Symfonikonsert med ufullendt og fullendt En ufullendt symfoni, et utdrag fra en sangsyklus og en komplett versjon av musikken til en russisk ballett fyller programmet på Stavanger Symfoniorkester sin konsert torsdag 27. mai. I hovedrollene finner vi tre unge, men samtidig godt etablerte norske sangere og en israelskfødt dirigent på 28 år som allerede har sjefdirigentjobb i BBC Scottish Symphony Orchestra. Schuberts kjente symfoni i h-moll med tilnavnet den ufullendte, og som nyere forskning kaller symfoni nr 7 i stedet for nr 8, åpner konserten. Den norske barytonen Thorbjørn Gulbrandsøy, som imponerte stort på årets nyttårskonsert, presenterer fire av Mahlers vakre sanger fra samlingen Des Knaben Wunderhorn, - før han sammen med mezzosopranen Ingebjørg Kosmo og tenoren Terje Andersen deltar i framføringen av den fullstendige versjonen av Stravinskijs musikk til balletten Pulcinella. Det er heller sjelden at ballettmusikken til Pulcinalla fremføres i sin fullstendige versjon i orkestersalen, uten ballett, men Stravinskijs musikk står godt på egne ben. I denne balletten henter han mye inspirasjon fra den gamle barokk-komponisten Pergolesi, og musikken karakteriseres i dag som typisk neoklassisk. Det er den unge dirigenten Ilan Volkov, som har gjestet Stavanger flere ganger, som skal lede konserten. Fakta-opplysninger: Torsdag 27. mai i Stavanger Konserthus kl. 19.30, - en konsert i hovedabonnementet Dirigent: Solister: Ilan Volkov Thorbjørn Gulbrandsøy, baryton Terje Andersen, tenor Ingebjørg Kosmo, mezzo Program: FRANZ SCHUBERT (1797-1828) Symfoni nr. 7 h-moll (Den ufullendte) Allegro moderato Andante con moto GUSTAV MAHLER (1860-1911) Fra Des Knaben Wunderhorn : Der Schildwache Nachtlied Soldaten klager over å måtte stå ute på vakt om natten mens alle andre sover. I drømme- eller er det virkelig? samtaler han med en stemme som vil trøste ham. Plutselig våkner han opp og spør forskrekket hvem som sang for ham. Revelge
Sangen lyder som en dødsmarsj. Navneoppropene fra en avdød soldat skaper en makaber stemning. Wo die schönen Trompeten blasen Sangen forteller om en soldat som tar farvel med sin kjæreste før han drar ut i krigen. Lob des hohen Verstands En gjøk og en nattergal vedder om hvem som kan kunsten å synge best. Gjøken velger et esel til dommer, for den har to store ører og kan høre bra om hva som er rett! Eselet verdsetter høyest gjøkens klare intervaller og tydelige takt: En dom etter min beste forstand, sier eselet. Solist: Thorbjørn Gulbrandsøy, baryton P a u s e IGOR STRAVINSKIJ (1882-1971) Pulcinella, ballett (komplett) (Satser: Se Per Dahls verkomtale) Solister: Terje Andersen, tenor Thorbjørn Gulbrandsøy, baryton Ingebjørg Kosmo, mezzo Biografier ILAN VOLKOV Ilan Volkov er født i Israel i 1976. Han studerte fiolin med Chaim Taub, klaver hos Alexander Volkov og komposisjon med Abel Erlich. I årene 91-93 studerte han dirigering med Mendi Rodan i Jerusalem og deretter i England med Colin Metters, George Hurst, Sir Colin Davis og Ilya Musin ved Royal College of Music. Han har også deltatt i en rekke mesterklasser, bl.a. hos John Eliot Gardiner og Helmut Rilling. Han har allerede rukket å få oppdrag med store orkestre som New York Philharmonic, Boston Symphony, London Philharmonic, Israel Philharmonic og flere nordiske orkestre. Han var assistent til dirigenten Seiji Ozawa i Boston Symphony Orchestra et par år før han i januar 2003 overtok som sjefdirigent for BBC Scottish Symphony Orchestra. Han debuterte med dette orkesteret på Proms festivalen i London og fikk strålende kritikker. THORBJØRN GULBRANDSØY Bilde: http://www.multiturn.no/img_m/press/thorbjorn2_hoy.jpg Bilde: http://www.multiturn.no/img_m/press/thorbjorn3_hoy.jpg Thorbjørn Gulbrandsøy avslutter i vår sine studier ved Griegakademiet der han har Harald Bjørkøy som hovedlærer. Han har vært solist med bl.a. Bergen Filharmoniske Orkester, med Bergen Domkantori på turné i Tyskland og Tsjekkia og med SSO (nyttårskonserter 2004). Videre har han deltatt som solist på flere konserter under Seychelles International Festival of Classical Music og har hatt roller i operaoppsetninger med Opera Vest, Trønderoperaen og
