meldinger SKD 1/12 9. januar 2012 Rettsavdelingen, innkreving Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Meldingen omhandler skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang til å gi betinget tilsagn om tilskudd til dekning av utgifter til behandling av konkursbo. Tilsagn om dekning av utgifter til videre bobehandling kan gis over Skattedirektoratets tilsagnsordning og over skatteregnskapet jf. skatteoppkreverinstruksen 4-6 nr. 3. Det er besluttet en ny kostnadsfordeling slik at det for tilsagn som gis fra 1.1.2012 er det den kreditor som har det største kravet i boet som gir tilsagnet. Meldingen erstatter SKD-melding 4/08, 19. februar 2008. 1 Innledning 1.1 Allment 1.2 Skatteoppkreverinstruksens tilsagnsordning 1.3 Skattedirektoratets tilsagnsordning 2 Rette myndighet 2.1 Allment 2.2 Rette myndighet etter skatteoppkreverinstruksens tilsagnsordning 2.3 Rette myndighet etter Skattedirektoratets tilsagnsordning 3 Materielle vilkår 3.1 Allment 3.2 Innfordringshensyn 3.3 Andre tilfeller 3.3.1 Allmennpreventive hensyn 3.3.2 Revisorgjennomgang 3.3.3 Akutte krisesituasjoner 4 Saksbehandlingsregler 4.1 Krav til bostyrers søknad 4.1.1 Innsyn i bostyrers søknad 4.2 Krav til bostyrers rapportering 4.3 Krav til skatteoppkreverne og skattekontorene 4.3.1 Allment 4.3.2 Krav til avgjørelsen 5 Krav til regnskapsføring 5.1 Allment 5.2 Utbetalinger til bostyrer 5.3 Utbetalinger av tilsagn gitt over Skattedirektoratets tilsagnsordning 5.4 Utbetalinger av tilsagn gitt over skatteoppkreverinstruksens tilsagnsordning 6 Rapportering 6.1 Allment 6.2 Rapportering av tilsagn gitt over skatteoppkreverinstruksen 6.3 Rapportering av tilsagn gitt over Skattedirektoratets tilsagnsordning
1 Innledning 1.1 Allment Denne meldingen gir retningslinjer for når skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger skal benyttes, og hvordan dette skal rapporteres. Tilsagn kan gis over Skattedirektoratets tilsagnsordning etter instruks fastsatt av Finansdepartementet den 16. desember 1998 eller over skatteregnskapet, jf. skatteoppkreverinstruksen 4-6 nr. 3. Tilsagn kan gis i konkursbo eller insolvent dødsbo hvor det foreligger udekkede skatte- og avgiftskrav, og hvor boet ikke selv har midler til den videre bobehandlingen. Formålet med tilsagnsordningene er å følge opp skatte- og avgiftskrav i konkursbo som ledd i det offentlige innkrevingsarbeidet, og å ivareta allmennpreventive hensyn. I tillegg kan det stilles tilsagn i tilfeller hvor det er mistanke om skattekriminalitet eller eventuelt annen økonomisk kriminalitet som har påvirket skatte- og avgiftskreditorenes krav. Tilsagnsordningene vil i det følgende bli behandlet samlet, med mindre noe annet fremgår av sammenhengen. Skatt øst skal behandle tilsagnssakene for hele landet etter innstilling fra skatteoppkrever eller skattekontorene. Nærmere under punkt 2. 1.2 Skatteoppkreverinstruksens tilsagnsordning I brev av 25. juni 1997 fra Finansdepartementet er Skattedirektoratet gitt fullmakt til å treffe de beslutninger som skatteoppkreverinstruksen 4-6 nr. 3 legger til departementet. Ordningen er i det følgende omtalt som Skatteoppkreverinstruksens tilsagnsordning. I medhold av skatteoppkreverinstruksen skal tilsagn kun gis for å følge opp skattekrav, herunder trekkansvar og arbeidsgiveravgift, som skatteoppkrever har oppkreveransvaret for. Tilsagn som er gitt i medhold av skatteoppkreverinstruksen 4-6 nr. 3 skal belastes skatteregnskapet. 1.3 Skattedirektoratets tilsagnsordning Finansdepartementet har ved brev av 25. juni 1997 gitt Skattedirektoratet fullmakt til å gi betinget tilsagn om tilskudd til dekning av utgifter til behandling av konkursbo. Ordningen er heretter omtalt som Skattedirektoratets tilsagnsordning. I instruks til Skattedirektøren og Toll- og avgiftsdirektøren for behandling av betinget tilsagn om tilskudd til dekning av utgifter til behandling av konkursbo, fastsatt av Finansdepartementet den 15. mars 2006, er direktoratet med departementets samtykke tildelt kompetanse til å delegere myndighet til underliggende organ. Gjennom det årlige tildelingsbrev fra Finansdepartementet fastsettes Skattedirektoratets årlige budsjettmessige ramme for den delegerte fullmakten.. Tilsagn gitt i medhold av Skattedirektoratets tilsagnsordning skal som hovedregel gis for å følge opp avgiftskrav som skattekontorene har oppkreveransvaret for. 2 Rette myndighet 2.1 Allment Søknad om tilsagn etter skatteoppkreverinstruksens tilsagnsordning sendes skatteoppkreveren. Søknad om tilsagn etter Skattedirektoratets ordning sendes det regionale skattekontoret og avgjøres av Skatt øst.
