Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 9 Tilskuddsordningen Revidering av tilskuddsordningen for barne- og ungdomsorganisasjoner i Oslo I dette dokumentet finnes styrets forslag til hvilken politikk man foreslår at UngOrg skal ha på tilskuddsordningen for barne- og ungdomsorganisasjoner i Oslo. Dette vil danne grunnlaget for et politisk arbeid, men de endelige beslutningene vil bli tatt av bystyret i Oslo. Det er ikke lagt vekt på å formulere ordlyd til forskriften, men i stedet på de politiske intensjonene. Bakgrunn for saken Oslo kommune gir driftstilskudd til byens barne- og ungdomsorganisasjoner. Forskriften som regulerer tilskuddene ble sist revidert i 2006. I år har Kulturetaten strammet inn praksisen på flere områder. UngOrg mener at denne endringen av praksis ser ut til å være i tråd med gjeldende forskrift, selv om den ikke stemmer overens med tidligere praksis. Videre har Kulturetatens innstramming avdekket en del utfordringer i tilskuddsregimet. For å sikre en transparent forvaltning hvor kart og terreng stemmer overens, mener vi at forskriften må oppdateres. Endringene som er foreslått er i stor grad gjort med tanke på å inkludere de organisasjonene som tradisjonelt har fått tilskudd. Samtidig åpner man for noe mer gradert vurdering for å gi mest tilskudd til de organisasjonene som i størst grad opererer i tråd med forskriftens formål. Det er også en del tvilstilfeller om hvorvidt organisasjoner er innenfor forskriften eller ikke. Vi ønsker å åpne opp for en gradert vurdering hvor organisasjoner som delvis innfrir kravene kan få delvis støtte, i stedet for at det blir en enten/eller vurdering. Intern høring UngOrg sendte 25. februar ut et sett med forslag til endringer i forskriften utarbeidet av en arbeidsgruppe med intern høringsfrist 10. mars. Det kom inn høringsuttalelser fra Ung Dialog, Kristen Idrettskontakt (KRIK), Den Norske Turistforenings Ungdom (DNT Ung), Oslo Sjakkrets Ungdom (OSU) og en felles uttalelse fra Hyperion (N4F), Elevorganisasjonen (EO) og Juvente. I dette dokumentet er det kort gjengitt hvilke meninger organisasjonene har fremmet i sine høringssvar i tillegg til styret sine vurderinger. I noen av sakene er det fremmet flere forslag til vedtak enn styrets innstilling, dette for å synliggjøre årsmøtets handlingsalternativer. Dette er gjort i sakene hvor det ikke er samsvar mellom praksis før 2013 og det som står i forskriften, for å være sikker på at årsmøtet tar stilling spørsmålet. 1
Styret har tatt stilling til de innkomne høringssvarene og fremmet dette forslaget på bakgrunn av arbeidsgruppens forslag og de innkomne forslagene. For spørsmål 4-8 er det bare lagt frem et forslag til vedtak. Alternativet her er å stemme ned forslagene, det innebærer at dagens bestemmelser videreføres. Sammendrag av styrets forslag Styrets forslag er forklart i dette dokumentet. Oppsummert foreslår styret: At flatt tilskudd per medlem erstattes med et degressivt poengsystem. At forskriftens krav om at organisasjonen må være ungdomsstyrt mykes opp, slik at voksenstyrte organisasjoner som driver aktivitet for barn og unge, samt organisasjoner som mangler full uavhengighet fra moderorganisasjon kan få tilskudd, men at det gis et høyere tilskudd for organisasjoner som er drevet av barn og unge selv. Som tellende medlemmer regnes kun medlemmer som har betalt minimum kr 50 uten at det innebærer løfte om medlemsfordeler av økonomisk verdi. At kravene til at en organisasjon ikke skal drive med idrett/sportslek mykes opp noe så lenge dette ikke er organisasjonens formål og det ikke er tale om konkurranserettet idrett. At Kulturetaten gis noe større handlefrihet til å fastsette størrelsen på skjønnsmessig utmålt tilskudd At kravet til revisjon for tilskudd under kr 100.000 faller bort. At kravet til å registrere medlemmenes fødselsdato erstattes med krav om å registrere fødselsår. At det innføres en overgangsordning hvor ingen organisasjon kan miste mer enn 30% av tilskuddet fra et år til det neste. 2
