Velkommen. Velkommen skal du være, som medlem i Larvikmarkas fluefiskerforening som ble stiftet i 1983. Kultivering. Vi har inngått kontrakt med grunneiere om å opparbeide vannet slik at fiskemulighetene skal bli gode for deg som medlem eller fiskekortkjøper. Det innebærer en god del arbeide. Arbeidet består i kalking, rydding og tilrettelegging av fiskeplasser i elver og vann. Sjøørretgruppa tilrettelegger for sjøørretten med grusing og opprydding i gjengrodde gytebekker slik at sjøørretten igjen kan gyte i distriktets bekker og elver. Arbeidet omfatter også utsetting av ørret der det er nødvendig. Samarbeidspartnere. Til dette arbeidet får vi økonomisk støtte fra det offentlige. Larvik kommune gir oss bidrag hvert år. Slik er det mulig å holde en stor aktivitet i virksomheten. Fiskevann. Foreningen disponerer i dag 14 fiskevann og 2 bekker/elver. Medlemskap i foreningen gir fritt fiske i de vann som vi disponerer og som er åpnet for fiske. Medlemskapet gir også rett til redusert pris på felles fiskekort for Larvik Skrim området. Kurs. Vi arrangerer fluebindingskurs og kurs i fluekasting hvert år hvis det melder seg nok interesserte til å avholde disse aktiviteter. Møter. Møteaktiviteten er jevn. Hver måned, fra oktober til april, avholdes det et møte med vekslende innhold. Det tilstrebes å legge møtene til den første mandag i møtemånedene. Administrasjon. Dessuten arrangeres det årsmøte i februar. På års-møtet velges et styre bestående av formann, vise-formann, sekretær, kasserer, styremedlem og to varamedlemmer til styret. Årsmøtet velger også revisor for foreningen. Utvalg. Foreningen er delt i mange utvalg. Et utvalg kan sees på som en komité med ansvar for spesielle oppgaver. Det er for eksempel opprettet utvalg for en rekke av fiskevanna våre. Hvert utvalg har en ansvarlig leder som driver i vei dugnadsarbeidet som skal gjennomføres i de aktuelle utvalga. I hvert utvalg kan det være mange medlemmer, og disse medlemmene samles gjerne regelmessig til egne møter og de drar ofte på fisketurer sammen. Fisketurer. I fiskesesongen arrangeres det fellesturer til noen av vanna våre. Dessuten arrangeres det minst en større anlagt fellestur til et reisemål litt lenger unna. Da velges det blant mulige fiskeplasser, enten i tjern eller elv. Slike fellesarrangementer blir gjerne annonsert i medlemsbladet vårt. Hver onsdag fra siste onsdag i april til St. Hans arrangeres det fisketurer i nærområdet. Fremmøte er på Prix, Hovland kl 18,00.
Medlemsbladet Fluepapiret. Fluepapiret kommer ut med 2 nummer hvert år. Medlemsbladet kommer fritt hjem i postkassa til alle medlemmer av foreningen. Det er medlemmene som skriver alt stoffet selv. Internett All informasjon om foreningen finner du på http://lff-larvik.org og på facebook http://www.facebook.com/pages/ LARVIKMARKASFLUEFISKE- FORENING/177766784541 Lesestoff Vi har flere eksemplarer igjen av boka som ble gitt ut til vårt 10 års jubileum i 1993, boka har mange leseverdige kapitler om fisketips og om utstyr. Det er leseverdig stoff om insekter og annet å finne i der også. Boka inneholder også stoff om de vanna vi disponerer. Vi har også hefter om fluebinding, fisketips og beskrivelse av alle våre vann. Fåes digitalt ved henvendelse til styret (ikke boka). Sportsfiske. Foreningens medlemmer er sportsfiskere av flere kategorier. Noen foretrekker å holde seg til flue-fiske. Andre veksler med litt sluk eller spinner-fiske, mens andre igjen bruker forskjellig typer agn, inklusive mark. Vi fisker både i ferskvann og saltvann. Sommers-tid er hovedbyttet ørret, men det er jo moro å fiske andre fiskeslag også. Vinterstid er det mange som frister torsken fra svaberga eller tryta (abboren) på isen med maggot eller fjærmygg og pimpel. Men også om vinteren er det tålmodige fluefiskere i sving, på jakt etter sjøørret i tangregionen. Velkommen. Medlemskort i foreningen koster for tiden kr 300,- pr. år. Dersom du ønsker det kan vi oversende deg et medlemskort for innbetaling på posten med det første. Med vennlig hilsen styret i LFF
