Overskudd i 2010 NR.2-2011. SIDE 7 Godkjent for Caterpillar. Mesta-konsernet gikk med 24 millioner kroner i overskudd i 2010.

Refleks 2 - April 2011 1 Ekstrem oppussing s 10-11 NR.2-2011 Tiner med sprit s 8 Nagler jorda s 12-13 s 14-15 Refleks Internavis for Mesta-konsernet Totalleverandør av sikker vei 9. ÅRGANG Overskudd i 2010 Mesta-konsernet gikk med 24 millioner kroner i overskudd i 2010. Side 3-5 RETURADRESSE: Mesta Konsern as, Strandveien 15, 1326 Lysaker SIDE 7 Godkjent for Caterpillar

2 Refleks 2 - April 2011 Veisektoren er kraftig underfinansiert og har vært det lenge. Resultatet er forutsigbart, et underdimensjonert veinett med et enormt vedlikeholdsetterslep... Et sikkert vårtegn Etter en lang og hard vinter lengter de fleste av oss etter våren. Heldigvis er den nå i anmarsj de fleste stedene rundt om i landet. Med våren følger ulike vårtegn, de fleste av dem kjente og kjære, men også noen kjente og ikke så kjære. Det er ett av de siste jeg vil henlede oppmerksomheten på. Like sikkert som at våren kommer, kommer rapportene fra det ganske land om veier som har fått hard medfart i løpet av vinteren. Det rapporteres om veier med omfattende telehiv, asfaltdekker som går i oppløsning og veier som i større eller mindre grad vaskes bort av vårvannet. Lokale og riksdekkende medier er fulle av stoff om dette hver eneste vår og trafikantene oppfordres til å sende inn sine bilder og historier. Det vi blir presentert for er lite hyggelig lesning og er vårens minst vakre eventyr. Det er trist og frustrerende at vi i så dårlig grad klarer å ta vare på veinettet vårt. Dette rammer ikke bare gamle eller lite trafikkerte veier på det ytterste nes. De siste ukene har vi fått rapporter om omfattende teleskader på nybygde motorveier og hvor det vil koste et stort antall millioner kroner å få reparert skadene. Det naturlige spørsmålet å stille seg er; hvorfor går det så galt? Når det g jelder skadene på de nybygde motorveiene så skyldes det byggefeil som må avdekkes og ikke g jentas. Men når det g jelder storparten av problemene, skyldes det at veiene er overbelastet og dårlig vedlikeholdt. Det er noe alle vet, ikke minst vi i Mesta som hver dag er ute og jobber langs disse veiene. Både trafikanter, politikere, entreprenører og veieierne er klar over problemene og erkjenner de faktiske forhold. Det er ingen uenighet om virkelighetsbeskrivelsen. Hvorfor skjer det da så lite? Svaret er like enkelt som det er vanskelig nemlig penger. Veisektoren er kraftig underfinansiert og har vært det lenge. Resultatet er forutsigbart, et underdimensjonert veinett med et enormt vedlikeholdsetterslep. Mer penger må til og det er politikerne som har ansvaret for og mulighetene til å snu denne utviklingen. Jeg har stor forståelse for at politikerne har mange gode formål som skal tilgodeses og at det er mange vanskelig avveielser å ta, men forfallet innen veisektoren må reverseres. Alle vet hvor dårlig økonomi det er ikke å vedlikeholde det man eier. Arbeidet med en ny Nasjonal transportplan er nå i startgropa og Statens vegvesen har kommet med sine første rapporter i forhold til status og behov. Før en eneste bokstav er skrevet, vet vi hva som må til for å få utviklingen på rett kjøl: Bevilgningene til veisektoren må økes kraftig. Vi kan ikke holde på slik lenger. Jeg vil benytte anledningen til ønske dere en god påske kjør forsiktig og tenk sikkerhet. Harald Rafdal Konsernsjef MESTA akkurat nå: Omsetning og resultat 2010 er det første året med et positivt årsresultat siden 2007. Sammenlignet med bunnåret 2008 er årsresultatet forbedret med 632 millioner kroner eller 104 prosent. I det samme tidsrommet er omsetningen redusert med 19 prosent. Omsetningsutviklingen har vært svakt nedadgående med en økt reduksjon fra 2009 til 2010. 0 Resultat per år (MNOK). 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 204 217 216-190 142-65 24-608 REDAKSJON: Ansv. redaktør Erik Riste, Redaksjon: Gaute B. Iversen, Claes Bendiksen, Mats Øieren Redaksjonen ble avsluttet tirsdag 12. april 2011. ADRESSE: Refleks, Mesta Konsern as, Postboks 667, 1503 Moss Telefon: 05 200, E-post: refleks@mesta.no Layout: TRIK kommunikasjon, Trykk: Merkur Trykk. Opplag: 5 000

Refleks 2 - April 2011 3 Overskudd i Mesta Harald Lavere kostnader og bedre marginer er hovedårsaken til at den underliggende driften er bedre... Rafdal, konsernsjef Mesta Mesta-konsernet oppnådde i 2010 et årsresultat på 24 millioner kroner. Det er første gang siden 2007 at Mesta kan vise til positivt årsresultat. - Jeg er tilfreds med at Mesta ig jen går med overskudd, sier konsernsjef Harald Rafdal. Erik Riste erik.riste@mesta.no Mesta-konsernet hadde i 2010 en omsetning på 4 514 millioner kroner. Det er en reduksjon fra 5 261 millioner kroner året før og skyldes lavere omsetning i Mesta Entreprenør og Mesta Industri. Samtidig er antallet ansatte redusert fra 2 254 i 2009 til 2 031 i 2010. Årsresultatet viser en framgang fra underskudd på 65 millioner kroner i 2009 til et positivt resultat på 24 millioner kroner i 2010. Også ordrereserven viser en positiv utvikling. Per 31.12.2010 var ordrereserven på 5 879 millioner kroner mot 4 922 millioner kroner ved utgangen av 2009. Resultatet er påvirket av salgsgevinster fra salg av eiendom og maskiner, som utg jorde 153 millioner kroner mot 51 millioner kroner i 2009. Korrigert for salgsgevinster og sluttførte tvistesaker i 2009, har konsernet et underliggende negativt resultat fra driften, men forbedringen utg jør om lag 60 millioner kroner. Solid fundament Mesta har et meget solid økonomisk fundament. Likviditeten er god og konsernet har en trekkfasilitet på 600 millioner kroner som heller ikke i 2010 har vært benyttet. Egenkapitalandelen er også god og var per 31.12.2010 på 43 prosent. - Lavere kostnader og bedre marginer er hovedårsaker til at den underliggende driften er bedre i 2010. Det er positivt at den underliggende driften går bedre, til tross for reduksjonen i omsetning. Det viser at vi er flinke til å tilpasse kostnadene til aktivitetsnivået, påpeker Rafdal. - Det er gledelig at vi oppnår et positivt resultat i 2010. Selv om det økonomiske resultatet er bedre, er vi fortsatt et godt stykke unna der vi skal være. Selskapene i Mesta har ulike utfordringer, men markedsutsiktene er gode og det forventes ytterligere forbedringer i resultatene i 2011, sier Rafdal. HMS-framgang Mesta kan vise til stor og gledelig framgang innen HMS i 2010. Utviklingen for H1-verdien er meget positiv med en nedgang fra 9,7 i 2009 til 5,4 i 2010. Også sykefraværet viser en positivt trend, med et sykefravær på 6,3 prosent mot 7,7 prosent året før. - Dette er en meget tilfredsstillende utvikling og skyldes det økte fokuset vi hadde på dette området i fjor. Nå g jelder det å fortsette det gode arbeidet, slik at skadetallene og sykefraværet senkes ytterligere, sier Rafdal. Nøkkeltall Mesta-konsernet Konsernsjef i Mesta, Harald Rafdal. 2010 2009 Sum inntekter MNOK 4 514 5 261 Driftsresultat (EBIT) MNOK 21-55 Årsresultat MNOK 24-65 Egenkapitalandel 43,5 % 48,6 % Ordrereserve MNOK 5 879 4 922 HMS og antall ansatte 2010 2009 H1-verdi 5,4 9,7 Sykefravær 6,3 % 7,7 % Antall ansatte 2 031 2 254

