Referat Møte i regionutvalget for saueavl Øst Garder Kurs og konferansesenter Torsdag 14. juni kl 08:30-17:45 Tilstede: Stein Bentstuen, Akershus Sven Reiersen, Aust Agder Ivar Slettemoen, Buskerud Magne Horten, Hedmark Tobias Stubrud, Oppland Svein Arvid Tørre, vara for Telemark Rune Sandklev, Østfold Lars Bjarne Linneflaatten, Vestfold Vinni Foss, Nortura Thor Blichfeldt, NSG Anne Grete Stabekk, NSG Forfall: Helge Aas, KLF Kjell Sverre Thoresen,Telemark Saksliste 14/2012 Godkjenning av innkalling og saksliste 15/2012 Referat i fra regionmøte 17.02.12 16/2012 Værlamkåringer 2012 17/2012 Målsettingsdebatt for optimal avl for ei bærekraftig næring 18/2012 Saker til avlsrådsmøte 20.- 21. 06. 2012 19/2012 Eventuelt
Sven Reiersen, leder i Region Øst ønsket velkommen til møte og ettersom det var flere nye representanter i fra fylkene ble det foretatt en presentasjonsrunde. Det er ny representant i fra: Buskerud: Ivar Slettemoen Telemark: Kjell Sverre Thoresen Vestfold: Lars Bjarne Linneflaatten 14/2012 Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling er sendt ut til regionutvalgets medlemmer på e- post 18.04. Saksliste er sendt ut 29.05. Vedtak: Innkalling og saksliste ble godkjent med tilføyelse av innkomne saker, som ble foreslått å legge inn under tilhørende saker i saksgjennomgangen av avlsrådspapirene. Buskerud: Oppland: Telemark: Hedmark: Målsettingsdebatt for optimal avl for en bærekraftig næring Forslag til livdyrpriser Smittevern i væreringene Hvert enkelt medlems tilgang til www.sauavl.nsg.no vil bli behandlet administrativt. 15/2012 Godkjenning av referat i fra regionmøte 17.02.12 Forslag til referat ble sendt ut på høring til Regionutvalgets medlemmer 01.03. Revidert utgave ble sendt ut til regionutvalgets medlemmer og ledere og kontaktpersoner i væreringer og væreholdslag 29.03. Referatet lå ved saksmappa som ble delt ut på møtet. Vedtak: Referatet ble godkjent uten kommentarer. 16/2012 Værlamkåringer 2012 - Dommersamlinger, ønskede steder? - Bestilling av kåringsmerker, de enkeltes fylkes ansvar - Fakturering av kåringsavgifter, NSG tilbyr seg sentral innkreving. NSG ønsker beskjed om utføring av tjeneste og følgende informasjon trengs: Fylke - kåringsavgift per kåra dyr - om ringen betaler eller ikke for sine medlemmer. Vedtak: Dommersamlinger: Ingen av fylkene ønsket dommersamlinger i 2012 selv om det er satt av kr.20.000 i budsjettet. Men Telemark vurderer generell opplæring av nye dommere og i Buskerud er det ønske om opplæring på Suffolk. Annen informasjon tas til etterretning
17/2012 Målsettingsdebatt for optimal avl for ei bærekraftig næring Målsettingsdebatt: Optimal avl for ei bærekraftig sauenæring. 1)Korleis kan topp ferdiggranska verar utnyttast betre i avlen? 2)Korleis kan vi få meir ut av prøveverane fyrste året? 3)Kva må den einskilde ringmedlem/ avlsleiinga gjera for å få ein meir sjølvgåande sau, ein sau der lamma ikkje treng hjelp for å lære å suge, ein sau som tek seg godt av alle lam og som lammar utan hjelp? 4)Kan vi på ringnivå / fylkesnivå / sentralt organisere oss smartare,organisere oss slik at vi får meir igjen for pengane? Framgangen i avlen har vore stor dei siste åra. Spesielt har framgangen vore stor for lammetal, kjøttfylde og tilvekst. Morevna har berre ein arvbarheit på 0,05. Difor er utnytting av gode ferdiggranska morevneverar viktig. Lammetalet ved fødsel er for ring 61 2,46; ring 63 2,48. Middelet for ringane i Buskerud er 2,31. Middelet elles i Buskerud er 2,18. Landsmiddelet er 2,10. 