Møtedato og tid Møtested Dato skrev et Side: 22.03.2011; Måltidets Hus, 15.02.2011 1 av 1. Innkalt av Referanse Direkte telefonnr. Direkte telefaksnr.

Møteinnkalling Til Styret i Greater Stavanger Kopi til Erik Tjemsland, Kjell Haver, Stein Fosså Møtedato og tid Møtested Dato skrev et Side: 22.03.2011; Måltidets Hus, 15.02.2011 1 av 1 Kl 11:00-14:00 NB! Møterom 2 Innkalt av Referanse Direkte telefonnr. Direkte telefaksnr. Erling Brox MI310052/EB 95 25 99 55 Innkalling til styremøte 22. mars 2011 Sak 03 2011 Godkjenning av protokoll fra møtet 21.01.11 Sak 04 2011 Årsberetning og regnskap 2010 Sak 05 2011 Organisering av Greater Stavanger Sak 06 2011 Markeds- og kommunikasjonsplan for 2011 Sak 07 2011 Sak 08 2011 Sak 09 2011 Sak 10 2011 Tildeling av prokura Høringsuttalelse til regionalplan for næringsutvikling Energi-/miljøsamarbeidet Arbeidet med matsatsingen Orienteringssaker: - Delegasjonsreise i tilknytning til samarbeid mellom Stavanger og NASA, Houston - Delegasjonsreise til Lyon - Avklaringer om Europa-kontoret Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling Leif Johan Sevland Styrets leder Jan Soppeland Daglig leder www.greaterstavanger.com 1 srn.møteinnkalling.doc

Til Styret Kopi til Dato skrev et Side 15.02.2011 1 av 1 Ansv arlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Erling Brox 95 25 99 55 Sak 03-2011 Godkjennng av protokoll fra møtet 21.01.11 Forslag til vedtak: Styret godkjenner protokoll fra styremøte 21. januar 2011. Jan Soppeland Adm. dir. Erling Brox Mulighetsutvikler Vedlegg: Protokoll fra styremøte 21.01.11 www.greaterstavanger.com 2

Protokoll Til stede Leif Johan Sevland, Norunn Østråt Koksvik, Håkon Rege (fram til kl 13:30), Elfin Lea, Tone Tvedt Nybø, Brit Rugland, Ellen Solheim, Martin Gjelsvik, Gro Person Dessuten møtte Jan Soppeland, Frode Enge Hovdal, Ida Marie Skeie, Felix Laate, Sidsel Haugen, Erling Brox Møtedato Forfall 21.01.11, kl 12:00 14:00 Bjørn Laugaland, Aslaug Mikkelsen, Einar Risa, Tom Tvedt, Siri Skaar Stornes, Johanne Brendehaug Møtested Dato skrev et Side Måltidets Hus, Ipark 24.01.2011 1 av 3 Protokoll fra styremøte 21. januar 2011 Ved åpningen av møtet ønsket styret selskapets nye medarbeidere velkommen; Frode Enge Hovdal (internasjonal leder), Felix Laate (kommunikasjonsansvarlig) og Ida Marie Skeie (trainee). Sak 01 2011 Godkjenning av protokoll fra møtet 01.12.10 Vedtak: Styret godkjenner protokoll fra styremøte 1. desember 2010. Sak 02 2011 Framtidig organisering av Greater Stavanger Direktør Jan Soppeland ga en orientering om sakens bakgrunn, innhold og anbefalinger. I den etterfølgende diskusjonen framkom bl.a. disse synspunktene: - Erfaringene fra andre storbyregioner, nasjonalt og internasjonalt, viser at det tar tid å bygge en organisasjon som dette. Selv om både aktørkart og oppgaver kan endre seg, er det viktig å holde fast på betydningen av felles innsats mot felles mål: større samlet verdiskaping for regionen. Sannsynligvis bruker vi for lite, og ikke for mye, ressurser på næringsutvikling. - Det er grunner for å beholde fire år som avtaleperiode. Samtidig kan kommunene med fordel uttrykke intensjoner om mer langsiktige forpliktelser gjennom sine eierskapsmeldinger og eierstrategier. Gjennom å fastsette resultatmål, bruke Questback-kartlegginger mv. kan framtidige evalueringer gjennomføres raskere og enklere. - Fylkeskommunen og Greater Stavanger har hver sine roller å spille, og fylkeskommunen kan ikke erstatte kommunenes egen organisasjon for næringsutvikling. - Ambisjonsnivået er kanskje for høyt for enkelte av de mindre kommunene, som ikke har egen kapasitet til å følge opp alle satsingene. Men i seg selv er ikke ambisjonsnivået for høyt, og bør egentlig økes. Nå satses det sterkt i alle landets regioner, og vi risikerer at kopiene blir bedre enn originalen. www.greaterstavanger.com 3

Protokoll Side 2 av 3 - Styresammensettingen: Det vil være en større dynamikk dersom representanter for næringslivet, FoU-miljøene og arbeidstakerorganisasjoner inngår i styret slik som nå. Samtidig kan sider ved anskaffelsesreglementet gjøre det nødvendig å gjøre tilpasninger. Eventuelle tilpasninger bør søke å ivareta den tillit og legitimitet på tvers av offentlig/privat/fou som man har oppnådd. - Betalingsnivået og differensieringen som foreslås er fornuftig, og det er svært generøst av Stavanger dersom dette blir stående. Det er naturlig at den økonomiske generøsiteten reflekteres i styresammensettingen. - Habilitet: Det vil være helt sentralt at det er de sentrale politikerne som representerer kommunene i Greater Stavangers styre. Tilsvarende; om Ryfylke velger å gå inn kollektivt, må representanten til styret være en ordfører eller styrelederen i Ryfylke IKS. - Man bør bestrebe seg for å få flest mulig med på laget, men det vil være feil å gå ytterligere ned i pris for å oppnå tilslutning: Kommuner som eventuelt vurderer dette som for kostbart, bør heller stå utenfor selskapet. Da blir partnerskapets interne ulikheter i ambisjonsnivå for store. - Det må være opp til fylkeskommunen å vurdere hvilket forhold de ønsker til Greater Stavanger, men de bør vurdere å ha noenlunde samme type forbindelse til de tre interkommunale næringsutviklingsorganisasjonene i fylket. - Når kommunene skal vurdere betalingsnivået, må det være klart at ca. 5 kr/innbygger videreføres til Europakontoret og andre fellesaktiviteter og er ikke en del av driftskostnadene ved Greater Stavanger. Vedtak: 1. Det er styrets syn at det oppnås bedre resultater når regionen står samlet, enn om kommunene skulle opptre hver for seg. Styret anser derfor at Stavanger-regionen har behov for en kommunalt styrt organisasjon som arbeider med regionale næringsutviklingsspørsmål på tvers av kommunegrenser, og anbefaler at driften av Greater Stavanger videreføres i perioden 2012-2015. 2. Styret anbefaler at prinsippene ved Greater Stavangers organisering fastholdes. Dette innebærer at Greater Stavanger fortsetter som datterselskap av Forus Næringspark, og at kommunene i regionen tilbys partnerskapsavtale med selskapet. 3. Styret anbefaler at betalingen for kjøp av næringslivstjenester differensieres, ved at Stavanger betaler kr 60 per innbygger og at øvrige kommuner betaler kr 30 per innbygger. Dette forutsetter at Næringsparken også i fortsettelsen aksepterer å dekke eventuelle underskudd innenfor den ramme Næringsparken fastsetter. Endring i betalingsmodell bør også reflekteres i framtidig styresammensetting. 4 greate_gs p_sak 03 vedlegg proto

