Brannkonferansen 2015 Brannkonferansen 2015 ble arrangert på Scandic Lerkendal i Trondheim 17.-19.mars. Konferansens første dag var i regi av Trøndelag brann- og redningstjeneste som har fått bygget fire nye brannstasjoner og 110-sentral. Deltakerne fikk et innblikk i prosessen som bar preg av brukermedvirkning og de fikk omvisning på de nye brannstasjonene og 110-sentralene. De to øvrige dagene stod tema som nærpolitireformen, kreft blant brann- og redningspersonell, yrkesskadeerstatning, BurnCamp & Bjørnis, tariff 2016-2018, pensjon, sikkerhet under utrykning, redningsfridykking, rekruttering av kvinner til beredskapsstillinger, "Mens du venter på ambulansen" og kommunenes bruk av tildelte midler til opplæring av deltidspersonell på programmet. Presentasjoner er vedlagt. I forbindelse med konferansen ble også arrangert årsmøte- og medlemsmøte i Norsk brannmannsforum (NBMF). Brannsjefseminaret 2015 ble arrangert i tilknytning til konferansen, med temaene beredskap og organisering med fokus på ROS-analyse og muren mellom forebyggende og beredskap. Totalt var det om lag 150 deltakere på konferansen.
Dag 1: Om etablering av nye brannstasjoner og 110-sentral v/torbjørn Mæhlumsveen (TBRT) Torbjørn Mæhlumsveen ønsket konferansedeltakerne velkommen i gymsalen på den nye hovedbrannstasjonen på Sluppen. Mange folk hadde møtt opp denne dagen for å få med seg de nye brannstasjonene i Trondheim. Bilder av de gamle brannstasjonene var det første vi fikk se og det siste bildet var av kvartalsbrannen i 2002, som var vendepunktet for brannstasjonene og brannvesenet i Trondheim. Det ble konkludert med at den eksisterende brannstasjonsstrukturen i Trondheim er gammel, og ivaretar i liten grad dagens utfordringer for brann- og redningstjenesten. Trondheim kommune startet en helhetlig vurdering av stasjonsstrukturen med kriterier som: Innsatstid i henhold til Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) for Trondheim, Nærhet til utrykningsakser vann/land, Utrykningssikkerhet for publikum og egne ansatte, Nasjonale føringer og akseptkriterier for eksempel verneverdige bygg, Tilgjengelighet for publikum og andre samarbeidspartnere og Byutvikling i et fremtidsperspektiv. I vurderingen av de ulike alternativene, ble kriterier som, Rask responstid til tette befolkningsområder og andre kritiske brannobjekter har veid tyngst, Fremtidig byutvikling, ROS- analysen, Kombinasjonsløsninger, Flere institusjoner ble tillagt spesiell vekt, Nærheten til sjø tillagt noe vekt, Kort innsatstid til Møllenberg har blitt tillagt relativt stor vekt og Plasseringen av Sandmoen i et interkommunalt perspektiv lagt til grunn. I desember 2007 ble det i bystyret vedtatt at 4 nye stasjoner skulle bygges på Sandmoen, Nyhavna, Ranheim og den nye hovedstasjonen skulle bygges på Sluppen. En egen organisering ble etablert under byggeperioden, der brukermedvirkning var en av suksesskriteriene. Sandmoen ble første stasjon som ble åpnet 25. okt. 2012, Ranheim 2.sept.2012 og Sluppen 1. okt. 2014. Nyhavna blir overtatt i mai 2015. Etter at Torbjørn var ferdig, fikk vi en presentasjon av Trondheim kommune, arkitekten og utbyggerne. Når vi var ferdige i gymsalen, så ble vi delt inn i 6 grupper, 3 grupper dro til Sandmoen, Ranheim og Nyhavna. På hovedstasjonen fikk de resterende 3 gruppene være med på Beredskap, selve stasjonen og 110 sentralen.