Skrevet av TROND HEM Larviksmarka og de områdene som sogner til det nye felleskortet består av en rekke forskjellige vanntyper, men for oss flue fiskere er det de nærings-fattige skogsvann og myrtjønnene med bestand av tryte og ørret som er mest interessante. Ørretens næringsdyr i disse vanntypene er ganske variert, men fjærmygg og vår fluer kan vel sies å være basisføde. Ørretens føde vil også variere gjennom året, og i noen perioder vil den være opptatt av andre innsekter enn de oven nevnte. Den store ørreten er i stor grad en rovfisk og småfisk er dominerende i dennes meny. Hvilke fluer vi skal benytte er ikke nødvendigvis avhengig av hva ørreten spis er for øyeblikket da fisken ikke så ofte er selektiv, men i noen situasjoner er dette tilfelle. Nå har det seg slik at det finnes minst like mange fluemønstre som det finnes flue fiskere, og alle får fisk. Så de mønstre jeg presenterer i denne artikkelen er fluer jeg selv bruker, og som jeg får fisk på. Det viktigste er allikevel å fiske der ørreten er, og det er viktigere å presen tere flua på riktig sted i vannet enn å ha den absolutte riktige imitasjonen. Fluefiske etter ørreten begynner straks etter at isen er gått, det vil si allerede i april måned for de lavest liggende vannene. Nå er ørreten sulten etter en næringsfattig periode og vi kan gjøre pene fangster. En absolutt dominerende flue til dette fisket er Montana stone fly nymph, populært kalt Montana. Denne fisker jeg med intermediate snøre og den tas inn på våtfluevis. Når gradestokken har stabilisert seg over nullstreken, gjerne i månedsskifte april / mai, begynner fjærmyggen å klekke. Nå kan vi oppleve store vakperioder og det virkelige morsomme fluefiske er i gang. Nå bruker jeg knotten tørt og black thin midge som nymfe. Dette er et virkelig finfiske, du må bruke flytesnøre og 0 12 fortom. Under nymfefiske skal du fette inn fortommen til de siste 5-10cm slik at flua blir liggende like under vannskorpa. Fjærmyggklekking foregår under hele fiskesesongen slik at disse fluene er aktuelle hele året.
I begynnelsen av mai ser vi de første døgnfluene. Det er de to lephtoplebia artene som er dominerende i våre vann, men vi finner også den store døgnflue arten Ephemera vulgata noen plasser. Her bruker jeg parashute døgnflue tørt og lephtoplebia nymph som nymfe. Den siste store insekts familie som viser seg er vårfluene. Disse begynner som regel å klekke i slutten av mai, men vårfluelarve er ørretmat hele året. Nå bruker jeg streaking caddies og rakkelhanen tørt og deep å sparkle pupa som nymfe. Jeg bruker også emergent sparkle pupa som klekker. I tillegg til disse hovedgruppene spiser ørreten andre vanninnsekter og landinnsekter som faller ned på vannet. Her vil jeg å nevne øyenstikkere, maur, stankelbein og hagetornsflue. Jeg bruker her montana som øyenstikkernymfe. Skogsmaur som etterligning av ma u r, daddy long leg som stankelbein og usd hawtorn som hagetornsflue. Med disse mønstrene mener jeg at en vil beherske de fleste situasjonene under sesongen, men det finnes som sagt hun drevis av andre mønstre som gir fisk og ørreten følger ikke alltid læreboka, heldigvis! Mønstrene som følger er slik jeg binder dem, og de kan avvike fra orginalmøn strene. Jeg ønsker alle lykke til med å prøve fluene og jeg kan bare si at alle gir fisk!!
Høyde overhavet: Fiskeslag: Fiskemetode: 137 m Ørret Flue, mark og spinner Adkomst: Bakkane er et lite skogstjern som ligger på høyden vest for Ulfsbakk og syd for sportskapellet. Det finnes mange muligheter for å komme dit. Du går en blåmerket løype fra pumpehuset på Ulfsbakk. Fra furua ved Ulfsbakk gård følger du blåmerket løype på sørsiden av vannet. Du kan også finne vannet fra riksvei 302. Ta veien merket sportskapellet. Historikk: Bakkanetjern er et næringsfattig skogstjern som har en naturlig lav ph på ca. 4,2-4,5. Vannets areal er på ca. 140 dekar. Bakkanetjern blir kalket for å nå en gunstig ph på 6,0. Vannet har største dyp på 14 meter og en gjennomsnittsdybde på 6 meter. De viktigste næringsdyra for fisken er: fjærmygg, døgnfluer, vårfluer og øyenstikkere. Vannet er ikke selvproduserende da det ikke finnes god nok gytebekk. All ørret blir satt ut av LFF. Kultiveringsarbeidet startet i 1991 da det ble skrevet kontrakt med grunneier. Sommeren 1992 ble vannet for første gang kalket med 3,6 tonn krittkalk og på høsten samme år ble de første 400 stk ensomrige og 100 stk tosomrige ørretene satt ut. Det ble satt ut fisk hvert år bortsett fra i 1995. Nå blir det stort sett satt ut fisk hvert andre år. Avhengig av hva som er fisket opp. Vi tar hensyn til hva som blir innrapportert av fangst.
