Skifter Kristian Hunskaar Riksarkivet 18. februar 2010
Skiftemateriale på internett Ny tjeneste offisielt lansert 1. desember 2009. I første omgang mikrofilmet skiftemateriale. Fra de eldste protokollene fra midten av 1600- tallet og fram til noe ut på 1800-tallet. Mikrofilmede dødsfallsprotokoller, vesentlig fra Oslo, Akershus og Østfold, inngår i tjenesten. http://www.arkivverket.no/urn:sk_read
Hva er et skifte? Bouppteckning på svensk. En fortegnelse over en persons eiendeler, løst og fast, og ei fordeling (et skifte) av disse mellom arvingene og eventuelle kreditorer. Medfører nødvendigvis at det opplyses om hvem som var arvinger. Regnes som ei sentral kilde innen slektsgransking.
Når ble det skiftet? I prinsippet blir det skiftet etter alle avdøde personer. En kunne også skifte i levende live. Vi skiller mellom privat og offentlig skifte. Privat skifte foregår uten innblanding av det offentlige. Fram til midten av 1600-tallet var alle skifter private, og en del private skiftebrev er bevart.
Når ble det skiftet? Offentlig skifte: Staten begynte å blande seg inn fra midten av 1600-tallet. Sorenskriveren fikk ansvaret, og skiftene ble protokollert. De eldste bevarte protokollene er fra 1650-tallet. Etter Christian Vs norske lov (1687) skulle det holdes offentlig skifte dersom det var umyndige arvinger, fraværende arvinger, utenlandske arvinger eller ingen arvinger.
Når ble det skiftet? Skiftereglene medførte at det til inntil begynnelsen av 1800-tallet ble holdt offentlig skifte ved 15-20 % av dødsfallene. I vår tid er tallet nede i 2-3 %.
Jurisdiksjon og protokollering Fram til begynnelsen av 1800-tallet var det egne skiftejurisdiksjoner i det geistlige (prester, klokkere etc.) og i det militære. På 1800-tallet ble skiftebehandlingen splittet opp, og det ble ført egne protokoller for registreringer, forhandlinger og utlodninger.
Et eksempel på et skifte Skiftet etter Jøran Hansdatter på Gulli i Sem 6. august 1700: http://www.arkivverket.no/urn:sk_read/253 54/11
Arveregler Det er nødvendig å kjenne arvereglene for å få fullt utbytte av skifter. Magnus Lagabøtes landslov av 1274 Et stort system av arveklasser Christian IVs norske lov av 1604 Bygger videre på landsloven, men innfører representasjonsrett for livsarvinger Christian Vs norske lov av 1687 Full representasjonsrett
Arveregler Brorlinjer arvet dobbelt så mye som søsterlinjer (inntil 1854), jf. uttrykket brorpart. Halvsøsken arvet halvparten så mye som helsøsken. Barn født utenfor ekteskap arvet automatisk mor, men arvet far bare dersom faren hadde lyst barnet i kull og kjønn.
Oppsummert så langt Skifter er gode kilder fordi de knytter sammen generasjoner. opplysninger om eiendomshjemler kan gi en nøkkel til slektas historie langt bakover. opplysninger om formyndere er ofte til hjelp. de i enkelte tilfeller kan kaste lys over ei slekt i 3 4 generasjoner. Skiftene gjør det enklere å utnytte kirkebøkene.
Arkivverkets brukertjeneste http://www.arkivverket.no/urn:sk_read
Når skifteprotokollene mangler Fra midten av 1700-tallet ble det vanlig å tinglyse eiendomstransaksjoner i skifter, både offentlige og private: http://www.arkivverket.no/urn:tl_read?idx_i d=11114&uid=ny&idx_side=-62 Fra 1764 skulle det innrapporteres sammendrag av skifter (skiftedesignasjoner), bl.a. navn på arvinger og formyndere.
Dødsfall som ikke førte til offentlig skifte Fra 1792 ble det ført oversikt over dødsfall som ikke førte til offentlig skifte: http://www.arkivverket.no/urn:sk_read/253 65/62
Kildekritiske poeng Navn på arvinger, bosteder etc. kan være gale eller sammenblandet på ymse vis. Men antallet arvinger må vi gå ut fra er rett. Sammenhold gjerne den innledende oversikten over arvinger med utlodninga. Når en person ikke figurerer som arving etter foreldrene, må vi anta at personen er død og at vedkommende ikke har livsarvinger i live.
Skifter ikke bare for slektsgranskere Skiftene forteller om økonomiske forhold husdyrhold bygninger løsøre forbruk lese- og skriveferdigheter Skiftene som kilde: http://www.lokalhistorie.no/nli/ssk/ssk.html