Protokoll Side 3 av 3 Eventuelt Norunn Østråt Koksvik orienterte styret om Sandnes bystyres budsjettvedtak om betalingen for tjenester fra Greater Stavanger. Vedtaket innebærer at kommunen ber årsmøtet om å redusere betalingen fra Sandnes til 20 kr/innbygger med virkning fra 2. halvår 2011. Bystyrevedtaket er utelukkende økonomisk begrunnet, og henger sammen med det totale bidraget fra Sandnes kommune når underskuddsdekningen fra Forus Næringspark regnes med. Administrasjonen fikk i oppdrag fram til årsmøtet å utrede hvilket grunnlag som foreligger for å bestemme iverksettingstidspunkt for en eventuell justering. Stavanger 22.03.2011 5 greate_gs p_sak 03 vedlegg proto

Til Styret Kopi til Dato skrev et Side 11.03.2011 1 av 1 Ansv arlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Felix Laate 99 32 90 91 Sak 04-2011 Årsberetning og regnskap 2010 Det er utarbeidet et forslag til årsrapport og årsberetning for 2010. Forslaget fremmes styret for behandling sammen med årsregnskapet. Når endelig årsberetning og årsregnskap er godkjent, skal årsrapporten trykkes opp og sendes til kommuner og øvrige samarbeidspartnere. Forslag til vedtak: Styret godkjenner årsberetning og regnskap for 2010 under forutsetning av at det framlagte regnskapet ikke endres ved behandlingen i generalforsamlingen for Forus Næringspark AS. Jan Soppeland Adm. dir. Felix Laate Kommunikasjonsansvarlig Vedlegg: Årsrapport for 2010 Regnskap for 2010 Noter for 2010 www.greaterstavanger.com 6

Greater Stavanger Econ. Dev AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2010 2009 Driftsinntekter 21 476 412 17 274 125 Sum driftsinntekter 21 476 412 17 274 125 Varekostnader 231 176 221 280 Lønnskostnader m.m. 6 10 260 834 8 485 832 Andre driftskostnader 6 19 822 271 14 032 972 Avskrivninger 2 29 800 17 614 Sum driftskostnader 30 344 081 22 757 699 Driftsresultat -8 867 669-5 483 574 Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter 50 623 67 879 Finansinntekter 300 8 345 Annen rentekostnad 35 1 402 Finanskostnader 106 098 42 711 Resultat av finansposter -55 210 32 112 Resultat før skattekostnad -8 922 879-5 451 462 Skattekostnad på ordinært resultat 5-2 210 647-1 289 282 Ordinært resultat -6 712 232-4 162 180 Årsunderskudd -6 712 232-4 162 180 Overføringer Overført fra annen innskutt egenkapital 6 712 232 4 162 180 Sum overføringer -6 712 232-4 162 180 7

Greater Stavanger Econ. Dev AS Balanse Eiendeler Note 2010 2009 Anleggsmidler Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr 2 99 600 129 400 Investeringer i aksjer og andeler 8 500 000 500 000 Sum anleggsmidler 599 600 629 400 Omløpsmidler Kundefordringer 10 082 450 2 247 468 Andre kortsiktige fordringer 7 11 498 262 7 955 967 Sum fordringer 21 580 712 10 203 435 Bankinnskudd, kontanter o.l. 2 414 123 2 323 822 Sum omløpsmidler 23 994 834 12 527 257 Sum eiendeler 24 594 434 13 156 657 8

Greater Stavanger Econ. Dev AS Balanse Note 2010 2009 Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital Aksjekapital 3 1 000 000 1 000 000 Sum innskutt egenkapital 1 000 000 1 000 000 Opptjent egenkapital Sum egenkapital 4 1 000 000 1 000 000 Gjeld Utsatt skatt 2 920 5 617 Sum avsetning for forpliktelser 2 920 5 617 Annen langsiktig gjeld 8 1 490 845 1 387 845 Sum langsiktig gjeld 1 490 845 1 387 845 Kortsiktig gjeld Gjeld til selskap i samme konsern 9 4 860 217 4 718 099 Leverandørgjeld 2 530 802 2 307 994 Betalbar skatt 402 363 324 013 Skyldig off. skatt/avgifter 2 170 758 149 303 Forskudd fra kunder 7 199 440 78 000 Annen kortsiktig gjeld 7 4 937 089 3 185 786 Sum kortsiktig gjeld 22 100 669 10 763 195 Sum gjeld 23 594 434 12 156 657 Sum egenkapital og gjeld 24 594 434 13 156 657 Stavanger, den 14.04.2011 Leif Johan Sevland Norunn Marie Østråt Koksvik Brit Kristin Sæbø Rugland styrets leder nestleder styremedlem Einar Risa Tone Tvedt Nybø Elfin Lea styremedlem styremedlem styremedlem Håkon Anders Rege Aslaug Mikkelsen Johanne Torbjørg Brendehaug styremedlem styremedlem styremedlem Tom Tvedt Siri Skaar Stornes Bjørn Laugaland styremedlem styremedlem styremedlem Jan Soppeland daglig leder 9

Årsrapport 2010 10 1

Innhold: Om oss Modne regioner samarbeider bredt Norgesmester i næringsutvikling Styrets beretning Styret i 2010 Aktiviteter i 2010 Matklyngen Energiklyngen Kompetanse Nyskaping Livskvalitet Offentlig sektor Infrastruktur Markedsføring Informasjon Påvirkningsarbeid Regnskap Resultatregnskap Balanse Noter til regnskapet Revisjonsberetning 11 2

