Røde Kors- telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 815 55 201

Røde Kors- telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 815 55 201 En oppsummering av perioden 2008-2011

Innhold 1. Innledning 4 2. Historikk og mandat for Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 4 2.1 Historikk 4 2.2 Budsjett for handlingsplansperioden 2008 2011 4 2.3. Mandat for handlingsplanperioden 2008-2011 5 2.4 Åpningstid og bemanning 5 2.5 Arbeidsoppgaver 5 2.6 Frivillighet 6 3. Statistikk 6 3.1 Antall henvendelser i handlingsplanperioden 6 3.2 Aldersfordeling 6 3.3 Årsak til henvendelse 7 3.3.1 Gjennomførte tvangsekteskap 7 3.3.2 Fare for tvangsekteskap 8 3.4 Landbakgrunn 9 3.5 Informasjonsformidling og foredrag 9 3.6 Hva statistikkføres ikke? 9 4. Erfaringer fra handlingsplanperioden 2008 2011 9 4.1 Henvendelser vedrørende unge under 18 år 10 4.1.1 Andre former for æresrelatert vold 10 4.1.2 Redd for å inngå et ekteskap mot sin vilje 11 4.1.3 Utfordringer i henhold til inngåtte tvangsekteskap av mindreårige 12 4.2 Henvendelser vedrørende personer over 18 år 13 4.2.1 Ønsker ikke å anmelde familien 13 4.2.2 Utfordringer i henhold til skilsmisse og ekteskapskontrakt 14 4.2.3 Gutter og tvangsekteskap 15 4.2.4 Å bli etterlatt i utlandet 15 4.3 Dialog og brobygging med de unges familier 16 4.3.1 Bakgrunn og eksempler på familiearbeidet 17 4.3.2 Erfaringer 18 5. Aktiviteter i løpet av handlingsplansperioden 2008-2011 19 5.1 Studietur til Jordan og Syria 19 5.2 Daphne 21 5.3 Informasjonsformidling, foredrag og seminar 21 5.3.1 Besøk og informasjon til politikere 22 5.3.2 Foredrag, samtaler og opplæring 22 5.3.3 Bidrag til forskningsrapporter og veiledere 23 5.4 Større arrangementet i regi av Røde Kors - telefonen 23 Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 2 -

6. Forslag til tiltak for å bekjempe tvangsekteskap i Norge 24 6.1 Utfordring i henhold til håndhevelse av lovverket 24 6.2 Utfordringer i henhold til ekteskapsloven 16 fjerde ledd vedrørende ugyldighet 25 6.3 Utfordringer med barn og unge som blir etterlatt i utlandet mot sin vilje 25 6.4 Æresrelatert vold 25 6.5 Utfordringer i henhold til skilsmisse 26 6.6 Tvangsforlovelser 26 6.7 Familiearbeid 27 7. Avslutning 27 Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 3 -

1. Innledning Å tvinge en person til å inngå et ekteskap er forbudt og straffbart i følge norsk lov, samt i henhold til internasjonale lover og konvensjoner. Regjeringen lanserte i 2007 en handlingsplan mot tvangsekteskap for perioden 2008 2011. Over 70 millioner kroner ble bevilget til dette voldsfeltet og 40 ulike tiltak har blitt forankret for å sikre at personer som opplever press og tvang i forbindelse med ekteskap skal få den hjelpen de har rett og krav på. Hovedmålet til Røde Kors- telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, heretter kalt Røde Kors telefonen, er å forebygge, forhindre og hjelpe unge mennesker som er utsatt for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. I denne rapporten ønsker Røde Kors telefonen å redegjøre for de erfaringer vi har ervervet oss i løpet av handlingsplansperioden. Fra 2008-2011 mottok Røde Kors - telefonen 2164 henvendelser. Disse henvendelsene er et viktig kunnskapsbidrag for å kartlegge omfang og hjelpebehov hos målgruppen, samt å synliggjøre de problemstillinger som hjelpeapparatet står ovenfor. I denne rapporten vil det redegjøres for drift av Røde Kors - telefonen, statistikk vedrørende antall henvendelser, erfaringer vi har ervervet oss i konkrete saker, samarbeid med ulike offentlige - og private instanser, samt innspill til den videre innsatsen på tvangsekteskapsfeltet. 2. Historikk og mandat for Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2.1 Historikk Oslo Røde Kors fikk i april 2000 i oppdrag fra daværende Barne- og familiedepartementet å betjene en nasjonal informasjonstelefon om tvangsekteskap. Dette som et ledd i regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap. Den 13.05.2009 ble det inngått en ny avtale mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, heretter kalt BLD, og Røde Kors telefonen. Avtalen omhandlet drift av en informasjonstelefon om kjønnslemlestelse for 2009 2011, jf. tiltak 24 i Handlingsplanen mot kjønnslemlestelse 2008-2011 1. Denne tjenesten ble innlemmet i ordinær drift og tjenesten endret navnet til Røde Kors - telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Røde Kors - telefonen følger Oslo Røde Kors sitt strategigrunnlag og Røde Kors sine sju grunnprinsipper om humanitet, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, frivillighet, enhet og universalitet. 2.2 Budsjett for handlingsplansperioden 2008 2011 Røde Kors telefonen har mottatt midler etter årlig søknad til BLD. I perioden 2008 2011 har Røde Kors telefonen hatt følgende budsjett: I 2008 kr. 1 500 000, - I 2009 kr. 1 800 000, - 1 Røde Kors telefonen har utarbeidet en egen rapport om kjønnslemlestelse for perioden 2008-2011, se www.rodekors.no/tvangsekteskap Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 4 -

I 2010 kr. 1 800 000, - I 2011 kr. 1 875 000, - 2.3. Mandat for handlingsplanperioden 2008-2011 Følgende mandat har blitt gitt fra BLD: 1. Røde Kors- telefonen skal være betjent alle hverdager fra kl. 09.00 17.00 2 og bemannes med tre fulltidsstillinger. Det skal være telefonsvarer, e-post og sms-tilgang. 2. Det skal tilbys individuelle samtaler til de unge og deres foreldre. 3. Røde Kors-telefonen skal være brobygger mellom den hjelpetrengende og det offentlige hjelpeapparatet. 4. En frivillig ressursperson skal tilbys unge som har brutt med familien og som er bosatt i Oslo. 5. Det skal opprettes en bred kontaktflate mot offentlige og private aktører/ngo er i innog utland og det skal søkes etter nye samarbeidspartnere på feltet. 6. Det skal legges til rette for kunnskapsspredning i tett dialog med offentlige myndigheter. 7. Informasjonsmateriell skal distribueres til offentlige instanser og andre aktuelle samarbeidspartnere i Norge. 2.4 Åpningstid og bemanning Røde Kors telefonen var bemannet mandag til fredag fra kl. 09.00 til 17.00. Åpningstiden gjelder både telefon, e-post og kontor. Utenom åpningstidene kan en legge igjen beskjed på telefonsvarer, og ved behov blir personer i krise fulgt opp utenfor de ansattes arbeidstid. Prosjektet har i store deler av perioden hatt tre 100 % stillinger. Samtlige av de ansatte innehar relevant høyere utdanning på master/hovedfagsnivå og har arbeidserfaring på feltet æresrelatert vold. Ansatte ved Røde Kors - telefonen har taushetsplikt. 2.5 Arbeidsoppgaver Besvare telefonen i åpningstiden. Gi hjelp og støtte på innringers premisser. Flere av de som tar kontakt ønsker ytterligere informasjon og veiledning. Dette gis fortrinnsvis i prosjektets lokaler i Oslo sentrum, eller der det er formålstjenelig. Råd og veiledningssamtaler/møter med det offentlige hjelpeapparatet i konkrete saker. Bistå personer som bryter med ektefelle og/eller familie med å få et trygt bosted. Enkelte ønsker oppfølging over tid. Oppfølgingen består av praktisk informasjon i forhold til små og store utfordringer i hverdagen, støttesamtaler med vekt på positive mestringsstrategier, samt etablere kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. Tilby bistand i familiekonflikter. Tilby råd og veiledning til foreldre som opplever utfordringer med å oppdra barn i en ny kultur. Øke kunnskapsstatusen på feltet om utsatte grupper, samt tilby foredrag og seminar til det offentlige hjelpeapparatet. Samarbeide med offentlige instanser og organisasjoner i inn- og utland. 2 Åpningstiden til Røde Kors telefonen ble endret til kl.09.00 16.00 den 01.01.12. Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 5 -