Høyde over havet: 272m Fiskeslag: Ørret Fiskemetoder: Flue, mark og spinner Adkomst: Adkomst er enklest opp fra bilveien mellom Heigård og Bølevann i Kodal.Man følger en bratt skogsvei helt opp til vannet. Veien er stengt nede ved hovedveien så man er avhengig av å bruke beina. På toppen er det i godt vær fin sikt nordøstover i Vestfold. Historikk: Åsvann ligger i Hvarnes og er det høyest beliggende vannet vi disponerer i Vestfold. Det er også det høyest beliggende vannet i Svartåa-vassdraget. Åsvann er 35 dekar stort. Vannet er omkranset av glissen skog og noe torv. Det er ogsåstore partier med fast grunn helt ned til vannkanten. Det er ryddet en del fiskeplasser rundt vannet. Vannet har en del gruntområder, men også dypere partier ned til 12 meter. Gjennomsnittsdybden er 6 meter. Vannet ble rotenonbehandlet i 1967. I vannet finnes en middels bestand av ørret og veksten er god. Det er ingen andre fiskeslag i vannet. Fluer som fungerer: Streaking Caddies, muddler, montana, palmerfluer, black gnat og andre små myggimitasjoner.
Høyde over havet: Fiskeslag: Fiskemetoder: 177 meter Ørret og abbor Flue, mark og spinner Adkomst: Ta av fra riksvei 40 Lågendalsveien ved Hvåra bru hvor det er skiltet til Hvarnes. Rett over brua tar du til høyre og følger veien til du kommer til Hvarnes kirke. Fortsett videre ca 1 km, her er det skiltet til Majorstuen, her tar du til venstre og følger veien så langt den går. Du vil ende opp ved Hvarnesdammen og her skal du parkere. Her står felles infotavle for LFF og HJFF. Fiskekort kan kjøpes for begge foreningers vann. Ved å følge merket sti (med fisker) vil du komme ut på en traktorvei, ta til høyre og følg denne. Etter 100 meter får du Langevann på høyre side. Fortsett forbi og etter 500 meter er du framme ved Øyvann. Historikk: Larvikmarkas Fluefiskerforening har disponert Øyvann siden 1988. Det er blitt kalket og satt ut fisk hvert år siden da. Det er laget adkomstmuligheter ut til øya hvor det også er anlagt en rasteplass. Fiskekortautomaten står på østsiden av vannet og det finnes også en rasteplass til på østsiden. Øyvann er lett å fiske på syd, øst og nordsiden. På vestsiden står skogen helt ned til vannet og skaper vanskeligheter for fluefiskeren. Syd, øst og nordsiden består av relativt bløt myr, mens vestsiden er fast land. Det er en fin bestand av ørret i vannet men det er også mye abbor.