Bakgrunn for spørsmål 1: Degressiv poengmodell Styrets vurdering Siden det er vanskelig å måle aktivitet, har man i Oslo valgt å bruke medlemstall som indikator på aktivitet. Dette er den eneste indikatoren som brukes til å utmåle tilskuddet. Alle får det samme beløpet per medlem, så lenge man innfrir kravene til å være med i ordningen. På nasjonalt nivå utmåles driftstilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner på bakgrunn av flere ulike kriterier. Her er medlemstall et av dem, men også seks andre variabler påvirker utmålingen av støtten. Medlemstall er en enkel operasjonalisering av aktivitet i organisasjonene. En så grovmasket operasjonalisering vil nødvendigvis være lite presis, men den gjør også at rapporteringen blir enkel og den administrative byrden på organisasjonene mindre. UngOrg vurderer imidlertid at det er nødvendig å justere denne modellen for å måle aktivitet. Det er tre hovedårsaker til dette. For det første gjenspeiler medlemstallet aktivitetsnivået ulikt for store og små organisasjoner. Det er lite plausibelt at en organisasjon med 1000 medlemmer har fem ganger så høy aktivitet som en organisasjon med 200 medlemmer. For det andre er de faktiske kostnadene ved å drive små organisasjoner høyere per medlem enn i store organisasjoner. For det tredje oppfordrer dagens ordning i svært stor grad til å verve passive medlemmer. Styret foreslår derfor at tilskuddet per medlem skal være høyest for de første medlemmene og deretter fallende. En slik modell vil ikke medføre merarbeid i form av mer rapportering, det er kun selve utregningen som blir annerledes. Modellen vi foreslår er basert på de samme tallene som Bufdir sin tilskuddsordning for nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Grenseverdiene er satt til 1/8 av de nasjonale grensene, basert på at om lag 1/8 av befolkningen i Norge bor i Oslo. Innkomne høringssvar KRIK og Ung Dialog stiller seg bak arbeidsgruppens forslag i sin helhet. OSU er uenige i den degressive modellen for uttelling for antall medlemmer, og mener at det neppe er noen stordriftsfordeler å snakke om før man kommer godt over 3000 medlemmer. OSU mener at en Oslo-organisasjon med 150 medlemmer i stor grad kan basere seg på frivillig arbeid når det gjelder administrasjon, mens en organisasjon på 1.500 medlemmer i større grad vil være nødt til å bruke betalt arbeidskraft. OSU viser videre til at det kreves mer arbeid å innhente korrekt skrevet navn, adresse og fødselsdato, samt tlf.nr og e-postadresser, fra en gruppe åtteåringer enn fra en like stor gruppe attenåringer og at det er ganske stor forskjell på å kreve inn kontingent fra 150 medlemmer og 1.500 medlemmer. DNT ung ønsker en poengfordeling av midler fra tilskuddsordningen velkommen, men mener forslaget legger listen for lavt men hensyn på antallet av medlemmer som skal telle fullt. Det er stor variasjon i antallet medlemmer i hver organisasjon som nå får midler tildelt, og dette 3
