Busker og trær i grøntanlegg

Transkript

1 Busker og trær i grøntanlegg Grønt Helgeland 13. mars 2013 Ole Billing Hansen, professor II ved UMB, fagredaktør i Gartneryrket og park & anlegg

2 Innledning Del 1 Litt terminologi noen begreper Noen viltvoksende treslag og deres kultivarer Noen barplanter og deres kultivarer Del 2 Noen gode busker for Helgeland Treaktige slyng- og klatreplanter Nye og kommende stjerner? Noen nyttige nettsteder

3 Litt terminologi noen begreper Lignoser Flerårige planter med lignin Sekundær tykkelsesvekst årringer Overlevelsesstrategier Mange vekstpunkter Knopp- og kambiehvile høst og vinter Knoppskjell Redusert fordampingsoverflate Underkjøling og ekstracellulær frysing av vann = Trær, busker, slyng- og klatreplanter

4 Årsrytme typisk utviklingsforløp hos en vårblomstrende lignose Ettersommer: Blomsterknopper blir dannet, frukter modner Høst: Vinterknoppdanning, frøspredning Nedbryting av klorofyll og lagring av nitrogen Avdekking av karotenoider og produksjon av antocyaner Utvikling av frostherdighet (akklimatisering) Forvinter: Maksimal vinterherdighet, oppheving av hvile tar til Vinter: Gradvis avtakende frostherdighet (deakklimatisering) Vår: Hvile / dvale opphevet knoppbryting, kambiumvekst Blad- og stengelvekst Blomstring Sálix daphnoídes Foto: Jeanette Brun

5 Klimatilpasning økotyper Gjennom plantenes utviklingshistorie foregår det en løpende tilpasning mellom plantene og omgivelsene. Prosessen er styrt av naturlig seleksjon ved at de best egnede individene på stedet overlever og fører genene videre. For treaktige planter i temperert klima er det avgjørende at de er i stand til å registrere sesongendringene og forberede seg på skiftende temperatur. Endringer i daglengden spiller en viktig rolle i denne registreringen. Plantene bruker daglengden som varsling om forventet lav temperatur og innretter vekstrytmen etter denne. Derfor er det naturlig at planter av samme art, men fra ulike geografiske voksesteder, reagerer forskjellig på like miljøbetingelser. I denne forbindelsen bruker en betegnelsen økotyper innen en art. Både for endeknopputvikling og bladfall er det en gradient i retning nord-sør og fra lavland til høyereliggende områder. Nordlige og høytliggende økotyper setter endeknopp og feller løvet tidligere enn sørlige og lavtliggende. Beslektede, om ikke helt synonyme, begreper er: frøkilde, herkomst og proveniens.

6 Klimasonekart Sone 5 dekker ekstra lune steder i Nordland Sone 6 dekker områder innenfor den harde kyststripa i Nordland Sone 7 dekker nedre del av dalførene i Nordland og en større del av indre kyststrøk og lavere områder i innlandet i Troms Hageselskapet Kilde: Egil Hansen

7 Overvintringsskader 1 Hos planteslag som er tilpasset lange vintre med lav temperatur, har knoppene lett for å bryte under de første varmeperiodene på nyåret. Slike planter er utsatt for skade i etterfølgende kuldeperioder. Tidlige vårfrostskader kan vise seg ved kambieskader, visne knopper eller gulhvite, ofte misformete blader etter knoppsprett. Planteslag som opprinnelig kommer fra høyfjellsområder eller kontinentale strøk, er særlig utsatt for denne typen skade. Derimot er planteslag som stammer fra kystklima, der det ofte forekommer varmeperioder i løpet av vinteren, lite utsatt for vårfrostskader. Slike planteslag blir ikke så lett lokket i vekst under ustabile vinterforhold.

