Forsøk med Samliv- og Prevensjonsveiledning i Kommuner 1997 2000

STF78 A012503 Gradering: åpen Forsøk med Samliv- og Prevensjonsveiledning i Kommuner 1997 2000 Delrapport B skoleundersøkelsen: En studie om kjennskap til og deltagelse i prosjektet, om holdninger til seksualitet og kunnskap til p-piller blant elever i den videregående skole i Trondheim 2000 Seksjon for Epidemiologisk Forskning Mai 2001

2 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Unimed Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Olav Kyrres gt. 3 Telefon: 73 59 25 90 Telefaks: 73 59 63 61 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA "Forsøk med Samliv- og Prevensjonsveiledning i Kommuner 1997-2000". Delrapport B - skoleundersøkelsen: En studie om kjennskap til og deltagelse i prosjektet, om holdninger til seksualitet og kunnskap om p-piller blant elever i den videregående skole i Trondheim 2000 FORFATTER(E) Johan Håkon Bjørngård og Finn Egil Skjeldestad OPPDRAGSGIVER(E) Sosial- og Helsedepartementet RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF78 A012503 Åpen Lisbeth Hårstad GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG 82-14-02418-8 782501.10 29 sider, 1 vedlegg ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Rapport-skoleus-01-03-30 Finn Egil Skjeldestad ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) 2000-11-03 Sigmund Kværnes, forsningsdirektør SAMMENDRAG Fra en spørreskjemaundersøkelse i den videregående skole i Trondheim skoleåret 1999/2000 foreligger det svar fra 73% av elevene. 3/4 av de kvinnelige elevene, respektive 50% av de mannlige elevene, hadde kjennskap til "Forsøk med Samlivs- og Prevensjonsveiledning i Kommuner 1997-2000". 22% av de kvinnelige elevene hadde vært eller var deltakere i forsøket. Kunnskap om p-piller er analysert ved hjelp av indekser. Kunnskapsindeks I: kroppslige endringer under bruk av p-piller, kunnskapsindeks II: p-pillens relative effektivitet i forhold til andre preventiver og kunnskapsindeks III: sykdomsrisiko som følge av p-pille bruk. Det var ingen forskjell i kunnskap mellom de som hadde fått p-piller av helsesøster i forsøket (analysegruppe I) og de som hadde fått p-pille foreskrevet av lege (analysegruppe II). De som hadde brukt p-piller (analysegruppe I /II) hadde klart høyere kunnskap på alle indeksene enn de som aldri hadde brukt p-piller (analysegruppe III). Det var mest kunnskap om "kroppslige endringer under bruk av p-piller", mindre kunnskap om "p-pillens relative effektivitet" og minst kunnskap om "sykdomsrisiko som følge av bruk av p-piller". De som snakket med venninner/foresatte om prevensjon månedslig eller oftere hadde klart høyere score på alle kunnskapsindeksene enn de som snakket med venninner/foresatte sjeldnere eller aldri. Uavhengig av analysegruppe tilhørighet var 60-70% av de kvinnelige elevene mer uenig i påstanden om at "økt tilgjengelighet til prevensjon øker den seksuelle aktiviteten", tilsvarende var 80-90% av respondentene uenig i påstanden om at "økt tilgjengelighet med gratis p-piller til yngre kvinner kan føre til økt liggepress". Flertallet av de kvinnelige elevene var for at p-piller kan selges uten resept ved apotek. Studien viser at prosjektet er godt kjent blant potensielle deltakere og at kunnskap om p-piller er relatert til faktisk bruk og ikke til hvem som foreskriver p-piller. Hverken deltakerne i prosjektet eller andre mener at tilbudet om "gratis p-piller" ved helsestasjonene fører til økt seksuell aktivitet og/eller økt liggepress. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Elever i den videregående skole High school students GRUPPE 2 Holdninger til seksualitet Attitudes towards sexuality EGENVALGTE Kunnskap om p-piller Knowledge about oral contraceptives

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning 3 1.1 Materiale og metode...4 1.2 Elever i den videregående skolen i Trondheim for skoleåret 1999/2000 og responsrate 5 1.3 Analysegrupper...5 1.4 Kunnskapsindekser...5 1.5 Spørsmål om holdninger...6 1.6 Hvem inngår i de ulike analysene...7 1.8 Analyseteknikk (anbefales lest kun av spesielt interesserte)...10 2 Resultater 10 2.1 Kjennskap til prosjektet...10 2.2 Snakke med andre om prevensjon...12 2.3 Kunnskap om p-piller...12 2.3.1 Kunnskap om kroppslige forandringer under p-pille bruk...14 2.3.2 Kunnskap om hvor sikker p-pillen er til å forhindre svangerskap...15 2.3.3 Sykdomsrisiko ved bruk av p-piller...16 2.4 Holdninger til tilgjengelighet...17 2.4.1 Holdning til påstanden om at "økt tilgjengelighet av prevensjon øker den seksuelle aktiviteten blant unge"....19 2.4.2 Holdning til tilgjengelighet av p-piller og seksuelt press...20 2.4.3 Bør p-piller selges reseptfritt ved apotek?...20 3 Diskusjon 21 3.1 Kjennskap til prosjektet...22 3.2 Kunnskap om p-piller...23 3.2.1 Kunnskapsindeks I Kunnskap om kroppslige endringer under p-piller bruk. 24 3.2.2 Kunnskapsindeks II. Kunnskap om p-pillens relative beskyttelse mot svangerskap 25 3.2.3 Kunnskapsindeks III - Sykdomsrisiko som følge av bruk av p-piller...25 3.3 Bruk av kunnskapsindekser...26 3.4 Holdninger til seksuell aktivitet og tilgjengelighet av p-piller...27 3.5 Holdninger til om p-piller bør kunne kjøpes reseptfritt ved apotek...28 4 Oppsummering...29 1 Innledning «Forsøk med samlivs- og prevensjonsveiledning i kommuner 1997-2000» ga helsesøstre og jordmødre, som arbeidet ved utvalgte helsestasjoner i Trondheim kommune, mulighet til å foreskrive p-piller i en forsøksperiode som varte fra 31. august 1998 til og med 31. desember 1999

