NYE ENERGIKRAV I BYGG NYE FORSKRIFTER INNEN ENERGIDELEN TIL TEK 10

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 2 : 2015 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både teknikk, økonomi og miljø. Våre medlemmer er energileverandører, leverandører og installatører av kjeler- og kjelanlegg, automatikk og varmeteknisk utstyr samt service og entreprenørfirma med spesiell kompetanse innen varmeanlegg. Foreningen fungerer som sekretariat for EO ordningen. Daglig leder: Rolf Munk Blaker Tlf.nr.: 90 98 29 48 E-post: rolf@nvf.no NVF s styre: Formann: Svein Marienborg Styremedlemmer: Morten Øren Christian Brennum Jan Skjønberg Geir Ingeborgrud Olaf Fossum Varamedlemmer: Tor Brønn Unni Ekren Anne-Britt Paar Medlemsblad Fyrtøyet: Redaktør: Rolf Munk Blaker Redaksjonskomité: Svein Marienborg Christian Brennum Grafisk design og ombrekking: Jentestreker AS www.jentestreker.no Norsk Varmeteknisk Forening Eikenga 13 0579 Oslo Tlf.nr: 90 98 29 48 E-post: rolf@nvf.no Hjemmeside: www.nvf.no NYE ENERGIKRAV I BYGG NYE FORSKRIFTER INNEN ENERGIDELEN TIL TEK 10? Norsk Varmeteknisk Forening mottok Høringsnotatet til nye innen energidelen av TEK 10 (populært kalt «TEK 15») fra Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) 16. februar 2015. Norsk Varmeteknisk Forening sendte følgende svar til DIBK innen fristen 18. mai 2015: «15/1311 HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG». HØRINGSNOTAT AV 16. FEBRUAR 2015 FRA DIREKTORATET FOR BYGGKVALI- TET (DIBK): «NYE ENERGIKRAV TIL BYGG, FORSLAG TIL ENDRINGER I TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (BYGGTEKNISK FORSKRIFT) AV 26. MARS 2010 NR. 489. SVAR FRA NORSK VARMETEKNISK FORENING. Kort Introduksjon av Norsk Varmeteknisk Forening Norsk Varmeteknisk Forening (NVF) ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for virksomheter og enkeltpersoner, som er engasjert i faglige spørsmål/problemstillinger omkring produksjon og distribusjon av varme, både teknikk, økonomi og miljø. NVF har 452 bedriftsmedlemmer innen miljøene energileveran-

dører, leverandører og installatører av varmesentraler og kjelanlegg og vannbårne oppvarmingssystemer, automatikk og varmeteknisk utstyr, samt service- og entreprenørfirmaer med spesiell kompetanse innen varmeanlegg. NVF representerer et betydelig og meget viktig og interessant miljø for problemstillinger innen varmesentraler og vannbårne oppvarmingssystemer. Norsk Varmeteknisk Forenings synspunkter og kommentarer til høringsutkastet til nye energikrav i bygg I NVF har vi med stor interesse lest det foreliggende høringsutkastet, og vi er på de fleste punkter enige i konklusjonene. På noen områder er vi i NVF uenige med konklusjonene fra DIBK. Dette gjelder følgende problemstillinger: REGULERINGEN AV DIREKTEVIRKENDE ELEKTRISITET TIL OPPVARMING FORESLÅS AVVIKLET Historisk har en betydelig del av oppvarmingsbehovet blitt dekket av vannbårne oppvarmingssystemer. Oljekrisen i 1973 medførte en 4-dobling av oljeprisen i oktober, som igjen førte til at elektrisk oppvarming tok over hele markedet. Dette vedvarte til midten av 1990-tallet, da det stadig ble tydeligere at Norge produserte for lite vannkraft, og følgelig hadde for lite elektrisitet tilgjengelig til oppvarmingsformål. Dette medførte et fokus på energifleksibilitet gjennom vannbåren varme og varmesentraler basert på fornybare energiressurser. Dette kom med i de tekniske byggeforskriftene der det heter: «Elektrisitet til oppvarmingsformål skal unngås». Dette kan medføre at det spesielle perioder kan oppstå mangel på elektrisitet både p.g.a. at forbruket har økt betydelig og ved at produksjonen er lav p.g.a. tørre perioder uten nedbør og kombinert med kuldeperioder. I NVF mener vi derfor at «Elektrisitet til alle oppvarmingsformål må unngås», slik at vi kan oppnå energifleksibilitet basert på fornybare energiressurser, gjeldende både i bygg over 1 000 m2 og bygg mindre enn 1 000 m2. Denne «friskmeldingen» av elektrisitet til oppvarming strider mot all utvikling andre steder i verden. Overalt ellers blir elektrisitet ansett som en så verdifull energiressurs at den ikke bare kan benyttes til oppvarmingsformål. Eventuelle overskudd på elektrisitet i Norge bør derfor eksporteres til andre land med kullkraftverk for på denne måten å bidra til reduserte CO2-utslipp på global basis. I løpet av de siste 20 årene har vi i Norge bygget opp en betydelig kompetanse innen alle deler av vannbårne oppvarmingssystemer, som gulvvarme, radiatorsystemer og bruk av fornybare energiressurser for å varme opp vannet. Denne kompetansen er til stede i alle ledd i verdikjeden, hos leverandørene, rådgivere og tekniske konsulenter og fremfor alt hos rørleggere. All denne betydelige kompetansen, som er bygget opp siden 1994-95 vil det ikke være behov for, dersom konklusjonene i høringsdokumentet blir vedtatt slik de er beskrevet. De fleste vil nok ventelig velge bort de gode løsningene med vannbåren varme, og det vil bli et mindre marked for alle. En stund vil man ha et rehabiliteringsmarked, men etter hvert vil også det «tørke ut». Føringene fra myndighetene gjennom de nye forskriftene vil medføre at det ikke lenger er interesse for å utvikle gode og fremtidsrettede varmetekniske løsninger. Flertallet