Greater Stavanger jobber for flere arbeidsplasser i Stavanger-regionen Næringslivet i Stavanger-regionen er avhengig av kompetent arbeidskraft, infrastruktur som fungerer, gode næringsarealer og effektive offentlige tjenester. Gjennom Greater Stavanger jobber 15 partnerkommuner og Rogaland fylkeskommune for at næringslivet i regionen skal lykkes. Vi vil at gründere skal satse og at flere bedrifter skal etablere og utvikle seg nettopp her. Stavanger-regionen er ett felles arbeids-, bolig- og servicemarked med over 300 000 innbyggere. Kommunene i Greater Stavanger samarbeider for å gjøre regionen mest mulig attraktiv både for bedrifter og arbeidstakere. Hvem vi er Greater Stavanger samarbeider med 15 partnerkommuner samt Rogaland fylkeskommune og legger til rette for næringsutvikling på vegne av disse. Hvordan vi jobber Greater Stavanger jobber først og fremst langsiktig og strategisk med næringsutvikling. Vi prioriterer næringene mat og energi, men jobber også med kultur, opplevelse og reiseliv, finans og helse. Våre arbeidsredskap er utredninger, analyser, markedsføring, nettverksbygging og prosjektarbeid. Utredninger og analyser brukes som beslutningsgrunnlag for forskningsaktører, bedrifter og det offentlige. Vi arbeider også for å hjelpe små og mellomstore bedrifter ut i nye markeder og for å rekruttere nye bedrifter til etablering i regionen. Visjon og mål Vårt oppdrag er å være motor og drivkraft for økt verdiskaping. Vår visjon er å bli anerkjent for beste praksis innen næringsutvikling både nasjonalt og internasjonalt. Vårt overordnede mål er å styrke de næringsøkonomiske forutsetningene i regionen slik at næringslivet i tur lettere kan skape arbeidsplasser og verdiskaping til beste for individ og samfunn. Historikk Virksomheten startet som ARNE-prosjektet (Arena for Regional Næringsutvikling og Entreprenørskap) i 1999 som et initiativ fra kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, og ble omdøpt til Stavanger-regionen Næringsutvikling i 2005. Vi skiftet navn til Greater Stavanger i 2009. Organisasjon Greater Stavanger har ved inngangen til 2011 ni fast ansatte, tre medarbeidere i engasjementsansettelser og fast tilknyttede konsulenter konsulenter tilsvarende om lag ett årsverk. Stavanger-regionens Europa-kontor kontor er administrert av Greater Stavanger, og Universitetsfondet er underlagt vår virksomhet. Styret består av representanter for partnerkommunene, fylkeskommunen, fagbevegelsen, utdanning og forskning og næringslivet. Strategisk næringsplan Vårt viktigste verktøy er Strategisk næringsplan som revideres hvert fjerde år. Der slås det fast at regionens to største satsingsområder er energi og mat. 12 3

Sterkere sammen Eg har kje nok fingrar! Det var svaret en erfaren bedriftsleder fra regionen ga Jan Soppeland da den påtroppende sjefen for Greater Stavanger spurte om han kunne telle opp noen bedrifter som næringsutviklingsorganisasjonen har bidratt til å få etablert i Stavanger-regionen. Tekst: Borghild Eldøen 1. desember 2010 overtok Jan Soppeland (44) etter Elin Schanche (49) som administrerende direktør i regionens næringsutviklingsselskap. Elin takker for seg etter tre år i stolen, Jan kommer fra jobben som internasjonal sjef i samme selskap. Greater Stavanger går inn i en spennende tid med evaluering og kritisk søkelys. Organisasjonen ble saumfart av IRIS i fjor og de 16 partnerskapsavtalene skal opp til evaluering i år. - Hvorfor det er så viktig at det brede samarbeidet fortsetter? Elin - Faktum er at vi er for få mennesker selv om vi slår alle sammen. Vi er små både i konkurransen om arbeidsplasser og arbeidskraft. Det er helt åpenbart at vi er sterkere sammen enn hver for oss. På mange måter er vi allerede svært sammensveiset som det er. Folk jobber i en kommune og bor i en annen, fire av ti krysser en eller flere kommunegrenser til og fra jobb. Dette er en av suksessfaktorene i vår region. Vi har også noen felles fyrtårn alle er avhengige av enten om de bor i Suldal eller på Sandnes; flyplassen, sykehuset, havnene, universitetet og de store frilufts- og rekreasjonsområdene. Jan smetter inn: - Og så må vi ikke glemme viktige rammevilkår som næringsareal, de blir en stadig knappere fellesressurs. De som skaper mye av verdiene i regionen må sikres muligheter til å vokse videre, og kommunene må se utover sine egne grenser for å legge til rette for vekst og nyskaping.. Elin nikker bifallende og legger til: - Det kreves ressurser for å jobbe slagkraftig med næringsutvikling. Gjennom oss får kommunene alle de klassiske stordriftsfordelene; vi samler tung kompetanse ett sted, vi kan gjennomføre store undersøkelser og utredninger som gir konkret beslutningsgrunnlag for kommunene i hele regionen, vi står sterkere mot sentrale myndigheter samlet, delegasjonsreisene våre har bredde og tyngde.. Jan - De naturlige bo- og arbeidsmarkeds regionene rundt storbyer er internasjonalt ansett som selve motorene i økonomien. Her foregår det et samspill der de store aktørene er avhengige av de mindre om alle skal vokse på en god måte. Hver kommune jobber selvsagt med sentrale oppgaveri egen kommune, men særlig i mindre kommuner må fellesoppgaver i stadig større grad løses i fellesskap. I blant handler det om å sikre kompetanse og spisskunnskap, andre ganger er størrelse en forutsetning for å kunne gjennomføre satsinger. Vårt internasjonaliseringsarbeid er et eksempel på det. Ute er det avgjørende viktig å kunne spille på storbyidentiteten til Stavanger men vi står enda sterkere og blir en mer attraktiv medspiller for andre når vi viser at vi representerer hele regionen, med over dobbelt så mange innbyggere som den største byen har alene. 13 4

- Hva vil dere fremheve fra året som har gått? Elin - Jeg er spesielt glad for at vi har kommet så langt med kompetansesenteret for landbruket, jeg tror også forstudien om bioteknologi vil ha stor betydning. Handlingsplanen Energiregion 2030 legger grunnlaget for vår videre satsing på energi. Vi har også samlet og avgitt innspill til den viktige petroleumsmeldingen. Som tidligere år har vi ledet næringslivet på delegasjonsreiser til utlandet. Reiser der hele klyngen er med, ikke bare de store spydspissbedriftene. Jan - Det å se systematisk på fremtiden til vår aller viktigste næring slik det gjøres i Energiregion 2030, er avgjørende for å drive godt næringsutviklingsarbeid i årene framover. Nå er vi i gang med å følge opp dette arbeidet, blant annet gjennom etableringen av et energistrategisk forum. Vi tror dette kan bli et effektivt redskap til å kartlegge både muligheter og trusler for indusrien på et tidlig stadium. At Greater Stavanger skal jobbe videre med energispørsmål er selvsagt, men hva nytt skal dere i gang med? Jan: - Vi vil intensivere jakten på bedrifter vi tror vi kan lokke til regionen, og starter med en strategisk analyse av hvem som kan være interessert i oss og som samtidig kan styrke den viktige klyngen vi har. Hvordan ser dere framtiden for organisasjonen? Elin - Jeg har stor tro på en organisasjon som kan jobbe på en annen måte enn hva enkeltkommuner og fylkeskommuner gjør, og som også kan være samlende. Vi får bekreftelse på at det er det vi gjør i evalueringsrapporten av oss som nettopp ble lagt fram. Jan - Måten næringsliv, forsknings- og kunnskapsmiljøer og det offentlige jobber sammen på i denne regionen er framtidsrettet og gir oss et konkurransefortrinn. Men vi må hele tiden være villige til å justere det vi holder på med for å sikre at vi til enhver tid løser de riktige oppgavene med riktige ressurser og virkemidler. Dette innebærer at vi må bli enda flinkere til å sette oss klare mål - og å måle om vi oppnår resultatene vi ønsker. Slik måling er ikke enkelt i en bransje der oppgaven er å bidra til at andre skaper vekst og verdier, men vi ser på det som en utfordring! Faktabokser: Jan Soppeland er økonom og har lang fartstid fra mediebransjen både som journalist, foretningsutvikler og administrativ leder. Han etablerte i sin tid Stavanger Aftenblads kontor på Jørpeland, og mer nylig Media Norges nettsted for mat og drikke, dinmat.no. Fra 2003-2006 arbeidet Soppeland for oppdrettsindustrien, og etablerte den internasjonale 14 5

