Offentlig arealbehov i Stavanger fram mot 2029 Fagrapport til kommuneplan 2014-2029

Offentlig arealbehov i Stavanger fram mot 2029 Fagrapport til kommuneplan 2014-2029 Versjon 03.02.14 sist revidert 30.04.14 Stavanger kommune Arbeidsgruppen kommunale utbyggingsbehov: Grete Kvinnesland, BMU utbygging Tor Brynjar Welander, KB kommuneplan Per Magne Pedersen, BMU Juridisk Einar Randen, BMU utbygging Anne Skare, KB byplan Anne Kjersti Salthe, OL levekår Svend Sanner, OL oppvekst Arne Tennfjord, BMU idrett Einar Skjæveland, KB kommuneplan Inger Lise Faltinsen, BMU, Stavanger eiendom Angjerd Sunnanå, BMU Park og vei I tillegg: Per Øyvind Skrede, kirkevergen

Innhold 1 Innledning... 2 2 Planprogrammets bestilling... 2 3 Befolkningsframskriving 2029... 2 4 Forutsetninger og behov mot 2029... 3 4.1 Levekårsområdet... 3 4.1.1 Trender og utfordringer... 3 4.1.2 Fagplaner og forutsetninger for arealbehov... 6 4.1.3 Arealbehov i bydelene mot 2029 levekårsområdet... 8 4.2 Oppvekstområdet... 9 4.2.1 Trender og utfordringer... 9 4.2.2 Fagplaner og forutsetninger for arealbehov... 11 4.2.3 Arealbehov i bydelene mot 2029 - oppvekstområdet... 14 4.3 Idrett... 15 4.3.1 Trender og utfordringer... 15 4.3.2 Fagplaner og forutsetninger for arealbehov... 16 4.3.3 Arealbehov i bydelene mot 2029 idrett... 17 4.4 Gravlund... 17 4.4.1 Trender og utfordringer... 17 4.4.2 Fagplaner og forutsetninger for arealbehov... 18 4.4.3 Arealbehov i bydelene mot 2029 gravlund... 19 4.5 Andre offentlige arealbehov... 21 5 Sammenstilling offentlige arealbehov... 22 5.1 Samlet bydelsvis oversikt over nye og ikke avklarte behov... 22 5.2 Sortering av arealbehov som berører kommuneplanarbeidet... 23 6 Bymessig utvikling av offentlig arealbruk... 25 6.1 Tre konsepter for offentlig arealbruk... 25 6.1.1 Konseptmetode... 25 6.1.2 Konsept 1 Tradisjonell... 26 6.1.3 Konsept 2 - Kompakt byfortetting... 26 6.1.4 Konsept 3 - Regional modell... 27 6.2 Refleksjoner over scenariene... 28 7 Anbefalinger... 30 1

1 Innledning Befolkningsutviklingen og økt arealeffektivitet for offentlige arealer Alle storbyene i Norge vokser kraftig og jobber mye med å håndtere endringene dette gir i den offentlige tjenesteproduksjonen. Befolkningen i storbyområdet på Jæren vokser raskt, blir eldre og får en stadig mer flerkulturell sammensetning. Endringene vil ha betydning for tjenestene kommunen leverer til innbyggerne. Stavangers andel av veksten og endringene i befolkningssammensetning varierer over tid både i reelle tall og i framskrivningene, men den langsiktige trenden er også vekst i Stavanger. Samtidig nærmer Stavanger seg ferdig utbygget etter dagens rammer, og den videre veksten må i stor grad skje gjennom fortetting og byomforming. Alle som trenger arealer i byområdet må forholde seg til de økte kravene til arealeffektivitet, også kommunen når vi skal finne rom for de offentlige tjenestene. Dette fagnotatet drøfter kommunens langsiktige arealbehov til offentlige formål og ulike strategier for arealeffektivitet. Rapporten inngår som en del av grunnlaget for kommuneplan 2014-29. 2 Planprogrammets bestilling Beregne offentlig arealbehov og drøfte arealeffektivitet Med et voksende tjenestebehov som følge av befolkningsutviklingen er det et sterkt behov for å samordne det offentlige arealbehovet. I planprogrammet er det pekt på et stort arealbehov knyttet til ulike offentlige formål som utfordrer vår tradisjonelle bruk og organisering av offentlige arealer. Arealbehovet må i nødvendig grad synliggjøres i kommuneplanen, og må i hovedsak lokaliseres innenfor eksisterende byggeområder med arealeffektive sambruksløsninger. Oppgaver i kommuneplanarbeidet utredning: - Beregne langsiktig offentlig arealbehov i planens tidshorisont, og vurdere muligheter for urbane og arealeffektive sambruksløsninger 3 Befolkningsframskriving 2029 Bygger på befolkningsframskriving 2013-2030 Arealbehovsvurderingene i rapporten bygger på framskrivningen av befolkningsmengden for perioden 2013-30 utarbeidet av Stavanger kommune våren 2013. Fra sammendraget av framskrivningen finner vi følgende: Valg av forutsetninger Hensikten med framskrivingen er å vise hvilken befolkningsutvikling vi får ved valg av ulike forutsetninger. De historiske sporene av fødsler, dødsfall og flyttinger gir grunnlag for analyser og forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet og flyttinger. Mer enn noen andre forutsetninger teller det ambisiøse boligbyggeprogrammet. Dersom boligbyggeforutsetningene ikke slår til, slår 2

heller ikke framskrivingen til. Det gjelder både kvantitet og kvalitet, antallet boliger og fordelingen på småboliger og familieboliger. Stavanger er i en privilegert situasjon når det gjelder førstkommende tiårs utsikter til deltakelse i arbeidsmarkedet og verdiskaping. Utviklingen gir oss muligheter, men gjør oss også sårbare blant annet i forhold til konjunktursvingninger. Befolkningsvekst på 1,9 % Folketilveksten blir ifølge framskrivingen i gjennomsnitt 1,9 prosent per år i perioden 2013-2030. Den forventede veksten avhenger av fortsatt omfattende innvandring fra land med lett adgang til det norske arbeidsmarkedet (EØS og/eller EFTA). Den foreslåtte framskrivingen gir en folkemengde i 2030 på 177 000 [ ]. Den forventede veksten er vesentlig større enn veksten i Statistisk sentralbyrås alternative framskrivinger. Alle aldersgrupper har betydelig vekst i framskrivingsperioden, men aldersgruppene 65-79 år og 80+ øker i særklasse mest. Personer i 80-åra øker sterkest av alle grupper i slutten av perioden. Fruktbarheten antas å øke til et høgt nivå. Framskrivingen baseres på boligbyggeprogram med nærmere 1400 fullførte boliger per år. Av disse er 100 per år studentboliger. Framskrivingen tar utgangspunkt i kommuneplanens forutsetning om at ca. 30 prosent av boligbyggingen skal foretas i felt i ikke-utbygd område. Boligbyggingen skal samordnes med skoletilbudet. Boligbyggingen skal også tilpasses demografiske endringer i befolkningen. Gjennom boligbyggingen skal vi også bidra til mindre levekårsforskjeller mellom kommunens 69 levekårssoner. Størst vekst i Hinna, Madla og Storhaug bydeler Med basis i bydelsgrensene deler framskrivingen kommunen i 14 områder. Dersom framskrivingens boligbyggeforutsetninger slår til vil Jåttå og Forus i Hinna bydel, Revheim i Madla bydel og nordøstre del av Storhaug bydel ta størsteparten av kommunens vekst i perioden. Veksten kommer som følge av utbygging i byomformingsområder i Jåttåvågen, Gausel og Urban Sjøfront og feltutbygging på Revheim. 4 Forutsetninger og behov mot 2029 4.1 Levekårsområdet 4.1.1 Trender og utfordringer Trygg og egnet bolig Målet er at alle skal bo trygt og godt i en egnet bolig. Å ha et sted og bo er et grunnleggende velferdsgode. Bolig er avgjørende for helsen, selvstendighet, mestring og for deltakelse i samfunnet. 3