8 Overvintringsskader 2 Seine vårfrostskader kan vi observere også hos viltvoksende planter, særlig i fjellet og andre frostutsatte områder. Slik skade ser vi som brune, visne årsskudd og forekommer i mai-juni, etter at årsveksten har kommet i gang. Høstfrostskader viser seg som regel om våren som tilbakefrysing av fjorårsskudd. Denne typen skade er vanlig hos planteslag med sørlig opphav. Slike planter mottar daglengdeimpulsen om vekstavslutning for seint på ettersommeren, gjerne etter at første nattefrost forekommer på stedet. Skuddene rekker ikke å modne tilstrekkelig før de blir skadd av frostperioder.

9 Planterikets hierarki forenklet Avdeling Spermatóphyta frøplanter Underavdeling Magnoliophýtina dekkfrøete Klasse Magnoliópsida tofrøbladete Underklasse Rosídae Orden Rosáles roseorden Underorden Rosínae Familie Rosáceae rosefamilien Underfamilie Maloídeae Slekt Cotoneáster mispelslekta Underslekt Orthopétalum Art C. nánshan hengemispel Foto: Jeanette Brun

10 Underart, varietet og form Underart: Fjellbjørk Foto: Ole Billing Hansen Varietet: Korkalm Foto: Jeanette Brun Form: Rødbladet bøk Foto: Jeanette Brun

11 Kultivar En kultivar (cultivated variety) er «menneskeskapt». På norsk er kultivar og sort synonyme ord. Et fullstendig kultivarnavn består av det botaniske navnet til det taxon som kultivaren tilhører, fulgt av et kultivar-epitet. (Eksempel: Lonícera involucráta Marit ) Legg merke til at vi bruker enkle sitattegn og at kultivarnavnet ikke er et latinsk ord (og ikke settes i kursiv i tekst). Begge foto: Jeanette Brun

12 Ha kunnskap om invaderende plantearter i det aktuelle området, og til gjeldende regelverk. Kjenn egenskapene som kan gjøre en plante invaderende. Unngå å bruke fremmede planter som er eller kan bli invaderende. Kontroller at plantene er korrekt merket for sikker identifisering. Finn fram til gode, alternative planteslag. Sørg for sikker håndtering av planteavfall og jordmasser. Del og spre kunnskap om invaderende fremmede planter og bekjempelse av dem. Kilde: FAGUS v/ Hege Abrahamsen

13 Noen viltvoksende treslag og deres kultivarer Quércus róbur sommereik og Q. róbur Fastigiata. Begge foto: Jeanette Brun

14 Ácer platanoídes spisslønn Foto: Ole Billing Hansen I Europa og Vest-Asia Viltvoksende i edelløvskog på Sør- og Østlandet Naturalisert til Nordland Opptil 30 meter høye trær med avrundet krone Trærne kan bli om lag 150 år Egnet som gate- og parktre Prydverdi i gule blomster på naken kvist om våren og bladverk med gule til røde høstfarger Arten blir lett ugrasaktig der frø kan spire i åpen jord Bør ikke skjæres om våren på grunn av blødning Herdig til sone 5

15 Acer platanoides Globosum kulekronet spisslønn 4-5 meter høy Podet i stammehøyde Tett, kuleformet krone Gule blomster på naken kvist Noe utsatt for mjøldogg H4-5 Foto: Ole Billing Hansen

16 Álnus glutinósa svartor Foto: Jeanette Brun I Europa, Sibir og Nord-Afrika Opp til 660 m o.h. hos oss I sumpskog og langs vannløp; tåler høy grunnvannstand meter høye trær med slank, åpen krone Fin vintersilhuett med horisontale sidegreiner og tettsittende smågreiner Svært kalktolerant, men tåler ikke uttørking Det rødlige trevirket kalles «Nordens mahogni» Fortjener å bli plantet mer! Herdig til sone 5, spesielt godt egnet i kystnære områder

17 Bétula péndula hengebjørk Foto: Jeanette Brun Synonym B. verrucósa vortebjørk, lavlandsbjørk 7-20 meter høye trær Populær art i grøntanlegg; friskt vårløv, hvit stamme og gul høstfarge Pionérplante; vokser raskt og krever mye lys og lite næring Setter store mengder frø Stort, grunt rotsystem forbruker vann Unngå skjæring om våren trærne blør Blir vanligvis ca. 100 år gamle, sjelden opptil 150 år Framkaller pollenallergi Herdig til sone 6-8 avhengig av frøkilde