vil ventelig velge direktevirkende elektriske løsninger, som elektriske panelovner, gjennomstrømningsovner elektriske gulvkabler. NORSK VARMETEKNISK FORENING ØNSKER DERFOR STOR ENERGIFLEKSIBILITET I DET NORSKE OPPVAR- MINGSMARKEDET, NOE SOM BEST KAN IVARETAS GJENNOM VANNBÅRNE OPPVARMINGSSYSTEMER I ALLE TYPER BOLIGER OG NÆRINGSBYGG. ELEKTRI- SITET TIL OPPVARMING AV BOLIGER OG NÆRINGS- BYGG MÅ DERFOR UNNGÅS. REGULERINGEN AV DIREKTEVIRKENDE ELEKTRISITET TIL OPPVARMING MÅ IKKE AVVIKLES. BEREGNINGSPUNKTET FOR ENERGI SKAL VÆRE NETTO ENERGI På et møte i august 2013 ble det konkludert med at det store flertallet ønsket å flytte beregningspunktet fra «netto energi» til «levert/tilført energi». Ved å holde seg til «netto energi» fjerner man seg fra EUs fokus på «levert/tilført energi» og lokal energiproduksjon, som eksempelvis elektrisitet fra solcellepaneler og varme fra solfangere på de enkelte bygg. Derfor er det uheldig å fravike «levert/tilført energi» og gå over til «netto energi», spesielt m.h.t. at plusshus er ambisjonen fra 2020. Prinsippet med «netto energi» vil derfor medføre at incentivet for lokal og fornybar energiforsyning blir helt borte. NORSK VARMETEKNISK FORENING ØNSKER DERFOR Å BENYTTE BEREGNINGSPUNKTET «LEVERT/TILFØRT ENERGI». FORBUD MOT INSTALLERING AV OLJE- OG GASSKJE- LER I NYE BYGG De samme kjeler for olje og gass kan benytte både fossil fyringsolje/gass og biofyringsolje/biogass. Det er bare enkle justeringer, som er nødvendig for å skifte fra fossilt til bioprodukt. Derfor er det nødvendig med en omformulering i høringsnotatet, til eksempelvis Anlegg for flytende og gassformig brensel i nye boliger og næringsbygg skal være tilrettelagt og beregnet for fyring med biobaserte brensler. Slik dette temaet er formulert i høringsnotatet vil dette innebære et forbud mot bruk av biofyringsolje og biogass i nye bygg. Dette har vi i Norsk Varmeteknisk Forening diskutert telefonisk med DIBK, som er enig i våre synspunkter. NORSK VARMETEKNISK FORENING VIL IKKE HA NOE FORBUD MOT Å INSTALLERE ANLEGG FOR FLY- TENDE OG GASSFORMIG BRENSEL I NYE BOLIGER OG NÆRINGSBYGG. DISSE ANLEGGENE SKAL VÆRE 2

TILRETTELAGT FOR OG BEREGNET FOR FYRING MED BIOBASERTE BRENSLER (BIOFYRINGSOLJE OG BIO- GASS). DET SKAL VÆRE FORBUD MOT Å BENYTTE FOSSILE PRODUKTER I DISSE ANLEGGENE. TEK 10 NVF ønsker å få tilbake (opprettholde) det eksisterende kravet i TEK 10 om at minst 60 % av energibehovet til oppvarming/tappevann/ventilasjon skal være basert på fornybare energiressurser. Dette kravet i TEK 10 gjelder for alle boliger og bygg ned til 500 m2. NVF ønsker at dette kravet utvides til også å gjelde bygg under 500 m2. NORSK VARMETEKNISK FORENING ØNSKER AT ALLE BOLIGER OG NÆRINGSBYGG, UAVHENGIG AV STØR- RELSE, SKAL HA EN FORNYBARHETSANDEL PÅ MINST 60 %. Konklusjon Norsk Varmeteknisk Forening har følgende krav/forslag til endringer i Høringsnotatet av 16. februar 2015: NORSK VARMETEKNISK FORENING ØNSKER STOR ENERGIFLEKSIBILITET I DET NORSKE OPPVARMINGS- MARKEDET, NOE SOM BEST KAN IVARETAS GJENNOM VANNBÅRNE OPPVARMINGSSYSTEMER I ALLE TYPER BOLIGER OG NÆRINGSBYGG. ELEKTRISITET TIL OPP- VARMING AV BOLIGER OG NÆRINGSBYGG MÅ DER- FOR UNNGÅS. REGULERINGEN AV DIREKTEVIRKENDE ELEKTRISITET TIL OPPVARMING MÅ IKKE AVVIKLES. NORSK VARMETEKNISK FORENING ØNSKER DERFOR Å BENYTTE BEREGNINGSPUNKTET «LEVERT/TILFØRT ENERGI». NORSK VARMETEKNISK FORENING VIL IKKE HA NOE FORBUD MOT Å INSTALLERE ANLEGG FOR FLY- TENDE OG GASSFORMIG BRENSEL I NYE BOLIGER OG NÆRINGSBYGG. DISSE ANLEGGENE SKAL VÆRE TILRETTELAGT FOR OG BEREGNET FOR FYRING MED BIOBASERTE BRENSLER (BIOFYRINGSOLJE OG BIO- GASS). DET SKAL VÆRE FORBUD MOT Å BENYTTE FOSSILE PRODUKTER I DISSE ANLEGGENE. NORSK VARMETEKNISK FORENING ØNSKER AT ALLE BOLIGER OG NÆRINGSBYGG, UAVHENGIG AV STØR- RELSE, SKAL HA EN FORNYBARHETSANDEL PÅ MINST 60 %. Direktoratet for Byggkvalitet har mottatt over 260 svar på sitt høringsnotat, mange «tunge» med mye informasjon. Alle disse tilsvarene ble ferdigbehandlet i DIBK i løpet av sommeren, og et ferdig forslag til nye energiforskrifter ble oversendt til Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KMD) i august 2015, der forslaget fortsatt ligger til behandling. Vi har vært i kontakt med departementet, som fortsatt hevder at de nye forskriftene skal tre i kraft pr. 1. januar 2016. Så vi må fortsatt utvise litt tålmodighet, vi vil nok motta de nye energiforskriftene i løpet av november/desember 2015. SEKRETARIATET HAR FLYTTET Pr. september 2015 har sekretariatet til både Norsk Varmeteknisk Forening og EO-Ordningen flyttet. Vår nye adresse (både postadresse og besøksadresse) er: Eikenga 13, 0579 Oslo (tidligere Haslevangen 45 B). Samme tlf: 909 82 948 og e-post: rolf@nvf.no. Siden 2010 har vi leiet et kontor hos Skarland Press AS i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. Nå har imidlertid Skarland Press AS besluttet selv å flytte ut av 2. etasje i Kjølberggt. I de nye lokalene var det ikke plass til Norsk Varmeteknisk Forening og EO-Ordningen, og vi var derfor nødt til å se oss om etter en ny samarbeidspartner med et ledig kontor til vårt sekretariat. Vi ble ønsket velkommen inn i lokalene til Rørentreprenørene Norge, avdeling Oslo og omland, som hadde nyoppussede kontorer i Eikenga 13 ved Ring 3 på Økern. Dette er tidligere Haslevangen 45 B, som er et begrep innen rørbransjen. Her er det kurslokaler, som egner seg glimrende for våre månedlige ettermiddagsmøter. Og i tillegg har vi kommet midt inn i et inspirerende miljø blant aktive rørleggere innen varmemarkedet. Adkomsten til våre kurslokaler er også grei. Det er rikelig med parkeringsplasser ved siden av Eikenga 13, og med offentlig kommunikasjon er det best med T-banen til Hasle eller Økern (Vestli-banen). 3

