Politisk plattform 2015-2019 Harstad Arbeiderparti, Harstad Kristelig Folkeparti, Harstad Senterparti og Harstad Venstre



Like dokumenter
Stjørdal Venstres Program for perioden

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Partiprogram for perioden

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram

Programmet består av sju temaområder:

Froland Sosialistiske Venstreparti Program

Program for. Sortland Venstre

Innspill elevråd/ungdomsråd

Arbeidsgiverstrategi

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

POLITISK PLATTFORM HADSEL ARBEIDERPARTI, SENTERPARTI OG SOSIALISTISK VENSTREPARTI

Program Brønnøy Venstre.

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

VALGPROGRAM Kristiansund Arbeiderparti

Partiprogram Sande KrF

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog

Frihet uten egoisme. Valgprogram 2007 Flekkefjord Venstre

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

Program for Lund Venstre for perioden

Sentrum-venstre. samarbeidet i Trondheim Samarbeidsplattform for det nye. Lerkendal-erklæringen 2011

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

Utbygging av gang og sykkelveger, sammenhengende sykkelveg til Fåberg. At Øyer kommune skal ha best mulig fagkompetanse inne alle driftsområder

Hattfjelldal. Arbeiderparti ALLE SKAL MED VALGPROGRAM

Meløy SV. Valgprogram Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

valgprogram fræna arbeiderparti Kommunevalget 2015

Kunnskapsgrunnlag - utviklingstrekk og utfordringer - Gildeskål kommune 2016

Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015

Livskraft, nærhet og trivsel i Inderøy

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Partiprogram for Våler Senterparti perioden Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Valgprogram Andebu Høyre

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Fremforhandlet av folkevalgte forhandlingsdelegasjoner fra Lardal og

Vestby Senterparti

Venstre gjør Randaberg grønnere.

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Program for Risør Arbeiderparti

INTENSJONSAVTALE. for sammenslutning av kommunene Nordre Land og Søndre Land

MELD.ST FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune

KOMMUNEVALGPROGRAM Åmli Arbeiderparti

SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid

ØRLAND SENTERPARTI BYGGER NYE ØRLAND. Valgprogram SENTERPARTIET VIL:

Hurdal Arbeiderparti. Program

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/ Dato: INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

Program for Averøy Senterparti

VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE

På vei til ett arbeidsrettet NAV

Norsk kulturminnefonds strategiplan

Kommunevalgprogram Lunner Senterparti

Moss Høyres program

Ørland kommune - mellom himmel og hav

VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til innstilling:

Sjumilssteget i Østfold

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker

Politisk samarbeid i Innlandet

Valgprogram

STRATEGIPLAN

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Strategiske føringer Det norske hageselskap

Harstad i takt med framtida

Kåfjord Arbeiderparti

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

FORORD POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

Valg Lokalprogram for Meløy FrP

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Møte for Forhandlingsutvalget desember

Program kommunevalg Rakkestad

Folkehelse i planleggingen

Valget 2015 er et retningsvalg

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere!

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Felles valgprogram Andebu Høyre Sandefjord Høyre Stokke Høyre

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

Handlingsprogram

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

VENSTRES BUDSJETT 2015 Budsjett og økonomiplan for Horten kommune

Digitaliseringsstrategi

Rennesøy Arbeiderparti

Handlingsplan 2018 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune

Handlingsplan 2017 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune

Kommunestyrevalget 2007

Transkript:

Politisk plattform 2015-2019 Harstad Arbeiderparti, Harstad Kristelig Folkeparti, Harstad Senterparti og Harstad Venstre