Søknader som omfatter både skatte- og avgiftskrav skal sendes via skatteoppkreveren til det regionale skattekontoret før endelig avgjørelse treffes av Skatt øst. Skattedirektoratet skal orienteres om saker som antas å ha prinsipiell interesse. Skatt øst gis myndighet til å behandle tilsagnssaker fra hele landet. Skattekontoret vil også være ansvarlig for å rapportere til Skattedirektoratet om bruken av ordningen. En søknad som omfatter krav fra flere skatteoppkrevere skal behandles samlet av Skatt øst. Søknad med innstilling fra skatteoppkrevere sendes skattekontoret i regionen som videresender saken til Skatt øst. Dersom en søknad er fremsatt overfor flere skattekontor eller overfor skatteoppkrevere i flere regioner, skal skattekontoret i den regionen hvor boet er åpnet samordne søknadene eller innstillingene fra skatteoppkreverne, og videresende saken samlet til Skatt øst. Har bostyrer søkt om tilsagn overfor flere skatte- og avgiftskreditorer skal søknaden uansett beløpsgrense, sendes til Skatt øst for avgjørelse. 2.2 Rette myndighet etter skatteoppkreverinstruksens tilsagnsordning Etter å ha innhentet råd fra det regionale skattekontoret kan skatteoppkreveren stille sikkerhet for fortsatt bobehandling med inntil ½-part av folketrygdens grunnbeløp (G) for den enkelte sak. Dette belastes skatteregnskapet. Ved innhenting av råd skal skatteoppkreveren forelegge saken skriftlig for skattekontoret før tilsagn gis. Skattekontoret skal gi den veiledningen kontoret føler er påkrevet, og komme med anbefaling i den konkrete saken. I tillegg skal skattekontoret samordne og ivareta andre offentlige interesser og hensyn, samt forvisse seg om at påtalemyndigheten underrettes i tilfeller hvor det er nødvendig. Skatt vest, Skatt nord, Skatt sør og Skatt Midt-Norge kan for sine skatteoppkrevere samtykke i at det stilles sikkerhet for videre bobehandling med inntil folketrygdens grunnbeløp (1 G) over skatteregnskapet. Slikt samtykke kan gis etter at skattekontoret har mottatt innstilling fra skatteoppkreveren. Skatt øst kan stille inntil 3 G til sikkerhet for videre bobehandling over skatteregnskapet. Tilsagn kan gis etter innstilling fra både skatteoppkreveren og det regionale skattekontoret. I saker hvor det er aktuelt å stille mer enn 3 G over skatteregnskapet skal fullmakt fra Skattedirektoratet innhentes. 2.3 Rette myndighet etter Skattedirektoratets tilsagnsordning Det er bare Skatt øst som kan gi tilsagn over Skattedirektoratets tilsagnsordning. Skatt øst kan stille ubegrenset sikkerhet for videre bobehandling over direktoratets ordning. 3 Materielle vilkår 3.1 Allment Søknad om tilsagn skal fremsettes skriftlig av bostyrer. Bostyrer skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig. Tilsagn skal som den klare hovedregel bare gis når fortsatt bobehandling antas å ville tilføre konkursboet verdier som medfører bedre dekning for skatte- og/eller avgiftskrav som er meldt i boet.