4 (1). I prosjektet arbeidet 9 helsesøstre og en jordmor. For å gjøre lesningen letter benevner vi konsekvent helsesøster/jordmor som helsesøster i resterende del av rapporten. Prosjektet valgte en lav informasjonsprofil om det nye tilbudet ved de utvalgte helsestasjonene. Det ble laget en liten informasjonsbrosjyre som ble utdelt ved de deltagende helsestasjonene; Midtbyen, Breidablikk og Charlottenlund helsestasjon. I tillegg ble brosjyren delt ut av helsesøstrene som arbeidet i prosjektet da de hadde annet arbeid i regi av skolehelsetjenesten. Prosjektledelsen valgte en lav informasjonsprofil fordi man antok at den viktigste bekjentgjørelsen av prosjektet ville bli formidlet av brukerne etterhvert som de ble deltakere. Denne informasjonsstrategien ble valgt for å få en kontinuerlig tilgang av nye klienter. Bemanningen i prosjektet var nemlig slik at en for stor tilstrømning av nye klienter innledningsvis kunne føre til senere kapasitetsproblemer. En for stor tilstrømning i startfasen kunne føre til at ikke alle klientene som oppsøkte prosjektet ville få et reelt tilbud. Prosjektet er gjennomført med økt omfang av klientrettet arbeid ved de utvalgte helsestasjonene. Gjennom økt bemanning, utvidet åpningstid og tilbud flere kvelder i uken fikk de utvalgte helsestasjonene mulighet til å iverksette prosjektet med større fokus på prevensjonsveiledning. Mens prosjektet er klientrettet med fokus på individuell tilrettelegging for informasjon om prevensjon generelt og p-piller spesielt, blir prosjektet evaluert med datakilder i og utenfor prosjektet. Evalueringer hva angår kjennskap til prosjektet, det å benytte seg av tilbudet i prosjektet, kunnskap formidlet av prosjektet, om prosjektet leder til endringer i svangerskap generelt og svangerskapsavbrudd blant yngre kvinner og om prosjektet leder til økt forekomst av seksuelt overførte sykdommer blir dokumentert med datakilder utenfor prosjektet. Prosjektet henvender seg til yngre kvinner. Ved å gjennomføre en undersøkelse i den videregående skolen som omhandler «Forsøk med samlivs- og prevensjonsveiledning i kommuner 1997-2000» vil man kunne få undersøkt i hvilken grad elever i den videregående skole har kjennskap til prosjektet, om de har benyttet seg av tilbudet, og hvilke holdninger og kunnskap elever i den videregående skole har til spørsmål om seksuell aktivitet og prevensjon. For å kunne få svar på disse spørsmålene gjennomførte vi en spørreskjemaundersøkelse i den videregående skole i Trondheim kommune vinteren 2000. 1.1 Materiale og metode Sør-Trøndelag fylkeskommune, divisjon utdanning og Helse- og omsorgstjenesten i Trondheim kommune, ble invitert til å delta i en spørreskjemaundersøkelse omhandlende prosjektet «Forsøk med samlivs- og prevensjonsveiledning i kommuner 1997-2000». Divisjon for utdanning i fylkeskommunen orienterte alle rektorene ved de videregående skolene i Trondheim kommune og oppfordret sterkt til at hver skole måtte delta. I svarbrevene fra rektorene til prosjektledelsen ble kontaktpersoner for hver skole oppnevnt. Det ble utarbeidet protokoll og spørreskjema for prosjektet. Protokollen ble vurdert av Regional komite for medisinsk forskningsetikk, Helseregion IV, som tilrådde at prosjektet ble satt i gang. Det ble gjennomført pilotundersøkelse i en klasse ved Malvik videregående skole (Malvik, nabokommune til Trondheim). På bakgrunn av pilotundersøkelsen ble spørreskjema endret noe. Hovedundersøkelsen ble gjennomført fra 25. januar til 17. februar 2000. Det ble avsatt en skoletime ved hver skole. Prosjektledelsen brakte på undersøkelsesdagen spørreskjemaene til skolene. Spørreskjemaene ble delt ut i alle klassene i samme skoletime av timens lærer. Etter utfylling, ble spørreskjemaene lagt i anonym svarkonvolutt som ble samlet inn av læreren ved timens slutt. Prosjektledelsen tok så hånd om skjemaene og klargjorde dem for skanning.

5 Alle skjemaer er skannet av firmaet SENTIO. Det er utført manuell verifisering av alle data som skanneren avviste. 1.2 Elever i den videregående skolen i Trondheim for skoleåret 1999/2000 og responsrate For skoleåret 1999/2000 var det registrert 4937 elever i den videregående skole i Trondheim kommune. To videregående skoler med lavt elevtall takket "nei" til å delta i undersøkelsen (hovedsakelig gutteskoler med totalt 287 elever skoleåret 1999/2000). 11 av tretten videregående skoler i Trondheim kommune takket "ja" til å delta. Ved de 11 skolene som deltok i undersøkelsen var det 4650 elever, hvorav 3386 (73%) elever leverte tilbake spørreskjema. I analysene for svarprosent etter kjønn utgår de 146 skjemaene som manglet svar. Dette gir en svarprosent for jenter på 71% (1772:2511), tilsvarende 69% (1468:2139) for gutter. For klassetrinn manglet 198 svar. Etter klassetrinn var svarprosenten høyest for elever i første klasse med 71%, tilsvarende 68% i andre klasse og 65% i tredje klasse. For videre analyser om kjennskap til og deltagelse i prosjektet inngår de 3103 elevene som har svart både på spørsmålene om kjønn og klassetrinn. Se flytskjema side 6. 1.3 Analysegrupper Siden prosjektet «Forsøk med samlivs- og prevensjonsveiledning i kommuner 1997-2000» i hovedsak henvender seg til kvinner har vi begrenset analysene av kunnskap om prevensjon og holdninger til seksuell aktivitet til kvinner. Vi er interessert i å studere om unge kvinner som har deltatt i prosjektet og har fått p-piller formidlet gjennom helsesøster har bedre kunnskap om p- piller og har andre holdninger til seksuell aktivitet enn kvinner som har fått p-piller foreskrevet av lege. Disse to gruppene vil bli sammenlignet med kvinner som hverken har brukt p-piller eller har deltatt i prosjektet. Vi definerer følgende analysegrupper: Analysegruppe 1: Analysegruppe 2: Analysegruppe 3: har brukt/bruker p-piller og har deltatt/deltar i prosjektet har brukt/bruker p-piller, men har ikke deltatt i prosjektet har hverken brukt p-piller eller deltatt i prosjektet (referansegruppe) 1.4 Kunnskapsindekser Det mest brukte prevensjonsmidlet blant unge kvinner er p-piller (2,3). I prosjektet har helsesøstre 1 fått midlertidig rett til å foreskrive p-piller. Det er derfor naturlig at vi i spørreskjemaundersøkelsen setter søkelyset på spørsmål som omhandler p-pillen. Vi måler kunnskap om p-piller langs tre dimensjoner: Vi er interessert i å få informasjon om hvilke kroppslige endringer som skjer under bruk av bruk av p-pille (kunnskapsindeks 1). Videre er vi interessert i få vite hva respondentene mener om p-pillens evne til å forhindre svangerskap sammenlignet med andre prevensjonsmidler (kunnskapsindeks 2). I kunnskapsindeks 3 måler vi p-pillens potensielle evne til å framkalle/forebygge mer alvorlig sykdom. Kunnskapsindeks I består av en rekke spørsmål som måler kunnskap om kroppslige endringer som følge av p-pille-bruk. Elevene har krysset av for ett av fire valgalternativer. De korrekte svaralternativene er som følger: 1 En jordmor har også hatt denne rollen i prosjektet.