Balanse mellom behov og tilbud Helse- og omsorgstjenestene dekker hele livsløpet og har brukere i alle aldersgrupper med behov for et mangfold av løsninger på botilbud, tjenestetilbud og faglige tilnærminger 1. Som følge av befolkningsutviklingen vil antall personer med funksjonsnedsettelser som har behov for tjenester og tilrettelagt bolig øke jevnt. I tillegg synes det å være en økning i antall barn og unge med store utviklingsforstyrrelser og til dels store atferdsproblemer som krever bærekraftige fagmiljøer. Det kommunale botilbudet må være tilpasset brukernes behov. Kommunen er avhengig av en jevn utbygging av et variert boligtilbud, for å kunne oppfylle økende krav til kompetanse, brukermedvirkning og til et differensiert botilbud. En god balanse mellom behov og tilbud vil være en forutsetning for å mestre de nye kravene, og for å finne gode og rasjonelle løsninger på akutte situasjoner som må løses. Differensiering av boligtilbudet Personer med psykiske helseproblemer og /eller rusproblemer er overrepresentert blant bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet 2. Utfordringen når det gjelder boligbehov er å bygge et differensiert tilbud av tilrettelagte boliger. Noen brukere har behov for fellesskap med personell og andre medbeboere. Andre fungerer best hvis de kan oppsøke hjelp når de selv trenger det, uten å ha andre for tett på seg. De kan likevel ha behov for oppfølging av personell, for å kunne bo i boligen og få hjelp til å mestre sykdommen. Utformingen og størrelsen på boligene og tilgjengeligheten til personale kan være avgjørende. Behovene i brukergruppene er svært ulike. Størrelsen og utformingen av bofellesskapene må i større grad bli tilpasset de ulike behovene, og i størst mulig grad tilpasses den omliggende boligmasse, for å unngå institusjonspreg. Levekårsundersøkelsen til grunn for nye lokaliseringer Stavanger kommune har et relativt stort antall kommunale utleieboliger, men det er behov for flere. Stavanger kommune er en dyr by å bo i og antall husstander som venter på å få tildelt kommunal utleiebolig for vanskeligstilte er vedvarende høyt. Sirkulasjonen i den kommunale boligmassen er lavere enn ønskelig. Denne situasjonen fører til økt bruk av kostnadskrevende, midlertidige løsninger. I enkelte områder har vi en uheldig konsentrasjon av boliger til vanskeligstilte. Levekårsundersøkelsen skal legges til grunn ved valg av områder som skal prioriteres ved salg og ved bygging av nye kommunale boliger. Nye muligheter i velferdsteknologi Velferdsteknologi 3 er under rask utvikling, og vil på sikt påvirke boligutformingen. Som eksempel kan beboere med et mindre behov for tilsyn om kvelden og natten, i større grad bli ivaretatt gjennom velferdsteknologisk tilrettelegging og kontakt med omsorgsbaser med døgnbemanning i nærheten av boligen. Stavanger kommune har utarbeidet en strategisk handlingsplan for velferdsteknologi for perioden 2014-2017. Handlingsplanens visjon er: «Selvstendig, trygg og aktiv». Planen skal sikre at velferdsteknologien blir en del av tjenestetilbudet i Stavanger kommune. Velferdsteknologi skal tilbys 1 Meld.St. 29 (2012-2013) «Morgendagens omsorg» 2 NIBR-rapport 2009: 17: Bostedsløse i Norge en kartlegging. 3 Strategisk handlingsplan for velferdsteknologi, under utarbeidelse 4

brukere som har behov for tjenester, og som forebyggende tiltak for å forhindre at tjenestebehovet blir større. Arealplanleggingen må gjenspeile søkelyset på forebygging Samhandlingsreformen er en retningsreform som øker fokuset på aktiviteter som forebygger og begrenser sykdom. Felles målsetting for disse tiltakene er å støtte innbyggerne i å være aktive og bo hjemme med god livskvalitet. Arealplanleggingen må gjenspeile kommunens økte ansvar for å stimulere til egenaktivitet og mestring i hverdagen. For innbyggerne i Stavanger vil tilgjengeligheten til nye forebyggingsaktivteter være avgjørende for i hvilken grad tilbudene tas i bruk. Planleggingen i bydelene blir viktig, og forebyggingsaktivitetene må ha god tilgjengelighet til kollektiv transport. «Leve HELE LIVET» er Stavanger kommunes satsing for den eldre delen av befolkningen. I rapporten Eldreomsorgen i Norge fra Sintef KS i 2009 4, får kommunen støtte til nye grep innen eldresatsingen. Undersøkelsen viser at nordmenn er mer bekymret for å bli gamle og hjelpetrengende enn folk i våre nordiske naboland og i europeiske land vi gjerne sammenligner oss med. Informantene foretrekker å bo i egen bolig. De fleste brukerne i de undersøkte kommunene har stor tiltro til personalet i kommunen, men de er ikke like fornøyd med mulighetene for selvbestemmelse og muligheten for å være aktiv. Nye seniorboliger Kommunen skal starte planlegging og igangsetting av seniorboligprosjekter 5. Disse boligprosjektene, seniorboliger 65+, skal være trygge og gode boliger tilpasset eldre med velferdsteknologi, gode utearealer og aktiviteter knyttet til boligene. Boligene bør kunne kjøpes eller leies ut. Kommunen vil ikke være utbygger for senior boligene, men bidra med å tilrettelegge gjennom reguleringsplaner og bestemmelser, og gjennom avtaler. Avtalene kan gjelde både utbygging og drift. Det kan være avtaler med boligbyggelag, ideelle organisasjoner og private utbyggere. De vedtatte seniorboligene er i tråd med morgendagens trygghetsboliger 6. Trygghetsboligene er en oppfølging av samhandlingsreformens intensjoner om forebygging og tidlig innsats, og boligene skal være utstyrt med smarthusteknologi, resepsjon og hotellservice der beboerne kan få dekket ulike behov for praktisk tilrettelegging. Det skal være fellesareal i tilknytning til trygghetsboligene med mulighet for felles måltider, sosialt samvær og fritidsaktiviteter. Boligtilbudet for personer med en demenssykdom En av utfordringene kommunen står overfor i planperioden er å tilrettelegge for et godt tilbud til personer med en demenssykdom. Forekomsten av demens øker med økt alder og den gjennomsnittlige levealderen forventes å øke med ett år per tiår fram til det neste århundreskiftet. For personer i aldersgruppen 80-84 år er forekomsten av demens vel 17 prosent mens den i aldersgruppen over 90 år er mer enn 40 prosent 7. Stavanger må kunne tilby et tilrettelagt botilbud til personer med en demenssykdom i sykehjem eller i bofellesskap. 70-80 prosent av beboere i sykehjem i dag har en demenssykdom. Husbanken legger til grunn for tildelingen av investeringstilskuddene at alt som bygges for eldre skal være gode bygg for personer med demens.. 4 Sintef KS Eldreomsorgen i Norge, helt utilstrekkelig eller best i verden? 5 Bystyrets budsjettforslag 2013 Nye grep for livskvalitet og vekst 6 Meld.St.29 (2012-2013) «Morgendagens omsorg» 7 Helse- og omsorgsdepartementet: Demensplan 2015 «Den gode dagen» 5

Det betyr at enhetene skal være små og oversiktlige, men de kan ligge i et større bygg. Det skal også legges vekt på uteområdene og tilgangen til disse. Store sykehjem I forbindelse med Samhandlingsreformen blir oppgaver overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Stavanger kommune vil derfor prioritere å bygge store sykehjem med rundt 100 beboere, for å sikre institusjoner som er faglig robuste nok til å kunne ivareta de medisinske utfordringene kommunen blir stilt overfor i årene som kommer. Parallelt vil kommunen bygge mindre bofellesskap som er tilrettelagt for personer med en demenssykdom. Boliger som planlegges for personer med nedsatt førlighet må legges i områder med gode offentlige kommunikasjoner og nær butikk og andre felles aktiviteter, for å støtte opp om innbyggernes mestring av egen hverdag og for å forebygge ensomhet. 4.1.2 Fagplaner og forutsetninger for arealbehov Bofellesskap Status i Stavanger er at det er rundt 70 personer med psykisk utviklingshemming som oppfyller kriteriene for å få tilrettelagt bolig med tjenester. Med vedtatt utbygging av 56 enheter vil balansen bedres vesentlig. Samtidig er det en tilvekst på i gjennomsnitt seks nye brukere hvert år med behov for tilrettelagt bolig med tjenester. Fagplan for dette tjenesteområdet er under utarbeidelse. En utbyggingsplan med en jevn årlig tilgang på boliger er en forutsetning for å oppnå balanse mellom behov og tilbud. Det blir viktig å kartlegge brukernes behov og planlegge boliger som i større grad er tilpasset ulikheter i hjelpebehovene. De nye bofellesskapene på Tastarustå har åtte beboere i hvert bofellesskap integrert i en ordinær oppgang i en lavblokk. Tilsvarende løsninger kan være et alternativ ved framtidig utbygging av bofellesskap. Det kan imøtekomme kravet til effektiv arealutnyttelse, og det vil i stor grad ivareta kravet om å unngå institusjonspreg. Arealet til bofellesskap og andre tilrettelagte boliger bør settes av på tomter integrert i ordinære boligområder og med god tilknytning til kollektivtransport. Samlokalisering av større bemannede bofellesskap, mindre enheter med lavere bemanning og selvstendige boliger uten bemanning (satellitter) bør prøves ut i større feltutbygginger. Det vil være aktuelt med ulike løsninger, både kommunale og privat eide. Stavanger kommune har gjennom hele 2000-tallet prioritert høyt å bygge bofellesskap for mennesker med psykiske lidelser. Det er bygget cirka 160 leiligheter for dette formålet. Det er fremdeles mellom 50-60 personer som venter på ulike tilrettelagte boliger. Det er vedtatt i overkant av 30 nye enheter frem mot 2016. I tillegg til de planlagte 30 enhetene, er behov for ytterligere cirka 55-60 nye boliger til formålet frem mot 2029. Det er ikke sikkert at alle boligene skal være i nybygde bofellesskap. Det kan også være aktuelt at kommunene kjøper og/eller omgjør eksisterende boliger til bofellesskap. Kommunale boliger I Boligsosial handlingsplan 2010-2015 er det nedfelt en målsetting om at Stavanger kommune skal disponere et så stort antall utleieboliger at ventelistene for boliger reduseres og bruken av hospits unngås. Vanskeligstilte boligsøkere skal i utgangspunktet integreres i de ordinære boligområdene og 6

