2015. Se vedlegg til meklingsforslaget for fullstendig tekst til de endrede bestemmelsene. HTA kapittel 3,4,5 Med unntak av minstelønnssystemet i HTA kapittel 4, se nedenfor, er det avtalt få endringer i lønnskapitlene. Merk særlig presiseringer i kap. 3.2.3 Seniorpolitiske, kap. 3.3 Kompetanse - læring og utvikling og kap. 4.A.4 Kompetanse. I kap. 5.2. Årlig lønnsforhandling er henvisningen til pendelvoldgift som tvisteløsning tatt ut. Partene har i vedlegg 1 (stillingskoder m.v) foretatt en gjennomgang. Noen stillingskoder/rapporteringsbetegnelser som har vært lite i bruk er fjernet eller slått sammen med andre. Det kan fortsatt benyttes lokale stillings-/rapporteringsbenevnelser. I vedlegg 6 er det foretatt en endring i kravet til innplassering i st.kode 7965 lektor. Videre er det en endring i bestemmelsen om videreutdanning, ved det er innført krav om at videreutdanningen må være i fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag for at det skal gis stillingskodeendring. KS anbefaler at dette gjelder de som påbegynner utdanningen fra 1.8.2014. Se meklingsforslagets vedlegg 2 for full oversikt. Innføring av nytt lønnssystem pr. 1.5.2015 Partene har blitt enige om innføring av nytt lønnssystem i HTA kapittel 4 fra 1.5.2015. Endringene innebærer at alle arbeidstakere som omfattes av systemet skal ha Side28
ansiennitetstillegg slik det fremgår av tabellen, jf. meklerens forslag. Tillegget legges i sin helhet til den enkeltes årslønn. I tabellen er det også angitt laveste årslønn for de ulike stillingsgruppene og ansiennitetstrinn. SFS 2213 Undervisningspersonalet for kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring Særavtalen er endret på flere punkter, spesielt gjelder dette arbeidstid, arbeidsåret og livsfasetiltak. Arbeidsårets lengde skal forhandles lokalt med utgangspunkt i elevenes skoleår + 6 dager. Det skal tas særlig hensyn til tid til planlegging, evaluering, kompetanseutvikling m.m. I tillegg kan det ved behov avsettes inntil 4 dager til lærernes for- og etterarbeid, planlegging, evaluering og faglig ajourføring. Dersom de lokale parter ikke kommer til enighet om arbeidsårets lengde, kan hver av partene bringe tvisten inn for sentrale bistandsforhandlinger, som fastsetter endelig løsning. Dersom de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende, har lærerne i utgangspunktet en arbeidstid på skolen med 7,5 timer pr. dag. Innenfor arbeidstiden på skolen legges tid til undervisning slik det framkommer i årsrammer (uendret) for det enkelte fag. Årsrammene for undervisning kan endres ved partsenighet. Innenfor arbeidstiden på skolen, får lærerne avsatt tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Den avsatte tiden sammen med summen av undervisningstimene skal utgjøre minst 1200 timer på årsbasis. Den delen av årsverket som ikke forutsettes utført som arbeidstid på skolen, disponeres av den enkelte lærer til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Det innføres livsfasetiltak, slik at lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 % de to første yrkesårene etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Lærere over 58 år har rett til å få redusert undervisningen med inntil 5,8 %, og lærere over 60 år har rett til å få redusert undervisningen med inntil 12,5 %. Nyutdannede lærere og lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet. Avtaleperioden er fra 1.8.2014-31.12.2017. SGS 1701 Særavtale for konkurranseutsatte bedrifter SGS 1701 Særavtale for konkurranseutsatte bedrifter utgår pr. 30.04.2014 og er pr. 1.5.2014 erstattet av egen hovedtariffavtale for konkurranseutsatte bedrifter. Vedlegg Vedlegg 1: Avstemningsblankett Side29
AVSTEMNINGSBLANKETT URAVSTEMNING vedrørende MEKLERENS FORSLAG TARIFFREVISJONEN PR. 1.5.2014 Kommunenummer/medlemsnummer i KS:... kommune/fylkeskommune/virksomhet har den../ 2014 gjort vedtak om å stemme JA til det anbefalte forslag NEI til det anbefalte forslag den /. 2014 underskrift Svar sendes med: E post merket "Hovedtariffoppgjøret 2014" til knut.boe@ks.no (den utfylte avstemningsblanketten må skannes og vedlegges e posten) eller A-post merket "Hovedtariffoppgjøret 2014" til: KS, Avdeling for arbeidsliv, Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Side30
Vedlegg 2: Meklerens forslag I sakene 2014-025, 2014-026, 2014-027 og 2014-028 mellom LO KOMMUNE (Sak 2014-025) UNIO (Sak 2014-026) YS-KOMMUNE (Sak 2014-027) AKADEMIKERNE-KOMMUNE (Sak 2014-028) på den ene side og KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON - KS på den annen side vedrørende tariffrevisjonen 2014 - Hovedtariffavtalen og Sentral forbundsvis særavtale (SFS 2213) Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring I Økonomi 2014 1. HTA kapittel 4 - sentrale tillegg pr. 1.5.2014 Til ansatte med stilling i HTA kapittel 4 gis et generelt tillegg på 2,15 prosent av den enkeltes grunnlønn pr. 30.4.2014, dog minst kr. 8 500,- I tillegg gis det sentrale lønnstillegg slik: Sentrale lønnstillegg utover generelt tillegg pr. 1.5.2014 Sentrale lønnstillegg utover generelt tillegg pr. 1.5.2014 Stillingsgruppe Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om høyskoleutdanning Stillinger m/krav om høyskole-utdanning m/ ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år - - - - - - 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 - - 5 700 - - 4 500 - - 4 900 - - - - 2 000 4 700 5 600 4 900 4 900 Side31
Stillingsgruppe 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Lærer 3 000 Adjunkt 3 200 Adjunkt (m/ 14 tilleggsutd.) 400 Lektor 16 400 Lektor (m/ 16 tilleggsutd. ) 100 3 000 3 200 14 400 16 400 16 100 6 600 7 300 14 200 16 900 16 500 6 600 7 300 14 200 16 900 16 500 6 500 7 000 14 600 16 700 16 000 6 000 6 400 13 800 15 500 15 300 3 200 3 500 9 500 11 700 11 700 Det vises til HTA vedlegg 1 for oversikt over stillingskoder og stillingsgrupper. 2. HTA kapittel 4 - minstelønn fra 1.5.2014 til 30.4.2015 Endringer i minstelønn for stillinger i kapittel 4. Alle sentrale tillegg er inkludert i endret minstelønn. Stillingsgrupper Minstelønn fra 1.5.2014 til 30.4.2015 Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om høyskoleutdanning Stillinger med krav om høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 273 273 278 278 293 339 700 700 800 800 800 900 316 300 364 500 383 100 411 800 Lærer 369 700 Adjunkt 410 800 Adjunkt (m/ 440 tilleggsutd.) 500 Lektor 462 600 Lektor (m/ 477 tilleggsutd. ) 700 316 300 364 500 383 100 411 800 318 600 369 500 387 600 422 000 318 600 369 500 327 500 386 000 387600 398 700 422 000 462 100 375 100 419 500 447 600 491 500 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år 369 700 410 800 440 500 462 600 477 700 382 200 425 000 450 900 472 000 489 700 382 200 425 000 450 900 472 000 489 700 392 800 437 000 464 100 479 300 503 000 408 600 443 300 478 400 508 100 524 400 3. HTA kapittel 4 - Laveste grunnlønn ved 20 års lønnsansiennitet 451 200 480 300 517 800 558 300 583 100 Pr. 1. mai 2014 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr 364 000,- i 100 prosent stilling. 4. HTA kapittel 3, pkt. 3.5 - Avlønning hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt Side32
Med virkning fra 1. mai 2014 heves minimumsavlønning av hovedtillitsvalgte med hel permisjon i hht. Hovedavtalen del B 3-3 c) til 391.100,-. 5. HTA kapittel 4 - lokale forhandlinger etter pkt. 4.A.1 Det avsettes midler til lokale forhandlinger på 1,0 prosent pr. 1.7.2014. Ledere i HTA kap 4B og 4C bør prioriteres. II Økonomi 2015 1. HTA kapittel 4 - sentrale tillegg pr. 1.5.2015 Til ansatte med stilling i HTA kapittel 4 gis sentrale lønnstillegg slik. Sentrale lønnstillegg pr. 1.5.2015 Stillingsgruppe Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om høyskoleutdanning Stillinger med krav om høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad Stillingsgruppe 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 1 000,- 2 700,- 3 000,- 2 500,- 6 500,- 4 200,- 7 200,- 300,- 500,- 9 100,- 10 000,- 10 400,- 10 300,- 13 500,- 9 400,- 13 100,- 9 600,- 13 900,- 16 000,- 16 100,- 16 300,- 6 800,- 6 900,- 12 400,- 4 12 6 800,- 15 8 400,- 8 700,- 500,- 900,- 200,- 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Lærer 4 000,- Adjunkt 5 000,- Adjunkt (m/ 5 tilleggsutd.) 700,- Lektor 6 200,- Lektor (m/ 6 tilleggsutd. ) 500,- 11 500,- 13 400,- 14 700,- 15 600,- 16 200,- 6 500,- 11 500,- 7 500,- 13 100,- 8 700,- 12 800,- 11 16 400,- 100,- 9 600,- 14 200,- 9 400,- 8 100,- 5 300,- 10 10 6 200,- 000,- 700,- 9 400,- 10 7 700,- 400,- 13 10 8 600,- 400,- 500,- 8 400,- 10 9 700,- 100,- Det vises til HTA vedlegg 1 for oversikt over stillingskoder og stillingsgrupper. 2. HTA kapittel 4 - Laveste grunnlønn ved 20 års lønnsansiennitet Pr. 1. mai 2015 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr 377 400,- i 100 prosent stilling. Side33
3. HTA kapittel 3, pkt. 3.5 - Avlønning hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt Med virkning fra 1. mai 2015 heves minimumsavlønning av hovedtillitsvalgte med hel permisjon i hht. Hovedavtalen del B 3-3 c) til 398 100,- III Nye sentrale lønns- og stillingsbestemmelser - nytt lønnssystem pr. 1.5.2015 1. Prinsipper i nytt lønnssystem I HTA kapittel 4 innføres pr. 1.5.2015 garantilønn og sentrale lønnstillegg ved hhv. 2, 4, 6, 8 og 10/16 års ansiennitet. Garantilønn (0 år) og lønnstillegg for ansiennitet forhandles sentralt. Tilleggene fastsettes i prosent av garantilønn (0 år) og utregnes i kronebeløp. Laveste årslønn på hvert ansiennitetstrinn utregnes i kronebeløp. Ansiennitetstillegget legges i sin helhet til den enkeltes årslønn. Laveste årslønn er lik garantilønn (0 år) pluss sum av prosentvise ansiennitetstillegg. Dersom de sentrale parter i senere sentrale oppgjør endrer ansiennitetstillegg på et gitt ansiennitetstrinn, er arbeidstakere på dette ansiennitetstrinnet omfattet av endringen. 2. Innføring av nytt lønnssystem Ved iverksetting av sentrale lønnstillegg pr. 1.5.2015 jfr. II pkt. 1, er arbeidstakere som er omfattet av lønnssystemet innfaset i det nye systemet. I ny årslønn pr. 1.5.2015 er ansiennitetstillegg i henhold til fastsatt ansiennitet på hhv. 2,4,6,8 eller 10/16 år inkludert. 3. Virkninger ved fremtidige endringer i nytt lønnssystem Endret ansiennitetstillegg innebærer at utregnet laveste årslønn endres tilsvarende kun på dette ansiennitetstrinnet. De sentrale parter er enige i at virkninger av fremtidige justeringer i lønnssystemet for lokale lønnsrelasjoner og lokale lønnstillegg, må avklares mellom de sentrale parter før slik justering avtales. Dette kan gjelde generelle tillegg, endret garantilønn eller endringer i et eller flere av ansiennitetstilleggene. 4. Tabell pr. 1.5.2015 Se neste side. IV Hovedtariffavtalen Side34
Endringer i Hovedtariffavtalen med virkning fra 1. mai 2014 fremgår av: Vedlegg 1: HTA kapittel 1 Fellesbestemmelser Vedlegg 2: HTA kapitler 3, 4, 5 Lønnsbestemmelser m.v - HTA vedleggene 1 og 6 4.A.5 Regulering 2. avtaleår Før utløpet av 1.avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom KS og forhandlingssammenslutningene om eventuelle lønnsendringer for 2.avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien i LO/NHO-området, øvrig offentlig ansatte og andre sammenlignbare tariffområder. Dersom rapporten "Grunnlaget for inntektsoppgjørene i 2015" fra Det tekniske beregningsgrunnlaget for inntektsoppgjørene viser en høyere lønnsutvikling i frontfaget enn i KS-området fra 2013 til 2014 skal differensen legges til et troverdig anslag for lønnsveksten 2014-2015 i frontfaget. Disse elementene vil være grunnlaget for rammen for oppgjøret 2015 i KS-området. Hvis partene ikke blir enige ved forhandlinger, kan partene si opp Hovedtariffavtalen innen 14 - fjorten - dager etter at forhandlingene er avsluttet og med 14-fjorten-dagers varsel - med utløp tidligst 1.mai 2015. Vedlegg 3: HTA kapittel 2 Pensjon, samt HTA vedlegg 4 og 5 (vedtekter for AFP og TPO) For øvrig endres HTA slik: Kapittel 7 Varighet Hovedtariffavtalen gjøres gjeldende til 30.04.2016. Hvis Hovedtariffavtalen til den tid ikke er sagt opp av noen av partene med 3 - tre - måneders skriftlig varsel, er den fremdeles gjeldende 1 - ett - år om gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist. V SGS 1701 Særavtale for konkurranseutsatte bedrifter SGS 1701 Særavtale for konkurranseutsatte bedrifter utgår pr. 30.4.2014. Partene viser for øvrig til egne protokoller med opprettelse av hovedtariffavtale for konkurranseutsatte bedrifter pr. 1.5.2014. VI SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring Vedlegg 4 Særavtale for perioden 1.8.2014-31.12.2017. VII Til Protokoll Side35
a) Tariffpolitiske forutsetninger Partene legger til grunn at lokale forhandlinger i henhold til HTA kap. 3.4 og kap. 5.2 skjer innenfor en økonomisk ramme som blant annet tar hensyn til kommuneøkonomien og resultatene i tariffområdet for øvrig. b) Kompetanse - lærling og utvikling De sentrale parter viser til arbeidsgivers ansvar for kompetanse, læring og utvikling, jf. HTA kap 3, pkt. 3.3. Ved kartlegging av ansattes kompetanse og analyse av kommunens / fylkeskommunens kompetansebehov, skal behovet for fagarbeidere og fagarbeidere med relevant fagskoleutdanning også vektlegges. c) Uttak av pensjon på bakgrunn av særaldersgrense Partene er gjennom KLP og Pensjonskontoret gjort oppmerksom på en utilsiktet konsekvens av arbeidsrettsdommen fra juni 2013 vedrørende uttak av pensjon på bakgrunn av særaldersgrense. Partene er på denne bakgrunn enige om at pensjonsuttak fra deltidsstilling under 14 timer ikke skal utløse rett til alderspensjon for tidligere opptjent medlemstid i stillinger med høyere aldersgrense. Dette gjelder også ved samtidig opptjening i forskjellige pensjonsordninger som er omfattet av overføringsavtalen. d) Vedrørende de nye uførepensjonsreglene Styret for pensjonskontoret bør følge nøye med på situasjonen for uføre ved overgang til nye regler. Dette bør gjelde både de som er uføre på overgangstidspunktet, og nye uføretilfeller etter at nye regler er trådt i kraft. e) Anbud/utskilling/konkurranseutsetting/privatisering/fristilling mv av oppgaver/tjenester I de tilfeller oppgaver/tjenester vurderes utført av selvstendige juridiske virksomheter, som kan innebære skifte av arbeidsgiver, skal kommunen/arbeidsgiver kartlegge konsekvensene for AFP- og pensjonsvilkår for berørte ansatte. Dette gjelder blant annet fremtidig reguleringspremie for berørte ansattes oppsatte rettigheter for arbeidsgiver, samt eventuelle individuelle tap av pensjonsrettigheter som følge av utmelding av tjenestepensjonsordningen og eventuelle tap av rett til AFP helt eller delvis. f) Rett til stilling for merarbeid Etter arbeidsmiljøloven 14-4a har deltidsansatte som de siste 12 månedene jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, rett til økt stilling tilsvarende merarbeidet i denne perioden. Dersom det i tariffperioden gjøres endringer i denne lovbestemmelsen vil partene vurdere behovet for endringer i hovedtariffavtalen. g) Ferieloven Side36
Dersom ferieloven 9 (1) andre ledd blir endret pr 1. juli 2014 i samsvar med Prop. 73 L (2013-2014) endres antall virkedager i HTA kapittel 1, 7 pkt. 7.1 første ledd til 1 virkedag, og andre ledd bortfaller fra 1. juli 2014. h) Lærlinger i yrkes- og studiekompetanse Det er etablert en YSK-linje med et alternativt utdanningsløp for å legge til rette for at flere kan ta fagbrev. Utdanningsløpet er fireårig og gjennomføres i en kombinasjon av skole og bedrift. Modellen er så langt ikke tatt i bruk i alle kommuner. Partene er enige om at det kan være hensiktsmessig å innhente flere erfaringer fra opplegg for- og gjennomføring av utdanningsalternativet, og hvilke avlønningsmodeller som følges ved avlønning av lærlinger, jfr. hovedtariffavtalen, kap 6. Lærlinger. På bakgrunn av erfaringene som er gjort i tariffperioden vil sentrale parter vurdere behovet for en ny bestemmelse i hovedtariffavtalen. i) Vold og trusler om vold på arbeidsplassen - forebyggende tiltak Den partssammensatte IA-arbeidsgruppen skal i tariffperioden drøfte og vurdere forebyggende tiltak som kan bidra til vern av arbeidstakere som er utsatt for vold eller trusler om vold fra klienter, pasienter m.v. Vurderingene må sees i sammenheng med tilsvarende arbeid som foregår i andre partssammensatte fora (eks. Arbeidstilsynets regelverksforum og oppfølging i forbindelse med sikkerhet i NAV). j) Kompetanseutvikling og arbeidsinnvandring Arbeidsgiver og tillitsvalgte skal drøfte om det er et kompetansegap i henhold til kommunen/virksomhetens behov for kompetanse og hvordan det i så fall kan legges til rette for at ufaglærte får anledning til å ta fagbrev. Drøftingene skal ta utgangspunkt i kommunen/virksomhetens behov for fagarbeidere og den enkelte arbeidstakers behov og ønsker om utvidet kompetanse. Det bør være som målsetting at det drives fagopplæring i alle kommuner og virksomheter som oppfyller kravene for å være opplæringsbedrift. Partene sentralt og lokalt må legge til rette for at arbeidsinnvandrere som arbeider i landet og som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet, må få styrket sine grunnleggende ferdigheter i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur. k) Musikk- og kulturskoler Med mindre ikke annet avtales lokalt, har musikk- og kulturskolelærere fram til 30.04.2016 en arbeidstid på arbeidsplassen på 7,5 timer pr. dag fordelt på 39 uker og 1 dag. I denne tiden ligger en undervisningstid på 741 klokketimer. I tillegg kan det ved behov avsettes inntil 4 dager til for- og etterarbeid, planlegging, evaluering, og faglig ajourføring. l) Undervisning etter introduksjonsloven Partene er enige om at det er en særlig utfordring å dekke opplæringsbehovet iht. introduksjonsloven, og at det ofte er behov for en annen forlegning av årsverket enn i grunnskolen/videregående opplæring. Det bes om at de lokale parter tar hensyn til dette særlige behovet ved eventuelle forhandlinger om arbeidsårets lengde. Side37
m) Arbeidstid på reiser for undervisningspersonalet Det vises til protokoll inngått 1. juli 2005. Reglene for arbeidstid på reiser gjeldende pr. 30. april 2004 videreføres frem til 30. april 2016. n) Nedlegging av funksjoner, jf. SFS 2213 Ved eventuell nedleggelse av lokalt opprettede funksjoner som er finansiert av midler fra lokale forhandlinger iht. HTA kap 4.A.1, skal lønnstillegget regnes inn i grunnlønnen til de arbeidstakerne som innehar funksjonen på det tidspunktet den nedlegges. VI Tilleggsavtaler i Bærum og Lørenskog kommuner. Lokale særavtaler/særbestemmelser videreføres i tråd med Hovedavtalen del A 4-5. Fra og med 1. mai 2014 må de lokale parter selv håndtere tilpasningene i lokale avtaler. Lokale særavtaler/særbestemmelser som ikke videreføres i henhold til Hovedavtalen del A 4-5, kompenseres. VII Partenes øvrige krav Partenes øvrige krav tas ikke til følge. Vedlegg 1- HTA kapittel 1 Endringer fremkommer i fet kursiv og gjennomstreket tekst. Kommentarer er merket med understrek og er ikke en del av den endelige tariff-teksten. Øvrige bestemmelser videreføres uendret Red. merkn.: I stedet for gjennomstreket tekst er det tekst markert med understrek, fet og kursiv som skal strykes. Kapittel 1 Fellesbestemmelser 2.3 Heltid/deltid/midlertidig tilsatt 2.3.1 Bruk avheltids-/deltidsstillinger Nytt 2. ledd Ved ledighet foretas en gjennomgang av arbeidsplaner og oppgavefordeling for å vurdere sammenslåing av deltidsstillinger. 5.1.2 Sammenfall Har utgått 11.1 Yrkesskade Side38
