Hvor kristent skal Norge være?

Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG

Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning: Margareta Brisell Axelsson Omslagsfoto: Håvard Krogedal Illustrasjoner: Asbjørn Bjornes Bibeltekstene er hentet fra Bibel 2011 Bibelselskapet. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-93368-22-9 (epub) ISBN: 978-82-93368-21-2 (trykk) www.vlforlag.no Alle Vårt Land Forlags bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

INNHOLD Forord Nytt syn på Gud og på mennesket Halvor Nordhaug Filosofi og gudstro i hver sin verden? Henrik Syse Er kristendommen krigersk? Tanker om kristendom, krig og vold Henrik Syse «Vår kristne og humanistiske arv» Halvor Nordhaug Etterord Litteratur

FORORD «Vår kristne og humanistiske arv» på tide med et arveoppgjør? Hvilken plass skal religionen ha i samfunnet? Skal religiøse symboler tåles i det offentlige rom? Kan en nyhetsoppleser på TV bære hijab eller ha et kors som smykke rundt halsen? Er det riktig å gi kristendommen en særstilling i samfunnet? Kan vi for eksempel fortsatt holde på med skolegudstjenester og ha prester på sykehjem? Og når stat og kirke skiller lag, er det da riktig at Grunnloven løfter fram nettopp den kristne tro? Bør ikke staten ta skrittet helt ut og behandle alle tros- og livssynssamfunn likt? Det er selvfølgelig umulig å presentere en fasit på hvor kristent Norge skal være. Spørsmålet er ment retorisk. For dette handler om verdier. Med verdier mener vi det som virker styrende, det som virkelig betyr noe for oss det som er med på å bestemme hva vi oppfatter som rett og galt, godt og ondt. Vi tror religion og gudstro gir svært viktige bidrag til å skape byggende og livskraftige verdier. Det er utgangspunktet for denne boken. I dagens mediebilde er religion gjerne mest interessant i sammenheng med konflikter, krig og terror. Samtidig mangler store deler av den norske kultureliten både kunnskap om og interesse for religion. Derfor blir fort all religion både før og nå framstilt som noe problematisk, underlig eller irrasjonelt. For kristendommen medfører dette at det er lett å overse dens avgjørende betydning for de fellesverdiene vi bygger vårt samfunn på. Diskusjonen om hva kristendommen egentlig representerer og betyr for samfunnet, fikk et slags toppunkt i debatten om Grunnlovens verdiparagraf. Den ble vedtatt i 2012 og står som 2 altså nesten først

i Grunnloven. Den lyder slik: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.» Med denne boken vil vi invitere til et arveoppgjør og spørre: Hvorfor skal en grunnlov holde seg med en slik paragraf? Og hvorfor skal den peke nettopp på kristendommen ved å løfte fram «vår kristne og humanistiske arv»? Er det ikke tilstrekkelig bare å nevne verdiene vi alle kan samles om: demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene? På sidene som følger viser vi hvordan kristendommen bidro til å endre holdninger, lovverk og samfunnsliv, både i Romerriket i de første århundrene etter Kristus, og senere også i vårt eget land etter kristningen rundt år 1000. Her ble verdier plantet som senere ga seg utslag i både renessansen og opplysningstiden, bevegelser som nettopp utfoldet seg på kristen mark. Vi vil også belyse andre perspektiver, som synet på krig og fred og forholdet mellom religion og filosofi, og vise hvordan kristent tankegods har formet samfunnsutviklingen i humaniserende retning. Målet er imidlertid ikke først og fremst å se bakover. Vi ønsker å vise at dette er tanker som er levende og som utgjør en forskjell i et moderne samfunn og at vi taper noe viktig dersom vi mister dem av syne. Den kristne kirke har ikke alltid handlet i samsvar med sine egne verdier. Det er alminnelig kjent og skal ikke bestrides. Ofte har kirkens etiske verdier blitt ivaretatt bedre av bevegelser som har vært kritiske til kirken. Det vi i dag kaller «humanisme», er kjempet fram av mange ulike krefter, men humanismen er likevel utenkelig uten impulsene fra kristendommen. Med denne boken vil vi fremme to hovedsyn. For det første argumenterer vi for at våre humanistiske fellesverdier, som menneskerettighetene, demokratiet og rettsstaten, har kristendommen som en avgjørende, men ikke eneste, forutsetning. For det andre mener

