119 120 122 FAGACEAE QUERCUS ROBUR (119) Sommereik. Vokser vilt i Norge. Nesten ikke synlig bladskaft. Rundlappede blad. Kort felles stamme til likeverdige grener. Halvkuleformet krone. Fruktene sitter på skaft, til motsetning fra QUERCUS PETRAEA (vintereik). QUERCUS ROBUR FASTIGIATA (120) Søyleform. QUERCUS RUBRA (122) Spisse bladlapper. Oppnår vakre rødtoner om høsten i sitt naturlige klima (Nord-Amerika). FAGUS SYLVATICA (116) Viltvoksende. Glatt bladoverflate. Store trær med glatt bark som danner tett, gammel skog. FAGUS SYLVATICA PENDULA Hengeform, men til motsetning fra andre arter med hengeform blir dette et stort tre. BETULACEAE Rakleblomster. Betula er sambo; hann- og hunnblomster på samme individ. BETULA NANA (Dvergbjørk) Viltvoksende art, nordlige strøk. BETULA PENDULA (104) Vortete skudd på unge trær. Spisse blader. Viltvoksende art. BETULA PUBESCENS (107) Hårete skudd på unge trær. Runde blader. Viltvoksende art. BETULA PENDULA DALECARLICA (105) Gjenkjennelige flikete blader. 200 år gammel klone fra Linnés tid, opphav i Sverige. ALNUS GLUTINOSA (108) Mørkere bark og bladverk enn sin navnebror ALNUS INCANA (109). Kongler. Nitrogenfikserende knoller. 104 107 105 FAGUS SYLVATICA ATROPUNICEA (118) - rødt bladverk. 116 108 118 109
099 JUGLANDACEAE PTEROCARYA FRAXINIFOLIA (99) Vingenøtter. Blader som minner om askeblader, derav navnet. (Ser ut som en Photoshop-brushet regelmessighet i bladverket) Ulikefinnet, stort blad av mange små, men flere enn hos ask. Lamellert plantemarg. Snaue blader. Setter mange skudd ved rotstammen og spres derfor lett. SALICACEAE NB: Kom i 2010 på listen over allergifremkallende arter. SALIX PENTANDRA (147) - Istervier Middels stort tre. Blomstrer ikke på naken kvist, i motsetning til andre SALIX. Rakleblomsterstand. Blankt bladverk. Sone 8-plante. Hannblomster er gule, ellers liten prydverdi. Hunnblomster viser dun i høstmåneder. Vanlig i nordlige strøk. 147 101 110 JUGLANS CINEREA (101) Håret blad, store rakler av blomster. CORYLACEAE Bladene kan minne om bøk, men har tydeligere nervatur. CARPINUS BETULUS (110) egnes som hekk og klipte former. CORYLUS AVELLANA (112) er viltvoksende i Norge. Flerstammet. SALIX FRAGILIS BULLATA (143) Tett og rund krone. Grågrønn farge. Ligner mye på SALIX ALBA, men denne har gulere kvistfarge. Importert fra baltiske land. POPULUS TREMULA (135) Rasktvoksende, store trær. Viltvoksende. Runde blader. Sammentrykt bladskaft. P. TREMULA skilles ved sine slektsarter P. TRICHOCARPA og P. BEROLINENSIS (139)ved først og fremst bladform. P. TRICHOCARPA har i tillegg lys bladunderside. 143 135 112 CORYLUS COLURNA (114), tyrkerhassel, har større blader enn hos CORYLUS AVELLANA. Disse er i tillegg grovere finnet og har lengre bladskaft (+ 2-3 cm). POPULUS NICRA ITALICA (137) Brede, trekantede blader, og bred, søyleformet krone. Ikke så slank som P. T. ERECTA - denne blir i tillegg svært høy. Blir sjelden mer enn 100 år gamle, som andre arter i SALICACEAE. 139 114 137