Dag2: Åpning av konferansen v/geir Waage, kommunalråd i Trondheim kommune Konferansen ble åpnet av Geir med en klassisk humoristisk Rosenborg - Brann historie. Han innledet videre om hvordan historien, og utviklingen av både byen og brannvesenet i Trondheim har vært. Trondheim kommune sin framtoning for å gjøre seg attraktiv for forskermiljøet ved NTNU og skolemiljøet i byen ble også presentert. Det arbeides med at skolemiljøet skal utvikles, og være fremtidsrettet. Videre fortalte han om brannhistorien fra de innførte krav om murhus for hundrevis av år siden, frem til nåtidens moderne forebyggende arbeid. Trehusbebyggelsen gir dem en utfordring som de fortsatt jobber med å løse. Informasjon om arbeidet med brannstasjonenes plasseringer, og diskusjonene om innhold frem til deres arkitektoniske utfordringer med den signalbygg effekt disse fikk, ble med stolthet presentert. Mye tid og penger er investert for å få TBRT dit de er i dag, og de mener dette er et brannvesens for fremtiden. TBRT er per i dag et brannvesen for sju, snart ni kommuner. De mener at investeringene de har gjort er fornuftig både for innbyggerne og brannvesenet. Avslutningsvis brukte han mye tid på å snakke om det forebyggende arbeidet, og det samvirke de har med andre kommunale enheter. Deres stolthet over det arbeidet de gjør blant barn, spesielt med Bjørnis prosjektet ble framhevet. Politisk hjørne v/odd-haldgeir Larsen, Fagforbundets nestleder Odd-Haldgeir hadde tanker om at fagbevegelsen ikke er i medvind for tiden og at vi har en blå regjering som gjør det vanskeligere å være oss. Byråkratiseringen og sentraliseringen kommer til å vokse. Det er ingen i Fagforbundet som får lov å si ordet robust lenger. Dette ordet brukes for ofte, og siden vi hele tiden skal bli mer robust, så høres det ut som om landet holder på å falle sammen. Privatisering og private var et tema han hadde ytringer om. Fagforbundet er ikke imot private bedrifter, men liker ikke privatisering. Men skulle de bli privatisert følger Fagforbundet selvsagt opp og lager ordninger som avtaleverk, tariff og lignende. De er opptatte av debatten som går om samvirke og samhandling i nødetatene. Dette temaet tas opp i flere arenaer. Brannskolen blir i Tjeldsund, det har de tatt til etterretning. De jobber ut ifra å få til et samarbeid, men med høyskolene og fagskolene i nærmiljøet rundt brannskolen. Deltidsreformen vil fortsatt bli fulgt opp. Odd Halgeir hadde et møte med Hans J. Røsjordet, statssekretær for FrP som fremdeles ikke visste om kommunereformen eller brannstudien kommer først. Politireformen er kommet, og vil bli behandlet i tiden som kommer.
