FORPROSJEKT ENERGIEFFEKTIVISERING, KONVERTERING OG ENØK. Luster kommune

FORPROSJEKT ENERGIEFFEKTIVISERING, KONVERTERING OG ENØK Luster kommune Forprosjekt : Bygningsmasse, veglys, idrettsanlegg og VA anlegg. Utarbeida for og i samarbeid med : Luster kommune Luster Energi AS Dato : 31. mai 2010 FASIT ingeniør tenester a.s., Galdetoppen, 6869 Hafslo. Tel.: 57 68 53 39 / Fax: 57 68 12 95

2 INNHALD 1.0 INNLEIING 1.1 Bakgrunn 1.2 Utgreiingsprosess 4 1.3 Prosjekt organisasjon 4 1.4 Orientering 5 1.5 Føresetnad 6 1.6 Mål og tiltak 6 SAMANDRAG 7 Anbefalte tiltak 8 ENERGI 9 2.0 2.1 3.0 3 3.1 Energifordeling 10 3.2 Lokal energiproduksjon 11 3.3 Energibærer 12 3.4 Omlegging av energiberarar 13 3.5 Energiøkonomisering 19 BYGG OG ANLEGG 21 4.1 Offentlege bygg 21 4.2 Anlegg 27 VEDLEGG Total bygningsmasse, oversikt 30 4.0 5.0 Kart over Luster Kommune Jostedal Skule tiltaksliste ENØK rapport Dale Skule og samfunnshus tiltaksliste ENØK rapport Helsesenteret tiltaksliste ENØK rapport Grunndataskjema Rådhuset

3 1. INNLEIING 1.1 BAKGRUNN Dei siste tretti års undersøkingar og analysar viser at bruken av fossile brensel i transportsektor og energiforsyning, ikkje bør halde fråm som i dag. Auken av klimagassutslepp i same tidsperiode vekker og bekymring. Det er eit globalt og nasjonalt ynskje, å redusera klimagassar, avtala blant anna i Kyotoavtalen, igongsett i 1997. I avtalen forplikta Noreg seg til å ikkje auke klimagassutslepp med meir enn 1% frå 1990 fråm til 2008-2012. Dersom det ikkje blir innført nye klimatiltak vil utsleppa i Noreg i 2010, sannsynlegvis ha auka med ca 20%. Energibruk i Noreg skjer i hovudsak i tre sektorar, industri, tenesteytande og hushald, som igjen vert delt i ulike undergrupper. Kommunane brukar stadig meir energi. Frå 1991 2004 har energibruk i kommunane hatt ei auke på 28%. Kommunane er eigar av 25% av alle yrkesbygg i Noreg og står for over 30% av all energibruk i landets yrkesbygg. Generelt i Noreg utgjer energibruk i bygg, 40% av landets totale energibruk. Kommunane generelt er i ein unik situasjon når det gjeld påverknad på energibruk og utvikling, blant anna som den aktør med best styring og oversikt over utbyggingsplanar i sin region. Energibruk er dessutan knytt til ein energiberar. Den vanlegaste energiberaren i Noreg er elektrisitet, men andre energiberarar kan nyttast til oppvarmingsføremål. Det er eit politisk mål, nasjonalt og globalt, å auke bruken av andre alternativ. Dei mest ynskelege alternativ er å erstatta rein elektrisitet med fornybar energi, som til dømes bio energi, vindkraft, energi frå berg, grunn, luft osv. I 2003 blei det i Noreg vedtatt å implementere eit EU direktiv som går på energimerking av bygningar. Seinare har det vore ein politisk og fagleg debatt om korleis gjennomføringa bør skje i Noreg. NVE har bistått Olje- og energidepartementet i førebuingar. I 2008 ble nye energikrav til nybygg vedteke ved ein revisjon av teknisk forskrift. I løpet av dei neste åra skal alle offentlege bygg over 1000 m2 omfattast av energimerkeordninga. Energimerke vil bestå av eit symbol for energibruk i bygget, tiltaksliste for energireduserande tiltak, og beskriving av dei faktiske forhold rundt bygningspesifikke data og tekniske anlegg i bygget. Denne rapporten er utarbeida på oppdrag frå Luster kommune, for å få eit oversyn over kommunen sitt bygg og anlegg med ein samla vurdering av effekt og energi bruk, og avdekka hovudtrekk ved energisparepotensialet i Luster kommune sine offentlege bygg og anlegg. Rapporten omhandlar kun bygg og anlegg eigd av Luster kommune. Industri og andre private bygg og anleggseigarar, er ikkje medtekne i rapporten. Men i store trekk er desse omfatta av den kommunale delplanen for Energi, klima og ureining 2010 2013. Det er tidlegare utarbeida nokre ENØK rapportar for ulike skolebygg. Det er gitt tilskot frå Sogn og Fjordanes Fylkeskommunale ENØK fond til 50% av kostnaden for desse rapportane. Denne rapporten skal vidareføre og samle dette påbegynte arbeidet og er bestilt av kommunestyret i Luster kommune.

4 1.2 UTGREIINGSPROSESS ENOVA SF har eit omfattande stønadsprogram for ulike energireduserande tiltak. Luster Kommune vedtok å starte eit arbeid med å utarbeide ein 4 års plan for energi, klima og ureining. Parallelt med dette arbeide var det ynskelig å få ein oversikt og plan over effekt og energibruk i eigen bygg og anleggsmasse. Det er gitt støtte til 50% av kostnadane for arbeidet via ulike stønadsprogram frå ENOVA, og rapportane skal tilfredstille kriterium gitt i ENOVAs ulike vilkår for tilskot. Denne rapporten håndterar ulike forhold rundt effekt og energibruk, energiforsyning/ energibærer og moglegheit for konvertering til fornybare energikjelder. Rapporten er utarbeida med basis i Energiutgreiing Luster 2007 utarbeida av Luster Energiverk AS, og orientert mot Kommunedelplanen for Energi, klima og ureining 2010-2013. Kommunestyret har bestilt arbeidet og administrasjonen ved Rådmann Tore Eriksen har organisert arbeidet slik : 1.3 PROSJEKT ADMINISTRASJON Jarle Skartun, avdelingsleiar Luster Kommune, Teknisk avdeling og ansvarleg for drift av kommunen sitt Bygg og anlegg. Skartun er initiativtakar til forprosjektet og har leia arbeidet administrativt. Arbeidsgruppa består av Jarle Skartun, Jan Magne Svåi, Geir Afdahl, Kjell Inge Søvde, og Harald Fimreite frå Luster kommune, samt Mette Kringen frå FASIT as. Mette Kringen, innleigd rådgjevar frå FASIT AS. Utført befaringar i fleire bygg med driftspersonell, samordna informasjon, utarbeida utkast til dette dokumentet. Luster Energi AS, er ein viktig medspelar i prosjektet. Arbeidet starta med ein temadag på Rådhuset som omhandla energi. Vidare ble ulike data over energi og effekt samla og innhenta frå Luster Energi. Informasjon blei sortere og systematisert digitalt. 8 stk arbeidsmøter med arbeidsgruppa, er gjennomført og haldt på rådhuset. Synfaringar av ulike bygg er utført i forbindelse med ENØK rapportar og tilstandsrapportar, i denne prosessen er det utført ein gjennomgang av Rådhuset. Informasjon er samla og systematisert. ORGANISERING Byggherre : Adresse : Tlf / faks Kontaktperson Ansvarlig Energirådgjevar : Adresse : Luster Kommune Rådhuset 6866 Gaupne Tlf. 57 68 55 00 Jarle Skartun Tlf / faks Saksbehandler FASIT as Galdetoppen 6869 Hafslo Tlf 57 68 53 39 / 57 68 12 95 Mette Kringen Lokalt e-verk : Tlf / faks Luster Energi AS Tlf. 57 68 29 00

