Hypnoseterapi #13- FOBIKUREN 1. Så fort klienten gir uttrykk for en fobi eller en annen sterk negativ opplevelse, trenger du å avlede klientens oppmerksomhet og sette et sterkt ressursanker. Det kan hende at klienten trenger ekstra ressurser bare for å kartlegge informasjon om det som skjer. 2. Innhent et minimum av informasjon om responsmønsteret. Hva som utløser responsen og omstendighetene rundt førstegangsopplevelsen når responsen ble etablert. Dersom klienten ikke er bevisst hva som skjedde ved førstegangsopplevelsen, fortsetter du allikevel. Uansett så har klienten en eller annen slags film i hodet sitt, som skaper den fobiske responsen. 3. Du skal ikke hente frem detaljer eller informasjon i forhold til den negative hendelsen. Klienten skal bare bli bevisst denne filmen (lysbildeserie e. l.) som klienten har inni hodet sitt i forhold til denne opplevelsen. Hvis det ikke er en film for klienten, forklar kort om hvordan hjernen kan lage bilder osv uten at vi kanskje er bevisst det. Det er nok et eller flere bilder/film som er knyttet opp til denne negative følelsen i forhold til problemstillingen. Slike bilder eller filmer kan være veldig diffus og ha dårlig kvalitet. 4. Test hvor følelsen er på en skala fra 0-10.
5. Forklar og demonstrer: under denne teknikken så kommer du til å holde klienten i hånda(helst ikke dominerende hånd) et lite øyeblikk. Så lenge du holder klienten i hånda skal klienten hele tiden holde hardt i din hånd. Hvis klienten begynner å slippe tak, så klemmer du til, slik at klienten får en påminnelse om å må holde hardt i hånden din. 6. Forklar videre til klienten at dere skal forestille dere at dere skal på kino. Klienten skal se en film, men ikke på vanlig måte. Kinosalen har et lite lerret/skjerm og filmen kan være ganske utydelig uten at det spiller noen rolle. Spør klienten om han/hun er klar for å sette i gang. 7. Hvis du ikke har etablert et trygghetsanker hos klienten, så må det gjøres. Lokk fram en ønsket følelse, som kan være nyttig for klienten nå og ankre den. 8. Sørg for at klienten sitter godt og har bakkekontakt med føttene. 9. Be klienten trekke pusten dypt inn og rolig ut, og lukke øynene. 10. Du sier f. eks.: Nå skal vi forestille oss at du og jeg skal på kino. Det er en ca. middels stor kinosal. Vi sitter ved siden av hverandre ca midt i kinosalen, og setter oss godt til rette. Foran nede på scenen er det et lite lerret(skjerm) hvor denne filmen skal vises på denne måten for siste gang. Filmen skal vises i svart-hvitt.
11. Info til klient: Filmen handler om klienten, som om noen andre har filmet det som skjedde med klienten. (Fortrinnsvis den første opplevelsen som skapte den fobiske/traumatiske responsen, ellers den filmen som klienten ser i hodet sitt ang dette). Klienten skal vente med å se den til du gir klarsignal. Filmen skal ha en ok start. Det vil si at klienten har det bra i filmen. Filmen skal også ha en ok slutt. Det vil si at faren er over, klienten har overlevd og kan igjen ha det bra. Disse to start- og slutt scenene er viktige å identifisere før filmen kjøres. 12. Du sier for eksempel: Vi skal først foreta oss en mental reise, men før vi gjør det så må vi kjenne etter at vi sitter godt plassert i stolene og benene er godt plantet på gulvet. Deretter forestiller vi oss at vi svever ut av kroppene våre. Høyere og høyere. Etter hvert så kan vi se ned på kroppene til klientens navn og terapeutens navn, som sitter og skal se denne filmen på denne måten for siste gang. Vi svever høyere og høyere, høyere og høyere. Etter hvert så kan vi se ned på kroppene til klientens navn og terapeutens navn og resten av kinosalen. Høyere og høyere. Og helt bakerst i kinosalen høyt oppe på veggen, der er noen små vinduer. Kanskje du har sett slike vinduer, bakerst i kinosalen, hvis du har vært på kino før? (sjekk ut klientens respons her). Du forklarer videre at.: ved siden av disse vinduene er det er dør. Vi går inn den døra og kommer inn i filmfremvisning-rommet. Vi stiller oss bak et av disse vinduene og ser utover salen.