vil også reflektere aktivitetsnivået. Det vil likevel ikke være rettferdig å vise til at det sannsynligvis bare er de 250 første medlemmene i enhver organisasjon som vil kunne telle som fullt ut aktive medlemmer. Siden UngOrg skal representere samtlige av organisasjonene i sin medlemsmasse bør det tas hensyn til at 13 av 32 organisasjoner som faller inn under støtteordningen fra Oslo kommune har over, eller godt over 500 medlemmer. DNT Ung stiller seg bak en degressiv modell men mener at den bør forskyves «et trinn», sånn at man får 5 poeng opp til 625 medlemmer, 3 poeng opp til 1250 medlemmer osv. Hyperion, Juvente og Elevorganisasjonen har levert en felles høringsuttalelse. Disse organisasjonene er positiv til at Oslo kommunes regelverk i større grad skal ta utgangspunkt i Bufdirs regelverk, men er kritiske til at kun en mindre del av Fordelingsutvalgets modell skal legges til grunn. Disse organisasjonene støtter den degressive modellen men mener at man samtidig bør erstatte arbeidsgruppens forslag til bonus for medlemmer mellom 13 og 26 med 10-30% bonus for ungdomsflertall i medlemsmassen, 20% for ungdomsflertall i styret og 10% for likestilling i styret, samt gi poeng for lokallag (50 poeng per lag opp til 34 lokallag). Kommentarer til høringssvarene Styret opprettholder sitt utgangspunkt med at det er naturlig å basere den første grensen på 1/8 av de nasjonale grensene. Dette er også nært medianen for medlemstall i ordningen (227). Styret ser Hyperion, Juvente og Elevorganisasjonens poeng om å legge seg nært opp til det nasjonale regelverket. Styret har gått inn for forslaget å ta inn kravet om bonus for ungdomsflertall i styrene et annet sted i dette dokumentet. Styret mener samsvar mellom lokalt og nasjonalt regelverk er viktig av enkelhetshensyn, men det er ikke noen forenklingsgevinst ved å ta inn disse ekstra kriteriene fremfor å ha færre kriteriet totalt. Styret oppfatter heller ikke at det blant organisasjonene i Oslo er behov for de incitamentene de øvrige bonusene ville medføre. 4
Forslag til vedtak i spørsmål 1 / Regressiv poengmodell Forslag 1a (styrets innstilling) Den samlede tilskuddspotten fordeles på organisasjonene avhengig av hvor mange poeng de har. Poengene for medlemmer utmåles som følger: 0-250 medlemmer: 5 poeng per medlem 251-625 medlemmer: 3 poeng per medlem 626-1250 medlemmer: 2 poeng per medlem 1251-2500 medlemmer: 1 poeng per medlem 2501 medlemmer eller mer: 0,5 poeng per medlem Poengene regnes for hvert trinn, slik at f.eks. en organisasjon med 350 medlemmer vil ha 250 medlemmer som teller for 5 poeng og 100 medlemmer som teller for 3 poeng. Forslag 1b Den samlede tilskuddspotten fordeles på organisasjonene avhengig av hvor mange poeng de har. Poengene for medlemmer utmåles som følger: 0-625 medlemmer: 5 poeng per medlem 626-1250 medlemmer: 3 poeng per medlem 1251-2500 medlemmer: 2 poeng per medlem 2501 medlemmer eller mer: 1 poeng per medlem Poengene regnes for hvert trinn, slik at f.eks. en organisasjon med 350 medlemmer vil ha 250 medlemmer som teller for 5 poeng og 100 medlemmer som teller for 3 poeng. Forslag 1c Det benyttes en flat modell, alle medlemmer gir et poeng. 5
Bakgrunn for spørsmål 2: Inkludering av organisasjoner som ikke drives av ungdom Tilskuddsordningen går i følge Kulturetatens tolkning av forskriften kun til organisasjoner som ungdomsstyrte og for ungdom. Dette har ikke vært håndhevet strengt de siste årene, og det har også vært gitt tilskudd til organisasjoner som driver aktivitet for barn i regi av voksne frem til 2013. Kulturetaten er i ferd med å stramme inn på dette punktet og har gitt Søndagsskoleforbundet varsel om avslag på sin søknad under henvisning til manglende ungdomsstyring. Det er også praksis for at organisasjoner som ikke er fullt uavhengige av moderorganisasjon ikke kan få støtte. Dette gjelder organisasjoner som Changemaker, Røde Kors Ungdom og Fremskrittspartiets ungdom. Relevante paragrafer i forskriften: 1.4 Grunnvilkår for støtte 1.4 a) Virksomhet av og for unge Organisasjonen skal være for og av barn og/eller ungdom, der medlemmene selv står for utøvelsen av virksomheten. Virksomheten skal ha som siktemål å sette disse i stand til å ta ansvar for sin egen fritidsvirksomhet og personlige utvikling. 