1 Modul 1 b: Psykisk helsearbeid - Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid (60 studiepoeng) *) Foto: Jogeir Berg *) Studiets Modul 1 b bygger på Rammeplan for Videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet 27. mai 1997 og tilhørende forskrift datert 01. desember 2005, og er identisk med høgskolens fagplan for videreutdanningen. Modulen kan både gjennomføres som egen, selvstendig videreutdanning, og den kan på visse vilkår godkjennes som første del av mastergrad i helse- og sosialfag kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper ved Høgskolen i Molde. Det gis egen karakterutskrift ved fullført videreutdanning. Studieplan 2012-2014 Oppdatert august 2012
2 3.2 Modul 1 b: Psykisk helsearbeid Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid (60 studiepoeng) Modul 1 b: Psykisk helsearbeid Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid skal kvalifisere helse- og sosialarbeidere til forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid, med mennesker som har psykiske problemer, innenfor den kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten. Studiet legger vekt på kliniske hjelperelasjoner i form av ulike psykoterapeutiske forståelsesog tilnærmingsmåter. Studiet skal utvikle og styrke studentenes kompetanse innen psykisk helsearbeid med holdninger, forståelse og ferdigheter. Fundamentet i psykososialt arbeid handler om forståelse og ferdigheter til å etablere og vedlikeholde relasjoner bygget på respekt for den avhengighetssituasjonen brukerne er i og for hans/hennes erfaringsverden. En balansegang mellom anerkjennelse av eksisterende realiteter både på et indre og ytre plan, og tilrettelegging for at brukeren kan se og finne nye muligheter, vil være det sentrale i studiet. Forventet sluttkompetanse: Etter fullført studium skal en kandidat ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper o Ha anvendbar kunnskap om og kliniske ferdigheter basert på ulike psykoterapeutiske forståelses- og tilnærmingsmåter o Ha utviklet og styrket sin relasjonskompetanse Ferdigheter: o Kunne initiere og vedlikeholde relasjoner bygget på analyse, forståelse og respekt for brukernes erfaringsverden og sosiale kontekst o Kunne identifisere og fremme enkeltmenneskers styrker og vekstpotensial o Kunne benytte ulike familie- og nettverkstilnærminger Generell kompetanse: o Studere forskningslitteratur med en kritisk analytisk tilnærming o Anvende kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid for å etablere og stimulere samarbeid på tvers av fag og behandlingsnivå Innhold Modul 1 b: Psykisk helsearbeid Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid er inndelt i fem hovedemner fordelt på en basisdel og en fordypningsdel: Basisdel (hovedemne I III) Hovedemne I: Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø (12 studiepoeng) Hovedemne II: Organiseringen av tjenestene for mennesker med psykiske lidelser (9 studiepoeng) Hovedemne III: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning i terapeutiske relasjoner (9 studiepoeng) Fordypningsdel (hovedemne IV V) Hovedemne IV: Teori og etikk i terapeutiske relasjoner (12 studiepoeng)
3 Hovedemne V: Utvikling og utøvelse av terapeutisk kompetanse (18 studiepoeng) Basisdel (hovedemne I III) I basisdelen skal studentene tilegne seg kunnskap og kompetanse som skal videreutvikles i den tverrfaglige fordypning i psykososialt arbeid. Studiet har et klinisk fundament. Selv om det medisinske behandlingsperspektiv i forhold til psykiske lidelser dekkes i form av forelesninger om for eksempel genetikk, sykdomsmodellen og psykofarmakologi, så ligger ikke studiets hovedfokus der. Et av hovedmålene med studiet er å videreutvikle studentenes relasjonskompetanse. Dette ivaretas gjennom en