Høyde over havet: Fiskeslag: Fiskemetoder: 59 meter Ørret og abbor Flue, mark og spinner Adkomst: Fra Ringdal Ta av fra E 18 mot Hedrum kirke etter 2,5 km kommer du til ei tømmerlunne og her skal du parkere. Fra Hedrum kirke: Kjør til Hedrum kirke og ta til høyre ved kirken, følg veien rett frem ca 2 km til du kommer til tømmerlunna. Når du står her går du tømmerveien sydover i skogen. Etter ca 10 minutters gange er fremme ved vannet. Historikk: Steinvolltjern var det første vannet LFF fikk til disposisjon og det første vannet som ble kultivert. Dette arbeidet ble påbegynt i 1984. Kultiveringsprogrammet har vært å spre kalk og sette ut fisk i vannet. Det ble også fisket med ruser for å prøve å redusere bestanden av abbor i vannet. Steinsvolltjern er ca 12 dekar stort med middeldyp på 4 meter og største dybde på 6 meter. Rundt vannet er det blandingsskog og vannet er omgitt av flytetorv, men det er noe fast land på vestsiden under Vard. Innløpsbekken kommer fra nord og det har vært gjort mange forsøk på å få denne til å produsere fisk men pga ustabil vannføring gjennom hele sesongen har dette vært vanskelig. Det blir satt ut fisk i vannet hvert år og det blir jevnlig kalket. Steinvolltjern har en ph på 6,3. Fiskebestanden består av abbor og ørret. Ørreten holder en fin kvalitet på rundt 300 gram. Innsektsfaunaen inneholder fjærmygg, døgnfluer, vårfluer samt muddlerflue og stankelbein
Høyde over havet: Fiskeslag: Fiskemetoder: 88m Ørret Kun fluefiske med fluestang Adkomst: Hallingsdalsvann er et lite skogstjern lengst vest i Vestmarka. Adkomst er fra Vestmarkaveien så langt bilveien går mot Øvre Ono. Her kan det parkeres ved snuplassen. Følg så veien videre nordover til denne deler seg og ta inn til venstre. Her står fiskekortautomaten og infotavla. Følg så veien videre oppover til kugrinda og følg stien inn til venstre rett etter denne og følg fiskemerkene helt til vannet Historikk: Det ble i 1987 skrevet kontrakt med Fritzøe skoger på Hallingsdalsvann og det umiddelbart satt i verk kultiveringstiltak. Vannet inneholdt da kun abbor og høsten 1988 ble vannet rotenonbehandlet. Senere på vinteren ble det for første gang kalket med 3,5 tonn kalk. Høsten 1989 ble de første ørretene satt ut og siden den gang er satt ut ca 2000 fisk. Sommeren 1991 ble vannet åpnet for fiske. Til sesongen 1992 var det laget 3 stk kastebrygger slik at tilkommeligheten ble bedret. Vannet har vegetasjon helt ned til vannkanten og det er på noen steder vanskelig å fiske slik at disse kastebryggene er gode plasser å fiske fra. Hallingsdalsvannet er et næringsfattig skogsvann på ca 20 dekar og det har en naturlig ph på ca 6. Vannet har største dyp på ca 17 meter og en gjennomsnittsdybde på 9 meter. I 1990 ble det satt ut 200 brøyer i tillegg til ørret med tanke på at denne fisken kunne vokse fortere og gi opplevelse av stor fisk, men dette slo ikke til som forventet. Ørreten derimot holder en fin standard og snittvekt på 350 gram. Men det er fullt mulig å komme i kontakt med langt større fisker.
Høyde over havet: Fiskeslag: Fiskemetoder: 564 meter Ørret Flue, mark, spinner og oter Adkomst: Fagervannsområdet ligger ca 80 km fra Larvik rett i sydenden av Skrimfjella. Du kjører til Siljan, tar av nordover mot Grorud og fortsetter videre langs Mykle. Du passerer vår fiskekortautomat rett før du kommer frem til parkeringsplassen på Brennevinssletta, derfra er det sti opp til Fagervann, ca 25 minutters gange. Fra du har satt deg i bilen i Larvik har det gått ca 2 timer og 15 minutter. Historikk: Fagervann har vært under kultiveringsiden 1988. Fagervann er det største vannet Larvikmarkas Fluefiskerforening disponerer. Fra gammelt av var Fagervann regnet som et meget godt ørretvann, men som med mange andre vann i distriktet ble forurensingen en for stor påkjenning slik at ørretbestanden døde ut. Det samme var tilfelle for insektsfaunaen. Det eneste næringsdyret som kunne fø ørreten var buksvømmer (corixa) da de første fiskene ble satt ut 1990. For å få vannet på beina igjen fra en ph på 4,66 er det gått med adskillige tonn med kalk, nærmere bestemt 100 tonn. Vanner har i dag en ph på 6,4. Vannet inneholder en fin bestand av ørret og fisk over kiloen kan påregnes. Vannet er omkranset av glissen skog og det finnes mange fine odder og vikersom er gunstige fiskeplasser og gjør Fagervann til et godt ørretvann. Fagervann har et areal på 620 dekar og et middeldyp på 8 meter. Største dybde er målt til 29 meter. LFF har 2 båter til disposisjon i vannet og medlemmene kan leie hytta som vi har (Sørmyrstua) for en billig penge. Fagervann blir i dag garnfisket hver høst for at fiskebestanden ikke skal bli for stor og for at vi skal kunne følge med på veksten av fisken i vannet.
