Regionale kompetanse-og kjønnsforskjeller i norsk grunnskole. Relevant for svensk utdanning? s.e.skonberg@stromstadakademi.se skonberg@skonberg.no Det norske utdanningssystemet - struktur Grunnskole 10 klassetrinn Videregående skole (gymnas) 3 (4) klassetrinn Høgskole/universitet
EKSAMENSRESULTATER MATEMATIKK II KLASSETRINN VIDEREGÅENDE SKOLE Nasjonale tall pr. 14.05 2012 Karakterskala 1-6 22 % < 3 > 3 78 % Aritmetrisk gjennomsnitt 2,5 Noen observasjoner av analyser av det norske utdanningssystemet Analysene er nasjonale Skåring på internasjonale tester Leseferdigheter 10 klasse Funksjonell analfabetisme voksne befolkning Inntak lærerutdanning Kvalitet lærerutdanning
Si meg ditt postnummer. og jeg skal predikere livsløpet ditt Systematiske, stabile regionale forskjeller Metodebrist Nasjonale analyser brukes på regionalt nivå
Litt om regional forståelse og regional politikk i Norge Sentrum - periferi
Sentrum - periferi Geografisk dimensjon mindre og mindre viktig fordi koblingen til levekår endres UTDANNING SKOLEÅRET 2010-11 46 44 42 40 38 36 34 32 Sogn og Fjordane jenter Akershus jenter Møre og Romsdal jenter Buskerud jenter Troms jenter Finnmark jenter Hordaland jenter Nord-Trøndelag jenter Landet jenter Nordland jenter Oppland jenter Oslo jenter Sør-Trøndelag jenter Rogaland jenter Telemark jenter Vest-Agder jenter Østfold jenter Aust-Ager jenter Vestfold jenter Hedmark jenter Sogn og Fjordane gutter Akershus gutter Oslo gutter Hordaland gutter Troms gutter Vest-Agder gutter Landet gutter Møre og Romsdal Nordland gutter Aust-Agder gutter Buskerud gutter Vestfold gutter Rogaland gutter Sør-Trøndelag gutter Nord-Trøndelag gutter Oppland gutter Finnmark gutter Hedmark gutter Østfold gutter Telemark gutter
SENTRALITET UTDANNING Kjønn Eksamensresultat 10. klasse UTDANNING Østfold er et periferifylke som ligger geografisk sentralt Vi vet ikke hvorfor det er slik -at uansett alle tiltak ti siste år - er situasjonen uforandret
Noen bemerkninger: Østfold er et gammelt industrifylke empiri og forventninger Inntekt og utdanning I eller utenfor - arbeidslivet Metodikk Lære av de beste kommunene Systematisk analyse av forskjeller Forankring hos eiere og interessenter
Felles regionalt prosjekt Sogn-og Fjordane, Aust Agder, Oppland, Nord-Trøndelag, Østfold (Indre Østfold) DELTAGENDE KOMMUNER I Østfold pr. 14.06 2012
Litt mer om Forankring Metodikk i prosjektet Status Forankring Marker og Eidsberg eiere på vegne av alle kommunene i IØ Rekke møter: rådmenn, fylkesmannsembetet, fylkeskommunen, Utdanningsdepartementet, aktuelle fagmiljøer -om lag 20 møter til sammen
Samarbeid og analyse Samarbeid med de beste kommunene: Vi vet ikke hvorfor vi er så gode Prosjekt i alle kommunene i Sogn og Fjordane, kommunene i Aust-Agder, Oppland og Nord-Trøndelag er kommet med. Invitasjon til kommunene i IØ om å samarbeide. Systematisk analyse av forskjeller dvs. luke ut alle likheter og fokusere forskjeller. 46 KOMMUNER I ØSTFOLD GRUNNSKOLEPOENG 2010-2011 KJØNNSFORDELT Kilde for tallmaterialet: Skoleporten.udir.no Rømskog og Aremark jenter er utelatt pga manglende tallmateriale 44 42 40 38 36 34 32
46 Indre Østfold 2010-11 44 42 40 38 36 34 32 30 INDIKATOR Indikatorer - eksempel Driftsutgifter 10.årstrinn Grunnskole netto driftsutgifter 1000kr Nasjonalt Sogn og Fjordane fylke Østfold Indre Østfold Aremark Askim Eidsberg Hobøl Marker Rakkestad Rømskog Skiptvet Spydeberg Trøgstad 15631 127077 95954 49841 mangler 69643 7152 33531 46410 40117 Elever 10. årstrinn - GUTTER OG JENTER 63 158 1 604 3 710 784 17 212 152 62 52 105 0 50 63 71 Personell - timeressur ser Antall elever per årsverk til undervisning Antall elever per assistentårs verk i undervisning en Antall assistentårs verk per hundre lærerårsverk Lærertetthet 1.-7. trinn Lærertetthet 8.-10. trinn Lærertetthet i ordinær undervisning Andel årstimer til undervisning gitt av undervisning spersonale med godkjent utdanning Undervisning stimer totalt per elev 12,3 10,2 12,4 12,42 11,4 12,7 12,1 10,7 11,9 13,7 9,2 12,3 12,8 14,2 72,6 74 73,1 73,2 80,8 67,14 50,7 58,5 61,5 53 85,1 71,3 71,2 84,1 14,9 12,3 15,1 16,67 12,7 13,9 21,1 16,6 16,8 22,5 9,7 15,4 16,8 15,1 13 10,4 13,1 12,8 13,01 13,5 11,6 13 12,5 13,7 9,4 12,7 13,1 14,2 14,5 12,8 14,3 10,2 15,26 16,7 17,3 10,1 14,3 18,5 0 15,3 15,7 19,2 17 14 17,8 20,4 18 17,54 18,1 16,1 15,3 18,5 10 17,7 16,3 17,5 96,6 95 97,5 95,96 100 93,1 97,8 92,4 96,3 98,8 100 92,7 90,6 98,3 58 70 62 56 57 57,78 59 66 59 54 81 58 56 50 Internt notat - Sven Erik Skønberg 22
Funn eksempel Sogn og Fjordane fylke Indre Østfold* Differanse Differanse % kr. Totalt kr. 69472 65483-3989 5,74 Herav undervisning kr. 60089 52628-7461 12,40 % Undervisningsandel % 86,50 % 80,40 % Timetall Prosent Undervisningstimer totalt per elev 70 57-13 18,6 Undervisningstimer pr. elev skoleåret 2011-2012 Utd.dir. Antall undervisningstimer pr. elev er om lag 20 % høyere i SFjenn iiø?* *9 kommuner - Rømskog utelatt Internt notat - Sven Erik Skønberg 23 Andre funn kvalitetssikring gjenstår Systematisk etter og videreutdanning Ressurser økonomiske/timeressurser Lærernes kompetanse klassetrinn 8 10 Strukturer 4-5 klassetrinn
III. Status Kommunene i Indre Østfold vurderer hvordan de skal gå videre Utdanningsdirektoratet: Kommunene kjenner ikke opplæringsloven, kommunene bryter systematisk opplæringsloven, revisjon av kommunene er uten betydning Skoleeiernes evne til å ta ansvar Lærerne er blant de profesjonsutdannede i Norge som i minst grad tar i bruk forskningsbasert kunnskap i sin utøvelse av yrket Omfanget av empirisk, praksisnær forskning er lite og systemet for formidling av resultater er fragmentert og lite tilgjengelig Professor Sølvi Lillejord Universitetet i Bergen
Kan en tenke seg samarbeid over grensen? Västra Gøtaland? Strømstad? EU prosjekt?