Akvaplan-niva rapport

Akvaplan-niva rapport APN-411.252-1

9296 Tromsø, Norway Tel. +47 77 75 3 Fax +47 77 75 3 1 www.akvaplan.com Rapporttittel /Report title Forfatter(e) / Author(s) Akvaplan-niva rapport nr / report no: Mannvik, Hans-Petter APN-411.252-1 Pettersen, Anita Dato / Date: Lie Gabrielsen, Kjersti 14/4/23 Lyngmo, Vegard Antall sider / No. of pages Oug, Eivind 444 Distribusjon / Distribution Begrenset/Restricted Oppdragsgiver / Client Oppdragsg. ref. / Client ref. Norsk Hydro Statoil Hans Jacob Beck Karl Henrik Bryne Sammendrag / Summary Det er utført en miljøundersøkelse i Region IV i den nordlige delen av Nordsjøen. Denne rapporten presenterer resultatene fra de kjemiske og biologiske analysene utført på prøver fra totalt 278 stasjoner på 14 felt og en regional stasjon. En status av miljøforholdene i regionen er gitt på slutten av rapporten. Emneord: Region IV Hydrokarboner Tungmetaller Makrofauna Key words: Region IV Hydrocarbons Heavy metals Macro fauna Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Hans-Petter Mannvik Sabine Cochrane Kjersti Lie Gabrielsen (generelt og biologi) (kjemi) Akvaplan-niva

Side 1-2

Forord Denne rapporten presenterer resultatene fra de regionale miljøundersøkelsen i Region IV i Nordsjøen. Etter innledningen og kapitlene som beskriver feltarbeidet og metodene som er brukt, er resultatene for den regionale- og referansestasjonene presentert og diskutert. Etter det følger presentasjon og diskusjon av resultatene fra hvert enkelt felt som er med i Region IV. En status for miljøforholdene og trendene i region er gitt på slutten av rapporten. I tillegg til denne hovedrapporten foreligger det sammendragsrapporter på norsk og engelsk. Alle rådata fra undersøkelsen er tilgjengelig i appendiks som ligger på vedlagte CD-ROM. Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS i samarbeid med følgende konsulenter: Unilab Analyse AS, Tromsø GeoGruppen AS, Tromsø Arbeidet ble tildelt av Statoil (kontraktnr. 45497149) og Norsk Hydro (bestillingsnr. 5167415). Følgende felt inngår i denne regionale undersøkelsen: Statoil Sygna, Statfjord Øst, Statfjord Nord, Statfjord ABC og Nordflanken, Gullfaks ABC, Gullfaks Satellitter, Kvitebjørn. Norsk Hydro Visund Nord, Visund, Snorre TLP/UPA, Snorre B, Vigdis, Tordis, PL 89. Tromsø 11. april, 23 Akvaplan-niva AS Hans-Petter Mannvik Prosjektleder Side 1-3

Prosjektmedarbeidere Følgende personer deltok i feltarbeid, laboratorieanalyser og rapportering: Feltarbeid L.-H. Larsen, Akvaplan-niva AS, H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS, R. Palerud, Akvaplan-niva AS, H. C. Trannum, Akvaplan-niva AS, L. Steinnes, Unilab Analyse AS, T. Moen, Unilab Analyse AS, K.-R. Fredriksen, GeoGruppen AS Sortering biologisk materiale I. Dahl-Hansen, K. Dale, H. Hårstad, S. Johannesen, H. K. Juliussen, A. M. Lodrup, F. Lundenes, C. Stormo Mathisen, M. Melhus, V. Remen, E. Seim, P. Skavås, T. Skotvold,, W. Walkusz, Akvaplan-niva AS. Identifikasjon biologisk materiale B. Gulliksen, S. Gagaev, R. Johansen, J. Legezynska, H.-P. Mannvik, R. Palerud, A. Sikorski, H. Trannum, R. Velvin, E. Oug, Akvaplan-niva AS, A. Warèn, Riksmuseet, Stockholm. Organiske analyser A. Pettersen, K. Lie Gabrielsen, L. Hanssen, T. L. Gamst Moen, L. Steinnes, M. Lenes, M-H. Nystad, R. S. Steinsvik, V. Strømsnes Unilab Analyse AS. Metall analyser B. Lauritzen, NIVA. Fysiske analyser I. Bottolfsen, GeoGruppen AS, K.R. Fredriksen, GeoGruppen AS. Statistiske analyser (biologi) M. Melhus, Akvaplan-niva AS. Statistiske analyser (kjemi) A. Pettersen, K. Lie Gabrielsen, T. L. Moen, L. Hansen, Unilab Analyse AS. Rapportering sediment H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS. Rapportering kjemi A. Pettersen, K. Lie Gabrielsen, V. Lyngmo, Unilab Analyse AS. Rapportering biologi H.-P. Mannvik, E. Oug, Akvaplan-niva AS. Appendiks (CD-ROM) H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS. Vi vil også takke skipper og mannskap på Faroe Connector. Forsidebilde: H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS. Side 1-4

Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ... 1-9 2 INNLEDNING... 2-1 3 METODER... 3-1 3.1 Stasjonsutvalget... 3-1 3.2 Feltarbeid... 3-2 3.3 Innsamling og prøvebehandling... 3-2 3.4 Analyser... 3-3 3.4.1 Fysiske analyser... 3-3 3.4.2 Kjemiske analyser... 3-3 3.4.3 Biologiske analyser... 3-4 3.4.4 Kvalitetskontroll... 3-6 3.4.5 Lagring av prøvemateriale... 3-6 4 REGIONALE- OG REFERANSESTASJONER... 4-1 4.1 Innledning... 4-1 4.2 Resultater og diskusjon... 4-1 4.2.1 Fysisk karakteristikk... 4-1 4.2.2 Kjemisk karakteristikk... 4-3 4.2.3 Biologisk karakteristikk... 4-15 4.3 Sammendrag og konklusjon... 4-21 5 VISUND NORD... 5-1 5.1 Innledning... 5-1 5.2 Resultat og diskusjon... 5-1 5.2.1 Fysisk karakteristikk... 5-1 5.2.2 Kjemisk karakteristikk... 5-3 5.2.3 Biologisk karakteristikk... 5-1 5.3 Sammendrag og konklusjon... 5-17 6 VISUND... 6-1 6.1 Innledning... 6-1 6.2 Resultat og diskusjon... 6-1 6.2.1 Fysisk karakteristikk... 6-1 6.2.2 Kjemisk karakteristikk... 6-3 6.2.3 Biologisk karakteristikk... 6-1 6.3 Sammendrag og konklusjon... 6-16 7 SNORRE TLP/UPA... 7-1 7.1 Innledning... 7-1 7.2 Resultat og diskusjon... 7-1 7.2.1 Fysisk karakteristikk... 7-1 7.2.2 Kjemisk karakteristikk... 7-3 7.2.3 Biologisk karakteristikk... 7-12 7.3 Sammendrag og konklusjon... 7-19 Side 1-5

8 SNORRE B...8-1 8.1 Innledning... 8-1 8.2 Resultat og diskusjon... 8-1 8.2.1 Fysisk karakteristikk... 8-1 8.2.2 Kjemisk karakteristikk... 8-3 8.2.3 Biologisk karakteristikk... 8-9 8.3 Sammendrag og konklusjon... 8-17 9 VIGDIS... 9-1 9.1 Innledning... 9-1 9.2 Resultat og diskusjon... 9-1 9.2.1 Fysisk karakteristikk... 9-1 9.2.2 Kjemisk karakteristikk... 9-3 9.2.3 Biologisk karakteristikk... 9-12 9.3 Sammendrag og konklusjon... 9-19 1 TORDIS... 1-1 1.1 Innledning... 1-1 1.2 Resultat og diskusjon... 1-1 1.2.1 Fysisk karakteristikk... 1-1 1.2.2 Kjemisk karakteristikk... 1-3 1.2.3 Biologisk karakteristikk... 1-1 1.3 Sammendrag og konklusjon... 1-16 11 PL89... 11-1 11.1 Innledning... 11-1 11.2 Resultat og diskusjon... 11-1 11.2.1 Fysisk karakteristikk... 11-1 11.2.2 Kjemisk karakteristikk... 11-2 11.2.3 Biologisk karakteristikk... 11-7 11.3 Sammendrag og konklusjon... 11-12 12 SYGNA... 12-1 12.1 Innledning... 12-1 12.2 Resultat og diskusjon... 12-1 12.2.1 Fysisk karakteristikk... 12-1 12.2.2 Kjemisk karakteristikk... 12-3 12.2.3 Biologisk karakteristikk... 12-9 12.3 Sammendrag og konklusjon... 12-15 13 STATFJORD ØST... 13-1 13.1 Innledning... 13-1 13.2 Resultat og diskusjon... 13-1 13.2.1 Fysisk karakteristikk... 13-1 13.2.2 Kjemisk karakteristikk... 13-3 13.2.3 Biologisk karakteristikk... 13-11 13.3 Sammendrag og konklusjon... 13-18 Side 1-6