4 Refleks 2 - April 2011 Det har vært en positiv utvikling i den underliggende driften i 2010. Driftsinntekter i 2010 var på kr 2 625 mill (kr 2 697 mill.) Driftsresultatet i 2010 ble kr 46 mill (kr 25 mill.). Mesta Drift har et årsresultat på kr 51 mill mot kr 40 mill i 2009. Resultatforbedringen kommer som følge av reduksjon i faste kostnader og bedre prosjektg jennomføring. Det har i 2010 vært stort fokus på lederutvikling, kompetanse og kvalitetsarbeid. Virksomheten for drift og vedlikehold av vei ble i 2010 sertifisert i henhold til kvalitetsstandardene i ISO 9001. Driftsinntektene for Mesta Eiendom med tilhørende datterselskap ble kr 249 mill., mot kr 123 mill. i 2009. Driftsresultatet i 2010 ble kr 147 mill., mot kr 35 mill. i 2009. Fokuset i 2010 har vært utleie og salg av eiendom. Selskapet har arbeidet aktivt med utleie av ledige lokaler og reforhandlet leieavtaler som forfaller. Som følge av salg av eiendom, ble bygningsareal redusert med 20 000 m 2. Totale leieinntekter økte likevel med fem prosent fra 2009. Det har vært solgt tre datterselskap og en rekke mindre eiendommer i 2010 som ga en netto gevinst på salg av eiendom på kr 135,2 mill. Driftsinntektene i 2010 var på kr 205 mill, noe som er en nedgang fra fjorårets kr 218 mill. Driftsresultat ble kr 29 mill. som er en økning på 52 prosent fra kr 19 mill. i 2009. Av selskapets samlede omsetning er kr 24 mill og dermed 12 prosent fra andre Mesta-selskaper. Dette er en nedgang fra om lag 18 prosent i 2009. Selskapets fokus har i 2010 vært på å styrke og videreutvikle etablerte enheter. Selskapet har også iverksatt tiltak og prosesser for å redusere kostnader og oppnå bedre effektivitet og lønnsomhet i prosjektene. Sentralt i dette har vært implementeringen av nytt økonomi- og ordrehåndteringssystem. Selskapet har lykkes i å holde omsetningen på nivå med foregående år på tross av at konkurransen om oppdragene har økt betydelig, og at den forventede markedsveksten ikke har kommet. Nøkkeltall Mesta Drift Regnskapstall i millioner kroner 2010 2009 Driftsinntekter 2 625 2 697 EBITDA 152 142 Driftsresultat (EBIT) 46 25 Årsresultat 51 40 Driftsmargin 2 % 1 % Resultatmargin 2 % 2 % Totalrentabilitet etter skatt 3 % 2 % Rentabilitet på sysselsatt kapital 7 % 5 % Antall ansatte 1 054 1 058 Antall årsverk 975 1 025 Nøkkeltall Mesta Eiendom konsern Regnskapstall i millioner kroner 2010 2009 Driftsinntekter 249 123 EBITDA 160 44 Driftsresultat (EBIT) 147 35 Årsresultat 131 25 Driftsmargin 59 % 29 % Resultatmargin 53 % 20 % Totalrentabilitet etter skatt 41 % 9 % Rentabilitet på sysselsatt kapital 118 % 27 % Antall ansatte 15 12 Antall årsverk 15 12 Nøkkeltall Mesta Elektro Regnskapstall i millioner kroner 2010 2009 Driftsinntekter 205 218 EBITDA 34 26 Driftsresultat (EBIT) 29 19 Årsresultat 21 14 Driftsmargin 14 % 9 % Resultatmargin 10 % 6 % Totalrentabilitet etter skatt 18 % 12 % Rentabilitet på sysselsatt kapital 65 % 44 % Antall ansatte 103 100 Antall årsverk 103 99

Refleks 2 - April 2011 5 Driftsinntektene i Mesta Entreprenør ble i 2010 kr 1 160 mill og årsresultatet ble kr -102 mill. Dette innebærer en nedgang i resultatet på kr 11 mill. som skyldes flere forhold. Selskapets resultatutvikling er ikke like sterk som forventet. Prosjektporteføljen leverer positivt resultat, men enkelte tapsprosjekter fører til et årsresultat i 2010 som er svakere enn fjorårets. I 2010 har Mesta Entreprenør fortsatt arbeidet med å refokusere og forbedre kjernevirksomheten. Målet er å forbedre selskapets evne til å g jennomføre prosjekter der grunnlaget for resultatene skapes. Selskapet har fortsatt satsingen på økt kompetanse videreført Mesta Entreprenørs Prosjektakademi. Dette skal g jøre selskapet bedre rustet til å planlegge og g jennomføre nye prosjekter. Mesta Entreprenør har lykkes med å rekruttere kompetanse på flere områder. Aktiviteter knyttet til å rekruttere, utvikle og beholde gode ledere og spesialister vil også framover være prioritert, men selskapet har også g jennomført store kostnadsreduksjoner og permitteringer som følge av redusert oppdragsmengde. Det tredje driftsåret i Mesta Verksted ga et negativt årsresultat på kr 5 mill. Driftsinntekter i 2010 var på kr 151 mill. Dette er en nedgang fra kr 173 mill. i 2009 og skyldes endringer i maskinparken hos konsernselskapene. Selskapet har g jennomført enkelte kostnadstilspasninger som følge av denne nedgangen, og videre resultatforbedring søkes g jennom økt omsetning og utnyttelse av verkstedstrukturen. Hovedkundene er selskaper innenfor Mestakonsernet, men selskapet har oppnådd vekst i det eksterne markedet utenfor konsernet g jennom omstillingsprosessen. I tillegg til markedsføringstiltak for å støtte satsing på lastebilmarkedet g jøres det også organisatoriske tilpasninger i verkstedene for å øke og forbedre salgsarbeidet mot nye kunder. Mesta verksted har g jennomført store omstillinger siden etableringen i 2008. Det jobbes kontinuerlig med omstilling, økning i ekstern omsetning og kostnadstilpasninger for å forbedre lønnsomheten. Mesta Industri fikk en vanskelig start på 2010 med dårlig uttelling på asfaltkontraktene for Statens vegvesen, som er selskapets viktigste marked. Det medvirket til at selskapets omsetning ble halvert sammenlignet med 2009 og med et negativt årsresultat som følge. Driftsinntektene i Mesta Industri ble i 2010 kr 434 mill mot kr 813 mill i 2009. Resultat før skatt ble kr -17 mill mot kr -17,9 mill i 2009. Til tross for det vanskelige utgangspunktet hadde selskapet en sterk avslutning på 2010. Selskapets ordrereserve per 31.12.2010 utg jør kr 117 mill. mot kr 34 mill. ved utgangen av 2009. Mesta Industri arbeider aktivt med å redusere relativ markedsandel i Statens vegvesen sitt markedet g jennom økt satsing i entreprenør-, privat- og kommunemarkedet. Ved å videreutvikle markedene rundt selskapets fastverk, ha fokus på å etablere nye lokasjoner i befolkningstette områder og videreutvikle selskapets mobilstrategi, skal selskapet på sikt ha en inntjening på nivå med bransjen for øvrig. Nøkkeltall Mesta Entreprenør Regnskapstall i millioner kroner 2010 2009 Driftsinntekter 1 160 1 556 EBITDA -55-31 Driftsresultat (EBIT) -100 86 Årsresultat -102-91 Driftsmargin -9 % -6 % Resultatmargin -9 % -6 % Totalrentabilitet etter skatt -17 % -12 % Rentabilitet på sysselsatt kapital -50 % -32 % Antall ansatte 453 569 Antall årsverk 448 567 Nøkkeltall Mesta Verksted Regnskapstall i millioner kroner 2010 2009 Driftsinntekter 151 173 EBITDA 0 4 Driftsresultat (EBIT) -5 1 Årsresultat -5 0 Driftsmargin -3 % 1 % Resultatmargin -3 % 0 % Totalrentabilitet etter skatt -8 % 0 % Rentabilitet på sysselsatt kapital -19 % 5 % Antall ansatte 126 149 Antall årsverk 120 133 Nøkkeltall Mesta Industri Regnskapstall i millioner kroner 2010 2009 Driftsinntekter 434 EBITDA 7 Driftsresultat (EBIT) -16 Årsresultat -17 Driftsmargin -4 % Resultatmargin -4 % Totalrentabilitet etter skatt -7 % Rentabilitet på sysselsatt kapital -15 % Antall ansatte 162 Antall årsverk 158