Responstiden i Politiet ble et tema. Brannvesenet er som regel først på plass og de er bekymret for utviklingen. Det er oftere hendelser der redningsmannskaper selv blir utsatt for farer som kan føre til tap av eget liv. De er stolte av mens du venter på ambulansen, Dette er et prosjekt som bevist redder liv. Fagforbundet støtter dette prosjektet med 3 mill. i året. De frykter at dette kan bli en ordning, som blir i stedet for, og ikke som det skal være, i tillegg til. De kjenner presset på arbeidstid, for det er mange som ønsker lengre vakter for fri i andre enden, spesielt i brannvesenene. Det kommer en debatt om særaldersgrensen, den er ikke hellig. Fagforbundet vil foreløpig ikke ta tak i denne, for dette rører ved den enkelte. Fagforbundet må ha økt fokus på yrkesgruppene i tiden fremover. Brann Norge er flinke til å bruke faggruppene, og får mye igjen for dette. Arbeid i farlig røyk v/dag Skaseth (OBRE) Dag Skaseth har et engasjement få har når det gjelder arbeidsmiljøet vårt, og i den siste tiden har han utarbeidet folderen arbeid med farlig røyk. Han har også jobbet med å få det amerikanske firmaet Gore til å utvikle en membran som stenger ute det meste av de kreftfremkallende stoffene. Dag fortalte en «solskinnshistorie» der han som fagforeningsmann hadde blitt invitert ut i Europa på en konferanse til en tekstilorganisasjon, Enprotex. De hadde fått 20 mill. til utvikling av fremtidens brannbekledning, der fokuset var på innebygde kontrollsystemer, varmedetektering, sporingssystemer og lignende. På det første møtet, benyttet han anledningen som fagforeningsmann til å fortelle om kreftfaren. Dette var et ukjent tema som ingen hadde etterlyst. Mange fikk nok en vekker, for på neste konferanse var kreftfaren hovedtema. Dette på en konferanse, der det var personell fra 27 land fordelt på 270 personer. Det er utrolig hva et lite Fagforbund kan få til. Videre brukte han noe tid på folderen «arbeid i farlig røyk» og forskjellige krefttyper, før han gikk over på å få oss til å tenke nytt i forhold til hvordan vi jobber. Kanskje bør vi bruke nye verktøy, og ikke la røykdykkerne være de første til å gå inn, men se på andre løsninger. Veien mot yrkesskadeerstatning v/anne Gry Rønning-Aaby,Fagforbundet Etter lunsj holdt Anne Gry Rønning-Aaby, en av sju advokater i Fagforbundet et innlegg om veien mot yrkesskadeerstatning. Det er hun som jobber med kreftsakene i Fagforbundet. Hun stilte spørsmålet; hvem skal ta vare på oss når vi får kreft.hun forklarte dette grundig ved å ta oss gjennom formål, regler, rettigheter, tariff, vilkår, behandling, rettspraksis, forskning, saker, og hvordan veien er mot yrkesskadeerstatning. Hun fortalte at det er tre ordninger som delvis virker parallelt, og som overlapper hverandre. Det er folketrygdloven, yrkesskadeforsikringsloven og tariffavtalene. Under vilkårene er det fire bokstaver som en må oppnå for å ha rett til yrkesskadeerstatning. A er der det foreligger forskning, B er der det ikke foreligger vitenskapelig dokumentasjon for hvilken tid eller nivå som skal til for langvarig eksponering. C er oppstått i rimelig tid etter eksponering basert på medlemmets egne opplysninger og spesialisterklæringen, jf. Gulating LG-2011-53800.
Veien mot yrkesskadeerstatning er: Ta kontakt med fastlege, melde yrkesskade til NAV og forsikring fyll skjema ut med arbeidsgiver, sørg for dokumentasjon. Kontakt fastlege, få det inn i legejournal. Få henvisning til spesialist/spesialisterklæring. Dokumenter arbeidsforholdene, spesifiser år, timer, type eksponering, antall utrykninger, type branner og eksponeringsforhold for øvrig. Erfaring i møte med NAV v/terje Sørensen (NRBR) I fortsettelsen kom Terje Sørensen inn, og han fortalte om hans personlige erfaring i møte med NAV. Før han kom i gang fortalte han at Østlandssendingen dagen før han kom til årskonferansen til brannmannsforum, hadde intervjuet han om saken hans. Positiv omtale om saken han var noe