149 SALIX PURPUREA NANA Liten buskvekst med smale blader. Bør forynges hvert 5-10. år, ved å beskjæres helt ned. SALIX CAPREA KILMAMOCK Hengeform. Liten - kan stå i krukker et par år før den må plantes ut. Gåsunger. En av de minste lignoser med hengeform vi har. ULMACEAE ULMUS GLABRA (94) Skjev bladgrunn er det viktigste kjennetegnet for alm. Viltvoksende. Tidlig fruktmodning, i likhet med SALIX. U. G. MINOR Smalere blad enn U. GLABRA, ellers store likheter. 094 145 140 SALIX ALBA (140) Gulaktig kvist. Sykdomsutsatt. SALIX ALBA SERICIA er lett gjenkjennelig med sine sølvaktige blader, grunnet håring. POPULUS TRICHOCARPA (138) - kjempepoppel Bred bladplate med lys underside. Nettnervet. Utslag av rustfarge på bladundersiden. CERCIDIPHYLLACEAE CERCIDIPHYLLUM JAPONICUM (91) - hjertetre Vakre høstfarger. Særegen lukt ved bladfall - lukter småkaker! U.G. PENDULA (095) Middels stort tre. U. G. MINOR VAR. SUBEROSA (098) Kjennes igjen på den rare, korkdekkede barken. MAGNOLIACEAE Primitiv slekt, millioner av år gammel. Et viktig kjennetegn er en ring på barken rundt årsskuddet. MAGNOLIA SOULANGIANA (78) og M. KOBUS har store likheter i bladverk. M. SIEBOLDII (76) har bredere blader, og er en buskvekst, til motsetning fra de andre artene som danner små trær. 095 098 138 078 091 076
BERBERIDACEAE BERBERIS THUNBERGII (89)og BERBERIS VULGARIS skilles enklest fra hverandre ved å se på bladtornene - B. THUNBERGII har enkle torner, mens B. VULGARIS har tredelte torner på de kraftigste skuddene. 089 Håret bladskaft og bladunderside. Tydelige tertiærnerver. 130 BERBERIS THUNBERGII ATROPURPUREA (090) Rødt bladverk. 090 MAHONIA AQUIFOLIUM (087) Bladtorner. Gule blomster, som andre BERBERIS. ACTINIDICEAE Slyngplanter. TILIACEAE Blomsterstanden blir etterhvert fruktstand med en propellfunksjon. Mange arter er vanskelige å skille fra hverandre. Mange typer insekter/midd trives på lindeblader. TILIA PLATYPHYLLOS (130) TILIA X EUROPEA PALLIDA (131) Et av de vanligste parktrær. Takknemlig i bruk da den kan beskjæres med letthet. TILIA X EUROPEA EUCLORA (132) Veldig blank bladoverside. Årskvisten er grønn. Hengende grener. Fintannede blad. 131 ACTINIDIA KOLOMIKTA (125) Trefarget: Grønn, rosa og hvit. TILIA TOMENTOSA (134) Veldig lys bladunderside. 087 125 ACTINIDIA ARGUTA (126) Rødt bladskaft. ERICACEAE RHODODENDRON CATAWBIENSE GRANDIFLORUM (152) Storvokst, vanlig i bruk. Setter et skudd med skjellblader som faller av og avdekker blomstene. Surjordsplanter. Jorda må i tillegg være godt drenert for at den skal trives. 132 134 126 152
, DEL 2 157 RHODODENDRON FERRUGINEUM (157) En av de opprinnelige alperosene. RHODODENDRON LUTEUM (156) Gule blomster (Luteum betyr gul). Lange pollenblader som stikker ut fra kronen. Løvfellende. Velduftende. RHODODENDRON YAKUSHIMANUM (151) Lys brun bladunderside, filthåret. PAEONIACEAE PAEONIA SUFFRUTICOSA (124) Store enkeltblomster (15 cm i diameter), varierende bladfarge. Dobbelt sammensatte blader - dobbeltfinnede. Moderat størrelse busk, ca 1.5 meter. Sone 4. ROSACEAE 5-tallige blomster. 124 156 151 RHODODENDRON BRACHICARPUM (150) Vinterherdig. Blomstring kommer etter bladverk og gjør derfor ikke så mye ut av seg. RHODODENDRON CUNNINGHAM S WHITE (153) En av de storblomstrende som kommer tidligst. SPIRAEA EXOCHORDA (169) - Perlebusk Store blomster i femtall, større enn andre SPIRAEA. Omvendt eggeformede blad. Ru kvist. Kapselfrukter. Det norske navnet har opphav i blomstenes form før de åpnes; som perler på en snor. PHYSOCARPUS OPULIFOLIUS (171) - Blærespirea Storvokst busk. Egnet i områder der det ønskes rask tilvekst. Hvite blomster som utvikler seg til blærete frukter. 169 171 SPIRAEA X VANHOUTTEI (182) Antydning til tredelt blad. Rødt årsskudd gir prydverdi. Blomstrer tidlig sommer og noen ganger igjen på sensommeren. 150 SPIRAEA JAPONICA (178) Lansettformede blad. Rosa blomster er vanlig. 182 153 178