SISTE! STATSBUDSJETTET FOR 2016 INGEN STORE ENDRINGER FOR OPPVARMINGSMARKEDENE I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 er følgende hovedpunkter av interesse for oss i varmebransjen: Avgiftene på elektrisitet (el. avgift) og fossil fyringsolje (mineraloljeavgift) økes med 2,5 %, som er en inflasjonsjustering. Biofyringsolje har naturligvis ingen avgift. Satsingen på Enova videreføres på omtrent samme nivå som i 2015. Det skal innføres et skattefradrag for ENØK-tiltak, men Enova-tilskuddet skal også fortsette som i 2015. Regjeringen bevilger kr 10 mill til utfasing av fossil fyringsolje i Statsbygg. Nå må vi avvente resultatet av de kommende forhandlingene mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti for å se om noen av disse forslagene blir endret. MEGET VELLYKKET SEMINAR PÅ COLOR MAGIC I JUNI 2015 FORBEREDELSENE TIL NYTT SEMINAR PÅ COLOR MAGIC 7. 9. JUNI 2016 ER I FULL GANG Vårt årlige seminar med Color Line til Kiel gikk av stabelen tirsdag 9. torsdag 11. juni. Vi hadde mange interessante temaer, der forslaget til nye byggeforskrifter i TEK, populært kalt «TEK15» ble gjennomgått, med flere innlegg om konsekvenser for oppvarmingsmarkedene. Vi var totalt 53 deltakere på seminaret, og alle var fornøyd og tilfreds med opplegget. Noen av deltakerne hevdet overfor oss i NVF at: «Et så bra faglig opplegg hadde fortjent betydelig flere deltakere, minst 100». Det er Comfort-kjeden, Heidenreich og Rørentreprenørene Norge, som har tatt dette opp med oss. Vi tok dem «på ordet» og inviterte til et forberedelses-møte for seminaret i 2016. Alle stilte opp på et møte 9. september der vi ble enige om følgende: Seminaret finner sted på Color Magic tirsdag 7. torsdag 9. juni 2016. Følgende temaer ble foreslått som mest aktuelle på det faglige programmet: Siste nytt om TEK 15. Konsekvenser for oppvarmingsmarkedene. Innregulering av varmeanlegg. «Fremtidens rørlegger». Spesialisering eller «kunne litt om alt». Kostnadseffektive gulvvarmeløsninger som et reelt alternativ til elektriske panelovner. Gjennomgang av alle aktuelle energiressurser i fremtidige varmesentraler, med vekt på kombinasjonsløsninger og akkumulatortanker. Tekniske rom og innføring av ERP-direktivet. Konsekvenser for rørleggeren. Vi skal som tidligere ha en utstilling om bord på båten. Vi har som mål å få med 110 deltakere på seminaret. Comfort-kjeden, Heidenreich og Rørentreprenørene Norge skal markedsføre seminaret overfor sine medlemmer/forbindelser. Vi har aldri begynt med forberedelsene til Kiel-seminaret så tidlig, og samarbeidet med de nevnte aktørene gir en meget god følelse, DETTE BLIR BRA! Støtten fra Comfort-kjeden, Heidenreich og Rørentreprenørene Norge tolker vi i Norsk Varmeteknisk Forening så absolutt som et signal på at vi har riktig fokus på de viktigste temaene innen oppvarmingsmarkedene. MERK AV TIRSDAG 7. TORSDAG 9. JUNI 2016 I ALMANAKKEN. FOR DA SKAL DERE TIL KIEL! 4

«MONSTRA COVEGNO EXPO COMFORT» I MILANO I ITALIA TIRSDAG 15. FREDAG 18. MARS 2016 Neste års viktigste VVS-messe, ved siden av VVS-Dagene på Lillestrøm i oktober 2016 selvfølgelig, finner sted i Milano i Italia i tiden tirsdag 15. fredag 18. mars 2016, uken før påske. Styret i Norsk Varmeteknisk Forening har som tidligere år planlagt en fellestur for de av våre medlemmer, som ønsker å holde seg oppdatert om «Det siste nye» innen vannbåren varme, varmesentraler og fornybare energiressurser. Vi kommer til å tilby en «pakke» bestående av fly Oslo-Milano og hotell i Milano. Dere kan allerede nå melde interesse for å være med til Milano til sekretariatet, e-post: rolf@nvf.no eller tlf. 909 82 948. NEDGRAVDE OLJETANKER Det har hersket en del usikkerhet om forskriftene vedr. nedgravde oljetanker. Fyrtøyet har sett på forskriftene, og vi synes det er viktig å orientere medlemmene våre om dette og gjengir derfor disse forskriftene i sin helhet. FORSKRIFTER FOR NEDGRAVDE OLJETANKER Hjemmelsgrunnlag Bestemmelsene er hjemlet i «Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker», fastsatt av Miljøverndepartementet 31. januar 1997 i medhold av «Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven)» av 13. mars 1981, 9, første ledd, nr. 3. Hvilke tanker omfattes av forskriften? Kommunen har gjort forskriften gjeldende for alle typer nedgravde oljetanker og av alle størrelser. I enkelte områder, som antas å være sårbare for forurensning til grunnvann og vassdrag med mere, stilles det krav om at skal ha dobbel bunn eller dobbel vegg. Brannvesenet eller kommunen kan gi opplysninger om en eiendom omfattes av kravet. Hva regnes som nedgravd oljetank? En tank under bakkenivå, som anvendes eller er tenkt anvendt til olje eller parafin, som ligger slik til at hele tanken ikke kan