Tilsagn gis bare i tilfeller hvor det enkelte konkursbo selv ikke har økonomisk evne til å bære risikoen for kostnadene knyttet til den videre bobehandlingen. Som utgangspunkt betyr dette at både boets legalpant og rekvirentansvar skal være benyttet før tilsagn gis. I særlige tilfeller kan det tenkes situasjoner hvor bostyrer søker om tilsagn selv om boet har midler til rådighet gjennom legalpantordningen. Det må da foretas en konkret vurdering av om det er nødvendig med tilsagn i tillegg til legalpantet. Legalpantet vil bare kunne benyttes til nødvendige boomkostninger, jf. panteloven 6-4 og dekningsloven 9-2 nr. 2, og behovet for tilsagn vil måtte avgjøres i forhold til om utgiftene ved fortsatt bobehandling anses omfattet av begrepet nødvendige boomkostninger. Tilsagn skal som utgangspunkt bare gis i tilfeller der det foreligger konkrete forhold som bostyrer ønsker å forfølge nærmere. Dette innebærer at bostyrer må ha vurdert hvilke rettslige muligheter som foreligger og mot hvem kravene ønskes rettet. Et tilsagn skal begrenses til behandling i en instans, med løfte om at ny søknad vil bli vurdert dersom det foreligger behov for ytterligere forfølgning. Dersom flere kreditorer enn skatte- og avgiftskreditorene har økonomisk interesse av fortsatt bobehandling, eksempelvis direktoratet for arbeidstilsynet, kan det stilles som vilkår at disse kreditorene stiller garanti for en proratarisk andel. Hvorvidt andre har økonomisk interesse i videre bobehandling, vil avhenge av hvilke krav som kan antas å oppnå dekning ved tilførsel av midler. 3.2 Innfordringshensyn Betinget tilsagn om fortsatt bobehandling skal som hovedregel gis av innfordringshensyn. Det vil si i tilfeller hvor det offentlige som kreditor antas å ha en økonomisk interesse av fortsatt bobehandling. Hvorvidt det foreligger innfordringshensyn i det enkelte tilfellet, må avgjøres etter en konkret helhetsvurdering av mulighetene for at konkursboet blir tilført midler gjennom fortsatt bobehandling. I det følgende gjennomgås noen sentrale momenter ved vurderingen. Denne oppregningen er ikke ment å være uttømmende. Det er for det første av sentral betydning for vurderingen å få avklart hvilken prosessrisiko som foreligger. Dette innebærer at det må vurderes hvor sannsynlig det er at konkursboet vil vinne frem med sine krav. For eksempel kan det være aktuelt å vurdere om vilkårene for omstøtelse foreligger, om det er bevisproblemer knyttet til saken, om det er grunnlag for erstatningssøksmål osv. Det er viktig å få oversikt over hvilke rettslige problemstillinger og eventuelle bevisproblemer som kan oppstå i saken. I tillegg er det viktig med en mest mulig objektiv vurdering av hvordan saken står rettslig. Allmennpreventive hensyn kan tilsi at det aksepteres høyere prosessrisiko i de sakene hvor skatte- og avgiftskravene vil få betydelig merdekning, se punkt 3.3.1. Det må videre vurderes hvorvidt boets motpart er søkegod. Ved vurderingen av om tilsagn skal gis, er det av sentral betydning hvorvidt boet kan forvente at kravet kan innfordres hos motparten dersom boet vinner frem med sine påstander. I tvilstilfeller bør motpartens økonomiske situasjon avklares. Det er viktig at motpartens søkegodhet vurderes ut fra hva som kan forventes på sikt. I tilfeller hvor det ikke kan påregnes noen dekning ved innfordring mot boets motpart dersom saken vinnes, er det lite hensiktsmessig å føre saken. Et tilsagn kan i slike tilfeller likevel begrunnes dersom det foreligger klare allmennpreventive hensyn, herunder mistanke om skattekriminalitet, se punkt 3.3.1. Endelig vil det være av betydning å få avklart hvilke krav som blir dekket dersom bostyrer får medhold i saken. Dersom eventuelle innbetalinger ikke eller bare i liten grad vil gå til dekning av skatte- og avgiftskrav, vil det sjelden være innfordringsmessig tjenlig å stille tilsagn. Tilsagnsinstituttet skal som det klare utgangspunkt ikke benyttes til å forfølge prinsipielle juridiske problemstillinger, med mindre det antas at dette er innfordringsmessig tjenlig.