2.6 Frivillighet All aktivitet i Røde Kors er hovedsakelig basert på frivillig innsats. I 2008 startet Røde Kors telefonen med frivillighet i tilknytning til unge i kriseleiligheter 3 i Oslo. Vi erfarte at flere av de unge som ønsket hjelp til å bryte med familie eller ektefelle, ofte hadde dårlig psykisk helse, følte seg ensomme, hadde lav grad av selvstendighet og lite nettverk. Hovedmålet ved å ha frivillige knyttet til prosjekt, var at de unge skulle få hjelp og bistand til å bygge nye nettverk, samt å få gode og positive opplevelser i hverdagen. Da Kompetanseteamet mot tvangsekteskap overtok ansvaret for kriseboligene, som Røde Kors - telefonen og SEIF tidligere hadde disponert, mistet vi grunnlaget for frivilligheten. Ingen nye koblinger mellom frivillige og unge har vært gjennomført siden 2010. 3. Statistikk Røde Kors telefonen statistikkfører kun førstegangshenvendelsen. All senere aktivitet og kontakt statistikkføres ikke. I det følgende vil det redegjøres for hvor mange henvendelser Røde Kors- telefonen har mottatt i handlingsplanperioden vedrørende personer som opplever æresrelatert vold og tvangsekteskap. Ytterligere kommentarer til statistikken følger i kapittel 4. 3.1 Antall henvendelser i handlingsplanperioden Totalt mottok Røde Kors - telefonen 2143 henvendelser i perioden fra 01.01. 2008 til 31.12. 2011. Fordelingen per år er som følgende: Antall henvendelser 2008-2011 Totalt 2143 2011 2010 2009 2008 467 534 561 581 0 500 1000 1500 2000 2500 3.2 Aldersfordeling Av 2143 henvendelser omhandlet 1396 konkrete personer. Dette vil si at personen selv eller andre instanser har tatt kontakt for råd og veiledning i forhold til en konkret trusselsituasjon. Aldersfordelingen er som følgende: 3 Leiligheter øremerket unge på flukt fra tvangsekteskap, et samarbeidsprosjekt mellom Husbanken, Seif og Oslo Røde Kors. Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 6 -

Aldersfordeling 2008-2011 62 Ikke oppgitt 844 Over 18 år 490 Under 18 år Over 18 år: 61% Under 18 år: 35% Ikke oppgitt: 4% 3.3 Årsak til henvendelse I det følgende diagrammet synliggjøres årsaken til henvendelsene som Røde Kors - telefonen har mottatt: 1600 1400 1200 1000 Årsak til henvendelse 2008-2011 1396 800 600 400 528 253 615 200 0 Trussel om tvangsekteskap Tvangsgiftet Æresrelatert vold m.m. Totalt Av 1396 henvendelser vedrørende konkrete personer omhandlet 781 henvendelser tvangsekteskapstematikk. I henhold til søylen Æresrelatert vold m.m. i tabellen så omhandler denne kategorien også henvendelser vi har mottatt i forhold til kjønnslemlestelse. 3.3.1 Gjennomførte tvangsekteskap Av 781 henvendelser vedrørende tvangsekteskapstematikk omhandlet 253 gjennomførte tvangsekteskap. Fordelingen er som følgende i henhold til kjønn og alder: Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 7 -

300 250 200 Gjennomførte tvangsekteskap 2008-2011 170 253 150 100 50 0 50 31 2 Jenter under 18 år Jenter over 18 år Gutter under 18 år Gutter over 18 år Totalt I handlingsplansperioden mottok Røde Kors - telefonen 52 henvendelser vedrørende unge under 18 år som var tvangsgiftet. 201 henvendelser omhandlet personer som var over 18 år. 3.3.2 Fare for tvangsekteskap 528 henvendelser omhandlet personer som sto i fare for å bli tvangsgiftet. Fordelingen er som følgende i henhold til kjønn og alder: Trussel om tvangsekteskap 2008-2011 600 500 528 400 300 200 188 277 100 0 Jenter under 18 år Jenter over 18 år Gutter under 18 år Gutter over 18 år Totalt 9 54 I henhold til kjønn, mottok Røde Kors - telefonen 465 henvendelser vedrørende jenter som var bekymret for tvangsekteskap og 63 var gutter. Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 8 -

3.4 Landbakgrunn I handlingsplanperioden har Røde Kors - telefonen mottatt henvendelser fra personer med landbakgrunn fra over 40 ulike nasjoner. Følgende land er mest representert i vår statistikk: 600 500 Landbakgrunn 2008-2011 515 400 300 200 325 290 148 118 100 0 Pakistan Irak Afganistan Somalia Andre land 3.5 Informasjonsformidling og foredrag 747 henvendelser omhandlet kategorien «Informasjonsformidling og foredrag», dette vil si at vi har gitt generell informasjon og kunnskap om tvangsekteskapstematikk, samt blitt forespurt om å holde foredrag for offentlige instanser m.m.. For en nærmere utdypning, se avsnitt 5.3. 3.6 Aktivitet som ikke statistikkføres Røde Kors - telefonen erfarer at flere unge ønsker langvarig oppfølging. Dette arbeidet statistikk føres ikke: Daglig kommer unge innom kontoret for råd og veileding i forhold til utfordringer i hverdagen, henting av post eller for å få støtte og omsorg m.m. Å være brobygger mellom de unge og det offentlige hjelpeapparatet, som barnevern, sosialtjeneste, politi, advokat, skole, psykolog, lege m.fl., er tidkrevende. Å gå i dialog med den unges familie kan kreve daglig kontakt og stor fleksibilitet. 4. Erfaringer fra handlingsplanperioden 2008 2011 Røde Kors - telefonen mottar henvendelser både fra barn og voksne vedrørende spørsmål om tvangsekteskap og æresrelatert vold. Utfordringene de opplever er ofte sammenfallende, men hjelpetilbudet og rettigheter vil variere hvorvidt man er over eller under 18 år. I dette kapittelet vil statistikken bli nærmere kommentert og belyst med vår erfaring. Under kapitel 4.1 vil henvendelsene vedrørende de som er under 18 år bli omtalt under overskriftene Æresrelatert vold, Redd for å bli presset inn i et ekteskap mot sin vilje og Utfordringer i henhold til inngåtte tvangsekteskap av mindreårige. I kapittel 4.2 tar vi for oss de erfaringer vi har gjort oss med de over 18 år under overskriftene Ønsker ikke å anmelde egen familie, Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 9 -

Utfordringer i henhold til skilsmisse og ekteskapskontrakt, Gutter og tvangsekteskap og Å bli etterlatt i utlandet. I kapitel 4.3 tar vi for oss de erfaringer vi har gjort oss gjennom dialog og brobygging med de unges familier. 4.1 Henvendelser vedrørende unge under 18 år I handlingsplanperioden mottok Røde Kors telefonen 490 henvendelser vedrørende unge under 18 år, dette tilsvarer 35 prosent. Utfordringene de unge sto overfor var følgende: 241 utsatt for andre former for æresrelatert vold 197 redd for å inngå et ekteskap mot sin vilje 52 var tvangsgiftet 4.1.1 Andre former for æresrelatert vold 241 av henvendelsene til Røde Kors - telefonen omhandlet unge som var utsatt for æresrelatert vold. Henvendelsene omhandlet alt fra unge som opplevde stor grad av frihetsberøvelse og sterk sosial kontroll, herunder kontroll av økonomi, mobil og pc, samt klær, sminke og venner, til unge som opplevde psykisk press, trusler og utøvelse av vold. Æresrelatert vold defineres som: Æresrelatert vold er en type vold i nære relasjoner som kjennetegnes ved at den utøves for å vedlikeholde familiens ære. Volden forekommer i stor grad i forbindelse med uønskede handlinger fra jenter i familien, men også gutter rammes. Æresrelatert vold knyttes gjerne til kulturer som har et sterkt æresbegrep, og der en person kan skade en hel families ære (Barneombudet) 4. Som regel er det den nærmeste familie som utøver den sosiale kontrollen, som mor, far og brødre, men også ens egne søstre. I de tilfeller der foreldrene er dårlig integrert i det norske samfunnet, samt sliter med dårlig helse, er det ofte eldre brødre som har ansvaret med å passe på familiens ære. Flere av de unge opplever å bli frosset ut av familien når de ikke har innordnet seg familiens kontroll. Ei jente fortalte følgende Når familien min er sint på meg, snakker de verken med meg eller dekker på middagsbordet til meg. De sier heller ikke hei når jeg kommer hjem etter skolen eller spør om hvordan jeg har det. De ignorerer meg i ukevis. Av den grunn er jeg mest mulig inne på rommet mitt. Det psykiske presset som de unge beskriver består ofte av verbale trusler, påføring av skyld og skam, samt krenkende ytringer. De unge Røde Kors telefonen har hjulpet har for eksempel fortalt oss at nærmeste familie har uttrykt: Broren min sa at det er min skyld at pappa lider av hjerteproblemer og kanskje dør. Det er fordi jeg er så vanskelig og ikke ønsker å gifte meg med fetteren min Mamma sier hun skal ta selvmord, dersom jeg ikke forlover meg med en slekting i hjemlandet. Pappa truer med å kaste meg ut hjemmefra dersom jeg ikke gjør det slutt med kjæresten min. Han sier jeg da vil være død for familien. 4 http://www.barneombudet.no/temasider/vold_og_ov/vold_og_ov/fakta_vold/aresrelate/, Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 10 -