, DEL 2, DEL 2 180 SPIRAEA JAPONICA LITTLE PRINCESS (180) Kuleformede, små busker. Blomstrer på årsskudd, til motsetning fra feks. S. VANHOUTTEI. Små, lansettformede blad. Fjellform. Lys rosa blomster. Kan være problematisk ved at den har lett for å sette frø fra naboplanter. SPIRAEA CHAMAEDRYFOLIA (185) Kan invadere naboplanter. Markert tanning på bladene, ellers lik foregående. Sikksakkformet kvist. Vinterherdig. Fine høstfarger. Mye brukt i nord. SPIRAEA CINEREA GREFSHEIM (184) - Brudespirea Blomstrer i passende tid til 17. mai. Matt bladverk. Har vært benyttet til hekk. STEPHANANDRA INCISA CRISPA (173) Tett markdekker. Også en Vegvesen-plante. Små, hvite blomster. Fine høstfarger. RUBUS IDAEUS - Bringebær Lys bladunderside. Små barktorner. Sammensatte blad av enten 3 eller 5 blad. 184 185 SPIRAEA BETULIFOLIA (177) Hvite blomster. Mange likheter med SPIRAEA DENSIFLORA; begge har runde blader og blomstrer på både nye og overvintrende skudd. S. BETULIFOLIA har derimot hvite blomster; S. DENSIFLORA røde. Blir benyttet mye av Vegvesenet pga den gunstige høyden. SPIRAEA SALICIFOLIA (174) Setter lange skudd med blomsterstand på toppen. Blomstrer senere enn andre SPIRAEA. Rosa til hvite blomster. Herdig. SPIRAEA X BILLARDII TRIUMPHANS (175) Grålig tone på bladunderside. Mørk rosa blomst. 173 177 181 SPIRAEA TRILOBATA (181) Trelappet blad, rund form. Busk. Sideskuff vokser rett ut fra hovedskudd. Hvite blomster på overvintrende skudd. Kan brukes mange steder i landet. SPIRAEA JAPONICA FROEBELII Rødlige årsskudd. PHYSOCARPUS OPULIFOLIUS DIABOLO (172) Kraftig rødt bladverk, som samtidig er vinterherdig. 3-4 meter høy busk. Trelappede blad. Blomster i halvskjerm, men kan ellers på mange måter ligne RIBES. Tendenser til avskallende bark. 174 175 SPIRAEA NIPPONICA (183) Avlange, mørke blader. Utsatt for vinterskader. Kritthvite blomster, som settes i store mengder. 183 172
, DEL 2, DEL 2 258 228 PYRACANTHA COCCINEA (258) - Ildtorn Grentorner. Hvite blomster. Fargerike frukter, fra gule til røde. CHAENOMELES JAPONICA (228) Blekrøde blomster. Store, markante øreblader. Tidligblomstrende. Danner etterhvert eplelignende frukter. Vinterherdig. COTONEASTER Eviggrønne. Inndeles i to grupper etter blomsterform; den ene med åpne blomster og den andre med lukkede. COTONEASTER NANSHAN (249) Kan podes for å danne små trær. Bulkete bladrand. Blader endrer farge om vinteren, til forskjell fra feks. C. SUECICUS, som er vintergrønn. COTONEASTER BULLATUS (253) samt C. SALICIFOLIUS Ulovlig å plante pga. spredning av pærebrann, en bakteriesykdom som ødelegger trærne og fruktene (særlig uheldig for verdifulle frukttrær som pære og eple). Bulkete blad med markerte nerver. Store, 3-4 meter. COTONEASTER LUCIDUS (252) Til motsetning fra andre COTONEASTER har denne arten sorte frukter. Rosa, koppeformede blomster. Stor busk, også brukt som hekk. Høstfarger. ARONIA X PRUNIFOLIA (248) Røde pollenknapper. Sorte hår langs hovednerven på oversiden av bladet. Prydverdi gjennom sorte, glinsende bær samt høstfarger i bladene. Saft kan presses av bærene. 