3.3 Andre tilfeller I tilfeller hvor innfordringshensynene ikke alene gir grunnlag for å gi betinget tilsagn, kan tilsagn likevel stilles dersom andre særlige forhold tilsier det. Kravene i punkt 3.1 skal være oppfylt også i slike tilfeller. Eksempel på slike andre særlige forhold følger under. 3.3.1 Allmennpreventive hensyn Tilsagn kan gis dersom det foreligger sterke allmennpreventive hensyn, herunder mistanke om skattekriminalitet. Om tilsagn bør gis på dette grunnlaget, vurderes på bakgrunn av hvor store krav som er meldt i boet, hvordan mulighetene er for å vinne frem med et søksmål, motpartens eventuelle illojale/straffbare handlinger og sakens øvrige momenter. I tråd med skatteetatens strategi om å bekjempe svart økonomi og skattekriminalitet, ønsker direktoratet å legge vekt på allmennpreventive hensyn og spesielt mistanke om skattekriminalitet som grunnlag for å stille tilsagn. Det kan for eksempel gis tilsagn i tilfeller hvor fortsatt bobehandling hovedsakelig har som formål å avdekke skattekriminalitet. Bostyrer skal i slike tilfeller kontakte påtalemyndigheten og eventuelt også skattekrimenheten i regionen med tanke på et samarbeid, dersom dette anses nødvendig. Dersom det kun foreligger strafferettslige hensyn, er det Justisdepartementets garantiordning som eventuelt kan komme til anvendelse. I tilfeller der betydelige offentlige krav står udekket, kan dette i seg selv tilsi at tilsagn bør stilles. Dersom saken for eksempel har fått stor mediedekning og en unnlatelse av å gi tilsagn vil føre til at eventuelle krav ikke blir forfulgt, kan preventive hensyn tilsi at det bør gis tilsagn. 3.3.2 Revisorgjennomgang Det kan gis et begrenset tilsagn i tilfeller der bostyrer har en begrunnet mistanke om å avdekke økonomiske misligheter i skyldnerens virksomhet gjennom en revisorgjennomgang av skyldnerens regnskap. Tilsagnet bør i så fall begrenses til utgiftene knyttet til revisorgjennomgangen, samtidig som det gis løfte om en ny vurdering av om tilsagn skal gis på bakgrunn av resultatene fra revisorgjennomgangen. 3.3.3 Akutte krisesituasjoner Det kan også stilles tilsagn for omkostninger knyttet til akutte krisesituasjoner. Eksempelvis kan det gis penger til et konkursrammet oppdrettsanlegg som mangler penger til å holde driften i gang. Tilsagn kan i slike tilfeller gis for å unngå at verdier i boet går tapt eller forringes. 4 Saksbehandlingsregler 4.1 Krav til bostyrers søknad Bostyrer skal fremsette en skriftlig søknad om tilsagn til dekning av utgifter til den videre bobehandlingen. Det er viktig at søknaden gir et best mulig grunnlag for vurderingen av om tilsagn skal gis eller ikke. Søknaden skal gi en oversikt over hvilke forhold bostyrer ønsker å forfølge og hvilket rettslig grunnlag som anføres. Dette innebærer at bostyrer må redegjøre for søksmålsgrunnlaget, hvilke fakta som legges til grunn, og bostyrers vurdering av sannsynligheten for å vinne frem med eventuelle søksmål. Bostyrer kan ta muntlig kontakt med forberedende organ, eventuelt Skatt øst, for en foreløpig avklaring av om det er noen grunn til å søke om tilsagn. En søknad skal videre inneholde opplysninger om motpartens søkegodhet, en oversikt over de krav som er anmeldt i boet med tilhørende prioritet, om det er søkt andre kreditorer om garanti og om andre kreditorer i så fall har stilt garanti, og eventuelt en vurdering av strafferettslige sider ved saken. For å dekke disse punktene, kan bostyrer sende inn kopi av innberetningen til tingretten, samtidig som det redegjøres for forhold som ikke fremgår av innberetningen.