1) Med eit så bra lammetal er det viktig å ha god mjølkeevne på sauen. Det er difor vesentleg å sjå på om vi utnyttar gode morevneverar godt nok. Kva kunne vore gjort betre? Det er difor av interesse å sjå på kor god morevna på seminverane er. Dei siste med større døtregrupper er fødde i 2007 og nokre i 2008. 22stk med min 100 døtre med middel o ind på 130, har eit snitt på 119 for morevne slakt. Likevel er det 6 riktig gode med morevneverar av desse: Stas Løland 137; Diamant 137; Lars Eggum 131; Larsegut 139; Kjempe-Blingsen 143 og Kjepebraut 131. Går vi glipp av gode verar i avlen, verar som vi har lagt vår sjel i for å få fram? I Buskerud hadde vi 16 svært gode morevneverar frå 2007 2009 årgangen som ikkje var teke ut til eliteverar, eller svært gode eliteverar som det er all grunn til å utnytte betre, og som ikkje vart teke inn til semin. Dersom målet er å bygge opp ein best mogeleg flokk med gode søyer, burde 8 10 av desse vore betre utnytta i avlen. Dei er ca 20 poeng betre enn nevnte seminverane for mor sl.. Ca 139 mot 119 ind poeng. Det vil igjen si ca 0.7 kg slakt meir pr lam enn snittet frå seminverane for mor sl. ( 0,031 kg slakt pr ind poeng ) Dette tisvarar ca 1,5 kg slakt pr søye til ein verdi av ca 100 kr pr søye. Legg vi og til grunn at for å meistre eit lammetal på 2,2 til 2,4 godt, er det ein forutsetning å bruke morevneverar på det nivået nemnt ovanfor. Då snakkar vi om 0,3 lam over middelet for Norge. Det utgjer ca 400 kroner pr søye pluss den direkte effekten av morevna på 100 kroner. I ein flokk med 350 lamsau kan det vera snakk om 175 000 ekstra pr år. Desse verane har også minst like god o ind som seminverane ( nokre er yngre ) Har vi råd til å la vera å utnytte slike verar i ringsystemet?
2) Kan enkelte prøveverar utnyttast betre ved å lage paringar med større avlsmessig effekt alt fyrste året? Det kan vera aktuelt å ta inn gode prøveverar etter slike paringar. Enkelte søyelam vil settast på. I ringane hadde kanskje 1/ 3 av prøveverane vore interessante å vurdere innsett etter. Kva med elitepering av 3 5 søyer etter kvar (? ) prøvever? 3) Sjølvgåande sau. Er NKS god nok? Bør oppdrettar garantere at alle lam teke med til kåring ikkje har trengt hjelp til å suge, at mora tek seg godt av lamma sine og at ho lammar lett? 4)Organisering. Lokalt. Fylke Region. Har regionane livets rett? Det kan vera nyttig å sjå på ordningar og avtaler som gjer at vi kan ta tilbake verar som nemnt ovanfor. Det er og viktig at vi har opplegg som alle i eit område / ring / kommune / fylke går for, og som alle er lojale mot. Det er viktig å diskutere opplegg for Ventever Framandver Verar av andre rasar Kvisla, 30. mars 2012 Ivar Slettemoen ---------------------------------------------------- Her ble disse punkter lagt inn i gjennomgang av papirer til avlsrådet. 1. Korleis kan topp ferdiggranska verar utnyttast betre i avlen? Sak 30/2012 2. Korleis kan vi få meir ut av prøveverane fyrste året? Sak 27/2012 3. Kva må gjerast for å få en meir sjølgåande sau? Sak 27/2012 4. Organisering på ringnivå/fylkesnivå/sentralt? Sak 35/2012 18/2012 Saker til avlsrådsmøte 20.- 21. 06. 2012 Sakspapirer ble som lovt sendt ut 29. mai og ny versjon av disse kom 6. juni. Følgende saker til avlsrådsmøtet ble gjennomgått av Thor. Leder Sven har ansvar for å videreføre de enkelte kommentarer til avlsrådsmøte 20. og 21. juni. Sak 14/2012 Godkjenning av referat Det ble kommentert at referatet kommer noe seint. Sak 15/2012 Plan for indekskjøringene 2012. Sak 16/2012 Genkartlegging genseleksjon genomseleksjon Her har region Øst et notat som Sven vil presentere og som det ønskes blir diskutert. Region Øst ber om at før genomteknologien tas i bruk som avlstiltak må det vurderes: - Økonomi/budsjett - Kost/nytteverdier - Etiske retningslinjer - Prioritering av egenskaper som skal utredes