Ved yrkesskade/yrkessykdom (godkjent av trygdeetatennavsom yrkesskade) som følge av arbeid i kommunal virksomhet, tilstås en engangserstatning utregnet etter folketrygdens grunnbeløp på skademeldingstidspunktet. Bestemmelsen skal også gjelde når en arbeidstaker blir skadet som følge av vold og/eller trusler fra klient/bruker/elev el. på fritiden og som medfører hel eller delvis arbeidsuførhet eller dødsfall. Erstatningen inklusive renter etter forsikringsavtaleloven skal likevel minst tilsvare erstatning beregnet etter grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet. 12.5 Avlønning av alderspensjonister Alderspensjonister kan engasjeres på pensjonistvilkår herunder AFP-pensjonister som mottar AFP etter pensjonsordningens ordinære regler jfr. vedlegg 4 5, tredje ledd. Ordningen gjelder ikke AFP-pensjonister, jfr. vedlegg 4, 5 første og annet ledd (folketrygdberegnet AFP). Timelønn er kr. 180,- pr faktisk arbeidet time. Utover dette utbetales lørdags- og søndagstillegg, helge og høytidstillegg og kvelds- og nattillegg slik det fremgår av kapittel 1, 5 i Hovedtariffavtalen. Personer som er engasjert etter denne bestemmelsen beholder pensjonen uforandret og skal ikke meldes inn i pensjonsordningen (TPO). Vedlegg 2 - HTA kapittel 3,4,5 Endringer fremkommer i fet kursiv og gjennomstreket tekst. Kommentarer er merket med understrek og er ikke en del av den endelige tariff-teksten. Øvrige bestemmelser videreføres uendret. Red. merkn.: I stedet for gjennomstreket tekst er det tekst markert med understrek, fet og kursiv som skal strykes. Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser 3.2.3 Seniorpolitiske tiltak Annet avsnitt endres slik: Slike virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, redusert omfang av nattarbeid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontantutbetaling e.l. 3.3 Kompetanse - læring og utvikling Kompetanse og kompetanseutvikling har stor betydning for den enkelte ansatte, kommunen/fylkeskommunen og samfunnet. Dette gjelder både videregående opplæring, høyskole- og universitetsutdanning, voksenopplæring, etter- og videreutdanning, kompetansegivende oppgaver og utvikling av realkompetanse. Side39
For å sikre og utvikle virksomhetens generelle og spesielle kompetanse er det viktig å vurdere den enkelte ansattes formal- og realkompetanse og stimulere til faglig refleksjon, kompetansedeling og andre kompetansehevende tiltak. Det er viktig at arbeidstakerne motiveres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse samt at kommunene/fylkeskommunene legger stor vekt på målrettet og planmessig opplæring og utvikling av sine arbeidstakere gjennom interne og/eller eksterne tilbud. Arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker har hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen. Arbeidsgiver har ansvar for å kartlegge de ansattes kompetanse og analysere kommunens/fylkeskommunens kompetansebehov. På denne bakgrunn og etter drøftinger med de tillitsvalgte, skal det utarbeides en plan for gjennomføring av kompetansehevende tiltak. Kapittel 4 Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser Endring gjelder fra 1.5.2015 Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser består av kapittel 4A, 4B og 4C, og inneholder de ulike stillingsgruppenes garantilønn ved 0 års lønnsansiennitet, lønnstillegg på bakgrunn av fastsatt ansiennitet, lokale forhandlingsbestemmelser, innledende merknader og stillingskoder med hovedbenevnelse. Kapittel 4 B Gjennomgående stillinger Det innføres ny stillingskode: Stillingskoder med hovedbenevnelse Stillingsgruppe. Merknader Xxxx Miljøveileder/-konsulent Fagarbeiderstilling/tilsvarende fagarbeiderstilling. Merknad: Miljøveileder i stilling med krav om høyskoleutdanning: Stilling med krav om høyskoleutdanning. Det innføres nye rapporteringsbenevnelser til stillingskode 7712: Stillingskoder med hovedbenevnelse 7712 Stillinger med krav om mastergrad 4.A.4 - Kompetanse Rapporteringsbenevnelser Logoped m/mastergrad Musikkterapeut m/mastergrad Stillingsgruppe. Merknader Stilling med krav om mastergrad Partene lokalt kan uavhengig av øvrige forhandlingsbestemmelser forhandle om endret lønn når en arbeidstaker har gjennomført relevant etter-/videreutdanning. Kommer partene ikke til enighet ved forhandlinger vedtas arbeidsgivers siste tilbud. Merknad: Side40
I henhold til kapittel 3.2 legges den lokale lønnspolitikken til grunn for forhandlingene. Det kan i denne forbindelse også vurderes innplassering i annen stillingskode eller i avansementsstilling i henhold til kriterier fastsatt i den lokale lønnspolitikken. Det vises også til kapittel 3.3, der betydningen av kompetanseutvikling vektlegges, herunder etter-/ videreutdanning av minimum et halvt/ett års varighet, kompetansegivende oppgaver og annen opplæring av betydning for stillingen, spisskompetanse og utvikling av realkompetanse. I denne sammenhengen er fagarbeiderstillinger med relevant fagskoleutdanning og høgskoleutdanning med ettårig videreutdanning særlig relevant. Dersom arbeids- og ansvarsområdet er endret kan det forhandles etter 4.A.2. Kapittel 5 Lokale lønns- og stillingsbestemmelser 5.1 Stillinger Det innføres ny stillingskode: Stillingskoder med hovedbenevnelse xxxx Radiograf 5.2 Årlig lønnsforhandling Anke 1. og 2. avsnitt slås sammen og endres slik: Oppnås ikke enighet i det lokale oppgjøret, kan hver av partene bringe tvisten inn for behandling ved lokal nemnd, eller pendelvoldgift. Det vises tiletter Hovedavtalen del A 6-2. Ved pendelvoldgift består nemnda av oppmannen. Partene lokalt prosederer, og det er partenes siste krav/tilbud som er gjenstand for nemndas avgjørelse. Andre endringer i vedlegg 1 til HTA - Stillingskoder med hovedbenevnelse og rapporteringsbenevnelser/ avansementsstillinger Rapporteringsbenevnelsene i HTA kap. 3 og HTA kap. 5 slik de framgår i vedlegg 1 fjernes. For øvrig videreføres vedlegg 1 med følgende endringer, i samsvar med anbefalingene fra partssammensatt utvalg: Stillingskoder med hovedbenevnelse Rapporteringsbenevnelser som utgår eller endres 7352 Ambulansesjåfør Ambulansebåtfører/mannskap 6014 Arbeider Feierformann 6572 Assistent Assistent (barnehage /familiebarnehage), Husøkonomassistent, Sosialassistent, Havneassistent, Laboratorieassistent, Stikningsassistent, Teknisk tegner 7498 Distriktsmusiker Distriktsmusiker I (m/høgskole) (m/høgskole) 7495 Distriktsmusiker (m/utd. ut Distriktsmusiker I (m/utd. ut over høgskole) over høgskole) 7517 Fagarbeider Håndverksmester Side41
6986 Fagarbeider Ambulansesjåfør m/fagbrev, Montør, Yrkessjåfør (m/særaldersgrense) 6709 Førskolelærer Barnehagelærer Førskolelærer I Barnehagelærer I 6527 Håndverksmester Håndverksmester I 6559 Konsulent Formannskapssekretær, Landbruksveileder 6221 Kontrollør/inspektør Bygningskontrollør, Overkontrollør, Renholdsinspektør, Rørleggerkontrollør 6771 Landbruksvikar Landbruksvikar I 6816 Musikk- og Distriktsmusiker kulturmedarbeider 6814 Musikk- og kulturskolelærer (m/høgskole) Musikk- og kulturskolelærer I (m/høgskole) 6937 Musikk- og kulturskolelærer (m/utd. ut over høgskole) Musikk- og kulturskolelærer I (m/utd. utover høgskole) 7531 Saksbehandler Revisor 6863 Sekretær Fagkonsulent i landbruket, Regnsk./trekkontrollør 6912 Servicemedarbeider Aspirant, Elektromaskinist, Gårdsarbeider, Havnebetjent, Internatbetjent, Kranfører, Sjåfør med komb. arbeid 7177 Tekniker Fjernvarmeoperatør, Vedlikeholdstekniker 7003 Arbeidsleder/formann Badebestyrer, Bademester/-bestyrer, Lagersjef, Maskinmester, Maskinsjef, Materialforvalter, Montorformann, Overmontør, Trafikkleder/-sjef 7451 Leder Boligsjef, Daglig leder SFO (m. høgskole), Distriktsleder, Driftssjefleder, Fagsjefleder, Informasjonssjef, Jordbrukssjef, Kemner, Kinobestyrer/sjef, Klubbleder (m/høgskole), Kommunekasserer, Kommuneplanlegger, Kommunerevisor, Kontorsjefleder, Leder PPrådgivertjeneste, Personalsjef, Regnskapssjef, Sjefhelsesøster, Styrer v/barnehage, Virksomhetsleder Stillingskoder med hovedbenevnelse Rapporteringsbenevnelser 7951 Rektor/Leder Assisterende rektor grunnskole Assisterende rektor videregående skole Rektor grunnskole Rektor videregående skole 7954 Avd.leder/Undervisningsinspektør/Fagleder Avdelingsleder grunnskole Avdelingsleder videregående skole Inspektør grunnskole Inspektør videregående skole Fagleder grunnskole Fagleder videregående skole Endringer i vedlegg 6 til HTA- Undervisningspersonalets lønnsfastsettelse og innplassering i stillingskode Stillingskode 7965 Lektor Avsnittet endres til: Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent faglig og pedagogisk utdanning og godkjent mastergrad, hovedfagseksamen eller godkjent videreutdanning på hovedfags-/mastergradsnivå Side42
tilsvarende minst 5 års normert studietid (300 studiepoeng/100 vekttall), innplasseres i stillingskode 7965 Lektor. Merknader Videreutdanning Avsnittet endres til: Tilfredsstiller en lærer/adjunkt/lektor som har tatt tilleggsutdanning i fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag, kravene til å bli innplassert i en ny stillingskode, skal dette skje med virkningstidspunkt fra 01.08 for dokumentert tilleggsutdanning med avlagt eksamen i vårsemesteret, og 01.01 for dokumentert tilleggsutdanning med avlagt eksamen i høstsemesteret. Det forutsettes at dokumentasjon framlegges arbeidsgiver så snart den foreligger.ved innplassering i ny kode beholdes tjenesteansienniteten og lokale lønnstillegg gitt i tillegg til tidligere minstelønn, dog slik at man ikke beholder lokale tillegg som dokumentert er gitt for den samme tilleggsutdanning som inngår i grunnlaget for innplassering i ny stillingskode. Vedlegg 3 - HTA kapittel 2 samt vedlegg 4 og 5 til HTA Endringer er merket med RØD skriftfarge.red. merkn.: Endringer fremkommer i fet kursiv og i stedet for gjennomstreket tekst er det tekst markert med understrek, fet og kursiv som skal strykes. Pensjonsforhold Kapittel 2 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med denne tariffavtale og tilsvarende de til enhver tid gjeldende vedtekter for TPO, i det følgende benevnt TPO-vedtektene. I denne ordningen fastsettes pensjonene i hovedsak som etter lov om Statens Ppensjonskasse. Henvisninger til lov og forskrifter innebærer de til enhver tid gjeldende. Tjenestepensjonen samordnes etter bestemmelsene i lov 06.07.1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser, jf. TPO-vedtektene 1-3. Det vises til forbehold i meklingsmannens forslag (2010), pkt. IV litra a). 2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: 2.1.1 Pensjonsordningen skal omfatte alle tilsatte (faste og midlertidige). med en arbeidstid som i gjennomsnitt tilsvarer minst 14 timer pr. uke. Gjennomsnittsberegningen, som foretas etterskuddsvis hvert kvartal, skal inkludere alt ekstra-arbeid, med unntak av overtid, begrenset til 100 % av full stilling. Side43
2.1.2 Pensjonsordningen skal garantere medlemmene en samlet alders-/uførepensjon på minst 66 % av pensjonsgrunnlaget ved full opptjening. Pensjonsordningen skal også gi rett til uføre-, ektefelle- og barnepensjon. Pensjonsopptjeningen skal skje lineært, dvs. man skal opptjene like store deler av full pensjon for hvert år man er medlem. Kravet til full opptjening settes til 30 år. For dem som fratrer med oppsatt pensjon, settes kravet til full opptjening til maksimalt 40 år. Pensjonsgrunnlaget beregnes i samsvar med pkt. 2.1.9, jf. 2.3. 2.1.3 Levealderjustering Alderspensjon skal levealdersjusteres, det vil si at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder. Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av forholdstall som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven 19-7. Alderspensjon skal levealdersjusteres tidligst fra 67 år. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med forholdstallet som gjelder ved 67 år. Dersom medlemmet fratrer stillingen etter 67 år, skal forholdstallet på fratredelsestidspunktet benyttes. Det skal likevel ikke benyttes lavere forholdstall enn 1,000, slik at pensjonen ved full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon for medlemmer med aldersgrense høyere enn 67 år, skal alderspensjonen ved aldersgrensen levealdersjusteres med forholdstallet som gjelder ved 67 år. Når et medlem fratrer stillingen delvis, skal forholdstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen for den fratrådte stillingsdelen. Når medlemmet fratrer stillingen helt, skal forholdstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen for den resterende stillingsdelen. Forskrift til lov om Statens pensjonskasse 24 om anvendelsen av forholdstall gjøres gjeldende for denne pensjonsordningen. Hvis departementet gir nærmere forskrifter om anvendelsen av forholdstall, gjøres tilsvarende bestemmelser gjeldende for denne pensjonsordningen. 2.1.4 Garantibestemmelsen Medlemmer som 01.01.2011 har 15 år eller mindre igjen til fylte 67 år, skal ha et garantert pensjonsnivå etter reglene i punktet her. Garantien gjelder tidligst fra 67 år og anvendes på summen av a) etter denne pensjonsordning samordnet med alderspensjon fra folketrygden etter lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og Side44
b) fra folketrygden For medlemmer som har 30 års tjenestetid eller mer, utgjør det garanterte pensjonsnivået 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. For medlemmer som har mindre enn 30 års tjenestetid, jf. TPO-vedtektene 7-4 bokstav b), utgjør det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig beløp. Dersom summen av pensjoner etter annet ledd er lavere enn det garanterte pensjonsnivået etter tredje ledd, skal det utbetales et garantitillegg som svarer til differansen mellom det garanterte nivået etter tredje ledd og summen av pensjoner etter annet ledd. Eventuelle forsørgingstillegg holdes utenfor ved beregningen av garantitillegget. Dersom alderspensjon etter denne ordningen er tatt ut før eller ved 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i garantiberegningen etter annet ledd bokstav b, beregnes som basispensjon, jf. folketrygdloven 19-5 første ledd, dividert med forholdstallet ved 67 år. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven 19-9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven 19-14 femte ledd regnes med. Dersom alderspensjon etter denne ordningen er tatt ut etter 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i garantiberegningen etter annet ledd bokstav b, beregnes som basispensjon dividert med forholdstallet på det tidspunktet medlemmet fratrer med alderspensjon etter denne ordningen. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven 19-9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven 19-14 femte ledd regnes med. For medlemmer som går over fra uførepensjon til alderspensjon etter denne ordningen senere enn 67 år, benyttes den faktiske alderspensjon fra folketrygden i garantiberegningen. Bestemmelsene i punktet her gjelder tilsvarende for oppsatt alderspensjon, likevel slik at tjenestetiden etter tredje ledd fastsettes etter TPO-vedtektene 11-4. 2.1.5 Fastsettelse av aldersgrenser og regler om rett til å ta ut alderspensjon før nådd aldersgrense skal følge de samme prinsipper som gjelder i Statens pensjonskasse. Pensjonskontorets styre foretar nødvendige tilpasninger til kommunal sektor, jf. TPOvedtektene 16-1. 2.1.6 Regulering av av alderspensjon Regulering av alderspensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 01.05 i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut. Regulering av uførepensjon og enke- og enkemannspensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 01.05 i samsvar med lønnsveksten fram til fylte 67 år. Deretter reguleres pensjonsgrunnlaget i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Bestemmelsen i første ledd annet punktum gjelder tilsvarende ved første regulering etter 67 år. Barnepensjon reguleres etter første punktum i leddet her. Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling med alderspensjon eller avtalefestet pensjon før 67 år, skal omregnes fra måneden etter fylte 67 år ved at det Side45
oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet og fram til omregningstidspunktet. Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som etter TPO-vedtektene 7-1 nummer 4, 5 og 6 får alderspensjon fra fylte 65 år, skal omregnes på tilsvarende måte. Dersom medlemmet dør før omregningstidspunktet ved 65 eller 67 år, skal pensjonsgrunnlaget ved beregning av enkeeller enkemannspensjon og barnepensjon etter kapittel 9 og 10 omregnes ved at det oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet og frem til virkningstidspunktet for pensjonen. Bestemmelsen i første ledd annet punktum gjelder tilsvarende ved første regulering etter at pensjonsgrunnlaget er omregnet. Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling uten rett til straks å få pensjon eller avtalefestet pensjon fra arbeidsgiver, jf. TPO-vedtektenes 11-1, reguleres med lønnsveksten fram til tidspunktet det ytes pensjon etter denne pensjonsordningen. Når en arbeidstaker har gått over fra et høyere til et lavere samlet pensjonsgrunnlag, skal pensjonsgrunnlaget slik det fremkommer av HTA kap. 2 punkt 2.3.3 reguleres tilsvarende. Ved regulering av pensjoner og pensjonsgrunnlag etter første til tredje ledd benyttes de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etter folketrygdloven 19-14 åttende ledd. 2.1.7 Pensjonsrettighetene skal være omfattet av overføringsavtale mellom lovfestede tjenestepensjonsordninger, offentlige pensjonskasser og livselskap som forvalter offentlige tjenestepensjonsordninger, slik at samlet pensjon regnes som om den var opptjent i den ordning man sist er medlem av. Det vises til vedtektene for TPO 5-2. 2.1.8 Pensjonsrettighetene, herunder lineært beregnede og regulerte oppsatte pensjonsrettigheter, skal for alle ytelsers vedkommende være forsikringsmessig dekket i et forsikringsselskap eller en pensjonskasse. Dersom KS' medlemmer ikke har, eller kan ha full forsikringsdekning for pensjonsforpliktelsene, står kommunen/fylkeskommunen/bedriften ansvarlig for eventuelle differanseytelser som selvassurandør. 2.1.9 Pensjonsgrunnlaget fastsettes ut fra fast lønn og pensjonsgivende tillegg. Det tas ikke hensyn til lønn inklusive tillegg som overstiger 12 G. 2.1.10 Ved skifte av selskap/pensjonskasse skal dette drøftes med de tillitsvalgte. Drøftingsplikten inntrer tidligst mulig og senest før oppsigelse er vedtatt og levert dagens leverandør av tjenestepensjonsforsikring. Tjenestepensjonsordningen skal være basert på et finansieringssystem som er kjønnsnøytralt og som ikke virker utstøtende på eldre arbeidstakere. Under henvisning til dette skal premien minst beregnes på grunnlag av et kollektiv som hos den enkelte leverandør utgjøres av samtlige kommunekunder og bedriftskunder eller av fylkeskommunekunder. En arbeidsgiver kan, uavhengig av foranstående, opprette egen pensjonskasse. Merknad Side46