13. Klienten skal se denne filmen dobbelt dissosiert. Gjennom vinduet og ned på kroppen til klientens navn, og gjennom øynene til klientens navn, som ser ned på det lille lerretet hvor denne filmen skal vises for siste gang. Hvis klienten tror det blir for tøft, så kan du foreslå et gardin som sperrer utsikten til lerretet, men ikke utsikten til publikum (klientens dissosierte posisjon). Klienten kan da følge med på sin egen respons i kinosalen, uten å måtte se selve filmen. Dersom det fortsatt blir for tøft for klienten, så kan du be klienten forestille seg at de tar en tur ut av filmfremvisning-rommet til kiosken for å kjøpe noe å drikke samtidig som filmen spilles av i kinosalen, for så komme tilbake når den er ferdig og har stoppet på siste bildet. 14. Som en ekstra sikring skal nå klienten holde hardt i hånden til terapeuten. Hvis klienten blir sugd inn i filmen som assosiert, kan terapeuten klemme litt hardt i klienten sin hånd for at klienten skal holde seg dissosiert. Når klienten har forstått hva som skal skje og ressurs-ankeret er aktivert, så starter filmens første scene så hendelsesforløpet, helt til filmens siste scene. Terapeuten sier: La pusten bestemme tempoet på denne filmen som du ser på. Hold ressurs-ankeret aktivisert gjennom hele denne fasen. Slipp først når klienten er ferdig med å se filmen dobbeldissosiert. 15. Kontroller at klienten fortsatt har et positivt start- og sluttbilde. Kontroller om klienten var i stand til å se filmen dobbel-dissosiert. Hvis ikke, trenger klienten kanskje enda flere ressurser.
16. Er det noe lærdom å trekke ut her? Klienten har ikke bruk for minnene fra selve opplevelsen, kun lærdom som har verdi for videre i livet. 17. Nå skal klienten se denne filmen en gang til, men denne gangen skal filmen vises i farger og baklengs. Bilde nr. en skal igjen være et positivt bilde før det vonde inntraff. Et positivt bilde der klienten ante fred og ingen fare. Om mulig skal bilde nr to, som er filmens slutt, være et godt øyeblikk etter hendelsen. Gjerne så nært opp til hendelsen som mulig, men det er ikke en nødvendighet. Det trenger heller ikke å være et bilde etter hendelsen, men det må være et positivt bilde. 18. Når dette er klart, forklarer du til klienten: At om et øyeblikk så skal klienten hente frem bilde nr 2, som nå skal være filmens start. Klienten skal være assosiert i denne prosessen hele tiden. (dette er veldig viktig) Klienten skal se denne filmen bakover i hurtig tempo. Starte i bilde nr 2 film bakover hurtig stopp i bilde nr 1. Det kan virke litt merkelig og rart, men det ubevisste sinne vil skjønne hva som skjer og vil kunne bearbeide dette på den rette måten. Du vet kanskje hvordan det er å se en film bakover, men du vet kanskje ikke hvordan det er å se livet ditt går bakover på samme måte.
19. -Klienten skal nå hente frem bilde nr 2, og gi et lite tegn når han/hun er klar. - Når du knipser skal klienten se hele filmen fra bilde nr 2 og bakover. I løpet av seks sekunder mens du lager en zzzzzzzzzzz-lyd. - På det sjette sekundet, knipser du igjen og klienten stopper i bildet nr 1. - Om klienten ikke rekker å se hele filmen, mellom bilde nr 2 og 1, så går det helt greit. Om nødvendig gjør klienten et hopp direkte til bilde nr 1 når du knipser for andre gang. - Klienten åpner øynene og ser seg omkring. - Gjenta prosessen: Bilde 2- film bakover fem sekunder zzzzz - stopp i bilde 1. Åpne opp øynene se seg omkring. - Gjenta og forkort prosessen ned med ett sekund for hver runde, helt til filmen spilles på ett eller et halvt sekund. 20. Be klienten orienteres seg i rommet og test kvaliteten av resultatet. Om mulig, hold ressurs-anker når du sjekker ut resultatet første gang.