14 STATFJORD NORD... 14-1 14.1 Innledning... 14-1 14.2 Resultat og diskusjon... 14-1 14.2.1 Fysisk karakteristikk... 14-1 14.2.2 Kjemisk karakteristikk... 14-3 14.2.3 Biologisk karakteristikk... 14-12 14.3 Sammendrag og konklusjon... 14-19 15 STATFJORD ABC OG NORDFLANKEN... 15-1 15.1 Innledning... 15-1 15.2 Resultat og diskusjon... 15-2 15.2.1 Fysisk karakteristikk... 15-2 15.2.2 Kjemisk karakteristikk... 15-6 15.2.3 Biologisk karakteristikk... 15-23 15.3 Sammendrag og konklusjon... 15-34 16 GULLFAKS ABC... 16-1 16.1 Innledning... 16-1 16.2 Resultat og diskusjon... 16-2 16.2.1 Fysisk karakteristikk... 16-2 16.2.2 Kjemisk karakteristikk... 16-3 16.2.3 Biologisk karakteristikk... 16-16 16.3 Sammendrag og konklusjon... 16-24 17 GULLFAKS SATELLITTER... 17-1 17.1 Innledning... 17-1 17.2 Resultat og diskusjon... 17-2 17.2.1 Fysisk karakteristikk... 17-2 17.2.2 Kjemisk karakteristikk... 17-4 17.2.3 Biologisk karakteristikk... 17-17 17.3 Sammendrag og konklusjon... 17-24 18 KVITEBJØRN... 18-1 18.1 Innledning... 18-1 18.2 Resultat og diskusjon... 18-1 18.2.1 Fysisk karakteristikk... 18-1 18.2.2 Kjemisk karakteristikk... 18-2 18.2.3 Biologisk karakteristikk... 18-8 18.3 Sammendrag og konklusjon... 18-14 19 STATUS FOR REGION IV, 22... 19-1 19.1 Fysisk karakteristikk... 19-1 19.2 Kjemisk karakteristikk... 19-2 19.3 Biologisk karakteristikk... 19-7 Side 1-7

2 REFERANSER... 2-1 21 FORKORTELSER... 21-1 22 FIGUROVERSIKT... 22-1 23 TABELLOVERSIKT... 23-1 24 INNHOLD APPENDIKS... 24-1 Side 1-8

1 Resymé Statoil (kontraktsnr. 45497149) og Norsk Hydro (bestillingsnr. 5167415) ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en regional miljøundersøkelse i Region IV i Nordsjøen. Feltene som er med i undersøkelsen er Visund Nord, Visund, Snorre TLP/UPA, Snorre B, Vigdis, Tordis, PL 89, Sygna, Statfjord Øst, Statfjord Nord, Statfjord ABC og Nordflanken, Gullfaks ABC, Gullfaks Satellitter og Kvitebjørn. I tillegg er det samlet inn prøver fra en regionale stasjon. Feltarbeidet ble utført i perioden 22.5-15.6 22 da det ble samlet inn prøver fra totalt 278 stasjoner i regionen. Undersøkelsene på Kvitebjørn og PL89 er grunnlagsundersøkelser. Stasjonsdybden i Region IV varierer fra 128 til 382 m. Dette gir seg også utslag i stor variasjon i sedimentforholdene i regionen. Feltene i den dypere delen av regionen har naturlig høyere innhold av pelitt og TOM i sedimentet, mens innholdet av fin sand er høyest på feltene i den midtre delen av regionen. Sammenlignet med foregående undersøkelse har innholdet av pelitt og TOM økt markert på de nærmeste stasjonene i hovedstrømretningen på Vigdis, Tordis, Statfjord ABC, Statfjord Nordflanken og Statfjord Øst. Sedimentene på Visund Nord har en struktur og et naturlige innhold av kjemiske parametere som skiller seg tydelig fra resten av regionen. Bakgrunnsmaterialet for dette feltet er derfor behandlet separat. Det gjenstående området av Region IV er delt inn i en dyp og en grunn underregion. Den dype underregionen omfatter Snorre B, Snorre TLP/UPA, Sygna, Visund og Vigdis, mens den grunne underregionen omfatter de øvrige feltene i regionen. Sedimentene i den dype underregionen er finere og har et naturlig høyere innhold av de fleste metallene enn sedimentene i den grunnere underregionen. Resultatene fra de kjemiske analysene av sediment fra Region IV samsvarer med bore- og utslippsaktiviteten på feltene. Sedimentene på de to feltene der det er utført grunnlagsundersøkelser, Kvitebjørn og PL89, er upåvirket av petroleumsaktiviteten i området. Sedimentene på Statfjord ABC har de høyeste konsentrasjonene av THC (opptil 14 mg/kg) og de fleste metaller. Over 12 km 2 av feltet er kontaminert med THC, over 15 km 2 med barium og minst 14 km 2 med øvrige metaller. Konsentrasjoner av THC >1 mg/kg er målt i sedimentene på Snorre TLP/UPA, Gullfaks ABC, Gullfaks Satellitter og Visund Nord. På alle disse feltene er minst 1-1,5 km 2 av sedimentene kontaminerte med THC. Sedimentene på de nærmeste stasjonene på Snorre B, Sygna, Vigdis, Visund, Statfjord Nord, Statfjord Nordflanken og Tordis inneholder 1 3 mg THC/ kg tørt sediment, mens sedimentene på de nærmeste stasjonene på Statfjord Øst innholder 35 8 mg/kg. På disse feltene er minimumsarealene kontaminert med THC,5 km 2. Med unntak av Kvitebjørn og PL89, har samtlige felt maksimumskonsentrasjoner av barium over 3 mg/kg tørt sediment og på flere av feltene i den dype underregionen er det registrert konsentrasjoner over 6 mg/kg. På Visund Nord, Tordis, Sygna, Statfjord Øst, Statfjord Nord og Statfjord Nordflanken er,1 1,7 km 2 av sedimentene kontaminerte med barium. På de øvrige feltene, med unntak av tidligere nevnte Statfjord ABC, er 3-8 km 2 av sedimentene kontaminert med barium. På Gullfaks Satellitter, Statfjord Nord, Statfjord A og Statfjord Nordflanken der olefinbasert basevæske er rapportert sluppet ut senest i 1999 er det påvist kun lave konsentrasjoner av olefiner ( 2 mg/kg) i sedimentene. På Snorre B, Sygna, Snorre TLP/UPA, Statfjord Øst, Tordis og Vigdis der olefiner er tilført sedimentene i løpet av de siste årene, har sedimentene på en eller flere av de nærmeste stasjonene et olefininnhold >1 mg/kg. Det eneste unntaket er Snorre B der den høyeste konsentrasjonen er målt til 26 mg/kg tørt sediment. Sedimentene på Gullfaks B inneholder ikke lenger kvantifiserbare mengder av eterbasert basevæske som ble sluppet ut før 1996. På Statfjord Øst og Statfjord Nord er det sluppet ut esterbasert basevæske før 1999. I foregående undersøkelse var det bare sedimentene på de nærmeste stasjonene sørøst for bunnrammene som hadde et esterinnhold over 1 mg/kg. Sediment fra disse stasjonene er derfor analysert også i 22-undersøkelsen. På Statfjord Øst har sedimentene på 25 m stasjonene et Side 1-9