5 1.4 ORIENTERING Luster Kommune ligger vakkert til, innerst i Sognefjorden, i Sogn og Fjordane fylke. Kommunen er stor i areal, ca 2700 km2, og strekker seg frå indre del av Sognefjorden, Lustrafjorden til dei store og kjende fjellområda Breheimen, Jostedalsbreen og Jotunheimen. Høgdeforskjell i landskapet varierar frå null til 2400 moh. Klima i dei ulike områda i kommunen varierar frå mildt fjordklima, til kaldt innlandsklima langs dalane lenger vekk frå fjorden. Befolkninga er busett i fleire tettstader/bygder, som Hafslo, Veitastrond, Jostedal, Skjolden og med Gaupne som kommune senter. Innbyggjartalet ligger no på ca 4900. Samfunnet er på mange måtar bygd rundt landbruk, og etter kvart også reiseliv, samt nokre større industriarbeidsplassar. Ein konsekvens av samanslåing frå fleire små kommunar til ein større, er desentralisert plassering og fleire mindre einingar av bygg. Døme er 11 skulebygg lokalisert i dei ulike bygdene, 10 barnehagar, og 3 omsorgsentra osv. Luster Kommune eig og forvaltar ca 43 bygg over 150m2, fordelt på skular, sjukeheimar, samfunns/kulturbygg osv. Nemnde bygg har totalt eit brutto areal på ca 40.000 m2. I tillegg er det VAR anlegg i tradisjonell forstand med veglys, idrettsanlegg, pumpestasjonar osv. Energi Luster Energiverk har områdekonsesjon for Luster Kommune og eig og driv distribusjonsnetta i kommunen. Luster Kommune er medeigar og utbyggar av vasskraft, via Luster Energi og Luster Småkraft. Forhold rundt konsesjonskraft og lave energiprisar er spesielle, og energieffektivisering og ENØK har tidlegare ikkje vore spesielt aktuelt i Luster. Luster kommune får tilgang til ein viss del av konsesjonskrafta, men ikkje meir enn det kommunens innbyggarar brukar av straum pluss drifting. Resten av konsesjonskrafta er det Sogn og Fjordane fylkeskommune som disponerar. Luster kommune betalar no 12 øre/kwh for kraft. I tillegg vert det betalt for nettleige. Ein typisk nettleige tariff for bygg er T31, kor ein betalar 22 øre/kwh og 725 (325) kr / kw (inkl. alle avgiftar), i tillegg til kraftprisen. Luster kommune er opptatt av miljø og energieffektivisering. Men med dagens system for konsesjonskraft ser ikkje Luster kommune det som økonomiskt teneleg å redusera energibruken i kommunen. Kommunen ynskjer å få til eit system som kan være med å effektivisera energibruk, og samtidig oppnå ein økonomisk gevinst for energireduksjon. Dette er ein føresetnad for å investera i energieffektiviserande tiltak. Rein elektrisk kraft (stasjonær energi, utan energi til transport), nytta i Luster Kommune, er ca 80 GWh årleg. Av det vert ca 11,6 GWh nytta til kommunale bygg og anlegg (overslag gitt av Luster Energi). Ca 80 % av dette går til offentlege bygg, 20 % til pumpestasjonar, veglys og idrettsanlegg med meir. Det er minimalt bruk av fossile eller fornybare energikjelder i Luster. Luster Energiverk AS utarbeider årlig Energiutgreiing for Luster Kommune. Rapporten er nytta som utgangspunkt for forprosjektet. Luster kommune har som mål å vera ein miljøkommune, med fokus på bærekraftig utvikling. Kommunen vurderar å verta ein Miljøfyrtårn kommune. Kommunale verksemder kan og verta sertifiserte.

6 1.5 FØRESETNAD FASIT AS, har utarbeida rapporten i samarbeid med Luster Kommune og Luster Energi AS. Forprosjektet er utarbeidet med basis i : Retningslinjer frå ENOVAs energifond Retningslinjer frå ENOK fondet i Sogn og Fjordane Fylkeskommune Energiutgreiing for Luster Kommune, rullering 2007 Luster Kommunes Kommunedelplan for energi, klima og ureining 2010-2013 Gjennomgang av tidligare utarbeida ENØK rapportar Energidata, oversendt frå Luster Energi AS Data frå ENOVAs nye normtall, bygningsstatistikk og NS 3032 Revidert Plan og bygningslov med VTEK 2007 Gjennomgang av offentlege bygg og anleggsmassar, og planar for vidare arbeid 1.6 MÅL OG TILTAK Forprosjektet skal danne ein overordna strategi for : Samordning av ulike tiltak Moglegheiter for effekt og energieffektivisering. Ulike moglegheiter for omlegging til fornybar energi Planar for offentlege bygg og anlegg de neste 3-5 år Kartlegging av offentlege bygg og anlegg, effekt og energimessig

2. 7 SAMANDRAG Forprosjektet skal gje ein oversikt over bygg og anlegg og tilhøyrande energibruk. Målet er å effektivisera forbruk, samt betre kontroll og oversikt med energi og effekt i Luster kommunes bygg og anleggsmassar. Arbeide med å kartleggja energi / effekt er i gangsett i dette prosjektet, og vert vidareført av driftsavdelinga i kommunen. Det er no ein SD-ansvarleg i driftsavdelinga, som vil ha eit overordna oppsyn med SD-anlegg, drift og energibruk osv i dei ulike bygga. Forprosjektet skal enda opp i et systematisk og strukturert, eit heilheitleg dokument som gjer grunnlag for vidare vedtak og val av overordna energitekniske tiltak i Luster Kommune. Vi ynskjer å vidareføre dette arbeidet inn mot oppvekstsektor ved å f. eks trekke energioppfølging EOS inn mot undervisnings stadane. Luster Kommune er ein kraft kommune og det er eit stort potensiale for å utnytte og utvikle meir vasskraft i Luster Kommune. Kommunen er eigar og medeigar i Luster Energi og Luster Småkraft, som utviklar mikro og mini kraftverk i område. I kommunale bygg er det eit bygg, Luster ungdomsskule, som har vassboren varme. Det er ikkje tilrettelagt infråstruktur for fellesanlegg for varme eller kjøling, som til dømes fjordvarme eller bio varme i ulik form. I forbindelse med Luster bad, er det igongsett utgreiing om etablering av et felles fjernvarmeanlegg for badet, ungdomsskulen og fleire bygg i nærleiken. Energikjelde som vurderast er i fyrste omgang et bio varmeanlegg. Luster Kommune har ein ordning slik at næringslivet kan kjøpe rimelig energi. Dette er et fortrinn Luster kommune kan nytta for å få fleire industri arbeidsplassar osv inn i området. ENØK tiltak i bygg og anlegg kan effektivisere energi/effekt bruk med minst 20 %, grovt estimert. Dette tilsvarar ca 856.000,- kroner pr år, i Luster kommune. Med en normalisert kraftpris på 40 øre/kwh tilsvarer dette 1,43 mill. kr. årleg. Det bør etablerast gode rutinar for effektivisering av energi og effektbruk. Det anbefalast å trekke gode og energibevisste holdningar vidare inn i dei ulike byggesaker, ombygging, rehabilitering og nybygg, tilsvarande for ulike anlegg. Ein del av tiltaka kan igongsettast omgåande. Til dømes etablering av energioppfølging EOS, vidare innjusteringar i eksisterande SD-anlegg, driftstider ventilasjonsanlegg osv. Driftsavdelinga har i arbeidet med prosjektet definert ein ansvarleg, som skal etablere rutinar for EOS, og styring / regulering av SD-anlegg. Stillinga er etablert og arbeide i gangsett.