253 252 249 COTONEASTER HORIZONTALIS (250) Kryper, markdekker. COTONEASTER DAMMERI (256) Vintergrønn. Ligner C. SUECICUS. Røde frukter. Større blader enn hos feks. C. HORIZONTALIS. Legger seg på bakken. CRATAEGUS SANGUINA (259) og C. INTRICATA (260) skilles ved tornelengde - denne er kortere hos C. SANGUINA. C. INTRICATA har i tillegg mørkere frukter. Hvite blomster. 248 250 COTONEASTER DIVARICATUS og C. DIELSIANUS er større, åpne busker. C. DIELSIANUS har håret, grå bladunderside. 259 256 260
, DEL 2, DEL 2 242 239 237 240 SORBUS deles inn i kategoriene rogn og asal. Rogn har småblader, asal flikete blad; gjerne med gråhvit underside. SORBUS HYBRIDA (242) Viltvoksende, grunnet at den tidligere har vært benyttet som grunnstamme til frukttrær. Ubehagelig lukt kjennetegner denne og flere andre SORBUS - de tiltrekker fluer for å assistere pollinering. Enkelte frie småblader i tillegg til det flikete bladet. SORBUS INTERMEDIA - Svenskeasal (239) Grovlappede blad, med gulhvit underside. SORBUS ALNIFOLIA (237) Ikke frie småblader, heller ei håret underside. Sen fruktsetting, med doggete frukter. Halvskjerm av mange hvite blomster. SORBUS AUCAPARIA Vår vanligste viltvoksende art. SORBUS ARIA Helrandet blad, med svært hvit underside. SORBUS MOUGEOTII (240) Noe lappet blad. Ble innført som et alternativ til S. INTERMEDIA, men blir en flerstammet busk heller enn et tre. SORBUS THURUNGIATA FASTIGIATA - Kuleasal Minner om S. HYBRIDA. Kuleformet krone. SORBARIA SORBIFOLIA (170) Navnet betyr rognlignende, og henviser til bladformen. Vegvesenplante. Blomstrer sensommer med en sammensatt hvit blomsterstand. Spres med rotutløpere. MALUS TORINGO VAR. SARGENTII (231) 2 forskjellige bladformer, enkelte er trelappet. Ertestore frukter. Velegnet som formklipt hekk. MALUS PROFUSION (234) Sterkt mørkerosa blomster og røde blader. Rødfargen i bladene avtar med tid, men det vil alltid være et rødskjær i dem gjennom sesongen. MALUS DOLGO (233) Frukter med plommestørrelse. CRATAEGUS MONOGYNA (262) Veldig flikete blad. Vanlig å benytte til hekk. Torner i form av småkvist. Hvite blomster. CRATAEGUS INTRICATA Vanlig hekkplante. 170 231 234 233 236 SORBUS KOEHNEANA (236) Mindre blader, og større antall enn feks. S. AUCAPARIA. Hvite frukter. 262
, DEL 2, DEL 3 244 AMELANCHIER CANADENSIS (244) Høy, 6-8 meter. Oval bladform. Rødskjær i høstfargene. AMELANCHIER LAEVIS Rødlig skjær i skuddtoppene. Hvite blomster. Avlangt blad. AMELANCHIER ALNIFOLIA (243) Kun gule høstfarger. DASIPHORA FRUTICOSA (222) Hekk. Blomsterfarger i de fleste nyanser. ROSACEAE: ROSOIDAE Sammensatte, ulikefinnede blader; antall varierer. Nederst på bladskaftet finnes øreblader som er vokst sammen med skaftet. De fleste har torner; gjerne både børstetorner (hårlignende) og grentorner. Form varierer. Enkle, femtallige blomster. ROSA PIMPINELLIFOLIA (189) - Trollnype Smått bladverk, sammensatt av 7-9 blader. Kremhvite blomster med gult senter av pollenblader. Vanlig i bruk på 1600- og 1700-tallet. Krattdannende. 