kommunen må kunne tilby boliger av variert størrelse. Oppføring av større kommunale boligkonsentrasjoner skal unngås. Økt tilgang på kommunale utleieboliger kan i fremtiden sikres gjennom krav til utbygger i utbyggingsavtalene kommunen inngår med private aktører. Det anbefales at det innarbeides et vilkår om at kommunen skal tilbys å kjøpe inntil 10 prosent av boligene som skal oppføres i utbyggingsområdet. Det er flest enmannshusstander blant vanskeligstilte boligsøkere, og erfaringen tilsier at det er størst behov for 2-romsleiligheter. I tillegg er det behov for noen større boliger til barnerike familier. Helsehuset Stavanger Helsehuset Stavanger er et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger kommune og Helse Stavanger HF. Helsehuset skal inneholde forebyggingssenter og senter for kunnskap og utvikling. I tillegg skal det inneholde et rehabiliteringssenter med interkommunale tilbud. Helsehuset Stavanger er midlertidig plassert i gamle Stavanger sykehus. Foreløpige beregninger viser at det er behov for cirka 4200 kvm til det nye helsehuset med alle funksjoner. Ved plassering av helsehuset må det tas hensyn til tilgjengelighet, nærhet til offentlig kommunikasjon og nærhet til sykehuset. Heldøgnstilbud til eldre Omsorg 2025 er Stavanger kommunes strategidokument som beskriver planene for ombygging og utbygging av sykehjem og bofellesskap for eldre. Kommunen 8 legger til grunn en dekningsgrad for heldøgnsomsorg for eldre (i aldershjem, sykehjem og bofellesskap for eldre) på 25 prosent av antall innbyggere over 80 år. Med de vedtatte utbyggingsprosjektene vil Stavanger ha en dekningsgrad på 25 prosent (eksklusiv trygghetsavdelingen og rehabiliteringsplassene i Spania) når nytt tilbygg står ferdig på Øyane sykehjem. Det planlagte sykehjemmet i Lervig på 123 plasser vil ikke påvirke dekningsgraden nevneverdig. St. Petri aldershjem, Vålandstunet sykehjem og Mosheim sykehjem avvikles når det nye sykehjemmet i Lervig står ferdig, og beboere og ansatte flytter inn i sykehjemmet i Lervig. Vålandstunet sykehjem og St. Petri aldershjem rives. Det skal bygges bofellesskap for eldre og boliger/seniorboliger med fellesfunksjoner på disse to tomtene. Antall eldre over 80 år i har en svak nedgang fram til 2017 og passerer 2014-nivået igjen i 2020. Den planlagte utbyggingen av sykehjem på Atlanteren, i Bekkefaret og utvidelsen av Rosendal sykehjem i perioden fra 2022 til 2026 vil sikre en dekningsgrad på rundt 25 prosent. Fra 2027 til 2029 er det behov for ytterligere 220 plasser i sykehjem eller bofellesskap for eldre, for å opprettholde dekningsgraden på 25 prosent. Stavanger kommunene beregner cirka 105 kvm per boenhet både ved bygging av bofellesskap og sykehjem. Det inkluderer behovet for areal både til boenheten, fellesområder, ulike spesialrom og personalrom. Arealet til uteområdene kommer i tillegg. 8 Omsorg 2025 7

4.1.3 Arealbehov i bydelene mot 2029 levekårsområdet Storhaug Eiganes og Våland Madla Hinna Hillevåg Tasta Hundvåg Bofellesskap og botilbud Bofellesskap St. Petri aldershjem 23 plasser. Bofellesskap for fysisk funksjonshemmede i Lervig 6 plasser. Ombygging av bofellesskap Lassahagen 16 plasser. Domkirkens sykehjem under avklaring. Mulig bofellesskap 32plasser. Bofellesskap Søra Bråde 16 plasser. Bofellesskap psykisk helse Madla Revheim 12 plasser. Bofellesskap PUH Madla Revheim 4-8 plasser + 4 selvstendige leiligheter. Bofellesskap PUH Sunde 16 plasser + 6-8 selvstendige leiligheter. Bofelleskap psykisk helse Jåttå nord 16 plasser Bofellesskap PUH Jåttå nord 16 plasser + 6-8 selvstendige leiligheter Frue gamlehjem under avklaring. Mulig bofellesskap. Bofelleskap Haugåsveien 7 plasser psykisk helse. Bofelleskap uplassert PUH 8 plasser. Bofellesskap psykisk helse Atlanteren 4 plasser + 8 selvstendige boliger. Bofellesskap PUH 16 plasser + 6-8 selvstendige leiligheter. Bofelleskap Krosshaug 8 plasser. Institusjoner Sykehjem i Lervig 123 plasser. Rosendal sykehjem utvides med 48 plasser. Sykehjem i Bekkefaret 120 plasser. Sykehjem Revheim 160 plasser. Barnebolig i Bjørn Farmands gate 4 plasser. Sykehjem i Jåttå nord 100 plasser. Sykehjem i Bekkefaret 120 plasser. Øyane sykehjem utvidelse 45 plasser. Sykehjem på Atlanteren ca. 100 plasser. Bydekkende Helsehuset Stavanger ca. 4200 m2 Hovedregel for dimensjonering Omsorgsboliger i bofellesskap, kommunal boliger og seniorboliger/trygghetsboliger reguleres som bolig og bygges integrert i ordinære boområder. Levekårsundersøkelsen legges til grunn når disse boligene blir plassert i de ulike bydelene. Behovet for areal til sykehjem vil være avhengig av om måltallet for dekningsgraden av heldøgnsomsorg endres i perioden og takten på utbygging av 8

bofellesskap for eldre. Utbyggingsbehovene avhenger av befolkningsutvikling, tjenesteutvikling, brukerbehov og nye løsninger. Som en hovedregel bør 10 prosent av arealet i hovedutbyggingsområdene og byomformingsområdene settes av til kommunale boligformål (sykehjem, bofellesskap og boliger til vanskeligstilte). 4.2 Oppvekstområdet 4.2.1 Trender og utfordringer Nye skoler og rehabilitering Stavanger kommunes befolkningstilvekst medfører en betydelig elevtallsøkning. Stavanger kommune har i løpet av de siste femten årene gjennomført en rekke skoleutbyggingsprosjekter. Også i tiden fremover vil det være påkrevd å bygge flere nye skoler samtidig som eksisterende skolebygg rehabiliteres og utbygges i tråd med gjeldende pedagogisk tenkning. Bygg som understøtter pedagogikken Skolens lærere er den viktigste faktor for utvikling av elevenes læring og utvikling. Samtidig skal skolebygget danne rammen for et godt arbeidsmiljø og ha et godt inneklima, og ikke minst skal skolebygget være fleksibelt slik at det kan romme de arbeidsformene pedagogikken krever. Skolebyggets fysiske rammer skal avspeile og understøtte skolens pedagogikk. Erfaringsmessig har nye skoleanlegg og rehabiliterte skolebygg en funksjonstid på 50 år. Det er derfor viktig å bygge skoler som har fleksible arealer for et mangfold av læringssituasjoner. Det må legges til rette for bruk av varierte læringsstrategier og arbeidsmetoder. Målet er å gi alle elever best mulig tilpasset opplæring. Skoler med fleksible arealer gir også muligheter for både styrking, endring og utvikling av pedagogisk praksis. Barnehagen er barnas felles barndomsarena Stortingsmelding 24, «Framtidens barnehage» kan si oss noe om de overordnede prinsipper som bør vektlegges. Utgangspunkt: Nesten alle barn går nå i barnehage. Det vil si at barnehagen er blitt barnas felles barndomsarena, og er første trinn i et langt utdanningsløp uavhengig av barnas bakgrunn. Barnehagen er en viktig velferdsordning, en viktig arena for helsefremmende og forebyggende arbeid fordi den er med og utjevner sosiale forskjeller. En god barnehage påvirker barnet positivt med hensyn til både framtidig utdannelse og arbeidsmarkedstilknytning. Dagens småbarnsforeldre er opptatt av omsorg, læring, mat og riktig kosthold, utelek og fysisk aktivitet. Forskjeller mellom barnehagene Stavanger kommunes utfordringer er å skape et likeverdig barnehagetilbud med god kvalitet. Barnehagebyggene er av ulik kvalitet. Mangelen på barnehagelærere er stor og ulikt fordelt, og barnehagene sliter også med å rekruttere gode assistenter/fagarbeidere. Flere av de eldste 9