esterinnhold på 5-14 mg/kg mot 1,3 21 mg/kg i 1999 og 25 231 mg/kg i 1996. På Statfjord Nord er esterinnholdet,1-55 mg/kg mot,6 94 mg/kg i 1999 og 1 25 mg/kg i 1996. For regionen som helhet har det totale arealet kontaminert med THC gått ned fra 24,29 km 2 i foregående undersøkelse til 19,84 km 2 i årets undersøkelse. De største bidragene til nedgangen skyldes redusert utbredelse av sediment kontaminert med hensyn på THC på Snorre TLP/UPA og Statfjord ABC der de kontaminerte områdene har gått tilbake med henholdsvis 3,16 og 3,98 km 2 siden foregående undersøkelse. På de øvrige feltene varierer endringen i utbredelse av sediment kontaminert med THC fra,19 km 2 på Visund til + 1,18 km 2 på Visund Nord. Med hensyn på olefiner har det vært en kraftig nedgang i kontaminert område siden foregående undersøkelse. Hovedbidraget til nedgangen kommer fra Snorre TLP/UPA og Statfjord Nord der de kontaminerte områdene er over 15 km 2 lavere i årets enn i foregående undersøkelse. For barium og øvrige metaller er det derimot en tydelig økning av kontaminert område i regionen som helhet. Med hensyn på barium er det økningen i kontaminert areal på Snorre B og Statfjord ABC som bidrar mest, mens det for de øvrige metallene er økning i kontaminert areal på Visund og Statfjord ABC bidrar mest til at utbredelsen har økt i regionen som en helhet. På Statfjord ABC kan økningen i areal kontaminert med barium i hovedsak forklares ved at beregnet grense for signifikant kontaminering av barium er lavere enn i forrige undersøkelse. Den store variasjonen i stasjonsdyp og sedimentforhold i regionen gir seg også utslag i stor naturlig variasjon i faunasammensetningen mellom feltene. Men også innen enkelte felt er det stor variasjon i faunaen, spesielt i antall individ og taxa og dermed også diversiteten. Dette kan skyldes enten naturlig variasjon eller økende eller minkende påvirkning av faunaen. Faunaen er vurdert som uforstyrret på PL89, Kvitebjørn og Visund Nord, mens de andre feltene har varierende grad av faunaforstyrrelse. På fire av disse feltene (Visund, Snorre B, Sygna og Statfjord Nordflanken) er det bare registrert lett forstyrret fauna (faunagruppe B), mens det på to felt (Snorre TLP/UPA og Vigdis) er registrert sterkt forstyrret fauna (faunagruppe D). På de resterende feltene er det registrert lett og tydelig forstyrret fauna. På Snorre TLP/UPA er det totale areal med faunaforstyrrelse 1,26 km 2, mens de andre har areal mindre enn 1 km 2. Sammenlignet med foregående undersøkelse er faunaforholdene blitt bedre på Visund, Tordis og Statfjord ABC. På sistnevnte felt er det totale areal med faunaforstyrrelse mer enn halvert siden 1999. På Snorre B og TLP/UPA, Vigdis, Sygna, Statfjord Øst, Nord og Nordflanken og Gullfaks ABC og Satellitter har faunaforstyrrelsen økt både i areal og intensitet. På Snorre TLP/UPA er arealet med faunaforstyrrelse nesten fordoblet siden 1999. I Region IV har det totale areal av lett forstyrret fauna (faunagruppe B) økt fra 4,47 km 2 til 5,99 km 2, tydelig forstyrret fauna (faunagruppe C) fra,71 km 2 til 1,78 km 2, mens areal med sterkt forstyrret fauna har økt fra, til,15 km 2. Side 1-1

Felt Faunagruppe B Faunagruppe C Faunagruppe D THC Olefin Ba Øvrige metaller Visund Nord 1,18 n.a. 1,18 Visund,15,12 n.a. 4,44 5,59 Snorre TLP/UPA 1,26,25,7 1,16 1,47 7,85 3,72 Snorre B,59,3 2,16 5,57,48 Vigdis,64,27,7,7 6,74 4,68,37 Tordis,36,7,53 1,59,65,3 PL 89 n.a. Sygna,12,7,12,33,7 Statfjord Øst,2,12,27,29,37,15 Statfjord Nord,6,12,32,27 1,68,15 Statfjord ABC,72,32 12,66 * 15,71 14,9 Statf. Nordflanken,8,8,8,12 Gullfaks ABC,34,7 1,45 n.a. 3,46 1,6 Gullfaks Satellitter,94,56 1,1,7 3,4,67 Kvitebjørn n.a. Totalt areal 22 5,99 1,78,15 19,84 12,8 49,9 27,19 Totalt areal 1999 ** 4,47,71 24,29 43,94 31,71 14,8 n.a. = ikke analysert. * Statfjord A ** Basisundersøkelse på Statfjord Nordflanken og Visund Nord var hhv. 1998 og 21. Side 1-11

Side 1-12

2 Innledning Statoil (kontraktsnr. 45497149) og Norsk Hydro (bestillingsnr. 5167415) ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en regional miljøundersøkelse i Region IV i Nordsjøen. Innsamlingsprogrammet for denne regionale miljøundersøkelsen var utarbeidet i hht. OD s Vedlegg 1 til aktivitetsforskriften: Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Prøver ble samlet inn fra totalt 278 stasjoner i regionen. Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva i samarbeid med Unilab Analyse og GeoGruppen. Feltene som er med i undersøkelsen er: Statoil Sygna, Statfjord Øst, Statfjord Nord, Statfjord ABC og Nordflanken, Gullfaks ABC, Gullfaks Satellitter, Kvitebjørn. Norsk Hydro Visund Nord, Visund, Snorre TLP/UPA, Snorre B, Vigdis, Tordis, PL 89. Med unntak av PL89 ble operatøransvaret for de andre feltene overtatt av Statoil 1.1.23. På Kvitebjørn og PL89 ble det utført grunnlagsundersøkelser. Region IV ligger i den nordlige delen av Nordsjøen (Figur 2-1) og dypet varierer fra ca. 13 meter i sør (Gullfaksområdet) til 38 meter i øst (Visundområdet i Norskerenna). Hovedstrømretningen i regionen er mot sørøst. Bakgrunnsinformasjon for hvert felt i regionen er gitt i de respektive resultatkapitlene. 1 5 9 6 62 64 64 62 REGION IV 6 3 3 6 Kilometers Datum: WGS84 1 5 9 Figur 2-1: Lokalisering av Region IV i Nordsjøen. Side 2-1

Petroleumsaktiviteten i regionen begynte i 1979 da produksjonen på Statfjord A startet. Opplysninger om bore- og utslippsaktiviteten er gitt i resultatkapitlene for hvert enkelt felt. Dette er den tredje regionale undersøkelse som er utført i Region IV. I tillegg til stasjonene på hvert felt og de respektive referansestasjonene er en regional stasjon inkludert i undersøkelsen. På denne måten samles det inn data fra antatte upåvirkete lokaliteter som gir informasjon om den naturlige og geografiske variasjonen i regionen. Side 2-2

3 Metoder Stasjonsutvalget, feltarbeidet, laboratorieanalysene og rapporteringen er utført i hht. OD s Vedlegg 1 til aktivitetsforskriften: Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. 3.1 Stasjonsutvalget Utvalget av stasjoner på hvert felt i Region IV er basert på data fra tidligere undersøkelser. Generelt er det samlet inn prøver på tre til fire stasjoner i hovedstrømretningen og to til tre stasjoner i de andre retningene. Figur 3-1 viser feltenes plassering i regionen. 2 ' 2 2' 2 4' 61 3' 61 15' Statfjord Nord Statfjord ABC Sygna Statfjord Nordflanken Statfjord Øst Vigdis Snorre B Snorre TLP/UPA PL89 Tordis Gullfaks ABC Visund Visund Nord 61 3' 61 15' Gullfaks Satellitter Kvitebjørn 2 2 4 6 8 Kilometers 2 ' 2 2' Datum: WGS84 2 4' Figur 3-1: Feltenes plassering i Region IV. Side 3-1