han trodde kunne hjelpe andre. Intervjuet skulle også bli sendt i Hordalandssendingen. Han innledet med at han hadde møtt NAV tidligere ifbm. med en skulderskade han hadde, der han fikk avslag. Så han hadde ikke for stort håp når han skulle inn en gang til. Kreftdiagnosen kom som et sjokk og i tiden etter var han usikker på hvem han skulle kontakte. De han kontaktet viste ikke stort mer de heller. Det gikk så langt at saken var foreldet når NAV til slutt tok den. Terjes sak fortsetter enda og det er Anne Gry Rønning-Aaby som jobber med denne. BurnCamp v/mathilde Søndenaa og Kenneth Wangen (NFFB) Mathilde og Kenneth fortalte om Norsk forening for brannskadde og BurnCamp. I starten var det to foreninger. Norsk forening for brannskadde barn, og Norsk forening for brannskadde voksne. Disse foreningene er blitt sammenslått, og i dag har vi Norsk foreningen for brannskadde. Deres mål er å nå ut til flest mulig brannskadde, og pårørende med aktuell informasjon. Foreningens visjon er å hjelpe brannskadde og pårørende, samt å fremstå som en seriøs, og kompetent organisasjon som vekker positive assosiasjoner om håp, mestring og fremtid BurnCamp startet da en del av pleierne på brannskadeavdelingen på Haukeland oppdaget at det ikke var noe tilbud til de som slet med selvfølelsen og skadene de hadde. De fikk med seg noen brannfolk og startet den første BurnCamp som uhøytidelig samling for barn med brannskade. Teambuilding og sosialisering er de store temaene på disse samlingene. Mathilde fortalte videre sin gripende historie om hvordan hun ble brannskadet under bruk av stormkjøkken og hvordan hun lever med skadene i dag. Bjørnis v/rikard Baret Heimen og Anniken Lie (TBRT) Bjørn Helland er opprinnelsen til Bjørnis. Dette var hans hjertebarn som han hadde jobbet med i 10 år for å få på plass. Men det var først etter at han ble kollega med Rikard at ideen ble satt til livs. I 2012 ble det bestemt at dette skulle det satses på. Det ble investert 100.000,- på utvikling og innkjøp av Bjørnis småbamser som ble fordelt ut på bilene, og det ble brukt 100.000,- på en stor Bjørnis. Brannbamsen Bjørnis er en bamse som primært er utviklet for å møte barns behov for omsorg, trygghet ved ulykker, ved traumer, og for å vekke barns interesse for forebyggende brannvernarbeid.
Brannbamsen Bjørnis skal også benyttes i annet helsefremmende, og forebyggende arbeid for å sikre barnevelferd. Bjørn Rønning forteller en selvopplevd historie. De fikk inn en melding om et barn som satt fast under en trailer. Når de kom fram til stedet, var det en 3 år gammel gutt som hadde blitt overkjørt, og foten satt fast under hjulet på traileren. I tillegg hadde de en utfordring til. Hans 5 år gammel bror som så på, var blek, og i sjokk. Bjørn kom på Bjørnis og fikk delt ut en til hver. Dette fikk et meget godt resultat, der guttene «glemte» ulykken og fokuserte mer på Bjørnis enn selve ulykken og den skadde foten. Rikard fortalte videre om praktiske detaljer rundt Bjørnis, Brannvernboka er en perm som inneholder info til barn og foreldre. De har varemerke beskyttet Bjørnis, Bjørnis lever på nett og sosiale medier, De har samarbeidspartnere som hjelper dem å finansiere Bjørnis prosjektet. NRK jobber med å få til barnetv av Bjørnis, Bjørnis er åpen for alle, og de ønsker at alle formidler og tar i bruk dette til eget brannvesen. Tariff 2016-2018 v/karianne Hansen Heien, Fagforbundet Med utgangspunkt i Fagforbundets prinsipp og handlingsprogrammet fortalte Karianne om hvordan formell kompetanse og realkompetanse skal gi lønnsuttelling, om fleksible arbeidstidsordninger i samsvar med alder og livssituasjon innenfor lov- og avtaleverkets bestemmelser, opprettholde og forbedre medlemmenes pensjonsrettigheter, lik lønn for arbeid av lik verdi og sentral lønnsdannelse. Videre snakket hun om det nye lønnssystemet som ikke blir «spist opp» og at de lokale tilleggene kommer den enkelte til gode. Minstelønnssatsene blir erstattet