Samarbeidsform og gjensidige forpliktelser Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil de neste fire årene fortsatt arbeide for Harstads visjon Attraktiv hele livet. Verdigrunnlaget vil være den kristne og humanistiske kulturarv. Vi vil bekjempe alle former for diskriminering, mobbing, undertrykking, intoleranse og rasisme. Samarbeidspartiene vil samles i forkant av hvert formannskaps- og kommunestyremøte for gjennomgang av de konkrete sakene for å bli enige. I tillegg ønsker vi en samarbeidsform som gir rom for visjonær tenkning og de lange linjene. Partiene vil derfor møtes halvårlig for temabaserte møter hvor Attraktiv hele livet settes på agendaen. I det politiske arbeidet vil Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre finne rom for det enkelte partis egenart, slik at velgerne kjenner seg igjen i de ulike partienes selvstendige politiske målsettinger. Forhandlingsutvalgene fra Arbeiderpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet Trygg økonomisk styring Samarbeidspartiene vil forplikte seg til en strategi for Økonomisk balanse for perioden 2015-2019. Viktige elementer i denne vil være hvordan kommunen skal håndtere økte driftsutgifter som følge av planlagte investeringer og vekst i pensjonsutgifter i årene fremover. Målsettingen er at kommunens samlede lånegjeld ikke skal øke vesentlig i perioden. Det vil si at totale investeringer, eksklusive investeringer på selvkostområdene, må tilpasses kommunens avdrag. Inkludering og mangfold Harstads vekst i innbyggertall skyldes hovedsakelig tilflytning fra inn- og utland. Mangfoldet innvandring bærer med seg, er en berikelse for Harstad. Harstads nye innbyggere skal møtes på en positiv måte, med tilrettelegging i form av utvikling av nye boligområder, nok barnehageplasser, gode skoler og spennende arbeidsplasser. Flyktninger og innvandrere må bli en del av det sosiale fellesskapet og arbeidslivet. Den samiske kulturen er viktig i Harstad og regionen. Vi må utnytte mulighetene dette gir som en del av regionens egenart og fortrinn. lage handlingsplan for integrering vedta et samisk navn på Harstad

Næringspolitikk Harstad kommune skal være en «Ja-kommune», og en pådriver og tilrettelegger for næringsetablering og næringsutvikling. Strategien er å bygge videre på de fortrinn byen vår allerede har. Sammen med byens næringsliv skal vi søke å nyttiggjøre oss en større andel av de regionale virkemiddelordningene. Harstad har mange arbeidsplasser innen primærnæringer, både innenfor landbruks- og sjømatnæringen. Etter kommunesammenslåing med Bjarkøy er Harstad blitt en stor oppdrettskommune. Det er viktig at vi på en bærekraftig måte legger til rette for denne vekstnæringen, og bidrar til å videreutvikle leverandørclusteret i regionen. Harstad er petroleumshovedstaden i nord; et fortrinn vi skal videreutvikle og styrke. Det er viktig å beholde rollen som energibyen, og vi vil derfor også legge til rette for næringsaktiviteter knyttet til fornybar energi og industri i kommunen. Harstad er en gründerby, og historien forteller at det er «Ved egne krefter» vår by har blitt til. Kommunen er kjent for sine nisjebedrifter, og gründere som ønsker å etablere seg skal tas vel i mot og hjelpes til rette med sin virksomhet. videreutvikle leverandørindustrien i marin, maritim og petromaritim sektor vedta en bærekraftig kystsoneplan som ivaretar miljøhensyn, eksempelvis i etablering av nye oppdrettsanlegg arbeide for at Harstad kommune kan bli en pilotkommune i utvikling av lukkede oppdrettsanlegg jobbe for etablering av avdelingskontor for Petroleumstilsynet søke å påvirke Statoil til å legge sin fornybarsatsning til Harstad videreutvikle kommunens bistand til gründere gjennomgå gebyrregulativet med sikte på forenkling fortsatt støtte melkebønder som vil kjøpe melkekvoter for å sikre framtidig melkeproduksjon kjempe for å beholde kompetansearbeidsplasser i vår region, herunder bevare forsvarsarbeidsplasser i Harstad legge til rette for nye næringsarealer tydeliggjøre reiselivssatsingen, og satse på arrangementsturisme og videreutvikle arrangementskompetanse befeste vår posisjon som hovedkvarter og arnested for Artic Race of Norway