Pappa og onkel sier til meg: du vet vel hva de gjør med sånne jenter som deg i hjemlandet, de blir drept. Når familien synes jeg oppfører meg dårlig, som for eksempel har på meg for mye sminke eller tettsittende klær, blir jeg kalt hore eller hund. Når pappa hører rykter om at jeg har vært sammen med gutter, sier han at han ønsker at jeg dør av kreft. Mamma truer meg med å bli sendt til hjemlandet og bli tvangsgiftet dersom jeg ikke snart blir en ordentlig muslimsk jente. I følge professor Kari Killen (2004) er ofte verken den unge eller deres foreldre nødvendigvis klar over at de er henholdsvis offer for og utøver av psykisk vold 5. Dette stemmer svært godt med de erfaringer Røde Kors - telefonen har ervervet seg i møte med de unge og deres foreldre. I dialog med familier fremkommer det ofte at foreldrene ikke opplever det psykiske presset eller den sosiale kontrollen som skadelig for den unge, men ser det som en del av oppdragelsen. Foreldre vi har gått i dialog med har for eksempel fortalt: Jeg snakker ikke med datteren min før hun viser meg respekt eller Jeg sier til sønnen min at dersom han ikke gjør det slutt med sin norske kjæreste så er han død for meg. De unge har ofte svært liten tillitt til at foreldrene kan eller ønsker å endre oppdragelsesmetodene sine, og flere sliter med dårlig selvfølelse og manglende tillitt til egne evner. Enkelte av de unge føler at foreldrene ikke er glade i dem og streber etter å få en anerkjennelse av sine foreldre. Røde Kors - telefonen ønsker å påpeke at det er grunn til å anta at mørketallene er store når det gjelder unge som opplever æresrelatert vold og kontroll, da terskelen for å be om hjelp er høy. De unge er svært redd for å ta kontakt med hjelpeapparatet, da de frykter konsekvensene ved barnevernets involvering i familien. 4.1.2 Redd for å inngå et ekteskap mot sin vilje 197 av henvendelsene vedrørende unge under 18 år omhandlet unge som var redd for å bli tvunget inn i et ekteskap mot sin vilje. Enkelte opplyste også at de er redd for å bli etterlatt i foreldrenes opprinnelsesland på ubestemt tid, se avsnitt 4.2.4. Røde Kors - telefonen erfarer videre at enkelte av de unge vi har hjulpet har blitt tvangsforlovet i foreldrenes hjemland. Andre har blitt lovet bort til en person i svært ung alder, noen fra den dagen de ble født. Barneloven 30a sier at avtaler foreldre gjør om ekteskap ikke er bindende, men vi erfarer at barn og deres foreldre ofte ikke har mulighet til å bryte en slik forpliktende avtale eller forlovelse da den er sterkt moralsk og religiøst bindende. Vi erfarer at foreldre/familie ser på forlovelse og ekteskap som to sider av samme sak og at norske myndigheter ikke har gode sanksjonsmuligheter ovenfor familier som tvangsforlover sine barn. Det trengs større bevissthet om at dette ikke er lov i Norge. Røde Kors - telefonen erfarer at flere i foreldregenerasjonen nå har fått kjennskap til ekteskapslovens krav om minstealder 6, men at løsningen da blir som ei jente eksempelvis fortalte oss: 5 Kari Killen: Sveket, omsorgssvikt er alles ansvar, Kommuneforlaget 2004, 3 utgave (2004) 6 18 år, jfr. Ekteskapsloven 1 Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 11 -

«Faren min vet at det er ulovlig å gifte seg før man er 18 år, men det var ikke noe problem for jeg kunne jo bare forlove meg». Røde Kors telefonen har mottatt henvendelser fra hjelpeapparatet vedrørende unge helt ned til i 11- års alder i forhold til frykt for tvangsekteskap ved utenlandsreise. 4.1.3 Utfordringer i henhold til inngåtte tvangsekteskap av mindreårige 52 av henvendelsene som Røde Kors - telefonen mottok i handlingsplanperioden omhandlet unge under 18 år som var tvangsgiftet. Eksempler på henvendelser vi har mottatt er: Jente giftet bort da hun var 13 år under en feriereise til hjemlandet. Jente 15 år giftet bort av en imam i Norge. Gutt 16 år giftet bort til en eldre kvinne i hjemlandet. Jente giftet bort da hun var 14 år. Kom til Norge på falske pairer gjennom familiegjenforening med sin svært eldre herboende ektemann. Et ekteskap inngått i utlandet vil ikke være gyldig i Norge dersom en av partene er under 18 år når de gifter seg 7. Røde Kors - telefonen erfarer at for å omgå norsk lov, velger enkelte familier å sende sine barn til utlandet for å bli tvangsgiftet (religiøst ekteskap), og venter med å registrere ekteskapet til etter at barnet har fylt 18 år. Røde Kors - telefonen erfarer videre at det for hjelpeapparatet kan være vanskelig å finne ut av om den unge virkelig har blitt tvangsgiftet eller ikke. Den unge kan ha kontaktet hjelpeapparatet på grunn av tvangsekteskap, men i dialogen med barnevernet trekker den unge sin forklaring og hevder at en kun har blitt forlovet. Foreldrene til den unge kan på sin side hevde at ens barn har misforstått ritualet. Det den unge har oppfattet som en bryllupsseremoni var egentlig kun en forlovelsesfest. Av den grunn blir det svært vanskelig å finne ut av hva som egentlig har skjedd, samt å straffeforfølge foreldrene. For å opparbeide mer kunnskap og kompetanse vedrørende unge under 18 år som har blitt tvangsgiftet og anvendelsen av lovverket på feltet, fulgte ansatte ved Røde Kors - telefonen rettsaken vedrørende en 13 - åring som ble tvangsgiftet med sin fetter i Oslo ting- og lagmannsrett våren og høsten 2011. De største tvangsekteskapssakene som har vært oppe for retten i Norge har synliggjort utfordringer i henhold til anvendelsen av straffeloven 222 andre ledd vedrørende tvangsekteskap. En av årsakene til dette, er at fornærmede har vært under 18 år da det religiøse ekteskapet ble inngått. Ekteskapet har dermed ikke vært offentlig registrert verken i Norge eller i det landet ekteskapet ble inngått. Straffeloven forutsetter at et ekteskap er offentlig registrert, men i flere land er det ikke vanlig å registrere et ekteskap ifølge Unni Wikan (2008) 8. En årsak til dette, kan skyldes at ekteskapet ikke blir sett på som et statlig anliggende, men en pakt mellom to parter som inngås i nærvær av en religiøs leder og vitner. Unni Wikan hevder videre at den norske loven vedrørende tvangsekteskap dermed ikke er tilpasset forholdene i mange av de landene som disse familiene kommer fra 9. 7 1. juni 2007 ble ekteskapsloven endret, jfr. ekteskapsloven 18a annet ledd. Den nye bestemmelsen hadde som hovedformål å forhindre at personer bosatt i Norge reiser utenlands og inngår ekteskap, for eksempel for å unngå ekteskapslovens krav om minstealder og frivillighet ved ekteskapsinngåelse. 8 Unni Wikan, Om ære, PAX forlag 2008 9 Unni Wikan legger videre vekt på i sin bok Om ære at enkelte menn ikke ønsker å registrere sine ektefeller på grunn av ønsket om bigami (flerkoneri) og tradisjonen om brudepris. Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 12 -