6 - Ved p-pille-bruk vil menstruasjonssmertene forbli uforandret eller minke noe. - Ved p-pille-bruk vil tallet blødningsdager forbli uforandret eller minke noe. - Ved p-pille-bruk vil størrelsen på brystene øke noe eller forbli uforandret. - Ved p-pille-bruk vil sexlysten forbli uforandret eller minke noe. - Ved p-pille-bruk forekommer vektøkning hyppigere i startfasen. - Ved p-pille-bruk forekommer humørforandringer hyppigere i startfasen. Kunnskapsindeks II omfatter p-pillens relative sikkerhet til å forhindre svangerskap sammenlignet med andre typer prevensjon (4). Indeksen måler hvor mange av fire alternativer som er riktig avkrysset. De korrekte svaralternativene er som følger: - P-piller er sikrere enn spiral (kopper). - P-piller er sikrere enn kondom. - P-piller er sikrere enn minipille. - P-piller er sikrere enn avbrutt samleie. - P-piller er mindre sikker enn sterilisering. Kunnskapsindeks III er basert på spørsmål om sykdomsrisiko som følge av p-pille-bruk eller annen helserisiko sammenlignet med risiko under bruk av p-piller. Følgende alternativer angir korrekte svar på spørsmålene: - Sjansen for blodpropp i bena øker noe. - Sjansen for blodpropp i lungene øker noe. - Sjansen for livmorkreft endres ikke. - Sjansen for kreft i eggstokkene minker noe. - P-pillen beskytter ikke mot seksuelt overførbare sykdommer som for eksempel klamydia infeksjon. - Det er mer helseskadelig å røyke enn å bruke p-piller. 1.5 Spørsmål om holdninger Prosjektet har som formål å øke tilgjengeligheten for prevensjon og spesielt p-piller. I tillegg blir p-pillene utlevert gratis fra helsestasjonen under konsultasjonene med helsesøster. I prosjektet har vi formulert tre påstander (holdninger (H)) som vi ber deltakerne vurdere. Påstandene inneholder kvaliteter som omhandler tilbudet ved helsestasjonen i relasjon til seksuell aktivitet/tilgjengelighet for p-piller (1). 1) (H1) «økt tilgjengelighet av prevensjon øker den seksuelle aktiviteten blant unge». 2) (H2) «gratis p-piller til yngre kvinner kan føre til økt liggepress». Svar alternativene for disse to spørsmålene er fra en til fire; «helt uenig (1), noe uenig (2), noe enig (3), helt enig (4)». Prosjektet bryter med reseptmonopolet for p-piller i og med at p-pillene leveres ut direkte fra de deltagende helsestasjonene. For å finne ut hva unge kvinner mener om dette tiltaket stilte vi spørsmålet om p-piller og reseptfrihet på følgende måte: 3) (H3) «Bør p-piller kunne kjøpes på apotek uten resept?» Her er svaralternativene «ja», «nei» og «vet ikke/ikke svart».

7 1.6 Hvem inngår i de ulike analysene Flytskjema n N Antall elever i den videregående skole i Trondheim kommune skoleåret 1999/2000 4937 Antall elever ved to skoler som ikke deltok 287 287 4650 (100 %)* Antall elever borte fra skolen på dagen for intervju/ eller elever som ikke har svart 1264 Innleverte svarskjema (responserate) 3386 ( 72 %)* Ingen opplysninger om kjønn 85 Ingen opplysninger om klassetrinn 137 Ingen opplysninger om kjønn og klassetrinn 61 283 283 Antallet elever som inngår i analysene om kjennskap til prosjektet /deltagelse i prosjektet 3103 Gutter som har svart 1389 Antallet kvinnelige elever som er tilgjengelige for analyser om kunnskap og holdninger 1714 (100 %)** Eksklusjoner på grunn av Inkonsistente data Prosjektdeltagelse og p-pille-bruk 54 Prosjektdeltagelse og kjennskap til prosjektet 41 Ikke svart seksuell aktivitet 91 Ikke svart om nåværende bruk av p-piller 57 Ikke svart spørsmål om holdninger om..seksuell aktivitet 104..liggepress 58 Manglende svar for 3 eller flere spørsmål..ved kunnskapsindeks I 87..ved kunnskapsindeks II 22..ved kunnskapsindeks III 56 Antallet grunner for eksklusjon blant 321 kvinner 570 321 (19 %)** Antallet kvinnelige elever som inngår i analysene om kunnskap om prevensjon og holdninger til seksuell aktivitet 1393 (81 %)** Innledningsvis i dette kapitlet gjorde vi rede for responseraten. Av totalt 4650 elever, leverte 3386 (73%) elever tilbake spørreskjema. I analysene om kjennskap til og deltagelse i prosjektet har vi inkludert de respondentene som har svart på spørsmålene om kjønn og klassetrinn (3103:3386=92%). Siden prosjektet henvender seg til unge kvinner vil vi i analysene om kunnskap om p-piller og holdninger til spørsmål som prosjektet reiser kun inkludere kvinner. Fordi vi vil bruke kunnskap som forklaringsvariabel for holdninger stiller vi som forutsetning at

8 man skal ha svart entydig på spørsmålene om holdninger. Videre har vi stilt som krav at respondentene må ha svart på minst tre spørsmål for hver av kunnskapsindeksene. Dette gir mer robuste estimat for indeksene samtidig som vi ikke tolker manglende svar som «vet ikke» og dermed «vrir» resultatene i en retning vi ikke kan kontrollere for. Flytskjema (side 6) viser hvilke respondenter som inngår i de ulike analysene. Av 1714 mulige spørreskjema fra kvinnelige elever har vi ekskludert svar fra 321 kvinner i analysene om kunnskap om p-piller og holdninger til seksuell aktivitet. Ekskludert er spørreskjema fra respondenter som har svart selvmotsigende hva angår prosjektdeltagelse og kjennskap til prosjektet (n=41), prosjektdeltagelse og manglende p-pille-bruk (n=54), ikke svart på spørsmål om seksuell aktivitet (n=91), manglende svar på spørsmål om nåværende p-pille-bruk (n=57), ikke svart på spørsmål om holdninger og seksuell aktivitet (n=104), holdninger og liggepress (n=58). Videre er respondenter med manglende svar for 3 eller flere spørsmål i kunnskapsindeks 1 (n=87), kunnskapsindeks 2 (n=22) og kunnskapsindeks 3 (n=56) ekskludert. Nær 60% av kvinnene som ble ekskludert hadde bare en grunn for eksklusjon. Tabell 1-1 viser antall kvinner etter antall grunner for eksklusjon. Tabell 1-1: Antallet kvinner og antallet grunner for eksklusjon: Kvinner Grunner 1 grunn 191 191 2 grunner 64 128 3 33 99 4 19 76 5 9 45 6 4 24 7 1 7 Totalt 321 570 Datasettet inneholder også spørsmål om hvem man snakker med om prevensjon. Vi har spurt spesifikt om man snakker med venninner, kamerater, kjæreste, foreldre, helsesøster og lege. Svaralternativene på disse kommunikasjonsspørsmålene er fra en til fire; ukentlig (1), månedlig (2), årlig (3) eller aldri (4). 1.7 Analyse-strategi og -modell Utgangspunktet for analysene er å belyse om de som har deltatt i prosjektet (analysegruppe I) har forskjellig kunnskapsnivå og andre holdninger til spørsmål som prosjektet reiser enn de som ikke har deltatt i prosjektet (analysegruppe II og III). Analysegruppene er definert ved hjelp av opplysninger om prosjektdeltagelse og bruk av p-piller. Vi må derfor være forsiktige med å bruke variabler som er knyttet (samvarierer med) til de variablene som inngår i definisjonen av analysegruppene. I mange sammenhenger er åpenhet, nysgjerrighet, det å snakke med andre avgjørende for tilegnelse av ny kunnskap. I foreliggende studie har vi med spørsmål om hvem man snakker med om prevensjon. Siden analysegruppene er definert etter kilde for tilegnelse av p-piller, kan vi ikke anvende «det å snakke med» helsesøster eller lege om prevensjon i en modell som skal forklare

