Geitekillingen som kunne telje til ti av Alf Prøysen Det var ein gong ein liten geitekilling som hadde lært å telje til ti. Da han kom til ein vasspytt, stod han lenge og såg på spegelbiletet sitt i vatnet, og no skal du høyre korleis det gjekk: Éin, sa geitekillingen.
Dette høyrde ein kalv som gjekk i nærleiken og åt gras. Kva gjer du for noko? sa kalven. Eg tel meg, sa geitekillingen. Skal eg telje deg òg? Dersom det ikkje gjer vondt så, sa kalven. Det gjer det vel ikkje, stå stille så skal eg telje deg.
Nei, eg torer ikkje, kanskje eg ikkje får lov av mor mi eingong, sa kalven og trekte seg unna. Men geitekillingen følgde etter, og så sa han: Eg er éin, og du er to, 1, 2.
Moor! rauta kalven og byrja å gråte, og så kom mora til kalven, og det var sjølvaste bjøllekua på garden.
Kva er det du rautar for? sa bjøllekua. Geitekillingen tel meg! rauta kalven. Kva er det for noko? sa bjøllekua. Eg tel, sa geitekillingen. Eg har lært å telje til ti, og eg gjer berre sånn: Eg er éin, og kalven er to, og kua er tre, 1 2 3. Å, no talde han deg òg! rauta kalven. Og da bjøllekua skjønte det, vart ho frykteleg sint. Eg skal lære deg å gjere narr av kalven min og meg! Kom, kalven min, så tek vi han.
Og så sette bjøllekua og kalven rett på geitekillingen, og han vart så redd at han spratt høgt opp i lufta og pilte av garde bortover enga, og kua og kalven etter.
Borti utmarka stod oksen og grov laus store grastuer med horna da geitekillingen og kalven og kua kom setjande.
Kvifor jagar de den vesle geitekillingen? spurde oksen. Han tel oss! rauta kalven. Men vi skal ta han, sa bjøllekua. Eg er éin, og kalven er to, og kua er tre, og oksen er fire, l 2 3 4, sa geitekillingen. Å, no talde han deg òg! rauta kalven Han kan berre prøve, brølte oksen og vart med dei andre for å ta geitekillingen.
Etter vegkanten gjekk det ein hest og åt da alle dyra kom farande forbi.
Det var da svært til fart, sa hesten. Vi skal ta geitekillingen, sa kua. Han tel oss, rauta kalven. Og det får han ikkje lov til, brølte oksen. Korleis gjer han det da? sa hesten. Eg gjer berre sånn, sa geitekillingen. Éin for meg og to for kalven og tre for kua og fire for oksen og fem for hesten, 1 2 3 4 5. Å, no talde han deg òg! rauta kalven. Berre vent du, raggjetassen! vrinska hesten og galopperte bortover vegen saman med dei andre for å ta geitekillingen.
I grisebingen låg det ei stor purke og sov da følgjet for forbi. Svært til hastverk med dykk da, sa purka. Vi skal ta geitekillingen, sa kua. Han tel oss, rauta kalven. Og det får han ikkje lov til, brølte oksen.
Han kan berre vente, vrinska hesten. Korleis gjer han når han tel da? spurde purka. Eg gjer berre sånn, sa geitekillingen. Éin for meg og to for kalven og tre for kua og fire for oksen og fem for hesten og seks for purka, 1 2 3 4-5 6. Å, no talde han deg òg! rauta kalven. Det skal bli verst for han sjølv, sa purka og braut laus ein planke i gjerdet med trynet sitt og sette etter dei andre.
Det gjekk over stokk og stein og gjennom mo og myr, og så kom dei til ei elv, og ved bryggja låg det ei lita skute, og om bord i skuta var det ei katte og ei bikkje og ein sau og ein hane
Katta var kokk, sauen var byssegut, hanen var skipper, og bikkja var los.
Vent litt! gol hanen da han såg alle dyra kom hulter til bulter bortover vegen. Men det var for seint. Geitekillingen tok spenntak i bryggjekanten og spratt om bord med alle dei andre dyra etter seg, og så rauk ankerkjettingen, og så byrja skuta å segle utover dit elva var djupast.
Men da vart hanen redd. Kom og hjelp, gol hanen. Skuta går ned! Da vart alle dyra redde, men så skreik hanen igjen: Er det nokon av dykk som kan telje?
Eg kan! sa geitekillingen. Da får du skunde deg å telje kor mange vi er om bord. Skuta kan berre ta ti passasjerar. Skund deg å telje! sa dei andre dyra.
Og så talde geitekillingen: Ein for meg, to for kalven, tre for kua, fire for oksen, fem for hesten, seks for purka, sju for katta, åtte for bikkja, ni for sauen, og ti for hanen. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 l0.
Hurra for geitekillingen! ropte alle dyra, og så segla dei over til den andre breidda og gjekk i land.