Siden straffeloven 222 andre ledd 10 rammer kun formelt inngåtte ekteskap, faller spesielt mindreårige utenfor tvangsekteskapsparagrafen og andre lovparagrafer må anvendes, da barneekteskap ikke anerkjennes som ekteskap av norske myndigheter. I enkelte saker der vi har gått i dialog med familien i forhold til hvorfor den unge har blitt giftet eller forlovet bort som mindreårig, har familien ofte forklart dette med: Den unge selv ønsket forlovelsen. Den unge har visst om ekteskapsplanene siden de var små og har aldri uttrykt at de ikke ønsker å gifte seg. De unge derimot vektlegger følgende årsaker: Ekteskapet er en handling for å stoppe sladder og rykter i miljøet om kjærester eller annen negativ adferd. Foreldrene ønsker å få den unge giftet bort tidlig mens de ennå har kontrollen og jenta har ærbarheten i behold. Giftemålet er en handling som skal unngå at familien taper ære. Røde Kors - telefonen erfarer at unge utsatt for tvangsekteskap har få muligheter til å komme seg ut av ekteskapet da en opplever stor grad av psykisk press, grove trusler og vold. 4.2 Henvendelser vedrørende personer over 18 år Av totalt 1396 henvendelser vedrørende konkrete personer i handlingsplanperioden omhandlet 844 personer over 18 år, ca. 61 prosent. Utfordringene de unge sto overfor var følgende: 201 tvangsgiftet 331 redd for å inngå et ekteskap mot sin vilje 312 utsatt for andre former for æresrelatert vold Henvendelsene er ofte komplekse og alvorlighetsgraden har store likhetstrekk med de henvendelsene vi mottar vedrørende personer under 18 år. Bistanden de unge ønsker kan være alt fra råd og veiledning i henhold til norsk lovverk, informasjon om relevante hjelpeinstanser, emosjonell støtte og omsorg, styrking til å tørre å ta egne valg, praktisk bistand, hvordan gå i dialog med familien m.m. I det følgende vil det redegjøres for de hovederfaringene vi har gjort oss i vår kontakt med de over 18 år. 4.2.1 Ønsker ikke å anmelde familien I handlingsplanperioden mottok Røde Kors - telefonen 201 henvendelser vedrørende personer over 18 som var blitt tvangsgiftet. Ingen av disse sakene ble ført for retten. En av årsakene til dette, er at de unge ikke ønsker å anmelde egne foreldre til politiet. Da de unge vegrer seg for 10 Den 1. september 2003 fikk Norge en egen straffebestemmelse mot tvangsekteskap i straffeloven 222, annet ledd. Innføring av straffebestemmelsen var et ledd i regjeringens fornyede innsats mot tvangsekteskap fra våren 2002. Når det gjelder en egen bestemmelse, ble det av noen av høringsinstansene lagt vekt på at dette var pedagogisk riktig. I tillegg ga det et sterkt signal om hva myndighetene mente om tvangsekteskap. På den andre siden ble det hevdet at en slik straffebestemmelse var unødvendig i og med at gjerningsinnholdet allerede var straffbelagt i straffeloven 222, første ledd. Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 13 -

å anmelde egen familie, ble det innført offentlig påtale i tvangsekteskapssaker. Røde Kors - telefonen har erfart at enkelte av de unge har trukket sin forklaring dersom de er engstelige for at foreldrene kan bli anmeldt av politiet og straffeforfulgt, og fordi en eventuelt mulig gjenforening/forsoning med familien vil virke umulig i framtiden. Videre er de redd for at konflikten med familien kan eskalere. 4.2.2 Utfordringer i henhold til skilsmisse og ekteskapskontrakt Den som vil reise søksmål for å få ekteskapet erkjent ugyldig på grunn av tvang, må gjøre det innen seks måneder etter at vedkommende er blitt fri fra tvangen, og søksmålet kan ikke reises senere enn fem år etter at ekteskapet ble inngått jf. ekteskapsloven 16 fjerde ledd. Røde Kors - telefonen erfarer at flere unge ikke vet om muligheten til å få erkjent ekteskapet som ugyldig og at flere derfor henvender seg til Røde Kors - telefonen etter at disse fristene er utløpt. Selv om Norge har et lovverk som gir mulighet for direkte skilsmisse uten separasjonstid og en ugyldiggjøring/annullering av ekteskapet, erfarer Røde Kors - telefonen at unge jenter/kvinner ofte har problemer med å få den religiøse oppløsningen av ekteskapet fra sin ektemann. Selv om jenta har fått en sivil skilsmisse i Norge, er det enkelte land og trossamfunn som ikke anerkjenner denne. Selv om tvangsekteskapet har blitt oppløst i Norge, kan hun fortsatt være gift på religiøs måte, og hennes sosiale miljø og familie vil se på henne som gift. Jenta vil fortsatt oppleve sterkt press fra familien. Dersom kvinnen gifter seg på nytt uten den religiøse oppløsningen av ekteskapet, kan hun i enkelte land bli anklaget for bigami og utroskap. Dersom ektemannen ikke vil gi kvinnen skilsmisse, må kvinnen eventuelt få saken sin opp for retten i hjemlandet. De unge har svært sjeldent penger til å kunne dekke denne utgiften. I tillegg kan disse kvinnene oppleve utfordringer i henhold til feriereiser til hjemlandet med felles barn, fordi i enkelte land er det far som er gitt foreldreretten ved skillsmisse. Enkelte kvinner er derfor redd for å bli fratatt barna under utlandsreisen. Røde Kors - telefonen fraråder derfor kvinner i slike situasjoner å reise på ferie til opprinnelseslandet. Eli Ferrari de Carli, som har skrevet rapporten «Religion, juss og rettigheter: Om skilsmisse, polygami og shari`a-råd», kaller den situasjonen disse kvinnene er i for «haltende ekteskap» eller «ufullendt skilsmisse» (2008). I særlig grad aktualiseres denne problematikken når det er kvinnen som tar initiativ til skilsmisse uten å ha blitt delegert en slik rett i ekteskapskontrakten. I for eksempel den pakistanske ekteskapskontrakten, nikahnama, åpnes det opp for at kvinnen kan sette en rekke betingelser for ekteskapet, deriblant kan mannen gi kvinnen en delegert rett til skillsmisse. Røde Kors telefonen erfarer at flere av jentene med pakistansk landbakgrunn ikke kjenner til hvordan ekteskapskontrakten, nikahnama, er fylt ut, samt at ingen har fortalt dem om muligheten til å få en delegert rett til skilsmisse. Andre presiserer at å gå i dialog med foreldrene om temaet skillmisse i forkant av en ekteskapsinngåelse, er noe en ikke våger å gjøre. Røde Kors - telefonen erfarer at unge som er tvangsgiftet opplever det som svært følelsesmessig utfordrende å ikke få ekteskapet religiøst oppløst. Enkelte jenter har fortalt at de har tatt kontakt med en rekke imamer for oppløsning av det ufrivillige ekteskapet, men at imamene har poengtert at det er fylkesmannen som innvilger skillsmisse. De unge opplever at det kompliserer en rekke familieforhold der en ansees å være gift i ett land, og ugift i ett annet. Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 14 -

En annen utfordring Røde Kors- telefonen erfarer, er at det i enkelte land er lov med flerkoneri. Dette kan føre til at en ektemann skiller seg fra sin ektefelle i Norge etter norsk lov, men ønsker ikke en religiøs opphevelse av ekteskapet. Ektemannen får ny kone på familiegjenforening til Norge, mens tidligere ektefelle fortsatt er moralsk og religiøst forbundet/gift til sin ektemann og ikke kan inngå nye relasjoner. 4.2.3 Gutter og tvangsekteskap Til sammen har Røde Kors - telefonen mottatt 96 henvendelser vedrørende gutter og tvangsekteskap. Av disse var 33 gjennomførte tvangsekteskap og 63 av henvendelsene omhandlet fare for tvangsekteskap. Guttene som kontakter Røde Kors - telefonen er ofte mellom 18-35 år. Guttene opplever slik som jentene stor grad av psykisk press. De forteller om en hverdag preget av manglende tillitt og anerkjennelse fra familien når det gjelder utdanning og valg av arbeid, samt muligheter for fremtiden. I motsetning til jentene vi bistår, er dette gutter som opplever større grad av frihet i forhold til venner og fritid. Flere av disse guttene har ikke fullført videregående skole og forteller om en oppvekst preget av vold og trusler. I mangel på arenaer der en kan lykkes og føle mestring, samt gode voksne rollemodeller, er det enkelte av guttene som har havnet i kriminelle miljø. Dette er handlinger som står i kontrast til deres søstre som satser sterkt på høyere utdanning for å kunne erverve seg en bedre forhandlingsposisjon i forhold til valg av ektefelle, utsette ekteskapet til etter utdanningen, samt øke egen posisjon og innflytelse innad i familien. I samtale med enkelte av guttene har det fremkommet at årsaken til at de har sagt ja til et ufrivillig ekteskap blant annet skyldes dårlige samvittighet for å ha påført familien skam igjennom kriminell aktivitet og ønsket om å være en god sønn. I samtale med foreldre, har det derimot blitt påpekt at ekteskapet vil føre til at gutten vil bli en ansvarlig voksen som ivaretar familien og storfamiliens framtid. Røde Kors - telefonen erfarer at guttene sjeldent blir utstøtt fra familien ved brudd på æreskodeksen fordi deres regelbrudd aldri kan skade familieæren i så stor grad som deres søstres adferd. Å leve et dobbeltliv er en strategi flere av guttene tar i bruk for å kunne tilfredsstille foreldrenes krav og egne behov. Videre gir de utrykk for store lojalitetsdilemmaer. På den ene siden er de gitt oppgaven som vokter av familieæren, og er gitt ansvaret med å passe på sine søstres ærbarhet. På den andre siden er de med på å bryte æreskodeksen ved å ha hemmelige kjærester, drikke alkohol m.m.. Guttene er således et offer for press og tvang i henhold til ekteskap, samtidig som de selv kan være voldsutøver i forhold til sine egne søstre ved å kontrollere, presse og tvinge dem til et uønsket ekteskap innenfor familien. I tillegg opplever gutter som ønsker å skille seg store moralske dilemma i forhold til skillsmisse da deres ektefelle ofte blir returnert til hjemlandet i skam. 4.2.4 Å bli etterlatt i utlandet Flere av henvendelsene som omhandler frykt for å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje kommer i vår- og sommermånedene. Disse henvendelsene omhandler som regel unge jenter, men også gutter, som er engstelig for å bli etterlatt i foreldrenes hjemland mot sin vilje og/eller redd for å bli tvunget inn i et ufrivillig ekteskap. Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 15 -