9 kunnskapsnivå. Dette fordi at prosjektdeltakerne alltid vil ha snakket med helsesøster, tilsvarende vil de som ikke har deltatt i prosjektet og bruker prevensjon ha snakket med lege. Behov for å bruke p-piller er betinget av at man er seksuelt aktiv. Derfor gir ikke variabelen «seksuell aktivitet» noen mening i en analyse omhandlende kunnskapsnivå siden bruk av p-piller forutsetter at man er seksuelt aktiv (nærmest 100%). Videre vil det være vanskelig å bruke variabelen «det å snakke med kjæresten om prevensjon» fordi at bruk av p-piller samvarierer med seksuell aktivitet som igjen samvarierer med det å ha kjæreste. Derfor har vi kun inkludert «det å snakke med venninne og/eller foreldre om prevensjon» som forklaringsvariabler med hensyn til kommunikasjon. I analysene om kunnskapsnivå/holdninger mellom analysegruppene representerer klassetrinn alder. De som går første året i den videregående skolen var 16 år på tidspunktet for undersøkelsen, tilsvarende var de som gikk andre året 17 år, respektive 18 år for elever i tredje klasse. Siden det ikke foregår noen form for obligatorisk undervisning i prevensjon i den videregående skolen i Trondheim, vil klassetrinn først og fremst være et uttrykk for alder, fysisk og psykisk modenhet. Figur 1-1: Analysemodell Prosjekttilknytning Gruppe I - III Kontrollvariabler: - klassetrinn - snakker om prevensjon med andre Kunnskap om: - kroppslige endringer - prevensjonssikkerhet - sykdomsrisiko Holdninger til tilgjengelighet Analysene i rapporten gjennomføres stegvis. Først ser vi om prosjekttilknytning har betydning for kunnskap om p-piller, kontrollert for variablene klassetrinn og om man snakker med foreldre og/eller venninner om prevensjon. Kunnskapsindeksene er da som før nevnt: (1) kunnskap om kroppslige endringer som følge av p-pille-bruk, (2) kunnskap om p-pillens relative prevensjonssikkerhet og (3) kunnskap om sykdomsrisiko som følge av p-pille-bruk. Det neste steget i analysene tar for seg elevenes holdninger til de spørsmål som prosjektet reiser. Vi antar at kunnskap om p-piller har en selvstendig innvirkning på de holdningene som elevene har. Vi inkluderer derfor kunnskapsindeksene I, II og III i analysene av holdninger. Med andre ord ønsker vi å se om de unge kvinnene som har deltatt i prosjektet har andre holdninger til

10 seksuell aktivitet og tilgjengelighet av p-piller enn de som ikke har deltatt, kontrollert for kunnskapsnivå, klassetrinn og om man snakker med foreldre og/eller venninner. Selve gjennomføringen av analysen er utført med utgangspunkt i figur 1. 1.8 Analyseteknikk (anbefales lest kun av spesielt interesserte) Gjennomføringen av analysen krever en multivariat tilnærming. I den anledning benytter vi logistisk regresjonsanalyse. I en logistisk regresjonsmodell blir endringer i den avhengige variabelen målt i logoddsratioer 2 (logit). Koeffisienten viser økningen eller reduksjonen i logiten, som følge av en verdienhets endring på den uavhengige variabelen. Hvis den forklaringsvariabelen har to verdier (0 og 1) viser koeffisientverdien gjennomsnittsforskjellen mellom de to gruppene. Hvis forklaringsvariabelen er kontinuerlig, viser koeffisientverdien hvor mye logiten endres som følge av en verdienhets økning i forklaringsvariabelen. Ved å ta eksponenten av logoddsratioen, får vi endringer målt i oddsratio. Når oddsratioen er lik én, er det ingen effekt av den uavhengige variabelen. Vi benytter to ulike logistiske regresjonsmodeller; binomisk og ordinal logistisk regresjon. Binomiske modeller benyttes når avhengig variabel kun har to verdier. Ordinal logistisk regresjon benyttes for analyse av avhengige variabler på ordinalnivå, altså at verdiene på variabelen kan rangeres, men at det er problematisk å konkretisere avstanden mellom verdiene. Ordinal logistisk regresjon bygger på de samme prinsippene som binomisk logistisk regresjon. Ved hjelp av kuttpunkter, betraktes den avhengige variabelen som et uttrykk for en underliggende kontinuerlig variabel. Kuttpunktene refererer da til de ulike nivåene på den avhengige variabelen. La oss ta et konkret eksempel: I tabell 2.3 ser vi blant annet forskjellen mellom 3. og 1. klassetrinn i kunnskapsindeksen om kroppslige endringer som følge av p-pille-bruk. Oddsratioen er der 1,17. Sjansen (oddsen) for et utfall over et gitt nivå på skalaen (ett poengs økning på kunnskapsindeksen), er 1,17 ganger større for kvinner i tredje klassetrinn sammenliknet med kvinner i første klassetrinn, øvrige variabler holdt konstant. Utvalget av skoleelever i undersøkelsen er ikke trukket tilfeldig. Det betyr at statistiske tester som måler generaliserbarhet i streng forstand ikke gir særlig mening; alle forskjellene vi finner er uttrykk for ulikheter ved populasjonen. I de multivariate analysene har vi likevel valgt å vise signifikanstester som en indikator på usikkerheten ved forskjellene. Vi har valgt en forkastningsgrense som svarer til et fem prosent signifikansnivå i analyser av representative utvalg. Vi har da beregnet et 95 prosent konfidensintervall ved ingen sammenheng. Hvis koeffisientverdien ikke omfattes av dette intervallet, da er sammenhengen utenfor forkastningsgrensen og følgelig «signifikant». I de multivariate analysene rapporteres et konfidensintervall for alle koeffisientene. 2 Resultater 2.1 Kjennskap til prosjektet 2 For en bred drøfting av bruken av logitmodeller se Agresti (1996), Maddala (1988) eller Sørensen (1989).

11 3103 respondenter inngår i analysene vedrørende kjennskap til prosjektet "Samlivs- og prevensjonsveiledning i kommuner 1997-2000". Se flytskjema side 6. Kjennskap til prosjektet er vurdert ut fra spørsmål om på hvilken helseinstitusjon prosjektet gjennomføres. Signifikant flere unge kvinner (74%) hadde kjennskap til prosjektet enn unge menn (46%). På alle klassetrinnene hadde flere kvinnelige elever større kjennskap til prosjektet enn sine mannlige medelever. Resultatene er vist i tabell 2-1. Tabell 2-1: Kjennskap til prosjektet blant elever i den videregående skolen etter kjønn. Prosent. Unge kvinner Unge menn n % n % 1. klassetrinn 658 66 592 41 2. klassetrinn 619 79 468 45 3. klassetrinn 437 79 329 57 Totalt 1714 74 1389 46 Blant kvinnelige elever er prosjektet mer kjent på 2. og 3. klassetrinn sammenlignet med første klassetrinn, for mannlige elever er prosjektet mer kjent på 3. klassetrinn enn de to første klassetrinnene. Få respondenter visste om hvor mange helsestasjoner i Trondheim kommune som var involvert i prosjektet, henholdsvis åtte prosent av de kvinnelige elevene og to prosent av de mannlige elevene anga riktig svar. 419 (25%) av de kvinnelige elevene i den videregående skolen oppgir at de deltar prosjektet, mens nær 50% oppgir at de kjenner til prosjektet, men deltar ikke. Henholdsvis 16% av de kvinnelige elevene på første klassetrinn og 30% på 2. og 3. klassetrinn deltar i prosjektet. Blant dem som deltar kjenner nær 95% minst en annen venninne som deltar i prosjektet. Blant de øvrige elevene som kjenner til prosjektet, men ikke deltar, vet halvparten om minst en annen venninne som deltar. Blant de som deltar i prosjektet har nær halvparten (46%) fått kjennskap til prosjektet gjennom venninner, vel 20% gjennom helsesøster. Svarmønsteret for hvordan de som deltar i prosjektet har fått informasjon om tilbudet er det samme for alle klassetrinnene. Uavhengig av klassetrinn var 44% av de kvinnelige og 22% av de mannlige elevene seksuelt aktive siste måneden forut for spørreskjemaundersøkelsen. Langt flere seksuelt aktive både kvinnelige og mannlige elever kjente til prosjektet. Blant seksuelt aktive unge kvinner hadde 86% kjennskap til prosjektet, tilsvarende kjente 55% av mannlige elever i den videregående skolen til prosjektet. For unge menn økte kjennskapen til prosjektet med klassetrinn både blant seksuelt aktive og blant dem som ikke hadde hatt behov for prevensjon siste måneden. For kvinnelige elever, var kjennskapen til prosjektet større i 2. og 3. klasse enn første klassetrinn uavhengig av seksuell aktivitet. Blant alle kvinnelige elevene, som var seksuelt aktive siste måneden forut for undersøkelsen, hadde 41% deltatt eller var p.t. deltakere i prosjektet. Blant de seksuelt aktive kvinnelige elevene var det flere deltakere rekruttert til prosjektet fra 2. og 3. klassetrinn enn første klassetrinn. Blant deltakerne, de som hadde fått foreskrevet p-piller av helsesøster, var over 80% seksuelt aktive siste måneden forut for undersøkelsen. Det var ingen forskjell i seksuell aktivitet blant deltakerne etter klassetrinn.