barnehagene mangler bl.a. personalrom med tilrettelagte arbeidsplasser for ansatte. I tillegg til god ledelse danner gode barnehagebygg rammen for et godt arbeidsmiljø som er viktig for å rekruttere og beholde gode fagfolk. Fleksible bygg Trenden med fleksible løsninger, dvs. at det tilrettelegges for 0-6 år i hele bygget, bør videreføres. Det gir mulighet for lettere å kunne tilrettelegge for store grupper, små grupper, enkeltbarn og barn som har behov for særskilt tilrettelegging. Økt antall små barn i barnehagene skaper nye behov i byggene. Spesielt gjelder dette plass og rom for oppbevaring av vogner og annet utstyr og samt skjermede soveplasser ute, eller andre alternative løsninger for soving. Kjøkken, matlaging og gode måltider er ønskelig fra de fleste foreldre og bidrar til god helse og bedre læringsutbytte, men slik situasjonen er i mange barnehager i dag, er det vanskelig å kunne tilby gode måltider. Styrking av barnevern, helsestasjon og skolehelsetjeneste Barnevernet har de siste par årene fått styrket tjenesten finansiert av statlig tilskudd. Regjeringen har signalisert gjennom folkehelsemeldingen at de vil styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Dette har ført til behov for utvidelse av kontorarealet for barnevernet, og det samme vil en kunne forvente vil skje for helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Begge virksomhetene leier kontorlokaler på det private markedet. Relokalisering Ungdom og Fritid Helsestasjonen for ungdom, Uteseksjonen, Metropolis (ungdomstilbud i sentrum), Hæ ungdomsinformasjonen og administrasjonen i Ungdom og fritid er lokalisert til Nytorget 1. Kommunen eier lokalene til Metropolis og leier av staten de øvrige lokalene i Nytorget 1. Staten har planer om å bruke Nytorget 1 til nytt tinghus. Dersom dette blir en realitet må Stavanger kommune finne nye lokaler til Ungdom og Fritid. Behov knyttet til bydelshusene Kvernevik bydelshus er i dårlig forfatning, og det bør vurderes å bygge nytt bydelshus i dette området, som har en del levekårsutfordringer. Bydelsutvalget i Eiganes og Våland har meldt inn behov for bydelshus. Bydelen har et nærmiljøsenter på Eiganes skole. Ved utvidelse av Eiganes skole bør det vurderes om Nærmiljøsenteret skal utvides til å bli et fullverdig bydelshus. Bosetting av mindreårige flyktninger Stavanger kommune driver en barneverninstitusjon EMbo med plass til 29 beboere. Kommunen har forpliktet seg til å bosette 20 enslige mindreårige i 2013. Vi antar at kommunen vil bli bedt om å bosette omtrent samme antall i årene som kommer. For å kunne imøtekomme anmodningen fra IMDI må antall plasser i EMbo opprettholdes. På grunn av at Jåtten skole skal utvides og Gamlingen skal flyttes, må to avdelinger i EMbo, Hinna og Tjensvoll med institusjonens møtelokale, flytte fra nåværende hus. 10

Leiekontrakten til en tredje avdeling, Eiganes, går ut 15.12.15. Grunnet husets standard, pris og beliggenhet, ønsker vi ikke å videreføre denne kontrakten. Dermed vil det være behov for tre nye hus med plass til totalt 15 beboere inkludert møterom for institusjonen. EMbo er fullfinansiert ved refusjon fra Bufetat, og økte driftskonsekvenser av anskaffelse av nye hus vil ikke føre til merkostnader for kommunen. 4.2.2 Fagplaner og forutsetninger for arealbehov Skole Plan for skolestruktur Plan for skolestruktur tar utgangspunkt i kommunens årlige framskrivning av befolkningen. Planen skal sikre at det er nok klasserom i forhold til elevtallsveksten, og at skolenes kapasitet utnyttes best mulig. Planen legges fram årlig for kommunalstyret for oppvekst, og vedtas endelig av bystyret. Planen har stor betydning for det definerte behovet for skolearealer i de ulike skolekretsene. Kvalitetsplan for skole, «God, bedre, best» 2011 2015 Planen inneholder tre fokusområder som alle skolene er forpliktet å arbeide med i perioden. Fokusområdene tar utgangspunkt i læreplanverket for Kunnskapsløftet og statlige føringer. De vedtatte fokusområdene skal gjenspeiles i skolenes egne kvalitetsplaner. Det er utviklet en rekke styringsindikatorer for hvert fokusområde. Disse brukes i vurderingen av den enkelte skoles grad av resultatoppnåelse. Fokusområdene er: Lesing, språk- og begrepsutvikling Tilpasset opplæring Vurdering for utvikling Planen er utarbeidet av Oppvekst og levekår i samarbeid med rektorene, PPT og spesialister innen de ulike fagområdene. Fokusområdene er politisk vedtatt av kommunalstyret for oppvekst. Endelig plan er vedtatt av bystyret. Planen har ikke konkrete føringer på hvordan skolens arealbehov skal løses. Kvalitetsplan for SFO, «Fritid på skolen» 2011 2015 Planen inneholder tre fokusområder som alle skoler med skolefritidstilbud er forpliktet på å arbeide med i perioden. På skolefritidsområdet finnes det ingen statlige planer angående innhold i SFO. Planen brukes derfor aktivt av skolene i forhold organisering av og innhold i SFO-tilbudet. Det er utviklet styringsindikatorer for hvert av planens fokusområder. Disse brukes i vurderingen av den enkeltes skoles grad av resultatoppnåelse. Fokusområdene er: Sosial kompetanse gjennom lek Kultur, idrett og friluftsliv Omsorg og trygghet 11

Planen er utarbeidet av Oppvekst og levekår i samarbeid med et utvalg SFO-ledere. Fokusområdene er politisk vedtatt av kommunalstyret for oppvekst. Endelig plan er vedtatt av bystyret. Planen har ikke konkrete føringer på hvordan skolens arealbehov til SFO-tilbud skal løses. Formannskapssak «Reform 2006, implementering av kultur for læring». Denne rapporten beskriver arealoverskudd/-underskudd ved samtlige skoler. I rapporten er det foretatt en prioritering i forhold til behov for utvidelse av eldre skolebygg slik at disse tilpasses Stavanger kommunes arealnorm for skolebygg. Arealnorm for skolebygg i Stavanger kommune ble vedtatt av formannskapet i 1999. Revidert arealnorm vil bli lagt frem for politisk behandling høsten 2013. Denne normen vil være førende for framtidige skoleanlegg og rehabilitering av eksisterende skolebygg. Høsten 2013 vil rådmannen legge fram et utkast til arealnormer for skolebygg som vil være en revisjon av arealnormen fra 1999. Rådmannen vil foreslå en oppjustering i forhold til arealer avsatt til fellessamlinger for elever, muligheter for bespisning/kantine, gode arbeidsplasser for de ansatte og fleksible undervisningsarealer som ivaretar det stadig økende mangfoldet blant elevene. Sammenlignet med enkelte av storbyene har Stavanger et relativt lavt arealbruk. Forslag til revidert arealnorm vil trolig medføre en arealbruk for skolebygg tilnærmet arealnormene for Bergen kommune. Barnehage Barnehagebruksplanen Barnehagebruksplanen i Stavanger skal bl.a. vise kommunens samlede kapasitet og framtidige behov for barnehageplasser. Planen skal bidra til å ivareta kommunens plikt til å tilby barnehageplass til alle barn med rett til plass, barnehageloven 12. Videre skal utbyggingsmønster og driftsformer vurderes og tilpasses lokale forhold og behov 8. Planen har stor betydning for det definerte behovet for barnehager i de ulike bydelene. Kvalitetsplan for barnehager 2011-2015 Planen er et ledd i en helhet og sammenheng i lærings- og utviklingsarbeidet i barnehager og skoler i Stavanger. Planen bygger på målsettinger om livslang læring og motivasjon for stadig å lære og utvikle seg og å strekke seg etter nye mål. Plan for fysisk aktivitet En overordnet plan som skal være retningsgivende og styrende for arbeidet med fysisk aktivitet i barnehagene slik at barnehagene, i samarbeid med foreldrene, skal gi barna gode erfaringer med uteliv og friluftsliv som de kan ta med seg seinere i livet. Planen er et ledd i å forebygge inaktivitet som igjen kan føre til overvekt og sykdom. Barn og unge 12

Forslag til strategiplan for folkehelse har fire satsingsområder: Gode bo- og nærmiljøer, Mestring og gode levevaner i småbarns- og skolealder, levevaner som bidrar til god helse og bærekraftig miljø. Planen bygger på bl.a. levekårsundersøkelsen, bystyrets vedtak om å utbedre forholdene i utsatte områder, planer innenfor barnehage, skole, psykisk helse og ruspolitisk handlingsplan. Utviklingen av virksomhetene helsestasjon- og skolehelsetjenester, barnevern, Ungdom og fritid og EMbo henger nøye sammen med utviklingen av folkehelsearbeidet i kommunen, og utviklingen av barnehagene og skolene i Stavanger. Dette er viktige støttetjenester for barn og unge. Tidlig innsats for å gi barn og unge rett hjelp tidlig er viktig. Kommunalstyrene for Oppvekst og Levekår har nylig vedtatt at metoden «Tidlig innsats i barnehage», i Stavanger kalt «Rett hjelp tidlig», skal innføres i alle barnehager i kommende femårsperiode. «Rett hjelp tidlig» er tverrfaglig observasjon i barnehage av helsestasjon, PPT, fysio-, ergo og barnevern. 13