18 Bétula péndula Dalecarlica Alle foto: Jeanette Brun Også kalt «ornäsbjørk» Svensk klon funnet i Dalarna i Sverige på 1700-tallet Må formeres vegetativt ved poding eller mikroformering Slank krone med hengende smågreiner Vokser litt seinere enn arten Frittstående tre for hage eller park Setter få eller ingen hannrakler Produserer lite pollen, men frøsettingen er ofte stor Herdig til sone 7

19 Bétula pubéscens dunbjørk Begge foto: Ole Billing Hansen Foto: Ólafur S. Njálsson Kalles også vanlig bjørk Underarten B. p. ssp. tortuósa fjellbjørk har oftest krokete stamme Pionérplante; vokser raskt og krever mye lys og lite næring Villig og nøysom I nord og i fjellet blir arten brukt til klipt hekk Unngå skjæring om våren trærne blør Gul høstfarge i lavlandet rødlig forekommer i fjellet (og på Island se bilde) Viktig allergitreslag Stor frøproduksjon Herdig til sone 8

20 Begge foto: Jeanette Brun Betula pubescens Rubra rødbladet dunbjørk 5-10 meter høy? Røde blader Valgt ut i Finland tilpasset innlandsklima og nordområder Kan få stygt bladverk fra august i lavlandet sørpå Herdig til sone 6-7

21 Córylus avellána hassel Foto: Jeanette Brun Foto: Ole Billing Hansen I Europa, Lilleasia og Kaukasus Mangestammete busker opp til 6 m høye med tynne stammer Gammel kulturplante; både virke og nøtter, men pollenet forårsaker allergi Hassellunder i kulturlandskapet har verneverdi Hasselganger og «lysthus» Gir godt lé og avskjerming Tåler kraftig skjæring gamle busker kan lett forynges Vokser i naturen på varme steder med næringsrik jord Nyttes særlig ved revegetering Herdig til sone 6

22 Córylus avellána Contorta Begge foto: Jeanette Brun Kalles også «vrihassel» Engelsk kultivar med vridde blader, skudd og greiner Særlig dekorativ vinter og vår; vinterkvister nyttes som klippegrønt Kultivaren er som regel podet, så vi må fjerne villskudd Bør plantes frittstående Kan bli skadet av snøbrekk under tung, våt snø Herdig til sone 5

23 Fráxinus excélsior ask Foto: Ole Billing Hansen I Europa og Kaukasus i kystog fjordstrøk til Nord- Trøndelag Hører til i edelløvskogen og regnes som klimaks-art Et godt park- og tuntre som kan bli 200 år gammelt Vanlig i alléer da slike kom på moten på 1700-tallet Tåler både tung jord og jord med høy ph En grådig nabo for andre hageplanter grunt rotsystem Tåler hard skjæring og har stor sårhelingsevne Utsatt for askeskuddsyke Herdig til sone 6 i innlandet og sone 7 langs kysten

24 Fráxinus excélsior Pendula Foto: Jeanette Brun Engelsk kultivar fra før 1725 Også kalt «hengeask» Podes i stammehøyde Bred, paraplyformet krone med greiner som henger ned til bakken Enkelte skudd vokser oppover og danner nye etasjer Populær i landskapshagen og på gravlunder Ser ut til å være spesielt utsatt for angrep av askeskuddsyke Herdig til sone 6

25 Pópulus trémula osp Foto: Ole Billing Hansen Foto: Jeanette Brun I Europa, Nord-Afrika, Lilleasia, Sibir og Kina Vanlig i det meste av landet Danner rotskudd og blir ugrasaktig Tiltak mot rotskudd; ringbarking i 1-2 år før felling, eller kjemisk stubbebehandling Eldre stammer har ofte partier med gul lav (bilde) Bladverket er ofte sølvfarget minerende insekter (bilde) Høstfarger i gult, oransje og rødt, særlig i innlandet Mest aktuell ved revegetering Lite kravfull, vokser både på sandjord og leirjord Svært vinterherdig, til sone 8