8 2.1 ANBEFALTE TILTAK Enkel opplisting av foreslåtte tiltak : Nr Tiltak Fremdrift 1 Kommunal godkjenning Hovedplan ENØK Vår 2010 2 Igangsette energioppfølging, kommunale bygg (påbegynt) (vekesavlesning, større bygg) Utarbeide ENØK analyser for fylgjande bygg : Rådhuset Hafslo Omsorgsenter Gaupne Omsorgsenter 3 Påbegynt 2010-2011 4 I gangsette energisertifisering i aktuelle bygg (over 1000 m2) 2010-5 Utarbeide eit forprosjekt for Bio varme i forbindelse med Luster Bad 2010 Installere ulike målarar også effektvelgarar (Redusere effekt topper i bygg / anlegg) 6 Rådhuset Helsesenteret Jostedal Samfunnshus Eksisterande SD anlegg, oppgradering : 7 Dale samfunnshus Jostedal Samfunnshus Gaupne Omsorgsenter Nye SD-anlegg : Rådhuset Helsesenteret 8 Kurs / kompetanseheving innan tekniske anlegg, energieffektivisering osv 9 Søke om ENØK midlar via Fylkeskommunalt ENØK fond til aktuelle ENØK tiltak for ulike prosjekter 10 VA : Redusera vasslekkasjar Redusera avløpslekkasjar (innlekkasje) Optimalisere trykksoner Lekkasje søk Påbegynt 11 Veglys Erstatta effekt krevjande armatur med lavenergi. armatur Redusera brenntid Pågår kontinuerleg 12 Etablere gode rutinar ved planlegging av nye bygg og anleggsprosjekter kor fokus på energi og effekt er tydelig. Pågår kontinuerleg 13 Gjennomføre aktuelle ENØK tiltak, avdekka i ENØK rapportar 2010-14 Etablere Bio varmeanlegg / fjernvarme for Luster bad, Luster ungdomsskule osv. 2011-2010-2011

9 3 ENERGI Noreg har rike vasskraftressursar, og vi har bygd opp store verdiar i infråstruktur for å produsere vasskraft og overføra energi, ut til forbrukarane, på ein effektiv måte. Vasskraftsystemet består av kraftverk, overføringsnett for å bringe kraft fråm til områda kor forbrukarane er, og distribusjonsnett for tilknyting av dei einskilde forbrukarane. Vasskrafta er utgangspunktet for korleis vi har utvikla det norske kraftsystemet. Aktørane har brukt eit århundre på å utvikle markedet, infråstruktur, kompetanse, normer, brukarutstyr og brukaratferd for å byggja forvalte, operere og nytta våre vasskraftressursar. Noreg er og ein betydeleg aktør innan produksjon av fossile brensler i form av olje og gass. StatoilHydro er det ledande integrerte olje- og gass selskap på norsk kontinentalsokkel og verdens største operatør til havs. StatoilHydro har samla olje- og gassreserver på 6,8 milliarder fat og ein dagleg produksjon som forventas å ligge på 1,9 millioner oljeekvivalenter i 2007. Naturgass er den mest miljøvenlege av de fossile energikjeldane. Mange som i dag nyttar tungolje og andre oljeprodukter kan bytte ut dette med naturgass. Bruk av naturgass til industrielle formål vil være ein viktig del av eit fråmtidsretta fleksibelt energisystem. Olje- og energidepartementet har derfor gitt Enova i oppdrag å drive en støtteordning for utvikling av infråstruktur for naturgass. Luster kommune er ein vasskraftkommune, med årleg produksjon på om lag 3 TWh. I tillegg er det fleire små kraftverkt i drift i Luster, og fleire under planlegging. Det kartlagde potensialet i Luster på små kraftverk under 10MW er på ca 680 GWh. Produksjon av omsøkte eller planlagt omsøkte prosjekt er på ca 250 GWh. Statkraft er og i gang med med planlegging av to nye større kraftanlegg i Luster, konsesjonsøknad var ferdig i 09 for vestsideelvane i Jostedalen,120 GWh, og Vigdøla 60 GWh. 3.1 ENERGIFORDELING I LUSTER KOMMUNE, OFFENTLIGE ANLEGG Hovudtal for energi til Luster kommunes bygg og anlegg utgjør 11,6 GWh og ca 2300 kw i maksimal timeverdi. Dette er stasjonært energiforbruk, hvor energi til transport er utelatt. (Gjennomsnitt av 3 siste år) Dette er fordelt på : 9,37 1,36 0,78 0,03 11,6 GWh GWh GWh GWh GWh OFFENTLIGE BYGG (skoler, barnehager, omsorgsenter, boliger osv) VAR teknikk (vassverk, pumpestasjonar for vatn, avløp osv) Gatebelysning (i grender, tunnelar osv) mindre anlegg Total sum til Luster kommune sine Bygg og anlegg. Ikkje overraskande er det offentlege bygg som er den største brukar av energi, når det gjeld offentlege bygg og anlegg. Hovudfokus når det gjeld energibruk i offentleg regi bør altså styrast mot dei kommunale bygga. Vi har sett på den same energifordelinga i eit sektorisert diagram. Diagrammet viser fordelinga i årleg energibruk, i kwh. Det er og oppgitt ein prosentdel av totalforbruket.

10 Sektordiagram viser energifordeling til Luster kommune sine bygg og anlegg. Energifordelinga er systematisert og fordelt i dei ulike anlegg i rekneark, sjå vedlegg 1. I reknearket er energifordelinga systematisert etter bygg og anleggskategoriar, som til dømes ulike bygningskategoriar som skular, barnehagar osv, samt VAR anlegg, gatebelysning osv. Vi har og sett på kor stor del straumutgiftene er i det kommunale vedlikehaldsbudsjettet for bygg, i Luster kommune. Grafisk fråmstilling under, viser Luster kommune sitt budsjett for drift og vedlikehald av kommunale bygg. Budsjettet er på totalt 12,6 mill. inkl. alle avgifter. Vedlikehald av bygg og anlegg utgjør ca 25% av budsjettet Fast løn 34% (Det er 100% av lønnsutgift til vaktmeister, reelt nyttas inntil 50% til brukar baserte tenester) Utgifter til strøm totalt, med effekt, energi, skattar og avgifter utgjør 26% av budsjettet, dvs. ca kr.3,2 mill. inkl. skattar og avgifter. Ved eit kontrollert forbruk og god kontroll med dei tekniske anlegg meinar vi utgifter til energi/effekt (oppgitt i graf som straum) bør kunne reduserast. Ved ein reduksjon på 20% av energi/effekt forbruk i kommunen sine bygg, utgjør dette ca kr.783.000,- tilsvarande 1 ½ fast stilling, i lønnsutgifter med alle avgifter.