3.2 Feltarbeid Feltarbeidet ble utført ombord på Faroe Connector i tidsrommet 22.5 15.6 22. Stasjonsposisjoner (grader og avstand fra sentrum og UTM koordinater) sammen med dyp og sedimentvolum (biologiske prøver) for hver stasjon på hvert felt er presentert i tabeller i de respektive resultatkapitler. Posisjoneringen av båten ble utført av posisjoneringspersonell og kaptein og styrmann ombord på fartøyet ut fra de gitte stasjonsplasseringene. Stasjonenes posisjoner ble lokalisert ved hjelp av GPS (Global Positioning System) og båten ble holdt i denne posisjonen ved hjelp av DP2 (dynamisk posisjonering). For å unngå at flere grabbskudd ble tatt på samme sted på sedimentoverflaten og prøvene dermed forkastet, ble båten forflyttet med 2 m mellom hvert tredje grabbskudd. Med noen få unntak ble feltarbeidet gjennomført i hht. innsamlingsprogrammet. På Visund ble stasjonene VI-5, VI-12 og VI-2 sløyfet og 5 m stasjonene flyttet til 55 m pga konflikt med plattform og tilhørende stigerør, kabler og lignende. På Gullfaks Satellitter stasjon GFH-3 ble det kun samlet inn en biologiske prøve pga vanskelige bunnforhold og videre innsamling ble avbrutt. På Statfjord Nordflanken stasjon SFG-9 og Statfjord C stasjon SFC-2 mangler hhv. en og tre biologiprøver. Pga konflikt med rørledninger, kabler og lignende ble enkelte stasjoner permanent flyttet og nye posisjoner er gitt i stasjonstabellene. 3.3 Innsamling og prøvebehandling Innsamlingen ble gjort med en.1 m 2 van Veen grabb. Vekten på grabben kan reguleres ved hjelp av blylodd. Grabben har hengslete inspeksjonsluker trukket med,5 mm netting. Oversiden av lukene er dekket med gummilapper som lar vannet passere fritt gjennom grabben under nedsenkning og som tetter lukene under oppheisingen slik at sedimentet ikke forstyrres av vannstrømmer. En medbrakt vinsj med 6 mm wire og trinnløs hastighetsregulering ble plassert på båten. Wiren ble merket på de aktuelle stasjonsdyp. 5 til 1 m over bunnen ble hastigheten på vinsjen satt ned til maksimum,2 m/sek. og ved å kjenne på wiren kunne det merkes når grabben ble satt på bunnen. Innsamlingsprosedyrene var i samsvar med OD s Vedlegg 1 til aktivitetsforskriften: Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Fem biologiske og tre kjemiske grabbprøver ble tatt på hver av de 278 stasjonene i regionen. På referansestasjonene ble det i tillegg samlet inn fem ekstra biologiske grabbprøver for arts/areal analyser. På de samme stasjonene ble det også tatt to ekstra kjemiske grabbprøver. Prøver for analyser av hydrokarboner, syntetiske basevæsker, metaller, kornstørrelse og TOM ble tatt fra de kjemiske grabbprøvene. Hver grabbprøve ble kontrollert for å se etter forstyrrelse av sedimentet. Hydrokarbon-, basevæske-, metall- og TOM-prøvene ble tatt fra det øverste laget av sedimentet ( - 1 cm), mens kornstørrelsesprøvene ble tatt ned til 5 cm dyp i sedimentet ved hjelp av en plastsylinder (blandprøve fra tre separate grabbprøver). Prøvene ble umiddelbart frosset ned til - 2 C. På utvalgte stasjoner på de enkelte felt og på referansestasjonene ble det samlet inn seksjonerte prøver for analyse av fordelingen av hydrokarboner, syntetiske basevæsker og tungmetaller ned i sedimentet. Dette ble gjort ved hjelp av en sylinder som ble presset ned i sedimentet gjennom toppåpningen i grabben. Prøven ble delt i -1, 1-3 og 3-6 cm fraksjoner, merket og frosset ned umiddelbart til -2 C. De biologiske prøvene ble målt til nærmeste hele liter og vasket forsiktig gjennom en sikt med 1 mm runde hull nedsunket i sjøvann (ved grovt sediment eller leire ble det i tillegg brukt 5 mm sikt). Faunaen ble så konservert i en 4-1 % formalinløsning tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. Prøver for fargebeskrivelse ned gjennom sedimentet ble tatt fra en av de biologiske grabbprøvene med en gjennomsiktig plastsylinder gjennom toppåpningen i grabben. Fargene ble bestemt ved hjelp av Munsell fargekart. Etter fargebestemmelsen ble delprøven lagt tilbake i den opprinnelige prøven for sikting. Det vises også til toktrapporten som er vist i Appendiks. Side 3-2

3.4 Analyser Laboratoriene er akkreditert av Norsk Akkreditering; Akvaplan-niva med TEST79, Unilab Analyse med TEST61 og NIVA med TEST9. 3.4.1 Fysiske analyser Sedimentkarakter Hver prøve ble beskrevet med hensyn til sedimenttype, farge, lukt, forekomst av store dyr og andre karakterer (f. eks. forekomst av olje, borekaks osv.). I en prøve, tatt med et gjennomsiktig PVC-rør på hver stasjon ble evt. endringer nedover i sedimentet beskrevet blant annet ved bruk av Munsell fargekart. Totalt organisk materiale (TOM) Mengden av totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 48 C (ved denne temperaturen fjernes ikke karbonater slik at behandling av prøven med HCl unngås). Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten på TOM analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke to husstandard sediment som inneholder TOM med forventet nivå. Reproduserbarheten på TOM analysene er gitt i Appendiks. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke blir forbrent i prosessen (se Byers et al., 1978). Nøyaktigheten på TOM analysene er bestemt ved å vurdere TOM resultatene oppnådd på aktuelle prøvematerialer i Unilab Analyse, med resultatene oppnådd i et eksternt laboratorium akkreditert for analyse av TOM i sediment. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. Kornstørrelsesfordeling Analysene av kornstørrelsesfordelingen ble utført i hht. metoden beskrevet av Buchanan (1984). På hver stasjon ble sediment fra tre forskjellige grabbprøver samlet inn, blandet og homogenisert. En delprøve av denne blandprøven ble analysert pr. stasjon. 3.4.2 Kjemiske analyser Det ble tatt tre grabbprøver til kjemiske analyser på hver stasjon. På referansestasjonene ble det samlet inn to tilleggsprøver. Graden av transport av hydrokarboner (THC, NPD er, 16 EPA-PAH og dekaliner) og syntetiske basevæsker ned i sedimentet ble målt ved analyser av vertikale seksjoner fra rørprøver. Seksjonene - 1, 1-3 og 3-6 cm ble analysert. Disse prøvene ble samlet inn på referansestasjonene og de to innerste stasjonen på hovedtransekt(ene) på hvert felt. Vertikal fordeling av metaller ble analysert i sedimentkjerner fra de samme stasjonene. En kort beskrivelse av analysemetodene er presentert nedenfor mens en mer detaljert beskrivelse er gitt i Appendiks. Hydrokarboner (THC, NPD, 16 EPA-PAH og dekaliner) Standard ekstraksjonsprosedyre Hydrokarbonene ble ekstrahert fra sedimentet ved forsåpning fulgt av væske-væske ekstraksjon med organisk løsemiddel. Hydrokarbonfraksjonen ble så oppkonsentrert og isolert ved absorpsjonskromatografi på silikakolonne. Kvantifisering THC Totalt hydrokarbon innhold (THC) ble analysert ved gasskromatografi, GC/FID, og kvantifisert mot en ekstern standard. Baseoljen HDF 2 ble brukt som referanseolje for hele regionen. THC ble bestemt i sedimentprøver fra alle stasjonene. Kvantifisering NPD, 16 EPA-PAH og dekaliner Innholdet av NPD, 16 EPA-PAH og dekaliner ble bestemt ved gasskromatografi/massespektrometri, GC/MSD, og kvantifisert ved hjelp av deutererte interne standarder. Analysene ble utført på sediment Side 3-3