Høyde over havet: Fiskeslag: Fiskemetoder: 572 meter Ørret Flue, mark og spinner Adkomst: Fagervannsområdet ligger ca 80 km fra Larvik rett i sydenden av Skrimfjella. Du kjører til Siljan tar av nordover mot Grorud fortsetter videre langs Mykle. Du passerer vår fiskekortautomat rett før du kommer frem til parkeringsplassen på Brennevinssletta, derfra er det sti opp til Fagervann ca 25 minutters gange. Det tar ytterligere 30 minutter å gå inn til Tråkleiv. Historikk: Tråkleiv ligger oppunder Skrim og har avrenning til Fagervann. Rundt vannet er det skogsbevokste bratte åser. I nord og sørenden samt vestsiden er det flytetorver som egner seg godt som fiskeplasser. Det er drevet kultivering siden 1987 og ørret er eneste fiskeslag. Det er ikke kjente gytemuligheter i vannet så det settes ut fisk hvert år. Det blir kalket med helikopter og ph ligger på ca 6. Vannet er 24 dekar stort og er 11 meter på det dypeste og et middeldyp på 4,5 meter. Ørretbestanden holder en fin kvalitet og fisk på over kiloen finnes ganske sikkert i vannet.
Granås vest er et lite vann som ligger nordvest for Tråkleiv oppe på åsen. Det er omkranset med lett skog og ligger meget idyllisk til. Det er satt ut ørret, men det er ikke kjent om det er fanget ørret der oppe. Vannet er meget grunt så vi usikre på om ørreten kan overleve kalde vintre der med mye is. Men det er selvfølgelig muligheter for å prøve å fiske. Overraskelse kan kanskje oppleves. Granås øst er i likhet med Granås vest et lite idyllisk vann som ligger i glissen skog og er en perle for øyet. Med trolsk furuskog og utsikt mot Skrim og Styggemann ligger vannet rett nord for Fagervann. Det går en fin sti langs hele Fagervann oppe i lia og på det høyeste punktet er det bare å hoppe over bekken og gå litt oppover og sydover så er vannet der. Vannet er kalket og ørret er satt ut. Ørretstammen er det derimot ikke noe utsette på. Her kan store overraskelser skje. Stulstjern ligger litt øst for Granås øst og nord for Fagervann. Dette er et lite vann som har avrenning ned til Fagervann. Ørretbestanden er i dag av grei kvalitet etter at det ble startet kalking i Sildetjennsbekken. Dette er også til gode for Fagervann. Kanolivann er det vannet som sist under vår kultivering i Fagervannsområdet. Det er blitt kalket og satt ut fisk siden 1991 og i 1995 ble vannet åpnet for fiske. Det ble berettet om flotte fangster av ørret. Dessverre skjedde ting i vannet som gjorde at det året etter (1996) ikke ble fanget fisk i Kanolivann. Heller ikke i 1997 ble det rapportert om fisk. Det var nok ikke helt fisketomt, flott kilosfisk ble tatt i 1998. Her måtte vi begynne på nytt igjen med utsetting av fisk. I dag har igjen vannet en fin stamme med ørret. Vannet blir i dag garnfisket litt forsiktig for det gytes både i inn- og utløp etter at forsuringen er stoppet. Vannet er omkranset av flytetorv men det er mulig å fiske rundt hele vannet hvis ikke beveren har fått ha demningene sine i fred, da er det lett for at vannet blir stående for høyt og myrene blir umulig å ferdes på. Fagervannselva er kalket med skjellsand og korallgrus og det satt ut fisk. Det er til tider vanskelig å fiske i Fagervannselva men det finns kulper som rommer fisk. Vi bruker Fagervannselva til å fange settefisk. Bevertjern langs stien opp til Fagervann er fult fiskbar. Det finnes mange fine kulper nedover i elva mot Mykle. Det som er det største problemet er at vannstanden blir minimaltil ingen under tørre perioder på sommeren og dette går selvfølgelig på bekostning av ørretens levevilkår.
Vil du overnatte komfortabelt når du er i Fagervannsområdet? Larvikmarkas Fluefiskerforening har til utleie ei skogstue med sengeplasser til 7 personer. Hytta er i de senere år pusset opp innvendig. Interiøret er lyst og trivelig og det er komplett med bestikk og kokeutstyr. Det finnes en tobluss propanbrenner for koking og matlaging. Belysningen består av parafinlamper og solcellepanel. Oppvarming skjer med en god vedovn. Ved ligger skjulet. Båt i Fagervann følger med i leia. Skogstua leies ut i fiskesesongen og medlemmer prioriteres. Vi ønsker deg velkommen til opplevelsesrike dager på Sørmyrstua og i Fagervannsområdet. Utleiepriser døgn kr 150,- Kontakt Per Jensen for mer informasjon Weekend kr 400,- Telf: 959 40 264 331 87 728 Uke kr 700,-