1-1,5 meter. Sorte nyper. Blomstrer i juni. 189 243 222 RUBUS ODORATUS (187) Store, lappede blader. Store blomster. Kjertelhår langs skuddet. KERRIA JAPONICA (186) Grønn kvist. Fryser mye tilbake i toppene over vinteren. Kan bli 1.5 meter høy under gode forhold. ROSA FOETIDA (191) Gule blomster. Ikke børstetorner, men grentorner. Ligner R. HUGONIS (190), men denne har lysere gulfarge mot tuppen av kronbladene. R. HUGONIS stammer fra Kina, mens R. FETIDA stammer fra Kaukasus/Persia. På denne tiden, før R. HUGONIS ble introdusert, var R. FETIDA den eneste gule rosen man kjente. 191 190 187 ROSA ALBA (193) Matt, grågrønt bladverk, noe større. Sparsomt med torner; disse er krumme. Typisk buskrose (høyere enn 1 meter). Kalt prestegårdsroser her til lands da det var de geistlige som hadde råd til dem. Flere av de nevnte artene er utsatt for roserust, spesielt i kystnære områder. 193 186 ROSA SPLENDENS (192) Veldig fine torner. Lett å skjøtte. Litt rødlig skjær på kvistene. Sterkt røde blomster. Kjegleformet nype. Populær i funkis-hagene mellom 1930-1950. 192
, DEL 3, DEL 3 195 197 199 ROSA RUBINIGOSA (195) Velduftende, selv uten blomster. Dufter av epler. Brukt siden 1500-tallet i Norge: er den første arten rose som nevnes ved tekst. Kraftige, krumme torner gjorde at den ble brukt som beitegrenser. ROSA GLAUCA (197) Den eneste arten på listen med rødt bladverk på nye skudd. Vinterherdig. Beskjeden torning. ROSA MAJALIS (199) Rødbrun farge på kvist. Mørk rosa blomster, kulerunde nyper. ROSA PENDULINA (198) Overhengende vekst. Få torner utenom de eldste grener. Svært vinterherdig. ROSA RUGOSA (202) Svartelistet. Rynkete blad. Naturlig gjenblomstrende. Vanlig i kyststrøk i Norge, hvor den har blitt spredd over lange avstander. FABACEAE CHAMAECYTISUS PURPUREUS (284) Trelappede, kløverlignende blad. Blir en slags markdekker. Lilla blomster, til forskjell fra CYTISUS som har gule. GENISTA TINCTURIA (285) Ligner CYTISUS. Beholder grønne blader gjennom sesongen. 0,5-1 meter busk. Viltvoksende hos oss. LABURNUM Storvokst busk. Trekoblede blader også her. Store likheter mellom L. ALPINUM (280) og L. ANAGYROIDES; sistnevnte har gråaktige skudd. Giftig - danner sukkerertebelger som kan være fristende for barn. ROBINIA PSEUDOACACIA (276) To frøbladtorner. Ikke spesielt vinterherdig, ganske luftig grenvekst. Sprer seg med rotskudd over ganske betydelige avstander. Giftig. CARAGANA ARBORESCENS (277) Danner flere likeverdige stammer. Svært vinterherdig, og tåler beskjæring når som helst. Utsatt for meldugg. 284 285 280 198 CARAGANA ARBORESCENS LORBERGII Ligner foregående, men har svært tynne blader. Blomstrer kun to uker. Herdig. 276 202 277
, DEL 3, DEL 3 287 ELEAGNACEAE ELEAGNUS COMMUTATA (287) Sprer seg med rotskudd. Sølvaktig, med unntak av blomster. Skjoldhår. Nitrogenfikserende knoller. HIPPOPHAE RHAMNOIDES (286) Orange bær. Grentorner. CELASTRUS SCANDENS (300) Slyngplante. Kan sette årsskudd på to meter. Dekorative frukter. Omvendt eggeformede blad. ARALIA ELATA (321) Største enkeltblader i pensum, ~50 cm. Forgrener seg lite. Tornet. Blomsterstand i toppen av skuddet. Oppsvulmet bladfeste. 