PLANLEGGING OG OPPFØLGING AV VEGETASJONSKONTROLL



Like dokumenter
Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA. 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter. Foto: Blom

Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Vedlegg 4. Kravspesifikasjon

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

Gjennomgang av referat fra forrige møte Georg ønsket velkommen til møtet, og referatet fra sist møte ble gjennomgått.

KARTPRODUKSJON I RAMBØLL GJENNOMFØRING OG UTFORDRINGER. Innlegg Geodatautvalget i Agder 1.oktober 2014 Tor Lohne, Rambøll Norge AS, Kristiansand

Hvordan organiserer vi arbeidet med dataforvaltning i SVV Region øst

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Hvert objekt i AR5 har såkalt metadata. Metadata er informasjon om informasjonen.

Erik Landsnes

Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg:

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide

Ny Ressursoversikt / Skogbruksplan

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5

Hva skal FKB være i framtiden?

Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap

Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring. Einar Jensen, Landdivisjonen, Kartverket

Frislipp av FKBdata og ortofoto?

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal Oppdragsgiver: Innherred Samkommune

Geodatautvalgsmøte M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Bemanningskrav. Utdrag av DNVs rapport. Erik Wale 10. juni 2008

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK

Pågående prosjekter Østfold

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

Elbilladning Muligheter og utfordringer

Skogbruksplanlegging Ny organisering?

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Vedlegg 3. Tilbudsinnbydelse

Er Geovekst løsningen når kartdata skal frigis? Einar Jensen, Statens kartverk, Landdivisjonen

Norges vassdrags- og energidirektorat

Rundskriv 33/2009. Gårdskartprosessen og ajourhold av arealdata på kart og i Landbruksregisteret. Innhold. Kommunen, Fylkesmannen

Laserskanning i Statens vegvesen

Pågående prosjekter Østfold

BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG

PILOT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

1. Åpning v/georg Langerak Georg ønsket velkommen og informerte om strategiske satsinger i perioden Kort presentasjonsrunde.

Konseptskisse: Sentral Felles Kartdatabase

RONDANE SØR VILLREINOMRÅDE

Data drevet vedlikeholdsplanlegging med eksempler fra Jernbaneverket. Jørn Vatn, NTNU/JBV

Fagdag Statens kartverk Kristiansand. Hanna Sofie Nystad

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rune Klevstad Arkiv: L25 Arkivsaksnr.: 16/6054

Ny oversikt over skogressursene i Norge Basert på data fra satellitt og nasjonal detaljert høydemodell.

«Fra rissevogn til web-kart gjennom 40 år i Hedmark og Oppland» sett med mine øyne!

FKB-ledning Fagdag Drammen Glitre Energi Nett. 10.januar 2017 Åshild Utvik

E-partens rolle i Geovekstsamarbeidet. 10. Januar 2017 Siri Oestreich Waage

Nytt og nyttig (?) fra Kartverket. Arne Olav Berg, Kartverket Vadsø

Flytting og ombygging av regionalnett kraftledninger mellom Kambo - Moss

Digitale geodata i skogbruket

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Geodataplan N-T Møte i geodatautvalget 5/ Jon Endre Kirkholt

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

Dinskog.no - skogbruksplan på nett

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Kartverket og ledningsdata, FKB-Ledning. Geovekst samling for Troms, Geir Myhr Øien

Rapport fra arbeidsgruppe for felles forvaltning av landbruksveger

Nytt forvaltingsopplegg Produktspesifikasjon

Prosjektplan «Primærdata innsjøer og vassdrag»

Vedlikeholdsårsmøte Region 2 og

Bruk av datobegrepene i SOSI 4.

Håndheving av regelverk

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

Klimatilpasning til hvilken pris?

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren

Digital skogbruksplan Allma

Videre i notatet problematiseres de mest sentrale prinsippene og FKB-datasett som bryter med et eller flere av disse.

Tiltaksbase etter Plan- og bygningsloven. Trude Lien

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002

FRÆNA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2015

Møte i Fylkesgeodatautvalget

Fotogrammetrisk matching av omløpsbilder til kartlegging av skog

Konseptskisse: Sentral forvaltningsløsning for primærdata

Bestillingsfrist 8. desember.

Tema / Dokumenter. Sak nr. Sakstype Ansvar. Orient. SK

Lær å forstå DEA-målingen

Kartlegging av ras- og flomområder

PDF created with pdffactory trial version

Eksamen i SKOG desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)

FORPROSJEKT NY NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

geonorge - en geografisk tjenestebasert infrastruktur uten sidestykke.

FORPROSJEKT NY NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

«Ledningsdata i Eidsiva Energi AS» FAGDAG OM LEDNINGER I GRUNNEN GeoForum Hedmark Oppland Svein Arne Rakstang

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

Gratis kartdata Hva da med Geovekst? Frislipp" av de mest detaljerte kartdataene får vi da «dagsferske» data med god kvalitet?