nettverksorganisasjonen Blue Planet AS. Han har vært ansatt i Greater Stavanger siden mai 2010. Elin Schanche skal sette seg på skolebenken og realisere drømmen om å fullføre sin Mastergrad i ledelse. Elin har ledet Greater Stavanger i en periode med vekst både i antall prosjekter og ansatte. Elin Schanche kom i sin tid fra stillingen som leder for landbruksavdelingen i SpareBank 1 SR-Bank. Billedtekst: GIR REGIONEN EN FORDEL: Som kommunenes redskap i næringsutviklingen vil Greater Stavanger sørge for at regionen står bedre rustet til å skape langsiktig vekst. Jan Soppeland og Elin Schanche foran Måltidets hus. Norgesmester i næringsutvikling med gode interne skussmål - men utfordringene venter i året som kommer Stavanger-regionen har vunnet nærings-nm for sjette år på rad Vestlandsregionen går fra bra til bedre: Stavanger-regionen er på hugget, benytter oljemulighetene og jobber hardt med næringsutvikling. Dette stod å lese i Dagens Næringsliv rett før jul. Det viser med all tydelighet at kommunenes samarbeid gir meget bra resultat. Like før regionen ble utpekt til norgesmester kom forskningsrapporten om hvordan regionen ser på sitt eget næringsutviklingsarbeid. Greater Stavanger får gode karakterer i en fersk IRIS-rapport, men har samtidig et dilemma skrev Stavanger Aftenblad da og la til at organisasjonen oppfattes å være et åpent og kompetent organ som leverer kvalitet. Dilemmaet det pekes på er at enkelte kommuner i randsonen ikke opplever tilstrekkelig nytteverdi av Greater Stavangers arbeid. I front i Norge Undersøkelsen tar for seg andre byregioners arbeid med næringsutvikling og fastslår at Greater Stavanger har kommet langt i utviklingen sammenlignet med de andre. Fram til nå har Greater Stavanger vært først ute i Norge på en rekke felt og andre storbyregioner har trukket lærdom fra Stavangerregionen. Meget god kontakt med kommunene Kontakten og informasjonen mellom Greater Stavanger og kommunene oppfattes som meget god og kommunene er svært fornøyde. Organisasjonen oppfattes som åpen og tilgjengelig der de ansatte er på tilbudssiden og hele tiden møter initiativ, spørsmål og forespørsler på en positiv måte. Det påpekes imidlertid at kommunenes interne rutiner og kapasitet legger begrensninger på hvor langt kontakten og informasjonen når ut i den enkelte kommuneorganisasjonen. Det vises også til at de minste kommunene med begrensede interne ressurser har problemer med å utnytte medlemskapets muligheter fullt ut. Høy kvalitet - utfordring å få alle med Det foretas i rapporten en omfattende gjennomgang av kvaliteten på og nytten av Greater Stavangers ulike aktiviteter. Totalt sett oppfattes kvaliteten og nytten av de ulike aktivitetene som god og til dels meget god. 15 6

Planene vurderes som gode, og planprosessene inkluderende og engasjerende. Arbeidet oppfattes å være nyttige for regionen, mens kommunene i ulik grad klarer nyttiggjøre seg disse og følge dem opp. Byregionale planer med hele regionen som nedslagfelt vil nødvendigvis ha mindre relevans og nytte for mindre kommuner langt fra sentrum, enn for de store, sentrale. Når det gjelder politikkovervåkning og lobbyvirksomhet gis det gode skussmål til arbeidet her også. Men det stilles spørsmål ved om denne virksomheten har funnet sin endelige form og det stilles prinsipielle spørsmål rundt hvor mye Greater Stavanger skal drive med dette. Kvaliteten på profilering, merkevarebygging og særlig internasjonaliserings aktiviteter, får mye skryt i undersøkelsen og dette arbeidet anses å ha stor nytte. Det store spørsmålet som stilles her er bedre koordinering av markedsføringsaktivitetene mot destinasjonsselskapene. Smartkommuneprosjektet og næringsarealprosjektet er to samarbeidsprosjekter mellom kommunene og Greater Stavanger som brukes som eksempel på prosjekter en ønsker mer av. Kunnskapsutredningene og analysene scorer høyt på kvalitet, men flere kommuner klarer ikke å nyttiggjøre seg resultatene av dette arbeidet. Dette settes opp som en utfordring for selskapet. Regionbygging Undersøkelsen fra IRIS inneholder et kapittel om regionaliseringsprosessene i Stavangerregionen. Konklusjonen på en omfattende gjennomgang er at kommunene selv har bygget og samlet Stavangerregionen på mange områder. På næringslivsområdet skjer dette gjennom Greater Stavanger. Knytter aktører sammen Mange aktiviteter involverer aktører fra det offentlige, næringslivet og kunnskapsinstitusjonene (trippel helix). Greater Stavanger har ulik involvering og ulik profil i disse prosjektene. Organisasjonen bidrar i stor grad til å knytte offentlige aktører sammen, men har utfordringer i koplingen til næringslivet. Undersøkelsen viser at de næringslivsaktørene som blir involvert, er positive. Rapporten slår fast at der Greater Stavanger har en pådriverrolle, blir organisasjonen oppfattet som en positiv kraft. Utfordringer Alle organisasjoner som skal samle mange ulike aktører mot felles mål har utfordringer. Undersøkelsen oppsummerer følgende: Ordførerne, rådmennene og de næringsansvarlige kjenner godt til Greater Stavanger, men utover i kommuneorganisasjonen er selskapet og aktivitetene mindre kjent. ambisjonsnivået i planene kan noen ganger bli så høyt at enkelte kommuner ikke ser dem som realistiske evalueringen viser klart en spenning mellom sentrum og periferi, flere av kommunene på Sør-Jæren og i Ryfylke har vel så stor identitet knyttet til den mindre regionen enn til Stavanger-regionen. Den geografiske avgrensingen er dermed ikke uproblematisk jo lengre ut organisasjonen strekker seg, jo flere hensyn må tas det haster med å få løst samordningsutfordringene mellom selskapet og fylkeskommunen 16 7

det at Greater Stavanger er så god til å profilere egen virksomhet gjør at enkelte viktige bidragsytere som ikke i samme grad jobber med profilering, føler de ikke får den oppmerksomheten og æren de fortjener det er store forventninger til arbeidet som utføres, særlig fra kommunene, derfor bruker Greater Stavanger store ressurser på rapportering til dem og dermed mindre på å drive den egentlige virksomheten. Undersøkelsen påpeker at dette dilemmaet kan oppleves som et vanskelig valg mellom å tilfredsstille partnerne og å tilfredsstille siktemålet med virksomheten. Faktaramme Om undersøkelsen IRIS (International Research Institute of Stavanger) har evaluert Greater Stavangers arbeid i perioden 2007 til 2010. Evalueringen er gjennomført gjennom intervjuer og studier av dokumenter. Både administrasjon og politikere i partnerkommunene og fylkeskommunen har bidratt. Det har også representanter fra næringslivet, virkemiddelapparat og forsknings- og utviklingsvirksomheter. Evalueringen skal danne grunnlag for vurderingen partnerne skal gjennomføre før neste avtaleperiode (2012-2015). Evalueringen er åpen og tilgjengelig for alle og ble avsluttet 12. november 2010. 17 8