3.2 11 LOKAL ENERGIPRODUKSJON Luster kommune er medeigar i Luster Energi (18%) og Luster småkraft. Luster kommune er ein vasskraft kommune, og aktørar som Norsk Hydro og Statkraft har store anlegg i kommunen. Den årlege vasskraft produksjonen i Luster kommune er om lag 3 TWh. I tillegg er det fleire små kraftverk i drift i Luster, og fleire under planlegging. I kommunedelplan for energi, klima og ureining 2010-2013, er det gitt en del strategimål for energibruk i kommunen. Vi vil se på nokre av desse som omfattar lokal energiproduksjon og energibruk. Måla vidarefører arbeide som omfattas av denne rapporten. Fyljande strategimål er henta frå Energi, klima og ureining 2010-2013 : Luster kommune vil sikra ei god utvikling av lokal energiproduksjon som tek omsyn til både klima, lokalmiljø og eigne innbyggjarar Strategimålet er inndelt i fleire delmål : Ta Miljøomsyn ved utbygging av små kraftverk, fleirbruksverdi er eit viktig omsyn. Produksjon av biobrensel, tilrettelegge for auka uttak, produksjon og biobrensel. Utnytta sjø som energikjelde, vurdera potensialet for bruk av sjø til oppvarming / kjøling Strategimål : Luster kommune set seg mål om å redusera stasjonær og mobil energibruk i kommunen generelt, og auka bruken av fornybare energikjelder Delmål : Redusera energibruk pr m2 i eigne bygg med minst 20% innan 2020 Auka energifleksibelt areal i eigne bygg med minst 20% Stasjonær energibruk i Luster kommune skal nærma seg nasjonalt forbruksnivå. 25% av den totale energibruken skal vera frå andre energikjelder enn fossile brennstoff og elektrisk kraft Kommunen skal gjennomføra en ENØK gjennomgang, med tiltaksplan for eigne bygg Energifokus ved planlegging av nye bygg og anlegg, velja energisparande og energifleksibel løysingar og fleksible energikjelder Auke bruk av Varmepumper Kommunen skal ikkje subsidiera privat straumforbruk Betre utnytting av skogressursar til oppvarming Privat Energiøkonomisering, tilby rådgjeving Tilskot til lågenergihus, vurderast Tilrettelegge for bioenergi / fjordvarme Fjerne oljefyrar Luster Kommune ynskjer å få til biobrenselsanlegg, og meiner kommunen har tilgang til både trevirke og kompetanse for å drifte slike typar anlegg. Det forutset gevinst for kommunen ved bruk av for eksempel lokale flis og flisfyringsanlegg, i form av bytte og fortsatt sal av konsesjonskraft, tilsvarande energileveranse frå bio energi. Det ser nå ut til å kunne være ein opning for dette, då fjernvarme, sidestilles med eige elektrisk forbruk opp i mot mengde konsesjons kraft. Dette er og en føresetnad for eit reelt ynskje om ein reduksjon / effektivisering i energibruk. Luster kommune må da få tilgong til tilsvarande mengde konsesjonskraft som ein har klart å redusera ved energieffektivisering.

3.3 12 ENERGIBÆRAR Offentlege bygg i Luster Kommune har i dag fast elektrisk kraft som hovudenergibærar. Bygningsmassen nyttar i hovudsak direkte høgverdig elektrisk kraft til transmisjonstap (oppvarming), infiltrasjon, ventilasjon, belysning, utstyr osv. Nye bygg under planlegging og eksisterande bygg med vassboren varme er dei som er mest tilrettelagt for eventuell nytting av fornybare energikjelder. I Luster kommune sine bygg er det pr i dag, eit bygg med vassboren varme, Luster ungdomskule. Varmekjelde på skulen er radiatorar og golvarmeslynger. Ungdomsskulen vert oppvarma pr i dag av oljekjel men har primærenergi frå grunnvatn via pumpe / veksel og varmepumpe. Varmepumpa har hatt problem som fylgje av tett vekslar (høgt jerninnhald i grunnvatnet). Varmepumpa er nå stansa som fylgje av kompressorhavari. Fornybare energikjelder kan nyttas direkte i dei einskilde bygg, eller i større felles anlegg, for fjernvarme. Eit fjernvarme anlegg kan nytta ulike energikjelder, og transporterar varmt vatn i røyr frå ein sentral, frem til dei einskilde bygg. Norsk e myndigheiter ynskjer auka satsing på fjernvarme. Dei meinar løysinga er effektiv og miljøvenleg, sjølv om løysingane ikkje alltid er billegare eller meir miljøvenleg enn alternativa. Kritikera av fjernvarmeanlegg hevdar fjernvarme hindrar satsing på energiøkonomiserande tiltak. Ved å nytta energi frå fjernvarmeanlegg, kan ein sjå for seg ulike moglegheiter for å bruke fjernevarme opp til eit visst ute-temperatur nivå, og supplere med el/olje/gass i dei kaldaste periodane. Fjernvarmens forretningside er å nytta billege, lokale ressursar i ei miljøvenleg energi forsyning. Fjernvarme gjer : Auka fleksibilitet i energiforsyninga Betre utnytting av energi fordi store sentrale fyringsanlegg har betre virkningsgrad enn mange små Betre miljø lokalt og globalt Reduserar behovet for investeringar i el-nett

3.4 13 OMLEGGING AV ENERGIBÆRAR HOVUD MÅL: Konvertera delar av energibruk i offentlege bygg frå rein elektrisk energi til fornybare energikjelder. DELMÅL : 1. Få ein oversikt over aktuelle områder for felles anlegg 2. Vurdera ulike former og løysingar for fornybar energi i dei ulike prosjekta 3. Vera ein pådrivar for bio varme i kommunen, og etablera nokre referanse prosjekt IEA synar i fleire rapportar at fossile brensler (olje, gass) vil dominera den internasjonale energiforsyninga fråm mot 2030. Innan 2015 er ei forventa auke i etterspørsel på 25 prosent, og innan 2030 kan opp i mot 50 prosent auke i forhold til 2006-nivået. Meir enn 70 prosent av auken vil skje i utviklingsland, der auken i Kina vil representera 30 prosent [IEA, 2006b]. IEA setter opp fleire scenario, men auke i fossilbasert energiproduksjon er gjennomgåande i alle fråmskrivingar. Innføring av fornybare energikjelder i fråmtidas energisystem er ei utfordring. I mange tilfelle kreves ny teknologi for at systema skal fungera tilfredsstillande. Dette avsnittet tar føre seg dei ulike fornybare energikjeldane og moglegheit for å erstatta høgverdig elektrisk energi med fornybar energi i Luster kommune. Solenergi. Sola er ei forutsetnad for livet. Med unntak av geotermisk energi og tidevatn, er solenergi drivkrafta bak andre fornybare energikjelder, også fossil energi. Ein metode for å nytta solenergi er solcellepanel som oppvarming av vatn. Norsun er ein tilnærma lokal produsent av solcellepanelar. I dag nyttas sol mest til hyttebruk. Bioenergi er eit samla begrep for energimessig utnytting av biomasse. Biomasse kjem i ulike formar med ulike eigenskapar. Lokalt vil det seie fyring med ved, flis og pellets. Luster kommune har ein lokal aktør som ynskjer å tilby leveranse av bio-energi i ulike formar. Vindenergi, nytta energi i luft i bevegelse. Tidlegare nytta sjøfarande vind til å segla over lange avstandar. Sidan oppfant bønder vindmølla for å male korn. Vindmøller ble og nytta av nederlendarar for å pumpe sjøvatnet tilbake til havet, utanfor dikene. På det meste var det i Europa over hundre tusen vindmøller. Lokalt er det ikkje så aktuelt med vindmøller i Luster pr i dag. Vasskraft, teknologi for å utnytte fallende vatn mekanisk, er gamal. For over 2000 år sidan blei vasshjul nytta av dei gamle grekarane til å male korn. I middelalderen blei teknologien spreidt til større delar av Europa. Vasskraft var og viktig under den industrielle revolusjon på 1800-talet og ga mekanisk kraft til tekstil- og maskinindustri. I 1870 nytta ein første gang vasskraft til produksjon av elektrisitet. Noreg nyttar i hovudsak vasskraft til stasjonær kraftproduksjon. Denne energien ynskjer en skal kunne erstatta energi frå fossile brensler og kjernekraft ute i verda. I Luster kommune produserar årleg ca 3 TWh vasskraft, og det er et potensiale for ytterligare utbygging. Energi frå havet. Havet er eit enormt energilager. Det har ikkje mangla idear for å hente ut noe av potensialet i energien frå havet gjennom åra. Dei eldste ideane er fleire hundre år gamle, og på verdensbasis er det i dag meir enn 1 000 patentar på ulike konstruksjonar. En ny og lovande fornybar energiteknologi er tidevasskraft. Lokalt kan det vera aktuelt å nytta varmepumpe til å hente henta energi frå sjø (vatn). Saltkraft Statkraft arbeidar nå for å utvikla ein saltkraftmembran med yting god nok til å driva eit kommersielt saltkraftverk frå 2015, ein mogleg energikjelde i fråmtida. Geotermisk energi, er varmeenergi frå jorda sitt indre. Temperaturdifferansen fører til ein kontinuerleg varmestrøm frå jordas indre til overflata. Lokalt kan ein henta ut geotermisk energi via varmepumpe basert på opptak frå berg eller jord. (Kjelde ; ENOVA, noe revidert og tilpassa)