4.2.3 Arealbehov i bydelene mot 2029 - oppvekstområdet Skole Storhaug Behov for en barneskole med 2 klasserekker (14 klasser) innen 2018. Eiganes og Våland Ikke behov for arealer til skole. Mindre kapasitetsutfordringer løses. Eiganes skole bygges ut for å huse den franske skolen. Madla Hinna Hillevåg Tasta Hundvåg Utvidelse Kvernevik skole fra 2019 på eksisterende tomt. Utvidelse Smiodden skole innen 2021 på nåværende tomt. Ny barneskole på Madla- Revheim innen 2026 4 klasserekker 28 daa. Revheim skole må utvides innen 2025. Jåttå skole bygges ut, men behov for arealutvidelse mot sør. Kapasitetsutfordring Jåttåområdet uløst. Behov ny barneskole, ideelt sett 14 daa. Behov for barneskole i Forus øst. 3-4 klasserekker / 21-28 klasser, ideelt sett 21-28 daa. Godeset skole mulig behov for utvidelse innenfor eksisterende tomt. Tjensvoll skole utvides innen 2027 på nåværende tomt. Behov for å utvide Kvalaberg skole mot Sandvikveien innen 2016. Ny skole Paradisområdet 3 klasserekker/ 21 klasserom ideelt tomteareal 21 daa. Ikke behov for arealer til skole. Behov dekkes ved innregulering av barneskole med 2 klasserekker (14 klasser) på Atlanteren til 2023. Barnehage Annet Underskudd på plasser og behov for 70-250 barnehageplasser 2014-18. Utvidelse av Emmaus barnehage i 2015. Underskudd på plasser og behov for ca. 80 plasser 2014-18. Stokkatunet barnehage i 2015. Fransk barnehage i 2015 Ny barnehage Nore Sunde innen 2019. Ny barnehage på Madla- Revheim. Ny barnehage Forus øst. Underskudd på plasser etter 2017. Kontorlokaler til styrking av styrking av barnevern, helsestasjon og skolehelsetjeneste. Relokalisering av Ungdom og Fritid Underskudd på plasser og behov for barnehageplasser i størrelsesorden 100-140 plasser i perioden 2015-18. Underskudd på plasser og behov for 1 barnehage 150 plasser på Atlanteren innen 2019. Fornying Kvernevik bydelssenter. Vurdere bydelssenter Eiganes og Våland bydel i tilknytning til utvidelse av Eiganes skole. Botilbud mindreårige flykninger 15 plasser. 14

4.3 Idrett 4.3.1 Trender og utfordringer Nye idretter og økt konkurranse om aktivitetsflatene Byen vokser raskt og det blir stadig flere som ønsker å drive idrettslige aktivitet på de kommunale idrettsanleggene. I takt med at befolkningen øker, byen blir mer internasjonal, øker også tallet på idrettslag og medlemmene i idrettslagene. Vi har også av den grunn fått en økning i tallet på nye idretter som ønsker å etablere sin aktivitet i byen. Trenden er at mange av disse idrettene søker til de samme aktivitetsflatene både ute og inne som de tradisjonelle idrettene har hatt alene frem til nå. Det vil si at nye innendørsidretter søker til våre idrettshaller og mange av de nye utendørsidrettene søker til våre kunstgrasbaner. Denne tendensen vil forsterke seg i årene som kommer. «Nye idretter» som amerikansk fotball, baseball, rugby, cricket, la cross, futsal og cheerleading er her allerede. Nye idretter som vi dag ikke kjenner til vil sikkert komme til i årene fremover. Denne økningen av nye medlemmer og nye idretter krever mer areal til nye idrettsanlegg samtidig som vi også gir de mer tradisjonelle idrettene vi allerede har i byen mulighet til å utvikle seg naturlig i årene som kommer. Denne tilretteleggingen for gamle og nye idretter vil kreve en helt annen måte å bruke våre anlegg på dersom vi i 2029 skal kunne tilby byens befolkning tilfredsstillende anlegg for idrett. Økt arealeffektivitet og oppgradering av lite brukte flater I prioriteringen av bruk av areal til mange gode formål vil god dokumentasjon for nye arealer til idrett ikke være nok. Idretten vil ikke i fremtiden i Stavanger kommune kunne påregne og få nok arealer til utbygging av nye idrettsanlegg til alle idrettene som ønsker å etablere seg i byen. Idretten må derfor bruke de arealer de får i framtiden og allerede har til disposisjon mer effektivt enn tidligere. Det vil si at en må tenke flerbruk av idrettsarealer langt mer enn tidligere. En må også tenke omdisponering av arealer som i dag blir lite brukt til det de var tenkt til. To eksempler er grusbaner for fotball for den organiserte idretten og grusballøkkene for den uorganiserte bruk, der mange blir lite brukt. Vi kan også bygge smartere ved at noen av gymsalen ved våre grunnskoler kan bygges om til idrettshaller i tilknytting til skolene istedenfor rehabilitering av gymsaler når skolen på ny skal rehabiliteres. Dette vil gi et bedre tilbud til våre brukere i nærmiljøet de bor, være mer fleksibelt med tanke på kapasitet og ikke minst føre til mindre press på nytt areal for slike anlegg andre plasser i byen. Hallidretter Byen mangler hallflater til alle innendørsidrettene. Alt i 2007 manglet vi 13 hallflater «Tidenes satsing på idrett i Stavanger». For å møte utfordringen i fremtiden med behov for nye hallflater trenger vi å tenke nytt i utbyggingen av idrettshaller. Det er allerede nevnt over at en kan bygge noen idrettshaller i stede for gymsaler ved skolene. Vi er også i ferd med å etablere flere private idrettshaller av ulik type som kommunen leier tid i. Dette er nødvendig for at byen skal klare å holde tritt med det økende behovet for slike hallflater. Denne utviklingen vil fortsette i årene som kommer. Dette vil vær et svært viktig supplement til den kommunale utbyggingen av idrettshaller. 15

Utendørs idrettsanlegg Videre så er det også mangler innenfor flerbruksflater for uteidretten. Siden disse anleggene er arealkrevende er det viktig som pekt på over at flerbrukstanken er styrende for utbyggingen av slike anlegg. Flere idretter må nødvendigvis i fremtidens Stavanger dele mer på den samme aktivitetsflaten enn de gjør nå. Fleksibelt anlegg er derfor et stikkord når vi skal sette av areal til nye anlegg for idrett. Det betyr at anlegget må kunne merkes for flere idretter, ha utstyr for flere idretter knyttet til anlegget som raskt gjør at det er mulig å endre flaten fra en aktivitet til en annen. Vi kommer likevel ikke utenom, selv om vi er fleksibel i bruken av anlegget, at vi har behov for mer areal til flere ballflater. 4.3.2 Fagplaner og forutsetninger for arealbehov Idrettsplanen fornyes Idrettsavdelinga har i dag en gjeldende kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2010-2022. Denne ble vedtatt i to deler. Første del «Tidenes satsing på idrett i Stavanger» i 2007 og siste del i 2009 som var hoveddokumentet i kommunedelplanen. Idrettsavdelinga har med bakgrunn i at plandokumentet er mer enn fire år gammelt starta opp arbeidet med en ny fagplan for idrett som skal fram til politisk behandling sommeren 2014 i bystyret. I denne nye fagplan for idrett vil vi legge fram ny dokumentasjon på behovet for nye anlegg. Dette gjeld spesielt anleggstyper som er arealkrevende som utendørs flater for fotball, rugby og amerikansk fotball, i tillegg til kostbare anlegg som idrettshaller. Utregning av behov for flater til utendørsidrett Utgangspunktet er Norges Fotballforbund (NFF) sin modell for behov vi bruker for å regne ut behovet for nye ballflater i hver enkelt bydel. Forklaring til modellen fra NFF viser øverst hvor mange brukstimer de enkelte banene i hver bydel kan brukes gjennom et år. Så blir det regnet ut hvor mange brukstimer de enkelte lag i alle klubber i 16

bydelen bruker gjennom en sesong. Dette tallet for klubbene endrer seg hvert år slik at utregningen må skje hvert år. Utregning av behov for flater for innendørsidretter Her kan vi bruke flere modeller for utregning av behovet. Modell 1. Innbyggertall pr. idrettshall som kan sammenlignes med landsgjennomsnittet Modell 2. Modell fra Norges Håndballforbund som regner ut treningstimer pr. lag pr. uke. En kommer da fram til et behov for flater for håndball. Modell 3. Barn og unge under 17 år og 1250 barn og unge pr. flate. 4.3.3 Arealbehov i bydelene mot 2029 idrett Haller Baner Storhaug Idretts- /skatehall Storhaug øst Idrettshall, eks ved Paradis Nytt behov 8 daa ballbaner Eiganes og Våland Viking fotballhall og idretts- /fotballhall St. Svithun ferdig 2014. Basishall turn Ombygg 3 eks grusbaner og utvid bruk balløkker Nytt behov 4 daa ballbaner Madla Hinna Hillevåg Tasta Hundvåg Dobbel svømmehall Søre Bråde Svømmehall Kvernevik 2015 Fotballhall, dobbel idrettshall og tennis på Madla- Revheim Nytt behov 20 daa ballbaner (primær lokalisering Madla- Revheim) Idretts- og fotballhaller i Jåttå nord Folkebadet To 11-baner og en 7- bane Jåttå nord Nytt behov 32 daa ballbaner (primær lokalisering Forus øst) Planlagte haller: Hetlandshallen, tennis + utstillingshall St. Forum, Paradis, Siddishallen vekt/kamp Ombygging eksisterende grusbaner 11-bane Sørmarka (regulert friområde) Nytt behov 2,7 daa ballbaner Avsatt 11- bane v/ Fjellhallen Ombygging/ utnyttelse balløkker Skateanlegg Tasta idrettspark Gymsal Buøy Svømmehall 2014 11- og 7- bane som kan bygges om. Ombygging balløkker 4.4 Gravlund 4.4.1 Trender og utfordringer Lav kremasjonsandel i Stavanger Framtidig arealbehov til gravlunder i Stavanger vil i stor grad være avhengig av innbyggernes valg av gravferdsform kistebegravelse eller kremasjon. I 2012 var det 895 gravferder og bisettelser i 17