med garantert årslønn og ansiennitetstillegg hvor tillegg legges på den enkeltes årslønn ved hvert ansiennitetsopprykk. SFS 2404 har fått noen få justeringer i språket, og litt økning i noen satser. Partene er enige om å nedsette et utvalg som skal vurdere belastningen i hjemmevaktordningen, og om dagens godtgjøring i avtalens pkt. 4.1 er tilpasset denne. Utvalget skal avslutte sitt arbeid senest 01.oktober 2016. Avslutningsvis forteller hun om hvor viktig det er å delta på tariffkonferansene i fylkene. Der er arenaen for påvirkning til sentrale krav. Her kan mange vil prøve å få sine krav gjennom. Det er viktig at tillitsvalgte fra brann- og redningstjenesten deltar på disse konferansene. Pensjon v/steinar Fuglevaag, Fagforbundet Steinar Fulgevaag fortalte om pensjonssystemet i Norge som i dag kjennetegnes av litt egen sparing, noe mer tjenestepensjon og mest fra folketrygden. Dette er et system som ikke er mulig å bruke i fremtiden. Særaldersgrenser blir utfordret og dagens regjering ønsker å privatisere. Videre snakket han om særaldergrenser, 85 års regelen og mulighetene rundt dette. Før han avslutningsvis fortalte oss om forskjellige nettsider hvor vi kan få mer informasjon om vår pensjon. www.nav.no www.klp.no www.spk.no www.norskpensjon.no - på Twitter @SFuglevaag Han ber oss innstendig om å finne noen, som kan sjekke og stille spørsmål og som kan hjelpe deg best mulig.
Konferansens andre dag ble avsluttet med årsmøte og medlemsmøte i NBMF, se egne referat. Dag 3: Sikkerhet under utrykning v/nils Medaas (LMB) og Jørn Davidsen (BBV) Det er nesten full sal når Nils forteller på en god og humoristisk måte om deres ulykke med en brannbil som kjørte ut av veien. Det skjer ikke oss starter han med, en klassisk dramatisk fornektelse. Han godtar ikke at det kan være en av deres, men rykker ut som om det skulle være noen andre. Ved fremkomst hadde han «tunnelsyn» og jobbet på helt til en av kollegaene som hadde vært med på ulykken tar tak i han og sier at «det går bra med oss». Først da fikk han kontroll på situasjonen. I etterkant av ulykken ble den nøye gjennomgått og nye rutiner kom på plass. De skal vurdere risiko i forhold til hendelse. De stiller spørsmålet: Skal vi kjøre blått? De har innført høyere intervall på utdanningen, og innført re-trening med stor brannbil. De ser på et system for å gradere utrykningene, der de ikke nødvendigvis kjører med blålys. En erfaring de gjorde med denne utforkjøringen, var at utstyr i brannbilen var sikret for kjøring i «normal» tilstand. Men når bilen veltet rundt på taket, var det mye av utstyret som ikke var sikret for dette, og ble slengt rundt i mannskapskabinen. De priser seg lykkelig for at ingen ble alvorlig skadet av dette. Jørn fortsatte med samme tema. Myndighetene vurderte på slutten av 90-tallet om de skulle forby utrykningskjøring, men innførte i stedet en opplæring som fikk kode 160 i førerkortkoderegisteret til vegvesenet.han viste til ulykker med forskjellige utfall. Fra at det gikk bra med alle, til at brannmannen som kjørte ble siktet for uaktsomt drap. Videre gikk han gjennom deler av vegtrafikkloven, hva som skal til for å få lov til å kjøre utrykning, vedlikeholdstrening og generelt om hva som skal til for å bli en god sjåfør under utrykning. CMAS-sertifikat i redningsfridykking v/ Petter Rune Larsen og Ronald Thorvaldsen (MIB) Petter Rune og Ronald fortalte om CMAS- sertifikat i redningsfridykking. Deres situasjon var at de hadde overflateredning og dykkerberedskap som var ca. 20 min unna. De følte på at publikum hadde forventninger, og mannskapene følte på at de måtte gjøre noe mer. Det ligger jo i brannmannsblodet å redde liv for enhver pris. Redningsdykkerne forventer at vi har masse opplysninger når de kommer på plassen, men disse er det ikke lett å innfri kun med overflateredning. For å komme i gang, har de hatt en prosess som inneholdt tema som HMS, rutiner, instrukser, tiltakskort og budsjett.
