Stockholm Oslo juni 2012 En sykkeltur fra sentrum i Stockholm til Korsvoll i Oslo. På småveier. Total distanse: 61,4 mil Start: fredag 15. juni kl 10.00 i Gamla Stan. Mål: søndag 17. juni kl 00.42 på Korsvoll, Oslo Deltakere: Anders, Arne og Tore Trener og sjåfør: Rune
Etter utallige økter på Kjell-Vidar som er min trofaste spinningsykkel, var formen god og jeg klar for årets langtur.
Også Ståle-Kristoffer hadde bidratt med jobbsykling gjennom vinteren. Ståle-Kristoffer er vintersykkelen min, med piggdekk og tung stålramme som gir godt veigrep. Funnet på sjøen og fikset. Vi syklet Geilo-Larvik en høst.
Vi startet kl 03.00 fra Korsvoll, Oslo, hvor vi alle har vår bopel. Vår gode venn, Rune, kjørte oss hen til Stockholm. Her er vi klare til start, kl 10.00. Er ikke helt sikker på hva det tårnet i bakgrunnen er. Muligens Slottskyrkan i Gamla Stan. Rune
TORE ANDERS ARNE SØLVE SVIRE? UDØYPT Kungsholmen, Stockholm, fredag 15. juni 2012 kl 10.00: De tre syklistene klare til avgang i fint sommervær.
Vi visste jo at Indre Sverige ikke er så veldig eksotisk, og så ikke noe til slike steder.
..og møtte ingen slike mennesker.
Nei, vi møtte mer folk med landlig nordisk stil.
Og så sykt mye SKOG
Og veldig mye av den endeløse landevei
Og rødmalte hus på fraflyttede smågårder, med gjengrodde jorder, var det også tusenvis av langs veien.
Etter endelig å ha funnet veien ut gjennom Stockholms forsteder fulgte vi denne sykkelstien. Ganske flatt langs innsjøen Malaren.
Arne spiser ved Malarens bredder. Sølve hviler. Malaren er 1 m.o.h. og har en del skipsfart. Det er sluser fra Østersjøen i Stockholm og Sødertalje.
Her passeres innløpet til en fjord i Malaren som går til det gamle hovedsetet for Sveariket, Sigtuna, og videre til Uppsala. I vikingtiden var Maleren en fjord hvor man kunne seile rett inn fra Østersjøen. Stockholm ble grunnlagt av Birger jarl som en borg i innseilingen til Malaren. Landhevingen har senere omgjort den til ferskvann. Birger jarl var også en viktig mann da Sverige ble samlet til ett rike. Av de tre kongerikene: Svealand, Ø.Gøtaland og V. Gøtaland. Jf. riksvåpenet og navnet på ishockeylandslaget: Tre kronor.
Stort sett lavtrafikkerte asfaltveier og grusveier. Her var det imidlertid et kort parti med pukk på en gammel jernbanetrase.
I Enkøping kjøpte vi En pølse En is En brus En kaffe.
Vesterås er en ganske stor og moderne by, men det var også gamle idyller langs elva.
Klar for natten vest for Vesterås. En fin leirplass, det eneste som manglet var en fjellbekk. På vei ut av Vesterås som er en ganske stor by fikk vi en kineser på scooter til å vise vei ut av byen. Så vi syklet som gale etter ham.
Etter Vesterås ble landskapet litt mer kupert. Når man sykler på langtur med masse bagasje på sykkelen blir man sykelig opptatt av stillingsenergi, og bremsing ned bakker gir da ikke uttelling for tunge oppoverbakker. Det er mye bedre å trille langt og lett. Her ble vi skeptiske, men vi unngikk bremsing. Men Arne kom opp i 64 km/t, Anders litt mer, og jeg i 60.
Vi fulgte en trase som gikk flere mil nord for E 18 og de større byene. Kom gjennom mange små byer, de fleste var ganske pregløse og noen direkte Harry. I Lindeberg hadde de i hvert fall Rikstelefon. Men vi hadde mobiltelefon. Ja, jeg husker da det kostet en formue å ringe rikstelefon bare fra Grimstad og hjem.
Arne, vår dyktige musiker gjennomførte turen på nynorsk. Her foran et multietnisk spisested i Indre Varmland. Etter 32 mil hoppet han av lasset grunnet vonde ben. Men tempoet var høyt inntil da. Og humøret sviktet i hvert fall aldri. Lørdagskvelden i Filipstad, byen med den høyeste Harryfaktoren jeg har vært i: Vi overnattet på et litt forsoffent, men ok hotell der. Til lyden av gamle Volvoer med hull i lydpottene som rånet utenfor. Og en skrålende svenske som hadde glemt nøglen.
Så mens kornet vokste og Arne tok to busser og braut seg inn på et overfylt tog i Karlstad, med sykkel og pikkpakk, fortsatte Anders og jeg mot Norge. Startet kl 03.30. Vi så bever, elg og rev. Et sted langt inne på heia var jeg overbevist om at jeg så en ulv, men Anders mente at det var en golden retrivier som var ute på en tidlig tur alene. Og han hadde nok rett for den hverken ulte eller snerret.
Her har Svire en pause oppetter en fjøsvegg lavet av ved og fuget med leire. Utrolig men sant. Nok en svenskevits fra virkeligheten.
Venstre kne til Anders, i ettermiddagsol. Anders holdt et bra tempo og hadde absolutt ingen problemer med musklene eller kondisen, men v. kne ble vondere og vondere utover dagen. Så for å unngå varige men, langvarig betennelse eller lignende hoppet han av lasset i Charlottenberg ved grensen til Norge. Men det ble omtrent 50 mil på ham, og Sverige ble krysset. Det var ca 12 mil igjen til Oslo og jeg fortsatte med all bagasjen min siden det ville vært fusk å sende den med Anders og kona i bilen.
Her venter Anders på bilen fra Oslo, på McDonalds på Thonsenteret i Charlottenberg. Grusomt sted å tilbringe en fin søndag ettermiddag. At ikke folk heller går en tur i solen, eller seiler på Mjøsa eller noe sånt. Men jeg tråkket altså videre gjennom Vestmarka mot Aurskog, Fetsund og Oslo. etter en burger m/ pommfri og brus.
Som syklist tar man alltid de små veiene, og her passeres grensen på en liten grusvei.
Dagligvarehandelen i Magnor og andre steder nær svenskegrensen sliter nok litt.
Solen går ned over Sølve, ved Urskog Fort i Aurskog. Etter en langspurt mot Fetsund gikk jeg tom for væske og energi opp Gjelleråsen og det gikk saktere og saktere. Men jeg nådde målet, Korsvoll i Oslo kl 00.45 søndag kveld. Kun katten Findus var oppe og ventet på meg. Total distanse ble 61.4 mil.
kart
Nå blir det nok lite sykling resten av sommeren. I tillegg kontorjobben og ferier blir jeg nok å treffe bak rattet på denne flotte bussen. Den kan svinge med de bakerste hjulene, -coolt.