12 For å analysere kjennskap til prosjektet og deltagelse i prosjektet etter skole, ble skolene i Trondheim kategorisert etter lokalisasjon i byen. Vi inndelte skolene i tre grupper etter lokalisasjon; sentrum (Katedralskolen, Adolf Øyen, Gerhard Schøning), Trondheim øst (Lade, Charlottenlund, Strinda, Brundalen, Trondheim kokke- og stuart-skole) og Trondheim sør (Heimdal, Tiller, Skjetlein). I en logistisk regresjonsanalyse bestående av lokalisasjon, klassetrinn og opplysninger om seksuell aktivitet ble det ikke funnet noen forskjell blant kvinnelige elever med hensyn til kjennskap til prosjektet eller deltagelse i prosjektet. 2.2 Snakke med andre om prevensjon Kunnskap og holdninger generelt sett formidles, bearbeides og tilegnes blant annet gjennom direkte samtale med andre mennesker. Tabell 2-2 viser hvilken kommunikasjon de kvinnelige elevene i den videregående skolen i Trondheim har til venninner og foreldre hva gjelder åpenhet rundt prevensjon. Uavhengig av prosjekttilknytning snakker seks av ti ofte med venninner, men sjeldent med foreldre om prevensjons relaterte spørsmål. Totalt sett snakket nær en fjerdedel av respondentene ofte med både foreldre og venninner om prevensjon. Blant dem som snakket ofte med både foreldre og venninner var det signifikant flere som brukte p-piller (analysegruppe I og analysegruppe II) enn de som ikke brukte p-piller (analysegruppe III). Det er svært få kvinnelige elever som bare snakker om prevensjon med foreldre og ikke venninner. I alt oppgir 18% at de hverken snakker ofte med foreldre eller ofte med venninner om prevensjon. Tabell 2-2: Andel som snakker ofte (ukentlig/månedlig) eller sjelden (årlig/aldri) om prevensjon etter prosjekttilknytning. Prosent. Tilknytning til prosjektet Gruppe I Gruppe II Gruppe III Totalt N N N N Antall 349 323 721 1393 % % % % Snakker om prevensjon - ofte med venninner, sjelden foreldre 60 53 60 58 - ofte med venninner og foreldre 31 32 14 23 - sjelden med venninner, ofte med foreldre 1 2 1 1 - sjelden med venninner og foreldre 8 14 25 18 2.3 Kunnskap om p-piller Prosjektet «Forsøk med samlivs- og prevensjonsveiledning i kommuner 1997-2000» har lagt opp til at helsesøstrene skal legge stor vekt på riktig informasjon ved p-pille konsultasjonene. Gjennom de ulike kunnskapsindeksene vil vi undersøke om det er forskjeller i kunnskap om p- piller mellom de ulike analysegruppene: de som har brukt/bruker p-piller formidlet av prosjektet

13 (analysegruppe I), de som har brukt/bruker p-piller formidlet av lege (analysegruppe II) og de som ikke har brukt p-piller over hode (analysegruppe III). Tabell 2-3: Andel korrekte svaralternativer på påstander om p-piller og p-pille bruk etter prosjekttilknytning. Prosent. Tilknytning til prosjektet Gruppe I Gruppe II Gruppe III Totalt N N N N Antall 349 323 721 1393 % % % % Kunnskap om kroppslige endringer som følge av p-pille-bruk: Menstr.smertene vil forbli uforandret/minke noe 94 96 79 87 Tallet på blødn. dager vil forbli uforandret/minke noe 93 89 71 81 Størrelsen på brystene vil øke noe/forbli uforandret 92 90 73 82 Sexlysten vil forbli uforandret/ minke noe 82 79 62 71 Vektøkning forekommer hyppigere i startfasen 41 41 35 38 Humørforandringer forekommer hyppigere i startfasen 21 18 12 15 Kunnskapsindeks I: (0= ingen riktige svar, 6=alle riktige) Gjennomsnitt score 4,2 4,1 3,3 3,7 Kunnskap om prevensjonssikkerhet: P-piller er sikrere enn spiral (kopper) 36 34 36 36 P-piller er sikrere enn kondom 51 51 35 43 P-piller er sikrere enn minipille 52 48 39 44 P-piller er sikrere enn avbrutt samleie 94 94 88 91 P-piller er mindre sikker enn sterilisering 85 84 83 84 Kunnskapsindeks II: (0=ingen riktige svar, 5=alle riktige) Gjennomsnitt score 3,2 3,1 2,8 3,0 Kunnskap om sykdomsrisiko som følge av p-pille-bruk: Sjansen for blodpropp i bena øker noe 52 53 24 38 Sjansen for blodpropp i lungene øker noe 30 34 12 21 Ingen effekt for sjansen for livmorkreft 23 20 11 16 Sjansen for kreft i eggstokkene minker noe 15 15 7 11 P-piller besk ikke mot seks. overf sykd (f eks 97 96 92 94 klamydia) Det er mer helseskadelig å røyke enn å bruke p-piller 92 92 85 88 Kunnskapsindeks III: (0=ingen riktige svar, 6=alle riktige) Gjennomsnitt score 3,1 3,1 2,3 2,7 Tabell 2-3 viser andel korrekte svar for de ulike spørsmålene som inngår i de kunnskapsindeksene. Med hensyn til kunnskap til hvert av spørsmålene som inngår i indeksen om kroppslige endringer som følge av p-pille-bruk er svarmønsteret likt mellom de tre analysegruppene. De som har brukt/bruker p-piller (analysegruppe I og analysegruppe II) har gjennomgående høyere andel riktige svar for hvert av spørsmålene enn analysegruppe III som aldri har brukt p-piller. Det er meget god kunnskap om hvordan p-piller kan påvirke menstruasjonsforhold, størrelsen på brystene og seksuell lyst. Det er langt lavere kunnskap om de grunnene som fører til at mange slutter med p-piller relativt raskt etter oppstart; nemlig at