grunnoppfatning av at individet best kan forstås og hjelpes i et samhandlingsperspektiv (systemisk fundament) og en indregjøring av ulike psykoterapeutiske perspektiver og intervensjonsmetoder (psykoterapeutisk fundament). De to fundamentene er utfyllende og til dels overlappende. Felles for dem er at de er redskaper for å åpne lukket eller begrensende kommunikasjon, og at de gjennom dette kan fremme vekst og utvikling. Fordypningsdel (hovedemne IV V) Begrepet psykososialt arbeid indikerer at psykisk helsearbeid omhandler både psykologiske og sosiale aspekter av menneskers liv, helse og sykdom. Når termen psykososial benyttes, avspeiler dette at psykiske forhold i individet er nært knyttet til de sosiale strukturer og relasjoner som det er i og omgis av. Vi definerer psykososialt arbeid som en prosess rettet mot utvikling av enkeltmenneskets ressurser og mestring. Denne prosessen tar utgangspunkt i brukerens kompetanse og ferdigheter i samarbeidet om å muliggjøre et liv på egne premisser. Det har også som siktemål å fremme brukerens behov for tilknytning og fellesskap i et personlig sosialt nettverk, herunder også til eventuelle hjelpere. Psykososialt arbeid handler også om tiltak på samfunns- og politisk nivå, slik som rettigheter, ressurser og tilgjengelighet til bolig, arbeid og aktivitetstilbud og personlig økonomi. 3.2.1 HOVEDEMNE I: Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø (12 studiepoeng) Emne A: Vitenskapsteori, forskningsetikk og forskningsmetode, basisdel Studiet vektlegger et klinisk fundament, og den hermeneutiske/fenomenologiske tradisjonen vil være sentral i undervisningen. Det vil også bli undervist i den empirisk/positivistiske tradisjonen slik at forskjeller mellom denne og den hermeneutiske/fenomenologiske blir tydeligere. Det legges vekt på at de to tradisjonene har ulike anvendelser. Det blir viktig å klargjøre hvilke undersøkelsesmåter som er relevante i forhold til de temaer og fenomener som er sentrale i psykisk helsearbeid til enhver tid. Aktuelle forsknings- og utviklingsprosjekter hvor ulike psykiske lidelser og/eller behandlingstilbud er tematisert, vektlegges. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten kunne: Anvende de mest grunnleggende vitenskapsteoretiske perspektiver i diskusjoner, prosjekter og i klinisk arbeid. Anvende de mest grunnleggende kvantitative og kvalitative metoder i diskusjoner, prosjekter og i klinisk arbeid.
4 Reflektere kritisk over forskningsetiske problemstillinger og metoder brukt i helseog sosialfaglig forskning. Anvende kunnskap om forskningsetikk. Sentrale delemner Filosofi, etikk og metavitenskap Vitenskapelige tradisjoner, klinisk forskning og forskningsmetoder innenfor helse- og sosialsektoren Kritisk analyse av forskningslitteratur Læringsaktivitet Forelesninger, gruppearbeid, veiledning og selvstudier Vurderingsordninger Eksamensoppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode, gruppeeksamen. Pensum se egen liste Emne B: Psykoterapeutiske behandlingsperspektiver, basisdel Psykisk lidelse kan relateres både til biologiske forhold hos brukeren og sosiale og kulturelle forhold i samfunnet. Studiet legger vekt på forståelse av sosiale forhold og kultur, og hvordan disse forholdene kan knyttes til ulike måter å kommunisere på. De forskjellige behandlingsperspektiver i psykiatrisk behandling, forståelse, tilnærming og relasjon til brukeren, reflekterer også ulike oppfatninger av psykisk lidelse sett i relasjon til biologiske, sosiale og kulturelle forhold. Ulike behandlingsperspektiver er derfor et sentralt tema i dette kurset som det arbeides med både i refleksjonsgruppene og klinisk praksis. Ulike behandlingsperspektiver kan også forstås fra et vitenskapsteoretisk-filosofisk ståsted. Vitenskapsteoretisk forståelse får derfor igjen konsekvenser for forskningsfokus og klinisk metode. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studentene kunne: Redegjøre for ulike psykoterapeutiske behandlingsperspektiver og knytte disse til kliniske situasjoner Redegjøre for ulike forklaringsmodeller (biologiske, psykologiske, psykososiale) på psykisk helse og hvordan disse forklaringsmodellene henger sammen med ulike behandlingsperspektiver. Beskrive hvordan ulike behandlingsperspektiver gjenspeiler ulike vitenskapsteoretiske ståsted Beskrive ulike psykoterapeutiske perspektiver og behandlingsmodeller knyttet til psykiske lidelser Sentrale delemner Ulike psykoterapeutiske behandlingsperspektiver Sykdomsmodellen, klassifikasjon, diagnostikk Brukerperspektivet /brukermedvirkning Etiske dilemma
5 Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsgrupper med rollespill, veiledning, diskusjoner, klinisk praksis Vurderingsordninger Aktivitet i refleksjonsgruppe, klinisk praksis, skriftlig eksamen i 2. semester, muntlig eksamen 4. semester. Pensum se egen liste 3.2.2 HOVEDEMNE II: Organiseringen av tjenestene for mennesker med psykiske lidelser (9 studiepoeng) Emne C: Organisering, kunnskap og ledelse Å utvikle kritisk oppmerksomhet til å gjenkjenne faglige perspektiver, ideologi og praksis i måten å organisere tjenester på står sentralt. Dette kommuniserer og gjenspeiler også ulike menneskesyn og verdier. Lovverket, samarbeidet og arbeidsdelingen i feltet og tvangsbehandling vil være sentrale tema. Det psykiske helsevernets historie, kvalitetsutvikling og internkontroll vil også bli behandlet her. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studentene kunne: Analysere sammenhenger mellom ulike behandlingsperspektiv, oppgaver og organisering innen feltet psykisk helsearbeid Anvende gjeldende lovverk og forskrifter innen feltet psykisk helsevern Utvikle tverrfaglig samarbeids- og utviklingsprosjekter Anvende kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid for å etablere og stimulere samarbeid på ulike nivå Sentrale delemner Viktige begreper og problemstillinger innen organiseringen av tjenestene for mennesker med psykiske lidelser: Organiseringen av psykisk helsevern på kommunalt og statlig forvaltningsnivå Endringsstrategier og kvalitetsutvikling Helse- og sosialpolitiske føringer og nyere faglige idealer Nye organisasjonsformer og behandlingstilbud Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Frivillige, selvhjelps- og brukerstyrte tiltak Tverrprofesjonelt samarbeid Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsgrupper med rollespill, gruppearbeid, veiledning, diskusjoner, klinisk praksis Vurderingsordninger Aktivitet i refleksjonsgruppe, klinisk praksis, skriftlig eksamen i 2. semester.
6 Pensum se egen liste 3.2.3 HOVEDEMNE III: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning i terapeutiske relasjoner (9 studiepoeng) Emne D: Analytisk og systematisk bruk av kommunikasjons- og samspillkompetanse, basisdel En sentral innfallsport til kommunikasjons- og samspillforståelse blir vektlagt gjennom kunnskap fra utviklingspsykologi (bl.a. nyere spedbarnsforskning) og sosiologi. Dette skaper forbindelse til kunnskaper hvor studentene tilegner seg grunnleggende forståelse av begreper og sentrale teorier om selvdannelse, tilknytning, empati, dialog, språk, makt og diskurs. Å kunne gjenkjenne hvordan kommunikasjons- og samspillforståelse nedfelles og vektlegges i de ulike behandlingsperspektivene vil utdypes. Basal kunnskap om hvordan informasjon overføres og skaper mening, og hvordan vi kontrollerer og samordner verbale budskap med kroppsbevegelser, blikk, stemmebruk, berøring og nærhet/distanse. Videre handler det om hvordan vi strukturerer samhandling, definerer relasjonen, skaper og formidler følelser, påvirker andre og opprettholder identitet. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studentene kunne: Redegjøre for hvordan informasjon overføres og skaper mening Beskrive sammenhenger mellom relasjon, språk og kontekst Redegjøre for kommunikasjon og samspill i et utviklingsperspektiv Beskrive hvordan kommunikasjons- og samspillforståelse nedfelles og vektlegges i de ulike behandlingsperspektivene, og kunne anvende dette i et terapeutisk samspill Anvende basale ferdigheter i systemisk intervjumetodikk Beskrive reflekterende prosesser Utarbeide genogram og nettverkskart og benytte disse i terapeutiske relasjoner Sentrale delemner Basal kommunikasjons- og samspillsteori Kommunikasjon og samspill i et utviklingsperspektiv Kommunikasjonsbegreper og teori fra familieterapitradisjonen Åpne reflekterende prosesser i et språk- og samtaleperspektiv og nettverksperspektiv Systemisk intervjumetodikk Sammenhenger mellom kommunikasjon og psykopatologi Sammenhenger mellom kommunikasjon/samspillforståelse og behandlingsperspektiv Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsgrupper med rollespill, veiledning, diskusjoner, klinisk praksis Vurderingsordninger Aktivitet i refleksjonsgruppe, klinisk praksis, praksisrapport, skriftlig eksamen i 2. semester, muntlig eksamen 4. semester, fordypningsoppgaven. Pensum se egen liste
7 3.2.4 HOVEDEMNE IV: Teori og etikk i terapeutiske relasjoner (12 studiepoeng) 3.2.5 HOVEDEMNE V: Utvikling og utøvelse av terapeutisk kompetanse (18 studiepoeng) Emne E: Psykoterapeutiske behandlingsperspektiver, fordypningsdel Her utdypes tema fra emne B, basisdel. Det skal legges vekt på at studentene bevisstgjøres teoretiske og faglige fundamenter fra egne fag, fra felles innholdsdel og ut fra personlige livs - og arbeidserfaringer. Dette gjøres ved at studentene oppmuntres til å bringe inn og ta i bruk kunnskaper og perspektiver fra egne fag, og skape forbindelser til kliniske perspektiver gjennom undervisning, pensum, praksis, veiledning og refleksjon. Siktemålet er å utvikle forståelse og kritisk innsikt i forhold til terapeutiske handlinger og ta i bruk eksisterende teori og perspektiver for å gi disse handlingene ytterlige mening og tydeliggjøre det komplekse i samhandlingssituasjoner. Utvikling i bruk av egne følelser og reaksjoner i ulike kliniske situasjoner er også viktig for å forstå og forholde seg terapeutisk og målrettet i allianseskapende arbeid. Trening i tydeliggjøring av egne grenser er en viktig utfordring hvor nærheten til andres lidelse også blir nærhet til egen smerte og tilkortkommenhet. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studentene kunne: Anvende psykoterapeutiske behandlingsperspektiver på en etisk forsvarlig måte i kliniske situasjoner Redegjøre for ulike forklaringsmodeller (biologiske, psykologiske, psykososiale) på psykisk helse og hvordan disse forklaringsmodellene henger sammen med ulike behandlingsperspektiver. Identifisere og beskrive hvordan ulike behandlingsperspektiver gjenspeiler ulike vitenskapsteoretiske ståsted Identifisere og anvende ulike psykoterapeutiske perspektiver og behandlingsmodeller knyttet til psykiske lidelser Sentrale delemner Psykoterapeutiske behandlingsperspektiver Etiske refleksjoner Bevisstgjøring av personlig og faglig kompetanse Bevisstgjøring av egen rolle i samhandling med brukere Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsgrupper med rollespill, veiledning, diskusjoner, klinisk praksis Vurderingsordning Aktivitet i refleksjonsgruppe, klinisk praksis, muntlig eksamen 4. semester, fordypningsoppgaven. Emne F: Analytisk og systematisk bruk av kommunikasjons- og samspillskompetanse, fordypningsdel Her utdypes tema fra emne D, basisdel.