fra stasjonene hvor seksjonerte prøver ble samlet inn. Innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner og dekaliner ble i tillegg bestemt på øvrige stasjoner hvor THC-innholdet var over 5 mg/kg tørt sediment. Eter- og olefinbaserte basevæsker Olefiner- og etere ekstraheres ut sammen med hydrokarbonene ved standard ekstraksjonsprosedyre for hydrokarboner i sediment. Olefin- og eterbaserte basevæsker ble identifisert ved hjelp av gasskromatografi, GC/FID, og kvantifisert mot en ekstern standard. Esterbaserte basevæsker Estere, som brytes ned ved standardmetoden for opparbeiding av hydrokarboner fra sedimenter, ble ekstrahert fra sedimentene ved hjelp av en Soxleth-ekstraktor med diklormetan som ekstraksjonsmiddel. Ekstraktet ble oppkonsentrert og estere isolert ved absorpsjonskromatografi på silikakolonne. Ester ble analysert ved gasskromatografi, GC/FID, og kvantifisert mot en ekstern standard. 3.4.2.1 Metaller Metallinnhold i sedimentet ble basert på oppslutning med salpetersyre ble bestemt på alle stasjonene. Sedimentet ble tørket, homogenisert og siktet før oppslutning med salpetersyre i henhold til Norsk Standard 477 (NS 477). Barium (Ba), kopper (Cu), krom (Cr), sink (Zn) og bly (Pb) ble analysert ved hjelp av induktivt koplet plasma atomemmisjonspektrometri (ICP-AES). Kvantitativ analyse av kadmium (Cd) ble utført ved hjelp av atom absorbsjonsspektrometri og grafittovn (EAAS). Kvikksølvinnholdet (Hg) ble bestemt ved kalddamp atomabsorbsjonsspektrometri (CVAAS). På de regionale stasjonene ble sedimentet også analysert for utvalgte metaller etter oppslutning med flussyre/kongevann (Loring og Rantala, 1992). Elementene som ble analysert med denne ekstraksjonsteknikken var kadmium (Cd), bly (Pb), sink (Zn), kopper (Cu), barium (Ba), krom (Cr), litium (Li) og aluminium (Al). Cu, Zn, Cr, Ba, Li og Al i oppsluttet sediment ble bestemt ved ICP-AES, mens Pb og Cd ble bestemt ved EAAS. 3.4.2.2 Beregning av grense for signifikant kontaminering (LSC) For å få avkaret om det er behov for å dele regionen i eventuelle underregioner gjennomføres en multivariat analyse (PCA = Principal Componente Analysis) av de kjemiske dataene fra årets og fra årets og foregående års undersøkelse på regional- og referansestasjonene. Deretter beregnes de gjennomsnittlige bakgrunnsverdiene over hele regionen, over eventuelle underregioner og for hver feltspesifikk referansestasjon. Bakgrunnsverdiene basert på de ulike beregningsmetodene sammenlignes, og ut i fra et skjønnsmessig valg velges den verdien som skal legges til grunn for beregning av statistisk grenseverdi for signifikant kontaminering (LSC = Limit of Significant Contamination). Det endelige valg av bakgrunnsverdier for beregning av LSC er beskrevet er beskrevet i kapitlet som omhandler Regional- og referansestasjoner. LSC verdiene er beregnet ut fra de valgte bakgrunnsverdiene ved å benytte en én-sidet student t-test med 95% signifikansnivå etter formelen gitt i NIVAnotat O-99218. 3.4.3 Biologiske analyser I laboratoriet ble hver prøve vasket på sikter nedsunket i ferskvannbad. Etter vaskingen ble alle dyr sortert ut og lagt på glass med 75 % etanol for hver taksonomiske hovedgruppe. Identifikasjonen av faunaen ble utført i hht. OD s Vedlegg 1 til aktivitetsforskriften: Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. De statistiske analysene ble utført på hele settet med bentosdata. Hvis det var juvenile grupper blant de mest dominante taxa ble det utført analyser med og uten disse registreringene. De biologiske analysene ble utført uten avvik fra retningslinjene. Basert på de statistiske analysene ble følgende informasjon gitt: Side 3-4

taxa og antall individ/taxa for hver replikat og stasjon De ti mest dominante taxa på hver stasjon Arts/areal-kurve Diversitetsindeks H' på log 2 basis (McArthur & McArthur 1961) Pielou's jevnhetsindeks J (Pielou 1966) Forventet antall arter/1 individ (ES 1 ) basert på Hurlbert s diversitetskurve Clusteranalyser basert på Bray-Curtis ulikhetsindeks (Bray & Curtis 1957) Ordinasjon av stasjoner ved bruk av MDS (Multidimensional scaling) Kanonisk korrespondanseanalyse(cca) Formlene som ble brukt er gitt i Appendiks. De multivariate analysene ble utført både på replikat- og stasjonsnivå. Kriterier for effekter på faunaen er basert på en kombinasjon av multivariate analyser (clusteranalyser og MDS), korrelasjonsanalyser (CCA) og en vurdering av faunistiske data (ant. arter og individ, diversitetsindekser, dominante arter osv.) på hver stasjon. På denne måten er følgende fire faunagrupper definert i denne rapporten: Gruppe A: Uforstyrret fauna, vanligvis med lav dominans og en bred sammensetning av taxa fra forskjellige taksonomiske grupper, inklusiv børstemark, bløtdyr, pigghuder og krepsdyr. Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment er fraværende eller forekommer i lavt individantall. Gruppe B: Lett forstyrret fauna, vanligvis med noe høyere dominans, men med bred sammensetning av taxa fra forskjellige grupper. Faunasammensetningen er svakt, men påvisbart, endret i forhold til nærliggende og/eller sammenlignbare stasjoner med tilsvarende naturforhold Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, øker i individantall, men er vanligvis ikke dominerende. Gruppe C: Tydelig forstyrret fauna, generelt med høyere dominans og lavere antall taxa. Faunasammensetningen er tydelig endret. Taxa som indikerer forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, er vanligvis blant de dominerende, pigghuder sjeldne. Gruppe D: Sterkt forstyrret fauna, totalt dominert av små detritusspisende børstemark og spesielt tolerante muslinger med symbiotiske bakterier. Pigghuder og krepsdyr sjeldne eller mangler. Lavt antall taxa. Naturlig variasjon kan forekomme for flere faunaparametere innen hver gruppe. Klassifiseringen bygger derfor på en totalvurdering av faunaen. Som eksempel kan enkelte arter på stasjoner med uforstyrret fauna opptre i høye individtall og dermed resultere i nedsatt diversitet. Dette gjelder bl.a. børstemarkene Euchone sp., Myriochele oculata og Owenia fusiformis. Disse har vist seg å variere mye både i tid og rom uavhengig av petroleumsaktiviteten i det aktuelle området. De mest vanlige taxa som opptrer i økt individantall i kontaminert/organisk anriket sediment er børstemarkene Capitella capitata, Chaetozone spp., Cirratulus spp., Opryotrocha sp. og Ditrupa arietina og muslingene Thyasira sarsi, T. flexuosa og Lucinoma borealis. Pigghuder, som f.eks. slangestjernen Amphiura filiformis reduseres i individantall eller blir borte under slike forhold. CCA kombinerer miljøparametrene med faunasammensetningen og søker spesielt etter mønstre i faunasammensetningen som kan relateres til gradienter i parametrene. Analysen beregner også hvor mye av variansen i biologidataene som kan beskrives ved parametrene enkeltvis eller samlet. Dette vil være mål på i hvilken grad parametrene representerer faktorer som har betydning for faunaen. Beregnet areal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er basert på areal av en usymmetrisk elipse. Radius varierer fra felt til felt og mellom transektene innen hvert felt. Ved beregningene er avstand til kontaminert/forstyrret stasjon brukt. Der det bare ble påvist kontaminering eller forstyrret fauna på ett til tre transekt, ble 125 m brukt som radius på ikke-kontaminerte og/eller uforstyrret transekt. Side 3-5