inspiseres utvendig. Kontroll av nedgravd oljetank Den ansvarlige for nedgravd oljetank plikter å iverksette tilstandskontroll for å sikre at tanken til enhver tid er i betryggende tilstand, som periodisk tilstandskontroll. Kontrollen skal dokumenteres skriftlig, og dokumentasjon av gjennomført kontroll skal sendes brannvesenet. Kontrollen skal utføres av foretak, som tilfredsstiller kvalifikasjonskrav stilt av kommunen. For nedgravde tanker med mannlokk skal kontrollen gjennomføres fra innsiden av tanken etter tømming, rengjøring og gassfriing. For nedgravde tanker uten mannlokk kan kontroll kun foretas ved trykkprøving, fortrinnsvis med tilnærmet tom tank. Også røropplegget skal kontrolleres. En innvendig inspeksjon/ kontroll vil normalt gi et bedre bilde av tankens tilstand enn en trykkprøving. En trykkprøving gir i beste fall indikasjon på at tanken på kontroll-tidspunktet var tett. Resultatet av kontrollen vil avgjøre tankens videre skjebne, fortsatt bruk eller utskiftning/reparasjon. Foretak som kan utføre kontroll Mange foretak har den nødvendige kvalifikasjon for gjennomføring av de ulike kontroller og arbeidsoppgaver, som kan være nødvendig i forbindelse med nedgravde oljetanker. Alt fra foretak, som leverer olje/parafin eller utstyr til forbrenning av dette, til rørleggere og foretak, som foretar tankrens eller tankrengjøring med mere. I tillegg finnes foretak, som forhandler oljetanker eller spesielle løsninger for disse. De fleste finnes gjennom søk i Telefonkatalogens Gule Sider. KONTROLLINTERVALLER FOR ULIKE TANKTYPER Enkelt og dobbeltbunnet ståltank første kontroll etter 15 år, deretter periodisk tilstandskontroll hvert 5 år. Særlig korrosjonsbeskyttet ståltank Første kontroll etter 20 år. Resultat av tilstandskontroll fastsetter senere kontrolltidspunkt. 5

GUP-tank (glassfiberarmert umettet polyester) Det skal gjennomføres trykktesting ca. 2 år etter nedgraving. Ved tilfredsstillende resultat gjennomføres første ordinære tilstandskontroll ved 30 års alder på tanken. Resultat av tilstandskontroll fastsetter senere kontrolltidspunkt. Dobbeltvegget tank Et kontinuerlig overvåkingssystem i henhold til krav i forskriften er tilstrekkelig tilstandskontroll for dobbeltveggede tanker, samt for tanker, som sammen med kunststoffduker (linere) og systemer gir dobbeltveggeffekt. Revisjonsbok for service, funksjonsprøver med mere skal føres. Rekondisjonert ståltank Første kontroll etter 10 år, deretter periodisk tilstandskontroll hvert 5. år. Tank som tas ut av bruk Nedgravd oljetank, som midlertidig tas ut av bruk, tømmes for olje og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan foretas. Tanker, som permanent tas ut av bruk, skal tømmes og graves opp. Oppgravd tank, som ikke kan gjenbrukes uten fare for forurensning, skal destrueres. Brannvesenet kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at tanker, som permanent tas ut av bruk, tømmes og rengjøres før gjenfylling med sand, grus eller lignende, i stedet for oppgraving. For mindre tanker aksepteres det at tank fylles med spesielt skum. På kondemnerte tanker skal påfyllingsanordningen fjernes eller sikres for å unngå utilsiktet påfylling. Søknadsskjema for slik tillatelse fås ved henvendelse til brannvesenet eller kommune. Melding eller søknad Dersom den nedgravde oljetanken skiftes ut ved at ny tank legges ned på samme plass, kreves kun en melding om dette til brannvesenet. Slik melding med opplysninger om tanktype og størrelse skal den ansvarlige gi brannvesenet senest en måned før tanken graves ned/skiftes. Dersom tanken skal graves ned på annet sted enn tidligere, røropplegget endres eller tank legges ned for første gang på eiendommen, skal den ansvarlige søke kommunen om tillatelse. Søknadsskjema fås ved henvendelse til kommunen. Arbeid må ikke igangsettes før tillatelse foreligger. Spesielle bestemmelser Nedgravde oljetanker installert før 1970 skal være førstegangskontrollert innen utgangen av 1999. Nedgravde oljetanker, tatt i bruk i perioden fra 1970 og frem til 1980, skal være førstegangskontrollert innen utgangen av 2001. GUP-tanker skal førstegangskontrolleres senest ved oppnådd 30 års alder. Eksempel: Dersom en GUP-tank er tatt i bruk i 1978, oppnår den 30 års alder i 2008, og skal følgelig kontrollers innen 2008. En ståltank tatt i bruk i 1978, skal være kontrollert innen 2001. NY MÅNELANDING Tidligere statsminister Jens Stoltenberg presenterte i sin nyttårstale 2007 «Månelandingen på Mongstad». «Månelandingen» omhandlet prestisje-prosjektet: Bygging av et fullskala renseanlegg for CO2-utslipp fra oljeraffineriet og varmekraftverket på Mongstad. Etter mye «frem og tilbake» kunne imidlertid den rødgrønne regjeringen i august 2013 opplyse at planene om dette fullskala renseanlegget for CO2 på Mongstad er skrinlagt. I stedet foreligger det planer om å starte et annet renseanlegg innen 2020. amerikanske energimyndigheter har gitt støtte til 2 selskaper, som vil bruke testsenteret på Mongstad for å teste sin CO2-renseteknologi. Set er selskapene Alstom og GE, som har mottatt støtte til sine prosjekter. Testingen på Mongstad vil etter planen begynne 2017. Det har vært en begrenset drift av testsenteret på Mongstad de siste 7-8 årene, så dette er store nyheter. Kanskje blir det en ny månelanding på Mongstad en gang i fremtiden, oljeog energiminister Tord Lien er i alle fall meget optimistisk. 2 selskap i USA har i løpet av de senere årene satset på slik renseteknologi, og 6