De kommunene som pr. 31.12.1998 hadde tjenestepensjonsordningen sin for-sikret i privat livselskap, beholder sin status så lenge de har denne tilknytningen, uavhengig av bestemmelsen om utjevningsfellesskap etter pkt. 2.1.10 annet og tredje ledd, jf. TPOvedtektene 13-2 tredje ledd. Uttalelse fra tillitsvalgte som representerer de aktive arbeidstakere som er omfattet av pensjonsordningen, skal følge saken fram til endelig avgjørelse i kommunestyret/fylkestinget/styret. 2.1.11 Premien Premien består av arbeidsgivers andel og medlemsinnskudd. Medlemsinnskuddet er opptil 2 % av pensjonsgrunnlaget. 2.2 Avtalefestet pensjon (AFP) Med avtalefestet pensjon - AFP - menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med denne tariffavtale og de til enhver tid gjeldende vedtekter for avtalefestet pensjon i KS' tariffområde. Vedtektene er vedtatt med hjemmel i dette kapittel og inngår som vedlegg til Hovedtariffavtalen. 2.3 Tilleggslønn og forholdet til pensjonsgivende inntekt 2.3.1 Vilkår for pensjonsgrunnlaget Inntekt må være godtgjøring for arbeidsytelse for å kunne medregnes i pensjonsgrunnlaget. All godtgjøring i tillegg til vanlig lønnsplassering kan kun gjøres pensjonsgivende når den er godtgjort gjennom tilleggslønn som årsbeløp etter kap. 3 pkt. 3.7, og blir utbetalt på samme måte som regulativlønnen. Godtgjøringer som pr. 30.04.2002 regnes med i pensjonsgrunnlaget, skal likevel fortsatt være pensjonsgivende. 2.3.2 Lønnsforhøyelse kort tid før pensjonsalder Økning i pensjonsgrunnlaget som følge av lønnsforhøyelse utover 1,25 G (forholdsmessig ved deltidsstillinger) de siste 2 år før fratreden med alderspensjon, ses bort fra ved pensjonsberegningen. med mindre lønnsforhøyelsen skyldes: - automatisk virkende lønnsregulering ved sentrale og lokale forhandlinger - lønnsregulering ved lokale forhandlinger etter Hovedtariffavtalen kapittel 3.4.1, 3.4.2, og 5.2. I tillegg medregnes inntil 60 % av folketrygdens grunnbeløp gitt som individuelle lønnstillegg ved lokale lønnsforhandlinger. Med dette menes 60 % av grunnbeløpet på fratredelsestidspunktet ved lønn for hel stilling. Side47
Dersom lokalt fastsatt lønnsforhøyelse utover 1,25 G de siste 2 år, ut over unntakene nevnt i foregående ledd, likevel skal inngå i pensjonsberegningen, skal merpensjonen som følge av dette dekkes av arbeidsgiver i sin helhet. Når lønnen forhøyes med en virkningsdato senere enn siste regulering av folketrygdens grunnbeløp, medregnes lønnsøkningen som om den var skjedd fra samme dato som grunnbeløpsendringen. 2.3.3 Nedgang i pensjonsgrunnlaget Medlemmer som har hatt en nedgang i samlet lønn for hel stilling på minst 10 % av folketrygdens grunnbeløp (G), kan ha rett til et tillegg i alderspensjonen. Vilkåret er at medlemmet i en sammenhengende periode på 2 år forut for lønnsnedgangen har hatt et gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag - målt i antall grunnbeløp (G) - som er høyere enn pensjonsgrunnlaget på fratredelsestidspunktet. (For deltidsansatte benyttes pensjonsgrunnlaget omregnet til hel stilling ved denne sammenligningen.) Pensjonen beregnes i så fall slik: Det høyere pensjonsgrunnlaget (gjennomsnittsgrunnlaget i toårsperioden) medregnes for så mange pensjonsgivende tjenesteår som vedkommende i alt hadde opptjent fram til slutten av denne perioden. I tillegg kommer pensjon beregnet etter det nye (lavere) pensjonsgrunnlag for de tjenesteår vedkommende har opptjent etter nevnte tidspunkt, likevel ikke for flere år enn at det til sammen blir full tjenestetid. 2.4 Arbeidstakere med særaldersgrenser Arbeidstakere med særaldersgrenser under 67 år, og som ikke har opptjent fulle pensjonsrettigheter, jf. pkt. 2.1.2, kan fortsette i stilling til fylte 67 år dersom vedkommende ønsker det. 2.4.1 Dagens særaldersgrenser opprettholdes uendret, jf. pkt. 2.1.5. Vedtekter for avtalefestet pensjon Vedlegg 4 1 Innledende bestemmelser Med avtalefestet pensjon - AFP - menes den pensjon en arbeidstaker har rett til med hjemmel i disse vedtekter. Fratreden med AFP skal være et tilbud om frivillig fratreden med pensjon. Den som tar ut AFP kan ikke samtidig ta ut pensjon fra tjenestepensjonsordningen. Retten til å fratre med AFP skal for øvrig ikke berøre de rettigheter og plikter som følger av tjenestepensjonsordningens ordinære regler, herunder eventuelle særaldersgrenser. Ordningen med AFP fra 62 år til 65 år er ikke en del av tjenestepensjonsordningen og finansieres særskilt. Fra 65 år inngår AFP som en del av rettighetene fra tjenestepensjonsordningen, uavhengig av om pensjonisten mottar pensjon beregnet etter reglene i pensjonskassen, eller i henhold til 5, første ledd. Side48
2 Pensjonsalder Arbeidstakere som har fylt 62 år, fratrer med minst 10 % av full stilling og fyller vilkårene i 3, har rett til avtalefestet pensjon i samsvar med 5, første ledd. Medlemmer av kommunale/fylkeskommunale tjenestepensjonsordninger har rett til AFP beregnet etter reglene i pensjonsordningen, dersom de har fylt 65 år, har fratrådt med minst 10 % av full stilling, og enten har minst 10 års medlemskap i pensjonsordningen etter fylte 50 år eller fyller vilkårene i 3. 3 Vilkår For å få rett til AFP må arbeidstakeren være tilsatt i lønnet arbeid fram til uttakstidspunktet. Arbeidstakere som må slutte i arbeid på grunn av sykdom anses likevel som tilsatt i hele sykepengeperioden, likevel ikke lenger enn 52 uker. Arbeidstakeren må ha vært sammenhengende tilsatt i minst 20 % stilling, med en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden, jf. 4, hos samme arbeidsgiver eller annen arbeidsgiver med pensjonsordning omfattet av overføringsavtalen mellom offentlige tjenestepensjonsordninger de siste 3 år. Sammenhengende medlemskap i arbeidsgivers tjenestepensjonsordning regnes i denne forbindelse som sammenhengende tjeneste. De som permitteres i samsvar med permitteringsloven av 06.05.1988 beholder retten til AFP i den tiden de er permittert. Det samme gjelder de som har velferdspermisjon i inntil 3 måneder og de som har permisjon i medhold av Hovedavtalen eller Hovedtariffavtalen for å inneha offentlig verv eller tillitsverv. Det er et vilkår at arbeidstakeren ikke mottar noen tjenestepensjon eller andre ytelser som er finansiert av arbeidsgiver på uttakstidspunktet, uten motsvarende arbeidsplikt. AFP kan likevel tilstås arbeidstakere som oppebærer en delvis uførepensjon finansiert av arbeidsgiver. Dette gjelder også de som på grunn av særaldersgrense har fått omregnet uførepensjonen til alderspensjon ved nådd aldersgrense. Se 8, tredje ledd, vedrørende de som får utbetalt ytelser fra folketrygden. Arbeidstakeren må oppfylle opptjeningskravene i 4. Vilkårene i 3 gjelder ikke for pensjon beregnet etter reglene i 5, tredje ledd for dem som fyller kravet om 10 års medlemskap i pensjonsordningen etter fylte 50 år, jf. 2, annet ledd. 4 Opptjeningskrav I tillegg til at kravene mht. alder i 2, første ledd og yrkesaktivitet i 3 må være oppfylt, må vedkommende på uttakstidspunktet fylle følgende vilkår: 1) Arbeidstakeren må ha en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden, og dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før uttaksåret. Side49
2) Arbeidstakeren må ha hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden i perioden fra og med det år vedkommende fylte 50 år til og med året før uttaksåret. 3) Arbeidstakeren må i de 10 beste år i perioden fra og med 1967 til og med året før uttaksåret ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dersom poengtall ikke er fastsatt for året før uttaksåret, fastsettes et foreløpig poengtall på grunnlag av foreliggende opplysninger om pensjonsgivende inntekt i det aktuelle året. Med pensjonsgivende inntekt menes inntekt som nevnt i folketrygdloven 3-15, det vil i hovedsak si personinntekt unntatt pensjon. Når den pensjonsgivende inntekt etter bestemmelsene skal vurderes i forhold til folketrygdens grunnbeløp, skal vurderingen skje i forhold til grunnbeløpet i det år inntekten falt. 5 Pensjonens sammensetting Fra 62 til 67 år består AFP av grunnpensjon, tilleggspensjon/særtillegg og et AFP-tillegg som utgjør kr 20 400 pr. år, samt eventuelt et tillegg for forsørget ektefelle. Full pensjon, før AFPtillegget, tilsvarer ugradert uførepensjon som pensjonisten ville fått beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft. Det gis ikkemen uten poengtillegg etter 7-3 nr. 3 i tidligere lov 17.06.1966 nr. 12 om folketrygd. Det skal heller ikke tas hensyn til en avdød ektefelles poengopptjening eller trygdetid. Forsørgingstillegg ytes etter reglene for alderspensjon i folketrygdloven 3-24, men slik at det bare ytes tillegg for forsørging av ektefelle som er 60 år eller eldre. Pensjonen kan ikke overstige 70 % av tidligere pensjonsgivende inntekt i folketrygden på årsbasis ved fratredelsen, jf. forskrift av 30.11.2011 nr. 1093 om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) 3. Fra den første i måneden etter fylte 65 år beregnes AFP etter reglene i pensjonsordningen dersom vilkårene for dette i 2, annet ledd er til stede og dersom det gir en høyere utbetaling enn etter 5, første ledd. 6 Regulering av pensjonen Pensjonen reguleres årlig med virkning fra 01.05. Pensjonen, unntatt forsørgingstillegg og AFP-tillegg, reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Reguleringsfaktoren etter folketrygdloven 19-14 andre ledd legges til grunn. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i denne perioden pensjonen ble tatt ut. Ved regulering av forsørgingstillegg legges reguleringsfaktoren etter folketrygdloven 19-14 tredje ledd til grunn. 7 AFP og arbeidsinntekt Side50
Dersom pensjonisten har pensjonsgivende inntekt etter uttaket av avtalefestet pensjon, skal pensjonen inkludert eventuelle vedtektsfestede tillegg reduseres med samme prosentandel som den nye pensjonsgivende inntekten utgjør av den tidligere pensjonsgivende inntekt. Det gjelder likevel et toleransebeløp på 15 000 kroner. Dersom pensjonisten har fått utbetalt for mye eller for lite pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. Forskrift av 30.11.2010 nr. 1493 om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) gjelder tilsvarende. Denne bestemmelsen gjelder likevel ikke for dem som får sin pensjon beregnet etter pensjonsordningens ordinære regler, jf. 5, tredje ledd. 8 Virkningstidspunkt m.v. AFP kan tidligst ytes fra og med kalendermåneden etter at pensjonsalder iht. 2 er nådd og vedkommende har satt fram krav om ytelser. Pensjon kan dog først iverksettes fra lønnsopphør. Det kan gis etterbetaling for inntil 3 kalendermåneder før den måned kravet ble satt fram, forutsatt at vilkårene ellers var oppfylt. Dersom vedkommende mottar arbeidsavklaringspenger, foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller etterlattepensjon fra folketrygden, inntrer retten til AFP tidligst fra og med kalendermåneden etter den kalendermåned ytelser som nevnt falt bort. Retten til AFP faller bort fra og med den kalendermåned vedkommende mottar slike ytelser fra folketrygden. Denne begrensning gjelder likevel ikke for AFP beregnet etter reglene i pensjonsordningen, jf. 5, tredje ledd. Det kan heller ikke tas ut avtalefestet pensjon samtidig med alderspensjon fra folketrygden. Er det tatt ut alderspensjon fra folketrygden, må den stanses før det gis avtalefestet pensjon. Det kan heller ikke ytes avtalefestet pensjon etter denne ordningen til en person som mottar eller har mottatt avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven. Retten til AFP faller bort fra og med kalendermåneden etter at vedkommende fyller 67 år. Med arbeidsgivers samtykke kan arbeidstakere ta ut delpensjon. 9 Anke Vedtak om ytelser fra AFP kan ankes inn for Trygderetten, jf. lov av 16.12.1966, nr. 9. Kopi av sakspapirer sendes styret, jf. 16-1 i vedtektene for TPO. Tvist om forståelsen av disse vedtekter knyttet til enkeltsaker kan avgjøres av styret. Slike enkeltsaker skal sendes via den søknadsbehandlende pensjons innretning som sørger for videresendelse til Pensjonskontoret. 10 Styre Se vedtekter for Tjenestepensjonsordning - TPO, kap. 16 (Vedlegg 5 til Hovedtariffavtalen). 11 Administrasjon Side51
Pensjoner etter denne avtale administreres av aktuell pensjonsinnretning som har ansvaret for korrekt pensjonsutbetaling. Dersom arbeidsgiver ikke har etablert pensjonsordning, står arbeidsgiver ansvarlig for ytelsen. Vedlegg 5 Vedtekter for tjenestepensjonsordning - TPO Kap. 1Pensjonsordningens formål og organisasjon. Samordning, regulering av aktuelle pensjoner 1-1 Om ordningen Disse vedtekter gjelder tjenestepensjonsordninger avtalt i HTA for kommunal sektor - i det følgende kalt TPO. I denne ordningen fastsettes pensjonene i hovedsak som etter lov om Statens Ppensjonskasse. 1-2 Avtale om tilslutning Kommuner, fylkeskommuner, samt foretak, selvstendige virksomheter, institusjoner eller organisasjoner som er bundet av eller følger tariffavtale, skal inngå avtale med forsikringsgiver om medlemskap og om tilslutning til TPO, med mindre arbeidsgiver har egen pensjonskasse. Avtaleforholdet reguleres av avtalen/- forsikringsbeviset, forsikringsvilkårene og disse vedtekter. Kommunale/fylkeskommunale folkevalgte kan etter egen avtale med visse tilpasninger også omfattes av TPO. Arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeidstakere som oppfyller vilkårene blir innmeldt i pensjonsordningen. 1-3 Lovregulering For pensjonsordningen gjelder Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser av 06.07.1957 - i det følgende kalt samordningsloven - og forskrifter gitt med hjemmel i loven. Dette innebærer at de pensjoner som er fastsatt i disse vedtekter, bl.a. skal samordnes med annen tjenestepensjon og pensjon fra folketrygden. Videre gjelder lov av 10.06.2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven), forskrifter om pensjonsordninger for kommunalt og fylkeskommunalt ansatte av 22.04.1997 og forskrifter om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune av 22.04.1997. 1-4 Regulering av pensjoner Pensjonene skal reguleres som bestemt i tariffavtale mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene i kommunal sektor. 1-5 Pensjonsytelser i krig Hvis Norge kommer i krig, kan Kongen bestemme at ytelsene fra forsikringsgiver kun skal utbetales delvis. Kongen kan også vedta andre begrensninger i de rettigheter som følger av Side52
disse vedtekter dersom de tap forsikringsgiver har hatt på grunn av krigen gjør dette nødvendig. Kap. 2 Hvem pensjonsordningen omfatter 2-1 Ved inngåelse av avtalen Ved inngåelsen av avtalen (jf. 1-2) opptas som medlem i TPO de arbeidstakere som fyller vilkårene som er fastsatt i 2-2 og 2-3, eventuelt i avtalen (jf. 2-5). Arbeidstakere som på det tidspunkt ikke fyller vilkårene og nye arbeidstakere som ansettes, blir tatt opp den dag de fyller opptaksvilkårene. Forsikringsgiver skal utstede forsikringsbevis til alle som blir medlemmer av TPO. 2-2 Fast ansettelse over minstekravet Fast ansatte arbeidstakere som er ansatt i minst 50 % stilling eller med en ukentlig arbeidstid på minst 14 timer, innmeldes inn i pensjonsordningen den dagen de begynner i den faste stillingen. med det samme. Flere arbeidsforhold hos samme arbeidsgiver ses under ett. Ved beregning av stillingsprosent medregnes i tillegg til det fast avtalte også annen arbeidstid som nevnt i 2-3, etterskuddsvis for hvert kvartal. Samlet stillingsprosent kan likevel ikke overstige 100 %. Arbeidstakere som arbeider ekstratimer ut over fast ansettelse, skal meldes inn etter reglene i 2-3. Samlet stillingsprosent kan likevel ikke overstige 100%. Fra annet kvartal 2013 erstattes 2-2 med følgende: Fra andre kvartal 2013 skal alle arbeidsforhold ses under ett. Alle arbeidsforhold innrapporteres til pensjonsordningen. Dersom stillingen er under minstegrensen hos en eller flere av arbeidsgiverne, oppfylles kravene til medlemskap dersom flere stillinger utgjør mer enn 14 timer pr uke. Ved beregning av stillingsprosent medregnes i tillegg til det fast avtalte også annen arbeidstid som nevnt i 2-3, etterskuddsvis for hvert kvartal. Samlet stillingsprosent kan likevel ikke overstige 100 %. 2-3 Timelønte,Mmidlertidig ansatte, og arbeid ut over fast ansettelse under minstekravet mv. Disse Andre arbeidstakere enn de som nevnt i 2-2 som i løpet av et kvartal gjennomsnittlig har hatt en arbeidstid på minst 14 timer i uken skal etterinnmeldes ved kvartalets utløp. Arbeidstakeren skal da meldes inn på grunnlag av en gjennomsnittlig stillingsprosent for hele kvartalet. Det tas likevel ikke hensyn til stillingsprosent som overstiger 100 %. Overtidsarbeid skal ikke medregnes. 2-4 Risikodekning før innmelding Midlertidig ansatte med en avtalt stillingsstørrelse som overstiger minstekravet for innmelding i pensjonsordningen, er risikodekket frem til utløpet av det kvartalet Side53
arbeidsforholdet påbegynnes. Risikodekningen innebærer at den ansatte ved uførhet, eventuelt de etterlatte ved dødsfall, vil ha rett til pensjon som om vedkommende skulle ha værtvar innmeldt fra ansettelsestidspunktet med den avtalte stillingsprosent. 2-5 Avtalte opptaksvilkår Dersom det ikke er i strid med tariffavtale, kan det i tilslutningsavtale etter 1-2 fastsettes opptaksvilkår som avviker fra vilkårene i 2-2 og 2-3. 2-6 Uførepensjonister Ansatte som får rett til attførings-midlertidig uførepensjon eller uførepensjon etter kapittel 8 er medlemmer i pensjonsordningen så lenge de mottar slike ytelser. 2-7 Endring/utmelding ved gjennomsnittsberegnede medlemskap Dersom et medlem i løpet av et kvartal ikke har oppfylt minstekravet for medlemskap etter 2-3, skal utmelding skje med tilbakevirkende kraft fra utløpet av forrige kvartal. Tilsvarende gjelder ved endring av stillingsprosent. Se 11-6, annet ledd om risikodekning før utmelding 2-8 Når forsikringsgivers ansvar begynner å løpe og forsikringstakers ansvar Forsikringsgivers ansvar overfor den enkelte arbeidstaker begynner tidligst å løpe fra det tidspunkt arbeidsgiver innmelder vedkommende i pensjonsordningen, dersom ikke annet følger av 2-4. Forsikringstaker er ansvarlig for at arbeidstakere som fyller vilkårene for medlemskap blir innmeldt. Forsikringstaker skal etter nærmere fastsatt rutine gi forsikringsgiver melding om de arbeidstakere som skal tas opp i pensjonsordningen. 2-9 Forsikringsdekning og frivillig medlemskap under permisjon Ved avtalt permisjon i inntil 2 år, uten eller med delvis lønn, er vedkommende dekket i tilfelle død eller uførhet som om de ikke hadde permisjon. Det betales ikke premie for denne risikodekningen. Dersom vedkommende blir medlem av annen pensjonsordning i permisjonstiden, gjelder risikodekningen likevel ikke. Et medlem har rett til å betale premie til TPO i inntil 2 år under permisjon uten lønn eller med delvis lønn for å få tiden medregnet som pensjonsgivende ved beregning av alderspensjon og eventuell etterlattepensjon eller uførepensjon som kommer til utbetaling først etter at permisjonstiden er utløpt. Inntrer uførheten under permisjonen, skal tjenestetiden medregnes, selv om uførepensjonen først kommer til utbetaling etter permisjonstidens utløp. Den som ønsker å betale frivillig premie, må melde dette til forsikringsgiver innen 2 måneder fra den dag vedkommende ble meldt ut av pensjonsordningen. Mottar medlemmet melding om utmeldingen senere enn 1 måned etter fratredelsen, har medlemmet 1 måneds frist, regnet fra den dag medlemmet mottok meldingen, til å gi melding om vedkommende ønsker å fortsette premiebetalingen. Side54