Røde Kors - telefonen erfarer at en av årsakene til at unge kan bli holdt tilbake i foreldrenes hjemland, skyldes at foreldrene føler at de har mistet kontrollen over sine barn, og de er engstelige for at barna skal skade deres ære. Negative rykter og sladder vedrørende kjæresteforhold, og en for norsk adferd, kan ofte være en av de utløsende årsakene til at foreldrene velger en slik løsning. I slike saker er det ofte rådgivere ved skoler eller barnevernet som tar kontakt, men også de unge selv og deres venner. Fordi de unge venter i det lengste med å si ifra, kommer hjelpeapparatet ofte svært sent inn i silke saker, og det gjenstår kanskje bare et par dager før en familie skal reise utenlands. Røde Kors - telefonen blir også kontaktet av unge som har blitt etterlatt i utlandet mot sin vilje. Dette er unge som kontakter informasjonstjenesten i all hemmelighet, enkelte er fratatt mobil, penger, pass og blir holdt innesperret. De ønsker bistand til å komme tilbake til Norge. Til tross for et bredt samarbeid med norske myndigheter som ambassade og Utenriksdepartementet, er det en utfordrende oppgave å hjelpe unge som holdes i utlandet mot deres vilje. Selv om de unge har oppholdstillatelse i Norge eller norsk statsborgskap, er de underlagt de gjeldene juridiske rammene i det landet de befinner seg i, og den norske stat har ingen myndighet til å overprøve disse. Røde Kors - telefonen har erfart at til tross for omfattende innsats fra norske myndigheter tok det ofte svært lang tid før de unge fikk muligheten til å komme tilbake til Norge. I mellomtiden kunne de bli utsatt for frihetsberøvelse, vold, trusler og overgrep, deriblant voldtekt. Røde Kors - telefonen erfarer at enkelte av de unge først får returnere til Norge når de har blitt tvangsgiftet og fått barn med ektefellen. Storfamilien anser det ofte som lite sannsynlig at ei jente vil våge å bryte ut av et tvangsekteskap dersom hun fått barn. Jenta risikerer da å bli utstøtt fra familien, leve et liv på flukt og/eller bli tvunget til å overlate omsorgen for barnet til sin ektemann. Røde Kors - telefonen erfarer også at flere av barna vi mottar henvendelser om, etterlates i land hvor det er store interne konflikter og uroligheter, som Afghanistan, Irak og Somalia, land foreldrene har valgt å flykte fra. Tidligere inngikk Røde Kors- telefonen flere utreiseavtaler med unge som fryktet tvangsekteskap eller å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje. En utreiseavtale innebærer i hovedsak at den unge gir de ansatte ved Røde Kors - telefonen en fullmakt til å kontakte offentlige instanser i inn og utland dersom de utsettes for tvangsekteskap eller blir etterlatt i utlandet mot sin vilje. Vi erfarte at disse kontraktene hadde liten verdi og gav de unge en falsk trygghet. Å skulle følge vilkårene i utreiseavtalen som sms- eller mailkontakt, viste seg å innebære en sikkerhetsrisiko for den unge dersom foreldrene er uvitende om avtalen og kontakten med hjelpeapparatet. En annen utfordring var at de unge ofte befant seg på landsbygda og/eller i land hvor det er umulig for barn, og særlig jenter, å bevege seg fritt uten følge utenfor hjemmet. I slike situasjoner er det umulig for den unge å kontakte ambassade eller andre hjelpeinstanser i Norge. Videre har vi erfart at selv om den unge har skrevet under på en utreisekontrakt og ber om bistand fra utlandet er det ingen garanti for at norske myndigheter kan bistå. 4.3 Dialog og brobygging med de unges familier Gjennom Røde Kors- telefonens langvarige arbeid på tvangsekteskapsfeltet, erfarte vi at både de unge og deres familier var i behov av veiledning, hjelp og omsorg. I de følgende avsnittene skal det redegjøres for familiearbeidet ved Røde Kors - telefonen. Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 16 -

4.3.1 Bakgrunn og eksempler på familiearbeidet Flere av de unge Røde Kors - telefonen har bistått har vi hatt kontakt med over flere år. Gjennom disse møtene har vi erfart hvordan sorgen over å ha mistet kontakten med familien, påvirker deres psykiske helse og livskvalitet. På bakgrunn av disse erfaringene innførte vi sommeren 2009 en ny rutine i henhold til unge som ønsket å bryte med familien på grunn av tvangsekteskap eller annen æresrelatert vold. Når en person tok kontakt med Røde Kors - telefonen fordi en ønsket å bryte med familien, spurte vi om vi fikk lov til å ringe den unges foreldre. Vi ønsket å informere foreldrene om at deres sønn eller datter ikke kom hjem, men var plassert på et trygt sted. I de sakene hvor det ikke hadde blitt begått alvorlige straffbare handlinger, ble foreldrene invitert til videre kontakt og samarbeid med Røde Kors - telefonen. Dette førte til at flere foreldre i etterkant tok kontakt for å få hjelp til å forstå hvorfor deres sønn eller datter reiste hjemmefra og for å finne løsninger. Røde Kors - telefonen har fra sommeren 2009 til 2011 vært i kontakt med over 50 familier. Dialog og brobygging med de unges familier er et svært tidkrevende arbeid som krever mange møter og flere daglige telefonsamtaler. Videre erfarer vi at tilbudet må være svært fleksibelt. Ofte ønsker foreldre å komme på møte samme dag eller dagen etter. Vi erfarer også at flere familier ønsker å gå i dialog med oss, nettopp fordi at vi er Røde Kors og ikke en del av det offentlige hjelpeapparatet. I møter med familier prøver vi å motivere dem til å ta imot et tilbud fra familievernet. Eksempler på hjelp og bistand Røde Kors - telefonen har utøvd i familiearbeidet: Bistå partene med å løse ulike praktiske problem i bruddfasen, for eksempel å gi tilbake foreldrenes bankkort, hjelp til inkassoregninger, gi fullmakt ved salg av eiendeler som eies i fellesskap m.m. Enkelte av familiene har også kommet med de unges personlige eiendeler, som vi har fraktet videre til de unges bosted. Styrke foreldrene til å stå imot rykter og press fra storfamilie og eget miljø i inn- og utland. I en av sakene hadde Røde Kors - telefonen langvarig dialog med foreldrene til ei jente vi hjalp. Moren fortalte: Alle i miljøet snakker stygt om oss og har vendt oss ryggen, men mannen min og jeg har funnet ut at vår datter betyr så mye mer enn æren vår. I følge datteren hadde foreldrene endret seg mye det året hun hadde bodd utenfor hjemmet. Enkelte unge ønsker lite eller ingen kontakt med sine foreldre. Dette har ført til at foreldrene har vært svært fortvilte og har ringt oss regelmessig, samt kommet innom vårt kontor. Hovedsakelig har de ønsket råd og veileding på hva de kan gjøre annerledes for å få den unge hjem, samt at de har behov for å få utløp for sorgen over å ha mistet sitt barn. Enkelte av de unge opplever også å bli utstøtt fra familien. Når Røde Kors - telefonen har ringt familien på vegne av den unge, har vi for eksempel fått beskjed om at jenta er uønsket hjemme da hun har ødelagt familiens ære. Det er ofte når den unge innser at han/hun er utstøtt, at det blir ekstra vanskelig å leve med det valget man har gjort. Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 17 -