8 I refleksjonsgruppene, klinisk praksis/ klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass og fordypningsoppgaven fremmes bevisstgjøring systematisk gjennom et kontinuerlig fokus på kliniske situasjoner og/eller møter. Siktemålet er å forstå brukeren, situasjonen, andre - involverte og ikke-involverte, seg selv og sammenhengen mellom den kliniske situasjonen og brukerens utvikling. Faglig og personlig kunnskapsutvikling i samspill med brukere, pårørende/nettverk og system forutsetter bevissthet om eller oppmerksomhet på egne premisser, følelser, handlinger, språk, og forholdet mellom egne intensjoner og handlinger. Dette fremmes gjennom vekselvirkning mellom nærhet og distanse, gjennom å skifte mellom aktivt engasjement og refleksjon over opplevelser og erfaringer i relasjoner. Dette utdypes ytterligere gjennom dokumentasjon, systematisering og formidling av erfaringer i det skriftlige arbeidet i hovedemnene IV og V. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studentene kunne: Identifisere forbindelser mellom eget fag og egne personlige livs- og arbeidserfaringer og psykoterapeutiske behandlingsperspektiver Ta i bruk og utvikle egen kreativitet og fleksibilitet i kliniske situasjoner Anvende familie- og nettverkssentrerte tilnærminger Kritisk analysere kliniske kontekster med ulike krav til tvang, kontroll og assistanse - i møte med mennesker hvor temaer som seksuelle overgrep, spiseforstyrrelser, aggresjons- og voldsproblematikk, selvmordsproblematikk, personlighetsforstyrrelser og psykose er sentrale - i møte med mennesker med biologisk betingede kommunikasjonsforstyrrelser - i møte med katastroferammede - i møte med etiske dilemma Studenten skal kunne anvende denne kunnskapen i forhold til: samspill med enkeltindivider case management strategier ansvarsgrupper Studenten skal: kunne utrede, systematisere, identifisere og dokumentere behov, i tillegg til å gjennomføre og evaluere tiltak utføre sitt arbeid med solid etisk og juridisk forankring kunne innfri hovedmålsettingene i psykososialt arbeid Sentrale delemner Basal kommunikasjons- og samspillsteori Kommunikasjon og samspill i et utviklingsperspektiv Kommunikasjonsbegreper og teori fra familieterapitradisjonen Åpne reflekterende prosesser i et språk- og samtaleperspektiv og nettverksperspektiv Systemisk intervjumetodikk Sammenhenger mellom kommunikasjon og psykopatologi Sammenhenger mellom kommunikasjon/samspillforståelse og behandlingsperspektiv Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsgrupper med rollespill, veiledning, diskusjoner, klinisk praksis Vurderingsordninger Aktivitet i refleksjonsgruppe, klinisk praksis, muntlig eksamen 4. semester
9 Pensum se egen liste 3.2.6 Studie- og arbeidsformer Deltidsstudiet er organisert over to år med til sammen 11 obligatoriske ukesamlinger med teori. Kun 20 % fravær per semester i samlingsukene (plenumsundervisning) tolereres. I tillegg til ukesamlingene må studentene delta i obligatoriske refleksjonsgrupper (minimum 20 møter i løpet av studiet) og gjennomføre klinisk praksis eller klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass (7 uker). Videre forutsetter høgskolen at studentene kan disponere minst ti arbeidsdager til veiledning og arbeid med fordypningsoppgaven. Studiet legger hovedvekten på utvikling av terapeutisk kompetanse. Studentaktive og tverrfaglige arbeidsformer kommer derfor i fokus og blir vektlagt. I tillegg til forelesning vil det bli benyttet undervisningsmetoder som gruppearbeid og rollespill i tverrfaglig sammensatte grupper, slik at felles problemstillinger kan belyses ut fra de ulike yrkesgruppenes perspektiv. Det forutsettes at studentene anvender sine kunnskaper og erfaringer fra grunnutdanning og arbeidsliv. Studentaktive arbeidsformer inkluderer for eksempel arbeid i refleksjonsgrupper og framleggelser av litteratur og klinisk materiale. Refleksjonsgruppene (12 studiepoeng totalt= 5 studiepoeng første studieår og 7 studiepoeng andre studieår ): Refleksjonsgrupper er en sentral arbeidsmetode i studiet. Fokus i gruppene er utvikling og utøvelse av psykoterapeutisk kompetanse gjennom felles refleksjon med utgangspunkt i kliniske samspill. Hva kan man si og gjøre for å skape en åpen dialog med