6 Refleks 2 - April 2011 HMS-KORSET Skader februar 2011 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 29 31 28 30 Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær 03.02.2011 FALL PÅ ISEN Mesta Konsern - Lysaker Skade: En ansatt i konsernet skled og falt på isen utenfor Strandveien 15 på Lysaker. Sykemeldt i fire dager. 07.02.2011 FALLSKADE Mesta Drift Region Øst Skade: Gled og falt i forbindelse med tining av stikkrenne 09.02.2011 ØYESKADE Mesta Drift Region Nord Skade: Under arbeid med montering av skiltfundament ble en Mestaansatt skadet i øyet. Det kan foreløpig se ut som om at en bolt som holdt et deksel på gravemaskinen har knekt under berøring med skiltrøret. Den avknekte delen har mest sannsynlig truffet han i øyet. 23.02.2011 KOLLISJON MELLOM VOGNTOG OG HØVEL Mesta Drift Region Nord Skade: Hendelsen skjedde ved Harran. Føreren av høvelen fikk kutt i pannen og var på legevakta og fikk sydd fire sting var ellers i fin form 25.02.2011 BRANNSKADE Mesta Drift Region Sørøst Skade: Tinig av stikkrenne. Under innrulling av slange på trommel etter endt jobb fikk mann steamslange/steam på magen, som medførte brannskade. Faksimile fra Rana Blad. 29 kontrakter til Industri Mesta Industri ligger an til å vinne 29 asfaltkontrakter i Statens vegvesens fem regioner. Kontraktene omfatter legging av om lag 510 000 tonn varm asfalt og skumgrus. Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no Mesta inngikk avtale om å selge Mesta Industri til Lemminkäinen i desember i fjor. I påvente av Konkurransetilsynets vurdering av salget, har Mesta Industri deltatt med full styrke i konkurransen om Statens vegvesens asfaltkontrakter for 2011. - Fram til vi får en endelig avg jørelse driver vi videre som vanlig. Vårt mål var at vi skulle vinne flest mulig kontrakter til en riktig pris, sier adm. Region sør Kontrakt NOK Tonn 06-01 12 186 379 14 591 06-02 6 771 928 8 927 06-03 13 884 935 20 508 06-06 4 744 514 6 845 07-01 4 587 234 6 725 08-01 14 268 293 18 960 Sum 52 443 283 76 556 Region nord Kontrakt NOK Tonn 18-03 27 011 961 26 051 18-04 12 535 442 15 685 18-05 14 436 193 9 670 18-08 21 671 963 22 738 18-10 15 203 931 16 341 18-11 11 044 733 14 713 19-02 22 818 488 19 189 19-03 8 460 282 10 300 19-06 23 699 313 23 689 19-07 24 710 932 16 100 20-01 20 845 680 21 144 Sum 202 438 918 195 620 Region øst Kontrakt NOK Tonn 01-03 9 731 062 9 743 02-10 6 479 826 04-01 16 071 420 21 578 (skumgrus) 04-02 13 013 526 17 462 04-04 22 246 527 30 663 04-07 40 082 721 49 281 (2 års kontrakt) 05-03 9 588 253 10 642 (skumgrus) 05-04 13 853 150 20 790 05-06 19 544 579 24 871 Sum 150 611 064 185 030 Region vest Kontrakt NOK Tonn 11-05 8 408 130 13 289 12-02 15 469 068 25 392 14-03 9 824 784 14 316 Sum 33 701 982 52 997 Adm. direktør Knut Sigvartsen direktør Knut Sigvartsen i Mesta Industri. Forutsatt at kontrollregningen ikke endrer på resultatet, vil Mesta vinne kontrakter for om lag 443 millioner kroner i disse regionene. Industri ligger an til å vinne 29 kontrakter i vegvesenets fem regioner. - Vi er godt fornøyd med resultatet av dagens åpning og dette viser at Mesta Industri er tilbake som en sterk og konkurransedyktig aktør i asfaltmarkedet, sier adm. direktør i Mesta Industri Knut Sigvartsen. Vurderer å si nei Konkurransetilsynet har varslet at de vurderer å si nei til at Lemminkäinen får kjøpe Mesta Industri. Konkurransetilsynet frykter at oppkjøpet vil redusere antall tilbydere av asfalt i enkelte lokale markeder og at dette vil kunne hindre effektiv konkurranse. Det er Lemminkäinen som kjøpende part som søker Konkurransetilsynet om godkjenning. Fra varselet ble gitt hadde Lemminkäinen 15 virkedager på å imøtegå og eventuelt foreslå avhjelpende tiltak for å redusere konkurranseulempene. Hvis Lemminkäinen tilbyr avhjelpende tiltak, må Konkurransetilsynet fatte vedtak innen 40 virkedager. Endelig vedtak i denne saken kan derfor drøye til ut i juni. Et eventuelt avslag fra Konkurransetilsynet kan imidlertid klages inn for Fornyings- og administrasjonsdepartementet. - Vi er overrasket over Konkurransetilsynets varsel, men vi avventer nå det endelige vedtaket. Fram til det foreligger, er det fokus på operativ drift og forberedelse til 2011-sesongen for Mesta Industri. Skulle det endelige vedtaket bli som i varselet, vil Mesta Industri fortsette som et datterselskap i Mesta-konsernet. Mesta Industri har en meget god ordrereserve og ligger an til å få et tilfredsstillende år, sier konsernsjef Harald Rafdal i Mesta. Konsernsjef i Mesta, Harald Rafdal.