Sak 17/2012 Myostatinmutasjonene - regler 2012 Informasjon tas til orientering, med ønske om at det blir lagt ut ei liste på web som viser kjente bærere. Det hadde også vært ønskelig å få testet alle prøveværene på spæl slik at granskingskapasitet hadde blitt spart. Informasjon ble tatt til orientering. Sak 18/2012 Gult fett regler 2012. Sak 19/ 2012Genvariant som har stor effekt på lammetallet Sak 20/2012 Holdbarhet ny egenskap i avlsmålet Informasjon ble tatt til orientering Sak 21/2012 Nye modeller for indeksberegninger Informasjon ble grundig gjennomgått og diskutert og ble tatt til orientering Sak 22/2012 Nye genetiske parametre Sak 23/2012 Nye avlsverdier Sak 24/2012 Vektlegging av egenskapene i samleindeksen På NKS: Det kom inn 2 forslag som det ble avstemming på: Disse vises under 1) og 2) Resultat av avstemming: Forslag 1) Ivar og Vinni Forslag 2) Tobias, Magne, Sven, Rune, Lars Bjarne Blanke: Stein og Svein Arvid NKS: Vektlegging av delindeksene i O- indeksen i årene fra 2000 til 2011 NKS 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 1) 2) Slaktevekt 19 % 17 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % Slakteklasse 29 % 27 % 23 % 23 % 23 % 23 % 20 % 16 % 18 % Fettgruppe 5 % 9 % 9 % 9 % 12 % 12 % 12 % 12% 12 % Morsevne_vår 8 % 8 % 8 % 8 % 15 % 15% 15 % Morsevne_høst 24 % 27 % Morsevne_slakt 25 % 25 % 25 % 25 % 21% 25 % 23 % Lammetall 23 % 20 % 15 % 15 % 12 % 12 % 12 % 12 % 12 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Avlssjefens forslag til vektlegging i 2012 med følgende innspill ifra region Øst: Region Øst fremmer forslag 2 for Avlsrådet.
På spæl: Aust - Agder ønsker å fremme forslag 1) Spælsau: Vektlegging av delindeksene i O-indeksen i årene fra 2000 til 2011 Spælsau -2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 1 1) Slaktevekt 19 % 17 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 16 % Slakteklasse 29 % 29 % 30 % 25 % 25 % 2 5 % 25 % 25 % Fettgruppe 5 % 4 % 5 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % Morsevne_vår 15 % 15 % 15 % 15 % 20 % 24 % Morsevne_høst 24 % 27 % Morsevne_slakt 25 % 25 % 22 % 22 % 15 % 15 % Lammetall 23 % 23 % 5 % 5 % 8 % 8 % 10 % 10 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Avlssjefens forslag til vektlegging i 2012. med følgende innspill ifra region Øst: Region Øst fremmer forslag 1 til Avlsrådet. Sak 25/ 2012 Seminsesongen 2012 Sak 27 c. Antall sønner per seminfar Region Øst vil støtte et forslag om å heve indeksen for innsett på prøveværer etter spesielle høyindeksværer. Sak 27e. Værebruken i en avlsbesetning Region Øst tar informasjon til orientering og mener også at kravet om at et medlem av en værering må bruke minst 3 prøveværer kan høyes. Ivar presenterte Buskerud sine innlegg. 2. Korleis kan vi få meir ut av prøveverane fyrste året? Buskerud mener at noen av prøveværene kan brukes som småelite. Thor informerte om at dette er noe ringene må/ kan styre selv. 3. Kva må gjerast for å få en meir sjølgåande sau? Det ønskes søyer som kan ta seg bedre av lamma sine, bedre mjølkere med gode jur og spener. Dette bør registreres for eksempel via holdbarhetsegenskaper. Det ønskes også at det kommer inn et krav til mor i kåringsreglene, se 33 b.