I saker hvor de unge var under 18 år har barnevernet ønsket vår kompetanse inn i deres møter med familiene. 4.3.2 Erfaringer Å ha kontakt med både de unge og deres foreldre, har gitt Røde Kors - telefonen en dypere innsikt i de komplekse utfordringene de unge og deres familier står overfor. I det følgende vil vi trekke frem de erfaringer vi har gjort oss i dette arbeidet: I en bruddsituasjon er det flere unge som opplyser at de ikke ønsker å ha videre kontakt med familien. Ofte begrunnes dette med at familien ikke har noe endringspotensial. Der politiet og Røde Kors telefonen har sett det som forsvarlig i henhold til sikkerheten, har Røde Kors brukt tid på å motivere de unge til å samtykke til at vi kan gå i dialog med foreldrene, uten at den unge er tilstede. Vi mener dette er viktig for blant annet for å kunne forebygge tvangsekteskap og ekstrem kontroll av yngre søsken. Foreldrene er mest motivert for å ta imot hjelp i bruddfasen og de påfølgende ukene. Behovet for å få den unge raskt tilbake til hjemmet, før miljøet begynner å spre rykter og sladder om familien, er en sterk motivasjon. Vår erfaring er at det er viktig å benytte seg av denne motivasjonen for å redusere trusselsituasjonen og for å bidra til at foreldrene får innsikt i årsakene til at den unge har reist hjemmefra. I samtalen med partene legger vi vekt på Røde Kors sine prinsipper om nøytralitet og upartiskhet, samt at Røde Kors sitt mandat er å hindre og lindre menneskelig nød og lidelse. I dialogen med foreldrene forteller vi om Røde Kors telefonens erfaringer i liknede saker, som for eksempel hvorfor de unge ikke tør å ta kontakt med familien etter et brudd, hva oppleves som psykisk press, hvorfor de ikke har turt å si nei til et foreslått ekteskap, hvordan sterk kontroll kan oppleves, hvordan andre familier har løst sine konflikter, myndighetsalder i Norge, forelskelse og kjærlighet m.m.. I dialogen med familier erfarer vi at de har en helt annet oppfatning av hva som er bakgrunnen til at de unge har brutt med familien. Mens de unge for eksempel vektlegger sterk kontroll, trusler om tvangsekteskap og vold, vektlegger foreldre dårlige venner og/eller kjæreste og normløs atferd. Enkelte av de unge ønsker at vi skal tilrettelegge for et møte mellom dem og familien. Vår erfaring er at enkelte unge opplever et sterkt psykisk press fra familien i møtet. Presset kan bestå i at foreldre forteller om bestemors hjerteinfarkt, mors selvmordstanker, at de ikke har spist eller sovet de siste ukene med mer. Vi har også erfaring med å jobbe i saker hvor hele storfamilien har vært involvert, både søsken, svogere, tanter og onkler har deltatt på dialogmøtene. Vår erfaring er at dette ofte skaper en ytterligere negativ maktubalanse mellom den unge og deres familie. Derfor anser vi det som mest hensiktsmessig at de første møtene kun består av den unge og dens foreldre, og at søsken og eventuelt andre familiemedlemmer involveres på sikt dersom det er hensiktsmessig. I dialogmøtene har det av og til fremkommet at det er tilsynelatende eldre, velintegrerte søsken som er de sterkeste pådriverne for utøvelse av sosial kontroll og press. I disse sakene har foreldrene mistet sin autoritet og trenger råd og veiledning for å frata eldre søskens rolle som ivaretagere av familiens ære. Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 18 -

Den unges opplevelse av avmakt, skyldfølelse og sterk lojalitet til familiehierarkiet har ført til nødvendigheten av å ha formøter med den unge, hvor det gjennomgås hvilke punkter den unge ønsker å ta opp med sine foreldre. Videre klargjøres regler for møtet, som hvor lenge møtet skal vare, hvem skal delta, hvor skal de ulike partene sitte og i hvilke tilfeller skal møtet bli avbrutt. Dersom den unge i møtet ikke klarer å fremme sitt ståsted og sine forslag til løsninger, avtales det hva vi som Røde Kors eventuelt skal formidle til familien. Enkelte foreldre er mer opptatt av å ivareta familieæren enn å sette seg inn i de unges opplevelse av situasjonen, samt behov for omsorg og ønsker for fremtiden. I dialogen med foreldre som lever etter en sterk æreskodes erfarer vi at de har et sterkt behov for å holde skammen skjult og ønsker ikke å gå i dialog om det skamfulle. De vil derfor sjelden innrømme sine feil. Dette fører til at de unge mister tillitten til at familien kan endre seg, og at et evig brudd anses som den beste løsningen. På bakgrunn av de erfaringer Røde Kors - telefonen har gjort, mener vi at dialog med begge parter kan være et viktig bidrag i forhold til å redusere trussel- og konfliktnivå. Vi har hatt mange gode samtaler med foreldre som oppriktig ønsker å forstå hvorfor den unge har valgt å bryte med familien. Samtalene er også en god arena til å motivere foreldrene til å ta den unges parti, selv om det går imot de normer og regler storfamilien og miljøet praktiserer, samt å styrke foreldrene i å mestre skammen de utsettes for fra miljøet. 5. Aktiviteter i løpet av handlingsplansperioden 2008-2011 5.1 Studietur til Jordan og Syria I januar 2010 var Røde Kors - telefonen på studietur til Jordan og Syria. Målsettingen med studieturen var å øke egen kunnskap og kompetanse om våre brukergruppers opprinnelsesland, herunder kultur og tradisjoner, samt etablere nye samarbeidspartnere som kan komme våre brukere av tjenesten til gode. Et annet viktig formål med studieturen var å bedre Røde Kors-telefonens landkunnskap og faglige kompetanse om relevante sosiale, økonomiske og politiske forhold i regionen. Videre ønsket vi å spisse vår kunnskap om æreskodeksen, herunder hvordan og hvorfor den fortsatt påvirker menneskers liv i en migrasjonskontekst. I løpet av ti dager besøkte vi ulike offentlige instanser og frivillige organisasjoner i Jordan og Syria, samt utvekslet best practices med flere av organisasjonene vi hadde møter med. I Jordan hadde Røde Kors - telefonen møter med følgende instanser: Jordanian Womens Union (NGO) Womens Solidarity Institut (NGO - advokatkontor) Equality for Human Rights (NGO - advokatkontor) Family Protection Department (Krisesenter) Røde Kors og Røde Halvmåne, Midt-Østen Den Kongelige Norske Ambassaden i Jordan Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 19 -

Fra organisasjonen Womens Solidarity Institut hadde vi møter med advokat Asma Khader. Hun har tidligere vært kulturminister i Jordan, samt var den første kvinnelige advokaten i landet. Khader fortalte at æresrelatert vold er utbredt i Jordan. Mennene i familien må opprettholde familiens ære og i verste fall drepe sin søster eller kone dersom de har brakt skam på familien. Æresdrap er i stor grad knyttet til stamme- og landsbytilhørighet. Både menn og kvinner er ofre for denne tradisjonen. I Jordan sitter over 200 jenter og kvinner i fengsel for å beskytte dem mot æresdrap fra familien. De fleste av voldsofrene får ikke sin sak opp for retten og mannen/familien går fri. (Møte med Womens Solidarity Institut) I Jordan er det 18 års - grense for å gifte seg. Likevel antas det at minst 10 % av alle ekteskap er såkalte early marriges. Det er dommere som gjør unntak fra loven. Dersom en ugift mindreårig jente blir gravid, er tidlig ekteskap foretrukket fremfor æresdrap. Det store fokuset på jomfruhinne fører til omfattende problemer for enkelte kvinner ifølge Khader. Hun henviser til at ca 30 prosent av alle kvinner er født uten jomfruhinne. Å få satt inn en ny jomfruhinne før ekteskapsinngåelse skjer i Jordan, ofte mot en høy pris, da dette er forbudt ved lov. I Syria hadde Røde Kors telefonen møter med: Den Kongelige Norske Ambassaden i Syria Deparment of Family Affairs Den internasjonale føderasjonen av Røde Kors og Røde Halvmåne i Syria I denne rapporten ønsker vi spesielt å trekke frem møtet vi hadde med Deparment of Family Affairs. Departementet ble opprettet i 2003 og har som mål å bedre familienes livssituasjon i landet. Departementet er underlagt Statsministerens kontor. Fra departementet hadde vi samtaler med: Dr. Inssaf Hamad, leder (Dr. Inssaf Hamad, v/ Deparment of Family Affairs) Dr. Mahmmoud Akkam, religiøs leder Dr. Inssaf Hamad informerte om at tvangsekteskap er ulovlig i Syria. Hun henviste til at Sharia forbyr alle former for tvang, og at sivilstatusloven i landet bygger på Sharialoven. Dersom et ekteskap er inngått ved tvang, er ekteskapskontrakten ugyldig. Dr. Mahmmoud Akkam understreket at familiedialog er en forutsetning for å forebygge tvangsekteskap. Han gav følgende råd for hvordan dialogen med familien kan føres: o Er foreldrene troende må man henvise til at all form for tvang er ulovlig i følge Sharia. o Er foreldrene ikke troende, er det viktig å henvise til Norges lover og at dette lovverket må følges når man oppholder seg i Norge. Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 20 -

o Dersom foreldrene sier at de tar initiativ til et ekteskap, fordi den unge er for umoden til å finne ektefelle selv, bør ekteskapet utsettes frem til den unge blir i stand til å gjøre et selvstendig valg, samt forstår omfanget av et ekteskap. o Man kan henvise til haditene 11, hvor det i en av Mohammeds taler fremkommer at en kvinne på 20 år ber om råd da hun skal giftes ufrivillig med sin fetter. Mohammed sier at dette ekteskapet ikke er gyldig. 5.2 Daphne I 2010 påbegynte fem nordiske frivillige organisasjoner prosjektet Between honour and shame, med finansiering fra EU s Daphne-program. Organisasjonene som deltar i prosjektet er Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Norge), MONIKA (Finland), Somaya (Sverige), Landsorganisasjon af kvindekrisecentre (Danmark) og Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (Norge). Prosjektet har bestått i å samle erfaringene fra arbeidet mot tvangsekteskap og æresrelatert vold i henholdsvis Danmark, Sverige, Finland og Norge, for deretter å utarbeide en komparativ analyserapport av de ulike tiltakene som har vært iverksatt i de nordiske landene. Basert på de nordiske erfaringene, skal det utarbeides en håndbok med generell informasjon, praktiske retningslinjer og best practice. Prosjektet Between honour and shame er unikt, da analysen er utført av frivillige organisasjoner med et grasrot-perspektiv, samt at resultatene og anbefalingene er basert på organisasjonenes direkte og nære kontakt med ofre for æresrelatert vold og tvangsekteskap. (Deltakere i Daphne prosjektet) 11 Hadith er en nedtegnelse av Mohammeds liv, handlinger og gjerninger. Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 21 -