MEGET BILLIG ELEKTRISITET I SOMMER KANSKJE EN DOBLING I LØPET AV VINTEREN? SJEKK PRISNIVÅET HOS FLERE LEVERANDØRER! Nord Pool har utført en analyse der det konkluderes med en forventet strømpris på ca. 23 øre/kwh kommende vinter, som er en dobling fra dagens nivå. Man er bekymret for at vi nordmenn er blitt for bortskjemte og godt vant med lave strømpriser, og at vi orienterer oss for lite mot strømleverandører med lave priser. Nå har Forbrukerrådet tatt over ansvaret for den offisielle strømprismålingen strømpris.no (http://strømpris.no) fra Konkurransetilsynet. Nå er det enklere for forbrukerne å finne den avtalen, som passer dem best. I flere år har Telinet Online hatt lavest strømpriser i Norge. Bakgrunnen for at Telinet Online er så billig, er at strømmen bestilles på nett, og at kunden må ha e-faktura og avtalegiro for å få produktet. Besparelsene til Telinet Online på ikke å skrive ut fakturaer og distribuere disse, slår direkte ut på deres strømpriser. Standard variabel pris er det vanligste strømproduktet i Norge, og det er få årlige prisendringer. Derfor er det viktig, og fremfor alt lønnsomt å gå gjennom http://strømpris. no for å orientere seg mot prisgunstige strømleverandører. De årlige besparelsene kan beløpe seg til flere tusen kroner. MENS VI VENTER PÅ NYE ENERGIKRAV I TEK I februar 2015 kom endelig forslaget til Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) til nye energikrav i TEK ut på høring. Konklusjonene fra høringsdokumentet kan i grove trekk oppsummeres gjennom følgende: Bygg over 1 000 m2 skal ha energifleksible oppvarmingssystemer. Det er ingen krav til fornybare energiressurser, som solfangere, biofyringsolje, biobrensel eller varmepumper. Elektrisk oppvarming tillates for alle bygg. Bygg under 1 000 m2 kan ha direktevirkende elektrisitet til oppvarming. Det vil ikke bli tillatt med fossil fyringsolje og parafin. Bruk av fossil gass er under vurdering. Rør og kanaler, som forsyner bygget med varme, skal isoleres. Småhus skal ha skorstein. Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KMD) har beregnet at de nye energikravene ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og de har beregnet kostnadene til kr 1,6 milliarder over 5 år. Konsernsjef i OBOS, Daniel Siraj, hevder å ha gjennomført beregninger, som viser at det er ca. kr 60 000 å spare pr. leilighet i gjennomsnitt ved å kutte ut alle former for vannbåren varme, samt ved at man slipper å knytte seg til Hafslunds fjernvarmenett for å få det varme vannet. Alternativet til vannbåren varme. Det har imidlertid satt i gang prosjekter og arbeider, som sikter mot å redusere kostnadene ved å bygge vannbårne oppvarmingsanlegg. Og dessuten varierer prisene på installering av vannbårne oppvarmingssystemer, basert på gulvvarme og radiatorer, til tider i betydelig grad. Kravene, som blir stilt, har skapt nye løsninger, som senker kostnadene vesentlig, og disse kostnadseffektive løsningene er nå i ferd med å bli tatt i bruk. Slike kostnadseffektive løsninger er imidlertid viktigere enn noensinne, da myndighetene i sitt høringsnotat åpnet for ubegrenset bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, som betyr bruk av elektriske panelovner. I Norsk Varmeteknisk Forening har vi alltid ment og også argumentert kraftig for at nettopp energifleksibilitet er viktigere enn noen gang og at satsing på direktevirkende elektrisitet er feil vei å gå. Vi må satse på energifleksibilitet i alle boliger og yrkesbygg, det blir feil å «låse boliger og yrkesbygg til bare elektrisitet». Men vi er avhengig av at vannbårne oppvarmingssystemer utvikles videre i takt med myndighetenes krav slik at de blir billigere og mer konkurransedyktige med elektrisk oppvarming. 7

11. DESEMBER 2015 I PARIS ÅRETS VIKTIGSTE BEGIVENHET 11. desember 2015 skal forhåpentligvis en ny global klimaavtale undertegnes i Paris. Representanter fra regjeringer i nesten 200 nasjoner møtes i 2 uker i Paris, og de skal forsøke å sluttføre forhandlinger om en avtale for å redusere utslippene av klimagasser nok til at global oppvarming kan begrenses til 2 grader celsius. I nesten 25 år er det blitt forhandlet om hvordan man skal få stanset veksten i utslippene av klimagasser. Nesten hvert år siden 1992 i Rio de Janeiro er det blitt forhandlet om hvordan man skal få stanset veksten i utslippene. I 1997 ble en avtale undertegnet i Kyoto. Der ble man enige om at verdens utslipp i 2012 skulle være 5 % lavere enn de var i 1990. Avtalen påla industrilandene ulike reduksjoner, mens u-landene, inkludert voksende økonomier som Kina, Brasil, Sør-Korea og Sør-Afrika, slapp utslippsreduksjoner. Vi kan imidlertid dessverre konstatere at verdens utslipp av klimagasser i 2014 er nesten 50 % høyere enn i 1990. Kinas utslipp er 250 % høyere. Mange hadde håpet på en klimaavtale i København 2009, men verden var da midt i en finanskrise, og ingen statsledere våget beslutninger som kunne true den økonomiske veksten. I tillegg var det betydelig mistillit mellom USA og