26 Pópulus trémula Erecta Foto: Ole Billing Hansen Også kalt «søyleosp» Svært slank, søyleformet hannklon fra Sverige før 1847 Trærne blir opptil 15 meter høye, men sjelden med bredere krone enn 1-2 meter Setter rotskudd som osp på egen rot, men blir ofte podet på andre Pópulus Nøysom, men ikke robust mot mye vind Aktuell i småhager og der det er trangt om plassen Herdig til sone 7, særlig ofte plantet i Trøndelag Foto: Jeanette Brun

27 Prúnus pádus hegg Begge foto: Jeanette Brun Hører til underslekta Pádus hegg-gruppa I Europa og Asia til Japan Opptil 15 meter høyt, ofte flerstammet tre som setter enkelte rotskudd Deles i to underarter hos oss Gulrød høstfarge Trives best på næringsrik jord Nyttes til léplanting og revegetering, særlig egnet på skyggefulle steder Spesielt verdsatt i Nord-Norge Noen år blir bladverket spist av spinnmøll på forsommeren, men nye blader vokser ut Herdig til sone 8

28 Prúnus pádus Colorata Alle foto: Jeanette Brun Kultivar fra Klevshult i Småland, Sverige funnet i 1953, i handelen fra 1960 Skuddene er purpurrøde, kvisten svartrød og innerbarken rød I skygge og om høsten er bladene mørkgrønne med rødlig underside Blomstene er rosa og fruktene svartrøde Herdig til sone 6-7

29 Sálix cáprea selje Foto: Jeanette Brun I Europa og Asia Viltvoksende i store deler av landet; i skog, urer og gammel kulturmark I fjellet og Nord-Norge finner vi underarten silkeselje Som oftest en stor busk eller et 5-10 meter høyt, bredkronet tre Nøysom pionerplante aktuell til revegetering Stiklingsformering er vanskelig Kan formklippes; i værharde strøk et bedre alternativ enn lind og bøk Utsatt for rustsopp og greinbrann Vinterherdig til sone 8

30 Sálix cáprea Kilmarnock Begge foto: Jeanette Brun Også kalt «hengeselje» Engelsk hannklon fra første del av 1800-tallet Hengeform som blir podet på en 1,5-2 meter høy stamme Alle greiner vokser til siden eller nedover, noe som gir en tett, liten krone Bladene er mindre enn hos arten «Gåsunger» på naken kvist om våren er viktigste prydverdi Kan klare seg i stor krukke eller kasse i et par år Herdig til sone 6

31 Sórbus aucupária rogn Foto: Jeanette Brun Tilhører underslekta Sórbus I Europa, Lilleasia og Sibir Et 5-15 meter høyt tre; svært ofte flerstammet i naturen To underarter hos oss Finnes opp til 1500 m o.h. Tradisjonsrik kulturplante; bl.a. hardt trevirke og frukter til mat Høstfarger i gult til mørkrødt Trærne egner seg i mindre hager og som gatetre, noen steder brukt som klipt hekk Arten er kjent for vekselbæring, og få rognefrukter gir rognebærmøll på eple Herdig til sone 8

32 Sórbus hýbrida rognasal Foto: Jeanette Brun En tetraploid apomikt mellom S. aucupária og S. ária (eller en nærstående art) Forekommer viltvoksende på tørre steder En svært formrik art trærne blir 4-12 meter høye og ofte flerstammet Tidligere innført og nyttet som grunnstamme til pære på Vestlandet Nyttes som små trær, til léhegn og til klipt hekk Mindre utsatt for skurv enn S. intermédia Herdig til sone 6

33 Tília cordáta småbladlind Foto: Jeanette Brun I Europa til Vest-Russland og Kaukasus I edelløvskogen til Møre; sporadisk til Brønnøy i Nordland Opptil 30 meter høye trær med nokså bred krone Setter ofte skudd langs stammen Blomstrer fra midten av juli med duftende blomster Kan bli minst 300 år gammel Egnet som tuntre, gate- og parktre, eller som klipt hekk Tåler skjæring godt Herdig til sone 5