14 Luster kommune er stor i areal med befolkninga busett i fleire mindre bygder. Eventuelle fellesanlegg / fjernvarmeanlegg som til dømes fjordvarmeanlegg, biovarmeanlegg vil vi anta er mest aktuelt i Gaupne sentrum, og for bygder som Hafslo, Dale og Skjolden. Bygdene ligger med nær tilkomst til fjorden, og har størst tetthet av folk og verksemder. Det bør og vurderast i forbindelse med etablering av nye bustadfelt eller utviding av eksisterande, som Bukti, Verket, Haugane / Tandle, Beheim 2, Botn, Borhaug, Døsen. Også ved etablering av nye næringsfelt som Galden næringsområde bør ein vurdera mogeleg nytting av fornybare energikjelder. I Gaupne er fleire av dei større bygga i kommunen, samla i et relativt nært sentrumsområde. Til dømes Rådhuset, Pyramiden handlesenter, omsorgsenter, skular, Hotell og et større næringsområde, industrifeltet Gaupne Grandane, som ligger mellom fjordkanten og sentrum. Ved etablering av slike anlegg bør det og tilrettelegges kapasitetsmessig slik at det er mogleg å tilkople også private aktørar. Ved regulering av ny bustadområde bør det i planen vurderas/tilretteleggast for infråstruktur også for varme. I dei einskilde prosjekta vurderas type varme. Type fornybare energikjelder vi ser som dei mest aktuelle i Luster Kommune : Fjordvarme Grunnvatn Jordvarme Berg Bio brensel, lokale flisanlegg eller fellesanlegg for fleire bygg Energi frå fornybare energikjelder kan nyttas til oppvarming av : Bygg, Bassengvatn, Tappevatn, Ventilasjonsanlegg Gatevarme. Dette utgjer hovuddelen av energibruk og effekt i bygg. Energikjeldene vil ha ulike temperaturar avhengig av type anlegg. Typiske varmepumpeanlegg frå fjord, fjell, grunnvatn osv reknast som lavtemperaturanlegg, gjerne med vatn temperatur på 45-30 C. Varmtvatn frå bio varmeanlegg i form av lokal flis eller pellets, kan holda tradisjonell høg vatn temperatur på 80-60 C. Eksisterande og nye bygg med vassboren varme, antas å ha følgende mengde energi som kan erstattas med fjernvarme (dvs. energi til tappevatn, oppvarming (transmisjon og infiltrasjon) og ventilasjon (transmisjon, vifter og pumper holdast utanom) : BYGG LUSTER Luster ungdomskule Luster Bad (Gaupne Barnehage* OPPV AREAL 2 400 2 350 900 BYGG KATEG. Skule Bad/idr Barnehage SUM 5650 *Barnehagen byggas med varmepumpe luft/vatn. ENERGI BRUK 400.000 kwh 1 000 000 kwh 135 000 kwh 1.436.000 kwh NY ENERGI BÆRER 310 000 kwh 700 000 kwh 90 000 kwh) 1 000 000 kwh Energibruk = totalt energiforbruk, graddagskorrigert for det enkelte bygg.

15 Ny energibærer er et estimat basert på frå 60 70 % av det totale energibruk i det einskilde bygg (teoretisk bruk for nybygga) som kan nytta energi frå vassboren varme/fjernvarme osv. (Dei resterande 40-70% er energi til lysbruk, maskinar og installasjonar) Ved endring av drift/ventilasjon osv vil energibruken og potensialet for ny energibærer endrast. Plassering Bygga er/blir plassert relativt sentral i Gaupne. For å auke volum på eit mogleg fjernvarmeanlegg kan ein i tillegg til bygga som nemnd over, med vassboren varme, sjå på ein løysing kor ein vurderar å erstatta eksisterande elektriske ventilasjonsbatteri til batteri for vassboren varme. Tabell under gir ein enkel oversikt over aktuelle bygg med tilhøyrande effekt/ energi til ventilasjons batteri, i nærleik til Luster bad og ungdomsskulen. Tabell over bygg nær Luster bad, kor ein kan vurdera å skifta ut ventilasjonsbatteri : OFFENTLEGE BYGG : ANTALL VENT.SYSTEM / VENTILASJONSBATTERI PROSJ. LUFT MENGDE m3/t VARMEGJ. VINNER TYPE BRUKSTID TIMER/UKE EFFEKT KW GAUPNE OMS. SENTER 1 stk.kjøken, 1 stk avdeling felles 1 stk vaskeri, gard, kontor 4 stk avdelingar (50% red.natt drift) 8.500 4.500 5.000 4x3000 X 55% ROT 70% ROT 70% ROT 70% 63 65 65 168 51 18 20 40 60.000 22.000 25.000 100.000 GAUPNE HELSESENTER * 1 stk. Helsesenteret 10.000 ROT 80% 50 30 27.000 GAUPNE BARNE SKULE Fløy 1: 1 stk. Fløy2: 1 stk. Tilbygg: 1 stk 9.500 4.200 2.500 ROT 70% ROT 70% ROT 70% 45 45 45 40 18 10 35.000 15.000 10.000 YRKES SKULEN ** 1 stk. klasserom 1 stk garasje / verkstad RÅDHUSET *** Eit nytt felles anlegg. (Eksist. System har 4 anlegg med platevekslar dvs låg varmegj.grad) 10.000 1.000 20.000 ROT 80% X 60% ROT 80% 45 45 50 27 5 45 25.000 5.000 55.000 SUM 304 379.000 PRIVATE BYGG I NÆROMRÅDE : LUSTER SPAREBANK 1 stk Luster Sparebank PYRAMIDEN HANDLESENTER Ukjent 13.500 ROT 80% ENERGI kwh pr år 50 *GAUPNE HELSESENTER, målte luftmengder er ca 40% av prosjekterte luftmengder, grunna igjengrodd varmegjenvinnar. Skal utskiftas. Prosjekterte luftmengder samsvarar med forventa luftmengde, energi osv, til eit nytt anlegg basert på byggets areal. **YRKESSKULEN, her er det to ulike system, 30 år gamle. Ved ev. ombygging til vassborne batteri bør hele aggregatet skiftas. Det er difor nytta stipulerte tal til forventa luftmengde, energi osv. basert på byggets areal. ***RÅDHUSET, har 4 ulike system, over 30 år gamle. Ev ombygging til vassbore ventilasjonsbatteri bør gjerast i forbindelse med ombygging til nye ventilasjonsaggregat. Der er difor nytta stipulerte tal til forventa luftmengde, energi osv., basert på byggets areal. Tala er henta frå enøk rapportar, tilstandsrapportar og erfaringstal frå tilsvarande system og anlegg. Investeringa for å erstatta elektriske varmebatteri er ikkje så store når det gjeld inngrep i aggregat, dei store kostnadane vil vera for tilførsels røyr i grunn, grøfter, og bygningsmessige arbeid for å kome frem til dei ulike aggregat.