300 286 CELASTRACEAE EUONYMUS PLANIPES (298) Lange blomsterskaft. E. EUROPAEUS er viltvoksende. E. PLANIPES beholder grønnfarge på fjorårsskudd. Små, gulhvite blomster. Kapselfrukter. Stammes enkelt opp til et tre. SWIDA SERICIA (290) Røde grener. Noe hårete skuddtopper. SWIDA ALBA ELEGANTISSIMA (293) Brokete bladverk. AQUIFOLIACEAE 321 298 EUONYMUS FORTUNEI (299) Markdekker; kan også klatre. CORNACEAE CORNUS MAS (289) Blomstrer i april, på naken kvist. Bladene sitter motstilt, og er buenervet. Bær brukes ofte som cocktailbær. ILEX AQUIFOLIUM (295) Tåler ikke særlig sterk kulde. I. X MESERVAE har mindre blader og blir busk, kontra I. AQUIFOLIUM, som blir et middels stort tre. Eviggrønne blader og røde frukter. Hannplanter av I. X MESERVAE kan brukes som hekk, denne er også herdigere. Bladrandtorner. Ikke sammensatte torner, som hos MAHONIA. 290 299 293 289 295
, DEL 3, DEL 3 302 BUXACEAE BUXUS SEMPERVIRENS (302) - buksbom Beholder bladverket over flere år. Motstilte, læraktige blader. Velegnet til formklipping. Sart for tungt snøfall. PACHYSANDRA TERMINALIS (301) Blomsteranlegg i toppen av skuddet. Fin markdekker. Opptil 40 cm høy. Brer seg med underjordiske utløpere. 20 cm planteavstand for raskt dekke. ANACARDIACEAE PRUNUS PADUS (271) Viltvoksende. Hvite blomster. Illeluktende. Røde bladskaft. PRUNUS LEUROCERASUS (274) Behøver halvskygge. Læraktige, RHODODENDRONlignende blader. Giftig. Har forårsaket forgiftning da bladene kan forveksles med ekte laurbær. PRUNUS MAACKII (273) Avskallende, bronsefarget bark. Ikke røde bladskaft. Jevnt spisstannet bladrand. 271 301 RHUS TYPHINA (307) Setter mye skudd fra rotsystemet. PRUNIS AVIUM (266) - Søtkirsebær/moreller Knippe av blomster uten blader. Enstammet. 274 307 306 RUTACEAE PHELLODENDRON AMURENSE (306) I slekt med sitrustrær. Ligner ask, men blomstrer senere. Spredtstilte blader. Gulgrønn innerbark, en sjelden egenskap. Lukter vannmelon. ROSACEAE: PRUNUIDAE Deles inn etter blomsterstand. Hos vanlig hegg finnes blomstene i en klase. I plommegruppen sitter de to-tre sammen. Kirsebærgruppen har ca 5 tilsammen. Laurbærhegg er vintergrønn. Felles for alle er at de har en vorte på hver side av bladskaftet. PRUNUS CERASUS - Surkirsebær (267) Omvendt eggeformet blad. Utsatt for soppangrep. Flerstammet. PRUNUS SARGENTII, P. SERRULATA Lik P. AVIUM, men en finere tanning på bladene. Rødt bladskaft når soleksponert. Enkle blomster som setter frukter. 273 266 263 PRUNUS SPINOSA (263) - slåpetorn Grentorner. Små plommer. Mange hvite blomster. Blomstrer på naken kvist. Tidligere brukt som hekk. 267
288 310 312 THYMELAEACEAE DAPHNE MEZEREUM (288) Viltvoksende. Blomster med rødlilla blomst på naken kvist - en veldig spesiell egenskap. Svært giftig. Røde frukter. Ubehagelig lukt. Buskene lever kun 10-15 år. Spres lett vha fugl. ACERACEAE Inndeling i undergrupper, først og fremst etter bladform. Stort sett femlappede blader, med tre større og to mindre. ACER PENSYLVATICUM (310) Trelappede blader. Mellomstort tre, 6-8 meter. Flerstammet. Stripet bark. ACER PSEUDOPLANATUS (312) Rundaktige lapper. Blomster sitter i hengende klase. Avskallende barkflak. ACER SACCHARINUM (317) - Sølvlønn Veldig lys bladunderside. Masse middhus på eksemplaret i parken. Veldig flikede blad. Kan ha røde bladskaft på soleksponerte blad. Tåler oversvømmelse. ACER JAPONICUM (308) Samme voksemåte som ACER PALMATUM ATROPURPUREUM (309), og forveksles derfor. Har et rødlig skjær i nye skudd, og har generelt mye pigment; får derfor flotte høstfarger. ACER CAMPESTRE (313) Melkesaft i bladskaft/skudd. Små blader med avrundede spisser. Fem lapper. Kan stammes opp til et middels stort tre. ACER GINNALA (316) Blomstrer etter bladverket. Trelappede blader med markert ytre rand. Busker, ofte brukt i større buskansamlinger, men kan også stammes opp. Rødlige høstfarger. 