34 Tília x europaéa parklind Foto: Jeanette Brun Synonym T. vulgáris Spontan hybrid mellom T. cordáta og T. platyphýllos Forekommer forvillet hos oss Opptil 40 meter høye trær med eggformet til kjegleformet krone Blomstrer fra midten av juli Egnet som tuntre, gate- og parktre, eller som klipt hekk Et av de beste treslagene for gate- og trafikkmiljø Tåler skjæring godt Herdig til sone 5

35 Úlmus glábra alm I Nord- og Mellom-Europa til Lilleasia Store trær med vid, åpen krone Allétre og parktre, for stort for villahagen Kan bli opptil 500 år gammel Finnes på varme steder med kalkholdig jord Lyselskende Dyptgående, utbredt og grådig rotsystem Tåler skjæring godt; jfr. styving Utsatt for almesyke, en dødelig sykdom som smitter med barkbiller eller rotkontakt Herdig til sone 6 Foto: Jeanette Brun

36 Úlmus glábra Pendula Foto: Ole Billing Hansen Også kalt «hengealm» Lave trær med bred, flat krone og hengende greiner Må podes i stammehøyde Nyttes særlig på gravlunder og kirkegårder De indre greinene dør, og gjenværende greiner danner et «lysthus» Likner skotske Ú. Camperdownii (ca. 1850), som har enda mer hengende greiner Herdig til sone 5 Foto: Jeanette Brun

37 Noen barplanter og deres kultivarer Ábies koreána Foto: Ole Billing Hansen Lárix decídua Foto: Jeanette Brun Pícea ábies Foto: Jeanette Brun Pínus múgo ssp. Foto: Ole Billing Hansen Pícea ábies Nidiformis Foto: Ole Billing Hansen Microbióta decussáta Foto: Jeanette Brun

38 Ábies koreána koreaedelgran Fra fjellområder i Korea (15-20 m) Setter kongler allerede på svært unge trær og på lavtsittende greiner Seintvoksende og aktuell i små hager Podete planter har særlig kompakt vekst, men er kostbare i innkjøp Herdig til sone 5 Foto: Jeanette Brun

39 Chamaecýparis lawsoniána lawsonsypress Foto: Ole Billing Hansen Fra Oregon og California i vestlige USA (60 m) Svært variabel i form og farge Stammedannende, ofte med slank krone Introdusert med frø til Europa midt på 1800-tallet Velegnet til klipte hekker Nyttet til kransebinding og dekorasjoner Trives best i kystklima Herdig til sone 4 i innlandet og sone 5 langs kysten

40 Juníperus commúnis einer Sirkumpolar art med stor formvariasjon Vanligvis særbo Einer har en viktig plass i norsk tradisjon og kultur: Til krydder og drikkevarer, pyntegrønt, redskaper, m.m. Nøysom og vinterherdig Bør få en solrik plass Foto: Ole Billing Hansen

41 Juníperus horizontális krypeiner Foto: Jeanette Brun Fra Nord-Amerika Fra 1 meter høy busk til teppedannende markdekker Krypende former har greiner som følger underlaget Barfargen er blågrønn til stålblå hos ulike kultivarer Kultivarene får gjerne bronsefarget bar om vinteren Herdig til sone 5

42 Lárix kaémpferi japanlerk Foto: Ole Billing Hansen Fra Japan Innført til Vest-Europa i 1861 Krona er bredt kjegleformet med vannrette, noe hengende greiner Rasktvoksende ofte for stor for små hager Kan nyttes til klipt hekk og som ammetre ved léplanting Sterk mot lerkekreft Herdig til sone 5, også i kjølig kystklima Foto: Jeanette Brun