14 vektøkningen og humørsvingningene er hyppigere i startfasen enn senere i forløpet av bruken av p-piller. Samme svarfordelingen mellom analysegruppene som funnet for «kroppslige endringer under p- pille-bruk» gjør seg også gjeldende for kunnskap om p-pillens preventive evne relativt til andre preventiver. Analysegruppe I og II som har brukt/bruker p-piller har høyere andel riktige svar enn analysegruppe III som ikke har brukt p-piller. Det er god kunnskap om at p-piller er sikrere enn avbrutt samleie og at p-piller er mindre sikker enn sterilisering. Det er derimot påfallende at kun halvparten av kvinnene i analysegruppe I og II og 65% i gruppe III ikke vet at p-piller er mer effektive til å forhindre graviditet enn kondom. Når det gjelder kunnskap om sykdomsrisiko som følge av p-pille-bruk, er det stor forskjell i andel riktige svar på de ulike indikatorene. Mønsteret om at det er langt høyere andel riktige svar blant de som bruker p-piller (analysegruppe I og II) sammenlignet med analysegruppe III og at det er nærmest ingen forskjell mellom gruppe I og gruppe II, gjør seg også gjeldende for de spørsmålene som inngår i kunnskapsindeksen om sykdomsrisiko. De aller fleste respondentene vet at det er mer helseskadelig å røyke enn å bruke p-piller og at p-piller ikke beskytter mot seksuelt overførbare sykdommer, mens kunnskapsnivået er betydelig lavere med hensyn til risiko for blodpropp under bruk av p-piller, og sammenhengen mellom p-pille-bruk og senere kreftrisiko (kreft i livmorhalsen og kreft i eggstokkene). 2.3.1 Kunnskap om kroppslige forandringer under p-pille bruk Tabell 2-4 viser resultatene fra en logistisk regresjonsanalyse der vi studerer effekten av analyegruppetilhørighet, klassetrinn og åpenhet til prevensjon med foreldre/venninner til andel

15 riktige svar hva gjelder kunnskapsindeks om kroppslige forandringer under p-pille-bruk. Den multivariate analysen viser at andelen korrekte svar er signifikant høyere i analysegruppe I og analysegruppe II sammenlignet med analysegruppe III. Det var ingen forskjell i andel riktige svar mellom de som hadde fått formidlet p-piller av helsesøster (analysegruppe 1) og de som hadde fått p-piller foreskrevet av lege (analysegruppe II). Tabell 2-4: Ordinal logistisk regresjonsanalyse av antall korrekte svar om kroppslige endringer som følge av bruk av p-piller. logodds ratio odds ratio Tilknytning til prosjektet: Gruppe I deltar i prosjektet og bruker p-piller: 1,14 3,13 Gruppe II deltar ikke, har erfaring med p-piller: 1,02 2,76 Gruppe III deltar ikke, har ikke erfaring med p-piller (ref): 1,00 Klassetrinn: 1. klassetrinn: (ref): 1,00 2. klassetrinn: 0,11 1,12 3. klassetrinn: 0,16 1,17 Snakker om prevensjon med venninner/foreldre: - ukentlig /månedlig: 0,64 1,90 - årlig eller aldri (ref): 1,00 Kutt 1-2,56 Kutt 2-1,75 Kutt 3-0,70 Kutt 4 0,46 Kutt 5 2,24 Kutt 6 4,22 N (1393) Note: Uthevet =p<0.05 De som snakker om prevensjon med venninner/foreldre relativt ofte har høyere kunnskapsscore enn de som ikke gjør det. Vi har også testet hvorvidt en mer findelt gruppering i henhold til hvem de snakker med, uten at dette har gitt vesentlige bidrag til analysen. Det var ingen forskjell i kunnskapsscore om kroppslige endringer som følge av p-pille bruk mellom klassetrinnene. 2.3.2 Kunnskap om hvor sikker p-pillen er til å forhindre svangerskap På samme måte som vi analyserte hvilke faktorer som predikerte høyere andel korrekte svar for "kroppslige endringer under p-pille bruk» vil vi analysere kunnskap om hvor sikker p-pillen er til

16 å forhindre svangerskap. Svarmønsteret er det samme som for kunnskapsindeks I, det er høyere andel riktige svar blant analysegruppe I og II sammenlignet med analysegruppe III og at det er høyere andel riktige svar blant de som snakker oftere med venninner/foreldre enn de som snakker sjeldnere. Det er var ingen forskjell i kunnskapsindeks II mellom klassetrinnene. Resultatene fra den logistiske regresjonsanalysen er vist i Tabell 2-5. Analysen viser at for kunnskapsindeks II predikerer det å snakke med venninner/foreldre høyere andel riktige svar enn prosjekttilhørighet. Det er mindre forskjell mellom analysegruppe III og de to andre prosjektgruppene hva gjelder kunnskap om p-pillens relative evne til å beskytte mot svangerskap enn kunnskapsindeks I omhandlende kroppslige endringer under p-pille bruk. De samme resultatene (ujusterte estimat) kan leses fra tabell 2-3. Tabell 2-5: Ordinal logistisk regresjonsanalyse av antall korrekte svar om hvor sikker p- piller er til å forhindre svangerskap. logodds ratio odds ratio Tilknytning til prosjektet: Gruppe I deltar: 0,49 1,64 Gruppe II deltar ikke, har erfaring med p-piller: 0,41 1,51 Gruppe III deltar ikke, har ikke erfaring med p-piller (ref): 1,00 Klassetrinn: 1. klassetrinn: (ref): 1,00 2. klassetrinn: 0,08 1,08 3. klassetrinn: 0,19 1,21 Snakker om prevensjon med venninner/foreldre: - ukentlig/månedlig: 0,64 1,90 - årlig eller aldri (ref): 1,00 Kutt 1-3,29 Kutt 2-1,77 Kutt 3-0,04 Kutt 4 1,66 Kutt 5 3,65 N (1393) Note: Uthevet =p<0.05 2.3.3 Sykdomsrisiko ved bruk av p-piller Vi bruker samme analysemodellen for kunnskapsindeks III, sykdomsrisiko ved bruk av p-piller, som for kunnskapsindeksene I og II. Resultatene er vist i tabell 2-6. Kunnskapsscoren er langt

17 høyere for de som har erfaring med p-piller enn de som ikke har brukt p-piller (analysegruppe III). Det er ingen forskjell i kunnskapsscore mellom de som har fått p-piller i prosjektet (analysegruppe I) og de som har fått p-piller foreskrevet av lege (analysegruppe II). Høyere kunnskapsscore finner vi også blant dem som snakker ofte med venninne/foreldre om prevensjon enn de som snakker sjeldnere eller aldri. Etter klassetrinn var kunnskapsscoren signifikant høyere blant elever på tredje klassetrinn enn for elever på de to første klassetrinnene i den videregående skolen. Tabell 2-6: Ordinal logistisk regresjonsanalyse av antall korrekte svar om sykdomsrisiko ved bruk av p-piller. logodds ratio odds ratio Tilknytning til prosjektet: Gruppe I deltar: 1,19 3,30 Gruppe II deltar ikke, har erfaring med p-piller: 1,21 3,36 Gruppe III deltar ikke, har ikke erfaring med p-piller (ref): 1,00 Klassetrinn: 1. klassetrinn: (ref): 1,00 2. klassetrinn: 0,17 1,19 3. klassetrinn: 0,54 1,71 Snakker om prevensjon med venninner/foreldre: - ukentl/mnd: 0,75 2,12 - årlig eller aldri (ref): 1,00 Kutt 1-3,35 Kutt 2-1,02 Kutt 3 1,53 Kutt 4 2,77 Kutt 5 4,06 N (1393) Note: Uthevet =p<0.05 2.4 Holdninger til tilgjengelighet I prosjektet deler helsesøstre ut p-piller under konsultasjonen til de som måtte ha bruk for p-piller. Prosjektet både øker tilgjengeligheten med at p-piller deles ut ved flere helsestasjoner og