ÅRSBERETNING FOR 2010 Virksomhetens art og lokalisering Selskapet er registrert den 25. juli 2007 og er lokalisert i Stavanger kommune. Selskapet leverer hovedsakelig tjenester innen feltet næringsutvikling til kommunene, og driver markedsføring av Stavanger-regionen. Rettvisende oversikt over utvikling og resultat Selskapet hadde totale driftsinntekter på kr. 21 476 412 i 2010. Dette er en økning på kr. 4 202 287 fra 2009. Styret og ledelsen er tilfreds med årsresultatet på kr -6 712 232 da dette er innenfor de rammer som var forventet. Totalkapitalen pr 31.12.10 var kr 24 594 434. Egenkapitalen pr 31.12.10 var kr. 1 000 000 som er 4,1 % av totalkapitalen. Den likviditetsmessige stillingen er tilfredsstillende. Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet og notene et rettvisende bilde av eiendeler og gjeld, finansiell stilling og resultat. Fortsatt drift Styret bekrefter at grunnlaget for videre drift er til stede, jfr regnskapslover 3-3. Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med dette. Det har ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning for bedømmelsen av selskapet. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet i selskapet er etter styrets oppfatning tilfredsstillende. Det har ikke inntruffet skader eller ulykker og sykefraværet har vært minimalt. Likestilling I styret sitter syv kvinner og fem menn. Styret er ikke kjent med at det foreligger forhold i selskapet som vil kunne være i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Ytre miljø Selskapets virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Stavanger, 14. april 2011.. Leif Johan Sevland Norunn Marie Østråt Koksvik Brit Kristin Sæbø Rugland styrets leder nestleder styremedlem.... Einar Risa Tone Tvedt Nybø Elfin Lea styremedlem styremedlem styremedlem.... Håkon Anders Rege Aslaug Mikkelsen Bjørn Laugaland styremedlem styremedlem styremedlem.... Siri Skaar Stornes Johanne Torbjørg Brendehaug Tom Tvedt styremedlem styremedlem styremedlem Jan Soppeland Administrerende direktør 18 9

Styret i 2010 Styret i Greater Stavanger består av sentrale næringslivsledere, ordførere fra kommunene, samt representanter fra kunnskapsinstitusjoner og arbeidstakerorganisasjoner. Styret for Greater Stavanger bestod i 2010 av: Styreleder: Leif Johan Sevland, Stavanger kommune Nestleder: Norunn Østråt Koksvik, Sandnes kommune Styremedlemmer: Håkon Rege, Sola kommune Elfinn Lea, Klepp kommune Tone Tvedt Nybø, Randaberg kommune Helge Steinsvåg, Strand kommune styremedlem fram til 17. juni 2010 Bjørn Laugaland, Hjelmeland kommune styremedlem fra 17. juni 2010 Tom Tvedt, Rogaland fylkeskommune Siri Skaar, styreleder i Næringsforeningen i Stavanger-regionen Brit K. S. Rugland, Rugland Investering AS Johanne Brendehaug, Tine Meierier Aslaug Mikkelsen, UiS Einar Risa, LO Varamedlemmer: Andreas Wulff, ENI Norge Martin Gjelsvik, IRIS Gro Persson, Stavanger Museum Bjørg Tysdal Moe, Stavanger kommune personlig varamedlem for Leif Johan Sevland Kåre Hauge, Sandnes kommune- personlig varamedlem for Norunn Østråt Koksvik Tom Henning Slethei, Sola kommune - personlig varamedlem for Håkon Rege Olaug Vervik Bollestad, Gjesdal kommune personlig vararepresentant for Elfin Lea, Klepp kommune Kjell Nes, Finnøy kommune personlig varamedlem for Tone Tvedt Nybø, Randaberg kommune Ellen Solheim, Rogaland fylkeskommune personlig varamedlem for Tom Tvedt, Rogaland fylkeskommune Bjørn Laugaland, Hjelmeland kommune personlig varamedlem for Helge Steinsvåg fra 1. januar til 17. juni Ole Tom Guse, Forsand kommune personlig varamedlem for Bjørn Laugaland fra 17. juni I 2010 ble det avholdt fire styremøter i Greater Stavanger hvor 43 saker ble behandlet. 19 10

Matklyngen Mat er den ene av de to definerte klyngene i vår region. Måltidets Hus er et i dag et naturlig knutepunkt for store deler av regionens aktivitet på mat. Greater Stavanger søker på dette området å samordne og innrette sin virksomhet i størst mulig grad i forhold til aktivitetene til Måltidets Hus og NCE Culinology. Vi samarbeider i flere prosjekter og ønsker å være en kompletterende aktør i de deler av verdikjeden innenfor matområdet som ikke naturlig faller inn under virksomheten til Måltidets Hus og NCE en. Andre aktører som Greater Stavanger jobber tett med på dette området er landbrukets organisasjoner, forsknings- og utdanningsinstitusjonene, Rogaland fylkeskommune, Gladmat, og destinasjonsselskapene. Strategisk Næringsplans definerer tre hovedstrategier for å styrke regionens matklynge: innovasjon og nyskaping, kompetanse og utdanning samt profilering og samordning. Greater Stavangers aktiviteter for å styrke matklyngen er forankret i disse driverne, og vi arbeidet i 2010 med følgende prosjekter: Regionalt kompetansesenter for landbruk på Særheim I 2009 jobbet vi med et forprosjekt om etablering av et regionalt kompetansesenter for landbruket. Initiativet kom fra Klepp kommune og Bioforsk på Særheim, som ba Greater Stavanger om å utrede og avklare grunnlaget for etableringen av et regionalt kompetansesenter for landbruket i Rogaland. Målet med kompetansesenteret er å styrke og videreutvikle det sterke landbruksfaglige miljøet som finnes på Særheim i Klepp kommune. Forprosjektet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av Greater Stavanger (leder), Bioforsk, Klepp Gardsregnskap, Rogaland Bondelag, Høgskolen for landbruk og bygdeutvikling, Fylkesmannens Landbruksavdeling, Måltidets Hus, Rogaland fylkeskommune og Samarbeidsrådet i Rogaland. Arbeidet har bestått i å kartlegge og avklare behov for et kompetansesenter for landbruket, med vekt på bønders behov for kompetansepåfyll og rådgiveres behov for etterutdanning. I tillegg har vi sett på mulighetene som ligger i å få til en fysisk samlokalisering av virksomheter som tilbyr ulike kompetansekrevende tjenester overfor landbruket, eller som av andre grunner kan være en del av et kompetansesenter. Forprosjektet ble avsluttet med en rapport i første tertial 2010. Greater Stavanger er medlem av en styringsgruppe som er opprettet for å ta prosjektet over i en operativ fase som skal gå over tre år. Den nye styringsgruppen jobber med å skaffe finansiering for å opprette en stilling som daglig leder for kompetansesenteret. Daglig leders hovedoppgave vil være å utvikle senteret i tråd med de visjoner og muligheter som trekkes opp i sluttrapporten. Nasjonalt kompetansesenter for landbruket på Høyland? Greater Stavanger samarbeider med Sandnes kommune for å styrke Norges veterinærhøgskole (NVH) Høyland. Muligheten er her å lage et nasjonalt kompetansesenter rettet mot landbruket. NVH Høyland har bl.a. gjort det godt i 2010 i forbindelse med tildeling av forskningsmidler fra det regionale forskningsfondet. Det legges nå til rette for et nytt bygg for Mattilsynet på Høyland. Dette vil videre bli sett i sammenheng med bedre fasiliteter for samarbeid mot bl.a. SUS og for studenter som kommer fra NVH i Oslo. Konferanse om kompetanse i landbruket Greater Stavanger samarbeidet med Fylkesmannen i Rogaland, Bioforsk, Klepp kommune og 20 11