mennesker med psykiske lidelser? En tilstreber en tverrfaglig sammensetning av gruppene og at deltakerne gjerne har ulik praksisbakgrunn. Det er lagt 100 timer av studiet til refleksjonsgruppene mellom ukesamlingene. Gruppene skal møtes minimum 5 ganger per semester. Deltakelse på refleksjonsgruppemøtene er obligatorisk, og gruppene fungerer som faste enheter over to studieår. Kun 10 % fravær per år tolereres. Veileder skal være tilstede 10 timer per semester. Veileder skal tilføre praktisk klinisk kunnskap om de sentrale behandlingsretningene, fremme refleksjon og tydeliggjøre studentenes læringsforutsetninger. Veileder er også pålagt å vurdere hver enkelt students innsats i form av forberedelse til, og aktiv deltakelse på hvert gruppemøte. Det skal skrives referat fra hver gruppesamling. Referatet må godkjennes av veileder. De fleste av studentene er ansatte i første- og andrelinjetjenester i løpet av studietiden. Dette gir gode muligheter til å integrere og kombinere eksempler fra praksis med det teoretiske lærestoffet. Det er studentene som har ansvaret for å ha med klinisk materiale til gruppetimene og ha gjennomgått aktuell litteratur på forhånd. Refleksjonsgruppene vil fungere rettledende og fylle rommet mellom praksis og teori. Se eget vedlegg til studieplanen: Refleksjonsgruppene - retningslinjer Klinisk praksis eller klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass (5,5 studiepoeng): Studentene skal i 3. semester gjennomføre 7 ukers veiledet klinisk praksis. 1 av disse ukene kan studenten benytte til hospitering ved andre institusjoner, men bare hvis de 6 øvrige praksisukene blir avviklet sammenhengende ved et praksissted. All hospitering må være innen feltet psykisk helsearbeid og dokumentert for å bli godkjent. Praksisstudien kan alternativt gjennomføres som klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass. Studentene skal da fritas fra alle ordinære arbeidsoppgaver ved arbeidsplassen
10 slik at fokus rettes mot prosjektet. Arbeidsplassens ledelse må være inneforstått med ovennevnte og legge forholdene til rette for at dette kan la seg gjennomføre. Høgskolen skal på forhånd godkjenne klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass på grunnlag av en skriftlig prosjektskisse som leveres høgskolen innen april andre semester. Prosjektskissen skal også godkjennes av ledelsen ved den aktuelle arbeidsplassen. Se eget vedlegg til studieplanen: Klinisk praksis- retningslinjer. Se eget vedlegg til studieplanene: Klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass retningslinjer. 3.2.7 Forskningsforberedende ferdighetstrening Studentene gis forskningsforberedende ferdighetstrening gjennom undervisning, gruppearbeid og skriftlig arbeid i form av innleveringsoppgaver. Arbeidskravene og oppgavene som gjennomføres er som følgende: 1. Drøfting av vitenskapsteoretiske perspektiv med utgangspunkt i en problemstilling som er relevant for kliniske hjelperelasjoner. Ivaretas gjennom innleveringen av skriftlig gruppeoppgave i vitenskapsteori og forsknigsmetode, jf punkt 3.2.8.1. 2. Planlegging av en kvalitativ undersøkelse og kritisk vurdering av kvalitative forskningsartikler med bakgrunn i forskningskrav- og prinsipper. Ivaretas gjennom innlevering av en skriftlig gruppeoppgave i vitenskapsteori og metode, jf punkt 3.2.8.1 og fordypningsoppgaven, jf punkt 3.2.8.4. 3. Planlegging av en kvantitativ undersøkelse og kritisk vurdering av kvantitative forskningsartikler med bakgrunn i forskningskrav- og prinsipper. Ivaretas gjennom innlevering av en skriftlig gruppeoppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode, jf punkt 3.2.8.1 og fordypningsoppgavene, jf punkt 3.2.8.4. 4. Gjennomføring av litteratursøk for innhenting av relevant litteratur knyttet til fordypningsoppgavens tematikk og problemstilling. Ivaretas gjennom arbeidet med fordypningsoppgaven, jf punkt 3.2.8.4. 5. Presentasjon og analyse av en klinisk situasjon med utledning av kunnskap som har betydning for klinisk praksis. Framstillingen av dette utformes som narrativ/fortelling med fokus på kliniske hjelperelasjoner og/eller som kasusillustrasjoner. Det må gjøres rede for hvordan empirien er framkommet (kilder og kontekst). Ivaretas gjennom arbeidet med refleksjonsrapport i etterkant av klinisk praksis, jf punkt 3.2.8.3 og gjennom arbeidet med fordypningsoppgaven jf punkt 3.2.8.4. 