I fristtiden er medlemmet sikret de samme pensjonsytelser som gjaldt før fratredelsen. Når særlige grunner gjør det rimelig, kan forsikringsgiver tillate slik premiebetaling selv om melding ikke er kommet inn før fristens utløp. Forsikringsgiver kan tillate premiebetaling for lengre tid enn 2 år når særlige grunner taler for det. Når den egne premiebetaling etter dette punkt opphører uten at medlemskapet i TPO fortsetter gjennom arbeidsgiver, gjelder bestemmelsene i kapittel 11. Premien for frivillig medlemskap fastsettes i samsvar med den ordinære premie i ordningen. Et medlem som ved permisjon uten lønn eller med delvis lønn betaler frivillig premie, skal innbetale slik premie direkte til forsikringsgiver innen de frister som fastsettes. Etter forfall kan det kreves renter etter lov om forsinkelsesrente. Kap. 3 Unntak fra medlemskap 3-1 Tjenestetid under 3 år Unntatt fra medlemskap er arbeidstakere som ved aldersgrensen ikke vil få en samlet pensjonsgivende tjenestetid på minst 3 år. 3-2 Medlemskap i folketrygden Arbeidstakere som ikke er medlem av den norske folketrygden skal ikke være medlem av pensjonsordningen. Kap. 4 Pensjonsgrunnlaget 4-1 Fastsettelse av pensjonsgrunnlag Pensjonsgrunnlaget fastsettes i hovedsak på samme måte som i lov om Statens Ppensjonskasse, ut fra fast lønn og pensjonsgivende tillegg i det arbeidsforhold som gir rett til medlemskap. Blir den ansattes lønn omregnet for å svare til folketrygdens ytelser, skal pensjonsgrunnlaget likevel ikke endres. 4-2 Faste tillegg Faste tillegg utover regulativlønn tas med som pensjonsgivende etter regler som fastsettes i tariffavtale mellom KS og arbeidstakernes organisasjoner. 4-3 Gjennomsnittlig stillingsprosent Når et medlem har hatt arbeid med varierende arbeidstid, skal det ved pensjoneringen fastsettes en gjennomsnittlig stillingsprosent. Det skal ses bort fra endringer av stillingsprosent etter utløpet av siste kvartal før pensjoneringstidspunktet. Ved fastsettelsen Side55
medregnes først og fremst perioder med den høyeste stillingsprosenten og ikke med mer enn den tid som svarer til full pensjon. Når pensjonsgrunnlaget skal beregnes, tar man utgangspunkt i regulativlønn for full stilling, omregner denne i henhold til gjennomsnittlig stillingsprosent, og medregner tillegg etter 4-2. 4-4 Lønn over 12 G Pensjonsgrunnlaget begrenses slik at den del av lønnen som overstiger 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (12 G) likevel ikke medregnes. Pensjon på grunnlag av fratreden før 01.05.2000 skal likevel beregnes av et pensjonsgrunnlag hvor bare 1/3 av lønn mellom 8 og 12 G er medregnet. 4-5 Nedgang i pensjonsgrunnlag Når et medlem har hatt høyere pensjonsgrunnlag enn på pensjoneringstidspunktet og dette ikke skyldes en alminnelig lønnsregulering, skal det høyere grunnlag gjelde for tiden før grunnlaget gikk ned, og det lavere grunnlag for resten av medlemstiden. Ved eventuell deltidsstilling er det pensjonsgrunnlaget ved full stilling som er avgjørende for sammenligningen. I tariffavtale mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene fastsettes hvor lenge man må ha hatt det høyere grunnlag, jf. HTA kap. 2 pkt. 2.3.3. Minstegrensen legges til grunn selv om ikke forsikringstaker følger nevnte tariffavtale. Denne paragrafen gjelder ikke ved beregning av attførings-/uførepensjon etter kapittel 8. 4-6 Samtidige stillinger Dersom et medlem har hatt flere stillinger samtidig, skal stillingene ses under ett ved pensjonsberegningen. 4-7 Regulering av pensjonsgrunnlag I alle de tilfeller hvor det på et senere tidspunkt skal foretas gjennomsnittsberegninger eller andre sammenligninger av grunnlag, skal grunnlagene reguleres med lønnsveksten, jf. HTA kapittel 2 2.1.6. Normeringer og justeringer før medlemmets endelige pensjonering, men etter at lønnen opphørte, får ikke betydning for pensjonsgrunnlaget. Kap. 5 Medlemstid 5-1 Tid som medregnes Som medlemstid ved beregning av pensjon regnes den tid det er betalt medlems-innskudd for. Som medlemstid regnes også den tid medlemmet har oppebåret attføringspensjon midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, likevel slik at pensjonsgrunnlaget fastsettes i forhold til uføregraden i nevnte tidsrom. Dette kan fravikes ved tilståelsen av attføringspensjon midlertidig uførepensjon eller uførepensjon. Side56
Ved etterinnmelding eller endringer i medlemskapet tilbake i tid, er det en betingelse for medregning av medlemstiden at arbeidsgiver betaler en forsikringsteknisk beregnet engangspremie. 5-2 Medregning av medlemstid i annen ordning TPO skal være omfattet av avtale mellom lovfestede pensjonsordninger, offentlige pensjonskasser og livselskap som forvalter offentlige tjenestepensjonsordninger om overføring av pensjonsansiennitet ("overføringsavtalen"). For dem som er omfattet av avtalen, medregnes medlemstiden i de pensjonsordninger det er inngått avtale med. Pensjonen blir beregnet som om all opptjening hadde skjedd i én pensjonsordning, og hele pensjonen utbetales fra den pensjonsordning vedkommende sist var medlem av. Avtalen regulerer også hvordan pensjonen skal fastsettes hvis arbeidstakeren helt eller delvis har samtidig opptjening i flere pensjonsordninger. Det kan også avtales regler for medlemskap i de tilfeller hvor arbeidstaker samtidig har flere stillinger hos samme arbeidsgiver som hører inn under flere pensjonsordninger. Det kan da bestemmes at arbeidstaker skal innmeldes på grunnlag av sitt samlede arbeidsforhold i en av ordningene. 5-3 Fremtidig medlemstid Ved beregning av attførings midlertidig uføre-/uføre-, ektefelle- og barnepensjon medregnes fremtidig medlemstid etter bestemmelsene i hhv. 8-88-2, 9-2 og 10-2. 5-4 Avrundingsregler Ved beregning av samlet medlemstid blir del av år på 6 måneder eller mer regnet som helt år, mens del av år på under 6 måneder ikke blir regnet med. Kap. 6 Aldersgrense 6-1 Aldersgrense Aldersgrensen er 70 år, eller den aldersgrense som til enhver tid gjelder i staten for tilsvarende stilling dersom særaldersgrensen i staten er 65 år eller lavere. I tvilstilfelle, eller hvis det ikke er tilsvarende stilling i staten, kan tariffpartene fastsette aldersgrense for stillingen. For arbeidstakere som har forskjellige funksjoner eller stillinger hos samme arbeidsgiver er det hovedfunksjonen som avgjør hvilken aldersgrense vedkommende skal ha. Ved overgang til stilling med annen aldersgrense legges den nye aldersgrensen til grunn etter 1 års tjeneste i den nye stillingen. Se likevel 7-2. Kap. 7 Alderspensjon 7-1 Vilkår for alderspensjon Side57
Fratrer et medlem helt eller delvis, og stillingsreduksjonen utgjør minst 10 % av full stilling, har det rett til alderspensjon beregnet etter 7-4 a) til e) dersom 1. aldersgrensen er nådd eller 2. sum av alder og medlemstid er minst 85 år og det ikke er mer enn 3 år igjen til aldersgrensen eller 3. medlemmet har fylt 67 år eller 4. medlemmet har fylt 65 år og har minst 10 års medlemstid etter fylte 50 år eller 5. medlemmet har fylt 65 år og fyller vilkårene i 4 i vedtektene for avtalefestet pensjon (AFP) i KS' tariffområde eller tilsvarende krav i andre AFP-vedtekter som måtte gjelde for vedkommende eller 6. medlemmet fratrådte før fylte 65 år, fylte vilkårene for avtalefestet pensjon ved fratreden og har nå fylt 65 år. Alderspensjon etter 1. ledd nummer 4, 5 og 6 kan ikke tas ut samtidig med alderspensjon fra folketrygden. Er det tatt ut alderspensjon fra folketrygden, må den stanses før det gis pensjon etter 1. ledd nummer 4, 5 og 6. Det kan heller ikke ytes alderspensjon etter 1. ledd nummer 4, 5 og 6 til en person som mottar eller har mottatt avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven. Stillingsreduksjonen regnes med utgangspunkt i stillingsprosent ved utløpet av siste kvartal før fratreden. Medlemmer og andre arbeidstakere ansatt hos arbeidsgiver tilsluttet TPO har rett til alderspensjon etter 7-4 f) dersom de er omfattet av tariffavtale om AFP, og fyller kravene i pkt. 5 eller 6 ovenfor. 7-2 Overgang til stilling med høyere aldersgrense Medlem som i løpet av de siste 10 år før pensjonering har gått over fra stilling med lavere aldersgrense til stilling med høyere aldersgrense, har rett til alderspensjon når følgende vilkår er oppfylt: a) Medlemmet ville hatt rett til alderspensjon etter den tidligere aldersgrense. b) Medlemmet har innehatt stilling med lavere aldersgrense i minst 15 år. c) Den tidligere stillingens lavere aldersgrense er begrunnet med at tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på arbeidstakerne, slik at de normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år, jf. lov om aldersgrenser 2 bokstav a. 7-3 Pensjonsgrunnlag Pensjonen beregnes av medlemmets pensjonsgrunnlag når det fratrer stillingen, jf. likevel bestemmelsene i 4-3 til 4-7 og HTA kap. 2 punkt 2.3.2. Økning i pensjonsgrunnlaget som følge av lønnsforhøyelse de siste 2 år før fratreden med alderspensjon, ses bort fra ved pensjonsberegningen med mindre lønnsforhøyelsen skyldes automatisk virkende lønnsregulering ved sentrale og lokale forhandlinger. I tillegg medregnes inntil 60 % av folketrygdens grunnbeløp gitt som individuelle lønnstillegg ved lokale lønnsforhandlinger jf. HTA kap. 2 punkt 2.3.2. Side58
Dersom lokalt fastsatt lønnsforhøyelse de siste 2 år, ut over unntakene nevnt i foregående ledd, likevel skal inngå i pensjonsberegningen, skal merpensjonen som følge av dette dekkes av arbeidsgiver i sin helhet. Når lønnen forhøyes med en virkningsdato senere enn siste regulering av folketrygdens grunnbeløp, medregnes lønnsøkningen som om den var skjedd fra samme dato som grunnbeløpsendringen. 7-4 Beregning av alderspensjon Den årlige alderspensjon beregnes slik: a) Har medlemmet en medlemstid på 30 år eller mer, får vedkommende full alderspensjon. Denne skal være 66 % av pensjonsgrunnlaget. b) Har medlemmet en medlemstid på mindre enn 30 år, skal vedkommende ha avkortet alderspensjon som utgjør så mange trettideler av full pensjon som medlemmet har medlemsår. c) Ved delvis fratreden, jf. 7-1, kan det utbetales gradert alderspensjon. Dersom arbeidstakeren har opptjent all pensjon i full stilling, settes pensjonsgraden lik nedgangen i stillingsprosent. Har arbeidstakeren opptjent pensjon i stilling med deltid, beregnes først en nedgang med utgangspunkt i gjennomsnittlig stillingsprosent (jf. 4-3). Deretter settes pensjonsgraden lik nedgangen i prosent av gjennomsnittlig stillingsprosent. Ved endelig fratreden regnes den resterende pensjon for seg. d) Alderspensjonen skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i HTA kap. 2 2.1.3. e) Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 10 % av alderspensjonen etter levealdersjustering. Alderspensjonen med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 % av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full tjenestetid. Er pensjonen redusert etter bokstav b) eller gradert etter bokstav c), reduseres maksimumsbeløpet tilsvarende. f) Medlem eller arbeidstaker som fratrer etter fylte 65 år eller går direkte over fra avtalefestet pensjon, skal ha en alderspensjon som inntil 67 år minst utgjør pensjonen beregnet etter vedtektene for AFP i KS' tariffområde. 7-5 Samtidige arbeidsforhold Et medlem som samtidig tjener opp rett til pensjon i mer enn ett arbeidsforhold og fratrer et av disse med rett til løpende pensjon, får pensjonen beregnet etter regler som fastsettes av TPO, jf. også 5-2 siste ledd. 7-6 Fradrag for sykepenger Sykepenger fra folketrygden, beregnet av samme inntekter som har vært pensjonsgivende for alderspensjonen, går til fradrag i sin helhet dersom alderspensjonen er beregnet på grunnlag av full tjenestetid. Er alderspensjonen ikke beregnet for full tjenestetid, skal fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig. 7-7 Ny innskuddspliktig stilling Løpende alderspensjon reduseres eller faller bort dersom pensjonisten på ny tar innskuddspliktig stilling, jf. 2-2 og 2-3.Kap. 2 i Vedlegg 5. Denne bestemmelsen gjelder Side59
tilsvarende dersom pensjonisten tar stilling som er innskuddspliktig i annen pensjonsordning som går inn under overføringsavtalen med Statens Ppensjonskasse. Alderspensjonen faller helt bort dersom forskjellen mellom registrert stillingsprosent ved utløpet av siste kvartal før fratreden og ny stillingsprosent er mindre enn 10 prosentenheter. Er forskjellen minst 10 prosentenheter, utbetales fortsatt pensjon beregnet etter reglene i 7-4 c). Kap. 8 Attføringspensjon/uførepensjon 8-1 Vilkår for attføringspensjon og uførepensjon Et medlem som ikke kan fortsette i sin vanlige stilling på grunn av sykdom eller skade og som derved mister eller får redusert sin arbeidsinntekt, har rett til uførepensjon. jf. likevel 8-2, 8-4, 8-5 og 8-6. Uførepensjon utbetales ikke så lenge medlemmet har rett til sykepenger etter lov om folketrygd eller har rett til lønn fra arbeidsgiver i henhold til sentralt avtalt tariffavtale. Ved vurdering av om det foreligger sykdom brukes det samme sykdomsbegrepet som folketrygden bruker til enhver tid. Kan attføring være hensiktsmessig, kan det i stedet for uførepensjon tilstås attføringspensjon. For attføringspensjon gjelder samme regler som for uførepensjon. Bestemmelsene om uførepensjon gjelder tilsvarende for medlem som fratrer sin stilling på grunn av alderssvekkelse etter fylte 64 år, såfremt medlemmet har hatt sammenhengende tjeneste i minst 5 år umiddelbart før fratreden. 8-2 Fastsettelse av uføregrad Uførepensjonen fastsettes etter en uføregrad som svarer til den reduksjon av inntekt uførheten har medført. Som stillingsprosent før uførheten regnes stillingsprosent ved utløpet av siste kvartal før medlemmet ble ufør. Når medlemmet blir tilstått uførepensjon fra folketrygden, skal uførepensjon etter bestemmelsene i disse vedtekter ytes etter samme uføregrad som i folketrygden. Forsikringsgiver kan fravike denne uføregrad når særlige grunner tilsier det. Uførepensjonen kan avkortes eller falle bort selv om medlemmet er udyktig til tjeneste i sin stilling dersom vedkommende må antas å kunne skaffe seg annet høvelig arbeid. Uavkortet attføringspensjon kan likevel tilstås for en tid av inntil 2 år fra pensjonen begynte å løpe. 8-3 Revurdering Spørsmålet om fortsatt uførepensjon og uføregraden kan til enhver tid tas opp til ny behandling. 8-4 Karenstid Side60
Rett til uførepensjon inntrer ikke når uførheten inntrer innen 2 år etter innmeldingen og skyldes en sykdom eller lyte som medlemmet led av eller hadde symptomer på da det ble innmeldt og som det må antas at medlemmet da kjente til. Det skal ses bort fra økning av stillingsprosent eller lønn senere enn 2 år før uførheten inntrer, dersom uførheten skyldes en sykdom eller lyte medlemmet led av eller hadde symptomer på ved økningen og som det må antas at medlemmet da kjente til. Dette gjelder likevel ikke lønnsforhøyelser som skyldes automatisk virkende lønnsregulativ eller en alminnelig lønnsregulering. 8-5 Selvforskyldt uførhet Rett til uførepensjon inntrer ikke når medlemmet forsettlig er skyld i at det er blitt udyktig til å utføre sin tjeneste. Medlemmet har heller ikke rett til uførepensjon dersom det uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling og/eller arbeidsrettede tiltak. 8-6 Dispensasjonsadgang Når særlige grunner taler for det, kan forsikringsgiver tilstå hel eller delvis pensjon selv om et tilfelle rammes av 8-4 eller 8-5. For medlemmer med varierende arbeidstid kan forsikringsgiver vedta nærmere regler for anvendelse av 8-4. 8-7 Medisinsk undersøkelse Medlem som gjør krav på uførepensjon, plikter å la seg undersøke av lege, eventuelt legge seg inn på sykehus for undersøkelse, dersom forsikringsgiver ber om det. Legeerklæring avgis på et skjema som fastsettes av forsikringsgiver. Undersøkelsen og legeerklæring betales av forsikringsgiver. Den som oppebærer uførepensjon, plikter å skaffe ny legeerklæring når forsikringsgiver forlanger det. Har pensjonisten selv krevd ny behandling etter 8-3, kan forsikringsgiver forlange at vedkommende selv skal betale omkostningene. 8-8 Beregning av uførepensjon Pensjonen beregnes ut fra det pensjonsgrunnlag, jf. kap. 4, medlemmet har på det tidspunkt rett til lønn fra arbeidsgiver opphører i henhold til sentral tariffavtale og den medlemstid medlemmet ville ha fått om det hadde blitt stående i sin stilling til aldersgrensen. Pensjonsgrunnlaget beregnes likevel ut fra den stillingsprosent medlemmet hadde ved utløpet av siste kvartal før det ble uført dersom stillingsprosenten på dette tidspunkt er høyere enn gjennomsnittlig stillingsprosent beregnet etter reglene i 4-3. Pensjonsgrunnlaget kan bli begrenset etter reglene i 8-4 annet ledd. Uførepensjon ved 100 % uføregrad beregnes i samsvar med 7-4 bokstav a), b) og e), unntatt bestemmelsene om levealdersjustering (HTA kap. 2 punkt 2.1.3) og garantert pensjonsnivå (HTA kap. 2 punkt 2.1.4). Ved lavere uføregrad reduseres pensjonen tilsvarende. Maksimumsbeløpet etter 7-4 bokstav e) skal også reduseres tilsvarende ved uføregrad under 100 %. Side61