Sentrumsplan og byutvikling Harstad sentrums tre fremste fortrinn; nærhet til naturen, nærhet til havet og et kompakt bysentrum skal utvikles og tas vare på. Det ble 24. juni fattet et vedtak om å basere videre utredning på alternativ 1, Harstad Havn KFs alternativ, med en annen tilhørende trafikkløsning som ikke hadde vært ute til offentlig ettersyn. Dette i kombinasjon med innsigelsen fra Statens Vegvesen, vil kunne medføre utsettelse av planarbeidet. Samarbeidspartiene ønsker videre utredning i tråd med alternativ 2, kommuneadministrasjonens alternativ, med rom for å innhente visjoner og idéer også fra andre innkomne forslag. oppheve vedtaket fra 24. juni snarest mulig. jobbe for en grønn byutvikling kombinert med god næringsutvikling i sentrum utarbeide en strategi for realisering av Sentrumsplanen forsøke å sikre Gammelbryggas framtid gjennom et prosjekt finansiert av regionale utviklingsmidler være en pådriver i arbeidet med omlegging og utvikling av kollektivtilbudet sørge for universell utforming av torget i Harstad. Miljø Menneskeskapte trusler mot klimaet og livsgrunnlaget vårt kan ikke lenger bestrides. For å være en attraktiv kommune for næringsutvikling, tilflytting og vekst, blir miljøaspektet stadig viktigere. Harstad kommune skal tydeliggjøre sin miljøprofil i den kommende perioden. sørge for å få på plass en miljø- og klimaplan for kommunen vurdere tiltak for en bedre utnyttelse av avfall som ressurs både internt i kommunen og gjennom sitt eierskap i HRS IKS og miljøsertifisere alle kommunale virksomheter at næringsutvikling og vekst skal være bærekraftig og hensynta biologisk mangfold, miljø og kulturarv være pådriver for mer miljøvennlig oppvarming som rentbrennende ovner,

tilkobling til fjernvarmeanlegget eller andre ENØK-tiltak i egen bolig. heve kompetanse slik at innkjøpsavdelingen i kommunen og kommunalt eide foretak kan benytte seg av kvalifisering- og/eller tildelingskrav knyttet til miljø i offentlige anskaffelser etablere flere ladestasjoner for el-biler i samarbeid med andre aktører Inkluderende oppvekst Å sikre ei trygg og god oppvekst for alle barn er en av de viktigste oppgavene vi som fellesskap må løse. Vi ønsker å utvikle fremtidens Harstad-skole ved å legge vekt på faglig innhold og ei undervisning tilpasset den enkelte, slik at elevene får best mulig grunnlag for læring og kunnskap. Det er viktig med gode fysiske og psykososiale arbeidsforhold for barn og ansatte. I november 2015 vil rådmannen legge fram en utredning angående kapasitetssituasjonen ved alle skolene i kommunen. Denne utredningen skal danne grunnlaget for en evaluering, vurdering og eventuell justering av kapasitet og struktur for skolene i Harstad kommune. Om og hvordan en eventuell gjenåpning av Ervik skole skal gjennomføres, må avgjøres på bakgrunn av utredningens resultat. En trygg oppvekst er også en aktiv oppvekst, som igjen er et viktig bidrag til inkludering, integrering og godt folkehelsearbeid. Harstad er i ferd med å markere seg som Sykkelbyen. Statistikk viser lavere andel aktive barn og unge i Harstad-idretten enn sammenlignbare kommuner, og samtidig høyere leiepriser. bygge ny barnehage på Lundenes snarest innføre to hovedopptak for barnehage dersom statlig finansiering kommer på plass bygge ny Harstad skole fokusere på tidlig innsats allerede i barnehagen og arbeide for økt lærertetthet på småtrinnet arbeide for styrking av skolebibliotekene arbeide for trygge skoleveier og innføre gå til skolen-aksjonen «Beintøft» gradvis redusere priser ved bruk av kommunale anlegg for barne- og ungdomsidretten legge til rette for sykkel som fremkomstmiddel søke fylkeskommunale midler for etablering av trafikkpark etablere ballbinger på alle Harstads skoler