I foregående undersøkelse var det feil i arealberegningen for enkelte felt og korrigerte beregninger er satt inn i tabellen slik at resultatene er sammenlignbare. 3.4.4 Kvalitetskontroll Innsamlingen og analysene av prøvene er utført av personell og laboratorier som er akkreditert for disse aktivitetene i hht. NS-EN ISO/IEC 1725. Kopier av akkrediteringsdokumentene er vist i Appendiks. Under feltarbeidet og prøveopparbeidingen i laboratoriet ble detaljerte sjekklister og loggbøker ført for å se at alle prosedyrene ble fulgt og for å spore og dokumentere prøvenes nøyaktighet. En full dokumentering av KS-resultatene fra de kjemiske laboratoriene er inkludert i Appendiks. Under feltarbeidet ble alle forstyrrete prøver forkastet. Prøvene ble også forkastet dersom hastigheten på grabben var over,2 m/sekund når den traff bunnen. Deteksjonsgrensen (LOD) og grensen for kvantifisering (LOQ) av THC er henholdsvis,7 mg/kg and 1, mg/kg. Grensene for NPD er, 16 EPA-PAH, dekaliner og syntetiske basevæsker fines i Appendiks. Gjenvinningen på ekstraksjon av hydrokarboner fra sediment ble undersøkt ved å tilsett 2 ppm mineralolje til et ikke-kontaminert sandholdig Nordsjøsediment. Gjenvinningen av THC var 85%. Reproduserbarheten på hydrokarbonanalysene er sjekket jevnlig under hele opparbeidingsperioden ved å ekstrahere og analysere hydrokarboner i en uniform sedimentprøve (husstandard) med regulære intervaller. Reproduserbarheten på THC analysene over det siste året er 277 ± 43,6 mg/kg tørt sediment (15,8 % RSD). Nøyaktigheten på analysene av polysykliske aromatiske forbindelser er bestemt ved å analysere et sertifisert standard referanse sediment SRM 1941a. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. Deteksjonsgrensen (LOD) for metallene er gitt i Appendiks. Nøyaktigheten på metallanalysene er bestemt ved å analysere referansesediment MESS 3 og GBW 737. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. For å kontrollere nøyaktigheten i sorteringen ble minst 1 % av prøvene kontrollsortert. Dersom det ble funnet mer enn 15 dyr i prøvene ble alle prøvene sortert av samme person sortert på nytt. Også overføringen av data fra artslistene til databasen ble kontrollert.! % av artslistene ble kontrollert og dersom feilen var over 1 % ble alle listene kontrollert og korrigert. 3.4.5 Lagring av prøvemateriale Analyserte prøver og referansesamlinger lagres hos de utførende laboratoriene i minst seks måneder etter at rapportene er godtatt av oppdragsgiver. Referansesamlingen lagres videre i minst fem år. Analyseresultatene på replikatnivå oppbevares i minst ti år i en database hos Akvaplan-niva. I denne perioden kan material og resultater gjøres tilgjengelig for oppdragsgivere. Side 3-6

Miljøundersøkelse I Region III, 21 Akvaplan-niva rapport: APN-411.223 4 Regionale- og referansestasjoner 4.1 Innledning Det ble samlet inn prøver fra en regional og 13 referansestasjoner i miljøundersøkelsen i Region IV i 22. De fleste av feltene var med i den regionale undersøkelsen i 1999 (Mannvik et al., 2). På Statfjord Nordflanken og Visund Nord ble det gjennomført en basisundersøkelse i hhv 1998 (Mannvik et al., 1999) og 21 (Botnen et al., 22). Sedimentkarakterene varierte med stasjonsdyp og geografisk lokalisering. Generelt ble de høyeste pelitt- og TOM-verdiene registrert på de dypeste stasjonene i øst og nordøst og de laveste på de grunneste stasjonene i vest og sørvest. Bakgrunnsmaterialet for de kjemiske analysene av sediment fra regional og referansestasjonene i Region IV indikerte at de finere sedimentene øst og nordøst i regionen hadde et høyere innhold av enkelte metaller enn de grovere sedimentene på de grunneste stasjonene i vest og sørvest i regionen. Faunasammensetningen varierte også med variasjonen i sedimentkarakterene og/eller stasjonsdyp. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt Tabell 4-12 og stasjonskart er vist i Figur 4-17. To av referansestasjonene er tidligere også brukt som regionale stasjoner. Dette gjelder referansestasjonen på Visund (VI-R = Reg IV-11) og Kvitebjørn (KV-14R = Reg IV-9). Referansestasjonene for Sygna og Statfjord Øst, som var med i 1999, er ikke inkludert i årets undersøkelse. 4.2 Resultater og diskusjon 4.2.1 Fysisk karakteristikk Stasjonsdyp for de regionale og referansestasjonene i Region IV er vist i Figur 4-1 og Tabell 4-1. Dybden varierer fra 133 m på Gullfaks Satellitter i den sørlige delen av regionen til 377 m på Visund Nord i den østlige delen. 4 3 Dyp (m) 2 1 GFS-R GFA-11R SFC-6R SFG-12R KV-14R TO-17R GFC-12R SFND-8R Reg IV-3 VGPT1-19R SRP-1R VI-R SNB-16R VIN-R Figur 4-1: Stasjonsdyp for de regionale og referansestasjonene i Region IV, 22. Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt (silt og leire), fin sand og totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet på de regionale- og referansestasjonene i Region IV i denne undersøkelsen er vist i Tabell 4-1, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur 4-2. Mer detaljert beskrivelse av sedimentet, inkludert farge, lukt og fullstendige analyseresultater, er gitt i Appendiks. Sedimentet i området varierer fra silt til medium sand med medianverdier mellom 1,98 (Gullfaks A) til 5,48 (Visund Nord). Mengden av fin sand i sedimentet varierer fra 2,6 % (Visund Nord) til 91,9 % (Statfjord Nord), pelitt varierer fra 2,5 % (Statfjord Nordflanken) til 96,8 % (Visund Nord), mens TOM-verdien varierer fra 1,1 % (Statfjord Nord) til 9,9 % (Visund Nord). De høyeste pelitt- og TOMverdiene er registrert i den dypere delen av regionen (< 28 m), mens innholdet av fin sand er høyest på stasjonene mellom 18 og 3 m. Sammenlignet med resultatene fra 1999 er det forholdsvis små endringer. Sandfraksjonen ble ikke analysert for alle stasjonene i foregående undersøkelse slik at det for de fleste stasjoner mangler Region III Side 4-1

Miljøundersøkelse I Region III, 21 Akvaplan-niva rapport: APN-411.223 sammenlignende data. Størst nedgang i innholdet av pelitt og TOM i sedimentet er registrert på referansestasjonen for Snorre B, mens innholdet av TOM viser størst økning på regional stasjon RIV-3 og referansestasjonen for Visund Nord. Tabell 4-1: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på de regionale- og referansestasjonene i Region IV, 22 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Dyp Median Klassifisering Fin sand Pelitt TOM GFS-R 133 2,4 Fin sand 22,1 6,6 1,2 GFA-11R 137 1,98 Medium sand 14,8 2,9 2, SFC-6R 138 2,7 Fin sand 11,2 3,7 1,4 SFG-12R 156 2,29 Fin sand 21,3 2,5 1,8 KV-14R 186 3,51 Fin sand 86,6 3,6 1,4 TO-17R 195 2,65 Fin sand 3,3 2,6 1,6 GFC-12R 217 3,53 Fin sand 87,2 4,1 1,3 SFND-8R 266 3,64 Fin sand 91,9 4,7 1,1 Reg IV-3 283 4,7 Silt 64,8 32,4 2,6 VGPT1-19R 292 4,7 Silt 64,8 32,1 2,2 SRP-1R 312 5, Silt 46, 49,9 2,4 VI-R 312 5,2 Silt 44,3 5,9 3, SNB-16R 341 5,4 Silt 41,9 52,1 4,2 VIN-R 377 5,48 Silt 2,6 96,8 9,9 Gj. snitt 239 3,72 45, 24,6 2,6 St. avvik 83 1,27 3, 28,9 2,3 Region III Side 4-2