Kina, som til sammen står for ca. 40 % av verdens utslipp. USA ville ha med utslippskutt i Kina, mens Kina mente at USA har det historiske ansvaret for klimatrusselen. Konklusjonen var at «verden var ikke klar for en avtale om utslipp av klimagasser» i København i 2009. Det er helt utenkelig å inngå en forpliktende klimaavtale for å begrense global oppvarming uten Kina. Kina er verdens største utslippsland, passerte USA i 2006, og slipper nå ut 50 % mer enn USA. I perioden 1990-2015 økte Kina sine utslipp med 240 %. De fleste eksperter mener at det er større muligheter for å lykkes i Paris 11. desember 2015, som bl. a. skyldes: Verdens ledere er mer skremt av konsekvensene av klimaendringene. Det har vært en betydelig økning i «folkekravet» innen industrilandene om at en bindende klimaavtale må inngås. Industri/næringslivet/gründere har utviklet nye løsninger, som er mer tilgjengelig og fremfor alt rimeligere. Det er en enorm vekst innen bransjer, som er beskjeftiget med klimavennlige teknologier. Allerede har om lag 50 nasjoner varslet hva de vil legge inn i en ny klimaavtale, og disse landene, som inkluderer både USA og Kina, står for ca. 70 % av de globale utslippene. Følgende positive signaler er offentliggjort: Kina har lovet å stanse utslippsveksten innen 2030. USA har lovet å kutte utslippene med 26-28 % innen 2025, basert på 2005 som utgangspunkt. EU skal kutte med 40 % innen 2030 sammenlignet med samlede utslipp i 1990. Små og fattige land diskuterer å love å satse på fornybare energiressurser, som vil øke utslippene mindre enn de hadde planlagt. Det er ytterst viktig at det oppnås enighet om en forpliktende avtale i Paris, som kan bli en «grunnmur», som kan bygges videre på de neste årene. FNs klimapanel, som sammenfatter vitenskap fra hele verden, er mer sikre enn noen sinne på at påviste klimaendringer i stor grad skyldes menneskenes egne klimagassutslipp. I øyeblikket, med dagens utslippsvekst, går vi mot en global oppvarming på 5 grader innen år 2100. Dette vil i så fall endre verden, slik vi kjenner den, totalt. Forskerne er helt enig i at uten raske og store utslippskutt vil klimaendringene bli katastrofale og irreversible. Vi setter vår lit til at det oppnås enighet om «så mye som mulig» i Paris i desember 2015, som kan bli en start bort fra fossile brensler med en overgang til fornybare energiressurser. 8

ENERGIPRISER ENERGIPRISER - PELLETS ER BETYDELIG BILLIGERE ENN FOSSILE BRENSLER OG ELEKTRISITET PR. OKTOBER 2015 BIOFYRINGSOLJE ER 3,5 ØRE/KWH BILLIGERE ENN FOSSIL FYRINGSOLJE Norsk Varmeteknisk Forening fortsetter å samle energipriser å regne om til øre pr. kwh for alle energibærere slik at våre medlemmer og leserne av Fyrtøyet kan sammenligne energipriser til oppvarming. For å regne om en energipris fra øre/liter eller øre/kg til øre/kwh benyttes følgende formel: Følgende faste verdier kan benyttes: Varmeinnhold Egenvekt Virkningsgrad Fyringsolje 11,2 kwh/kg 0,845 kg/liter 90 % Biofyringsolje 10,5 kwh/kg 0,885 kg/liter 90 % Parafin 12,0 kwh/kg 0,803 kg/liter 75 % Gass (propan) 12,9 kwh/kg 0,508 kg/liter 93 % Trepellets 4,8 kwh/kg 0,650 kg/liter 87 % (kjel) og 92 % (kamin) Pr. 1. oktober 2015 gjelder følgende energipriser inkl. mva. for privatkunder i Osloområde: Øre/liter og øre/kg inkl. mva. Trepellets 250 (bulk, ca. 6 tonn) 59,9 (bulk) Øre/kWh inkl. mva. Trepellets 280 (småsekk, 1 pall) 63,4 (småsekk. Avhentet Felleskjøpsbutikk) Fjernvarme 60,1 (enebolig, V3 pr. september 2015) Elektrisitet Gass 895 (ca. 1 800 kg) 74,6 Biofyringsolje 805 (ca. 1 500 liter) 96,3 Fyringsolje (fossil) 850 (ca. 3 000 liter) 99,8 Fyringsparafin 1 020 (ca. 1 000 liter) 141,1 70,6 (29,9 elpris + 40,7 nettleie) Kilder: Pemco Trepellets AS (trepellets), Flogas Norge AS (gass-propan), Hafslund AS (Fjernvarme og nettleie for elektrisitet i Oslo), Gudbrandsdal Energi AS (elektrisitet variabel kraftpris), Eco-1 Bioenergi AS (biofyringsolje) og Oslo Varmeservice AS (fossil fyringsolje og fossil fyringsparafin). 9 Øre/kg Varmeinnhold x Virkningsgrad Som det fremgår av ovenstående tallmateriale, er pellets den billigste energibæreren til privatkunder i Osloområdet pr. oktober 2015 med en pris på ca. 60 øre/kwh. For en pelletskjel utgjør energiprisen 59,9,2 øre/kwh, som er 36,4 øre/kwh billigere enn biofyringsolje, 14,7 øre/kwh billigere enn gass og 10,7 øre/ kwh billigere enn elektrisitet. Energiprisen for biofyringsolje nå 6,2 øre/ kwh billigere enn for fossil fyringsolje. Varmepumper væske/vann med en COP (varmefaktor) på 2,5 har hatt følgende utvikling i energipris: Januar 2011 53,6 øre/kwh Desember 2011 31,7 «Juli 2012 35,4 «Oktober 2012 29,0 «Mars 2013 29,8 «Oktober 2013 32,8 «Desember 2013 31,8 «Mars 2014 30,9 «Juni 2014 29,0 «Oktober 2014 30,6 «Desember 2014 31,4 «April 2015 31,0 «Oktober 2015 28,2 «Dette gir en energipris pr. oktober 2015 på 28,2 øre/kwh inkl. mva., som er 31,7 øre/kwh lavere enn prisen på pellets levert i bulk. For øvrig har energiprisen for varmepumper væske/vann ligget på 28-32 øre/kwh i perioden oktober 2012 april 2015. Dette er ytterligere argumenter, som underbygger den tendensen vi ser i markedet: Mer fokus på fornybare energiressurser, som biofyringsolje, varmepumper, trepellets, solfangere, og fjernvarme.