Pensjonen reguleres som om den var igangsatt fra det tidspunkt rett til lønn i henhold til sentral tariffavtale opphører. 8-9 Fritak for medlemsinnskudd Så lenge det løper uførepensjon, har medlemmet rett til å bli helt eller delvis fritatt for å betale det innskudd som er fastsatt for vedkommende. Innskuddsfritakets grad retter seg etter graden av arbeidsuførheten. Denne paragrafen kan fravikes ved innvilgelsen av uførepensjon. 8-10 Overgang til alderspensjon En uførepensjonist som har nådd aldersgrensen for sin stilling, skal ha alderspensjon etter bestemmelsene i kapittel 7. Kap.8 Midlertidig uførepensjon og uførepensjon 8-1 Vilkår for midlertidig uførepensjon og uførepensjon Det er et vilkår for rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet har fått evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte i en slik grad at vedkommende ikke kan fortsette i sin vanlige stilling og ikke kan skaffe seg annet høvelig arbeid. Ved vurdering av om det foreligger sykdom gjelder det samme sykdomsbegrepet som i folketrygdloven kapitlene 11 og 12. Det er et vilkår for uførepensjon at inntektsevnen er varig nedsatt, se folketrygdloven 12-7 første ledd. Midlertidig uførepensjon gis når det ikke er avklart om inntektsevnen er varig nedsatt. Et medlem som er innvilget arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, får midlertidig uførepensjon. Et medlem som er innvilget uføretrygd fra folketrygden, får uførepensjon. Dersom medlemmet ikke har tapt hele inntektsevnen i stillingen som gir rett til medlemskap i pensjonsordningen, ytes det redusert (gradert) pensjon svarende til den del av inntektsevnen som er tapt. Ved denne vurderingen tas det hensyn til ethvert arbeid som medlemmet kan utføre. Dersom pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, ytes pensjonen normalt etter samme grad som i folketrygden. Dersom medlemmet ikke hadde full stilling da uførheten inntrådte, fastsettes graden i forhold til inntekten i den reduserte stillingen. Det gis ikke pensjon ved lavere uføregrad enn 20 prosent. Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon inntrer ikke når inntektsevnen blir nedsatt innen to år etter at medlemmet tiltrådte stillingen, og nedsettelsen skyldes en sykdom eller et lyte som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved tiltredelsen, og som det må antas at han eller hun da kjente til. Det samme gjelder dersom et medlem som har deltidsstilling, får økt stillingsprosenten. Det kan likevel gis hel eller delvis pensjon når særlige grunner taler for det. Rett til uførepensjon etter kapitlet her har også den som har fratrådt stillingen etter 1. januar 1967 med rett til oppsatt alderspensjon, og som senere blir innvilget uføretrygd fra Side62
folketrygden. Uførepensjonen gis fra samme tidspunkt og med samme uføregrad som ytelsen fra folketrygden. 8-2 Beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon Ved beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon tas det hensyn til hvor stor del av inntektsevnen som er tapt (uføregraden) og medlemmets medlemstid. Har medlemmet tapt hele inntektsevnen, utgjør full pensjon summen av a. 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp, likevel ikke mer enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, b. 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet og c. 69 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som er mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet. Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik grad at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, beregnes pensjonen etter første ledd og tillegges 66 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet. Det pensjonsgrunnlaget medlemmet har på det tidspunktet uførepensjonen skal begynne å løpe, benyttes ved beregningen. Pensjonsgrunnlaget fastsettes etter kapittel 4, unntatt bestemmelsene i 4-3 om gjennomsnittlig stillingsprosent. Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis, kan det ved beregning av pensjonen tas utgangspunkt i det pensjonsgrunnlaget medlemmet hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Den stillingsprosenten medlemmet hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod, skal da legges til grunn ved beregningen. Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, fastsettes pensjonen til en forholdsmessig andel av beløpet beregnet etter første og andre ledd. Er medlemstiden kortere enn 30 år, avkortes pensjonen forholdsmessig. Det skal medregnes medlemstid medlemmet ville ha fått om han eller hun var blitt stående i stillingen til aldersgrensen (framtidig medlemstid), men ikke ut over 67 år. Det medregnes ikke framtidig medlemstid dersom pensjonen er innvilget etter 8-1 femte ledd. Uførepensjonen skal da avkortes etter forholdet mellom medlemstiden og den medlemstid vedkommende ville ha fått fra den dag han eller hun ble medlem av pensjonsordningen og fram til aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. Skyldes uførheten en skade eller sykdom som er en umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten, skal pensjonen beregnes med full medlemstid. 8-2 a Barnetillegg Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Barnetillegget Side63
reduseres forholdsmessig hvis pensjonen er beregnet etter redusert medlemstid. Det samme gjelder ved redusert uføregrad. Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige et beløp tilsvarende 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Er barnetillegget redusert etter første ledd annet og tredje punktum, reduseres beløpsgrensen tilsvarende. Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død. 8-3 Avkortning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon ved arbeidsinntekt Pensjonen reduseres dersom pensjonisten har inntekt som overstiger en inntektsgrense som beregnes når uførepensjonen innvilges. Inntektsgrensen tilsvarer den inntekten pensjonisten er forutsatt å kunne skaffe seg etter uførheten og oppjusteres i samsvar med senere reguleringer av grunnbeløpet. Mottar pensjonisten uføretrygd fra folketrygden, tillegges inntektsgrensen 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp per kalenderår. Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten multiplisert med vedkommendes uførepensjon ved 100 prosent uførhet og dividert med pensjonsgrunnlaget. Som inntekt etter første og andre ledd regnes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven 3-15 eller inntekt av samme art fra utlandet. Det kan gjøres unntak for inntekt som skriver seg fra en avsluttet aktivitet. Den fastsatte uføregraden endres ikke selv om pensjonen reduseres på grunn av inntekt. Det utbetales ikke pensjon når inntekten utgjør mer enn 80 prosent av samlet inntekt før uførhet. Barnetillegg etter 8-2 a reduseres i samme forhold som pensjonen er redusert etter første og andre ledd. 8-4 Krav om uførepensjon Det er et vilkår for å få rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet setter fram krav om dette. Kravet og de enkelte terminytelser er gjenstand for foreldelse i henhold til bestemmelsen i forsikringsavtaleloven 18-6, jf. også disse vedtekters 12-6. Et medlem som gjør krav på midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendig for at forsikringsgiver skal kunne vurdere om vedkommende har rett til pensjon. Dersom forsikringsgiver finner det nødvendig, kan den som søker pensjon, pålegges å la seg undersøke av en lege etter forsikringsgivers bestemmelse. Forsikringsgiver dekker utgiftene ved undersøkelsen. Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette forsikringsgiveren om endringer i forhold som kan være avgjørende for om medlemmet fortsatt har rett til ytelsen. Medlemmet skal opplyse om forventet inntekt og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. Dersom det er utbetalt for lite, skal differansen etterbetales som et engangsbeløp. For mye Side64
utbetalt uførepensjon kan inndrives uten hensyn til skyld og kan avregnes ved å trekke i framtidige utbetalinger av uførepensjon og alderspensjon fra forsikringsgiveren. 8-5 Utbetaling av midlertidig uførepensjon og uførepensjon Midlertidig uførepensjon og uførepensjon skal utbetales fra og med den måneden medlemmet fyller vilkårene. Pensjonen faller bort i den utstrekning det utbetales lønn under sykdom eller sykepenger fra folketrygden. Etterbetaling av pensjon til medlem som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 eller uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, skal skje med samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser. Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon faller bort fra og med måneden etter at medlemmet når aldersgrensen for stillingen, men senest fra måneden etter fylte 67 år. Ved dødsfall utbetales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, løper pensjonen ytterligere en måned. Dersom arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 er redusert eller stanset av andre grunner enn ved samtidig arbeid etter folketrygdloven 11-18, kan midlertidig uførepensjon reduseres eller stanses tilsvarende. Et medlem som forsettlig er skyld i at inntektsevnen er nedsatt, har ikke rett til midlertidig uførepensjon eller uførepensjon. Medlemmet har heller ikke rett til pensjon dersom han eller hun uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak. Det samme gjelder dersom medlemmet opptrer på en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten. Dersom medlemmet beholder retten til opprinnelig uføregrad etter folketrygdloven 12-9 tredje ledd (hvilende rett), beholder medlemmet også retten til opprinnelig uføregrad etter bestemmelsene her i samme tidsrom. Medlemmet må gi forsikringsgiver melding om at retten til opprinnelig uføregrad fra folketrygden er i behold. 8-6 Revurdering Spørsmålet om rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon kan til enhver tid tas opp til ny behandling. 8-7 Fritak for medlemsinnskudd Så lenge det løper uførepensjon, har medlemmet rett til å bli helt eller delvis fritatt for å betale det innskudd som er fastsatt for vedkommende. Innskuddsfritakets grad retter seg etter graden av arbeidsuførheten. Denne paragrafen kan fravikes ved innvilgelsen av uførepensjon. 8-8 Tilsvarende anvendelse av forskrifter Hvis departementet gir forskrifter om reduksjon av pensjon på grunn av inntekt, etteroppgjør, bortfall av pensjon på grunn av lønn under sykdom eller sykepenger fra Side65
folketrygden, overgangsregler, inntektsprøving, samordning mm., gjøres tilsvarende bestemmelser gjeldende for denne pensjonsordningen. Kap. 9 Ektefellepensjon (enkepensjon eller enkemannspensjon) 9-1 Vilkår for ektefellepensjon Gjenlevende ektefelle etter et medlem har rett til ektefellepensjon. Det samme gjelder gjenlevende ektefelle etter tidligere medlem som mottok avtalefestet pensjon eller alderspensjon. Rett til ektefel lepensjon inntrer ikke når medlemmet dør innen ett år etter innmelding i pensjonsordningen eller etter at ekteskapet ble inngått og dødsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved tilsettingen eller ekteskapsinngåelsen og som en av ektefellene må antas ha kjent til. 9-2 Beregning av ektefellepensjon a) Full årlig ektefellepensjon skal utgjøre 9 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (nettopensjon). Se likevel overgangsregler i punkt b). Med pensjonsgrunnlag menes pensjonsgrunnlag fastsatt etter reglene i kap. 4. Er den avdødes medlemstid 30 år eller mer, ytes det full ektefellepensjon. Dersom den avdødes medlemstid er mindre enn 30 år, ytes det redusert ektefellepensjon. Pensjonen skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon som den avdøde har tjenesteår. Dersom den avdøde mottok avtalefestet pensjon eller alderspensjon legges samlet faktisk medlemstid til grunn ved beregning av pensjonen. Ellers skal den medlemstiden den avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn, men ikke ut over 67 år. Ved fastsettelse av fremtidig stillingsprosent tas utgangspunkt i stillingsprosent ved utløpet av siste kvartal før dødsfallet. b) Når den gjenlevende ektefellen er født før 01.07.1950, og avdøde ble medlem i pensjonsordningen første gang før 01.07.2000, ytes det ektefellepensjon etter denne bestemmelsen. Det samme gjelder når gjenlevende ektefelle er født før 01.01.1955, og den avdøde ble medlem av pensjonsordningen første gang før 01.10.1976 (de pensjonskasser som pr. 30.04.04 har annen dato beholder denne), og ekteskapet ble inngått før 01.01.2010. Full årlig ektefellepensjon skal utgjøre 39,6 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (bruttopensjon). Bestemmelsene i punkt a), tredje til åttende punktum gjelder tilsvarende. Pensjonen reduseres ev. etter reglene i 9-3. Dette gjelder likevel ikke for pensjon til enke etter mannlig medlem omfattet av andre punktum. Det gjelder heller ikke for annen gjenlevende ektefelle etter andre punktum for tjenestetid opptjent etter 01.01.1994. Merknad: Forskrift av 06.07.2010 nr. 1075 gjelder tilsvarende. 9-3 Reduksjon ved inntekt og annen pensjon Enkemannspensjon fastsatt etter reglene i 9-2 punkt b) skal reduseres i henhold til reglene i punkt a) og b) nedenfor, i nevnte rekkefølge. Det samme gjelder enkepensjoner fastsatt etter Side66
reglene i 9-2 punkt b) i de tilfeller medlemmet er innmeldt første gang 01.10.1976 eller seinere. a. Har gjenlevende ektefelle samtidig rett til uføre- eller alderspensjon fra denne eller annen tjenestepensjonsordning, kan ektefellepensjonen fra denne pensjonsordning ikke utbetales med større beløp enn at den samlede pensjon svarer til 60 % av summen av vedkommendes egen pensjon og avdødes alderspensjon. jf. 9-2 punkt b).skal enke- eller enkemannspensjonen fra forsikringsgiver reduseres etter bestemmelsene her. Har den gjenlevende ektefellen alderspensjon, skal pensjonene ikke overstige et beløp som svarer til 60 prosent av summen av den gjenlevendes og den avdødes alderspensjoner. Avdødes alderspensjon regnes av samme pensjonsgrunnlag og medlemstid som er lagt til grunn for enke- eller enkemannspensjonen. Det overskytende beløpet skal gå til fradrag i enke- eller enkemannspensjonen. Har den gjenlevende ektefellen uførepensjon, skal enke- eller enkemannspensjonen utgjøre det beløpet som framkommer etter annet ledd når en benytter en beregnet alderspensjon for den gjenlevende ektefellen med samme pensjonsgrunnlag og medlemstid som uførepensjonen. Dersom uførepensjonen er gradert, skal den beregnede alderspensjonen graderes tilsvarende. b. Når den gjenlevende ektefelle ut fra alder og ervervsevne, foreliggende ervervsmuligheter og omstendighetene for øvrig kan ventes å få en årlig ervervsinntekt som overstiger 50 % av grunnbeløpet i folketrygden, skal ektefellepensjonen reduseres. Reduksjonen skal utgjøre 40 % av den del av forventet årlig ervervsinntekt som overstiger 50 % av grunnbeløpet. Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende for fastsettelsen av ektefellepensjonen, kan saken prøves på nytt og pensjonen endres eller falle bort. Når spørsmål om overgangsstønad eller pensjon fra folketrygden til gjenlevende ektefelle er avgjort, skal pensjonen fra pensjonsordningen fastsettes etter den forventede ervervsinntekt som er lagt til grunn i folketrygden. Har gjenlevende ektefelle fylt 67 år, skal ektefellepensjonen ikke avkortes med mindre vedkommende har ervervsinntekt. Når gjenlevende er fylt 70 år reduseres pensjonen ikke på grunn av ervervsinntekt. Hvis departementet gir nærmere forskrifter for fastsettelse av ektefellepensjonen i Statens pensjonskasse, gjøres tilsvarende bestemmelser gjeldende for denne pensjonsordningen. Ektefellepensjon som beregnes som bruttopensjon, jf. 9-2 bokstav b), reduseres etter samordningslovens bestemmelser. 9-4 Opphør ved gjengifte Løpende ektefellepensjon opphører dersom gjenlevende ektefelle inngår nytt ekteskap, men den begynner å løpe igjen dersom det nye ekteskap oppløses ved død eller skilsmisse. Når en ektefellepensjon er opphørt fordi gjenlevende ektefelle har inngått nytt ekteskap, kan forsikringsgiver bestemme at vedkommende skal få sin pensjon helt eller delvis tilbake dersom ektefellene ikke samlet har tilstrekkelige eksistensmidler. Side67
Stans og igangsetting av pensjon i henhold til denne paragraf skjer fra og med måneden etter at den begivenhet fant sted som betinget stansen eller igangsettingen. 9-5 Ektefellepensjon etter flere Har vedkommende rett til ektefellepensjon fra denne pensjonsordningen også etter den siste ektefelle, kan den samlede ektefellepensjon ikke overstige ektefellepensjonen etter 30 års medlemstid etter den ektefelle som hadde det høyeste pensjonsgrunnlag. 9-6 Fraskilt ektefelle Fraskilt ektefelle har rett til ektefellepensjon dersom ekteskapet varte i minst 10 år og den fraskilte var minst 45 år ved skilsmissen. Retten opphører dersom den fraskilte inngår nytt ekteskap før medlemmet dør. Var medlemmet gift på ny, fordeles pensjonen mellom de berettigede i forhold til hvor mange påbegynte år hver av dem var gift med medlemmet. Nærmere bestemmelser fremgår av ekteskapsloven 86-89. 9-7 Registrert partner Gjenlevende partner som er registrert i medhold av partnerskapsloven, har samme rett til ytelser etter dette kapittel som gjenlevende ektefelle og fraskilt ektefelle. For ektefellepensjon beregnet etter 9-2 punkt b gjelder reduksjonsreglene i 9-3. Kap. 10 Barnepensjon 10-1 Vilkår for barnepensjon Når et medlem dør, har gjenlevende barn rett til barnepensjon. Forsikringsgiver kan tilstå barnepensjon også til stebarn og pleiebarn som avdøde forsørget. Pensjonen løper til utløpet av den måneden barnet fyller 20 år. Barnepensjon etter medlem som er død før 1.1.2001 løper likevel bare til utløpet av den måned barnet fyller 18 år. For disse kan forsikringsgiver tilstå hel eller delvis pensjon inntil 21 år dersom omsynet til barnets utdanning gjør det rimelig og barnet ikke forsørger seg selv og ikke har midler til det. Dør barnet tidligere, betales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden. 10-2 Beregning av barnepensjon Full årlig barnepensjon skal utgjøre 15 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (nettopensjon). Med pensjonsgrunnlag menes pensjonsgrunnlag fastsatt etter reglene i kap. 4. Er den avdødes pensjonsgivende tjenestetid 30 år eller mer, ytes det full barnepensjon. Dersom den avdødes tjenestetid er mindre enn 30 år, ytes det redusert barnepensjon. Pensjonen skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon som den avdøde hadde tjenesteår. Dersom den avdøde mottok avtalefestet pensjon eller alderspensjon, legges den faktiske medlemstiden den avdøde hadde til grunn ved beregning av pensjonen. Ellers skal den Side68
medlemstiden den avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn. Barnepensjon etter medlem som er død før 1.1.2001 beregnes likevel etter de satser og regler som gjaldt ved dødsfallet. Har barnet rett til barnepensjon fra TPO etter både moren og faren, får barnet pensjon etter hver av dem. Kap. 11 Fratreden før aldersgrensen. Oppsatt pensjon. Fortsettelse av premiebetaling 11-1 Vilkår for oppsatt pensjon Medlem som slutter i arbeidsgiverens tjeneste uten å få rett til straks begynnende pensjon eller avtalefestet pensjon fra arbeidsgiveren, og som derved blir utmeldt av pensjonsordningen, har rett til oppsatt pensjon hvis faktisk opparbeidet medlemstid er på minst 3 år. 11-2 Omfang Den oppsatte pensjon omfatter uføre-, alders-, ektefelle- og barnepensjon. 11-3 Utbetaling av oppsatt pensjon Rett til alderspensjon inntrer når aldersgrensen for den fratrådte stilling er nådd, eller alderspensjon fra folketrygden etter fylte 67 år blir utbetalt. Dersom folketrygdpensjonen er redusert etter folketrygdloven 19-10, skal alderspensjonen frem til aldersgrensen for den fratrådte stilling reduseres etter samme forhold. Rett til uførepensjon inntrer når det tidligere medlem får rett til uførepensjon fra folketrygden. Uføregrad følger folketrygdens uføregrad. Rett til ektefellepensjon og barnepensjon inntrer når vilkårene i hhv. kap. 9 og 10 er oppfylt. Pensjonen løper fra måneden etter at retten har oppstått, jf første ledd. Pensjonen utbetales i tilfelle ut måneden etter dødsmåneden. Dersom det tidligere medlem etterlater seg ektefelle, registrert partner eller pensjonsberettiget barn, løper pensjonen ytterligere 1 måned. 11-4 Beregning av pensjon Den oppsatte pensjonen beregnes av pensjonsgrunnlaget på fratredelsestidspunktet. Pensjonen skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i HTA kap. 2 punkt 2.1.3. Senere regulering skjer i samsvar med 1-4, jf. HTA kapittel 2 punkt 2.1.6. Ville medlemmet oppnådd mindre enn 30 års medlemstid ved aldersgrensen, avkortes pensjonen etter reglene i 7-4 bokstav b). Side69