Refleks 2 - April 2011 7 Godkjent for Caterpillar også Mesta Verksteds arbeidsplattformer for bruk på hjullastere er nå også godkjent for en av Caterpillars største maskiner. Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no Siden lanseringen av arbeidsplattformen i 2006 har Mesta Verksted solgt plattformer til både interne og eksterne kunder. Plattformen monteres enten i hurtigkoblingen på hjullasteren eller i skuffen. Den brukes ved rensking under tunelldriving, vedlikeholdsrensk, samt ved andre drifts- og vedlikeholdsoppgaver i tunnel. - Fordelen med plattformen er at den kan kobles på en maskin som allerede brukes i tunnelen. Hjullasteren brukes til opplasting av masse etter sprengning. Det er en stor fordel å kunne bruke samme maskin når mannskapet skal renske. Samtidig er dette maskiner som har stor stabilitet og gir gode sikkerhetsmarginer hvis det oppstår farlige situasjoner, forteller Hans Olav Løen, teknisk sjef i Mesta Verksted. Plattformen ble utviklet etter at reglene for maskiner som løfter personell i bergarbeid og fjellsikring ble innstrammet i 2005. De forskjellige plattformene er godkjent for inntil fire personer. Plattformene produseres ved verkstedet på Leikanger i Sogn og Fjordane. Forskjellige modeller Arbeidsplattformene er godkjent for alle aktuelle Volvo-modeller og leveres i ulike utforminger tilpasset forskjellige tunnelprofiler. Det kan også leveres tak til plattformene for å beskytte personell mot fallende stein. - Vi har begynt arbeidet med å få plattformene godkjent for bruk på flere av Caterpillars modeller også. Det betyr at vi utvider antallet potensielle kunder betraktelig, sier Løen. Selv om plattformene allerede er typegodkjent, må sammenstillingen av hjullaster og plattform godkjennes for hver enkelt modell. Like før påske ble det g jennomført teknisk evaluering av TKO (teknisk kontrollorgan) Finn Strøm AS med positivt resultat. Typeprøvingssertifikatet for plattformen M08 montert på Caterpillars hjullaster 988H vil snart henge på veggen på verkstedet i Leikanger. Plattformene skal i tiden framover godkjennes for flere Caterpillar-modeller. - Det er en tidkrevende og omstendelig prosess å få plattformene typegodkjente for de forskjellige hjullasterne, men vi har tro på produktet og ønsker å satse på dette videre, sier han. Hans Olav Løen sjekket monteringen med mekanikerne hos PON AS som har montert styresystemet for plattformen. Hans Olav Løen fra Mesta Verksted og Thorbjørn Løken fra inn Strøm AS. Mesta Verksted plattform montert på Caterpillar 988H. Foto: Hans Olav Løen

8 Refleks 2 - April 2011 Odd Dalmo og Jan Lind Tommy Larsen fra HeatWork, Odd Dalmo og Jan Lind fra Mesta Drift og Børre Simonsen og Almar Markussen fra HeatWork. Tiner renna med sprit I Narvik har Mesta Drift vært med på å teste et nytt system som tiner vanskelige stikkrenner på få minutter. Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no - Det er et aluminiumsrør som installeres før kulden setter inn. Røret er fylt med glykol og kobles på et aggregat som pumper varm glykol g jennom røret i et lukket system. I løpet av få minutter blir røret 100 grader varmt og smelter isen i stikkrennene, forteller driftsleder Jan Lind i Narvik. Det var Statens vegvesen som tok initiativ til å forsøke systemet i stikkrenner som ofte fryser i løpet av vinteren. Mesta Drift har sammen med vegvesenet, Jernbaneverket, Narvik kommune og produsenten HeatWork forsøkt systemet på nærmere 20 stikkrenner og grøfter. Fire av de vanskeligste stikkrennene på Narvik-kontrakten fikk i fjor høst installert aluminiumsrøret. I løpet av vinteren har systemet flere ganger tint opp rennene. - Vinteren i år har vært mildere enn fjoråret, men vi ser helt klart at dette er et supplement til vanlig steaming i de rennene vi pleier å få problemer med å holde åpne, sier han. komme til og arbeidet med å åpne dem med steam kan være risikofylt. Særlig der hvor rennene er frosset ig jen ved utløpet. - Mange steder jobber vi i ulendt terreng og med nærhet til sjøen. Ikke sjelden må vi bruke seler for å hindre at folk faller. Dette systemet g jør at vi kan jobbe trygt og sikkert. Vi greier også å åpne rennene raskere, sier Lind. HeatWork leverer også slanger som kan legges ut over snøen og dekkes med isolasjonsmatter for å tine grøfter. Mesta Drift har i vinter forsøkt dette i en grøft som var helt frosset ig jen og hvor vannet flommet opp på veien og skapte isproblemer. - Vanligvis må vi bruke gravemaskin for å få åpnet slike grøfter. Nå smeltet vi en smal grøft i isen hvor vannet kunne renne. Ny snø la seg over grøften og isolerte mot ny frost slik at den holdt seg åpen, forteller han. Jernbaneverket har også forsøkt å bruke systemet i en større kulvert og i stikkrenner på Ofotbanen. Anleggsgartner HeatWork ble opprinnelig laget for å tine tele i bakken hvor det skulle utføres arbeider. Anleggsgartner Almar Markussen i Narvik ønsket å utvide sesongen fordi den lange og kalde nordnorske vinteren ga ham bare noen få måneder i året uten tele. - Dette fungerer som vannbåren varme, men med langt høyere effekt og brukes til å tine snø og is under alle forhold. Ideen til å g jøre noe i forbindelse med stikkrenner og grøfter fikk jeg etter fjorårets isproblemer på veiene i Nord- Norge, forteller han. HeatWork Rør eller slanger som er fylt med glykol. Glykolen varmes opp til 100 grader og sirkulerer i et lukket system. Ble utviklet for å tine bakken i forkant av grave- og anleggsarbeider. Et rør installeres i stikkrennen før frosten kommer. Et aggregat kan senere kobles på for å sirkulere glykol i røret. I løpet av 15 sekunder er røret 100 grader varmt. Bedre HMS I mange stikkrenner er vanskelige å Tommy Larsen fra HeatWork, Odd Dalmo og Jan Lind fra Mesta Drift og Børre Simonsen og Almar Markussen fra HeatWork.

Refleks 2 - April 2011 9 Større, kraftigere og mer effektiv TUNNELVASKER I høst fikk Mesta Drift ansvar for vask av enda flere av landets tunneler og fikk nylig overlevert en ny tunnelvasker. I nært samarbeid har representanter fra Mesta Drift og Mec Tec AS bygget opp en av landets mest effektive tunnelvaskere. Tunnelvaskeren ble overlevert i februar. Representanter fra Mesta Drift og Svelvik-firmaet Mec Tec AS var samlet på Mestas anlegg på Berger, nord for Oslo, for å g jennomgå de siste detaljene på den nye tunnelvaskeren. - Vi har brukt 19 uker på å bygge opp bilen. Ni uker før chassiset ble levert og 10 uker etter, sier Kai R. Stensrud, daglig leder hos Mec Tec AS. Svelvikfirmaet ble også denne gangen valgt som leverandør av påbygg. Mesta Drift har fra før to tunnelvaskere med Mec Tec-påbygg. Disse ble levert i år 2000 og er fortsatt i full drift. Det ble også denne gangen valgt chassis fra Mercedes-Benz. Den lave sitteposisjonen og enkel inn- og utstigning i Econic, har vist seg å være den ideelle lastebilmodellen å bruke til tunnelvasking. 840 liter i minuttet Ved å bygge på et fireakslet chassis er kapasitetene for vann- og såpemengdene økt i forhold til de to tidligere tunnelvaskerne. - Tankene rommer 15 kubikkmeter vann og én kubikkmeter såpe. Til å drive spyleaggregatet er det montert en Perkins-motor som yter 127 kw. Motoren er dimensjonert for at vi kan montere pumper med større kapasitet om det skulle bli behov for det, sier Torleif Grefsrud hos Mesta Drift as. Han er sjåfør på den nye tunnelvaskeren og har vært delaktig i oppbyggingen. Grefsrud har kjørt én av de to andre tunnelvaskerne siden den var ny og har i løpet av disse årene erfart hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Erfaringer som har kommet godt med i forbindelse med oppbyggingen av den nye. Det er montert tre lavtrykkspumper og én høytrykkspumpe. De tre lavtrykkspumpene har kapasitet på 840 liter per minutt, mens høytrykkspumpen leverer 120 liter per minutt med et trykk på 120 bar. I tillegg er det en egen såpepumpe med kapasitet på opp til 66 liter per minutt. - Vi har også en bunkringspumpe som g jør at vi kan hente vann fra for eksempel elver og tjern. Det har vi ikke på de to andre, sier Grefsrud. Ledende Blant representantene fra Mesta Drift ved overleveringen av den nye tunnelvaskeren, var anleggsleder Terje Bergan og driftssjef spesialproduksjon Frank Havik. - Tunnelvask er et satsningsområde for Mesta Drift og vi har en målsetning om å bli ledende på området. Vi må derfor ha det beste utstyret for å oppnå dette. Derfor har vi blant annet gått til anskaffelse av den nye tunnelvaskeren. For på den måten å bli mer etterspurt i markedet, sier Frank Havik. Torleif Grefsrud i Mesta Drift. Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i AnleggsMagasinet.