18 prosjektet letter tilgjengeligheten ved at p-pillene deles ut direkte under konsultasjonen. Vi har formulert én påstand om tilgjengelighet til p-piller generelt og to påstander om økt tilgjengelighet og endringer i seksuell aktivitet. Vi vil gjennom analysemodellen som vist i figur 1-1 predikere grad av enighet til de ulike påstandene etter forklaringsvariabler som analysegruppe, klassetrinn, åpenhet rundt prevensjon til venninne/foreldre og de ulike kunnskapsindeksene I, II og III. Tabell 2-7: Holdninger til påstanden "økt tilgjengelighet av prevensjon øker den seksuelle aktiviteten blant unge" etter prosjekttilknytning. Prosent. Tilknytning til prosjektet Gruppe I Gruppe II Gruppe III Totalt N N N N Antall 349 323 721 1393 % % % % Helt enig 6 4 4 4 Noe enig 36 33 33 34 Noe uenig 32 32 33 32 Helt uenig 27 31 30 30 Først studerer vi om tilknytning til prosjektet har betydning for holdning til påstanden: «økt tilgjengelighet av prevensjon øker den seksuelle aktiviteten blant unge». Svarfordelingen i grad av enighet etter gruppetilhørighet er vist i tabell 2-7. Svarfordelingen er lik mellom analysegruppene. Deretter analyserer vi påstanden: «økt tilgjengelighet med gratis p-piller til yngre kvinner kan føre til økt «liggepress»». Svarfordelingen er vist i tabell 2-8. Det er liten forskjell i holding til dette spørsmålet mellom analysegruppe I og analysegruppe II, mens analysegruppe III i større grad er noe enig i påstanden om at økt tilgjengelighet med gratis p-piller kan føre til økt "liggepress". Tabell 2-8: Holdninger til påstanden "økt tilgjengelighet med gratis p-piller til yngre kvinner kan føre til økt "liggepress" " etter prosjekttilknytning. Prosent. Tilknytning til prosjektet Gruppe I Gruppe II Gruppe III Totalt N N N N Antall 349 323 721 1393 % % % % Helt enig 1 3 2 2 Noe enig 10 13 19 15 Noe uenig 28 29 36 33 Helt uenig 60 54 43 50 Til slutt presenteres en analyse av spørsmålet om man mener at p-piller bør kunne kjøpes på apotek uten resept. Som det går fram av tabell 2-9 er det analysegruppe II som har lavest andel enige i denne påstanden. Tabell 2-9: Andel som mener p-piller bør kunne kjøpes reseptfritt ved apotek etter prosjekttilknytning. Prosent.

19 Tilknytning til prosjektet Gruppe I Gruppe II Gruppe III Totalt N N N N Antall 349 323 721 1393 % % % % Ja 70 53 70 66 Nei 26 42 22 28 Vet ikke/ikke svart 4 4 8 6 2.4.1 Holdning til påstanden om at "økt tilgjengelighet av prevensjon øker den seksuelle aktiviteten blant unge". Tabell 2-10 viser resultatene fra den multivariate analysen vist. Analysegruppe I, er i større grad enig i påstanden om at økt tilgjengelighet av p-piller øker den seksuelle aktiviteten enn analysegruppe II og III, mens det er ingen forskjell i holdning til denne påstanden mellom. Tabell 2-10: Ordinal logistisk regresjonsanalyse av spørsmålet om man er enig i påstanden om at «økt tilgjengelighet av prevensjon øker den seksuelle aktiviteten blant unge». (1=helt uenig, 2=noe uenig, 3=noe enig, 4=helt enig) logodds ratio odds ratio Tilknytning til prosjektet: Gruppe I deltar: 0,36 1,43 Gruppe II deltar ikke, har erfaring med p-piller: 0,17 1,18 Gruppe III deltar ikke, har ikke erfaring med p-piller (ref): 1,00 Klassetrinn: 1. klassetrinn: (ref): 1,00 2. klassetrinn: 0,09 1,09 3. klassetrinn: 0,17 1,19 Snakker om prevensjon med venninner/foreldre: - ukentl/mnd: 0,23 1,26 - årlig eller aldri (ref): 1,00 Kunnskap - Kroppslige endringer ved bruk av p-piller 3 : -0,10 0,91 - Prevensjonssikkerhet ved bruk av p-piller 4 : -0,15 0,86 - Sykdomsrisiko ved bruk av p-piller 5 : -0,12 0,89 Kutt 1-1,60 Kutt 2-0,23 Kutt 3 2,40 N (1393) Note: Uthevet =p<0.05 analysegruppe II og III. Under ellers like forhold så korrelerer høyere kunnskap til hver av kunnskapsindeksen med større tilbøyelighet til å være uenig i påstanden. Dette mønsteret er konsistent for alle tre kunnskapsindeksene. Det var ingen forskjell i enighet til påstanden mellom de som snakker ofte med venninner/foreldre om prevensjon sammenlignet med det som snakker sjeldnere. Det var heller ingen forskjell i enighet om påstanden mellom elever på de ulike klassetrinnene. 3 Antall korrekte svar, indeks fra 0-6. 4 Antall korrekte svar, indeks fra 0-5. 5 Antall korrekte svar, indeks fra 0-6.

20 2.4.2 Holdning til tilgjengelighet av p-piller og seksuelt press På samme måte som vi analyserte enighet til påstanden om at «økt tilgjengelighet til p-piller øker den seksuelle aktiviteten» analyserer vi enighet til påstanden om at «økt tilgjengelighet til p-piller kan føre til økt «liggepress»». Resultatene fra den multivariate analysen er vist i tabell 2-11. Analysegruppe I, de som deltar i prosjektet og har fått p-piller formidlet av helsesøster er i langt større grad uenig i denne påstanden enn analysegruppe II og III. Det er ingen forskjell mellom analysegruppe II og III til grad av enighet i denne påstanden. Klassetrinn og hvem man snakker om prevensjon med er ikke utslagsgivende for holdning til påstanden. Mens grad av enighet til påstanden fordelte seg likt etter score ved kunnskapsindeks I, kroppslige endringer ved bruk av p- piller, og score ved kunnskapsindeks III, sykdomsrisiko ved bruk av p-piller, ga høyere score for kunnskapsindeks II, p-pillens relative beskyttende evne mot svangerskap, en signifikant større grad av uenighet til påstanden. Til mer kunnskap om p-pillens relativt beskyttende evne mot svangerskap til større grad av uenighet til påstanden om at «økt tilgjengelighet av p-piller kan føre til økt «liggepress»». Tabell 2-11: Ordinal logistisk regresjonsanalyse av spørsmålet om man er enig i påstanden om at «økt tilgjengelighet med gratis p-piller til yngre kvinner kan føre til økt «liggepress»». (1=helt uenig, 2=noe uenig, 3=noe enig, 4=helt enig) logodds ratio odds ratio Tilknytning til prosjektet: Gruppe I deltar: -0,54 0,58 Gruppe II deltar ikke, har erfaring med p-piller: -0,27 0,77 Gruppe III deltar ikke, har ikke erfaring med p-piller (ref): 1,00 Klassetrinn: 1. klassetrinn: (ref): 1,00 2. klassetrinn: 0,01 1,01 3. klassetrinn: 0,13 1,13 Snakker om prevensjon med venninner/foreldre: - ukentlig/måneder: -0,15 0,86 - årlig eller aldri (ref): 1,00 Kunnskap - Kroppslige endringer ved bruk av p-piller 6 : -0,06 0,94 - Prevensjonssikkerhet ved bruk av p-piller 7 : -0,11 0,89 - Sykdomsrisiko ved bruk av p-piller 8 : -0,09 0,92 Kutt 1-1,09 Kutt 2 0,51 Kutt 3 2,83 N (1393) Note: Uthevet =p<0.05 2.4.3 Bør p-piller selges reseptfritt ved apotek? Vi har stilt spørsmål i undersøkelsen om man mener at p-piller bør kunne kjøpes reseptfritt ved apotek. Det er kanskje ikke å forvente at elever i videregående skole skal kjenne til hvilke kriterier som ligger til grunn for tilgjengelighet til legemidler. Derfor indikerer spørsmålet mer allment om hva unge kvinner mener om økt tilgjengelighet til prevensjon. 6 Antall korrekte svar, indeks fra 0-6. 7 Antall korrekte svar, indeks fra 0-5. 8 Antall korrekte svar, indeks fra 0-6.