FORESPØRSEL NR SE fra Sunnfjord Energi AS

Strategi og erfaring Lars Krøke og Anne Elisabeth Tromsdal, NTE

Bildematching vs laser i skogbruksplantakst. Hurdalsjøen Hotell, 16. november 2016 Terje Gobakken og Stefano Puliti

FORPROSJEKT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL. Oslo, mandag 3. feb. 2014

Kartverkets halvtime

Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk

Arealbasert lasertakst: takstopplegg og erfaringer

Skog langs kraftlinjene - Mørenett si handtering FoU-prosjektet Sterkare skog. Hans Peter Eidseflot Fagansvarleg skog og miljø, Mørenett AS

Transkript:

PLANLEGGING OG OPPFØLGING AV VEGETASJONSKONTROLL Fagdag, Energi Norge 17. mars 2010 Erik Trømborg og Rune W. Forsberg 18.03.2010 www.nettskog.no 1

Innhold DEL 1 PLANLEGGING Omfang av skogrydding i el-nettet Utfordringer Hensikten med ryddeplaner Ryddeplaner for høyspentnettet Metoder for kartlegging Analyser Økonomi Ryddeplaner for lavspentnettet DEL 2 BRUK AV DIGITALE DATA FOR SKOGRYDDING 18.03.2010 www.nettskog.no 2

Linjenettet i Norge km Lengder luftlinjer km 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 61268 110 406 Det er ca 1,2 mill daa med skog under linjenettet i Norge Årlig tilvekst er i størrelsesorden 4-500 000 m 3 20 000 13104 16434 0 Sentralnettet Regionalnettet Distribusjon 11/22 Lavspent 18.03.2010 www.nettskog.no 3

Omfang Langsiktig vedlikeholdsbehov Antall km Anslag andel skog Skogareal Kr/daa (km) skog Rydde-frekvens Årlig ryddekost vedlikehold Sentralnett 13104 60 % 309 000 kr 1 000 10 kr 28 300 000 Regionalnett 16434 80 % 247 000 kr 800 8 kr 29 600 000 Distribusjon 61268 70 % 558 000 kr 850 6 kr 92 900 000 Fordeling 110406 35 % 77 000 kr 10 000 5 kr 77 300 000 Sum 1 191 000 kr 228 000 000 Etterslep, utvidelser og sikringshogst gjør at omfanget av skogrydding trolig har vært mellom 4-500 mill årlig I tillegg kommer administrasjon (15-25%?) 18.03.2010 www.nettskog.no 4

Situasjon 5 år etter rydding 18.03.2010 www.nettskog.no 5

Utfordringer Stor variasjon i veksterlighet fra 0 til over 2 meter tilvekst i året Avstand bakke-fas fra 5-10 meter i 22-136 kv og minimum 3 meters klaring gir mange kritiske punkter Maksimal ryddefrekvens varierer ofte fra 3-4 år til 20 år i samme linje Lokalkunnskapen om kritiske punkter og ryddebehov er i liten grad satt i system og er sårbar Arbeidet med å skaffe seg oversikt skyves over på entreprenør eller løses ved å rydde på timebasis Ofte ryddes det for sent og for dyrt Ofte mangelfull oppfølging av utført arbeid 18.03.2010 www.nettskog.no 6

SKJEMATISK LINJERYDDING -EKSEMPEL Høyder 8 7 6 5 4 3 2 1 2010 linje Årlig tilvekst 0,2 0,4 1 0,4 0,6 Høyder 8 7 6 5 4 3 2 1 2010 100% av areal ryddes linje Årlig tilvekst 0,2 0,5 1 0,4 0,6 Høyder 8 7 6 5 4 3 2 1 2015 linje Årlig tilvekst 0,2 0,4 1 0,4 0,6 40% må ryddes 18.03.2010 www.nettskog.no 7

SELEKTIV LINJERYDDING Høyder 8 7 6 5 4 3 2 1 2010 linje Årlig tilvekst 0,2 0,4 1 0,4 0,6 Høyder 8 7 6 5 4 3 2 1 2015 80% av arealet ryddes linje Årlig tilvekst 0,2 0,4 1 0,4 0,6 Høyder 8 7 6 5 4 3 2 1 2010 40% av skogareal ryddes linje Årlig tilvekst 0,2 0,4 1 0,4 0,6 40% av arealet ryddes i 2010, 80% i 2015, tilsammen er ryddet areal 40% mindre enn i det skjematiske opplegget 18.03.2010 www.nettskog.no 8

RYDDEPLANER Innsamling og sammenstilling av data om linjenett og skogsituasjon Analyse Plan Prosess: Datainnsamling Befaringsleveranse Analyse Produkter Laser Feilrapporter GIS Ryddeplaner Bilder - farlige trær Skoglig analyse Ryddestatus Feltarbeid - avstandsavvik Risikoanalyser Rydderapporter - (tekniske avvik) Anbudsgrunnlag Felt/fjernmåling Umiddelbar leveranse Etteranalyser NIS -kompatibelt 18.03.2010 www.nettskog.no 9