Ville medlemmet oppnådd mer enn 30 års medlemstid, avkortes pensjonen etter forholdet mellom, jf. 5, medlemstid og den medlemstid medlemmet ville oppnådd ved aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år. Mulig oppnåelig medlemstid regnes fra da medlemmet første gang ble innmeldt i pensjonsordning tilsluttet overføringsavtalen, jf. 5-2. Sikringsbestemmelse:Medlem som har vært medlem av pensjonsordning i KLP før arbeidsgiverens tilslutning til Fellesordningen, skal likevel ha pensjon beregnet etter reglene i 7-4 bokstav b), eventuelt etter samme paragrafs bokstav a). 11-5 Bortfall av rett til oppsatt pensjon Tar det tidligere medlem på ny stilling som medfører medlemskap i denne pensjonsordningen eller annen pensjonsordning som går inn under overføringsavtalen med Statens Ppensjonskasse, faller retten til oppsatt pensjon bort. Medlemstiden medregnes som pensjonsgivende i den nye stilling. Er den oppsatte alderspensjonen blitt igangsatt før inntreden i den nye pensjonsberettigede stilling, faller denne pensjonen bort, eller reduseres etter de regler som fremgår av 7-7. 11-6 Melding om rettigheter Når forsikringsgiver får melding om at et medlem slutter i tjenesten, skal forsikringsgiver sende det melding om pensjonsrettighetene, herunder retten til å fortsette premiebetalingen. Ved uførhet eller død som inntrer innen 14 dager etter at slik melding er sendt, er medlemmet eventuelt de etterlatte sikret pensjon som om utmeldingen ikke var skjedd. Selv om ikke melding sendes, opphører likevel forsikringsgiver ansvar 2 måneder etter at medlemmet sluttet i tjenesten. Retten til å fortsette premiebetalingen opphører 6 måneder etter at forsikringsgivers ansvar har falt bort. Medlemmet, eventuelt de etterlatte, er sikret pensjon etter den til en hver tid registrerte stillingsprosent og pensjonsgrunnlag, selv om utmelding eller andre endringer skal skje med tilbakevirkende kraft, jf. 2-7. 11-7 Fortsettelse av medlemskap Se forsikringsavtaleloven 19-7. 11-8 Permisjon uten lønn Når utmeldingen skyldes permisjon uten lønn gjelder bestemmelsene i 2-9. Kap. 12 Utbetaling, tilbakekreving og krav om folketrygdytelser 12-1 Betalingsmottaker Utbetaling av pensjon skjer til den pensjonsberettigede. Barnepensjon til umyndige barn utbetales til barnets mor eller far eller til eventuell annen verge. Restpensjon utbetales til ektefellen. Etterlater pensjonisten seg ikke ektefelle, skjer utbetalingen til boet. Likestilt med ektefelle er registrert partner. Side70
Utbetaling skal skje ved overføring til en bankkonto her i landet dersom mottakeren har eller oppretter en slik konto. Dersom mottakeren ikke har slik konto kan forsikringsgiver bestemme at merkostnadene ved annen betalingsmåte avregnes i utbetalingen. 12-2 Start og opphør av utbetaling Alderspensjon løper fra den dag medlemmet ikke lenger oppebærer lønn. Uførepensjon løper fra det tidspunkt medlemmet ikke lenger har rett til lønn eller sykepenger. Ektefellepensjon og barnepensjon løper fra og med den måned medlemmet dør. Barnetillegg til alderspensjon og uførepensjon utbetales tidligst fra den dag barnet blir født. Alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon løper ut måneden etter den måned den berettigede dør. Alderspensjon og uførepensjon løper ytterligere 1 måned dersom medlemmet etterlater seg ektefelle, registrert partner eller pensjonsberettiget barn. Barnetillegg løper ut måneden etter barnets død. Barnepensjon og barnetillegg som skal opphøre pga. barnets alder, løper ut den måned hvor alderen nås. Uførepensjonist skal ha alderspensjon fra og med måneden etter at han når aldersgrensen for den stilling han har fratrådt, og mister samtidig retten til uførepensjon. For utbetaling av pensjon etter oppsatte rettigheter gjelder reglene i 11-3. 12-3 Opplysningsplikt Ethvert medlem og enhver som hever eller krever pensjon, er forpliktet til å gi forsikringsgiver de opplysninger, legitimasjoner og attester som er tilgjengelig for vedkommende og som forsikringsgiver trenger for å kunne ta stilling til pensjonskravet og utbetale pensjonen. Vedkommende må gi riktige og fullstendige svar på forsikringsgivers spørsmål. Dersom det ved fremsetting av pensjonskrav gis uriktige eller ufullstendige opplysninger som vedkommende vet eller må forstå kan medføre at det blir utbetalt pensjon som vedkommende ikke har krav på, kan pensjonen reduseres eller falle bort etter bestemmelsene i forsikringsavtaleloven 18-1. 12-4 Tilbakekreving Dersom pensjonisten har mottatt pensjon i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Feil utbetalt pensjon kan også ellers kreves tilbakebetalt dersom pensjonisten, eller noen som har handlet på vegne av ham, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes en feil fra pensjonsordningens side og pensjonisten burde ha forstått dette. I andre tilfeller enn nevnt i foregående ledd kan for mye utbetalt pensjon kreves tilbake, dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden den feilaktige Side71
utbetalingen fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Krav om tilbakebetaling etter dette ledd er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig. Det feilutbetalte kan trekkes i fremtidige ytelser fra TPO. 12-5 Renter Den pensjonsberettigede kan kreve renter fra to måneder etter at melding om forsikringstilfellet ble sendt forsikringsgiver, men tidligst fra de enkelte terminbeløp forfaller til betaling. Dette gjelder bare dersom ikke annet følger av forsikringsavtaleloven 18-4. Ved tilbakekreving av pensjon kan forsikringsgiver kreve renter fra 1 måned etter at krav om tilbakebetaling ble fremsatt, jf. forsinkelsesrenteloven 2. 12-6 Foreldelse Krav på forfalte pensjonsterminer foreldes normalt 3 år fra forfall. Pensjonskravet som sådan foreldes normalt 10 år fra siste termin ble utbetalt eventuelt fra første gang det kunne vært krevet utbetaling. jf. forsikringsavtaleloven 18-6. 12-7 Krav etter folketrygdloven Forsikringsgiver kan pålegge den pensjonsberettigede å søke om de ytelser vedkommende er berettiget til etter folketrygdloven. Dersom slik søknad ikke umiddelbart fremsettes etter skriftlig pålegg fra forsikringsgiver, kan forsikringsgiver foreta samordning som om slike ytelser var tilstått, eventuelt kan forsikringsgiver bestemme at pensjonen i sin helhet skal falle bort. Kap. 13 Premie 13-1 Ansvar for betaling av premie Forsikringstaker skal betale premien i henhold til forsikringsvirksomhetsloven kap. 10, Hovedtariffavtalen og disse vedtekter. 13-2 Premiebetaling 1 Premie Pensjonsrettighetene skal i sin helhet være forsikringsmessig dekket i et forsikringsselskap eller en pensjonskasse, jf. HTA pkt. 2.1.6. Rettighetene skal være forsikringsmessig dekket ved at det innbetales en årlig premie for den del av pensjonsytelsene som er forsikringsbare og en engangspremie når forsikringstilfellet inntrer for de ytelser som ikke lar seg forsikringsteknisk beregne før forsikringstilfellet inntrer, benevnt ikke-forsikringsbare ytelser. Den ordinære årspremie skal utjevnes i den enkelte forsikringsgivers fellesordning, basert på pensjonsgrunnlaget. Engangspremier ved pensjonstilfellets inntreden, skal utjevnes i forsikringsgivers fellesordning i forhold til pensjonsgrunnlaget. Premie for lønns- og G- regulering skal utjevnes i en fellesordning i forhold til premiereserven. Side72
Administrasjonstillegget i premien skal utjevnes i en fellesordning i forhold til pensjonsgrunnlaget. Forsikringsgivers fellesordning for utjevning av alle premieelementene skal utgjøres av samtlige kommunekunder og bedriftskunder eller av fylkeskommunekunder. Egne pensjonskasser skal utjevne premieelementene innen sitt dekningsområde. Premien betales for den tid medlemmet oppebærer lønn for stillingen, eller hvor arbeidsgiver forskutterer sykepenger, omsorgspenger, opplæringspenger, pleiepenger, fødselspenger, svangerskapspenger eller adopsjonspenger i henhold til lov om folketrygd. Pensjonskontoret kan i tillegg innvilge premiefritak (også med tilbakevirkende kraft) i tilfeller der arbeidstakere mottar sykepenger, omsorgspenger, opplæringspenger, pleiepenger, fødselspenger, svangerskaps- og adopsjonspenger fra folketrygden. Ved etterinnmelding kan det innkreves en særskilt beregnet forsikringsteknisk engangspremie for den periode etterinnmeldingen gjelder. Det samme gjelder ved andre endringer i medlemskapet tilbake i tid. Krav på forsikringsteknisk beregnet premie forfaller på det tidspunkt etterinnmelding foretas. 2 Premie ved redusert lønn/permisjon I den tid medlemmet på grunn av permisjon, redusert arbeidstid eller andre forhold i tjenesten - herunder delvis arbeidsuførhet - oppebærer bare en del av lønnen, betales premie (arbeidsgivers andel og medlemsinnskudd) bare av denne del. Under pliktig militærtjeneste eller siviltjeneste med delvis lønn betales arbeidsgiverens andel ut fra full lønn. Ved permisjon uten lønn i kortere tid enn én måned betales full premie. Ved lengre permisjon uten lønn stopper premiebetalingen. Ved permisjon med lønn skal de likevel meldes ut hvis de er innmeldt i full stilling via en annen arbeidsgiver. Ved deltidsstilling hos annen arbeidsgiver skal samlet stilling begrenses til 100 %. 3 Trekk av medlemsinnskudd Forsikringstakeren er ansvarlig for at medlemsinnskuddet blir trukket fra før lønnen blir betalt. Medlemmet anses å ha betalt medlemsinnskuddet når det har fått utbetalt lønn eller trygdeytelser som nevnt, med fradrag av pliktig medlems-innskudd. Medlemsinnskudd som er trukket for et kvartal skal tilbakebetales dersom medlemmet utmeldes med tilbakevirkende kraft. 4 Premieforfall - mislighold Arbeidsgiver betaler premien til forsikringsgiver. Premien forfaller til betaling med en forholdsmessig andel, første gang ved inngangen til det kvartal avtale om deltakelse i fellesordningen, eller individuell TPO, etter forsikringsvirksomhetsloven 10-5 er inngått, og deretter forskuddsvis hvert kvartal. Det kan avtales andre forfallstidspunkter. Side73
Dersom premien ikke betales ved forfall, skal forsikringsgiver sende nytt premievarsel med 14 dagers frist. Slikt varsel skal umiddelbart meddeles sekretariatet, jf. 16-2. Betales ikke premien innen denne fristen, bortfaller forsikringsgivers ansvar, jf. forsikringsavtaleloven 14-2 og forsikringsvirksomhetsloven 10-9. Medlemmene skal i så fall varsles individuelt ved skriftlig melding. For det enkelte medlem opphører forsikringen tidligst en måned etter at slikt varsel er gitt, eller medlemmet på annen måte er kjent med forholdet, jf. forsikringsavtaleloven 19-6 annet ledd. Kap. 14 Opphør og flytting 14-1 Opphør eller flytting av pensjonsavtale a. Oppsigelsesfrist Den enkelte forsikringstaker kan si opp avtalen om tilslutning til fellesordningen med tre måneders frist til opphør ved kalenderårets slutt. Endelig vedtak om flytting skal skje senest innen 01.12. Det vises til HTA kap. 2 pkt. 2.1.10 femte ledd. b. Flytting av pensjonsavtale Når oppsigelse skjer i forbindelse med flytting av forsikringsavtalen til annen pensjonsinnretning gjelder forsikringsvirksomhetslovens kapittel 11. c. Etterberegnet premie Forsikringstaker skal betale eventuell etterberegnet premie for den tid medlemskapet har vart. d. Midler som overføres - fortsatte rettigheter hos forsikringsgiver I den grad de rettigheter som er sikret hos forsikringsgiver ikke tilfredsstiller det krav som følger av overføringsavtalen, jf. vedtektene 5-2, kan forsikringsgiver kreve at forsikringstaker betaler den tilleggspremie som er nødvendig for å dekke det manglende beløp. Derved er pensjonsrettighetene hos forsikringsgiver brakt opp til de beløp som følger av vedtektene, før fortsatt regulering. Kap. 15 Tvisteløsning 15-1 Tvist om forståelse av vedtektene Tvist om forståelsen av disse vedtekter knyttet til saker kan avgjøres av styret. Slike saker skal sendes via den søknadsbehandlende pensjonsinnretning, som sørger for videresendelse til Pensjonskontoret. 15-2 Anke til Trygderetten Vedtak om ytelser fra TPO kan ankes inn for Trygderetten, jf. lov av 16.12.1966, nr. 9. Kap. 16 Pensjonskontoret 16-1 Styret Side74
Styret har følgende sammensetning: Inntil 4 representanter fra KS (7 stemmer), 3 representanter fra LO Kommune (3 stemmer), 2 representanter fra Unio (2 stemmer), 1 representant fra YS-K (1 stemme) og 1 representant fra Akademikerne-K (1 stemme). Stemmetallet til de respektive organisasjoner/sammenslutninger er uavhengig av hvor mange representanter som møter. De respektive organisasjoner/sammenslutninger velger selv sine varamedlemmer. KS peker ut leder av styret, arbeidstakersiden nestledervervet og for øvrig konstituerer styret seg selv. Styret avholder møter jevnlig og minst 6 ganger pr. år, og ellers når styrets leder eller minst ett av styremedlemmene krever det. Styret er vedtaksfør når minst en representant fra henholdsvis KS, LO Kommune, UNIO, YS-K og Akademikerne-K er til stede, eller har avgitt fullmakt. Det skal føres protokoll fra styremøtene, som undertegnes av de styremedlemmene som er til stede. For at styrevedtak skal ha gyldighet må minst én representant for hver av organisasjonene/sammenslutningene ha underskrevet protokollen. Det er adgang til slik tilslutning i etterkant av styremøtet. Styrets oppgaver: Avgjøre tvist om forståelsen av vedtektene etter 15-1. Foreta justeringer av vedtektene som følge av endringer i lovverk og/eller tilsvarende ordninger i privat og statlig sektor. Utarbeide forslag for tariffpartene til endringer i bestemmelsene som styret finner hensiktsmessig. Følge utviklingen og forvaltningen av reglene, samt de økonomiske konsekvensene av ordningene i KS-området. Vedta opplærings- og andre utviklingstiltak som styret finner hensiktsmessig innen pensjonsområdet. Vedta tilsettinger og virksomhetsplan. Legge fram forslag til regnskap og budsjett. Ha adgang til å avgi uttalelse i flyttesaker, herunder også ved opprettelse av egen eller interkommunal pensjonskasse. 16-2 Sekretariatet Til å forestå den daglige drift, er det opprettet et sekretariat på vegne av tariffpartene. Sekretariatets oppgaver: Side75
Forvalte, informere og overvåke praktiseringen av reglene for AFP og TPO innen KS' tariffområde. Forberede saker til styret for AFP og TPO. Innhente nødvendig informasjon og utredninger, følge utviklingen, herunder vurdere konsekvensene av forslag til regelendringer og regelendringer, samt ha kontakt med ulike aktuelle aktører innen pensjonsområdet. Utarbeide forslag til budsjett og virksomhetsplan. Utarbeide forslag til regnskap i henhold til regnskapslovens bestemmelser. Forberede behandling av flyttesaker, herunder kontrollere at produktene oppfyller tariffavtalens krav, inkludert kravene i forsikringsvirksomhetsloven og forsikringsavtaleloven. 16-3 Kontingent Driften av Pensjonskontoret finansieres ved at alle medlemmer innen KS' tariffområde innbetaler en årlig kontingent lik 0,007 % av samlet pensjonsgrunnlag pr. 31.12 det foregående år, eksklusive arbeidstakere forsikret i Statens Pensjonskasse pr. samme dato. Pensjonsinnretningene inndriver kontingenten hos sine kunder innen KS' tariffområde på eget initiativ, og sørger for samlet overførsel til Pensjonskontoret innen 01.04 hvert år. Pensjonsinnretningene skal parallelt med overførselen gi Pensjonskontoret en oppstilling over hvem kontingentoverførselen gjelder for, med tilhørende pensjonsgrunnlag. Pensjonskassene innen KS' tariffområde må på samme måte selv sørge for at korrekt kontingentinnbetaling finner sted, med tilsvarende dokumentasjon. Pensjonsinnretningene har selv ansvaret for å foreta avregning som følge av endring i kontingentsats. Dette skal skje sammen med overførsel av kontingent påfølgende år. 16-4 Informasjonsplikt for forsikringsgivere Alle aktører innenfor områdene AFP og TPO, så som kommunale pensjonskasser, livsforsikringsselskap med tilhørende datterselskap, skal ved henvendelse fra Pensjonskontorets sekretariat vederlagsfritt innen oppgitte frister gi forespurt informasjon på oppgitt format og i ønsket omfang og detaljeringsgrad. Tilsvarende gjelder for aktører relatert til kapitalforvaltning av pensjonsinnretninger. Sekretariatet arrangerer møter og har dialog med aktørene, slik at informasjons- og erfaringsutveksling finner sted. Vedlegg 4 - SFS 2213 SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 1. Hjemmelsgrunnlag m.v. Side76
Denne særavtalen er inngått med hjemmel i HA del A 4-3. Hovedtariffavtalens bestemmelser og aktuelle sentrale særavtaler gjelder, med mindre noe annet er regulert i denne avtale. 2. Avtalens omfang, ikrafttreden og varighet Særavtalen regulerer arbeidstid for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring. Særavtalen gjøres gjeldende fra 01.08.2014 til 31.12.2017. Særavtalen må sies opp skriftlig med minst tre måneders varsel før utløpstid. Dersom avtalen ikke er sagt opp av noen av partene innen fristens utløp, fornyes avtalen for ett år av gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist. Partene er enige om at en eventuell uenighet i forbindelse med reforhandling av avtalen kan bringes inn i Hovedtariffoppgjøret pr 01.05.2018. 3. Arbeidsåret Lærernes samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og over). Arbeidsårets lengde for lærerne fastsettes lokalt etter forhandlinger og med utgangspunkt i elevenes skoleår slik dette er fastsatt av kommunen/fylkeskommunen + 6 dager. Dette kan skje på den enkelte skole eller på kommune-/fylkeskommunenivå. Det skal tas særlig hensyn til tid til planlegging, evaluering, kompetanseutvikling m.m. I tillegg kan det ved behov avsettes inntil 4 dager til lærernes for- og etterarbeid, planlegging, evaluering og faglig ajourføring. Dette kan med fordel skje i et samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l. Dersom de lokale parter ikke kommer til enighet, kan hver av partene bringe tvisten inn for sentrale bistandsforhandlinger som fastsetter endelig løsning. 4. Arbeidstid 4.1 Organisering av arbeidstiden I utgangspunktet utfører lærerne arbeidet på skolen med 7,5 timer pr. dag. Dette forutsetter at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende med hensyn til arbeidsplasser og nødvendige hjelpemidler. Dersom de fysiske arbeidsforholdene på skolen ikke er tilfredsstillende, er lærernes arbeidstid på skolen som i foregående skoleår. Læreren skal ha en oversikt med angivelse av arbeidstiden på skolen den enkelte dag. Startog/eller sluttidspunkt for arbeidstiden kan endres med minst to ukers varsel, med mindre kortere frist er avtalt med tillitsvalgte som en generell ordning eller at dette er avtalt med den enkelte lærer. Oversikten skal også vise når undervisningstiden er lagt og regelmessige møter. Oversikten settes opp av rektor etter samtale med læreren. Læreren kan la seg bistå av sin tillitsvalgte. Oversikten bør i utgangspunktet gjelde for et halvår av gangen. Side77