1.4 c) Selvstendig Organisasjonen skal være en selvstendig virksomhet, som har eget styre, egen økonomisk styring og egne vedtekter. Dette er ikke til hinder for nasjonal organisasjonstilknytning (som fylkeslag, krets, distrikt, lag, mv.). Styret mener at det ideelle er at barn og unge selv driver virksomheten i fullt uavhengige organisasjoner for en best mulig læring om organisasjonsdrift og demokrati i tillegg til selve aktiviteten. Likevel har det også en stor verdi med arbeidet som gjøres i organisasjoner hvor voksne driver aktiviteten for barn og unge, samt organisasjoner som ikke er fullt ut uavhengige av moderorganisasjonen. Styret vil understreke at kravet om 60% av medlemmene under 26 år skal ligge fast, men foreslår at inngangskravene i forskriften modereres til å også inkludere organisasjoner som mangler full uavhengighet eller som er styrt av voksne. Det innføres samtidig en betydelig bonus for de ungdomsstyrte organisasjonene. Innkomne høringssvar KRIK og Ung Dialog stiller seg bak arbeidsgruppens forslag i sin helhet. DNT Ung mener at oppmyking av kriteriene med hensyn på voksenstyrte initiativ kan svekke målsetningen med unge, demokratiske virksomheter, selv om det skjer som en tilpasning til praksis. DNT Ung er positive til bonusordningen dersom en slik oppmyking finner sted. DNT Ung mener videre at oppmykingen må komme med krav om at også de yngste medlemmene skal være informert om beslutningsprosesser og kunne komme med initiativ. 6
Hyperion, Juvente og Elevorganisasjonen skriver at «selv om den nasjonale ordningen åpner for såkalte voksenorganisasjoner - dvs. organisasjoner som primært består av voksne, men også har et barne- og ungdomsarbeid - er det ikke ønskelig at Oslos ordning åpner for dette». På bakgrunn av dette ønsker de heller ikke at bonusordningen for medlemmer mellom 13 og 26 år innføres. OSU ser ingen grunn til at medlemmer under 13 år ikke skal kunne utløse bonusstøtte. Det er nok riktig at det er begrenset hvor stor demokratisk innflytelse et medlem under 13 år kan og bør ha, men organisasjonstilknytningen og forståelsen for organisasjonens virke, bygges i de første årene. Denne bakgrunnen som barnemedlemmer er verdifull ved å gjøre dem klare til å ta styreverv eller bidra aktivt i ungdomsårene. Kommentarer til høringssvarene Flere høringsinstanser har påpekt at kravet om 60% av medlemmene under 26 år bør ligge fast. Styret er enig i dette. Styret vil påpeke at OSUs forslag om bonuspoeng for medlemmer under 13 år innebærer at alle medlemmer gir bonuspoeng, og at forslaget derfor i realiteten er det samme som at ingen medlemmer gir bonuspoeng. Styret registrerer at flere organisasjoner er kritiske til en oppmyking av kravene. Vi vil understreke at dersom man begynner å håndheve regelverket etter dagens ordlyd vil det innebære at flere organisasjoner som det har vært praksis for å gi tilskudd faller ut av ordningen. Styret stiller seg bak ønsket om at også organisasjonene som ikke er ungdomsstyrt må ha mekanismer for medvirkning blant de unge medlemmene. Dette er ivaretatt gjennom det foreslått gjenværende kravet i 1.4. 7