MIB har kommet frem til en løsning som kombinerer overflateredning, og fridykking. Dette gjør at du kan bryte overflaten, og redde liv på grunt vann. De har sagt at dette er frivillig, og har en operativ beredskap på dette. Prosjektbeskrivelsen ligger på MIBs nettside: http://www.movar.no/brann/beredskapsavdelingen/220- redningsfridykking.html Hvordan rekruttere og beholde kvinner i beredskapsstillinger? v/torbjørn Mæhlumsveen (TBRT) Innledningsvis fortalte Torbjørn om hvordan de har det i Trondheimmed førti kvinner i brannvesenet, hvorav 10 er i beredskap. Han fortalte at kvinner i mannsdominerte miljøer ofte har en strategi om å "bli en av gutta" for å bli akseptert. Utfordringen er at dette blir negativt til likestilling og kvotering. Han bruker resten av innlegget til å svare på tre spørsmål: 1. Ønsker vi flere kvinner? 2. Hvorfor ønsker vi flere kvinner? 3. Hvordan skal vi rekruttere flere kvinner? På første spørsmål sier han at vi ikke har noe valg, og siterer tidligere forsvarsminister Grete Faremo: Forsvaret trenger kvinnene. Likevel er to av de viktigste utfordringene vi har i Forsvaret i dag å rekruttere og beholde flere kvinner. Etter flere tiår er kvinneandelen blant befalet fortsatt under 10 %. Det er knapt økende til tross for at flere regjeringer har hatt fokus på dette. Og la meg gjøre det klinkende klart: Det er ikke kvinnene som skal forandre seg for å få til det. Det er det Forsvaret som skal.. Mangfold er en ressurs for utvikling av brannvesenet i forhold til nye behov, krav og brukere. Det gir større legitimitet, kommunikasjon og aksept i lokalbefolkningen, og øker rekrutteringsgrunnlaget. Det er en barriere å komme over for å rekruttere kvinner inn i brannvesenet. Det er ingen internasjonale retningslinjer, og det rekrutteres oftest gjennom familie, bekjentskaper og kontakter. Det er relativt lite kunnskap om brannyrket hos den generelle befolkningen. På det siste spørsmålet stilte han flere spørsmål enn han ga svar, men han tok opp tema som holdninger, kultur, rekrutteringsprosesser, fysiske tester og utdanningssystemet. Må kravene senkes litt for å rekruttere flere kvinner inn i brannyrket? Mens du venter på ambulansen v/tom Hanssen, Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Ove Halleraker, Bømlo kommune Tom Hanssen og Ove Halleraker holdt et foredrag om erfaringer og veien videre i prosjektet Mens du venter på ambulansen (MDVPA). De forklarte helheten rundt det med tjenesten, og erfaringer fra å ha drevet med dette en god tid. Mens du venter på ambulansen er et spleiselag, og en dugnad som redder liv. Norsk Luftambulanses medlemmer, økonomiske støttespillere, kommuner, brannsjefer, AMK, kommuneleger, mannskaper og Gjensidigestiftelsen for å nevne noen og Fagforbundets bidrag har vært helt avgjørende for at MDVPA er en suksess og at mange liv er reddet! Det blir laget en avtale mellom