Innenfor arbeidstiden på skolen legges tid til undervisning slik den framkommer som årsrammer for det enkelte fag i vedlegg 1. Årsrammene for undervisning kan endres ved partsenighet. Lærerne får avsatt tid innenfor arbeidstiden på skolen til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Denne tiden omfatter også nødvendig pausetid. Den avsatte tiden sammen med summen av undervisningstimene skal utgjøre minst 1200 timer på årsbasis. Det faglige arbeidet knyttet til undervisning og utvikling kan med fordel skje i samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l. Lærerne har ansvar for å delta i dette samarbeidet slik at målsettingene i lov, fag- og læreplaner samt lokale mål kan bli realisert. Skolens ledelse har et ansvar for å legge forholdene til rette for samarbeidet. Dersom arbeidsårets lengde økes utover skoleåret + 6 dager, vil dette som hovedregel ikke føre til endring i den samlede tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Den delen av årsverket som ikke forutsettes utført som arbeidstid på skolen, disponeres av den enkelte lærer til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Rektor og lærer kan avtale individuelle ordninger for hjemmearbeid. 4.2 Andre arbeidsoppgaver Undervisningstiden kan etter avtale mellom den enkelte lærer og rektor reduseres for at læreren skal kunne utføre andre arbeidsoppgaver i tilknytning til undervisningen. Gis læreren arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i undervisningstiden, reduseres tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring innenfor arbeidstid på skolen og tiden som disponeres av læreren utenfor arbeidstiden på skolen med den samme prosentandel som undervisningen er redusert. Arbeidstid på skolen utvides med det antall timer/dager som er nødvendig for at undervisningen, tiden til arbeidsoppgavene (som den reduserte tiden er gitt for) samt evt. tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring kan bli utført på skolen. 4.3 Overtid/Undervisning ut over årsrammene Pålagt arbeid på skolen som overstiger 37,5 timer pr uke og/eller 9 timer pr dag utløser overtidsgodtgjøring. Pålegges lærer i hel stilling tilfeldige vikartimer, godtgjøres disse med timelønn for undervisning tillagt 50 %. Dersom undervisningstimen(e) ligger innenfor arbeidstiden på skolen, vil som hovedregel timelønn for ordinært arbeid komme til fratrekk. Fast undervisning ut over årsrammene for undervisning, jf. vedlegg 1, kan avtales mellom rektor og den enkelte lærer for inntil ett skoleår. Timene godtgjøres som for pålagte vikartimer. Pålegges lærer i deltidsstilling/med redusert arbeidstid tilfeldige vikartimer, godtgjøres disse med timelønn for undervisning. Side78
For lærere i deltidsstilling økes beskjeftigelsen med den prosentandel som de avtalte undervisningstimer utgjør i den avtalte perioden. 5. Livsfasetiltak Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 % de to første yrkesårene etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 5,8 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 58 år. Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 60 år. Nyutdannede lærere og lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet. 6. Tidsressurser 6.1 Bestemmelser om tidsressurser på barnetrinnet a) Tidsressurspott Ressurs til lærere og skoleledere med en byrdefull undervisningssituasjon fastsettes til 2/2? * årsrammetimer per elev ved den enkelte grunnskole. Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole. Ved partsenighet på kommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene. Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens undervisningssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes undervisningsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av undervisningsoppgaver. b) Kontaktlærertjeneste for elevene Lærere i grunnskolen som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 28,5/38* årsrammetimer. c) Kontaktlærer for elevråd i grunnskolen Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevrådet, skal ha redusert årsrammen for undervisning. Omfanget fastsettes lokalt. 6.2 Bestemmelser om tidsressurser på ungdomstrinnet Side79
a) Det avsettes 57/76* årsrammetimer pr opprettet gruppe (maks 30 elever) på ungdomstrinnet. Ressursene forutsettes nyttet blant annet til sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning, kontaktlærer elevråd og eventuelt lokalt opprettede funksjoner. Årsrammetimene som skal avsettes etter bokstavene d), e) og g) under, hentes fra ressursen i bokstav a). b) Tidsressurspott Ressurs til lærere og skoleledere med en byrdefull undervisningssituasjon fastsettes til 2/2?* årsrammetimer per elev ved den enkelte grunnskole/enhet i voksenopplæringen. Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole/enhet. Ved partsenighet på kommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene. Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens undervisningssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes undervisningsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av undervisningsoppgaver. c) Kontaktlærertjeneste for elevene Lærere i grunnskolen som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 28,5/38 (NITE; Årsrammetimer her er i 60/45 minutter enheter) årsrammetimer. d) Sosiallærer/rådgiver i ordinær grunnskole På den enkelte skole avsettes minimum 28,5/38* årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk til lærere som utfører sosialpedagogisk tjeneste/ rådgivning på ungdomstrinnet. e) Sosiallærer/rådgiver ved egne skoler for spesialundervisning og ved skoler ved sosiale og medisinske institusjoner Lærer som utfører sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning for elever på ungdomstrinnet, får redusert årsrammen for undervisning med inntil 57/76* årsrammetimer pr. 6 elever. f) Voksenopplæring Der det er opprettet lokale funksjoner for kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver i voksenopplæringen, gis redusert undervisningstid etter reglene for det skoleslag det undervises i. g) Kontaktlærer for elevråd i grunnskolen Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevrådet, skal ha redusert årsrammen for undervisning. Omfanget fastsettes lokalt. 6.3 Bestemmelser om tidsressurser i videregående opplæring Side80
a) Tidsressurspott Ressurs til lærere og skoleledere med en byrdefull undervisningssituasjon fastsettes til 2/2?* årsrammetimer per elev ved den enkelte skole/enhet i videregående opplæring. Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole/enhet. Ved partsenighet på fylkeskommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene. Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens undervisningssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes undervisningsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av undervisningsoppgaver. b) Kontaktlærertjeneste for elevene Lærere i videregående opplæring som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 28,5/38* årsrammetimer. c) Rådgiver i videregående opplæring På den enkelte skole avsettes minimum 28,5/38* årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk til lærere som utfører rådgivning. d) Prosedyre ved krav om nye eller endrete årsrammer i fag Forhandlinger om nye eller endrete årsrammer opptas etter krav fra en av partene. Til vanlig vil dette være i forbindelse med nye/endrede læreplaner i fagene. Bestemmelsen hjemler ikke adgang til å foreta andre endringer i avtalen. 7. Skoleledelse 7.1 Årsverket Skoleledere har et netto årsverk på 1687,5 timer med arbeidstid på 37,5 timer pr uke i 45 uker. Ledere som har undervisningsplikt som del av stillingen sin, legger denne undervisningen inn i ordinær arbeidstid. Fordeling av ledelsesoppgaver og eventuelle undervisningsoppgaver drøftes på den enkelte skole. Årsverket for skoleledere med tillagt undervisning kan etter avtale med arbeidsgiver komprimeres der dette anses hensiktsmessig. 7.2 Ledelsesressurs Kommunen/fylkeskommunen fastsetter, etter drøfting, samlet ledelsesressurs ved den enkelte skole. I utgangspunktet videreføres ledelsesressursen fra foregående skoleår som et minimum. Ved nye skoler eller ved større endringer i elevtall/undervisningsomfang eller andre vesentlige driftsmessige forhold, fastsettes ledelsesressursen med utgangspunkt i sammenlignbare skoler. Side81
I grunnlaget for drøftingene om å øke ledelsesressursen, bør det tas hensyn til lokal styringsstruktur og delegering, og videre det behovet for styrking av pedagogisk og administrativ ledelse som følger av et mer rammepreget avtaleverk og de nasjonale føringene som er lagt for endringer i grunnopplæringen. Ansatte i lederstillinger skal minst avlønnes med den årslønn vedkommende ville vært garantert i en undervisningsstilling. 8. Diverse bestemmelser 8.1 Godtgjøring for funksjoner Undervisningspersonale som tillegges midlertidige funksjonsoppgaver, kan gis et kronetillegg pr år/måned så lenge de har slike oppgaver. Slik godtgjøring kommer i tillegg til vedkommendes personlige lønnsfastsetting. Godtgjøring for funksjonsoppgaver fastsettes i forhandlinger som kan delegeres til skolene når partene er enige. Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er minimum kr. 12 000 pr. år. Rådgiver-/sosiallærertjeneste godtgjøres med minimum kr. 12 000 pr. år. Godtgjøring for lokalt oppretta funksjoner fastsettes lokalt. Godtgjøringen følger den enkelte arbeidstaker så lenge vedkommende har funksjonsoppgavene. Ved endring i funksjonsoppgavene eller skifte av innehaver, forhandles det om eventuelle endringer i godtgjøringen. Ved uenighet om fastsetting/endring av funksjonsgodtgjøringen gjelder: Ved endring eller oppretting av nye funksjoner vedtas arbeidsgivers siste tilbud Ved skifte av innehaver (uten endringer) videreføres tidligere godtgjøring Tilleggene er pensjonsgivende. 8.2 Stillingsvern Det personell i videregående skole som var tilsatt i uoppsigelig stilling pr. 01.08.99 da Opplæringslova ble iverksatt, kan ikke sies opp, men har plikt til å gå over i annen stilling dersom en skole blir innskrenket, omorganisert eller nedlagt. Overføring skal så vidt mulig skje til stilling som krever de samme faglige kvalifikasjoner. Vedkommende beholder lønn og de øvrige økonomiske rettigheter som er opparbeidet på overføringstidspunktet, men følger for øvrig de vilkår som gjelder den nye stillingen. 8.3 Utbetaling av lønn Side82
Når ikke annet er bestemt, utbetales lønn den 12. i måneden. Dette gjelder også faste lønnstillegg og variable lønnstillegg for foregående måned hvis det er praktisk mulig. I særskilte tilfeller kan arbeidstakeren få inntil 2 måneders lønn utbetalt på forskudd. Det skal inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen. Arbeidstakere tilsatt for 1 måned eller mindre godtgjøres med timelønn. Arbeidstakere tilsatt for mer enn 1 måned, godtgjøres med månedslønn. Arbeidstakere i timelønnet stilling går over til månedslønn etter mer enn 1 måned sammenhengende tjeneste. Spredte timer i tillegg til delstilling godtgjøres med ordinær timelønn. 8.4 Lønnstrekk Lønnstrekk for fravær foretas etter vanlige regler ut fra stillingsstørrelse og det antall dager fraværet gjelder. For kortere fravær trekkes ordinær timelønn innenfor den tid som ligger i arbeidsplanen til den enkelte. Side83
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 19.06.2014 14/93 Arkivsaksnr: 2014/999 Klassering: L13/176/1 Saksbehandler: Arne Ivar Kvistad ETABLERING AV STEINBRUDD PÅ NEDRE SKEI (176/1). FORHÅNDSVURDERING. Trykte vedlegg: 1. Brev om forhåndsuttalelse, Steinkjer kommune. Datert 24.03.14 2. Tiltakshavers søknad om prøveuttak m/ kartskisser, datert 06.02.14 3. Svar fra Steinkjer kommune på søknad om prøveuttak, datert 10.03.14 4. Situasjonskart - ortofoto med skisse av steinbruddets planområde 5. Planfaglig og kulturfaglig uttalelse fra NTFK, datert 23.04.14 6. Kulturfaglig uttalelse fra NTFK, datert 22.05.14 7. Riksantikvarens uttalelse, datert 14.05.14 Ikke trykte vedlegg: Andre innkomne høringsuttalelser. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet frarår at reguleringsplanarbeid for steinbrudd på eiendommen Nedre Skei, gnr. 176, bnr. 1, startes opp. Torunn Austheim Rådmann Svein Åge Trøbakk Plansjef Side84
Saksopplysninger: Steinkjer kommune har mottatt henvendelse fra Odd Einar Kne AS om etablering av et steinbrudd på eiendommen Nedre Skei (gnr. 176, bnr. 1) i Ogndal, tilhørende Roar Martin Bragstad. Det planlagte steinbruddet ligger ved kommunal veg (kv.142 - Risbergvegen), i avstand ca. 300 m øst for Skei kirke. Vedlegg 1 redegjør for detaljer om steinbruddet og omgivelsene. Det aktuelle området er ikke avsatt til utbyggingsformål i kommuneplanens arealdel, og saken har derfor vært sendt på forhåndshøring til offentlig faginstanser for nærmere utredning. Høringsfrist i saken ble opprinnelig satt til 25.04.14. Denne ble imidlertid forlenget underveis i høringen fordi Nord-Trøndelag Fylkeskommune, på vegne av kulturminnemyndighetene, ba om utsatt frist med bakgrunn i oversendelse av saken til Riksantikvaren. Ny frist ble gitt til 25.05.14. Saken fremmes nå for formannskapet for prinsipiell avklaring om evt. oppstart av reguleringsplanarbeid. Innkomne uttalelser i høringsperioden: 1) Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), datert 01.04.14: DMF viser til at mineralloven (2010) setter krav om driftskonsesjon for uttak av mineralsk ressurser over 10 000 m 3, og videre at alle prøveuttak krever særskilt tillatelse fra DMF. Tillatelse til prøveuttak gis kun hvis det er nødvendig for nærmere å vurdere forekomstens kvalitet, herunder oppredbarhet. Tillatelse til prøveuttak over 2000 m 3 gis kun i særlige tilfeller. Viser ellers til informasjon om mineralloven med tilhørende forskrifter på hjemmesiden www.dirmin.no. 2) Norges- vassdrags- og energidirektorat (NVE), datert 24.04.14: "I følge NVEs skredatlas ligger det omsøkte arealet mellom to kjente kvikkleiresoner, Østerskei og Skei. De er i faregrad lav og middels. Vi forventer at disse to områdene blir tilstrekkelig ivaretatt og at området i sin helhet blir vurdert i forhold til kvikkleire og områdestabilitet. Hvis det blir gjennomført et prøveuttak, må forholdet til kvikkleire avklares før uttaket starter. Kommunen bør kreve en geoteknisk vurdering før det foretas et prøveuttak, for å tilfredsstille sikkerheten til nærliggende bebyggelse." 3) Statens vegvesen (SVV), datert 24.04.14: Masseuttaket berører ikke SVVs interesser så langt de kan se, og viser til at adkomsten blir via den kommunale vegen Risbergvegen. De har ingen merknader til saken ut i fra SVVs ansvarsområde. 4) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (FMNT), datert 25.04.14: Kommunalavdelingen og Reindriftsavdelingen: Ingen merknader. Landbruksavdelingen: Påpeker at dersom saken får positivt vedtak i kommunen, så vil det stilles krav om utarbeidelse av reguleringsplan samt driftskonsesjon. Mener at etablering av steinbrudd i dette området kan bli en landskapsmessig utfordring. Forutsetter at dyrkajorda som evt. berøres tilbakeføres til landbruksformål etter endt uttak, og påpeker at matjordlaget som avdekkes må tas vare på. Miljøvernavdelingen: Påpeker at det i en evt. planprosess må tas hensyn til evt. lokal miljøkvaliteter i området og verdier for biologisk mangfold. Viser i den sammenheng til naturmangfoldlovens prinsipper og at det må framgå hvordan disse er vurdert i behandling og beslutninger tatt etter plan- og bygningsloven. Viser til grenseverdier for støy, gitt av retningslinje T-1442, som må overholdes, og til at det må gjøres vurderinger mht. ulemper av støv i nærmiljøet. Påpeker ellers kap. 30 i forurensningsforskriften som omhandler bla. pukkverk og uttak av steinmasser, der det beskrives at nye anlegg skal i god tid før oppstart/endring meldes til Fylkesmannen på eget skjema. Forskriften setter krav til støy, støv og utslipp til vann fra virksomheten. Virksomheten kan starte opp/endre/utvide fra 6 uker etter at meldingen er Side85
bekreftet mottatt av Fylkesmannen, med mindre Fylkesmannen fastsetter noe annet. Fylkesmannen kan på bakgrunn av meldingen pålegge virksomheten å søke om tillatelse i henhold til 11 i forurensningsloven. 5) Nord-Trøndelag Fylkeskommune (NTFK), datert 23.04.14 og 22.05.14: Både den planfaglige uttalelsen av 23.04.14 og de kulturfaglige uttalelsene av hhv. 23.04.14 og 22.05.14 vurderes av rådmannen som avgjørende for vurderingene gitt i neste kapittel og framlegges derfor i sin helhet som egne vedlegg til saksframlegget (vedlegg 5 og 6). 6) Riksantikvaren, datert 14.05.14: Uttalelsen vurderes av rådmannen som avgjørende for vurderingene gitt i neste kapittel og framlegges derfor i sin helhet som eget vedlegg til saksframlegget (vedlegg 7). Saksvurderinger: Generelt Det er under forhåndshøringen innkommet uttalelser som taler i mot og sterkt fraråder etablering av steinbrudd på eiendommen. Rådmannen framhever spesielt funnet av en ny gravrøys midt i steinbruddets planområde nå i høringsperioden, men også Riksantikvarens innspill om at Skei kirkested og kulturlandskapet omkring representerer en svært lang kontinuerlig kulturhistorie av nasjonal verdi. Disse momentene taler begge sterkt i mot denne etableringen. Dette er dokumentasjon som rådmannen ikke kan se bort i fra og som underbygger de foreløpige vurderingene som kommunens administrasjon framhevet i svaret på søknaden om prøveuttak datert 10.03.14 (vedlegg 3). Forholdet til konsekvensutredninger og ROS-analyse Saken er vurdert i forhold til Forskrift om konsekvensutredninger. Planen faller ikke inn under planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes etter forskriftens 2. I følge 3 skal imidlertid en del planer og tiltak vurderes etter forskriftens 4, herunder detaljregulering av tiltak som medfører at planen avviker fra kommuneplanens arealdel. I denne saken er dette tilfellet da formålet i kommuneplanens arealdel er LNF-A, og planen ble derfor vurdert etter kriteriene i 4. Kommunens planmyndighet ser at tiltaket vil komme i konflikt med et av punktene i 4, punkt a) " områder med kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde". Rådmannen tilrår derfor at det settes krav om konsekvensutredning på dette punktet dersom beslutningen i formannskapet åpner opp for utarbeiding av reguleringsplan. Planprosessen krever i henhold til plan- og bygningslovens kap.4, jfr. 12-9, at det utarbeides et planprogram som fastlegger hvordan denne konsekvensutredningen skal foregå i forkant av reguleringsplanen. Jfr. også delkapittelet nedenfor om kulturminner. Med bakgrunn i NVEs uttalelse om grunnforholdene i nærområdet er det også relevant at planen kan komme i konflikt med punkt h) i 4 av forskrift om konsekvensutredning, dvs. "medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom". NVE anbefaler at kommunen pga. de kjente kvikkleiresonene i området bør kreve en geoteknisk vurdering før det foretas et evt. prøveuttak. Risikoen her gjelder i forhold til sikkerheten til nærliggende bebyggelse ved rystelser i grunnen forårsaket av sprengninger, men også i forbindelse med uttransportering av steinmassene langs den kommunale vegen. Dette er naturligvis også relevant dersom det åpnes opp for mer permanent drift enn kun et prøveuttak. Imidlertid er rådmannens vurdering her at planprosessen ved en evt. regulering forutsetter at det gjennomføres en ROS-analyse som skal avdekke slike potensielle farer, og som et ledd i denne krever rådmannen at tiltakshaver benytter geoteknisk fagekspertise til å gjennomføre denne vurderingen. Omfang av uttaket og tilpasning til landskapet NTFK påpeker i sin planfaglige uttalelse (av 23.04.14) viktigheten av en best mulig innpassing i landskapet, at uttaket driftes etappevis med avslutninger og reetablering underveis, og at den totale uttaksmengden Side86