Miljøundersøkelse I Region III, 21 Akvaplan-niva rapport: APN-411.223 1 8 % fin sand 6 4 2 GFS-R GFA-11R SFC-6R SFG-12R KV-14R TO-17R GFC-12R SFND-8R Reg IV-3 VGPT1-19R SRP-1R VI-R SNB-16R VIN-R 1 8 % pelitt 6 4 2 GFS-R GFA-11R SFC-6R SFG-12R KV-14R TO-17R GFC-12R SFND-8R Reg IV-3 VGPT1-19R SRP-1R VI-R SNB-16R VIN-R 1 8 % TOM 6 4 2 GFS-R GFA-11R SFC-6R SFG-12R KV-14R TO-17R GFC-12R SFND-8R Reg IV-3 VGPT1-19R SRP-1R VI-R SNB-16R VIN-R 1996 1999 22 Figur 4-2: Sedimentkarakterer for stasjonene på de regionale- og referansestasjonene i Region IV, 22 og tidligere undersøkelser (foregående undersøkelse på Statfjord Nordflanken var i 1998 og på Visund Nord i 21). 4.2.2 Kjemisk karakteristikk De kjemiske substansene som forekommer i marine sedimenter er enten naturlig tilstede i sedimentene eller et resultat av antropogen/human tilførsel. Det er derfor viktig å skille mellom naturlige bakgrunnskonsentrasjoner og naturlige forandringer i disse, og i hvilken grad innholdet av kjemiske forbindelser øker som et resultat av menneskelig aktivitet. De kjemiske analyseresultatene fra regional- og referansestasjoner skal betegne det naturlige bakgrunnsnivået av utvalgte kjemiske forbindelser i området. For å få avkaret om det er behov for å dele regionen i eventuelle underregioner gjennomføres en multivariat analyse (PCA = Principal Component Analysis) av de kjemiske dataene fra årets og fra årets og tidligere års undersøkelser på regional- og referansestasjonene. Deretter beregnes de gjennomsnittlige bakgrunnsverdiene over hele regionen og over eventuelle underregioner. Innholdet av kjemiske substanser i sediment fra hver feltstasjon skal vurderes mot en statistisk Region III Side 4-3

Miljøundersøkelse I Region III, 21 Akvaplan-niva rapport: APN-411.223 grenseverdi (LSC = Limit of Significant Contamination), som beregnes ut fra bakgrunnsverdiene. Hvis innholdet av en kjemiske substans overskrider tilhørende LSC så kan en som regel si at sedimentet på feltstasjonen har et forhøyet nivå av denne forbindelsen. Det er samlet inn sedimentprøver fra en regionalstasjon og tretten feltspesifikke referansestasjoner i årets overvåkningsundersøkelse for Region IV. Prøvene er analysert for hydrokarboner og utvalgte metaller. Resultatene fra de kjemiske analysene er summert i Tabell 4-2 og Tabell 4-3. Kjemiske analyseresultat fra 22 er sammenlignet med tidligere års resultater i Figur 4-7 til Figur 4-11. Et fullstendig datasett med replikate målinger og data fra foregående undersøkelser er gitt i Appendiks. Fra Tabell 4-2 og Tabell 4-3 ser en at det er forholdsvis stor spennvidde mellom minimums- og maksimumskonsentrasjonene for hydrokarboner og metaller i Region IV. Konsentrasjonene av THC varierer fra konsentrasjoner under kvantifiseringsgrensen (SFG-12R) til 15 ± 8 mg/kg tørt sediment (VIN-R). Sedimentenes innhold av NPD er varierer fra,9 ±,2 mg/kg (GFA-11R) til,147 ±,18 mg/kg (VIN-R) og innholdet av 16EPA-PAH mellom,15 ±,4 mg/kg (GFC-12R) og,467 ±,468 mg/kg tørt sediment (VGPT1-19R). Den laveste konsentrasjonen av barium er 32 ± 9 mg/kg (SFND-8R) og den høyeste 378 ± 66 mg/kg (RegIV-3). For flere av de øvrige av de utvalgte metallene er de høyeste konsentrasjonene (VIN-R) omtrent ti ganger høyere enn de laveste verdiene. Tabell 4-2: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra regional- og referansestasjoner i Region IV, 22. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). Stasjon Benevning THC NPD er 16 EPA Dekaliner i PCA snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. GFS-R M 8, 2,2,35,9,86,22 <,5 - GFA-11R K 3,2,1,9,2,17,3 <,5 - SFC-6R I 4,1,8,35,5,58,8 <,5 - SFG-12R J <1 -,19,8,41,18 <,5 - KV-14R N 4, 1,4,43,24,62,11 <,5 - TO-17R G 1,7,5,19,6,55,24 <,5 - GFC-12R L 4,1,5,16,3,15,4 <,5 - SFND-8R H 2,,6,69,8,65,4 <,5 - Reg IV-3 B 3,9 1,8,32,9,66,17 <,5 - VGPT1-19R C 2,5 1,9,131,55,467,486 <,5 - SRP-1R F 1,5 1,,132,31,28,28 <,5 - VI-R D 2, 1,,14,25,24,51 <,5 - SNB-16R E 2,4 1,9,135,6,337,63 <,5 - VIN-R A 15,4 4,8,147,18,43,99 <,5 - Region III Side 4-4

Miljøundersøkelse I Region III, 21 Akvaplan-niva rapport: APN-411.223 Tabell 4-3: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra regional- og referansestasjoner i Region IV, 22. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). Stasjon Benevning Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn I PCA snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. GFS-R M 248 189,32,2 8,6,3 2,5,4,8,2 6,4,7 9,6,9 GFA-11R K 92 19,1,11 5,4,4 2,3,2,6,1 7, 1,4 11,2,4 SFC-6R I 191 53,65,11 6,2,5 2,4,6,7,3 5,6,7 1,1 1,6 SFG-12R J 19 3,69,1 4,5,3 1,6,4,3,1 5,9 1,5 7,8 1, KV-14R N 213 45,24,3 4,7,2 1,6,1,3,1 5,,3 6,1,4 TO-17R G 243 83,63,18 3,5,2 1,2,2 <,5-4,6,8 5,5,5 GFC-12R L 177 45,29,4 4,7,2 1,5,1 <,5-4,2,3 6,8,3 SFND-8R H 32 9,29,3 4,5,2 1,9,5,3,2 2,9,5 7,,5 Reg IV-3 B 378 66,62,2 7,7,2 3,5,1,1, 4,7,5 13, 1, VGPT1-19R C 358 13,73,7 8,1,4 3,7,4,1,2 6,8,5 15,6 1,1 SRP-1R F 17 14,67,4 9,3,5 4,2,4,1,1 5,4,8 17,4 1,1 VI-R D 321 33,65,3 9,8,4 4,1,2,11,5 6,7,3 18,,7 SNB-16R E 123 7,9,5 11,6,2 6,6,4,18,6 8,8,5 22,2,8 VIN-R A 358 21,133,6 29,4,5 15,2,1,33,1 28,8,8 59,1 2,3 Side 4-5 Region III

Miljøundersøkelse I Region IV, 22 PCA, bakgrunnsverdier og LSC For å se om det er behov for å dele Region IV inn i eventuelle underregioner er det kjørt PCA på de kjemiske analyseresultatene tilhørende regional- og referansestasjoner i årets overvåkingsundersøkelse (Figur 4-3) og av resultatene fra de samme stasjonene i årets og foregående undersøkelser (Figur 4-4). For å tydeliggjøre den innbyrdes stasjonsplasseringen i figurene er stasjonene representert med en bokstavkode. I Figur 4-4 er stasjoner fra årets undersøkelse representert med bokstavkode A2 til N2, mens stasjoner fra foregående undersøkelser er angitt med samme bokstavkode etterfulgt av de to siste sifrene i årstallet for undersøkelsen. For ytterligere informasjon se Tabell 4-2 og Tabell 4-3. Krom er ikke tatt med i Figur 4-4 da datasettene fra tidligere års undersøkelser er ufullstendige. Fra figurene ser en at stasjon A (VIN-R) skiller seg tydelig fra de øvrige regional- og referansestasjonene. For å ta hensyn til de naturlig klart høyere bakgrunnskonsentrasjonene av hydrokarboner og metaller i det fine leire sedimentet (97 % pelitt) på Visund Nord behandles datasettet for dette feltet for seg selv. Som det fremgår av figurene, er det for de resterende regional- og referansestasjonene vanskelig å se noen klare grupperinger, men sedimentene fra stasjonene (G N) i det grunnere området med grovere sediment (3 7 % pelitt) syntes å ha et lavere innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner og metaller enn stasjonene i det dypere området (B F) med finere sediment (32 52 % pelitt). De biologiske resultatene fra de samme stasjonene viser i tillegg at det er et naturlig lavere antall individer og taxa i det grunnere området, enn i det dypere området av regionen. -.8.8 J Cd CuZn A E Hg NPD Pb H 16EPA Cr F K D I THC C M L B N G Ba -1. 1. Figur 4-3: PCA plott basert på kjemiresultater fra regional- og referansestasjoner i Region IV, 22. Bokstavkoding gitt i Tabell 4-2 og Tabell 4-3. Region IV Side 4-6