kommunene og stiftelsen Norsk luftambulanse, der SNLA sørger for opplæring og utstyr. Kommunen lønner de som er med, og prosedyrer blir laget. I 2015 er det 35 nye kommuner som etablerer denne ordningen og det skal gjennomføres retrening i 82 kommuner. Ove Halleraker forteller at i Bømlo kommune har de holdt på med dette en stund, og dette har kommet for å bli. De har kun en ambulanse på øyen, og det er for lite. Kommunestyret har sagt at dette skal de drive med. Ca. 1/3 del av 120 oppdrag er helserelaterte. Kompetansen og motivasjonen til mannskapene har økt. Kollegaer reddet mitt liv v/ivar Stenstvedt (TBRT) Ivar Stenstvedt fortalte om da han fikk hjerteinfarkt på jobb. Denne dagen som vanlig med en treningsøkt. Det var innebandy som sto på programmet, men han måtte gi seg etter en stund. Han skjønte ikke helt hvorfor, men var litt sliten og han prøvde seg i stedet på styrkerommet. Samme resultat her. Samtidig så var det uforklarlig smerte/følelse i brystet. Han beskrev det som halsbrann. Tenkte at han måtte legge seg nedpå. La seg på senga, men følte en uro, og måtte stå opp. Gikk ned på kontoret for å jobbe litt. Ble på kontoret en stund, men følte mer ubehag. Han kom seg ut i gangen før han falt om. Tilfeldighetene gjorde at en kompis var på omvisning med en venn. Han reagerte riktig, sprang opp og hentet flere. Kollegaene løp ned, mens han ringte 113. Ivar husker ingenting, men var våken når kompisen kom ned. Ambulanse ble rekvirert. Kompisen hadde vært ute for dette før, og det er Ivar glad for. Ambulanse, lege helikopter kom og de holdt på i ca. 35 min på plassen. Han fikk hjertestans, og seks ganger ble han gjenopplivet med sjokk og adrenalin. Klokka var 21.05 og operasjonsstua stengte kl. 21.00, så et nytt traumeteam måtte komme til St Olavs hospital. Lege fikk varslet St.Olav slik at traumeteamet på vakt ble igjen, og gjorde klart for å ta imot Ivar. En av kollegaene ble med ned på sykehuset, slik at de kunne holde resten informert. Han ble operert og var våken igjen litt over 22.30. Da var han så "full" av medisiner og følte seg helt på topp at han begynte å tenke på jobben og videre drift denne dagen. Det ble det satt i gang et godt stykke arbeid med kollegastøtte. Administrasjonen skal ha skryt for den jobben de gjorde. De samme skal kollegaene ha. De gjorde en kjempejobb da uhellet var ute. Kompetanseløft i brann- og redningsvesenet erfaringer så langt og veien videre v/ann Christin Olsen-Haines, DSB Ann Christin fortalte om kompetanseløft, deltidsreformen, og ny brannutdanning. Hun tar oss tilbake til krigens dager da den første brannskolen ble etablert, videre via Grorud og opp til Tjeldsund. Før hun fortsetter med at planlagt overgangsordning til deltidsreformen, skulle være ferdig i 2012. Den blir også i år flyttet frem et år til 2016. De har skaffet seg en oversikt over fremtidig behov,
ved å sende ut en spørreundersøkelse til samtlige brannvesen i Norge med deltidspersonell. De påstår nå at de skal greie å møte forespørselen i tiden fremover. Erling Laes NOU 2012:8 var neste tema. Der gjennomgår hun mandatet, og arbeidet med den nye utdanningsmodellen. Hun forteller om veien fra NOU til ny utdanningsmodell for brannpersonell i Norge. De starter med en prosjekt periode i 2016, satser på å bli NOKUT godkjent i 2017 og forventer at ny fagskole skal stå ferdig i 2018. Statusen pr. 2015 er at deler av undervisningen skal foregå i Harstad. Det blir en avdeling i Stavern. Årskullene blir på 160 studenter (totalt 320 årlig). DSB vil få oppdraget med å utarbeide plan for hvordan den nye fagskolen kan etableres innen fristen. Lokalisering av lederutdanningen er ikke bestemt.