5.3 Informasjonsformidling, foredrag og seminar 747 av de totalt 2143 henvendelsene fra 2008-2011 omhandlet kategorien Informasjonsformidling og foredrag. Dette omhandler foredrag på seminar, kurs, skoler, informasjon gitt på møter, spørsmål vedrørende gjeldene lovverk og hjelpetilbud, mediahenvendelser m.m. Informasjon og foredragsvirksomhet er en sentral del av Røde Kors telefonens mandat og er gratis. 5.3.1 Besøk og informasjon til politikere o Tidligere Statssekretær Kjell Erik Øie, Arbeiderpartiet o Partisekretær Raymond Johansen, Arbeiderpartiet o Gunn Karin Gjul, leder for Familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Arbeiderpartiet o Hadia Tajik, Arbeiderpartiet o Per Kristian Foss, Høyre o Trine Skei Grande, Venstre o Familie- og kulturkomiteen på Stortinget o Byrådet v/ Sylvi Listhaug, Fremskrittpartiet 5.3.2 Foredrag, samtaler og opplæring o Kommunalt ansatte i Bærum kommune, herunder helsestasjon, barnevern m.m. o Kommunalt ansatte i Alta, herunder barnevern, politi, NAV m.m.. o NAV Frogner, foredrag for somalisk kvinnegruppe o Salto - gruppene i Nordre Aker bydel og Oslo Vest o Videregående skoler i Oslo, elever og lærere o Gatenærkonferansen i regi av blant annet Rusmiddeletaten i Oslo og Helsedirektoratet o VOX; lærere i alle regionene i Norge o Regionale samlinger ved Familievernet o Asylmottak i Valdres, Moi, Lund, Lillesand, Kyrkjesæterøra, Drevsjø, Lundeskogen, Molde, Rjukan, Alta m.m. o Primærmedisinsk Verksted, kvinne- og ungdomsgrupper. o Oslo Røde Kors, kvinnegrupper og jentegrupper. o Kvinnepanelleder v/ Lovleen Brenna o Barneombudet v/ Reidar Hjermann o Bidro i opplæringen av minoritets- og integreringsrådgivere i regi av IMDI o To møter med Sosial Styrelsen i Sverige o Rådet for kurdiske rettigheter o LO s minoritetskvinnegruppe o Woman In Need, Sri Lanka o Hassan Mohi-du-din Qadri v/ Minhaj-ul Quran International i regi av Minhaj. o Minotenk Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 22 -

(Møte med den Irakiske kvinneorganisasjonen Al Amal og syriske nonner fra Maison du Bon Pasteur) 5.3.3 Bidrag til forskningsrapporter og veiledere o Erfaringer med dialog i tvangsekteskapssaker v/ Anja Bredal og Ida Hydle. o Mellom makt og avmakt v/ Anja Bredal. o Utkast til veileder til Barnevernet om tvangsekteskap som skal utgis av Bufdir. o Evalueringene av handlingsplanen mot tvangsekteskap. o Integreringskart 2008. Tvangsekteskap en kunnskapsstatus. o Se meg nå, Faktakunnskap om vanlige barn med uvanlige livserfaringer. Utgitt av Redd Barna. o Prosjektforums utarbeidelse av en samarbeidsmodell om tvangsekteskap. I tillegg til dette arbeidet har vi deltatt på møter hos relevante departement, direktorat og ulike offentlige instanser, samt vært deltakere på nettverksamlinger om tvangsekteskap og æresrelatert vold og sittet i referansegrupper på tema. 5.4 Større arrangementet i regi av Røde Kors - telefonen Røde Kors - telefonen har i handlingsplansperioden avholdt ulike konferanser og seminarer, og i den anledning ønsker vi å fremheve: Seminar om tvangsekteskap. Den 19. mai 2011 inviterte Røde Kors - telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse filmregissøren Leyla Assaf - Tengroth til Norge. Hun presenterte sin dokumentarfilm om tvangsekteskap: Inte som min syster. Leyla Assaf -Tengroth er en anerkjent svensk - syrisk filmregissør som har Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 23 -

vunnet flere internasjonale priser. Målsetningen med å vise dokumentarfilmen var å rette fokuset mot tvangsekteskap og familiearbeid. Filmen viser at endring innad i familier er mulig, men at det er mange dilemmaer og utfordringer knyttet til det å gjøre valg på tvers av ens æreskultur. Det var stor pågang til å delta på miniseminaret, og over 50 personer fra ulike offentlige og private instanser deltok. Seminar om æresdrap av kvinner og tvangsgifte av menn i Nord-Irak ble avholdt 2. desember 2011. Innlederne på seminaret var fra organisasjonene People s Development Association (PDA) og SEIWAN. På seminaret ble det drøftet omfang og årsaker til tvangsekteskap, samt kvinners stilling i de kurdiske områdene. Organisasjonenes erfaringer var at kvinner kunne bli tvangsgiftet på grunn av: Plikt til å gifte seg innad i familien. Kvinneutveksling mellom familier. Offergave for å få slutt på en konflikt. Styrking av stamme- og klantilhørighet. To familier blir enige om at alle barna skal gifte seg med hverandre. Ekteskap som en økonomisk løsning. Barn blir bortlovet til en ektefelle i sine første levemåneder. Det er tre måter å inngå et ekteskap på i de kurdiske områdene: Religiøst ekteskap inngått hos en imam (Ikke gyldig i henhold til irakisk lov). Sivilt giftemål inngått hos dommer med to vitner Misyar en ekteskapskontrakt som ikke forplikter mannen økonomisk, men den seksuelle relasjonen mellom kjønnene blir lovlig. I tillegg til disse arrangementene har Røde Kors telefonen avholdt flere store arrangement i henhold til kjønnslemlestelse, se rapport om kjønnslemlestelse for perioden 2008 2011 for ytterligere informasjon 12. 6. Forslag til tiltak for å bekjempe tvangsekteskap i Norge På grunnlag av Røde Kors - telefonens langvarige erfaring på feltet tvangsekteskap og æresrelatert vold, ønsker vi at myndighetene skal vurdere de forslag til tiltak som blir presentert i denne utvidede årsrapporten i en eventuell ny handlingsplan mot tvangsekteskap fra 2013. 6.1 Utfordring i henhold til håndhevelse av lovverket Et av hovedmålene til regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap 2008 2011, er at loven skal håndheves. Det blir understreket i handlingsplanen at lovgivningen er ment å ha en preventiv effekt. Denne effekten skal styrkes gjennom en effektiv håndhevelse av regelverket. Politiet, påtalemyndighetene og domstolene har ansvar for å sikre at brudd på straffebestemmelser blir etterforsket, straffeforfulgt og pådømt. Men det er således et stort avvik mellom omfanget av tvangsekteskap i Norge, og i hvilken grad rettssystemet brukes som ett virkemiddel for å sikre de unges grunnleggende menneskerettigheter. 12 Røde Kors telefonen har utarbeidet en egen rapport om kjønnslemlestelse for perioden 2008-2011, se www.rodekors.no/tvangsekteskap Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 24 -