16 Kartutsnitt på neste side synar Hafslo og Gaupne, og plassering av kommunale bygg i bygdene. I tillegg bør det vurderast å tilretteleggja for private aktørar som kan kjøpe energi. GAUPNE SENTRUM Kart over Gaupne sentrum Sentrum er flatt med høy grunnvatn stand. Kort avstand til fjorden og Jostedalselva, komprimert rundt Øyagata, med ein del offentlige bygg. Grandane er industriområde. idrettshall 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Omsorgsenter, busenter Luster ungdomsskole Yrkesskule Luster Bad Gaupne barneskule Handlesenter Hotell Næringsområde Granden Nye omsorgsboliger blir i tilknytting til eksisterende eldresenter. Nytt badeanlegg mellom yrkes skule bygget og pyramiden.. Ny Barnehage i Gaupne får plassering ca en km. lenger nord.

17 HAFSLO SENTRUM Kart over Hafslo sentrum. Offentlege bygg i Hafslo er noe samla, med skulebygga samla nede ved Hafslo vatnet. Omsorgsenter / eldresenter ligger lenger unna, opp i mot hovudvegen. Gamlestova barnehage ligg enda lenger ut, vidare hovudvegen. Hafslo Barnehage ved skulen, retning Moane. HAFSLO OMSORGSENTER HAFSLO BARNEHAGE BARNE /UNGDOM SKULE VG.SKULE SAMFUNNS BYGGET HAFSLO VATNET Ved et ev. fellesanlegg for offentlege bygg på Hafslo, ser det i fyrste omgang ut til å være skuleområdet som er enklast å samle. Hafslo Omsorgsenter er og ein stor energibrukar, men ligg med noe lang avstand frå skulane om ein skulle vurdere fellesanlegg. Det pågår i dag et arbeid med kartlegging og etablering av ny infråstruktur for vatn og avløp. I den samanheng kan det og vurderast ulike former for fjernvarme trasear, og mogleg etablering av bio varmeanlegg (ein lokal leverandør ynskjer å tilby dette, og har etablert eit referanse anlegg ). Fjernvarme Gaupne, BIO VARME: I samband med uttak av konsesjonskraft ser det ut til å bli en opning opp i mot fjernvarme, der energibruk til fjernvarme også vert inkludert i kommunen sitt samla energi bruk. I lokal energi og miljøplan er det gitt klare føringar for å stimulera til bio varme anlegg i Luster Kommune. I samband med Luster bad, vert det vurdert å etablere eit fjernvarmeanlegg basert på biovarme, med lokal flis. I den samanheng vil det være gunstig å ha kapasitet til å dekka også Luster ungdomskule sitt behov for energi, slik at også denne energimengda dekkes av fjernvarme. Bygga i Gaupne ligg sentrumsnært, men likevel med ein viss avstand frå kvarandre.

18 Fleire bygg i sentrum vil etter kvart ha behov for oppgradering av tekniske anlegg, kor ein kan vurdera også en omlegging av energibærer til vassboren varme for oppvarming og ventilasjon. For å få til størst mogleg energi og effektuttak til fjernvarmeanlegget kan ein sjå på å bytte ut eksisterande elektriske varmebatteri i ventilasjonsanlegg med vassborene ventilasjonsbatteri, i dei største bygga med nærast plassering, sjå tabell side 15. Det bør utarbeidas et forprosjekt for vidare vurderingar av et felles anlegg for til dømes fjordvarmeanlegg, bio varmeanlegg osv i Gaupne sentrum. En vil då sjå på moglege løysingar for installasjon, distribusjon (røyrtrase for fjernvarme) og systemløysingar. Vi anbefaler å utarbeide eit forprosjekt for varme, som gir et totalt bilde av mogleg omlegging av energibærar for aktuelle tettstadar i Luster. Dette bør vurderast opp i mot eksisterande bygg, planlagde nybygg både innan kommunale bygg men og opp i mot private aktørar.

19 3.5 ENERGIØKONOMISERING 20 % betre energieffektivitet er eit av EUs tre store mål for energipolitikken innan 2020. I Noreg har OED etablert statsføretaket ENOVA, til å fremja ein miljøvennleg omlegging av energibruk og energiproduksjon, i landet. ENOVA skal styre og forvalte eit nasjonalt energifond, som skal vera eit verkemiddel i arbeidet. I dei ulike bygg og anlegg i Luster kommune er det eit potensiale for energi og effekt effektivisering. Berre ved å begynne å fokusera og tenke på energi og energiøkonomiserande tiltak, skjer det endringar i holdning i skjerpande retning, med tanke på energi og effekt forbruk. Luster kommune er ein kraft kommune og har hatt rimelig og stabil kraft tilgang. Det er no globalt sett eit ansvar for alle å forvalte energi i best mulig grad. Kunnskap er viktig, og med tanke på energiforvaltning og drift av bygg og anlegg. Kursing og oppdatering innan ulike delar av dei tekniske anlegg vil være gode tiltak. I dei største bygga, og største VAR anlegg er det stort sett SD-anlegg for drift og overvaking av bygg og anlegg. En del av disse bør oppgraderast, og i nokre bygg manglar SD-anlegg. En del enkle tiltak kan ein komme i gang med snarast mogleg, samt nokre bør implementeras i prosjekter som skal settes i gang. TILTAK EOS, Energioppfølging : Å etablere gode rutiner og god oversikt over energi og effekt i dei ulike bygg og anlegg gjer ein energieffetiviserande effekt. Temperatur kontroll. Instrumenter for å kunne kontrollera temperatur i dei ulike bygningsdeler, er nødvendig. Installere ulike måleranlegg, el / olje osv. Her er det i hovudsak snakk om effektvelgar, som reduserar effekt topp. Oppgradere SD-anlegg: Eldre eksistereande SD-anlegg som bør oppgraderest. Installere SD-anlegg: Etablering i bygg med en viss kompleksitet som ikkje har SD anlegg i dag Kurs / Kompetanseheving : Kompetanseheving gir økt interesse og forståing for energieffektivisering og drift av tekniske anlegg. ENØK analyse : I bygg kor ein kan sjå eit høgt forbruk, eller det planlegges ombygging kan det med fordel utføras ein ENØK analyse for bygget Anlegg: Veg, Vatn og Avløp, BYGG / ANLEGG Alle bygg og anlegg. Dette arbeidet er påbegynt og pågår. Alle bygg Effektvelgar ønskes installert ved : - Rådhuset - Helsesenteret - Jostedal Samfunnshus. Eksisterande SD anlegg i fyljande bygg: - Jostedal Samfunnshus - Dale Samfunnshus - (Gaupne Omsorgsenter, utført nå i 2010.) Føljande bygg manglar SD anlegg: Rådhuset - Helsesenteret Driftspersonell / brukarar - Rådhuset Hafslo Omsorgsenter Gaupne Omsorgsenter Ved å redusera vatn og avløpslekkasjar, reduserast energi til pumpedrift. Ved å effektivisera effekt til belysning, redusera energibruk.

20 ENØK potensialet Dersom vi antar at 20% av det totale energiforbruket i Luster kommune sine bygg kan reduserast som følgje av ENØK tiltak tilsvarer dette 1.886 000 kwh pr år, samt en 10% reduksjon i effekt på 270 kw. Med ein energipris (12 øre kraftpris og 21,3 øre nettleige) på 0,33 kr/kwh og effekt pris på 500 kr/kw (gj.snitt av tariff T31 og T32 for næring inkl. alle avgiftar) tilsi ca kr.783.000 kr. årlig. I tillegg kan vi forvente noe reduksjon i energi og effekt til vegbelysning og vatn/avløps stasjonar. Dersom vi antar totalt 7-8% reduksjon, tilsvarar det kr.74.000,- årleg, inkl. avgiftar. (12 øre kraftpris og 31 øre/kwh i nettleige). Total besparelse for Luster Kommune sine bygg og anlegg : 2.058.000 kwh, 280 kw, kr.856.000,- pr år. Ved å prise Energi og effekt reduksjon med tilsvarande som nemt over men med ein normalisert kraftpris på til dømes 40 øre / kwh, tilsvarar dette kr.1,43 mill. pr år. Låge energiprisar øydelegg for å investere i gode ENØK tiltak. Men tala over synar omfang og mogelegheit for kostnadsreduksjonar ved energieffektivisering.