Opera Nordfjord. Han har hatt flere solokonserter, bl.a. på Troldhaugen i Bergen. Nylig vant han første pris i den prestisjetunge Pentti Koskimies Lied Competition i Finland sammen med pianist Lina Felberg Braaten. Han har tidligere mottatt stipender fra Ellen Sundbys minnefond, Bergens Tidende, og Accademia Musicale Chigiana i Siena i Italia. Gulbrandsøy er vinner av SSO`s Unge Solister prøvespill 2003. TERJE ANDERSEN Bilde: www.atholestill.com. Terje Andersen har sin utdannelse fra Guildhall School of Music and Drama og National Opera Studio i London, hvor han tok sin eksamen i 1996. Deretter har han studert for Franco Corelli. Han debuterte ved Den Norske Opera i rollen som Tamino (TRYLLEFLØYTEN), ved Staatstheater Stuttgart som Macduff (MACBETH) og ved English National Opera som Nemorino (L ELISIR D AMORE). Hans debut ved Glyndebourne Festival Opera som Gabriele Adorno i nyproduksjonen av SIMON BOACCANEGRA under Mark Elder ble en stor suksess. Ved Städtische-Bühnen Münster sang han roller som Tamino, Froh (DAS RHEINGOLD) og Camille de Rossillon (DIE LUSTIGE WITWE). Han debuterte som Alfredo (LA TRAVIATA) på turné med Welsh National Opera forrige sesong. Videre debuterte han ved Kungliga Operan i Stockholm ved en gallakonsert til Jussi Björlings minne. INGEBJØRG KOSMO Ingebjørg Kosmo er etablert som en av Norges fremste sangere. Hun har studert ved musikkonservatoriet i Trondheim og ved Operahøgskolen i Oslo. Fra høsten 1994 er hun fast ansatt ved Den Norske Opera, hvor hun har sunget roller som Octavian i DER ROSENKAVALIER, tittelrollen i CARMEN, Dorabella i COSI FAN TUTTE og Suzuki in MADAMA BUTTERFLY. Våren 2000 gjorde hun stor suksess i rollen som Komponisten i ARIADNE AUF NAXOS. Hun er jevnlig engasjert ved operascener i Europa, er ofte solist med symfoniorkestre i inn- og utland og deltar i en rekke festivaler. Konsertrepertoaret inkluderer flere messer og oratorier. I 2001 var hun en av solistene i den store Peer Gynt forestillingen i både Salzburg festivalen og i Royal Albert Hall (the Proms). Ingebjørg Kosmo er tildelt en rekke priser og utmerkelser, bl.a. Kirsten Flagstad prisen. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- --------- Verkomtale av Per Dahl Når Franz Schuberts Symfoni nr.8 er gitt tilnavnet den ufullendte, og at den nå gjerne nummereres som nr.7, så henger det sammen med følgende forhold: Etter at Schubert hadde avsluttet sin symfoni nr.6 i C-dur i februar 1818, arbeidet han med en symfoni i D-dur (to satser i pianoskisser fra mai 1818) og en symfoni i E-dur (orkesterskisser fra august 1821), den siste gjerne nummerert som nr.7. Symfonien i h-moll fra oktober 1822 ble dermed nr.8. Imidlertid så er heller ikke denne symfonien fullstendig; kun to hele satser. Da h-moll symfonien ble publisert i 1867 var den firesatsige symfoniformen så etablert at en symfoni med bare to satser måtte få en forklaring eller et tilnavn. Ettersom et (romantisk) kunstverk i utgangspunktet skal være fullkomment, fikk denne symfonien tilnavnet den ufullendte, selv om de to satsene er temmelig fullkomne i seg selv. Schubert gjorde ingen forsøk på å sluttføre skissene fra symfoniene i D og E, men det finnes materiale som viser hans arbeid