Forslag til vedtak ved spørsmål 2 / Organisasjoner som ikke drives av ungdom: Forslag 2a Forskriften videreføres som i dag og kommunen oppfordres om å gå gjennom hvilke organisasjoner som innfrir kravene i 1.4 for å sikre likebehandling. (Realiteten i forslaget innebærer at flere av organisasjonene som tradisjonelt har fått støtte faller ut av ordningen) Forslag 2b (styrets innstilling) Inngangskravene i forskriften mykes opp gjennom strykninger som beskrevet under: 1.4 a) Virksomhet av og for unge Organisasjonen skal være for og av barn og/eller ungdom, der medlemmene selv står for utøvelsen av virksomheten. Virksomheten skal ha som siktemål å sette disse i stand til å ta ansvar for sin egen fritidsvirksomhet og personlige utvikling. 1.4 c) Selvstendig Organisasjonen skal være en selvstendig virksomhet, som har eget styre, egen økonomisk styring og egne vedtekter. Dette er ikke til hinder for nasjonal organisasjonstilknytning (som fylkeslag, krets, distrikt, lag, mv.). Det innføres to kriterier som gir til sammen gir inntil 100% bonus for barne- og ungdomsstyrte organisasjoner. 20% for ungdomsflertall i styret (i tråd med regelverket nasjonalt) og 80% til ungdomsorganisasjoner som oppfylte de gamle inngangskravene: Det gis bonuspoeng tilsvarende 20% av medlemspoengene dersom et flertall av styremedlemmene er under 27 år. Det gis bonuspoeng tilsvarende 80% av medlemspoengene for organisasjoner som er fullt uavhengige barne- og ungdomsorganisasjoner, med egen økonomi og hvor ikke eventuell moderorganisasjon kan overstyre vedtak, hvor medlemmene selv står for utøvelse av virksomheten og hvor minst 60% av de tellende medlemmene er over 13 år og har fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen. Forslag 2c Inngangskravene i forskriften mykes opp gjennom strykninger som beskrevet under, uten at det gis noen bonus for organisasjoner som innfridde de gamle kravene: 1.4 a) Virksomhet av og for unge Organisasjonen skal være for og av barn og/eller ungdom, der medlemmene selv står for utøvelsen av virksomheten. Virksomheten skal ha som siktemål å sette disse i stand til å ta ansvar for sin egen fritidsvirksomhet og personlige utvikling. 8
1.4 c) Selvstendig Organisasjonen skal være en selvstendig virksomhet, som har eget styre, egen økonomisk styring og egne vedtekter. Dette er ikke til hinder for nasjonal organisasjonstilknytning (som fylkeslag, krets, distrikt, lag, m.v.). Bakgrunn for spørsmål 3: Inkludering av organisasjoner med idrett/sportslek som aktivitetsform I dag er det er eksplisitt kriterium at hovedvekten av organisasjonens aktivitet ikke kan være idrett/sportslek, mosjon, dans eller musikk. Styret foreslår at dette kriteriet omarbeides. Grenseoppgangene mellom sportslek/mosjon/friluftsliv eller dans/drama osv er noen ganger så tynn at kriteriet kan ekskludere på urimelig grunnlag. Vi mener også at hovedformålet med forskriften er å gi tilskudd til aktiviteter for barn og unge innenfor rammen en organisasjon som vektlegger frivillig arbeid. Enkelte organisasjoner har en aktivitet som ligger i skjæringspunktet mellom kultur og idrett. Dette gjelder f.eks. Kristen idrettskontakt (KRIK) og en del minoritetsorganisasjoner. Styret mener at det ikke har noen hensikt å tvinge disse organisasjonene over i andre støtteordninger eller å risikere at de faller mellom to stoler. Styret går derfor inn for en oppmyking av regelverket om idrett som aktivitetsform. Innkomne høringssvar OSU har ikke tatt opp dette i sitt høringssvar. KRIK og Ung Dialog stiller seg bak arbeidsgruppens forslag i sin helhet. KRIK utdyper at det er viktig for dem med denne endringen. De begrunner dette med at de «driver verdiformidling, bygger ledere, lærer barn og unge om trosglede, idrettsglede og livsglede. I vårt arbeid fanger vi opp kommende ledere og gir de ansvar for