Rogaland Bondelag om å arrangere en konferanse om karrieremuligheter i landbruket. Konferansen Kompetanse i landbruket i Rogaland betre rekruttering, nye karriereveier og nytt regionalt kompetansesenter? ble arrangert på Klepp og ca. 50 personer deltok. På konferansen ble det bestemt at det skal utvikles en Rogaland landbrukspark, Særheim som skal synliggjøre og markedsføre den totale kompetansen som Særheim besitter. Det skal også arbeides for å utvikle et traineeprogram for landbruket. Matbynettverket Délice Stavanger er medlem i det internasjonale matnettverket Délice. Nettverket jobber med flere tema. For Stavanger-regionen er temaene Produkt og Mat som destinasjonsmarkedsføring svært sentrale. Vi har deltatt aktivt på arrangementer i Délice-regi i utlandet, samt arrangert lokale møter. Det internasjonale matbynettverket Délice ble etablert i september 2007. Délice har en uttalt målsetting om å stimulere til utveksling på ulike nivå innenfor gastronomiturisme, utdannelse og matproduksjon med fokus på regionale råvarer og produkter. I Stavanger er følgende organisasjoner representert i styringsgruppen: NCE Culinology, Region Stavanger, Gladmat, Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune, Måltidets hus (sekretær) og Greater Stavanger (leder). Følgende byer er med i nettverket: Lyon, Barcelona, Birmingham, Brussel, Chicago, Genova, Göteborg, Guangzhou, Lausanne, Leipzig, Madrid, Milano, Montreal, Napoli, Osaka, Rabat, St Louis in Missouri og Stavanger. Göteborg arrangerte Délice-møte i februar. Her ble medlemsbyene i Délice enige om videre formaliseringsarbeid og fokus på gastronomi, utdannelse og matvareproduksjon. Stavanger-regionen har ansvar for én av tre foreslåtte arbeidsgrupper i det internasjonale nettverket: produktgruppen. Arbeidet med de lokale produktene spenner fra råvarer til videreforedlede produkter og salg av produkter. Dette er et arbeidsfelt som flere av regionene i nettverket er sterke på og som gir Stavanger-regionen mulighet til å ta i bruk og fremme NCE Culinology sitt fagfelt. Stavanger-regionen var i februar 2010 med på en felles EU-søknad for syv av medlemsbyene om å finansiere deltagelse for lokale kokker og fagpersoner på ulike arrangementer. Søknaden ble avslått grunnet svært mange søknader i samme EU-program, Leonardo da Vinci - partnerskap. Délice-nettverket vil søke om nye EU-midler i februar 2011. Stavanger deltok på Délice-møte i Birmingham juli, hvor Region Stavanger, Måltidets hus og Region Stavanger var til stede. Karl Erik Pallesen fra Gastronomisk Institutt viste hvordan en tilbereder mat fra Stavanger-regionen under festivalen Taste Birmingham. I 2010 ble det avholdt fire styringsgruppemøter, to delmøter og workshopen Jakten på et felles matuttrykk ble gjennomført. Sistenevnte arrangement var et resultat at arbeidet med Mat som destinasjonsmarkedsføring med 50 deltakere fra bredden av matklyngen i Rogaland. Arrangementet ble arbeidet frem i samarbeid mellom Greater Stavanger, Region Stavanger, Måltidets hus, Haugaland vekst, Rogaland fylkeskommune og Stavanger-regionen Næringsutvikling. Arbeidet blir fulgt opp i 2011 av Måltidets hus. Montreal arrangerte Annual General Meeting 2010 for det internasjonale Délice-nettverket. Lokale representanter deltok og det ble diskutert markedsføring, kriterier for medlemskap, en 21 12

felles Delice-resturantuke og finansiering av en sekretariatsstilling i Lyon. Greater Stavanger fikk i oppdrag å gjennomføre en benchmarking av byene knyttet til arbeidet med Produkt. Annual General Meeting avholdes i Stavanger 5.-7. oktober 2011. Styringsgruppen har begynt planleggingen. Bocuse d Or samarbeid Greater Stavanger inngikk i 2010 en sponsorkontrakt med Bocuse d Or Norge, som har ansvar for uttak og oppfølging av Norges deltakelse i det uoffisielle verdensmesterskapet i kokkekunst Bocuse d Or i Lyon i Frankrike. Vi støttet også Norges deltaker, Gunnar Hvarnes som tok en flott tredjeplass i konkurransen. Greater Stavanger deltok i et faglig program som blant annet så på den sterke matklyngen som er bygget opp i Lyon og hvordan det offentlige har bidratt til suksessen. Greater Stavanger deltok også som partner på NCE Culinology sin stand på SIRHA-messen. Småskala matproduksjon Konseptet for Matmarkedet er utviklet gjennom et forprosjekt som blant annet var støttet av Greater Stavanger. Konseptet består av en formidlingsarena, spesialmatbutikker, en regionalmatbutikk med lokale nisjeprodukter, og tre nye spisesteder. Disse tre hovedelementene inngår i et helhetlig konsept, der det blir lagt vekt på regional profil og kvalitet. Matmarkedet vil bli en kjedeuavhengig markedskanal for mat- og måltidsbransjen, samtidig som det gir et bredt tilbud til publikum med helt nye opplevelser av det å handle mat, lære mer om mat og bli servert regionalprodusert mat. Greater Stavanger bevilget i 2010 inntil kr. 250.000,- for å få gjennomført en studie av verdiskapingspotensialet knyttet til småskala matproduksjon i Stavanger-regionen. Energiklyngen Energi-industrien er i særklasse det største og viktigste elementet i Stavnger-regionens næringsliv. Tross fallende oljeproduksjon fra Nordsjøen, har industrien mange ti-år med store muligheter og høyt aktivitetsnivå foran seg i Norge. Leverandørindustrien er i øyeblikket på vei mot en ny all-time high med utbygginger av nye og modne felt på norsk sokkel. Samtidig er større aktører godt i gang med en omfattende internasjonalisering av sin virksomhet, noe som vil styrke Stavanger sin posisjon som internasjonal oljehovedstad også utover fasen som hovedsete for leting og produksjon i Nordsjøen. Greater Stavanger arbeider langs flere akser i arbeidet for å ytterligere styrke energi-klyngen i regionen. Ofte går dette arbeidet hånd i hanske med våre internasjonaliseringsaktiviteter, andre ganger sammen med vårt markedsarbeid for regionen. Mange av delegasjonsreisene som er nærmere omtalt under kapittelet Internasjonalisering har nettopp energibransjen og da særlig små og mellomstore aktører - som målgruppe. I andre sammenhenger er det satsinger på kompetanse, nyskaping, livskvalitet eller vår aktivitet på området samfunnskontakt som har til hensikt å styrke muligheter og rammevilkår også for energiklyngen. Her følger imidlertid en oversikt over våre mest målrettede prosjekter i forhold til dette området: 22 13