Nytt fra Norske Varmeforhandlere FAGLIG SAMLING FOR ALLE MEDLEMMER AV NORSKE VARMEFORHANDLERE I SEPTEMBER 2015 Fra tirsdag 22. til onsdag 23. september 2015 arrangerte vi et seminar for våre medlemmer fra Norske Varmeforhandlere på Thon Hotel Vika Atrium. Vi begynte med lunsj tirsdag og avsluttet etter lunsj på onsdag. Olaf Fossum og Anne-Britt Paar, tidligere styremedlemmer i Norske Varmeforhandlere, hadde bistått sekretariatet med planlegging og gjennomføring av seminaret. Vi var totalt 17 deltakere, inkl. foredragsholdere. Følgende 4 temaer ble presentert: «Det siste nye om tank på bil for transport av oljeprodukter». Ved Geir Stakvik, HMK Bilcon AS. «Hva skjer med biofyringsolje og bioparafin?». Ved Kjartan Berland, Norsk Petroleumsinstitutt. «Når kommer gjennombruddet for biofyringsolje? Og hva skjer med logistikken?». Ved Thomas Tharaldsen, Eco-1 Bioenergi AS. «Når kommer bioparafin på markedet? Og hva skjer med logistikken?». Ved Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening. Alle innleggene holdt høy kvalitet, og deltakerne var meget fornøyd med utbyttet, noe mange spørsmål og friske meningsutvekslinger er et bra bevis på. Tirsdag kveld hadde vi en bedre middag på Lofoten Fiskerestaurant på Aker Brygge, der de fleste hygget seg til ut i de små timer. Akkurat som på årsmøtene til Norske Varmeforhandlere. Alle deltakerne var enige om å ha et årlig arrangement av denne typen. Alle de tilstedeværende forpliktet seg til å få med ytterligere et medlem av Norske Varmeforhandlere på neste seminar, i tillegg til seg selv. AVGIFTSENDRING FOR BIODRIVSTOFF OG KRAV TIL BIOINNBLANDING Stortinget vedtok i juni 2015 et krav om omsetning av biodrivstoff fra 1. oktober 2015. i tillegg skal et nytt avgiftsregelverkgjelde fra samme dato. De endelige forskriftene er ennå ikke mottatt, men vi forutsetter at det blir full veibruksavgift for biodiesel fra 1. oktober 2015. For å møte de økte kravene til omsetning økes biodieselinnblandingen i blank diesel fra 6,5 % til 6,7 %. Veibruksavgiften på biodiesel vil øke med 168 øre/liter, og derfor vil avgiften på blank diesel øke med 10,7 øre/liter f.o.m. 1. oktober 2015. Dette innebærer følgende avgifter før og etter 1. oktober 2015: Gammel avgift (inntil 1. oktober) Ny avgift (etter 1. oktober) Biodiesel 168,0 øre/liter 336,0 øre/liter Blank diesel 427,0 øre/liter 437,7 øre/liter 10

REGLER OG INFO VEDR. LAGRING AV A-B-C VÆSKER Oppbevaring av brannfarlig var, som eksempelvis bensin, autodiesel, fyringsolje og propan, er regulert i bestemmelser i brannlovgivningen. Vilkår for oppbevaring er som følger (oppbevaring uten krav til tillatelse) fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB): Bolig. I en bolig kan det oppbevares inntil: 55 liter brannfarlig gass. 5 liter brannfarlig væske klasse A (bensin). 50 liter brannfarlig væske klasse B (parafin). 200 liter brannfarlig væske klasse C (autodiesel og fyringsolje). Frittliggende lagerhus/skur/båthus/garasje eller lignende. I slike bygg kan det oppbevares inntil: 55 liter brannfarlig gass. 100 liter brannfarlig væske klasse A. 500 liter brannfarlig væske klasse B. 500 liter brannfarlig væske klasse C. Butikklokale/lagerrom/verksted/industrilokale eller lignende. I slike bygg kan det oppbevares inntil: 90 liter brannfarlig gass. 20 liter brannfarlig væske klasse A. 200 liter brannfarlig væske klasse B. 500 liter brannfarlig væske klasse C. På lagerplass i det fri eller nedgravd. Her kan det oppbevares inntil: 500 liter brannfarlig gass. 300 liter brannfarlig væske klasse A. 1 650 liter brannfarlig væske klasse B. 3 000 liter brannfarlig væske klasse C. Disse mengdene kan fordobles, dersom oppbevaringen skjer i egen branncelle. Ved oppbevaring på lagerplass i det fri av nevnte varer sammen, skal opplaget ligge mer enn 10 meter fra trevegg, brennbar bygning eller brennbart opplag, og det må ikke brukes tennkilder nærmere enn 10 meter. Det samme gjelder, dersom det oppbevares gass eller væske klasse A. Oppbevares bare brannfarlig væske klasse B eller C, kan avstanden reduseres til 5 meter. Opplaget kan plasseres ved brannvegg eller tilsvarende, forutsatt at avstand til dør, vindu, kjellernedgang, ventilasjonsåpning eller annen åpning er minst 4 meter. Opplag må plasseres minst 4 meter fra nabogrense og 7 meter fra offentlig ferdselslinje. Krav om tillatelse til oppbevaring I særskilte brannobjekt hvor brann kan medføre tap av mange liv kan ikke brannfarlig vare oppbevares uten tillatelse fra kommunen. Kommunen kan gi tillatelse til oppbevaring av inntil: - 3 000 liter brannfarlig gass. - 6 000 liter brannfarlig væske klasse A. - 12 000 liter brannfarlig væske klasse B. - 100 000 liter brannfarlig væske klasse C. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) gir tillatelse til oppbevaring over: - 3 000 liter brannfarlig gass. - 6 000 liter brannfarlig væske klasse A. - 12 000 liter brannfarlig væske klasse B. - 100 000 liter brannfarlig væske klasse C. Krav til dokumentasjon I forbindelse med behandling av søknader om oppbevaring av brannfarlig vare stilles det krav om eiendomsopplysninger, som bl. a. gårdsnummer og bruksnummer, ansvarshavende for opplaget, plantegninger og eventuelle detaljtegninger med mer. Klage Brannsjefen skal i sin myndighetsutøvelse henvise til klageadgang, jf. Forvaltningslovens bestemmelser. Lovhenvisning Oppbevaring av brannfarlig vare er regulert i «lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff» og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsloven), med tilhørende «Forskrift om brannfarlig vare», 3-1 til 3-4. 11

Nytt fra EO-ordningen ENERGIVURDERING AV VARME- ANLEGG SERVICEPORTALEN EO-Ordningens nyvinning EVVA ble ferdig utviklet for et år siden, høsten 2014. Arne Palm i Mentor Energi AS har utviklet et glimrende produkt, som er uunnværlig for alle våre EOgodkjente serviceteknikere. EVVA er blitt presentert i flere sammenhenger, og det gir følgende muligheter: Du får elektronisk tilgang til alle dine kunder med all registrert historikk. Servicerapport-skjemaer kan fylles direkte inn på PC eller leserbrett. Alle opplysninger fra serviceskjemaet er lagt inn på en fornuftig måte, og registreringen skjer elektronisk. Likeledes kan skjemaet fra NVE «Energivurdering av kjelanlegg» også på samme måte som for serviceskjemaer, fylles ut elektronisk. Følgende priser gjelder for perioden frem til 31. desember 2016: Lisens pr. år og bruker. Kr 1 500. Kostnader for rapporter for kjeler over 100kW: Energivurdering av kjeler. Kr 1 000 pr. anlegg. EO-service inkl. arkiv, statistikk og varsel. Kr 200 pr. stk. Kostnader for rapporter under 100 kw: Energivurdering av kjeler. Kr 200 pr. anlegg. EO-service inkl. arkiv, statistikk og varsel. Kr 0 pr stk. Prisene inkluderer full tilgang til systemet med rapporter, databaser, økonomiberegninger og pristabeller. Byggeiere kan legge inn byggtekniske data, energiforbruk og driftstider direkte i databasen sammen med opplysninger om eksisterende dokumentasjon, som myndighetene krever. Dette vil forenkle energivurdering av varmeanlegg i betydelig grad. Ønskes bistand til beregninger, forprosjekter, etc. faktureres dette etter avtale, normalt etter medgått tid. Det vurderes om det skal opprettes en servicetelefon for dette formålet. For konkrete prosjekter gis det fast pris. Bruker er definert til signatur, som kommer på rapportene, som ansvarlig for målinger og beregninger. Foreløpig har det vært minimal interesse for ta i bruk EVVA. Dette er imidlertid et glimrende produkt, som vil effektivisere hverdagen til alle EO-godkjente fyringsteknikere. TA KONTAKT MED ARNE PALM I DAG! Mob: 414 51 702. E-post: arne@menergi.no. INGEN HAR RÅD TIL Å LA VÆRE Å TA I BRUK EVVA! 12

NÅ ER VI 159 AKTIVE EO-GODKJENTE SERVICETEKNIKERE Siden oktober 2013 er antallet EO-godkjente serviceteknikere med gyldig EO-sertifikat blitt noe redusert, fra 174 i 2013 til 159 nå pr. oktober 2015. Disse 159 serviceteknikerne er i 118 bedrifter. Nedgangen skyldes naturlig avgang, og det planlagte EO-kurset i juni 2015 måtte dessverre avlyses grunnet manglende påmeldinger. Fullstendige over alle 118 virksomheter med 159 EO-godkjente serviceteknikere er sortert fylkesvis på våre hjemmesider: www.nvf.no (Om EO-Ordningen). www.eo-ordningen.no. Eventuelle oppdateringer bes sendt til sekretariatet slik at disse oversiktene kan være så korrekte som mulig. Dette gjøres til rolf@nvf.no eller 909 82 948. Neste EO-kurs er planlagt våren 2016, enten i mai eller juni. EO-GODKJENTE FYRINGSTEKNIKERE Pr. 29. september 2015. Fylke Antall firmaer Antall EO-fyringsteknikere Østfold 12 15 Akershus 13 17 Oslo 6 15 Hedmark 7 8 Oppland 7 7 Buskerud 7 11 Vestfold 6 11 Telemark 3 3 Aust-Agder 2 2 Vest-Agder 6 7 Rogaland 6 8 Hordaland 7 9 Sogn og Fjordane 6 6 Møre og Romsdal 4 4 Sør-Trøndelag 6 9 Nord-Trøndelag 5 9 Nordland 7 9 Troms 2 2 Finnmark 6 7 Sum 118 159 13