Ekstrem oppu 10 Refleks 2 - April 2011 I løpet av få måneder skal Mesta Entreprenør pusse opp to tunneler på Tinnsjøveien i Telemark. Alle fotos: Gaute B. Iversen Rv 37 Tinnsjøveien Rehabilitering av tunnelene Jønjiljo (760 meter) og Prestura (1 370 meter) Byggherre: Statens vegvesen Fjerning av 24 000 kvadratmeter PE-skum Rensk av til sammen 39 000 kvadratmeter Strossing av begge tunnelene Sprenging av to havarinisjer Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no De to tunnelene Jønjiljo og Prestura på rv 37 til Rjukan i Telemark ble åpnet så sent som i 1992, men er allerede gammeldagse og tilfredsstiller ikke dagens krav. I mørket inne i den 1 370 meter lange Prestura-tunnelen jobber fire Mesta-ansatte med å fjerne 24 000 kvadratmeter PE-skum. - Tunnelene må sikres bedre fordi kravene til så lange tunneler er blitt strengere, forteller anleggsleder i Mesta Entreprenør, Tormod M. Steine. Arbeidene foregår om natten fordi rv 37 er den viktigste veien inn til Rjukan. I løpet av natten greier skiftet å rive ned rundt 70 meter vannsikring før de må pakke sammen og åpne for trafikk. Stenger veien - Det er ganske uvanlig at vi får lov til å stenge veien på denne måten, men det er den meste effektive måten å g jøre det på. Når vi begynner med strossing av tunnelen etter påske, stenger vi veien helt, sier Steine. Kontrakten med Statens vegvesen omfatter bedre vannsikring, forbedring av fjellsikringen og sikring mot brann. Det skal bygges havarinisjer og tekniske bygg i hver tunnel. Tunnelene skal også strosses for å tilfredsstille dagens krav til profil. - Vi skal også forlenge to portaler med 20 meter. Til dette arbeidet skal vi benytte oss av våre egne folk i Konstruksjon. På det meste vil vi være nesten 40 ansatte i sving her, forteller ham. I tillegg skal alle tekniske installasjoner i tunnelen oppgraderes, men denne kontrakten er ikke tildelt ennå. Siden begynnelsen av mars har Entreprenør revet den gamle vannsikringen. Fordi PE-skummet Innsetting av 4 000 bolter Bergsikring med 3 200 kubikkmeter sprøytebetong Geomatiker Anders Kvale og anleggsleder Tormod M. Steine. Montering av 40 000 kvadratmeter PE-skum Tre tekniske bygg Forlenging av to tunnelportaler med 20 meter Støping av 2 200 meter kabelkanaler Fresing av veidekke og reasfaltering

Refleks 2 - April 2011 11 ssing Kjellfred Olde river PE-skum. Folkene våre er flinkere enn vi turte å kalkulere med Tormod M. Steine, anleggsleder Alt arbeid foregår om natten. er så lett ligger arbeidene allerede en halv uke foran skjemaet. - Folkene våre er flinkere enn vi turte å kalkulere med, smiler Steine. - Når veien stenges helt etter påske, vil vi arbeide nesten hele døgnet. Da vil vi være avhengig av å finne en god rytme og håper at vi ikke får overraskelser som forsinker arbeidet, sier han. Spent på strossing - Vi er spent på hvor mye vi må strosse tunnelen. Først når alt PE-skummet er revet og tunnelen er profilert, har vi den fulle oversikten. Det er denne delen av kontrakten som er den største risikoen, sier Steine. I kontrakten er det anslått at det skal tas ut omtrent 2 000 kubikkmeter i forbindelse med strossingen. Tunnelene skal overleveres, klare for tekniske installasjoner og asfaltering, i september. Byggetiden er knapp, men han er sikker på at de skal klare å holde tidsfristene. - Etter at strossingen er ferdig skal vi montere ny vannsikring. Deretter skal det legges armering og påføres åtte centimeter sprøytebetong som skal fungere som brannsikring, sier han. Tormod M. Steine, Lars Rune Djukastein, Kjellfred Olde, Kristoffer Riska og Anders Kvale. Lars Rune Djukastein. Lars Rune Djukastein og Kristoffer Riska.

12 Refleks 2 - April 2011 HMS-KORSET Skader mars 2011 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 29 28 30 31 Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær 25.03.2011 VRIKKET FOT Mesta Entreprenør Skade: Arbeider skulle forflytte seg fra taket på en container til korg på bakstuffbil. Korga på bakstuffbilen var parkert inntil container og steget ned fra container til gulv på korg var ca 90cm. Da arbeider skulle klatre ned i korg tråkket han på noe som lå på gulvet i korga og vrikket benet. 29.03.2011 FALL PÅ ISEN UE Mesta Entreprenør Skade: Vedkommende gikk med handverktøy i handa da han plutselig sklei og falt på nysnø/isen og slo albuen. Som ig jen medførte at leddbånd i skuldra ble strekt. På forhånd var det bestilt strøbil, men den rakk ikke fram i tide. Det ble ig jen presisert at det skal strøs når det er glatt. Man vil for ettertiden prøve å være i forkant med strøingen, før det blir glatt. Holmenkollstafetten 2011 Mestaklubben oppfordrer ansatte til å melde på lag til Holmenkollstafetten, som går av stabelen i Oslo lørdag 14. mai. I fjor stilte Mesta med ett lag. I år er målet at flere lag stiller til start. Alle oppfordres til å samle stafettlag lokalt, og melde seg på via Holmenkollstafettens hjemmesider. Mestaklubben refunderer påmeldingsavgiften, samt dekke utgifter til t-skjorter til alle lag som deltar, gitt at deltakerne er medlem av Mestaklubben. Hvis det er personer som ønsker å delta, men som ikke har et helt lag å stille med, kan disse henvende seg til sosial@mesta.no. Alle fotos: Gaute B. Iversen Nagler fas Med en spesiell teknikk nagler Mesta Drift fast løsmassene i Odda. - Det var fare for at hele skråningen skulle rase ut uten omfattende sikring, forteller distriktssjef Lars Kristian Eidnes. Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no Meierisvingen i Odda har vært et krevende utbyggingsprosjekt. Veien skal utvides på vei ut av Odda sentrum. På en stor voll med løsmasser over veien står det flere hus. Statens vegvesen valgte derfor å sikre skråningen med omfattende jordnagler. - Vi bruker en spesiell injeksjonsbolt, også kalt jordnagler, som sprøyter inn betong i løsmassene samtidig som den bores inn. Dermed fyller vi skråningen med betong. Når betongen har stivnet blir det festet et nett på utsiden av skråningen, forteller distriktssjef Lars Kristian Eidnes i Mesta Drift i Hardanger. 20 meter dypt Området med løse masser er åtte meter høyt og 150 meter langt. Massene varierer langs veien, men består i hovedsak av mye silt, leire og grus. For hver meter blir det boret inn en bolt som skal holde massene på plass. - Vi regner med at vi må sette inn rundt 1 000 bolter før vi kan være sikre på at massene holder seg på plass. Dybden varierer fra noen meter og opp mot 20 meter inn i massene, sier Eidnes. På utsiden blir skråningen kledd med armeringsnett og sikret med sprøytebetong. Utenpå sprøytebetongen skal det legges en mur av stein. - Muren blir først og fremst laget av estetiske årsaker. Det er mye penere med stein Trygve Eiken og Lars Kristian Eidnes.