21 Mens det er ingen forskjell i mening om at p-piller bør kunne kjøpes reseptfritt ved apotek mellom analysegruppe I og III, er signifikant flere i analysegruppe II, de som har fått foreskrevet p-piller av lege, mot en slik ordning. De som snakker ofte med venninner/foreldre om prevensjon er langt oftere for ordningen om at p-piller bør kunne kjøpes reseptfritt enn de som snakker mindre med venninner/foresatte. Kvinner i andre og tredje klassetrinn er mindre tilbøyelige til å mene at p- piller bør kunne kjøpes reseptfritt ved apotek.. Ellers ser vi fra tabell 2-12 at den eneste kunnskapsvariabelen som slår ut i analysene av denne holdningen er kunnskapsindeks III om sykdomsrisiko som følge av p-pille-bruk. Jo høyere kunnskap om sykdomsrisiko som følge av p-pille-bruk, desto større er sjansen for at man er i mot at p-piller bør kunne kjøpes reseptfritt ved apotek. Tabell 2-12: Binomisk logistisk regresjonsanalyse av spørsmålet om man mener at p-piller bør kunne kjøpes på apotek uten resept. (1=ja, 0=nei eller vet ikke) logodds ratio odds ratio Tilknytning til prosjektet: Gruppe I deltar: 0,03 1,03 Gruppe II deltar ikke, har erfaring med p-piller: -0,65 0,52 Gruppe III deltar ikke, har ikke erfaring med p-piller (ref): 1,00 Klassetrinn: 1. klassetrinn: (ref): 1,00 2. klassetrinn: -0,19 0,82 3. klassetrinn: -0,22 0,80 Snakker om prevensjon med venninner/foreldre: - ukentlig/månedlig: 0,49 1,63 - årlig eller aldri (ref): 1,00 Kunnskap - Kroppslige endringer ved bruk av p-piller 9 : 0,06 1,06 - Prevensjonssikkerhet ved bruk av p-piller 10 : -0,02 0,98 - Sykdomsrisiko ved bruk av p-piller 11 : -0,13 0,87 Konstantledd 0,74 N (1393) Note: Uthevet =p<0.05 3 Diskusjon Prosjektet «Forsøk med samlivs- og prevensjonsveiledning i kommuner 1997-2000» har hatt som formål å øke tilgjengeligheten til prevensjon, spesielt p-piller, med at nye arenaer ble åpnet for formidling av p-piller. Samtidig førte prosjektet til lettere tilgjengelighet av prevensjon med at p- piller ble utdelt gratis under konsultasjonen med helsesøster. Prosjektet henvende seg til yngre kvinner 16 til 24 år. Siden prosjektet var lagt til helsestasjonene henvende man seg først og 9 Antall korrekte svar, indeks fra 0-6. 10 Antall korrekte svar, indeks fra 0-5. 11 Antall korrekte svar, indeks fra 0-6.

22 fremst til den yngre delen av aldersgruppen 16-24 år, de som hadde for vane å bruke helsestasjonen. Gjennomsnittsalderen for de som har deltatt i prosjektet var 18,0 år ved oppstart, tilsvarende alderen for elever som går 2. og 3. klassetrinn i den videregående skolen. Prosjektet var dimensjonert for å ha kapasitet til å klare om lag 1200 deltakere. Over en aktiv inklusjonsperiode på 16 måneder, 31. august 1998 til 31.desember 1999, ble 1152 deltakere inkludert (5). Disse 1152 deltakere hadde over 3100 (variasjon 1-6, gjennomsnitt 2,7) prevensjonskonsultasjoner med helsesøster. Vi antar at de som har svart bekreftende i skoleundersøkelsen på at de var deltakere i prosjektet, og hadde kjennskap til prosjektet og hadde brukt/var brukere av p-piller var reelle prosjektdeltakere. Skoleundersøkelsen ble gjennomført i januar og februar måned i år 2000, da var inklusjonsperioden over. Deltakere som var i 3. klasse i den videregående skole skoleåret 1998-1999, var gått ut av den videregående skolen ved tidspunktet for spørreskjemaundersøkelsen. Spørreskjemaundersøkelsen omfatter de som var rekruttert til «Forsøk med samlivs- og prevensjonsveiledning i kommuner 1997-2000» fra ungdomsskolen eller 1. og 2. klassetrinn i den videregående skolen 1998-1999. De er denne gruppen elever som er forespurt om å delta i spørreskjemaundersøkelsen. En responserate på nær 73% regnet på grunnlag av alle elevene innskrevet i den videregående skole i Trondheim er akseptabelt. Klasser som var i praksisundervisning og elever som var syke på tidspunktet for undersøkelsen fikk ikke forespørsel om å delta i undersøkelsen. Vi kan ikke tallfeste fraværet ved skolene på dagen for undersøkelsen. Ut fra et gjennomsnittlig sykefravær på 3-5% og et visst antall klasser utplassert i praksisundervisning er det klare holdepunkter for at den reelle responsraten er langt høyere. Responseraten varierte mellom skolene fra 35%til 91%. Svarprosenten var vesentlig høyere fra skoler med gjennomgående allmennfaglige studieretninger enn ved skoler som har flere yrkesrettede studieretninger. Etter eksklusjon av skjemaer som manglet utfylling for kjønn var responsraten nær 71% for kvinnelige elever, respektive 69% for mannlige elever. Etter klassetrinn var svarprosenten fallende fra første klassetrinn til tredje klassetrinn; fra vel 71% til 65%. Vi er ikke i stand til å se noen annen systematisk skjevhet i materialet enn at skoler med mer gjennomgående allmennfaglige studieretninger har en noe høyere svarprosent enn skoler med mer yrkesrettede studieretninger. Dette kan gi holdepunkter for at vi har en «beste scenario» beskrivelse for de kunnskapsindeksene vi benytter oss av. 3.1 Kjennskap til prosjektet Prosjektet henvender seg til unge kvinner. Det er derfor naturlig at langt flere kvinnelige elever i den videregående skolen har kjennskap til prosjektet enn mannlige elever. Prosjektet er godt kjent blant elevene da nær 80% av de kvinnelige elevene på andre og tredje klassetrinn kjenner til prosjektet, tilsvarende tall for mannlige elever er vel 50%. Den lave informasjonsprofilen som prosjektet anla for å gjøre prosjektet kjent blant sine brukere gies til kjenne med at det er venninner som er viktigste kilde for opplysninger om kjennskap til prosjektet. Kun en av fem oppgir helsesøster som kilde for hvordan respondenten ble kjent med prosjektet. Sett i forhold til forventet kapasitet for prevensjonsveiledning ved de deltakende helsestasjonene og hvor mange deltakere som til slutt ble inkludert, må man si at informasjonsstrategien var rimelig vellykket så lenge tre av fire kvinnelige elever og halvparten av de mannlige elevene i den videregående skolen visste at om prosjektet.