å gi videre det fritidstilbudet de selv har fått til andre som er yngre enn seg selv. På skoler i Oslo møtes barn og unge på tvers av kjønn og klassetrinn. De møtes ikke for å vinne eller for å bli bedre, men for å bygge relasjoner og fellesskap, og for å få felles opplevelser» Hyperion, Juvente og Elevorganisasjonen ber styret om å ikke utarbeide offisiell politikk for UngOrg som visker ut skillet mellom idrett og den delen av ungdomsfrivilligheten som denne støtteordningen angår. De ønsker ikke at noen skal falle mellom to stoler med tanke på støtteordninger, men idrettsorganisasjoner har allerede svært mange tilgjengelige støtteordninger og mottar stadig flere goder fra både lokale myndigheter og andre. DNT Ung anfører at ønsket til å myke opp kravet til at idrettsorganisasjoner ikke faller inn under ordningen bør omgås med varsomhet. Idretten står særdeles sterkt i Norge og har god anledning til å motta midler fra idrettsforbundet som er den egentlige formidler av støtte til idrett gjennom tippemidlene. DNT ung Oslo ser ikke positivt på sterk endring av dette skillet. Kommentarer til høringssvarene 9
Styret registrerer at det er stor skepsis til å åpne opp for idrettsorganisasjoner, og vil derfor at oppmykingen skjer på en slik måte at det fortsatt kommer klart frem at organisasjoner som har idrett som sitt primærformål ikke hører inn under støtteordningen. Forslag til vedtak vedr spørsmål 3 / Organisasjoner med idrett/sportslek som aktivitetsform Forslag 3a (styrets innstilling) Følgende kriterium for utelukking fra ordningen oppheves: Organisasjoner med idrett/sportslek, mosjon, dans eller musikk som primær aktivitetsform Kriteriet erstattes med to nye kriterier: Organisasjoner med idrett/sportslek, mosjon, dans eller musikk som primærformål Organisasjoner som har konkurranserettet idrett som primær aktivitetsform Forslag 3b Kriteriet om å utelukke organisasjoner med idrett/sportslek, mosjon, dans eller musikk som primær aktivitetsform opprettholdes og kommunen oppfordres om å en gjennomgang for å sikre konsekvent praktisering av regelverket. 10
Bakgrunn for spørsmål 4: Gjenytelser for kontingentbetaling Noen organisasjoner tilbyr fordeler til sine medlemmer utover adgang til organisasjonens aktiviteter. Dette kan være rabatter, gratis utdeling av ting med økonomisk verdi osv. Kulturetaten har påpekt i et vedtaksbrev til en medlemsorganisasjon at medlemsfordelene er så store at det har preg av å være en «fordelsklubb» (organisasjonen har klaget på dette vedtaket, klagen er ikke ferdigbehandlet). Kontingenten er i dag det eneste obligatoriske bidraget et medlem må gi til en organisasjon for å telle som medlem. Det tjener som en bekreftelse på at personen som et minimum mener at organisasjonen er verd å støtte med kr 50. All den tid antall betaling av kontingent er det eneste kriterium for at man teller et medlemskap, som igjen er eneste indikator på organisasjonens aktivitetsnivå, mener styret det er viktig at dette bidraget skal gis til organisasjonen uten forventning om noen økonomisk gjenytelse. Dette bør være et bidrag til organisasjonen som gis uten at det stilles forventning om å få noe tilbake, utover demokratiske rettigheter og muligheten til å delta i organisasjonens aktiviteter. Styret er bekymret for at uten slike begrensninger kan få et «race to the bottom» hvor organisasjoner legger på stadig mer omfattende medlemsfordeler for å kunstig øke medlemstallet sitt. Styret foreslår derfor at det forskriftsfestes at Kontingenten skal være et betingelsesløst bidrag til organisasjonen som ikke kobles til økonomiske fordeler. Dette er ikke til hinder