317 308 309 ACER PLATANOIDES (314) Spisse lapper. Blomster på en halvskjerm på naken kvist. Jevnt grå stamme. 314 ACER NEGUNDO (311) - Askelønn Bladene er sammensatt av tre blader. Dogger skudd. Rent gule høstfarger. Bladene ligner kastestjerner. 313 311 316
304 318 337 VITACEAE PARTHENOCISSUS QUINQUEFOLIA (304) - Villvin Slyngplante med lufterøtter, kontra P. INSERTA som behøver noe å slynge seg rundt. HIPPOCASTANACEAE AESCULUS HIPPOCASTANUM (318) - Hestekastanje Store, femkoblede blad, motstilte. Blomsterstanden er særegen for et så stort tre. Hvite blomster, hunnblomster nederst og hannblomster øverst. A. H. BAUMANNI drysser ikke så mye da denne har fylte blomster. HYDRANGEACEAE HYDRANGEA PANICULATA (337) Blomstrer på høsten med kjegleformet blomsterstand. Rosa blomster, ligner syrin. Vinterherdig. PHILADELPHUS CORONARIUS (330) Grønne årsskud. Større blader enn P. LEWISII WATERTON. PHILADELPHUS LEWISII WATERTON (331) Rødlige årsskudd. Små blader. Egnet som hekk. Felles for alle PHILADELPHUS er kraftig, behagelig duft. De har ingen synlige sideknopper, disse sitter kamuflert under bladfestet. Barken sprekker opp på to- og treårskvist. Kremhvite blomster, firetallige. HYDRANGEA MACROPHYLLA (336) - Stuehortensia Prikkete årsskudd, rødbrune flekker. De mest vinterherdige kan plantes ute. Blomstrer sensommer. Mange fargevarianter, vanligst er blå til rød. Skifter farge etter surhetsgraden i jorda. Rødlig mot alkaliske forhold. HYDRANGEA ARBORESCENS (335) Grønt årsskudd. 25-30 cm kuleformede blomsterstander. 330 331 336 HYDRANGEA ANOMALA SSP. PETIOLARIS (338) Klatrer. Lange bladskaft, lengre enn bladplaten. Blomsterstanden er en samling fertile blomster omringet av en krans av narreblomster. DEUTZIA X MAGNIFICA (334) Hul stengel i fjorårsskudd. Sandpapiraktige blader av stjernehåring. Femtallsblomster. Hvite blomster, kontra D. HYBRIDA, som har rosa. 338 PHILADELPHUS VIRGINAL (332) Lys bladunderside. Fylte, kritthvite blomster. Har ikke avskallende bark. 335 332 334
325 GROSSULARIACEAE Tre av våre pensumplanter er kun til prydbruk, tre har spiselige frukter. RIBES AUREUM (325) Blankt bladverk. Gullgule blomster. RIBES SANGUINUM (326) Hårete blader. Blodrøde blomster. RIBES RUBRUM (328) - Rips Avskallende bark. ARIALACEAE HEDERA HELIX (322) Klatreplante. Forskjellig bladverk i ungdomsfasen; går fra trelappede til eggeformede blad i voksen alder. Blomstrer i oktober/november, og er en av få arter som tiltrekker insekter (bier) på denne tiden av året. LILIOPSIDA: POACEAE FARGESIA MURIELIAE (375) Såkalt bambus : Treaktig gress, på en måte alltidgrønn, men blir gjerne noe brun av kulden. Danner tuer. 322 326 328 RIBES NIGRUM (327) - Solbær Lukter solbær når man gnir bladverket mellom fingrene. RIBES UVA-CRISPA (329) - Stikkelsbær Eneste av artene med torner. RIBES ALPINUM Små blader. Velegnet til klipt hekk. Viltvoksende i Norge. OLEACEAE SYRINGA KOMAROWII SSP. REFLEXA (342) - Nikkesyrin Lyserosa blomster. Store blader med årsskudd som ender i én knopp. SYRINGA JOSIKAEA (341) Dypfiolette blomster. Opprett blomsterstand. Årsskudd ender også her i én knopp. Vinterherdige, også langs kysten. Mye brukt i Tromsø. 375 342 SYRINGA RETICULATA (347) Større tre. Kremhvite blomster. 327 SYRINGA CHINENSIS Mindre blomster som ikke er hjerteformet. 341 329 347