Refleks 2 - April 2011 13 Bruk av mobil- telefon Erling Mansåker. Alle som har mobiltelefon dekket av Mesta blir innberettet for fordelen de har ved at arbeidsgiver betaler mobilbruken. Denne fordelen er av myndighetene satt til inntil kr 4 000,- per år. t jorda innbærer en skattebelastning for den ansatte på mellom 1 432 og 1 792 kroner avhengig av skattesats ved dekning av én kommunikasjonstjeneste. Mobilbruk utover 12 000 kroner per år skal vurderes av nærmeste leder. Enten godkjennes bruken eller det kan pålegges lønnstrekk. enn en høy vegg av sprøytebetong, sier han. Spesiell teknikk Jordnagler var en ny teknikk for driftslag Hardanger. Metoden har ført til litt prøving og feiling, men driftslaget har fått god erfaring med naglene etter jobben i Meierisvingen. - Vi har fått god kontroll på teknikken i denne metoden. Folkene våre er kreative og løsningsorienterte. De er villige til å stå på for å g jøre en god jobb. Det er grunnen til at vi kan ta på oss prosjekter som dette, sier Eidnes. Tilbake på veien Driftslaget i Hardanger har i mange år vært uten driftskontrakt i Hardanger. Laget har likevel holdt god aktivitet ved å satse på en rekke småanlegg. - Vi har g jort mange små kraftanlegg og små veianlegg. Fra første september i år er vi ig jen tilbake i driftskontrakten. Det er en oppgave vi gleder oss til å ta fatt på, avslutter Eidnes. Hule injeksjonsbolter føres inn sammen med betong. Meierisvingen Utvidelse av Røldalsveien rv 13 i Odda. Bruker jordnagler for å sikre løsmasser. Injeksjonsbolter bores inn mens betong sprøytes inn. Regner med å bruke 1 000 nagler for å sikre den åtte meter høye og 150 meter lange skråning. Omfatter også bygging av 400 meter vei, på- og avkjøringer og gang- og sykkelvei Omlegging av 400 meter vann og avløp. Kontraktsverdi 23,5 millioner kroner. Aksel Auganes. Kjøp av innholdstjenester Mesta har bestemt at selskapets mobiltelefoner ikke skal benyttes til kjøp av varer og tjenester av privat karakter eller til nedlasting av ringetoner, logoer og annet. - Det understrekes at dette g jelder alle typer innholdstjenester, sier teamleder lønn Mona Pretorius. Som innholdstjenester defineres all bruk av 4 og 5-sifrede nummer via SMS og MMS i tillegg til nummersøk. Alle søk om nummer eller navn skal skje ved bruk av tjenester fra 1880 som konsernet har avtale med. Trekk i lønn I tilfeller der mobiltelefonen likevel er brukt til slike formål vil det bli foretatt trekk i lønn for alle kostnader over kr 500,- per kalenderår. Dersom denne bruken er til tjenesteformål må dette dokumenteres av den enkelte. Bunnplaten støpes i Værnestunnelen Mesta er godt i gang med å støpe betonggulvet inne i tunnelen som går under rulle- og taksebanen på Trondheim lufthavn Værnes. Støpejobben foregår seksjonsvis i lengder på seks meter fra begge sider av tunnelen. Etter planen skal 250 meter bunnplate være ferdigstøp ved påsketider. Mobilregningen Tjenestene framkommer på den enkeltes faktura slik: SMS-tjenester fra 1800-26900 Kjøp av varer og tjenester fra 1850-2499 Påløpte kostnader på ditt abonnement ser du ved å logge deg på http://www.telenor.no/privat

14 Refleks 2 - April 2010 Vi skal fortsette å JEG BRYR MEG-kampanjen er en suksess og resulterte i en halvering av skadefraværet i løpet av 2010. I år skal også kvalitet inkluderes som fokusområde. Claes Bendiksen claes.bendiksen@mesta.no - Kontinuerlig fokus er nødvendig for å bygge en solid kultur der det ikke er aksept for å ta noen snarveier - verken innen HMS eller kvalitet, sier KHMS-sjef i Mesta, Bjørn Bakke. Virkemidlene som ble brukt i kampanjen har vist seg å ha god effekt. Både antall skader og fravær knyttet til skader er betydelig redusert. - Vi har tatt et langt skritt i riktig retning, men Mesta sitt mål er en hverdag helt uten skader og skadefravær. På veien fram dit er målet å redusere antall skader med fravær per million arbeidstimer (H1) fra 5,4 til 3,0 i løpet av 2011, sier Bakke. Han mener det er fullt mulig å utføre alle arbeidsoppgavene i Mesta uten skader og minner om at det hele dreier seg om gode holdninger. JEG BRYR MEG-kampanjen slutter ikke og virkemidlene som ble igangsatte i 2010 skal videreføres. - Jeg tror vi når målet fordi vi har nå har en høyere bevissthet på skadeforebygging, forteller Bakke. Nytt fokusområde - kvalitet Ennå har Mesta et stykke å gå i forhold til kundetilfredshet og det er nå besluttet å også bruke JEG BRYR MEGkonseptet for å forbedre holdningene innenfor kvalitetsforbedringsarbeidet. - Vi er helt avhengig av kundenes tillit for å oppnå tilfredsstillende resultater. Dette oppnås bare ved at kundene er fornøyde med kvaliteten på jobbene vi g jør, sier Bakke. Han forklarer at kvalitet i så måte er å levere på det vi er forpliktet til i kontraktene. Målet er å skape en kultur hvor alle bryr seg om hva som leveres og hvor det ikke er noen aksept for snarveier som reduserer kvaliteten. Alle må bry seg I likhet med forbedringen innenfor skadefravær, må også alle bidra for å øke kvaliteten på arbeidet som g jøres. For å få til dette er viktig at lederne involverer sine ansatte og utøver lederskap som stimulerer kundefokus, engasjement og vilje til kontinuerlig forbedring. - Det er de som utfører arbeidet har størst forutsetning for å finne forbedringsområder og økt eierskap til forbedringsprosessen vil øke engasjementet og stoltheten ved å levere godt arbeid, tror Bakke. - Lederne er viktige rollemodeller og må gå foran som gode eksempler, men alle har et ansvar for at det leveres i henhold til kontraktene. God kultur betyr at alle bryr seg om hverandre og passer på at jobben g jøres sikkelig. Dette er helt avg jørende for at vi klarer å øke kvalitetsfokuset i alle leveranser, avslutter Bakke.