4. BYGG OG ANLEGG 4.1 OFFENTLEGE BYGG 21 HOVUD MÅL: Redusera energibruk i offentlege bygg med 20%. DELMÅL : 1. 2. 3. Få oversikt over energifordeling av dei einskilde bygg (gjennomført) Etablera rutinar for energioppfølging (påbegynt) Gjennomføre energieffektiviserande tiltak i dei einskilde bygg 4. Ha eit kontinuerleg fokus på energi og energieffektive løysingar ved planlegging av nye bygg 130 milliardar kroner vert brukt kvart år i Noreg, på nybygg og rehabilitering av eksisterande bygg. Redusert energibruk og økt bruk av fornybar energi innan bygg og anlegg er eit av ENOVAs mål. Energibruk i bygg nyttast i hovudsak til : Oppvarming Ventilasjon Varmtvatn Vifter / pumper Lys Kjøling Tekniske installasjonar som pc, tv, komfyr kjøleskap osv. Ca 60-70% av den toale energibruken i bygg nyttas til oppvarming, ventilasjon og vassoppvarming.. I revidert veiledning til Plan og bygningslova (4.utg.1997) er det satt konkrete krav til energifordeling og energibruk i nye bygg. Energibehov til romoppvarming og varmtvatn skal i størst mulig grad dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensel (VTEK 8.2). Energibruk er kravsett i forhold til byggningskategori, og regler for berekningar av energibehov er angitt i NS3031 Bygningsmassen i Luster kommune utgjør totalt ca 43 bygg + ein del bustader, majoriteten av areal er fordelt på ca 30 store bygg over 500 m2. Kommunen er vidstrekt og har ein spreidd busetting. Det er offentlege bygg som skular, barnehagar og sjukheimar i dei fleste store bygdene som Gaupne, Hafslo, Luster og Skjolden. Luster kommune sin bygningsmasse består av mange, små bygg. Bygningskategorisk inndeling av Luster kommunes bygg : 11 skulebygg 3 omsorgsentra 10 barnehagar, delvis i fellesbygg med skule / samfunnshus 1 stor idrettshall og to mindre basseng 5 samfunnshus Det er ulik standard på de ulike bygg. En del av byggene er ny renoverte og i god teknisk stand, mens andre trenger renovering av bygningskropp og ulike tekniske anlegg.

22 DELMÅL 1. OVERSIKT OVER ENERGIFORDELING BYGG For å få ein oversikt over energi og effektbruk i dei einskilde bygga, har vi kartlagt den totale bygningsmasse. Dette er gjennomført ved å samla og systematisere data over alle kommunen sine bygg og anlegg, basert på straum målar, og anleggspesifikasjonar i eit eige vedlegg 1). Bygningsmassen er opplista og sortert etter ulik bygningskategori, byggje år, areal fordelt på brutto areal (BA) og oppvarma areal GAB, 3 siste års energiforbruk, graddagskorrigert energiforbruk estimat over ENØK potensialet, enkel og overordna teknisk informasjon. For å samanlikne energibruk i bygg, har vi her nytta NORMTALL for energibruk. Normtala er kategorisert og vurdert opp i mot : Bygningskategori (skolebygg, barnehage osv), Klimatisk sone (her er brukt SØR NORGE INNLAND) og Byggets alder. I tabell under er eit utdrag frå Normtals permen til ENOVA for SKOLEBYGG : I tabell utdraget under, visast skulebygga i Luster, med gjennomsnitt av 3 siste års energibruk (graddagskorrigert), vurdert opp i mot ENOVAs NORMTALL for den aktuelle bygningskategorien : GJ.SNITT kwh/år 112 075 104 316 100 647 1 269 160 139 398 GR. kwh/år 116 223 504 577 486 410 134 134 175 / X 1140 1 083 163 176 666 170 359 175 1994 1844 1 752 267 204 257 747 HAFSLO BARNE OG UNGDOMSK. SOLVORN SKULE LØTEIGANE 2 VEITASTROND SKULE/SAMF. 85/00 2451 2 328 153 149 347 012 1984 720 684 199 1937 930 884 JOSTEDAL SKULE NYE LUSTER UNGDOMSSKULE 1968 730 2003 DALE SKULE 1968 SKOLE : SKJOLDEN Skule * Indre Hafslo Skule GML. LUSTER UNGDOMSSKULE LUSTER VIDAREG.SK. GAUPNE GAUPNE SKULE ÅR 2007 TOT. AREAL 767 OPPV. AREAL 729 2007 730 751 1336 1980/83 GR. KWH/M2 NORM KWH/m2 POT kwh/m2 26 POT kwh/år 18 583 5 3 750 19 32 462 334 812 134 134 15 34 999 136 078 131 271 154 45 30 742 139 122 964 118 544 175 694 185 128 599 124 005 175 10 7 236 2140 2 033 353 000 298 000 79 000 1 619 272 710 263 056 134 165 39 1704 173 168 4 6 418 Ved vurderingar av tala må ein sjå på om der har vært spesielle hendingar, ulike år (stans av ventilasjonsanlegg, lite bruk av bygget osv). I Luster vil det og være naturleg å vurdere ytterligare klimatisk plassering av bygget. Jostedal skule vil av klimatiske orsakar ha eit høgare energibruk til oppvarming og ventilasjon pr m2, enn til dømes Dale skule. Ved Skjolden skole er og ventilasjon til Skjolden barnehage inkludert. Tilsvarande har vi sett på barnehagane i Luster ; Normtall for barnehagar, med lokalisering i Sør-Noreg, innland :

23 Tabell over Luster kommune sine barnehagar : SKOLE : ÅR TOT. OPPV. GR. GR. GJ.SNITT AREAL AREAL KWH/M2 kwh/år kwh/år KWH/m2 kwh/m2 255 239 203 190 232 191 65 769 63 429 84 21 583 63 092 60 858 68 17 931 28 890 27 851 32 4 523 63 290 61 341 110 20 348 19 6432 1 291 LUSTER BARNEHAGE 1989 272 258 HAFSLO BARNEHAGE 1988 278 264 150 143 JOSTEDAL BARNEHAGE SKJOLDEN BARNEHAGE 1975 350 333 INDRE HAFSLO BH 1999 194 184 GRANDMO BARNEHAGE 1980 640 608 GAUPNE HEILDAGS BH 1988 1938 (08) 424 403 1430 800 GAMLEST. BARNEHAGE 172 163 NORM 42 833 41 293 116 126 111 957 171 171 171 171 122 205 69 170 66 702 171 130.000 125 000 205 POT Fleire av barnehagane ligger noe høgt i verdi. Skjolden barnehage ; Ventilasjon er ikkje medtatt her, ligger under Skjolden skule. Dei største og mest energikrevjande av dei offentlege bygga, er Omsorgssentera og Rådhuset. ENOVA sine normtall for bygningskategoriane : POT kwh/år