Energiregion 2030 energi og fornyelse Gjennom prosjektet Energiregion 2030 ønsker vi å utvikle og konkretisere et strategisk program for å videreutvikle energi- og teknologisatsing i Stavanger-regionen de neste 10 20 årene. Prosjektarbeidet startet opp på slutten av 2009. Styringsgruppen som ledes av styreleder i Greater Stavanger har hatt to møter. I tillegg er det gjennomført to møter i regi av en ekspertgruppe med deltakere fra forskningsmiljøer og ressurspersoner fra næringsliv. I møtene har vi funnet fram til tre utviklingsspor som skaldrøftes og forankres hos sentrale aktører i regionens næringsliv: 1. Holde og styrke posisjonene innenfor norske og internasjonale markeder knyttet til produksjon av offshore olje og gass. 2. Styrke eksisterende og innta nye posisjoner innen norske produksjonsområder og utvalgte utenlandske leverandørmarkeder knyttet til produksjon av fornybar energi. 3. Spin off-sporet: Spore opp og skape teknologiske innovasjoner og kommersielle muligheter som gir grunnlag for nye næringsklynger basert på den sterke samhandlingskulturen i regionen. Styringsgruppen har gitt klare føringer om at et strategisk program for årene framover må konsentreres om noen få hovedgrep. Ett av disse er nå under etablering. Energistrategisk Forum vil samle både unge og mer garvede toppledere fra energi-bransjen til høyttenkning og rådslagning omkring muligheter og utfordringer for energiregionen både på kort og lang sikt og vil ha sitt første møte på sensommeren 2011 Nettverksarbeid Gjennom Stavanger sitt medlemskap i partnerskapet Verdens Energibyer har regionen tilgang til et unikt nettverk av 16 energihovedsteder verden over. Dette er et viktig forum for erfaringsutveksling, men også i ferd med å bli utviklet til en plassform for samarbeid om forskning og miljøtiltak. Stavanger kommune spiller også en nøkkelrolle i olje og gassindustrien gjennom å samle både større og mindre oljeselskap, samt leverandørindustrien til regelmessige møter med både faglig og sosialt innhold. Greater Stavanger bidrar her til utvikling og gjennomføring av program. Møtene er også viktige som knutepunkter i vårt arbeid med å holde tett kontakt med bedriftene i bransjen. Vindkraft til havs Greater Stavanger er opptatt av at Stavanger-regionen satser på offshore vindkraft. Vi er med i den lokale koordineringsgruppen for Arena NOW (Norwegian Offshore Wind) som er delt mellom Hordaland og Rogaland. Dette vil framover bli en svært viktig koordineringsgruppe for vindrelatert industri og næringsutvikling i regionen. Greater Stavanger er også partner i EU-prosjektet Power-Cluster. Denne aktiviteten støttes av Rogaland fylkeskommune. I første tertial 2010 hadde prosjektet fokus på midtveiskonferansen som avholdes som en del av All Energy konferansen i Aberdeen. Her vil vi og en rekke lokale aktører delta og dermed øke den norske synligheten og kompetansen for havvindkraft. Vi har holdt en rekke foredrag knyttet til Power Cluster: NITOs lokalgruppe med tema vindkraftmulighetene. Foredrag og deltakelse i møte med OREDA nettverket i regi av Statoil. Presentasjon i forbindelse med lansering av UIS pluss sitt tilbud om etterutdanningskurs i vindenergi. 23 14

Presentasjon av et norsk perspektiv på havvindkraftmulighetene på Southern North Sea konferansen i Ipswich, UK (Arrangøren er også partner i Power Cluster). Presentasjon for ledelsen i Aker Solutions Egersund om vindkraftmuligheter. Greater Stavanger har også hatt møte med ledelsen i European Wind Energy Association som er den ledende interesse organisasjonen for vindkraft i EU. Vi har besøkt Esbjerg for å vurdere mulighetene for å legge en framtidig studietur dit hvor vindkraftklyngen i og rundt Esbjerg er temaet. Norwegian Center of Expertise (NCE) i Subsurface ønskes til vår region Greater Stavanger har deltatt i styringsgruppen for å forberede grunnen for en mulig søknad for et Subsurface NCE (ekspertsenter for brønn og boring) lokalisert i Stavanger. Vårt bidrag har vært industrikontakt, samt å videreutvikle kontakten med NASA i Houston og California. Greater Stavanger på ONS - petroleumsnæringens viktigste møteplass Årets ONS ble tidenes største i antall besøkende og utstillere. Greater Stavanger var til stede med både ansatte og egen paviljong. Kommunene ble invitert til orientering på Greater Stavangers paviljong og tatt med på en guidet rundtur på området. Mer enn 50 politikere og administrative ledere fra medlemskommunene deltok. Deltakerne fikk besøke bedrifter i områdene som ONS har dedikert til innovasjon, karbonfangst, fornybar energi og teknologioverføring mellom romfart og energi. Samtidig var vertskapskontoret som administreres av Greater Stavanger ansvarlig for håndteringen av flere internasjonale delegasjoner. Space and Energy Teknologioverføring mellom romfart og energiindustri får stadig større oppmerksomhet og Stavanger-regionen har nå sjansen til å ta en ledende posisjon i Norge. Greater Stavanger har sammen med prosjektet Arena Integrerte Operasjoner vært en pådriver for å styrke relasjonene til den amerikanske romfartsetaten NASA. IRIS har som leder for det norske teknologioverføringskontoret, jobbet nært med den europeiske romfartsorganisasjonen ESA og Norsk Romsenter. Under oljemessen OTC i Houston i mai ble det avholdt et møte hvor relasjonene med NASA ble styrket ytterligere. På dette møtet var det også med representanter fra forskningsrådet, ledende bedrifter og USAs ambassadør til Norge. I oppfølgingen av møtet ble eksperter fra NASA både fra California og Houston invitert til ONS. Den første samarbeidsavtalen om utvikling av teknologiløsninger fra romfart til energi er på plass. Det revolusjonerende boresystemet til Forus-baserte Seabed Rig skal bruke samme plattform for styringssystemet som NASAs Mars-kjøretøy.Som en oppfølging arbeides det nå med etablering av et nasjonalt space- and energy-forum i Stavanger. Greater Stavanger er med i arbeidsgruppa for å få dette på plass. Arbeidet er tatt videre i år med besøk på NASA og møter mellom NASAs industriklynge og norsk industri. En norsk Space and Energy TTO-funksjon (Technolgy Transfer Office) er nå formelt opprettet. Her er Greater Stavanger med i styret. 24 15