Miljøundersøkelse I Region IV, 22-1. 1. A1 A2 J2 E2 Cd Pb Cu Zn J98 E99 F2 F96 H2 H99 F99 H96 K2 K96 D2 D96 D99 C2 I2 I96 C96 G96 K99 M2 B2 C99B96 THC L2 M99 N2 I99 L96 B99 L99 G2 G99 M96 Ba N96 N99-1. 1. Figur 4-4: PCA plott basert på kjemiresultater fra regional- og referanse stasjoner i Region IV, 22 og tidligere undersøkelser. Bokstavkoding gitt i Tabell 4-2 og Tabell 4-3. De generelle bakgrunnsnivåene av hydrokarboner og metaller beregnes ved å ta et glidende gjennomsnitt av de kjemiske parametrene over det samlede datasettet fra og med 1996 for a regionen unntatt Visund Nord (Bakgrunn 96-2 RegIV ), for Visund Nord, for den grunne underregionen (Bakgrunn 96-1 grunt RegIV ) og for den dype underregion (Bakgrunn 96-2 dypt RegIV ). For Visund Nord benyttes kun årets hydrokarbonresultater ved beregning av bakgrunnsverdier (se Sammenligning med foregående undersøkelser). De kjemiske analyseresultatene tilhørende referansestasjonene GFS-R, GFA-11R, SFC-6R, SFG-12R, KV-14R, TO-17R, GFC-12R og SFND-8R inngår i beregningen av bakgrunnskonsentrasjonene over den grunne underregionen, mens de kjemiske analyseresultatene til regional og referansestasjonene RegIV-3, VGPT1-19R, SRP-1R, VI-R og SNB-16 inngår i beregningen av bakgrunnskonsentrasjonene over den dype underregionen. For krom benyttes kun årets konsentrasjoner (se Sammenligning med foregående undersøkelser). De naturlige bakgrunnskonsentrasjonene av hydrokarboner og metaller over hele regionen, over Visund Nord og over den grunne og den dype underregionen er presentert i Tabell 4-4 og Tabell 4-5. Tabell 4-4: Generelle bakgrunnsnivåer av hydrokarboner (snitt ± sd.) over hele regionen, over Visund Nord og over den grunne og dype underregionen av Region IV, 22. Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA Dekaliner Bakgrunn 96-2 RegIV 3,5 ± 1,7,21 ±,16,39 ±,35 <,5 Bakgrunn 96-2 dypt RegIV 3,3 ± 1,,39 ±,13,78 ±,33 <,5 Bakgrunn 96-2 grunt RegIV 3,5 ± 2,1,11 ±,5,17 ±,7 <,5 Bakgrunn 2 VIN-R 15,4 ± 4,8*,178 ±,11*,487 ±,11* <,5 * *) Basert på årets verdier. Region IV Side 4-7

Miljøundersøkelse I Region IV, 22 Tabell 4-5: Generelle bakgrunnsnivåer av utvalgte metaller (snitt ± sd.) over hele regionen, over Visund Nord og den grunne og dype underregionen av Region IV, 22. Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment. Ba Cd Cr* Cu Hg Pb Zn Bakgrunn 96-2 RegIV 22 ± 135,59 ±,25 6,8 ± 2,5 2,5 ± 1,4,1 ±,8 5,9 ± 1,6 11,1 ±6,1 Bakgrunn 96-2 dypt RegIV 29 ± 136,68 ±,12 9,3 ± 1,6 3,9 ± 1,,12 ±,3 6,4 ± 1,5 17,7 ± 3,5 Bakgrunn 96-2 grunt RegIV 178 ± 117,54 ±,29 5,3 ± 1,6 1,6 ±,7,9 ±,9 5,5 ± 1,6 7, ± 3, Bakgrunn 1-2 VIN-R 374 ± 66,129 ±,7 29,4 ±,5 14,9 ±,4,29 ±,5 3,3 ± 2,5 55,8 ± 4, *) Basert på årets Cr-verdier. De statistiske grensene for påvisning av signifikant kontaminering i sedimenter fra Visund Nord, den grunne underregionen (LSC 96-2 grunt RegIV ) og den dype underregionen (LSC 96-2 dypt RegIV ) er presentert i Tabell 4-6. LSC-verdiene for hele regionen (LSC 96-1 RegIV ) er også presentert i tabellen. Bakgrunnsmaterialet til Visund Nord er utelatt ved beregning av LSC 96-1 RegIV. Syntetiske basevæsker (olefin, eter eller ester basert), er ikke naturlig tilstede i sedimentene. Finner en disse forbindelsene i sedimentet, anses sedimentet som kontaminert. Tabell 4-6: Beregnet grenser for signifikant kontaminering for kjemiske parametere i hele regionen, på Visund Nord og i den grunne og dype underregionen av Region IV, 21. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA Dekaliner Ba Cd Cr* Cu Hg Pb Zn LSC 96-1 RegIV 6,5,49,11 <,5 456,12 11,5 4,9,25 8,6 21,7 LSC 96-2 dyptregiv 5,2,64,144 <,5 554,9 12,9 5,9,18 9,2 24,5 LSC 96-2 gruntregiv 7,3,2,3 <,5 391,16 8,4 2,8,25 8,4 12,4 LSC 1-2 VIN-R 26,6*,24*,723* <,5* 52,142 3,5 15,7,38 35,1 63,6 *) Basert på årets verdier. LSC-verdiene er beregnet ut fra bakgrunnskonsentrasjonene, ved å benytte en en-sidet student t-test med 95% signifikansnivå etter formelen gitt i NIVA-notat O-99218: LSC = mean + t st. dev. 1+ 1/ N (1) der: mean = middelverdien over stasjonene, t= student t-verdi fra statistisk tabell og N = antall stasjoner På ethvert felt er kriteriet for bruk av tilhørende underregional LSC, som grunnlag for diskusjon og angivelse av kjemisk kontaminert område, at bakgrunnsnivået over underregionen er representativ for den naturlige variasjonen i området rundt installasjonen. På felt der sedimentsammensetningen er av en slik karakter at de naturlige bakgrunnsverdiene av kjemiske parametere avviker fra de generelle verdiene over området, benyttes LSC verdiene beregnet ut fra de kjemiske analyseresultatene til den feltspesifikke referansestasjonen (eventuelt inkludert de upåvirkede stasjonene på feltet), i samråd med de underregionale LSC. De feltspesifikke LSC verdiene er rapportert i kapitlene som omhandler de enkelte feltene i Region IV. De feltspesifikke LSC verdiene er beregnet ut fra LSC formel (1): der: mean = middelverdien på referansestasjonen, t= student t-verdi fra statistisk tabell og N = antall replikate målinger Sediment fra toppsjiktet på de regionale stasjonene er analysert for metaller ved to forskjellige analytiske prosedyrer. I tillegg til de regulære analysene av metaller etter oppslutning med salpetersyre (NS 477) er prøvene også analysert etter oppslutning med flussyre/kongevann (Loring og Rantala, 1992). Gjennomsnittskonsentrasjonene av metaller funnet ved analyse sedimentprøver fra hver stasjon ved de to forskjellige prosedyrene er summert i Tabell 4-7. Et fullstendig datasett med replikate målinger og data fra foregående undersøkelse er gitt i Appendiks. Region IV Side 4-8