Refleks 2 - April 2010 15 Virkemidlene som skal leve videre: Fortsatt bruk av ledelsesinspeksjoner og vernerunder Temasjekklister for begge ligger i HMS-systemet og kan lastes ned fra intranett HMS-tema i Sikkerhetskort-opplæringen Både ansatte og UE skal g jennomgå Sikkerhetskort-opplæring og får etter deltakelsen HMS-boken og merket som skal festes på hjelmen eller på annet synlig arbeidstøy JEG BRYR MEG blir eget tema i opplæringen Plakater: - Plakater som ble brukt i 2010 skal g jenbrukes og egne plakater med andre temaer kan utarbeides Oppfølging på intranett: - HMS-grafene på intranettet videreføres - Ny knapp i HMS feltet på intranett fører til instruksjon om hvordan følge opp sykemeldte www.mesta.no Alle skader kan unngås www.mesta.no Alle skader kan unngås FALL - SKLI - HOPP ARBEID I HØYDEN HMS-leder Odd Gunnar Rognli på en vernerunde på E6 Dal-Boksrud i fjor. Foto: Bo Mathisen I Mesta skal vi bry oss om hverandre og hvordan vi arbeider. I Mesta skal vi bry oss om hverandre og hvordan vi arbeider. BRY OSS Mangelfullt fokus på sikkerhet vil ramme deg selv, din kollega, dine pårørende eller andre i dine omgivelser. BRY DEG. De to siste årene har vi hatt nesten 150 personskader i Mesta. Av disse var en stor del knyttet til FALL - SKLI - HOPP. Personskadene kunne vært unngått om vi hadde vært flinke til å fokusere på følgende: Hold det ryddig der dere arbeider og i arbeidsveiene Strø når det er glatt, eller bruk brodder der strøing ikke er mulig Ikke hopp ut av maskiner og biler Sjekk underlaget der du går Mangelfullt fokus på sikkerhet vil ramme deg selv, din kollega, dine pårørende eller andre i dine omgivelser. BRY DEG. De to siste årene har vi hatt nesten 150 personskader i Mesta. Av disse var en stor del knyttet til ARBEID I HØYDEN.. Personskadene kunne vært unngått om vi hadde vært flinke til å fokusere på følgende: Hold ryddige gangveier i arbeidsområdet Sørg for at stillas er godkjent og skiltet før det tas i bruk Bruk fallsikring ved arbeid i høyder over to meter Sikring av stiger HUSK: Opplæring Risikovurdering Hendelseregistrering Fjerning av farer HUSK: Opplæring Risikovurdering Hendelseregistrering Fjerning av farer www.mesta.no Alle skader kan unngås www.mesta.no Alle skader kan unngås www.mesta.no Alle skader kan unngås ARBEIDSVARSLING OG TRAFIKKDIRIGERING KLEM - KUTT - SLAG (inkl øyeskader) FALLENDE GJENSTANDER (inkl anhukning) Foto: Bo Mathisen Foto: Bo Mathisen I Mesta skal vi bry oss om hverandre og hvordan vi arbeider. Mangelfullt fokus på sikkerhet vil ramme deg selv, din kollega, dine pårørende eller andre i dine omgivelser. BRY DEG. De to siste årene har vi hatt nesten 150 personskader i Mesta. Av disse var en stor del knyttet til ARBEIDSVARSLING OG TRAFIKKDIRIGERING. Personskadene kunne vært unngått om vi hadde vært flinke til å fokusere på følgende: Sørg for god sikring og merking etter arbeidsvarslingsplan Ha rømningsmuligheter ved trafikkdirigering Bruk rett vernejakke Vær ekstra forsiktig ved kryssing av vei HUSK: Opplæring Risikovurdering Hendelseregistrering Fjerning av farer I Mesta skal vi bry oss om hverandre og hvordan vi arbeider. Mangelfullt fokus på sikkerhet vil ramme deg selv, din kollega, dine pårørende eller andre i dine omgivelser. BRY DEG. De to siste årene har vi hatt nesten 150 personskader i Mesta. Av disse var en stor del knyttet til KLEM - KUTT - SLAG. Personskadene kunne vært unngått om vi hadde vært flinke til å fokusere på følgende: Ikke ta snarveier (skal bare...) Unngå å stå i områder hvor du kan rammes Bruk rett verktøy ved løfting, kapping, bending og lignende Bruk hansker og annet påbudt verneutstyr Bruk godkjente vernebriller for å unngå øyeskader HUSK: Opplæring Risikovurdering Hendelseregistrering Fjerning av farer I Mesta skal vi bry oss om hverandre og hvordan vi arbeider. Mangelfullt fokus på sikkerhet vil ramme deg selv, din kollega, dine pårørende eller andre i dine omgivelser. BRY DEG. De to siste årene har vi hatt nesten 150 personskader i Mesta. Av disse var en stor del knyttet til FALLENDE GJENSTANDER. Personskadene kunne vært unngått om vi hadde vært flinke til å fokusere på følgende: Sjekk løfteredskap før bruk Ha stroppekurs og bruk godkjente løftepunkter Bruk godkjent stillas med fotlist og fangnett Bruk nødvendige hjelpemidler og verneutstyr Sikre verktøy og utstyr mot fall HUSK: Opplæring Risikovurdering Hendelseregistrering Fjerning av farer KHMS-sjef i Mesta, Bjørn Bakke. JEG BRYR MEG om egen og arbeidskameraters sikkerhet ved å: bidra aktivt til gode risikovurderinger stoppe farlig arbeid og melde fra om farlige forhold levere forbedringsforslag og melde fra om uønskede hendelser vise omsorg for de som er rammet av skade eller sykdom JEG BRYR MEG om kvalitet ved at jeg: kjenner kontrakten og leverer den kvaliteten som er bestilt melder fra om avvik når de oppdages bidrar til forbedringer ved å komme med forbedringsforslag bidrar etter beste evne til et godt resultat i kontrakten bidra aktivt til god trivsel i Mesta