tilpasses de landskapsmessige forhold. Rådmannen understreker at beskrivelsen av tiltaket på dette stadiet er svært omtrentlig, og at tiltakshaver ved evt. utarbeidelse av en reguleringsplan må engasjere en plankonsulent som kan gjøre en bergfaglig vurdering av masseuttaket og foreta en planavgrensning som er hensiktsmessig i forhold til ressursens forekomst (steinkvalitet og oppredbarhet), men også mht. det omkringliggende landskapet (topografi, visuelle forhold, og det kulturhistoriske landskapets helhet). En øvre uttaksmengde må beregnes med bakgrunn i disse forhold og framgå av reguleringsplanen. Rådmannen tar det ellers som en selvfølge at tiltakshaver/plankonsulent skal følge Klima- og miljødepartementets temaveileder "Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven". Denne forutsetter at en driftsplan tilhørende konsesjonssøknaden som framlegges for Direktoratet for mineralforvaltning, utarbeides parallelt med reguleringsplanen. Kulturminner Rådmannen tar til etterretning uttalelsene fra kulturminnemyndighetene ved NTFK og Riksantikvaren som i praksis varsler innsigelser til en evt. framlegging av reguleringsplan for etablering av steinbrudd i området. Det er dokumentert funn av ei ny gravrøys midt i planområdet foruten at Skei kirke med flere tidligere identifiserte gravhauger og -røyser omkring anses som et middelaldersk kirkested av nasjonal kulturhistorisk verdi. Riksantikvaren understreker at kirkestedet ikke må ses på som et isolert kulturminne, men som en del av et større kulturmiljø med stor tidsdybde. Et steinbrudd i området er altså ikke forenelig med dette, og som en videre konsekvens vil et prøveuttak i området heller ikke være hensiktsmessig. Dersom tiltakshaver likevel velger å gå videre med søknad om prøveuttak, så er dette noe som enhet Byggesak ved kommunen vil håndtere, men som planmyndigheten vil fraråde. Med disse vurderingene fra faginstansene som bakgrunn så vil rådmannen frarå at det startes reguleringsarbeid for steinbrudd i området. Konklusjon Da det er framkommet momenter fra offentlige faginstanser under forhåndshøringen som sterkt fraråder at tiltaket reguleres, så vurderer rådmannen at arbeid med reguleringsplan for etablering av steinbrudd på Nedre Skei ikke bør igangsettes. Som et alternativ kan formannskapet tilrå at reguleringsplanarbeid for etablering av steinbrudd på Nedre Skei startes opp. Det må imidlertid i denne sammenheng utføres en grundig konsekvensutredning hvor tiltakets reelle virkninger på Skei kirkested og kulturminnene må utredes, og videre må avbøtende tiltak beskrives inngående og sannsynliggjøres. Det må også som et ledd i ROS-analysen foretas en geoteknisk vurdering av fagpersonell mht. kvikkleire og områdestabilitet. Disse utredningene vil så danne grunnlag for videre beslutning om hvorvidt reguleringsplanen kan godkjennes. Side87
Side88
Side89
Side90
Side91
Side92
Side93
Side94
Side95
Side96
Side97
Side98
Side99
Side100
Side101
Arne Ivar Kvistad Fra: Arne Ivar Kvistad Sendt: 10. mars 2014 16:35 Til: 'firmapost@oekne.no' Kopi: Odd Villy Vengstad Emne: Odd EinarKne as - uttak av fjellmasser- Nedre Skei - 176/1 Steinkjer kommune viser til deres brev av 6.2.14, samt telefonsamtale med Odd Haugdal i dag, ang. søknad om uttak av fjell / steinmasser på eiendommen 176/1. Av disse fremgår at det søkes om uttak av 9000 m 3 stein som et midlertidig "prøveuttak" i et avgrenset område nærmere angitt i søknaden, men at det på sikt vil søkes om driftskonsesjon for permanent drift av steinbrudd på et større område. Det har ellers blitt opplyst over telefon at det gjennom boreprøver i området er dokumentert at steinmassene holder kvalitetsmessige mål som forutsatt. Dette er imidlertid et tiltak som iht. til kommuneplanens arealdel (ref. bestemmelse 1.3.1 og retningslinje 1.7) vil kreve at det utarbeides og godkjennes en reguleringsplan før uttak kan starte. Formålet med uttaket er i dette tilfellet klart, dvs. uttak for salg av steinmasser, noe som ikke gir fritak for reguleringsplan. Fritak gjelder kun masseuttak for husbehov eller alminnelig landbruksdrift på egen eiendom, og gjelder ikke ved kommersiell drift. Etter intern avklaring i kommunen i dag så gjelder kravet om reguleringsplan uansett størrelse på uttaket - også for "prøveuttak" som er mindre enn 9000 m 3. Utarbeiding av reguleringsplan vil klargjøre potensialet for uttakskvantum i det aktuelle området, og det vil være driftskonsesjonen med tilhørende driftsplan som fastsetter det endelig uttaksvolumet. Planmyndigheten ønsker ellers å opplyse om at det ikke uten videre er gitt at resultatet av en reguleringsprosess vil medføre at det gis tillatelse til drift av et større steinbrudd i området ved Skei. Det er åpenbart en del utfordringer mht. omgivelsene her, og kommunen vil derfor tilrå at saken sendes ut på en forhåndshøring til offentlige faginstanser før oppstart av arbeid med en reguleringsplan kan anbefales. Dette for å unngå at søker pådrar seg større utgifter med utarbeiding av en reguleringsplan som senere i prosessen kan vise seg å bli stoppet av uforutsette grunner. Et steinbrudd i dette området har åpenbare utfordringer som må utredes nærmere, bla. i forhold til nærheten til kirka, kulturlandskapet i området, kulturminner som ikke tidligere er avdekket, landskapsvirkninger og naturmiljø, men også mht. til naboer og nærmiljøet i området. En forhåndshøring vil i stor grad kunne avdekke om spesielle hensyn foreligger, og planmyndigheten vil dermed ha et bedre grunnlag for å anbefale, evt. ikke anbefale ovenfor formannskapet om en reguleringsprosess bør startes opp. Det er altså formannskapet i Steinkjer kommune som foretar en slik prinsipiell avklaring. Vi ber om rask tilbakemelding dersom det ikke er ønskelig at saken sendes ut på en slik forhåndshøring. For at søker skal være kjent med prosessen rundt driftskonsesjon og utarbeiding av reguleringsplan så oversendes lenken til veileder for uttak av mineralske forekomster som Direktoratet for mineralforvaltning har utarbeidet. Med bakgrunn i den nye mineralloven (2010) så kreves det at det utarbeides en driftsplan (planmyndighet: direktoratet) parallelt med reguleringsplanen (planmyndighet: kommunen) for at direktoratet skal godkjenne en søknad om driftskonsesjon. I tillegg til veilederen er det også greit å ta en kikk på siden til regjeringen (Klima- og miljødepartementet) som omhandler lovverket som mineralske uttak må forholde seg til. Plan- og bygningslovens kap. 12 omhandler for øvrig prosessen rundt reguleringsplaner i detalj. Mvh ArneIvar Kvistad Arealplanlegger Plan-og utredningstjenesten Tlf. 74169141 1 Side102
2 Side103
Steinkjer kommune Side 104 Det tas forbehold om feil/mangler i kartet. Grenser er ikke rettsgyldige. Situasjonskart 21.03.2014 0 50 100 150 m Målestokk 1:4000
Steinkjer kommune Postboks 2530 7729 STEINKJER Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 2014/999-18672/2014/AIKV 14/02744-2 Ivar Guntvedt 23.04.2014 Steinkjer - Fylkeskommunens uttalelse til etablering av steinbrudd - Nedre Skei gnr 176 bnr 1 Vi viser til oversendelse datert 24.3.2014. Det ønskes en forhåndsuttalelse til ønske om å etablere et steinbrudd i området.. Foreslått steinbrudd vil ligge 300 m øst for Skei kirke. Området er ikke avsatt til formålet i kommuneplanens arealdel. Det søkes i denne omgang om et prøveuttak på 9000 m 3 steinmasser. Kommunen forutsetter i forbindelse med denne høringen at det blir søkt om driftskonsesjon for permanent drift og at det vil krevd utarbeidet reguleringsplan. Planfaglig uttalelse Etter vår vurdering er det særlig viktig at lokaliseringen av masseuttak gir mulighet for å skape en god landskapsmessig innpassing og dette særlig for å forme bruddområdet mot omliggende landskap. Ved større uttak og lang uttaksperiode er det også viktig at uttaket driftes etappevis med avslutninger og reetableringer underveis i uttaksperioden. Dette bruddområdet vil ligge åpent til i landskapet og store deler inn mot og på dyrkajord. Det vil her være svært vesentlig for vurdering av saken hvordan uttaket skjer, hvor store masser det tenkes tatt ut, nivåer og ikke minst forming av bruddområdet og etterbehandling. Vi anbefaler at det ved en eventuell igangsetting av reguleringsarbeidet parallelt utarbeides en driftsplan for masseuttaket og at denne blir med som vedlegg ved offentlig ettersyn/ høring av reguleringsplanen. Dette gir et langt bedre grunnlag for å vurdere driftsmåter, konsekvenser, landskapsinnpassing og reetablering underveis og ved endt uttak. Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Regional Utviklingsavdeling Seilmakergata 2 +47 74 11 10 00 postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER 938 967 091 4410.06.00290 www.ntfk.no Side105
Vi avventer nærmere vurderinger til det eventuelt legges fram et reguleringsplanforslag på høring. Kulturfaglig uttalelse Denne saken berører middelaldersk kirkested, Skei i Ogndalen. Etter forskrift til Kulturminneloven er middelalderske kirkesteder ikke delegert til Fylkeskommunen; og må derfor sendes Riksantikvaren. Vi ettersender endelig kulturvernfaglig uttalelse når det foreligger svar fra Riksantivaren. Etter fullmakt Karl-Heinz Cegla Funksjonsleder plan og miljø Ivar Guntvedt Overarkitekt Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift. Saksbehandler: Ivar Guntvedt, overarkitekt, tlf: 74111271 Lars Forseth, fylkesarkeolog, tlf: 74111000 Kopi: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Sametinget - Sámediggi Statens Vegvesen Region midt 2 Side106
Steinkjer kommune Postboks 2530 7729 STEINKJER Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/02744-6 Lars Forseth 22.05.2014 Steinkjer kommune - Skei, Kjerkskei i Ogndal - kulturminnefaglig uttalelse til oppstart av masseuttak. Påvist gravrøys og den listeførte kirkens omgivelser Vi varslet behov for befaring I denne saken. Denne er allerede utført. Denne uttalelsen gjelder tre forhold; Forholdet til det automatisk fredete kirkestedet m kirkegård fra middelalderen, forholdet til automatisk freda kulturminner (påvist gravrøys i planområdet), samt Skei Kirke (listeført stående bygning) og dens omgivelser. Automatisk freda kulturminner: Forholdet til det middelalderske kirkestedet, jfr kml 3 og 4. Riksantikvarens merknader: Skei kirkested i Ogndal er kjent som kirkested fra middelalderen (Jan A Brendalsmo; «Kirkebygg og kirkebyggere» S. 638). Saken ble derfor oversendt til RA for høring, da de etter gjeldene forskrift til kml er rette myndighet for kirkesteder og kirkegårder fra middelalderen (slike er automatisk fredet, jfr kml 4). Vi har nå fått deres merknader inn. Riksantikvaren stiller seg kritisk til tiltaket og mener det vil ha en vesentlig negativ virkning på kirkestedet og dets omgivelser. Se videre om dette under «Omgivelser til Skei kirke». Funn av gravrøys kml 4 og 3, automatisk fredet kulturminne påvist i planområdet: Under registreringer i planområdet påviste fylkeskommunen en gravrøys (ID 176860). Gravrøysa ligger midt i den Vestre delen av omsøkte planområde. Anlegg av massetak/steinbrudd i området vil både være i strid med kml 4 og 3 (skjemmende tiltak). Vi mener at å gjennomføre det omsøkte tiltaket vil medføre inngrep i automatisk fredet kulturminne og vil være skjemmende i forhold til samme kulturminne (gravrøys ID 176860). Vi mener derfor at tiltaket ikke bør gjennomføres, og vil varsle at vi i tilfelle kommunen godkjenner dette så vil vi vurdere å klage på vedtaket. Vi ber derfor om å bli varslet så snart som mulig i tilfelle tillatelse gis. Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Kulturavdelinga Seilmakergata 2 +47 74 11 10 00 postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER 938 967 091 4410.06.00290 www.ntfk.no Side107
Omgivelser til Skei kirke Skei kirke er en trekirke, oppført i 1664. Den eldste omtalen av en kirke på Skei, er fra 1533, men funn tyder på at det kan ha vært kirke her også lenge før det. Selv om nåværende kirke er datert til 1664, kan det være snakk om at dette bare er en ombygging av en eldre trekirke, altså en middelalderkirke. Alle kirker bygget mellom 1650 og 1850 er listeført. Listeførte kirker skal behandles i henhold til det såkalte kirkerundskrivet: «Rundskriv T-3/00 fra Kirke- utdannings og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet: Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø». Endringer som gjelder kirkens omgivelser planarbeid eller tiltak innenfor 60-meterssonen skal behandles av fylkeskommunen. (JF endring i ansvarsforhold i kulturminneforvaltningen fra 1. mai 2013.) Mange av dagens kirker står på steder med lang tradisjon som bosettingssted, og som religiøst og sosialt samlingssted. At dette også gjelder på Skei, bekreftes gjennom funn av flere gravhauger og gravrøyser i kirkens nærmeste omgivelser. I middelalderen ble kirken her bygd inne på et gravfelt fra jernalder/bronsealder. Gravene, kirkestedet og dagens kirke representerer derfor sammen en svært lang kontinuerlig kulturhistorie i området. Det er derfor viktig å se på kirkestedet som en del av et kulturmiljø med lang tidsdybde. Kirkene er ofte plassert på sentrale og fremtredende steder i kulturlandskapet og er bevisst formet som landemerker. Den arkitektoniske virkningen i forhold til omgivelsene skal ivaretas på en estetisk god måte i samfunnsplanleggingen. Etablering av et steinbrudd slik som det er planlagt her, vil medføre betydelige sår i terrenget og en stor endring av landskapet som vanskelig lar seg reversere. Da steinbruddet også vil være godt synlig fra kirkestedet, kan planlagte tiltak føre til utilbørlig skjemming av kulturminnet Skei kirkested. (JF kulturminneloven 3) For øvrig vises det til kulturminneloven 1 tredje ledd der det slås fast at det skal legges vekt på kulturminnelovens formål når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneinteressene. Det vises også til plan- og bygningslovens estetikkbestemmelser. Dersom tiltakshaver likevel velger å gå videre med planene, og kommunen vedtar omsøkt plan, kan vedtaket bli møtt med klage med grunnlag i overnevnte lovverk. Vennlig hilsen Lars Forseth Spesialrådgiver/Arkeolog Gunn-Hege Lande Rådgiver kulturminner nyere tid Kopi: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Riksantikvaren NTNU Vitenskapsmuseet - Seksjon for arkologi og kulturhistorie 2 Side108
SAKSBEHANDLER Sissel Ramstad Skoglund VÅR REF. 14/01021-3 ARK. P - Plansaker Steinkjer kom. - NT DERES REF. INNVALGSTELEFON +47 98 20 28 56 DERES DATO VÅR DATO 14.05.2014 TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 Steinkjer v/ Lars Forseth Nedre Skei - 176/1 - Steinkjer kommune - Forhåndsvurdering av etablering av steinbrudd Vi viser til oversendelse av ovennevnte sak. Riksantikvaren vil med dette gi et innspill vedrørende de forvaltningsområdene hvor direktoratet har ansvar som fagmyndighet. I dette tilfellet gjelder dette Skei middelalderske kirkested, automatisk fredet i medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kml.) 4. Skei kirkested Eldste omtale av en kirke på Skei er i 1533, men deler av en døpefont i granitt fra kirken er datert til 1250-75. I følge Gerhard Schøning ble nåværende kirke bygd ny i 1664. Det er likevel mulig at det kun var snakk om en ombygging av en eldre trekirke, slik vi finner det for flere andre kirker på denne tiden. Trolig er koret i nåværende kirke en rest av skipet i den kirken som stod der fram til 1664, altså middelalderkirken. Det nåværende vesttårnet ble reist i 1911. Det finnes flere gravhauger og -røyser i kirkens nærmeste omgivelser. Rett utenfor kirkegårdens nordvesthjørne ligger det en stor gravhaug. Riksantikvarens innspill Det middelalderske kirkestedet er et kulturminne av nasjonal verdi. Kulturminner er sårbare for endringer i de nærmeste omgivelsene. Det er viktig at en ved planlegging av nye tiltak tar tilstrekkelig hensyn til kulturminnene slik at deres opplevelsesverdi kan bevares også for framtiden. Kulturlandskapet omkring Skei kirke består bl.a. av flere gravhauger- og røyser. Middelalderkirken ble bygd inne på et gravfelt fra jernalder/bronsealder, og gravene og kirkestedet representerer til sammen en svært lang kontinuerlig kulturhistorie i området. Etablering av et steinbrudd vil medføre et betydelig sår i terrenget samt mye tung trafikk i driftsfasen, og en relativt stor endring av landskapet på permanent basis. Dette vil være godt synlig fra kirkestedet, og kan føre til utilbørlig skjemming av dette kulturminnet, jf. kulturminneloven 3. Vi vil også understreke at kirkestedet ikke må ses på som et isolert kulturminne, men som en del av et større kulturmiljø med stor tidsdybde. Det er viktig å vurdere virkningen av et eventuelt steinbrudd på kulturmiljøet som helhet. Det er mulig at virkningen på kirkestedet, og eventuelt kulturmiljøet, i driftsfasen kan dempes gjennom avbøtende tiltak, f.eks. etablering av en vegetasjonsskjerm. Vi er imidlertid usikre på om dette vil være tilstrekkelig. Dersom tiltakshaver velger å gå videre med planene, må det utarbeides illustrasjoner som viser hvordan landskapet vil endres i driftsfasen og etter endt Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 2689 Dronningensgate 13 Pb. 8196 Dep. 0034 Oslo Tlf: 22 94 04 00 www.ra.no Side109