Stavanger. Det var 63 prosent kistebegravelser og 37 prosent kremasjoner. Dette har vært stabilt de ti siste årene. Det har vært om lag 5 prosent økning i antall kremasjoner på 30 år. Fritt valg av gravferdsform Gravferdsloven sier at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion og livssyn, og at vedkommende har rett til fri grav på gravplass i kommunen. Lovverket innebærer at avdødes familie har fritt valg av gravferdsform, og at kirken og kommunen i fellesskap må legge til rette for at denne rettigheten kan oppfylles. Med bakgrunn i at pårørende fortsatt har fritt valg av gravferdsform og stabiliteten innbyggerne i Stavanger har i dette valget, er det viktig at man setter av nok areal til gravlunder langt fram i tid. 4.4.2 Fagplaner og forutsetninger for arealbehov Kommunens ansvar Kommunens ansvar for å skaffe gravlundsareal er lovhjemlet i gravferdslovens forskrift 2 hvor det heter: Kommunen skal sørge for at det er tilstrekkelig areal til gravplass og skal selv, i samråd med kirkelig fellesråd, regulere slikt areal etter kapittel 12 i plan- og bygningsloven. Videre er kommunen i henhold til avtale (1997) med Kirkelig fellesråd ansvarlig for planlegging, gjennomføring og finansiering av nyanlegg og utvidelser av gravlunder. Innenfor lovens kapasitetskrav I Gravferdslovens 2 heter det: I hver kommune skal det være en eller flere gravplasser av slik størrelse at det til en hver tid er ledige graver for minst 3 prosent av kommunens befolkning. Stavanger kirkelige fellesråd har i 2013 rullert gravlundsplan 2009 2018 for Stavanger kommune. Rullert gravlundsplan følger kommuneplanperioden 2013-2029. Gravlundsplanen viser at Stavanger kommune i 2013 holder seg innenfor lovens krav om 3 % på alle gravlunder, og totalt i kommunen er det i dag mer 6 prosent dekning. Stabil trend Historiske tall i gravlundsplanen 2013-2029 viser at antall døde i Stavanger har vært svært stabilt de siste 35 årene. Gjennomsnittlig dødstall i kommunen fra 1978-2012 har vært 890 døde pr. år med en folkevekst på mer enn 40.000 innbyggere i samme periode. (Døde 1979-898, Døde 2012 901). Utarbeidet prognose for 2011-2040 viser at antallet døde fortsatt vil være samme stabile nivået de neste 10-12 årene. De påfølgende 15 årene 2025-2040 blir det en betydelig endring, og antall døde i Stavanger kommune vil i denne perioden stige med nærmere 40 prosent; fra 900 døde pr år i 2025 til 1228 døde pr. år i 2040. Mellom 2040-2050 vil antall døde stige ennå mer. 18

Stavanger kommunes knapphet på areal i årene framover er en utfordring og krever god utnyttelse av dagens gravlundsareal og nye framtidige gravlundsareal. God arealutnyttelse 3 faktorer er avgjørende for god arealutnyttelse på gravlundene. - Gravlegging i dobbel dybde halverer arealbruken. - Kremasjon og bruk av urnegraver reduserer arealbruken med minst 75 prosent - Gjenbruk av graver etter 20 år reduserer behovet for nye areal. Stavanger utnytter dagens gravlundsareal godt i og med at flertallet av gravene har mulighet for gravlegging i dobbel dybde. Framtidige nye gravlunder vil bli utbygd for dobbel dybde. I Stavanger kommune velger 37 prosent av de pårørende kremasjon. Det har vært en svak økning i kremasjonsandelen, men sammenligner vi med de andre storbyene så er andelen fortsatt lav. De øvrige 4 kommunene med mer enn 100.000 innbyggere har en kremasjonsandel på 60 79 prosent. Ennå bedre informasjonsarbeid og bortfall av kremasjonsavgift kan gjøre at Stavanger innbyggere i større grad velger kremasjon. Økt gjenbruk av graver vil redusere behov for nye areal. Her er viktige forutsetninger godt jordsmonn som gjør at gravene kan gjenbrukes etter 20 år. Kan også regulere dette med økte festeavgifter for graver som ikke har vært i bruk på for eksempel 40 år og innføre at graver som ikke er brukt på 60 år ikke kan festes videre. 4.4.3 Arealbehov i bydelene mot 2029 gravlund Gravlund Storhaug Eiganes og Våland Eiganes gravlund ok forutsatt realisering Tasta. Utvidelse Lagård 2 daa minnelund Tjensvoll gravlund 1-2 daa parkering og urnefelt Madla Hinna Hillevåg Tasta Hundvåg Revheim gravlund utvidelse 53 daa Jåttå gravlund ny hovedgravlund i 2012. Utvidelsesbehov ikke beregnet Utvidelse Hinna gravlund 2,5-5 daa Utvidelse Tasta gravlund ferdig regulert. Utbygging snarlig For øvrig ingen arealbehov. Utvidelse Hundvåg gravlund 30 daa. Viktig å sette av tilstrekkelig areal Økningen av antall døde vil bli størst for gravlundene ute i bydelene. Det er viktig at det allerede i dag settes av nok areal. På Eiganes gravlund, Lagård gravlund og Hetland gravlund vil det etter prognoser være nok areal til graver langt framover i tid. Dette forutsetter at Tasta gravlund blir utbygd for Stavanger vest. 19

De gravlundsarealene som allerede er avsatt til framtidig gravlunder er godt egnede til formålet. De siste utbyggingene på Hundvåg og Jåttå har hatt full masseutskifting. Det har høy kostnad, men utnytter arealene godt pga. at gravene kan brukes med dobbel dybde. Beskrivelse av arealsituasjonen for alle gravlundene. Eiganes gravlund er gravlund for soknene Tasta, Kampen, Vardeneset og Domkirken. Areal for to boligeiendommer ligger naturlig til Eiganes gravlund og er i reguleringsplan regulert til gravlund. Disse eiendommene må også reguleres til samme formål i kommuneplanen. Eiganes gravlund er med dette ferdig innrammet med sine om lag 85 dekar. Videre utbyggingsbehov dekkes på nytt areal som er avsatt på Tasta. Det er regulert og ervervet 50 dekar til gravlund på Tasta. Dette skal dekke framtidige arealbehov for disse soknene. Planlegging av denne utbygging igangsettes snarest mulig. Lagård gravlund er gravlund for soknene St. Johannes, Varden og St. Petri. Gravlunden er ferdig innrammet, men det må settes av nytt areal på 2 dekar sør for Lagård gravlund til nytt driftsbygg og binger. Det vil frigjør nærmere 1,5 dekar på Lagård gravlund som kan benyttes til opparbeidelse av navnet minnelund. Tjensvoll gravlund er gravlund for soknene Tjensvoll, Stokka, St. Petri, Bekkefaret og Hillevåg. Det behov for areal på 1-2 dekar på nordøstsiden av kapellet på Tjensvoll gravlund. Det er areal til parkeringsplass og ekstra urnefelt. Hinna gravlund er gravlund for Hinna sokn (og mange fra Gausel sokn). Gravlunden på Hinna vil med dagens forbruk av graver bli tomt for nye graver før 2030. Det er mulig å utvide Hinna gravlund 2-5,5 dekar i retning vest for den gamle delen, på eiendom 17,1-5. Det er i dag regulert som renovasjonsanlegg, og må ved evt. framtidig behov kunne omreguleres til gravlundsareal. Dette er areal som er godt egnet til gravlund og utbygging vil bli rimelig med mulighet for inntil 1000 graver. Jåttå gravlund er gravlund for Gausel sokn (og for en del av Hinna). Ny 2012. Nye areal for framtidige behov for gravlundsareal må holdes av. Området vest for gravlunden mot motorveien var tidligere regulert til gravlund, men ble tatt ut da deler av arealet er brukt til fyllplass. Miljøtekniske undersøkelser viste forurensing i grunnmassene og området vil av den grunn ikke være egnet til framtidige kistegraver. Det må foretas undersøkelser om dette arealet evt. kan brukes til urnefelt. Det er mulig å utvide gravlunden mot øst innenfor grensa for langsiktig byutvikling. Dette vil være et krevende område å opparbeide til gravlund. På sikt vil det helt klart være behov for å utvide gravlunden inn i jordbruks(lnf)områdene mot nord, nordøst og nordvest. Dette vil bety at en må krysse grensen for langsiktig byutvikling. Revheim gravlund er gravlund for soknene Hafrsfjord, Sunde og Madlamark. Her er det synliggjort et arealbehov på 53 dekar utover de arealene som i dag er regulert til gravlund. På lang sikt må en påregne at det er behov for å gå inn i de LNF områdene som grenser til gravlunden i nord. Hundvåg gravlund er gravlund for Hundvåg sokn. Hundvåg gravlund har behov 30 dekar til nye gravlundsareal. Det er synliggjort et arealbehov på ca. 30 dekar utover de arealene som i dag er regulert til gravlund. 20