6. Arbeidet i obligatoriske refleksjonsgrupper vil være en arena for kontinuerlig forskningsforberedende ferdighetstrening, jf punkt 3.2.8.5. 3.2.8 Vurderingsordninger 1. Gruppeoppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (7,5 studiepoeng) Oppgaven tar utgangspunkt i en gitt klinisk situasjon. Studentene skal beskrive ulike vitenskapsteoretiske perspektiver og drøfte kunnskapsbehovene ut fra perspektivene. Deretter skal studentene konstruere undersøkelser med et kvantitativt og et kvalitativt design, og drøfte hvordan designene kan gi ytterligere kunnskap. Maksimum 4000 ord. Gruppa kan bestå av minimum to og maksimum fire studenter. Gruppene oppnevnes med utgangspunkt i refleksjonsgruppene.
11 Skriftlig gruppeinnlevering. En intern sensor bedømmer med bestått/ikke bestått. 2. Individuell eksamen i psykisk helsearbeid basisdel (10 studiepoeng) Etter hovedemne I -III avlegges en 6 timers skriftlig skoleeksamen. Denne eksamenen er kasusbasert og har som hovedfokus å få frem studentenes kunnskaper og ferdigheter innenfor de ulike psykoterapeutiske behandlingsperspektivene. I tillegg vil all pensumlitteratur innenfor hovedemne I III være aktuell. Skriftlig individuell skoleeksamen. En intern og en ekstern sensor bedømmer med gradert karakter. 3. Klinisk praksis inklusive praksisrapport eller klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass inklusive prosjektrapport (5,5 studiepoeng) Jfr. vedleggene til studieplanen: Klinisk praksis- retningslinjer eller Klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass retningslinjer. I tilknytning til klinisk praksis skrives en individuell oppgave i form av en refleksjonsrapport på maksimum 1500 ord. Rapporten skal beskrive en eller flere situasjoner fra praksis. Disse skal analyseres i lys av hovedmål og de ideelle hensiktene med praksisstudiene. I tilknytning til klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass skrives en individuell oppgave i form av en prosjektrapport på maksimum 4000 ord. Praksisstedet godkjenner studentenes oppmøte og at studenten har deltatt i de oppgavene som beskrives i vedleggene til studieplanen Klinisk praksis retningslinjer eller Klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass retningslinjer. En intern sensor bedømmer endelig klinisk praksis inkl praksisrapport/ klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass inkl prosjektrapport til bestått/ikke bestått. For å få begynne i klinisk praksis/ klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass må studenten ha bestått individuell eksamen i psykisk helsearbeid basisdel. 4. Fordypningsoppgave (15 studiepoeng) Jfr. vedlegg til studieplanen: Fordypningsoppgave retningslinjer. Studenten skal levere en fordypningsoppgave i siste semester. Fordypningsoppgaven skal være rettet inn mot studentens eget fagområde i psykisk helsearbeid, og inneholde drøfting av en eller flere sentrale problemstillinger som er relatert til praksis. Fordypningsoppgaven skal ta utgangspunkt i et narrativ/ en fortelling med fokus på terapeutiske relasjoner og/eller kasusillustrasjoner. Dette danner oppgavens analytiske enhet. Oppgaven kan ikke være en ren teoretisk oppgave. Oppgaven skal bære preg av studentens selvstendige vurderinger og vise evne til å behandle stoffet saklig, kritisk og analytisk. Studentene må foreta et litteratursøk for innhenting av relevant litteratur knyttet til fordypningsoppgavens tematikk og problemstilling og redegjøre for søket. Maksimum 10000 ord. En intern og en ekstern sensor bedømmer oppgaven med gradert karakter. For å motta veiledning og få vurdert fordypningsoppgaven må studenten ha bestått eksamen i studiets basisdel (gruppeoppgaver i vitenskapsteori og forskningsmetode og individuell eksamen i psykisk helsearbeid basisdel). 5. Refleksjonsgruppe (12 studiepoeng totalt = 5 studiepoeng første studieår og 7 studiepoeng andre studieår) Jfr. vedlegg til studieplanen: Refleksjonsgruppene retningslinjer. Fokus i refleksjonsgruppene er utvikling og utøvelse av terapeutisk kompetanse gjennom felles refleksjon med utgangspunkt i kliniske situasjoner.