Ryddeplaner høyspent Kartlegging av nåsituasjonen: Flybilder, laserdata eller feltregistreringer Høyde, tetthet og tilvekst på skogen Avstand bakke-fas Kartlegging av farlige enkelttrær Inndeling i behandlingsenheter bestand Beregning av optimalt tidspunkt for rydding av det enkelte bestand Forslag til forvaltningsplan for enkeltlinjer og områder: Ryddefrekvens Ryddemetode (hele linjer, strekk, bestand, punktrydding Ryddekart digitalt eller på papir 18.03.2010 www.nettskog.no 10

Produkter fra ryddeplaner Database som viser registrerte data, anbefalt tidspunkt for rydding og felt for ajourhold og fremskriving av dataene Kart som viser behandlingsenheter under linjenettet med tidspunkt for rydding, type rydding, ryddefrekvens mv og punkter for sikringshogst Omfang av rydding pr år og linje eller kommune Budsjett for ulike ryddeaktiviteter pr år, linje, kommune mv 18.03.2010 www.nettskog.no 11

Metoder kartlegging 1. Feltregistreringer 2. Laserscanning, bildeanalyse Valg av metode avhengig av tiltak og størrelse på prosjektet 18.03.2010 www.nettskog.no 12

Metoder og kostnader Skogoversikter Gir oversikter over lokalisering av skog, areal og tilvekst. Egnet for oversiktsplanlegging Bruk av DMK eller flybilder Ryddeplaner Gir detaljert informasjon om skogtilstand, inkludert bakke-fas. Egnet for detaljplanlegging Feltarbeid eller laser og bilder Laser + bilder Gir profiler, terrengmodell, bakkefas, farlige trær. Bildetolkning eller DMK for bonitet Krever volum for å være kostnadseffektivt flerbruk av data Feltarbeid Detaljert informasjon, risikoanalyser Kan kombineres med linjebefaring Fleksibelt Begrenset kapasitet/fremdrift 18.03.2010 www.nettskog.no 13

Kombinasjon av ortofoto og laserscanning 18.03.2010 www.nettskog.no 14

Nytte av ryddeplaner Lavere pris på ryddejobben: Arbeidskart mer effektiv rydding og lavere pris Anbudsgrunnlag gir redusert risiko og riktigere pris Oppfølging av leverandører- kvalitetskontroll Bedre oversikt over skogtilstanden slik at strømbrudd og KILE kostnader kan reduseres Optimalisere metode og tidspunkt for rydding kostnadsbesparelser Effektiv distribusjon av kartdata til entreprenører og oversikt over løpende aktivitet i linjenettet 18.03.2010 www.nettskog.no 15

Økonomi for ryddeplaner høyspent Kostnader avhengig av volum og metode for datainnsamling Anslagsvis 5-25% av kostnaden for en vedlikeholdsrydding Ajourhold gir 10-15 års nytte av registreringene Sparte kostnader gjennom riktig tidspunkt for rydding, mindre rydding, bedre anbudsgrunnlag, enklere administrasjon 18.03.2010 www.nettskog.no 16

LAVSPENTKONSEPTET Fase 1: Forhåndskartlegging av ryddebehov Produsere ryddekart, basert på digitale linjedata og flybilder/laserdata over området Lage oversikt over ryddebehov pr område/kartblad Fase 2: Administrasjon/gjennomføring kontrahere entreprenører, oppfølging, avvikshåndtering, ferdigstillelse Fase 3: Løpende vedlikehold etter 1. gangs rydding - gjenbruk av ryddekart 18.03.2010 www.nettskog.no 17

Ryddeplan lavspent - prosess Trafo eller områdetilnærming Blank/plastbelagt linje Eksport av linjedata Innmåling vha fotogrammetrisk analyse av flybilder eller analyse av laserdata Kartlegging av alle trær høyere enn 3-4 meter og avstand under 1 meter til linja Presentasjon av enkelttrær og bestand på ØK i målestokk 1: 5000 Plotting av kart eller digital leveranse Opptelling av antall enkelttrær og meter skog pr område 18.03.2010 www.nettskog.no 18

Lavspent ryddekart 18.03.2010 www.nettskog.no 19

Nytte av ryddeplaner for lavspent Reduserer usikkerheten om omfanget av ryddinga Gjør det unødvendig å løpe rundt i hager for å finne utsatte trær Varsling kan begrenses til grunneiere med rydding Reduserer kostnaden for nettselskapet og forenkler arbeidet for entreprenøren Ofte en lav kostnad i forhold til nytten fordi laserdata eller flybilder er fritt tilgjengelig gjennom Geovekst Er avhengig av digitale linjedata av god nok kvalitet 18.03.2010 www.nettskog.no 20

DEL 2 BRUK AV DIGITALE DATA FOR LINJERYDDING NIS Datainnsamling Rapportering Plan Kontroll Ryddeoppdrag PDA Rydding 18.03.2010 www.nettskog.no 21