Ved Austre Åmøy gravlund er det regulert gravlundsareal til framtidig utbygging. 4.5 Andre offentlige arealbehov Stavanger Universitetssykehus Helseforetaket gjennomfører en prosess for å avklare langsiktig lokalisering og løsninger på framtidig arealbehov. Det vurderes tre konseptalternativer: utvidelse på nåværende lokalisering, relokalisering og delt løsning. Helseforetaket har gjennom media kommunisert at en nærmere tilknytning til Universitetet i Stavanger og en lokalisering ved Universitetsområdet er ønskelig hvis det er økonomisk gjennomførbart. Helseforetakets beslutning om SUS sin langsiktige lokalisering er i media varslet høsten 2014. En relokalisering til Universitetsområdet vil så langt det er mulig å vurdere være innenfor eksisterende byggeområde for Universitetet på Ullandhaug og krever ikke endring av kommuneplanen. Ved en videre lokalisering på Våland vil det måtte vurderes om sykehusutbyggingen vil kreve utvidet areal. En relokalisering til annet sted i byområdet vil reise et spørsmål om framtidig bruk av dagens byggeområde. Universitet i Stavanger Det pågår områderegulering av Universitetsområdet for å oppdatere de reguleringsmessige rammene og å legge tydeligere byplanmessige grep på utviklingen av området. Området er i dag lavt utnyttet og Universitetet har ikke meldt inn behov for nye arealer. Studentsamskipnaden har imidlertid gitt innspill om utvidelser for å få rom for flere studentboliger. Ved bystyrets vedtak av planprogram for kommuneplan 2014-2029, ble det vedtatt følgende tillegg: En forsiktig utvidelse/justering av universitetsområdet, spesielt med henblikk på å effektivisere campusarealene i de nordøstlige delene ved universitetsområdet. Jf. kommunalutvalgets vedtak i sak 19/13 Universitetsmeldingen underveisrapportering under punkt 6.3: Mindre utvidelser gjennom justering av plangrense for universitetsområdet gjennomføres i kommune(-plan- red.anm.) sammenheng. Behovet for en forsiktig utvidelse av byggeområdene kan vurderes i kommuneplanarbeidet, men må samordnes med områdereguleringen. Kommunaltekniske anlegg Lyse planlegger ny hovedkraftlinje med fordelingspunkt på Støleheia. Tiltaket vil kreve vesentlig utvidelse av arealet for kraftforsyningsanlegg på Støleheia, men arealavklaringen følger Energiloven gis gjennom konsesjonsavgjørelsen fra NVE. Kommuneplanen må oppdateres i forhold til utfallet av konsesjonsbehandlingen. 21

5 Sammenstilling offentlige arealbehov 5.1 Samlet bydelsvis oversikt over nye og ikke avklarte behov I tabellen under er nye arealbehov i planperioden som ikke er avklart eller under realisering oppført. Oversikten skiller ikke på om behovene krever en arealplanmessig avklaring eller ei. Behov der arealavklaring er løst inngår ikke i oppsettet under. (Under «Oppvekst» er barnehager utelatt) Storhaug Eiganes og Våland Madla Hinna Hillevåg Tasta Hundvåg Uavklart Levekår Bofellesskap i Lervig. Utvidelse av Rosendal sykehjem. Bofellesskap i tilknytning til Domkirkens sykehjem. Sykehjem i Bekkefaret. Sykehjem på Madla- Revheim Bofelleskap og selvstendige leiligheter på Madla- Revheim Sykehjem Jåttå nord. Bofelleskap og selvstendige leiligheter på Jåttå nord. Bofellesskap. Bofelleskap og selvstendige leiligheter på Atlanteren. Sykehjem på Atlanteren. Helsehuset Stavanger. Bofellesskap på Sunde. Oppvekst Ny barneskole. Barneskole Madla- Revheim. Utvidelse Revheim skole. Jåttå skole mindre utvidelse mot sør. Ny barneskole Jåttåområdet. Ny skole Paradisområdet. Utvidelse Skeie skole. Barneskole Forus øst. Idrett Ballbaner. Idrettshall, eks Paradis. Ballbaner. Basishall turn Ballbaner fortrinnsvis Madla- Revheim. Haller for fotball, idrett, tennis fortrinnsvis Madla- Revheim Ballbaner, fortrinnsvis Forus øst. Ballbaner. Utvidelse Sørmarka idrettspark. 22

Gravlund Lagård gravlund utvid til minnelund. Revheim gravlund utvidelse. Utvidelse Hinna gravlund. Utvidelse Hundvåg gravlund. Tjensvoll gravlund til parkering og urnefelt. Jåttå gravlund utvidelsesbehov. 5.2 Sortering av arealbehov som berører kommuneplanarbeidet Behov for avklaring på kommuneplannivå Ikke alle arealbehovene over krever avklaringer på kommuneplannivå. Mange av behovene krever ingen arealmessig avklaring eller løses gjennom pågående reguleringsprosesser. Avklaring gjennom kommuneplan er mest aktuelt dersom det er identifisert et arealbehov og dette ikke kan løses av en pågående reguleringsprosess eller krever omdisponering av nytt areal til byggeområde. I noen tilfeller kan arealbehovet kreve en mer prinsipiell avklaring på kommuneplannivå fordi det må ses i sammenheng med tilbudet i byen som helhet. Lokalisering av by- eller bydelsdekkende funksjoner eller omfordeling av områder på tvers av bydeler kan av og til være hensiktsmessig å drøfte på overordnet nivå. I avsnittene under er det gjort en grovmasket vurdering av hvilke arealbehov som må vurderes nærmere i pågående kommuneplanrullering og hvilke behov som avklares gjennom andre prosesser. Levekårsområdet Det er i hovedsak større institusjoner som sykehjem og lignende som krever eget arealformål som tjenesteyting i arealplan. Bofelleskap integreres så langt det er mulig i de eksisterende bomiljøene og reguleres derfor som ordinært boligformål. Sykehjem på Madla-Revheim, Jåttå nord, Hundvåg og Bekkefaret løses gjennom pågående reguleringsprosesser. Plassering av lokalmedisinsk senter er ikke tilstrekkelig avklart til å drøfte i kommuneplanen. Det er vurdert at arealbehovene på levekårssiden ikke krever nærmere vurderinger i kommuneplanprosessen. Oppvekst Både skoler og barnehager kan vises som områder for tjenesteyting i kommuneplan og reguleringsplan. På grunn av størrelse, er det særlig skoler som krever avsetting av areal på kommuneplannivå. Det er forutsatt at barnehager avklares på reguleringsnivå. Regulerte barnehager vil normalt framkomme på kommuneplanen når plankartet oppdateres mot gjeldende regulering. Det pågår en prosess med tomtesøk for ny barneskole på Storhaug i samarbeid mellom BMU og KB byplan. Dersom det er behov for det og konklusjoner fra dette tomtesøket er klar innen kort tid, kan arealet vises og konsekvensutredes i kommuneplanen. 23