12 Gruppene skal møtes minimum 5 ganger per semester. Deltakelse på refleksjonsgruppemøtene er obligatorisk, og gruppene fungerer som faste enheter over to studieår. Kun 10 % fravær per år tolereres. Veileder er pålagt å vurdere hver enkelt students innsats i form av forberedelse til, og aktiv deltakelse på hvert gruppemøte. Det skal skrives referat fra hvert gruppemøte. Referatet skal godkjennes av veileder. Veileder er intern sensor og bedømmer med bestått/ikke bestått. 6. Avsluttende eksamen i kliniske tema (10 studiepoeng) Modul 1 b: Psykisk helsearbeid Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid avsluttes med en individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i kliniske tema (kasuistikk) som kan være hentet fra hele studiets pensum. Det er avsatt en totaltid på 60 minutter per student. Dette inkluderer kandidatens forberedelser inne hos sensorene, selve høringen, sensorenes diskusjon og vurdering i etterkant og avgivelse av karakter. En intern og en ekstern sensor bedømmer eksamen med gradert karakter. Eksamenskoder og vurderingsformer for 2012 2014 Kode Emne Sp Vurdering 1. sem 2. sem VFM001 Hovedemne 7,5 Bestått/ Vitenskapsteori, I Ikke Bestått forskningsetikk og metode (start høst, innlevering vår) VPH720 Individuell eksamen i psykisk helsearbeid basisdel VPH721 Refleksjons - gruppe 1. semester Hovedemne I III Hovedemne I - III 10 Gradert karakter 2,5 Bestått/ Ikke Bestått 3. sem 4. sem Vurderingsform Gruppeinnlevering på Fronter Hjemmeeksamen Intern sensor Individuell skriftlig skoleeksamen (6 timer) Anonym Intern og ekstern sensor Obligatoriske studiegrupper med veileder (eksamensforberedende) Veileder er sensor VPH722 Refleksjons Hovedemne 2,5 Bestått/ ikke Obligatoriske studiegrupper
13 - gruppe 2. semester VPH723 Kliniske studier inkl praksisrapport eller Klinisk utviklingsprosjekt på egen arb.plass inkl prosjektrapport VPH724 Fordypningsoppgave VPH725 Refleksjons - gruppe 3. semester VPH726 Refleksjons gruppe 4. semester VPH727 Avsluttende eksamen i Kliniske Tema I - III Bestått med veileder (eksamensforberedende) Veileder er sensor Hoved emne III - V Hoved emne IV og V Hoved emne IV og V Hoved emne IV og V Hoved emne I V 5,5 Bestått/ Ikke Bestått 15 Gradert Karakter 3,5 Bestått/ Ikke Bestått 3,5 Bestått/ Ikke Bestått 10 Gradert Karakter Tils. 60 2,5 20 9 28,5 Klinisk praksis inkl praksisrapport (Fronter) eller Klinisk utviklingsprosjekt på egen arb.plass inkl prosjektrapport (Fronter) 7 uker varighet Intern sensor Individuell innlevering på Fronter Hjemmeeksamen Intern og ekstern sensor Obligatoriske studiegrupper med veileder (eksamensforberedende) Veileder er sensor Obligatoriske studiegrupper med veileder (eksamensforberedende) Veileder er sensor Individuell muntlig skoleeksamen Intern og ekstern sensor