16 Refleks 2 - April 2011 7 av 17 for Mesta Drift Årets anbudsåpninger for Statens vegvesens driftskontrakter er over og fasiten er klar. - Jeg er fornøyd med at vi beholder en markedsandel på rundt 50 prosent, sier adm. dir. Kjell Næss i Mesta Drift. Utfallet av årets anbudsrunder for driftskontrakter Kontrakt Region i Mesta Drift Laveste tilbud Tidl. kontraktør Ottadalen Øst Mesta Drift Mesta Drift Land/Hadeland Øst Mesta Drift Mesta Drift Romerike midt Øst Peab Oslo Vei Østfold sør Øst Mesta Drift Mesta Drift Vestfold nord Sørøst Mesta Drift Mesta Drift Rjukan Sørøst Opedal Trafikk og Anlegg Vinje Sørøst Opedal Mesta Drift Grenland Sørøst NCC Roads Mesta Drift Arendal Vest Sørvest Mesta Drift Mesta Drift Stavanger Sørvest Risa Risa Hardanger Sørvest Mesta Drift Opedal Midtre Sogn Nordvest Mesta Drift Mesta Drift Steinkjer Nord Kolo Veidekke Mesta Drift Indre Namdal Nord Kolo Veidekke Mesta Drift Mosjøen Nord Svevia Mesta Drift Tromsø Nord Lemminkäinen Lemminkäinen Nordkapp Nord Kolo Veidekke Mesta Drift Erik Riste erik.riste@mesta.no Mesta Drift hadde 12 av de 17 kontraktene som var ute på anbud i år. Etter anbudsåpningen fikk Mesta Drift syv av de 17 kontraktene. Mesta Drift beholder seks, vinner en og mister seks. To av kontraktene Mesta Drift beholder, vinner de til tross for at de kun hadde nest laveste pris ved anbudsåpningen. Det g jelder kontrakten for Østfold sør hvor Veidrift as ble forkastet av anbudsnemnda i Statens vegvesen. Samme skjebne led Jarlsberg Maskin as på kontrakten for Vestfold nord. - Vi er skuffet over at Statens vegvesen i år har redusert kravene og omfanget av dokumentasjon som skal vedlegges anbudene, men det er gledelig å registrere at Statens vegvesen ikke bare har sett på pris ved tildeling av årets kontrakter, sier Kjell Næss, adm. direktør i Mesta Drift. Tøff konkurranse Også årets anbudsrunde var preget av tøff konkurranse og av at mange entreprenører deltok i konkurransen om kontraktene. To store og nye entreprenører i dette markedet vant sine første driftskontrakter for Statens vegvesen. PEAB vant kontrakten for Romerike midt, mens Svevia gikk seirende ut av kampen om Mosjøen-kontrakten. Begge disse selskapene har sitt utspring i Sverige. Selv om antallet kontrakter i denne runden ble redusert med fire for Mesta Drift sin del, opprettholder selskapet omsetningsnivået på grunn av økt arbeidsomfang og økte priser i de nye kontraktene som ble vunnet. Tre av fire i Oslo I tillegg til vegvesenet driftskontrakter, vant Mesta Drift Oslo kommunes kontrakt for Oslo vest og overtar denne etter ISS. Det innbærer at Mesta Drift har tre av Oslo kommunes fire driftskontrakter. - Jeg er godt fornøyd med at vi oppnår en markedsandel på rundt 50 prosent både i årets anbudsrunde og i markedet for driftskontrakter totalt. Samtidig er det et skår i gleden at vi mister kontrakter. Særlig g jelder dette i forhold til våre ansatte som risikerer å miste jobben, hvis vi ikke har andre ledige stillinger som de kan gå inn i. Spesielt hadde vi dårlig uttelling i nord, men jeg lover at vi kommer sterkere tilbake i nord neste år, sier Næss. Øker satsingen Mesta Drift intensiverer satsningen på spesialproduktene innen bane, tunnel- og fjellsikring, rekkverk, kai, bru og betong. I tillegg ønsker selskapet å komme mer inn på drift og vedlikehold på større industrianlegg. - Den gode uttellingen i denne runden bidrar til at ordresituasjonen i Mesta Drift er meget god. Alt ligger dermed til rette for at Mesta Drift får et godt år i 2011 og fortsetter sin framgang, konstaterer Næss. STATUS PÅ FORDELING AV DRIFTSKONTRAKTER MED STATENS VEGVESEN I 2011: Mesta 49 Veidekke 18 NCC 12 Risa 8 Opedal 6 Lemminkäinen 2 Destia 2 ISS 2 Andre 6 Totalt 105

Refleks 2 - April 2011 17 Kort om fasene As-is: Kartlegging av dagens økonomiprosesser i Mesta. Finne positive og negative sider ved dagens situasjon To-be: Identifisere hvordan økonomiprosesser overordnet sett skal g jennomføres med nytt system Konfigurering: Sette opp og klarg jøre systemene, detaljere prosessene. Test: Systemer og prosesser testes og godkjennes Go Live: Oppstart av nye systemer og prosesser Parallelt med fasene vil det g jennom hele prosjektet foregå aktiviteter knyttet til prosjektledelse, opplæring, økonomiprosesser, teknologi/infrastruktur og konvertering/integrasjon. ERP-prosjektet inn i en ny fase Framdriften i ERP-prosjektet er i rute. - Prosjektgruppen har registrert et stort engasjement fra alle deler av Mesta noe som er viktig for å holde tidsplanen, sier IT-direktør Lars Petter Kristensen. En rekke ansatte i Mesta Drift, Mesta Entreprenør og Mesta Konsern har den siste tiden vært involvert i prosesser knyttet til å definere hvordan ERPløsningen skal bli. - Diskusjonene i prosjektet tyder på en god evne og vilje til endring, sier IT-direktør Lars Petter Kristensen i Mesta. Konfigurering Prosjektgruppen starter nå arbeidet med den neste fasen, kalt konfigureringsfasen. I løpet av denne fasen vil Agresso settes opp for å støtte opp under de nye, standardiserte prosessene som Mesta skal jobbe etter, og som er avtalt i kontrakten. Samtidig vil prosjektet starte arbeidet med datakonvertering, for å sikre at relevante data overføres fra gamle til nye systemer. Konfigureringsfasen vil vare ut juli. Timeregistrering i Tempus Som en del av prosjektet er det også planlagt å bytte ut dagens løsning for timeregistrering i Tempus. Barmann vil bli erstattet av timeregistrering via mobiltelefon, og dagens PC-baserte løsning skiftes ut. Prosjektet kommer tilbake med mer informasjon om tidspunkt for skifte og øvrig momenter over påske. Brukerroller og opplæring Parallelt med konfigureringen og konverteringsaktivitetene vil enkelte Mesta-ansatte starte opplæring. Opplæringen i denne fasen vil primært omfatte deltakere som allerede er involvert i prosjektet. Denne starter allerede tidlig i mai. For andre ansatte som kommer til å bli brukere av Agresso vil opplæringen starte i midten av august. Mesta har som overordnet målsetting at det skal gis tilpasset opplæring til alle brukere av nytt system. For å sikre dette vil Mestas ansatte defineres inn i ulike brukerroller knyttet til stilling og eventuelle ansvarsområder de har i daglig drift. Lokasjon for kurs og tidsplan for opplæring av den enkelte bruker vil sendes ut på e-post i god tid før kursstart. Senker veien Mesta Drift skal bygge gangbro over fylkesvei 565 i Alvesund i Nordhordland fylke. Kontrakten har en verdi på 16,7 millioner kroner og arbeidet skal ferdigstilles innen desember i år. Prosjektet skal bidra til å sikre fotg jengere til og fra skolen i nærheten og går ut på å senke eksisterende veibane samt å bygge gangbro over veien. Nytt hovedvernombud i Elektro Aslak Bårdsen er valgt til nytt Hovedvernombud i Mesta Elektro. Bårdsen har jobbet som elektromontør i selskapet siden 2007. Han har erfaring som elektromontør fra avdelingen i Bergen hvor han for det meste har jobbet med elektroinstallasjoner knyttet til lyssignaler og installasjoner langs vei. Bårdsen ser fram til å jobbe med vernearbeidet i selskapet og utfordringene knyttet til sikkerheten i forbindelse med de arbeidsoppgavene som utføres i det daglige arbeidet. Han mener det er viktig å holde fokuset på sikkerheten knyttet til hele arbeidssituasjonen. - I forbindelse med arbeid langs vei er det for eksempel like viktig å holde fokus på gode rutiner rundt selve elektroarbeidet som å holde fokus på sikkerheten knyttet til arbeidsstedet, sier Bårdsen. Mesta Elektro skal i løpet av året g jennomføre revisjon av hele selskapets HMS-system. - Dette blir et viktig arbeid og jeg ser fram til å samarbeide med sentrale personer innen KHMS i denne prosessen, avslutter Bårdsen. Prosjektplan i ERP-prosjektet: Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des As-Is To-Be Konfigurering Test Go Live Produksjonsledelse Opplæring Økonomiprosesser Teknologi/Infrastruktur Konvertering/Integrasjon Arild Løtveit slutter i Mesta Drift Regiondirektør sørøst Arild Løtveit har sagt opp sin stilling i Mesta Drift. Løtveit har takket ja til en ny stilling i et konsulentselskap. Det er ikke avklart når Løtveit slutter og han vil stå i stillingen som regiondirektør sørøst fram mot sommeren. - Jeg vil takke Arild for hans gode bidrag i arbeidet med å g jøre Mesta Drift til et solid og lønnsomt selskap og ønsker han lykke til i sin nye jobb, sier adm. direktør Kjell Næss i Mesta Drift.