Bostyrer skal videre angi hvor mye midler det er behov for til den videre bobehandlingen. Beløpet skal inkludere merverdiavgift. Beløpet må videre kunne dekke både bostyrers egne og motpartens saksomkostninger dersom saken blir avgjort av domstolene. Beløpet vil naturlig nok være sterkt skjønnspreget, i det vurderingen inneholder en rekke usikre faktorer. Bostyrer skal kun gi et overslag over utgifter i forbindelse med behandling i en instans, jf. punkt 3.1. Dersom bostyrer ønsker å benytte stilte tilsagnsmidler til annen bobehandling enn forutsatt, skal bostyrer innhente samtykke fra tilsagnsgiver til dette. For eksempel kan ikke et tilsagn som er stilt til et omstøtelsessøksmål benyttes til søksmål om eierskap av et formuesgode, uten at det er tatt forbehold om dette i søknaden eller at tilsagnsgiver gir aksept. 4.1.1 Innsyn i bostyrers søknad Det har forekommet at styremedlemmer i selskapet som har gått konkurs har bedt om innsyn i bostyrers søknad. Finansdepartementet uttaler i brev av 9. november 2007 at dokumentene i tilsagnssakene er unntatt offentlighet på grunn av dokumentets innhold. Brevet er i sin helhet lagt ut på skattenett og sko-nett. 4.2 Krav til bostyrers rapportering Bostyrer skal innen utgangen av hvert år, samt ved avsluttet bobehandling, gi en rapport til skatteoppkreverkontoret og Skatt øst hvis tilsagn er gitt over skatteregnskapet, eller til Skatt øst dersom tilsagn er gitt over Skattedirektoratets ordning. Der det både er anmeldt skatte- og avgiftskrav i boet, skal rapporten sendes til Skatt øst. Av rapporten må det fremgå om tilsagnet har medført at boet er blitt tilført midler, om hele eller deler av gitt tilsagn er utbetalt til boet, og om eventuell anmeldelse har ført til påtalemessig avgjørelse. 4.3 Krav til skatteoppkreverne og skattekontorene 4.3.1 Allment Oppkrever (skatteoppkreveren eller skattekontoret) skal sørge for at bostyrers søknad inneholder de opplysninger som er påkrevet etter punkt 4.1. Dersom søknaden ikke inneholder tilstrekkelig informasjon, må oppkrever sørge for å innhente disse opplysningene fra bostyrer. Oppkrever skal videre sørge for å klargjøre hvilken tilsagnsordning som er anvendelig, og hvilket organ som kan gi tilsagn i den konkrete saken. Dersom oppkrever ikke har kompetanse til selv å gi tilsagn, skal saken oversendes til rette instans sammen med oppkrevers innstilling. Skatteoppkreveren skal alltid oversende saken til sitt regionale skattekontor sammen med sin innstilling. Skatteoppkreveren skal også registrere og oversende tilsagnssaken i SOFIE. Dersom det regionale skattekontoret har relevante opplysninger i saken, kan skattekontoret utarbeide egen innstilling og sende saken til Skatt øst sammen med skatteoppkrevers innstilling. Det regionale skattekontoret skal også oversende saken til Skatt øst i SOFIE. Har bostyrer søkt om tilsagn overfor flere skatte- og avgiftskreditorer, skal søknaden sendes til Skatt øst for avgjørelse, uansett beløpsgrense. 4.3.2 Krav til avgjørelsen Avgjørelser om tilsagn skal alltid gis skriftlig.
I tilfeller hvor det gis tilsagn, må det stilles vilkår om at bostyrer informerer om resultatet av tilsagnet, herunder om fortsatt bobehandling har tilført boet ytterligere midler, om anmeldelse har ført til påtaleforfølgelse og lignende. Informasjonen sendes til skatteoppkreveren og/eller skattekontoret avhengig av hvem som er ansvarlig for rapporteringen etter punkt 6 nedenfor. Den som treffer avgjørelsen, skal sette som vilkår at eventuelt krav om utbetaling av tilsagnsmidlene rettes til skatteoppkrever dersom det kun gis midler over skatteregnskapet. I tilfeller hvor det gis midler over begge ordningene eller bare over Skattedirektoratets tilsagnsordning, skal bostyrers krav om utbetaling rettes til Skatt øst. 5 Krav til regnskapsføring 5.1 Allment Skatteoppkreverne og Skatt Øst må føre regnskap over gitte tilsagn og hvor mye som er utbetalt til bostyrer. Oversikt over tilsagn og utbetalinger må oppdateres hver gang det skjer endringer. Tilsagn til bo hvor det både er skattekrav og avgiftskrav er det den kreditor som har det største kravet som gir hele tilsagnet. Dersom over 50 % av skatte- og avgiftskravene i boet er merverdiavgiftskrav, skal tilsagnet gis over Skattedirektoratets ordning. Dersom over 50% er skattekrav skal tilsagnet gis over skatteoppkreverinstruksens ordning. I tilfeller hvor kravene er fordelt 50/50 gis tilsagnet over Skattedirektoratets ordning. 