Fornybar energi Greater Stavanger er med i styringsgruppen for Innovasjon Norge sitt Arena NOW-prosjekt (Norwegian Offshore Wind). Under fornybarkonferansen og utstillingen All Energy i Aberdeen deltok en rekke representanter fra Rogaland på en workshop som ble arrangert i samarbeid med de to EU-prosjektene som Greater Stavanger deltar i; IFP og Power Cluster. I tillegg til Greater Stavanger deltok representanter fra Met-Senter, IRIS, Rogaland fylkeskommune, Dalane videregående skole, Statoil, Utsira kommune og Stavanger kommune. Greater Stavanger-ansatte har holdt foredrag om fornybar energi på flere møter. Vi var også tilrettelegger for en mottakelse da den skotske førsteministeren som besøkte Stavanger for å se på samarbeid innen fornybar energi. Greater Stavanger samlet en gruppe av aktørene innen fornybar energi som hadde møte med førsteministeren Alex Salmond. Greater Stavanger har også vært vertskap for NAREC som er det britiske testesenteret for marin energi, lokalisert i Blyth like nord for Newcastle. Dette er en viktig potensiell samarbeidspartner både for næringsaktørene, UiS og Ipark. Arena NOW inviterer til besøk og møter hos NAREC i oktober. Storbyprosjektet Energi og Miljø Storbyprosjektet Energi og Miljø er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen, Stavanger og Kristiansand. Prosjektet skal finne konkrete samarbeidsområder der storbyene kan bidra til utviklingen av mer bærekraftige energiløsninger. Ordføreren i Stavanger har ledet en styringsgruppe med representanter fra politisk ledelse og fra energibransjen og FoU-miljøene i de tre byene. Første tertial 2010 kom sluttrapporten. Den gir en solid dokumentasjon på utfordringen storbyene står overfor på klimaområdet. I tillegg peker rapporten på hvordan og innenfor hvilke områder de tre byene kan samhandle strategisk om klimapolitikk og næringsstrategi. I andre tertial har Stavanger, Bergen og Kristiansand samarbeidet om et prosjekt hvor en skal utvikle kunnskap og utveksle erfaringer om hvordan storbyene på best mulig måte kan jobbe næringsstrategisk innenfor energi og miljø. Det er søkt om finansiering til prosjektet fra resterende midler i det avsluttede Storbyprosjektet. Samarbeidet innenfor det klimapolitiske arbeidsområdet vil bli ivaretatt av miljø- og klimasjefene i de tre byene, mens samarbeidet innenfor det næringsstrategiske området ivaretas av Business Region Bergen, Greater Stavanger og Kristiansand kommune/ Knutepunkt Sørlandet. Kompetanse Arbeid for mer forsking Det nyopprettede regionale forskningsfondet, i regi av Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommune, skal styrke utvikling og innovasjon på Vestlandet ved å støtte opp om forskningstema som prioriteres i regionen. 25 16

Greater Stavanger har bidratt til å arrangere møter for å diskutere hvordan regionen kan fremme søknader til forskningsfondet. På møtene har vi diskutert mulige prosjekter innen mat og helse, bioteknologi og et regionalt stipendiatprogram. Rekordstor oppslutning om årets Studenttreff For 5. året på rad arrangerte Greater Stavanger Studenttreff for regionens studenter. Det ble et godt nettverkstreff med rekordstor oppslutning, både fra offentlig og privat sektor samt fra relevante organisasjoner. Det gjaldt også for studentene, som satte ny deltakerrekord med rundt 250 personer, en økning på 130-150 studenter. Prosjekt for flere realfagslærere Greater Stavanger samarbeider med NHO, Rogaland fylkeskommune, Sandnes kommune og flere større bedrifter for å lage en regional variant av Oslo-prosjektet Teach First. Målet er å øke antall realfagslærere. I prosjektet forutsettes det at mastergradstudenter innen realfag får tilbud om å undervise på skoler i to år før de får tilbud om jobb i noen utvalgte og ettertraktede bedrifter. Flere regionale bedrifter har nå vist interesse for prosjektet. Vi håper å ha tilbudet klart i løpet av 2011. Kartlegging av behovet for helse- og omsorgspersonell Greater Stavanger medfinansierer en IRIS-undersøkelse om behovet for helse- og omsorgspersonell i regionen. Dette skjer sammen med Fylkesmannen, Stavanger Universitetsjukehus og Sykepleierforbundet. Resultatene skal foreligge i første kvartal i 2011 og vil et være viktig innspill til kommunene som planlegger å rekruttere helsepersonell. Deltakelse i nordisk IKT-prosjekt Prosjektet Collaboration of Living Labs (COLL) skal generere kunnskap om hvordan man kan skape innovasjon innefor tjenester, media og infrastruktur. Greater Stavanger ser på COLL som en mulighet til å styrke kommunenes tilgang til det aller fremste av IKT-systemer, som kan brukes til kompetanseheving og rekruttering. Gjennom IKT-systemene som utvikles blir det mulig å ta helsefaglig utdanning på nett, noe som gjør at kommunene kan beholde arbeidskraft samtidig som de utdannes. Prosjektet er finansiert av Norforsk, som koordinerer og samordner nordisk forskning, og er et rådgivende organ for nordisk forskningspolitikk. Følgende partnere er med i prosjektet: Sverige: Karlstad University & Compare Testlab Danmark: CNP - Aalborg University & ICTNORCOM Norge: NettOp - University of Stavanger, Ipark & Greater Stavanger. Greater Stavangers årskonferanse 6. oktober arrangerte Greater Stavanger sin årskonferanse på Sola Strand Hotell. I år var temaet teknologisk kompetanse i Stavanger-regionen og hvilke muligheter den legger for ny næringsvekst. Omlag 110 personer fra offentlig og privat sektor, samt akademia deltok på konferansen. Til konferansen ble det utarbeidet en rekke nye rapporter. Rapportene viste utviklingstrekk i regionens samfunns- og næringsliv med fokus på teknologibedrifter. Det ble også presentert en rapport om næringsutviklingen i regionen, sett i et historisk perspektiv. I tillegg ble resultatene fra utredningsarbeidet Energiregion 2030 lagt fram for diskusjon. 26 17