for at organisasjonen kan ha aktiviteter som er gratis for medlemmene når de skjer i regi av organisasjonen eller dele ut materiell uten økonomisk verdi (tidsskrifter, promomateriell osv). Innkomne høringssvar KRIK og Ung Dialog stiller seg bak arbeidsgruppens forslag i sin helhet. OSU har ikke drøftet dette forslaget i sitt høringssvar. DNT Ung ber om at kriteriet som forbyr økonomiske fordeler av enhver art til medlemmer må bli kraftig nyansert, og at ordet forbyr må falle bort fra forslagsteksten. DNT ung Oslo ønsker å bemerke at det vil være særdeles tvetydig å vise til at organisasjoner ikke kan tilby medlemsfordeler av økonomisk art, men at dette ikke skal være til hinder for gratis arrangement i regi av organisasjonen. Selve ordet «forbyr» er også et veldig sterkt ord i forbindelse med at en rekke av organisasjonene tilknyttet UngOrg og Oslo kommunes tilskuddsordning har medlemsfordeler i form av medlemsblad, rabatterte arrangement, forsikring eller gratis arrangement. DNT Ung anfører videre at et forbud mot økonomiske fordeler vil i praksis sørge for at det bare er organisasjoner som ber om ren støtte til et idealistisk/politisk standpunkt som vil kunne falle inn under støtteordningen, uten at noen medlemmer får noe mer igjen for medlemskapet. Organisasjonsliv i Norden er godt kjent for å engasjere og aktivisere sine 11
medlemmer, og en ren idealistisk støtte vil ikke skape mer aktive medlemmer slik som det er vist ønsker om. Et slikt grep vil, slik DNT Ung Oslo ser det, føre til en dramatisk reduksjon i mangfold, og rent ut et fattig utvalg av aktiviteter som barn og unge kan velge i. Hyperion, Juvente og Elevorganisasjonen er derimot kritiske til forslaget om å kategorisk forby medlemsfordeler. Vi mener det vil være utfordrende å håndheve forbudet på en god og rettferdig måte da det blir umulig å finne objektive kriterier for avgrensning av medlemsfordeler som er akseptable og ikke akseptable. Medlemsfordeler er i dag en viktig del av det generelle medlemstilbudet til de fleste organisasjonene og er et viktig rekrutteringsverktøy, og det blir feil av kommunen å gripe inn i dette. Så lenge regelverket forhindrer mulighetene for å gi tilskudd til kommersiell/forretningsmessig aktivitet, vil problemet med fordelsklubber i stor grad være løst gjennom slike avgrensninger. Kommentarer til høringssvarene Styret er uenig i vurderingen av at kriteriet vil være til hinder for å engasjere sine medlemmer. Det er ikke snakk om å kun åpne for en idealistisk støtte, medlemskap kan fortsatt være et kriterium for å delta på organisasjonenes aktiviteter. Forslaget vil derimot innebære at hvis man skal måle aktivitetsnivå gjennom medlemmer, kan man ikke kan telle medlemmer som melder seg inn bare for å få rabatter eller fordeler som utløses i sammenhenger hvor aktivitet ikke skjer i regi av organisasjonen. Styret mener at gråsonene ikke vil være et stort problem så lenge man skiller mellom ytelser/fordeler som gis i forbindelse med aktiviteter i regi av organisasjonen og ytelser/fordeler som gjelder utenom dette. Forslag til vedtak vedr spørsmål 4 / Gjenytelser for kontingentbetaling Forslag 4a (styrets innstilling) Tellende medlemmer skal ha betalt minst 50 kr i kontingent uten at det foreligger noen gjenytelse utover demokratiske rettigheter i organisasjonen og tilgang til organisasjonens aktiviteter. 12