Nye barneskoler i/på Paradis, Madla-Revheim, Forus øst og Atlanteren kan avklares gjennom pågående områdereguleringer og krever ikke oppfølging i kommuneplanen. Ny skole på Jåttå er allerede reguleringsmessig avklart. Utvidelse av Revheim skole vil eventuelt kreve omdisponering av LNF-areal og krever en nærmere vurdering i kommuneplanarbeidet. Det kan være aktuelt å vurdere en relokalisering lenger sør. Idrett Idrettsanlegg er eget arealformål etter planloven og vises i både kommuneplan og reguleringsplan. Behov for arealer til ballbaner og haller i Storhaug -, Eiganes og Våland - og Hillevåg bydeler er såpass små at disse forutsettes løst gjennom oppgradering av eksisterende arealer og gjennom løpende regulering. Behovet for ballbaner og haller i Madla og Hinna bydeler forutsettes avklart gjennom pågående områdereguleringer for Madla-Revheim, Jåttå nord og Forus øst. Dersom det ikke lykkes å innpasse konkurranseanlegg for fotball i plan for Madla-Revheim må dette vurderes nærmere i kommuneplanen. En utvidelse av Sørmarka idrettspark krever omdisponering av grønnstruktur i gjeldende kommuneplan. Innholdselement knyttet til trialkjøring som gav innsigelse i forrige rullering er nå tatt ut av programmet og gjør det aktuelt å vurdere utvidelsen på nytt. Gravlund Grav- og urnelund er eget byggeformål i arealplaner og vises i kommuneplanen. De mindre utvidelsene av gravlundene Lagård, Tjensvoll og Hinna, avklares nå på reguleringsnivå. De større gravlundsutvidelsene på Hundvåg, Revheim og Jåttå (ved Godeset) krever alle omdisponeringer av LNF-område og er derfor naturlig å vurdere i kommuneplansammenheng. Annet Lokaliseringsspørsmålet for sykehuset er en viktig diskusjon med regional betydning, og det pågår en utredning av mulige konsepter og lokaliseringer i regi av Helse Stavanger og Helse vest. Kommunalutvalget og administrasjonen er orientert om prosessen, og at de to alternativ som er aktuelle i Stavanger er Våland (dagens lokalitet) og Grannes/universitetsområdet. Begge disse alternativene er tilrettelagt for utvikling av offentlige funksjoner i gjeldende kommuneplan. Til vedtak av planprogram for kommuneplanen, ba bystyret om at en forsiktig utvidelse av universitetsområdet ble vurdert. En utvidelse av universitetsområdet krever omdisponering av nytt byggeområde og krever derfor en avklaring på kommuneplannivå. 24

Oversikt over arealer som må vurderes nærmere i kommuneplanarbeidet 6 Bymessig utvikling av offentlig arealbruk 6.1 Tre konsepter for offentlig arealbruk 6.1.1 Konseptmetode Konsepter som belyser handlingsrom I en tettere og mer kompakt by, må også effektiviteten innenfor offentlig arealbruk forbedres der det er mulig. Dette krever at vi utfordrer forutsetninger vi normalt legger til grunn for behovene, måten vi kombinerer tjenestetyper og måten vi tenker lokalisering av offentlige institusjoner. For å få fram ideer og mulig handlingsrom for en ny kommuneplan, er det brukt en konsepttilnærming. I arbeidet med konseptene er det bevisst valgt å trekke konseptene langt fra hverandre og spissformulere disse for å få fram viktige nyanser. Ingen av konseptene beskriver dagens situasjon. Konseptene er heller ikke alternativer vi skal velge mellom, men representerer det spennet den nye planen kan bygge på idémessig. Materialet er brukt som diskusjonsunderlag for anbefalingene til ny kommuneplan. 25

6.1.2 Konsept 1 Tradisjonell Dette konseptet beskriver en tradisjonell tilnærming til planlegging av offentlig arealbruk som har økonomiske fordeler, men der graden av samordning mellom ulike sektorer er begrenset. Mulige kjennetegn Hver virksomhet definerer isolert sine utfordringer og behov Lokalisering ut fra tomtetilgjengelighet og leiepriser Grad av samordning mellom sektorer begrenset Kort til mellomlangt planleggingsperspektiv Dimensjonering ut fra faglige standarder liten grad av tilpasning/kompromiss Kjennetegnene over beskriver ikke nødvendigvis hvordan vi planlegger offentlig arealbruk i Stavanger i dag, men henter kjennetegn fra hvordan det offentlige (både kommune, region og stat) ofte har planlagt utforming og lokalisering av funksjoner/tjenestetilbud. Ut fra et arealplanleggingsperspektiv, er det høye arealforbruket og lokaliseringsprinsippet problematisk. Det kan likevel være både praktiske, framdriftsmessige og økonomiske fortrinn med tilnærmingen. Under er en oversikt over mulige fordeler og ulemper: Viktigste fordeler er knyttet til ressurseffektivitet, mens ulemper er knyttet til høyt arealforbruk og lite hensyn til byutvikling. 6.1.3 Konsept 2 - Kompakt byfortetting Dette konseptet beskriver en tilnærming til planlegging som blir nødvendig i tette bysituasjoner med mangel på tilgjengelig areal og som preges av idealer om urban utvikling. Mulige kjennetegn Utfordringer og behov defineres i fellesskap Lokalisering i senterområder og kollektivakser Urbant preg Høyere arealeffektivitet lavere arealbehov 26

Kombinasjons- og sambruksløsninger Samlokalisering av tjenester Høyere bruksintensitet og større deler av døgnet Konseptet gjenspeiler både idealer og en begynnende planleggingspraksis, særlig nyere idealer om byplanlegging og en tjenesteproduksjon som er godt tilpasset framtiden. Konseptet representerer kanskje bedre svar på de byutviklingsutfordringene Stavanger står overfor, men innebærer samtidig betydelig større grad av ressurser til komplisert samordning både økonomisk og planleggingsmessig. Under er en oversikt over mulige fordeler og ulemper: 6.1.4 Konsept 3 - Regional modell Dette konseptet beskriver en tilnærming til planlegging som tar opp i seg Stavangers rolle i storbyområdet og den fragmenterte forvaltningsstrukturen på Nord Jæren. Svært mange av de offentlige oppgavene i byområdet løses som interkommunale samarbeid og konseptet peker på at særlig lokalisering av offentlige funksjoner ikke nødvendigvis trenger å være begrenset av kommunegrensene. Mulige kjennetegn Regional samordning av tilbud Lokalisering i byområdet vurdert ut fra arealbehov og konfliktgrad Under er en oversikt over mulige fordeler og ulemper: 27

Viktigste fordeler er knyttet til at man kan løse en hensiktsmessig lokalisering i byområdet som helhet, mens det er ulemper knyttet til omfang av samordning dette krever og at konseptet til en viss grad impliserer desentralisering av upopulære funksjoner med mye konflikter. 6.2 Refleksjoner over scenariene Behov for prinsippforankring i kommuneplanen Selv om kommuneplanen ikke er egnet for å drøfte de spesifikke lokaliseringsspørsmålene, fremstår det som et tydelig behov at ny kommuneplan inneholder en prinsippforankring som peker på hvordan Stavanger skal organisere måten vi planlegger offentlig arealbruk i framtiden. Prinsippforankringen bør peke i retning av kjennetegnene beskrevet i konseptet kompakt byfortetting og ledetråder til gode sambruksløsninger. Mulige mål Mulige mål for dette temaet i kommuneplanen kan være: Ha et offentlig tjenestetilbud som medvirker til å realisere byutviklingsstrategien om en tett og urban by med høy tilgjengelighet og lavt transportbehov Løse det offentlige arealbehovet på en måte som skaper robuste fagmiljøer Utvikle tjenestetilbudet på en måte som bidrar til å redusere forskjellene i levekår Strategier for en kompakt byfortetting Strategier kan være: 28

Ta hensyn til byutvikling og tilgjengelighet i lokaliseringen av kommunale, regionale og statlige tjenestetilbud Ha lokalisering i senterområder og hovedkollektivakser som hovedprinsipp. Sikre offentlige arealbehov i arealplanleggingen og legge en langsiktig tidshorisont til grunn for dimensjoneringen av arealreserver til offentlige funksjoner Løse offentlige arealbehov med kompakte og fleksible sambruks- og samlokaliseringsløsninger Legge levekårsundersøkelsene til grunn og unngå framtidige lokaliseringer av offentlig tjenestetilbud som bidrar til å forsterke forskjeller i levekår Det offentliges medansvar for å skape en levende by Det er mange drivkrefter som må spille sammen for å realisere kommunens visjon om en levende og bærekraftig by. På samme måte som handel og service trekker mennesker og bidrar til å skape liv i byrommene, kan også offentlige funksjoner bidra til å skape spennende byliv. Lokalisering av offentlig tjenestetilbud bidrar både fordi mange av funksjonene jevnlig oppsøkes av publikum, men også fordi de offentlige arbeidstakerne selv er deltakere i byrommet i løpet av en arbeidsdag. Samtidig har vi også et ansvar for at måten vi innpasser det offentlige tjenestetilbudet i byområdet, er så godt tilgjengelig som mulig og bidrar til å utjevne sosiale forskjeller i levekår. Stavanger bør derfor ta hensyn til byutvikling, levekår og tilgjengelighet i lokaliseringen av både kommunale, regionale og statlige offentlig tjenestetilbud. Hovedprinsippet for lokalisering bør være i senterområdene og i de kollektivbaserte byutviklingsaksene. Løse offentlige behov på en måte som sparer areal På samme måte som private aktører må bygge ut byområdet med arealbesparende løsninger som bidrar til at vi kan løse byens langsiktige arealbehov innenfor de rammene for byvekst Stavanger har, må også det offentlige etterleve samme prinsipper. Stavanger kommune bør derfor løse offentlige arealbehov med kompakte og fleksible sambruks- og samlokaliseringsløsninger. Kommuneplanen bør fastlegge dette som hovedprinsipp og inneholde en oversikt over hvilke funksjoner som vi basert på erfaring vet passer sammen og ikke. 29