Sak 28/2012 Avkomsgransking i én flokk Sak 30/2012 Smittevern i væreringene Buskerud ønsket å støtte NSG sin uttalelse versjon 2 datert 6.juni. I forbindelse med dette la Ivar fram synspunkter som Buskerud har: 1) Korleis kan topp ferdig granska verar utnyttast betre i avlen. Det ønskes å kunne ta tilbake granska værer som har vært utenfor smittegruppa i ringen hvis de viser seg å være interessante avlsdyr. Dette ønskes det også en diskusjon om, nedenfra og opp i organisasjonen i en målsettingsdebatt. Smittevern i vêrringane. Innspill ifra Kari Tellefsen ble gjennomgått I prinsippet bør NSG følgje mattilsynets reglar for smittevern i vêrringane. Ein ring må kunne stole på at ei godkjenning frå det offentlege tilsynsorganet gjeld. Det gjev ein ryddig forvalting, og det vil ikkje føre til auka smitterisiko. Om mattilsynet ikkje har lik praksis over heile landet syner det berre at tilhøva ikkje er like over heile landet og at det er på sin plass å bruke skjønn. Slik det er no, er det uklart om mattilsynet kan gje dispensasjonar. For ring 97, Telemark Spælvêrring Kari Tellefsen Innspillet ble tatt til orientering ------------------------------------------------------------------ Thor informerte om høring og forslag som var lagt fram for styret i NSG i fra Avslrådet. Forslaget til styret fikk en utforming der konsekvensen av det framlagte ga muligheter for væretrafikk langt ut over intensjonene. Avlsrådet vil derfor få et alternativt forslag fra avlssjefen: - Væreringen/ avdelingen sine værer skal kun brukes på ringens/avdelingens søyer - Uteparing med andre raser utenom ringen/avdelingen skal kun skje innen kommunen Det var ikke enighet i forsamlingen, og det ble derfor stemt over følgende to alternativer: 1) En lettelse av væreringsreglementet i samsvar med saksframlegget i versjon 2, datert 6. juni 2) En innskjerpet versjon av saksframlegget i samsvar med endringsforslaget lagt fram av avlssjefen (se over) Avstemming Forslag 1: Ivar, Svein Arvid og Vinni Forslag 2: Magne, Tobias, Stein, Lars Bjarne, Rune og Sven Forslag 2 vil derfor få region Øst sin støtte i Avlsrådsmøtet.
Sak 32/2012 Livdyrpriser 2012 Tobias la fram forslag til livdyrpriser ifra Oppland. Viser til tidligere bekymring for prisforholdet mellom prisen på kåra værlam og granska værer. I 2011 ble prisen økt ganske mye på kåra værlam. Den økningen som ble vedtatt på tillegg pr poeng fra 30 til 40 kr fordyret kåra værlam av god kvalitet med ca 200 kr. Vi i Oppland synes det er rett å øke prisen på granska værer tilsvarende nå. Forslag 1: Grunnprisen økes med kr 100 til 3 400 kr. Indekstillegget økes med kr 10 til 110. Forslag 2: Grunnprisen står fast men indekstillegget økes med kr 20 til 120 kr Begge forslagen vil øke prisen på gode granska værer med ca 200-250 kr. På denne måten kan vi ta inn igjen mye av det vi ga for værene i 2011. Prisene kan godt økes enda mer, og bør absolutt økes med mer hvis prisene på kåra værlam økes Vi synes det er en uriktig og defensiv tankegang at de som har et marked skal sympatisere med de som ikke har klart å skape et marked ved å selge værene billig. Samtidig vil vi ikke være illojale mot NSG sine veiledende priser ved å forlange overpris. De beste værene som selges ut av ringsystemet i Oppland i 2011 selges for veiledende pris: kr 5 400 + mva. Dette er værer som kan ha en markedspis på 12-15 eller kanskje 20 000 kr. Vi mener vi sender et signal til bruksbesetningene om at vi egentlig ikke tror avlsarbeidet har den verdien som enkelte påstår ved å sette ned prisen. Hvis værene må selges til sterkt rabatterte priser er det vel den prisen vi klarer å ta ut som er viktig. 1000 kroner inn er 1000 kr inn uansett hva veiledende pris er. Vi ber derfor at det blir satt av tid til denne saken på regionmøtet der vi kan bruke 10 min på både de konkrete prisene og prinsippet for om de som gjør den beste jobben på gransking/markedsføring/salg. Eller de mer moderate skal påvirke veiledende pris mest. Vil vi at godt ringarbeid skal lønne seg. VEDTAK Etter gjennomgang av fjorårets livdyrpriser går region Øst enstemmig inn for: En økning av grunnpris til kr 3500 for følgende dyr: Avkomsgranska vær og avkomsgranska vær, kjøttsau En økning av grunnpris til kr 7500 for følgende dyr: Seminvær og seminvær kjøttsau En økning av grunnpris til kr 1900 for søyelam Sak 33.b De generelle kåringsreglene og reglene for O- kåring Region Øst tar forslag til vedtak til orientering med ønske om tillegg til kåringsregler, under 5 Krav til mor: Mora til kåringskandidaten skal ha godt akseptabelt eksteriør (kropp, jur og spener) og gode bruksegenskaper. Mora skal ha normalt gode morsegenskaper. Kåringskandidaten skal være fødd normalt lett og være selvgående og ikke trenge unødig hjelp rett etter fødsel og i tida mot utslipp. Ulla skal holde klasse 1 i norsk ull - standard. 19/2012 Eventuelt