Helse og omsorg Alle i Harstad skal ha lik rett til gode offentlige helsetjenester, uavhengig av bakgrunn, økonomi eller alder. Mennesker som søker eller mottar tjenester fra kommunen skal møtes med verdighet og respekt, og det er viktig at deres rettssikkerhet ivaretas. Harstad kommune har i dag en velfungerende helsetjeneste med muligheter for forbedringer. Brukere av helsetjenester skal på en enkel måte komme i kontakt med tjenesten. Arbeidet med Ungdommens helsestasjon må følges opp. Ungdata 2015 bekrefter at det er en stor andel barn og unge med symptomer på psykiske lidelser. Helsesøstertjenesten i skolene er viktigere enn noensinne for å forebygge og fange opp de som sliter. Harstad har en æra bak seg hva gjelder forebyggende arbeid innen skadeforebygging, med lang historie som Safe Community. Erfaringene med skadeforebyggende arbeid må tas videre til andre forebyggende arenaer. Folkehelsearbeid og forebyggende helse skal prioriteres sterkere enn i dag; vi må velge tidlig intervensjon framfor sen reparasjon. Som arnested for Arctic Race of Norway og med Harstadpakkens investeringer i sykkelvei ønsker vi rollen som Sykkelbyen Harstad velkommen. Demensomsorgen i Harstad har utviklet seg positivt over mange år, med et voksende fagmiljø, og endret tilbud med både dagsenter og demensteam. Særskilt innen demensomsorgen vil det også framover være mulighet for å tilrettelegge for andre måter å ivareta denne pasientgruppa på. UNN Harstad er et godt og velrenommert lokalsykehus, og det ønsker vi også for framtida. Et godt lokalsykehus gir trygghet. arbeide for at Harstad sykehus beholder og utvikler dagens funksjoner etablere dagsenterdrift ved Bergsodden sykehjem klargjøre ny tomt til Harstads neste sykehjem fortsatt drifte Bjarkøy sykehjem Realisere Helsehuset opprettholde finansieringen av aktivitetssentrene. utvide ordningen med alternative turnusordninger for å redusere sykefravær lage en strategi for samarbeid med frivillige organisasjoner i helse og omsorgssektoren jobbe for å få til et mer helhetlig og koordinert tjenestetilbud for personer med autismespekterforstyrrelser arbeide for en helhetlig boligsosial handlingsplan i kommunen bygge 50 kommunale boliger samlokalisere forebyggende tjenester som angår barn og familie styrke Frisklivssentralen arbeide for at statlige overføringer til styrking av Helsestasjonen brukes til formålet tilrettelegge med merking av flere turstier og utvikle Stien langs sjøen

Samferdsel Forfallet og vedlikeholdsetterslepet på kommunale veier øker. Vi må stanse forfallet, og begynne jobben med å ta igjen etterslepet. Harstadpakken gir også muligheter til å utvikle Harstad som sykkel- og kollektivby. Vi er opptatt av å følge dette opp slik at den «myke» satsingen i veipakken ikke forsvinner i økonomiske overskridelser på tunnel- og veiprosjektene. Det er viktig å jobbe med påvirkning opp mot fylkeskommunen og Statens Vegvesen som veieiere av henholdsvis fylkes- og riksveier, slik at viktige prosjekter i kommunen og regionen prioriteres. jobbe for at rassikring av Aunveien gis prioritet i fylkets rassikringsplan følge opp den bestilte mulighetsstudien for Toppsundforbindelsen at Øylandsruta reetableres som et regionalt utviklingsprosjekt med langsiktighet og forutsigbarhet arbeide for at øyriket får et godt ferge-/båttilbud at hurtigbåttilbudet til Tromsø blir bedre med større og mer komfortable båter Kultur Harstad er kulturbyen i Nord- Norge. Kultur er en del av mennesket. Både det å ta i mot og det å dele uttrykk for egne tanker og følelser er viktig for menneskelig utvikling. Kulturlivet i Harstad er mangfoldig. Med mange profesjonelle kulturarbeidsplasser er det også viktig at Harstad kommune er en god vertskommune for kulturinstitusjonene vi har i byen. Foto: Øivind Arvola «Tore Hunds Rike» skal videreutvikles, og markedsføres som en merkevare og identitetsbygger for Harstad og regionen rundt. Realiseringen av vikinghuset på Bjarkøy vil være med på å videreutvikle begrepet «Tore Hunds Rike». gi Kulturskolen som kulturelt ressurssenter gode vilkår for utvikling utrede ny Harstad kino i samarbeid med andre aktører. støtte opp om og videreutvikle Ungdommens Hus. påvirke slik at FMKN sikres fortsatt drift og utvikling i Har stad. styrke Harstad som friby for forfulgte musikere. jobbe for døgnåpen bibliotekløsning

Arbeidsgiverpolitikk: Harstad kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver med stolte og engasjerte medarbeidere som skaper gode resultater til beste for våre innbyggere. Kommunen skal tiltrekke seg og beholde nok og riktig kompetanse. Blant suksessfaktorene er gode relasjoner, arbeidsmiljø, jobbinnhold, utviklings- og karrieremuligheter og lønns- og arbeidsvilkår. Samarbeidspartiene vil følge opp administrasjonens arbeid knyttet til dette både direkte og gjennom partssammensatt utvalg. Vi vil arbeide for at heltid blir en rettighet, og deltid en mulighet gjennom aktivt samarbeid med ansatte om utvikling av turnuser, studentstillinger, økt grunnbemanning og rettighet til reell stillingsandel. Dette vil bidra til større stabilitet, faglig kvalitet, mindre behov for vikarer og også lavere sykefravær.