43 Microbióta decussáta småbiota Begge foto: Jeanette Brun Monotypisk slekt Finnes viltvoksende på stepper og over tregrensen i indre Asia (50-70 cm) Introdusert til Europa ca Lav, bred markdekker med horisontal vekst Baret er matt med karakteristisk mørk bronsefarge om vinteren Velegnet i fjellhage og skråninger Tåler skjæring godt Herdig til sone 6-7

44 Pícea púngens blågran Viltvoksende i sørlige deler av Rocky Mountains (40 m) Botanisk beskrevet i 1862 Krona er bredt kjegleformet med stive greiner Best barfarge når trærne står fullt soleksponert Sterk mot vind, saltholdig luft og herdig til sone 7 Foto: Ole Billing Hansen

45 Pícea glaúca Conica hvitgran Conica (kjeglegran) Foto: Ole Billing Hansen Kompakt kjegleform fra kanadisk heksekost opptil 4 meter høy Nålene er små, smale og grønne (juvenile) Knoppene kan mutere tilbake til arten og gi avvikende skudd Krever god lystilgang, men kan bli solsvidd i frossen jord om våren Herdig til sone 6

46 Pícea ábies Nidiformis gran Nidiformis (fugleredegran) Foto: Ole Billing Hansen Tysk utvalg fra 1906 Bred, utoverliggende vekst Årstilvekst 6-7 cm planter 1-2 m høye, men flere meter brede Egner seg blant annet i fjellhager Herdig til sone 7

47 Pícea omórika serbergran Foto: Ole Billing Hansen Viltvoksende i fjell i Bosnia og Serbia (35 m) Botanisk beskrevet i 1877 Trærne har slank, kjegleformet krone Bar med fargespill Kongler kommer allerede på små trær Egnet til smal, klipt hekk og som frittstående tre i hage og park Nyttes som juletre Herdig til sone 6

48 Pínus sibírica sibirfuru Foto: Ole Billing Hansen Fra Nord-Russland og Sibir Tidligere regnet som en nordlig underart av P. cémbra Først eggformet, siden kjegleformet krone Trærne gir et mørkt inntrykk og beholder lenge greiner ned mot bakken Regnes som resistent mot solbærfiltrust Herdig til sone 8

49 Pínus sylvéstris furu Fra Nord-Europa og Øst-Asia Variabel vekst: fra majestetiske stammetrær til dvergbusker Kan bli flere hundre år gammel Setter ikke nye skudd fra nakne greiner og stamme Rotsystemet søker nedover enkelt å ta vare på eksisterende furutrær ved utbygging Tåler tørre voksesteder, både på steingrunn og i sandjord Klimatilpassete frøkilder er herdige til sone 8 Foto: Ole Billing Hansen

50 Pínus múgo ssp. pumílio krypbuskfuru Fra Alpene, Karpatene og Balkan (1 m) Tett, bred vekst Kortere nåler, flere langskudd og mindre symmetriske kongler enn P. múgo ssp. múgo Umodne kongler er blåfiolette Regelmessig pinsert P. múgo ssp. pumílio Herdig til sone 8 Foto: Ole Billing Hansen

51 Thúja occidentális Smaragd tuja Smaragd Foto: Ole Billing Hansen Dansk kultivar D.T. Poulsen 1950 Slank søyleform med tydelig topp Blankt, grønt bar som beholder grønn vinterfarge Svært populær til fri eller klipt hekk Herdig til sone 5

52 Thujópsis dolabráta vokstuja Foto: Jeanette Brun Monotypisk slekt Fra Japan (30 m) Hentet til Europa i 1853 Tåler skjæring godt Aktuell til pyntegrønt Tåler både solrike og skyggefulle forhold Herdig til sone 4 i innlandet og sone 5 langs kysten T. dolobráta Nana krever liten plass og er tettvokst

53 Tsúga mertensiána fjellhemlokk Foto: Ole Billing Hansen Fra vestlige Nord-Amerika (45 m) Hageplante i Europa fra 1736, men sjelden brukt Tåler noe beskjæring, men er uegnet til pyntegrønt Barfargen varierer blålig bar er ønskelig Gode frøkilder fra Alaska og andre nordområder Herdig til sone 5-6