vi at båndene som finnes mellom det offisielle Norge og kristendommen i lovverket, og i kirkens kontakt med viktige samfunnsinstitusjoner som skolen og helsevesenet, er godt begrunnet både historisk og saklig. Disse båndene bør opprettholdes også i et mer pluralistisk og flerkulturelt Norge. Det betyr ikke at denne boken inneholder den endelige oppskriften på hvordan dette best kan sikres juridisk og institusjonelt. Om det kan man ha forskjellige oppfatninger. Poenget er at vi ikke må kutte røttene til den livgivende tradisjonen som faktisk ligger der. Vi er to forfattere som har skrevet denne boken sammen. Vi har lest og kommentert hverandres bidrag underveis, men hver av oss er selv ansvarlig for egne tekster og de meninger som uttrykkes der. I noen spørsmål kan vi se ulikt på ting, men vi står sammen om det grunnleggende budskapet. Halvor Nordhaug og Henrik Syse

Nytt syn på Gud og på mennesket HALVOR NORDHAUG

Arven og flagget Stemmer det at moderne, norske verdier som frihet, demokrati og menneskerettigheter bygger på «den kristne og humanistiske arv», slik Grunnloven hevder? Hva betyr det, og får det noen konsekvenser for hvordan vi lever og bygger landet videre? Grunnloven ble revidert i 2012. Grunnlaget ble lagt for at statskirken kan avvikles, og Grunnlovens 2 fikk nå følgende ordlyd: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Paragrafen har to setninger. Den første er utvilsomt den mest kontroversielle. Human-Etisk Forbund har for eksempel sagt at de misliker den særstillingen kristendommen har fått i Grunnloven. Forbundet mener det ville vært tilstrekkelig med paragrafens andre setning om demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene, da dette er fellesverdier som alle kan slutte seg til, uavhengig av livssyn. Men Stortinget har tenkt annerledes om dette. Da den nye Grunnloven ble vedtatt 21. mai 2012, tolket representanter fra alle partiene den nye paragrafen slik at kristendommen fortsatt har en viktig funksjon i det norske samfunnet, selv om det var stor forskjell på hvordan KrF og SV ordla seg om dette. Man satt igjen med et inntrykk av at henvisningen til «den kristne og humanistiske arv» var betydningsfull, men det ble sagt i vage vendinger, og ingen presiserte hva det konkret innebar. Det er kanskje ikke så underlig. Politikere er vant til å håndtere vanlige lovtekster, men 2 er av en annen karakter, og det er ikke så enkelt å si hva den betyr. Den er mer et signal enn en vanlig lovbestemmelse, den er en «flaggparagraf» som vaier over hele grunnloven.

Hvilken betydning har et flagg? Det berører oss, for det er et symbol på noe viktig: hvilket land og folk vi tilhører. Hvis vi ikke vet hvor vi kommer fra og hvem vi er, kan det være vanskelig å finne den gode veien videre. Men spiller et flagg som vaier høyt der oppe noen rolle for livet som leves nede på bakken? Vi nærmer oss et svar på dette spørsmålet ved å se på hvordan kristendommen har påvirket samfunnet. Hvor stor betydning har «den kristne og humanistiske arv» hatt for utformingen av fellesskapet? Har den bidratt til å fremme «humanisme», det vi i dag vil kalle et mer menneskevennlig liv med større respekt for den enkeltes verdighet og rettigheter? Har den drevet utviklingen fremover i den retningen som Grunnlovens 2 omtaler i andre setning, nemlig demokrati, rettsstat og menneskerettigheter? Eller stemmer det som en kjent artist en gang uttalte: «Det plager meg at kirken alltid er seint ute»? Det er neppe kontroversielt å hevde at kristendommen har hatt en avgjørende betydning for kultur, lovgivning og samfunnsliv i de samfunnene den har fått prege. Den kristne troen berører så mange områder av liv og samfunn, at den nettopp derfor kan være vanskelig å få øye på. Vi skal ta for oss noen aspekter. Kristendommens påvirkning på omverdenen blir tydeligst hvis vi går tilbake til begynnelsen og spør: Hvilke samfunnsendringer forårsaket kristendommen i de første århundrene i den antikke verden? Hvordan påvirket disse endringene de svakeste gruppene i samfunnet? Dette er viktige spørsmål, for de fokuserer på tiden da kristendommen vokste fram. Det var lenge før renessansen og opplysningstiden og det moderne demokratiet. Ved å se på det Jesus sa og gjorde, og hvordan kirken for snart 2000 år siden formet tanker om det vi dag kaller menneskeverdet og individets rettigheter, kan vi få en viktig pekepinn på hva som utgjør kjernen i «vår kristne og humanistiske arv». Det er dette Grunnloven setter i sammenheng med «demokratiet, rettsstaten og