5.2 Utbetalinger til bostyrer Utbetalinger til bostyrer skal som hovedregel gis etterskuddsvis. En eventuell forskuddsutbetaling regnes som massekrav i konkursboet, jf. dekningsloven 9-2 nr. 2. Det kan for eksempel være naturlig at deler av tilsagnet blir utbetalt i tilfeller hvor bobehandlingen pågår over lengre tid, i tilfeller hvor deler av saken er avgjort eller der tilsagnet har gått til dekning av utgifter knyttet til fullført revisorgjennomgang. Bostyrer må henvende seg skriftlig til skatteoppkreveren eller Skatt øst for å få en utbetaling i henhold til det gitte tilsagnet. Vedlagt henvendelsen skal det følge en redegjørelse for hva tilsagnet har gått til dekning av. 5.3 Utbetalinger av tilsagn gitt over Skattedirektoratets tilsagnsordning Etter henvendelse fra bostyrer, utbetaler Skatt øst tilsagn som er stilt over Skattedirektoratets ordning. Utbetalingen føres til utgift i kapittel 1618-2-234. 5.4 Utbetalinger av tilsagn gitt over skatteoppkreverinstruksens tilsagnsordning Etter henvendelse fra bostyrer utbetaler skatteoppkreveren tilsagnsbeløp som er stilt over skatteregnskapet. Utbetalingen føres til utgift i skatteregnskapet. 6 Rapportering 6.1 Allment For å sikre at tilsagnsordningene gir de resultatene som er ønskelig, er det nødvendig med en årlig oppfølging av de tilsagnene som er stilt. Oppfølgingen skal gi direktoratet et bilde av den innfordringsmessige effekten av de stilte tilsagnene. Skatteoppkreverne og skattekontorene skal ha rutiner for oppfølgingen av det enkelte konkursbo.
6.2 Rapportering av tilsagn gitt over skatteoppkreverinstruksen Skatteoppkreveren skal hvert år gi en rapport til det regionale skattekontoret over de tilsagn som er stilt over skatteregnskapet i løpet av kalenderåret. Skatteoppkreveren må føre opp alle tilsagn gitt av sitt kontor, og Skatt øst over denne tilsagnsordningen. Frist for innrapportering til det regionale skattekontoret settes av skattekontoret. I rapporten skal det opplyses om: 1. vedtaksmyndighetenes referansenummer 2. boets navn 3. tilsagnsbeløpet, samt vedtaksdatoen for tilsagnet 4. forbruk av tilsagnsbeløpet, samt tidspunktet for de enkelte utbetalingene 5. resultatet av tilsagnet, herunder: resultatet av eventuelle søksmål eller forlik hvorvidt bobehandlingen er avsluttet bortfalt tilsagn (tilsagn som med sikkerhet ikke vil bli benyttet av bostyrer) omfanget av aktiva innvunnet til boet som følge av videre bobehandling merdekning til skattekravene som følge av videre bobehandling 6. om bostyrer inngikk samarbeid med påtalemyndigheten, og i så tilfelle resultatet av dette. Det regionale skattekontoret skal kontrollere at rapporteringen er i samsvar med de opplysningene kontoret selv har. Eventuelle feil rettes opp før skattekontoret sammenstiller rapportene fra samtlige kommuner og oversender felles rapport til Skatt øst, som igjen rapporterer til Skattedirektoratet for hele landet. Skatt øst skal holde denne rapporteringen adskilt fra innrapporteringen vedrørende tilsagn gitt over direktoratets ordning. Frist for innsendelse av en sammenstilt rapport settes av Skattedirektoratet. 6.3 Rapportering av tilsagn gitt over Skattedirektoratets tilsagnsordning Skatt øst skal årlig innrapportere til Skattedirektoratet vedrørende tilsagn gitt over direktoratets ordning. Rapporteringen skal skje etter nærmere anvisninger fra Skattedirektoratet. Skattedirektoratets tilsagnsordning gis gjennom det årlige tildelingsbrevet fra Finansdepartementet. Skattedirektoratet skal på denne bakgrunn videresende rapporteringen til Finansdepartementet. Tilsagn gitt over skatteoppkreverinstruksens ordning skal fra og med 2005 ikke inngå i direktoratets rapportering til Finansdepartementet, og rapporteringen av de to tilsagnsordningene skal derfor holdes adskilt.