24 Her kjem ein oversikt over omsorgsentra, Rådhuset og Helsesenteret i Gaupne, som også er dei største bygga i kommunen : OMSORGSENTER : OMSORGSENTER: LUSTER OMSORGSSENTER OMSORGSENTER GAUPNE HAFSLO OMSORGSSENTER TOT. OPPV. AREAL AREAL 2005 3555 2001 2980 ÅR 1987 GR. GR. GJ.SNITT NORM POT kwh/m2 POT KWH/M2 kwh/år kwh/år KWH/m2 kwh/år 3 400 285 969 517 935 065 219 66 224 917 2 850 348 991 475 955 820 219 129 367 325 3 400 245 622 934 600 753 278-33 -110 892 Omsorgsentra har høgare energibruk en til dømes skulebygg. Dette er fylgje av bo einingar som krev jamn temperatur hele døgnet, hele året, kontinuerlig drift av ventilasjonsanlegg, energikrevjande utstyr til kjøkken og vaskeri, og høgt vass forbruk. I ENOVA sine normtal er det ikkje innlagt energi til for eksempel vaskeri. I alle 3 omsorgssentra er det vaskeri i større eller mindre grad. Ved meir nøyaktige berekningar vil ein korrigere for slike forhold. Det ser uansett ut til at det er potensiale for reduksjonar. Ved Hafslo Omsorgsenter er det lite luftveksling i deler av bygningsmassen. KONTORBYGG : RÅDHUSET GAUPNE HELSESENTER GAUPNE 1965 1545 1 468 436 640 493 617 643 198 238 349 878 1980 1363 1 295 241 311 494 300 099 198 43 55 114 Råhuset har eit tilsynelatande unødig høgt forbruk, og stort potensiale for energieffektivisering. Helsesenteret er og et reint kontorbygg, med eit høgt energibruk. Ventilasjonsanlegget ved Helsesenteret ventilerer kun med 40% av kapasiteten, ved normal drift ville energibruken vært ytterligere auka. DELMÅL 2. ETABLERA RUTINAR FOR ENERGIOPPFYLGING. Drift av kommunale bygg er eit viktig og ofte undervurdert område i forhold til energi og effektivisering i bygga. God drift er ein føresetnad for riktig energibruk. Dei driftsansvarlege kjenner dei ulike bygga, ulike driftsforhold, tekniske anlegg og bruksforhold rundt bygget. Nødvendig kompetanseheving og frigjeving av tid, til energi og energieffektiviserande arbeid er ein føresetnad for å få energibruk ned, og å halde det nede. I driftsavdelinga er det i løpet av prosjektet oppretta ein stilling/ansvarleg som skal ha overordna oppsyn med energi, effekt, og stryring/regulering av SD-anlegg. Det er påbegynt et arbeid med registrering og oppfølging av energi og effektbruk i dei ulike bygga.

25 Vi ynskjer å vidareføre Energioppfylging inn mot oppvekstsektor ved å f. eks trekke energioppfølging EOS inn mot undervisnings stadane. Med dette vil vi bevisstgjere og gje holdnings skapande arbeid til born og unge med arbeid innan effekt og energi i ulike former. ENOVA sitt program Regnmakerne, og regnmakarskolen, er eit system laga for dette. Sjå www.regnmakerne.no DELMÅL 3. GJENNOMFØRA ENERGIEFFEKTIVISERANDE TILTAK I DEI EINSKILDE BYGG. Ved gjennomføring av større ombyggingar i bygg vil det bli utført ein ENØK analyse i forkant av ombygging, som skal avdekke dei ulike ENØK tiltaka. I bygg kor det er avdekka eit høgt energibruk, som ein ikkje har oversikt over, vil det og bli gjennomført ENØK analyse. I forbindelse med ombygging og rehabilitering av bygg vil avdekka ENØK tiltak vurderast og eventuelt implementerast i bygge prosjektet. Det er utarbeida ENØK rapportar for fylgjande av Luster kommune sine bygg: Jostedal skule Dale skule Helsesenteret i Gaupne Luster Omsorgsenter Sogn og Fjordane fylkeskommune sitt ENØK fond, kan gje tilskot til av 50% av kostnaden ved utarbeiding av ENØK rapportar i offentlege bygg. Luster kommune har fått slike tilskot til sine rapportar. I kartlegginga over bygg og energibruk, ser vi at Rådhuset og Gaupne Omsorgsenter, har spesielt høgt forbruk. Det er søkt om tilskot frå Sogn og Fjordane Fylkeskommunale ENØK fond 2010, til utarbeiding av ENØK rapportar for ei to bygga. Basert på ENØK rapport kan ein få dekka ca 20% av investering til gjennomføring av avdekka ENØK tiltak, også via det fylkeskommunale fondet. Fleire av dei lønsomme ENØK tiltaka som er avdekka i forbindelse med rapportane i Luster kommune sine bygg, er gjennomførte. Sjå vedlegg, tiltaksliste frå ENØK rapportar. 4. KONTINUERLIG FOKUS PÅ ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVE LØYSINGAR VED PLANLEGGING AV NYE BYGG PLANLAGDE BYGGE PROSJEKT DEI NESTE 3 5 år Det er planlagt følgjande byggeprosjekter / tilbygg og oppgraderingar av eksisterande bygg i de neste 5 år. ÅR 2009-20011 2010-2011 2010-2012 BYGG Omsorgsboliger i Gaupne Ny barnehage Nytt Badeanlegg TILTAK Nybygg Nybygg Nybygg Nye bygg tilkopling mot eksist.bygg Ca 500m2 ca 950m2 ca 2.750 m2 8 nye omsorgsboligar i Gaupne, ca 500 m2 tilbygg til eksisterande eldresenter. Bustadene er planlagde over eit plan, med elektrisk oppvarming via varmekablar i grunn. Bio energi via

26 pelletsovn i felles stove / kjøkken og luft/luft varmepumpe i korridor. Balansert ventilasjonsanlegg med høgeffektiv varmegjenvinnar, varmtvatn varmas av elektriske kolbar. Ny barnehage i Gaupne, ca 950 m2 frittståande bygg med hovud areal i plan 1. Kontor og møterom i plan 2. Teknisk rom i kjellar. Bygget varmast av vassboren varme med gulvarmeslyngar i dekke, oppvarma av luft/vatn varmepumpe. Bygget ventilerast at eig balansert anlegg med høgeffektiv varmegjenvinnar. Varmtvatn varmast av varmepumpe energi og direkte elektriske kolbar om summaren. I forprosjekt blei ulike energibærare vurdert, til dømes bio varme basert på flisfyring med ekstern fyrsentral og fjernvarme. Vatn/vatn varmepumpe, med røyrslyngar i øverste jordlag, eller energiopptak frå grunnvatn. Nytt badeanlegg planlagt med 2750 m2. Badeanlegg er energi og effektkrevjande og er planlagd med stort fokus på energi og effektive tekniske anlegg. Det blir 4 balanserte ventilasjonsanlegg som skal ventilere anlegget, to av disse med varmepumpe. Det blir installert en elkjel på 350 kw, og tilrettelagt for ev. tilknytting mot fjernvarme. Bygget vil ha et godt klima-skall, med gode u-verdiar i yttervegger, tak, vindauge osv. Bygget blir fordelt over 2 etasjar. Det blir vassboren varme i bygget. Som ein del av prosjektet er det i gangsett eit forprosjekt som vurderar ein felles varmesentral basert på bio varme (flis) og fjernvarme til andre bygg i nærleiken. 4.2 ANLEGG HOVUD MÅL: Redusera energibruk i offentlege anlegg med 7-8 % DELMÅL : 1. 2. 3. 4. Få oversikt over energifordeling i dei einskilde anlegg Etablera rutinar for energioppfylging Gjennomføra energieffektiviserande tiltak i dei einskilde anlegg Ha eit kontinuerleg fokus på energi og energieffektive løysingar ved planlegging av nye anlegg