Røde Kors telefonen ønsker at myndighetene: Etablerer et nettverk av advokater og påtalemyndigheter for å utveksle erfaringer om hvordan de ulike lovparagrafene blir anvendt i tvangssaker. 6.2 Utfordringer i henhold til ekteskapsloven 16 fjerde ledd vedrørende ugyldighet Hver av ektefellene kan reise søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig dersom han eller hun er blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd. Dette gjelder uavhengig av hvem som har utøvd tvangen. Adgangen til å reise søksmål bortfaller hvis sak ikke er reist innen seks måneder etter at ektefellen er blitt fri for tvangen. Søksmål kan ikke i noe tilfelle reises senere enn fem år etter ekteskapets inngåelse. Røde Kors - telefonen erfarer at flere unge ikke vet om muligheten til å få erkjent ekteskapet som ugyldig og at flere derfor henvender seg til oss etter at disse fristene er utløpt. Videre uttrykker de unge at de trenger lengre tid enn seks måneder til å vurdere hvorvidt de våger å reise et slikt søksmål, samt at de i de første seks månedene etter et brudd med familien ofte sliter med dårlig psykisk helse, lever på kode 6 og med voldsalarm m.m.. Røde Kors telefonen ønsker at myndighetene: Utreder hvorvidt det er mulig å forlenge seksmånedersfristen for å reise søksmål. 6.3 Utfordringer med barn og unge som blir etterlatt i utlandet mot sin vilje Røde Kors - telefonen erfarer at barn etterlates mot deres vilje i utlandet i løpet av skoleferier, mens deres foreldre returnerer til Norge. At foreldre, mot barnets vilje, beslutter at barn helt opp mot 18 år skal flytte alene til for eksempel foreldrenes hjemland og bo hos en slektning de ofte ikke kjenner, mener vi kan stride mot barneloven 31. I denne loven presiseres det at når barnet har fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener om forhold som er av vesentlig betydning for deres liv. Videre opplever Røde Kors telefonen at det kan være brudd på barneloven 32 når barnet på sin side ytrer et ønske om å fortsette skolegangen de har påbegynt i Norge, mens foreldrene likevel beslutter å sende barnet til deres opprinnelsesland. Røde Kors telefonen ønsker at myndighetene: Utreder om det kan iverksettes tiltak og rutiner for å forhindre praksis som tydelig bryter med barnelovens 31 og 32. Inngå et nordisk samarbeid på myndighetsnivå i henhold til bilaterale samtaler med de landene flest unge blir etterlatt i mot sin vilje. Styrke skolens og barnevernets rutiner før ferier, slik at en kan avverge at unge jenter og gutter reiser på ferie til foreldrenes hjemland for deretter å bli etterlatt mot deres vilje. 6.4 Æresrelatert vold En stor andel av henvendelsene Røde Kors telefonen mottar omhandler unge som er utsatt for æresrelatert vold, og flere av de unge uttrykker at jo eldre de blir, jo sterkere blir den sosiale kontrollen og deres bevegelsesfrihet blir innskrenket. I henhold til barneloven 33 presiseres det at foreldre skal gi barnet økende grad av selvbestemmelse og råderett over eget Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 25 -

liv fram til de er myndig. Flere av de unge Røde Kors telefonen er i kontakt med opplever at de ikke har innflytelse og medbestemmelse over eget liv og kjenner ikke til sine rettigheter i henhold til barneloven. I tillegg utrykker enkelte at de er redd og engstelig for foreldre og eldre søsken da de opplever omfattende fysisk og psykisk vold for at de skal underkaste seg foreldrenes ønsker og krav, samt være lojale ovenfor storfamilien. I henhold til barneloven 30 tredje ledd skal barn ikke utsettes for skremmende eller plagsom opptreden av omsorgspersoner. Dette kan for eksempel omhandle innelåsing av barnet i et rom, bruk av trusler om straff eller trusler om at barnet skal bli forlatt eller skadet, latterliggjøre barnet mens andre hører på eller følelsesmessig avvise barnet 13. Røde Kors telefonen ønsker at myndighetene: Kartlegger omfanget av æresrelatert vold og sosial kontroll blant unge i Norge. Et godt eksempel på hvordan dette har blitt utført er den danske kvantitative rapporten Ung i 2011 Nydanskes oplevelse af social kontrol, frihed og grænser v/als Research. Utreder konsekvenser av å bli utsatt for æresrelatert vold, samt kartlegge sammenhengen mellom sosial kontroll i oppveksten og tvangsekteskap. Utreder om det kan iverksettes tiltak og forebyggende arbeid ovenfor foreldre - generasjonen for å forhindre praksis som tydelig bryter med barnelovens 30 og 33. 6.5 Utfordringer i henhold til skilsmisse Røde Kors - telefonen opplever at unge jenter kan ha problemer med å få den religiøse oppløsningen av ekteskapet fra sin ektemann. Selv om jenta har fått en sivil skilsmisse i Norge, er det enkelte land og trossamfunn som ikke anerkjenner denne. Selv om tvangsekteskapet har blitt oppløst eller annullert i Norge, kan jenta fortsatt være gift på religiøs måte, og hennes sosiale miljø og familie vil se på henne som gift. Jenta vil fortsatt oppleve sterkt press fra familien. Dersom kvinnen gifter seg på nytt uten å få den religiøse oppløsningen av ekteskapet, kan hun i enkelte land bli anklaget for bigami. Dersom ektemannen ikke vil gi kvinnen den nødvendige skillsmissen, må kvinnen eventuelt få saken opp for retten i hjemlandet. Dette koster penger og fylkesmannen gir svært sjelden fri rettshjelp til å dekke denne kostnaden. Røde kors - telefonen foreslår derfor å: Kartlegge muligheten til å få økonomisk støtte, herunder fri rettshjelp, til å få ekteskapet oppløst i hjemlandet. Involvere de religiøse trossamfunnene i denne tematikken, samt en klargjøring av hva som er norske regler i henhold til skillsmisse. 6.6 Tvangsforlovelser Enkelte av barna Røde Kors - telefonen har hjulpet har blitt tvangsforlovet i hjemlandet eller er blitt lovet bort til en person i svært ung alder, noe som i mange tilfeller i praksis innebærer det samme som et tvangsekteskap. Selv om barneloven 30a sier at avtaler foreldre gjør om ekteskap 13 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: Pressemelding av 9. april.2010 Forbudt å klapse barn - Barneloven endret i dag, nettside: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/pressesenter/pressemeldinger/2010/forbudt-a-klapse-barn---barnelovenendret-i-dag.html?id=600031 Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 26 -

ikke er bindende, erfarer vi at barn og deres foreldre har problemer med å bryte en slik forlovelse, da den er sterkt moralsk og religiøst bindende. Røde Kors - telefonen erfarer at norske myndigheter ikke har gode sanksjonsmuligheter overfor familier som tvangsforlover sine barn og at det trengs større bevissthet om at dette ikke er lov i Norge. En problemstilling som da oppstår, er at vi ikke har noen lov eller regelverk som direkte og tydelig forbyr foreldre å forlove sine barn bort. Røde Kors telefonen foreslår å: Utrede hvorvidt det kan utarbeides rutiner og tiltak for å forhindre at foreldre forlover bort sine barn til en fremtidig ektefelle 6.7 Familiearbeid I handlingsplanen mot tvangsekteskap (2008 2011) er det ingen konkrete tiltak rettet mot foreldre som enten har tvangsgiftet sitt barn eller har prøvd å presse sitt barn til å gifte seg mot sin vilje. Det er heller ingen konkrete tiltak rettet mot unge som ønsker hjelp til å etablere kontakt med familien igjen. Røde Kors - telefonen foreslår derfor å: Etablere et fleksibelt lavterskeltilbud for unge som ønsker hjelp til å etablere kontakt med familien etter et brudd. 7. Avslutning Fra 2008 til 2011 har Røde Kors - telefonen mottatt svært mange henvendelser vedrørende tvangsekteskap og æresrelatert vold. Vi har ervervet oss flere unike erfaringer i forhold til å møte personer i sårbare livssituasjoner. I henhold til oppdragsbrev og budsjettrammer mener Røde Kors - telefonen at vi har nådd de oppsatte mål på en tilfredsstillende måte, samtidig som vi har vært fleksible og ivaretagende i forhold til de humanitære behov brukere av tjenesten har hatt. Hensikten med å utarbeide denne fireårige rapporten har vært å synliggjøre og dele av våre erfaringer, samt at vi håper rapporten kan være til hjelp og nytte for andre som er i kontakt med unge som opplever utfordringer i forhold til tvangsekteskap. Videre anser vi det som viktig at myndighetene lytter til de erfaringer Røde Kors og andre frivillige organisasjoner har ervervet seg på dette voldsfeltet, og vurderer våre forslag til tiltak som faglig fundamenterte innspill i utarbeidelsen av en ny handlingsplan mot tvangsekteskap. I henhold til de strategiske grep som vi anbefaler myndighetene til å ta, ønsker Røde Kors telefonen at myndighetene i større grad implementerer arbeidet til de frivillige organisasjonene inn i de ulike tiltakene i en eventuelt ny handlingsplan fra 2013. I forhold til bevilgning, vurderer vi det som svært viktig at de av organisasjonene som søker om midler til et mer langsiktig arbeid, får bevilget penger over en lengre tidsperiode, slik at arbeidet får bedre kontinuitet og forutsigbarhet. Røde Kors - telefonen anser det som svært viktig at frivillig- og offentlig sektor må spille på hverandres styrke, slik at organisasjonene i samarbeid med myndighetene kan ta et krafttak for å bekjempe overgrepet tvangsekteskap i Norge. Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 27 -

Rapport om tvangsekteskap for perioden 2008-2011 - 28 -

Kontaktinformasjon: Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 815 55 201 info.tvangsekteskap@redcross.no Besøksadresse: Christian Kroghsgt. 15, Oslo Postadresse: pb. 3 Grønland, 0133 Oslo