343 340 348 350 SYRINGA VULGARIS (343) Setter mengder av skudd fra rotsystemet. Hvite til lyst fiolette farger. LIGUSTRUM VULGARE (340) Nært beslektet med SYRINGA. Hvite minisyrinblomster. Sterkt fargestoff i bærene. FRAXINUS EXCELSIOR (348) F. E. PENDULA er særlig utsatt for askesyke. Fruktstand i en superklase. FORSYTHIA X INTERMEDIA (350) Kraftig busk. Blomstrer på naken kvist med gule blomster. Korkporer gjør kvisten noe ru. Hul kvist på fjorårsskudd. FORSYTHIA OVATA (351) Eggeformede blader og noe lysere gulfarge på blomstene. Denne er i tillegg en mindre busk, og mer vinterherdig. CAPRIFOLIACEAE SYMPHORICARPUS ALBUS (359) - Snøbær Tåler mye skygge. Gjerne lapper på bladene, kan ellers ligne mye på AMELANCHIER. Varierer i bladform. KOLKWITZIA AMABILIS (361) Monotypisk, mao finnes bare én art i denne slekten. WEIGELA FLORIDA (362) Hekk. Rosa blomster. Rødlige skudd. Firkantet kvist. W. MIDDENDORFFIANA har gul kvist og blomst. Kapselfrukt. LONICERA PILEATA (365) - Augustleddved Eviggrønn markdekker. Kjennetegn for LONICERA generelt, med noen unntak, er at de blomstrer med to og to blomster sammen. Den eneste planten på pensum med lilla frukter. LONICERA CAPRIFOLIUM (371) Klatrer på Boksmia. Sammenvokste blad under blomsterstand. Ensymmetrisk blomst. Fem kronblader, sammenvokst; fire peker opp og ett ned, typisk for LONICERA. Seks og seks blomster sammen i hver krans. Utsatt for bladsykdom, blir stygg. Dufter, mest om natten - tiltrekker seg nattaktive insekter (sommerfugl/møll). 359 361 362 365 351 371
366 368 367 LONICERA INVOLUCRATA (366) Markerte svøpeblader. Sorte bær. Røde blomster. Bær og frukter kommer samtidig. Vegvesenplante. Robust, tåler salt. Kraftig vekst. LONICERA MORROWII (368) Blomster går over i en gulere valør når blomstene visner, typisk for LONICERA. Ovale blad. Røde frukter. Giftig, som andre i slekten. LONICERA TATARICA (367) Mer tilspissede blader. Hvite til rosa blomster. Orange bær. Maks 5 meter høy. Får lett bladsykdommer. LONICERA CAERULEA (364) - Blåleddved Blomstrer tidlig. Kantede, blå bær. Tre sideknopper på bladfeste. Typisk hekkplante. LONICERA XYLOSTEUM (369) Viltvoksende. Lodne blader. Hvite til gulhvite blomster. Mørkerøde frukter. ADOXACEAE VIBURNUM LANTANA (356) Ubehagelig lukt. Mørkt grønt bladverk. Kraftigvoksende busk. Vinterherdige. Grønne via røde til sorte bær. VIBURNUM OPULUS (357) - Snøballblomst Kulerund blomsterstand av narreblomster. Trelappede blader. Den finske varianten (V. O. POHJAN NEITO ) vant MISS SCANDINAVIA av de tre variantene, denne har de hviteste blomstene. SAMBUCUS RACEMOSA (354) Brun marg. 5-7 småblader utgjør et blad. Blomstrer tidlig med en eggeformet blomsterstand. Røde frukter. SAMBUCUS NIGRA (353) Blomstrer senere og har en flat blomst/fruktstand. Hvit marg. 356 358 354 364 353 369