med en tredje sats til h-moll symfonien, hvilket gjør at den i dag regnes som hans 7.symfoni (om enn ufullstendig). Grunnen til at Schubert ikke sluttførte denne symfonien kan være at han senhøstes 1822 ble sterkt angrepet av syfilis og at han i den perioden konsentrerte sin komponering omkring klaververker (Wandererfantasien) og sanger (bl.a. Die schöne Müllerin). Mens Schubert etablerte den tyske Lied-sjangeren med sine over 600 sanger for sang og klaver i begynnelsen av 1800-tallet, tok Gustav Mahler denne intimitetens uttrykksform med seg inn i orkestersalen. Den store senromantiske orkesterpaletten bruker Mahler i utsøkte kammermusikalske kombinasjoner på en måte som videreutvikler den tyske liedtradisjonen. Det var under sitt virke i Leipzig (1886-88) at Mahler ble kjent med Armin og Brentano s antologi Des Knaben Wunderhorn fra 1805. I de neste 14 årene kom det stadig nye orkestersanger med tekster fra denne antologien. Kveldens sanger ble skrevet i perioden 1892-99 og utgjør en tredjedel av Wunderhornsangene. Samtidig som Mahler skrev disse sangene arbeidet han også med symfoniene 2-4, og det er mange musikalske paralleller mellom sangene og disse symfoniene. Kontrasten mellom det melodiske materialets nesten naive folkelighet og Mahlers avanserte orkestrering forvirret og forbauset samtiden, og hans bruk av ironi skapte en avstand til det eventyraktige og nesten middelalderske ved disse tekstene. Ironien er også tydelig i deler av Igor Stravinskijs verker, men det er en ironi av et annet slag enn hos Mahler. Etter å ha hatt suksess og blitt en internasjonal stjerne med sine russiske balletter før 1.verdenskrig, var Stravinskij som følge av krigen på jakt etter en ny uttrykksform. Schönbergs senromantiske og atonale stil fristet ikke, men å reformulere tidligere tiders musikkformer, stiler og gester ga ny mening til det å komponere. Dette la grunnlaget for en ny stilretning; neoklassisismen, en retning hvor musikk skulle være musikk og ikke handle om alskens andre uttrykkskvaliteter. Hans første verk i denne stilen ble også hans siste oppdrag for Ballet Russe; Pulcinella. Picasso hadde ansvar for scenografi og kostymer og Diaghilev var produsent av denne balletten med sanginnslag. Det melodiske materialet var hentet fra komediene Il Fratello Innamorato og Il Flaminio samt 12 triosonater av Giovanni Pergolesi (1710-36). Likevel er resultatet umiskjennelig Stravinskijs eget, noe som skyldes hans orkestrering, bruk av betoningsforskyvninger og en supplerende harmonikk som tilsynelatende er innenfor Pergolesis stil, men som likevel tilhører 1900tallet. De ulike sanginnslagene danner ikke en sammenhengende tekst, men er med på å understreke dramaet/forvirringen i den typiske neapolitanske forviklingskomedien hvor A tror å møte B men det er C. For øvrig er handlingen (selvfølgelig) knyttet til at noen ønsker å gifte seg med noen de elsker, mens andre også er interesserte og hvem som kan få hvem bestemmes delvis av foreldregenerasjonen og delvis av kjærlighetens egen kraft. Balletten er bygd opp som en enakter med 8 scener: Overture 1.sats Triosonate G-dur Scene 1 Serenata (tenor) Il Flaminio Scherzino 1.sats 2.Triosonate Allegro 3.sats 2.triosonate Andantino 1.sats 8.Triosonate
Scene 2 Allegro Il Fratello Innamorato Allegretto (sopran) 4.Kantate Adriano Allegro Assai 3.sats 3.Sonate Scene 3 Allegro alla breve (bass) Il Flaminio; Bastiarros arie Scene 4 Andante (trio) Il Fratello Innamorato(Nino) Andante (tenor) Il Fratello Scene 7 Akt 2 Allegro (tenor+sopran) Il Fratello Scene 7 Akt 2 Presto (tenor) Il Fratello Scene 7 Akt 2 Larghetto Il Fratello Scene 7 Akt 2 Allegro alla breve No.12 av suite for strykere Tarantella Il Fratello Innamorato Scene 5 Andantino (sopran) Se tu m ami (konsertarie) Allegro Allegro fra 7 sonate Scene 6 Gavotta Gavotta & Variations 1 & 2 for clavecin Scene 7 Vivo Sinfonia for cello og bass Scene 8 Tempo di menuett (trio) Il Fratello Don Pietros arie Allegro assai Finale Finale fra 12. Triosonate