Bakgrunn for spørsmål 5: Større rom for skjønn Etter dagens ordning kan organisasjoner som åpenbart faller inn under støtteordningens formål, men som ikke innfrir alle kriteriene, innvilges skjønnsmessig støtte på 25% av hodestøtten per tellende medlem. Dette rommet for skjønn bør utvides slik at prosentsatsen kan tilpasses hvor store avvikene er. Styret foreslår at tallet på 25% fjernes og at Kulturetaten gis fullmakt til å fastsette satsen etter skjønn. Innkomne høringssvar KRIK og Ung Dialog stiller seg bak arbeidsgruppens forslag i sin helhet. OSU mener det er vanskelig å forstå hva som blir konsekvensen av utvidet rom for skjønn. DNT Ung ser positivt på at det gis noe større handlefrihet til saksbehandlere i Kulturetaten til å bruke skjønn i tildeling av midler. Hyperion, Juvente og Elevorganisasjonen mener UngOrg ikke bør gå inn for å fristille saksbehandler til å vise fullt skjønn. Retningslinjene vil undergraves ved et slikt vedtak og i beste fall bli veiledende for saksbehandlere som favoriserer enkelte interesser. Vi frykter også at ordningen utvides langt utover sitt opprinnelige formål. Kommentarer til høringssvarene Styret vil understreke at skjønn fortsatt kun skal brukes i saker hvor organisasjoner åpenbart er innenfor forskriftens formål men likevel faller utenfor på et av kriteriene. Det er ikke snakk om å åpne for at andre enn de som allerede kan få skjønnsmessig tilskudd skal kunne få dette, kun at man frikobler satsen fra å alltid ligge på 25%. Styret mener at hensynet til å unngå uforholdsmessige store utslag av minimale mangler ved en søknad må gå foran bekymringen for favorisering. Forslag til vedtak vedr spørsmål 5 / Større rom for skjønn Forslag 1a (styrets innstilling) Kulturetaten gis fullmakt til å fastsette prosentsatsen for skjønnsmessig støtte i hvert enkelt tilfelle. 13
Bakgrunn for spørsmål 6: Revisjonskrav under 100.000 kr Små organisasjoner som mottar tilskudd i størrelsesorden 40-100.000 bruker i dag en betydelig andel av tilskuddet på å betale for revisortjenester. Styret foreslår at kravet om registrert eller statsautorisert revisor faller bort for tilskuddsmottakere som mottar under kr 100.000. Det skal fortsatt være krav om revisor, men valgt (intern)revisor vil være tilstrekkelig for disse tilskuddsmottakerne. Innkomne høringssvar KRIK og Ung Dialog stiller seg bak arbeidsgruppens forslag i sin helhet. Hyperion, Juvente og Elevorganisasjonen støtter fullt ut forslaget om at tilskudd på under 100.000 skal være fritatt for kravet om registrert eller statsautorisert revisor. OSU og DNT Ung har ikke omtalt dette forslaget. Forslag til vedtak vedr spørsmål 6: Revisjonskrav under 100.000 kr Forslag 6a Kravet om registrert eller statsautorisert revisor skal bare gjelde organisasjoner som har mottatt tilskudd på mer enn kr 100.000. For øvrige organisasjoner vil det være tilstrekkelig med valgt (intern)revisor. 14
Bakgrunn for spørsmål 7: Krav om fødselsdato erstattes med fødselsår Dette spørsmålet ble ikke tatt opp i arbeidsgruppens notat. Hyperion, Juvente og Elevorganisasjonen foreslår i sin høringsuttalelse at krav om fødselsdato i medlemslistene erstattes med krav om fødselsår. Det er kun fødselsår som er nødvendig for å avgjøre hvorvidt et medlem er tellende eller ikke. Dette vil innebære forenkling og større samsvar med det nasjonale regelverket. Kommentarer til høringssvaret Krav om fødselsdato har tidligere blitt anført som et krav som gjør det enklere å avsløre medlemsjuks. Styret deler likevel Hyperion, Juvente og Elevorganisasjonen sitt syn på denne forenklingen og mener at gevinsten av å opprettholde kravet med tanke på å bekjempe medlemsjuks er for begrenset til at man ikke skal kunne gjøre denne forenklingen. Forslag til vedtak vedr spørsmål 7 / Krav om fødselsdato erstattes med fødselsår Forslag 7a Forskriftens krav om å registrere medlemmenes fødselsdato erstattes med et krav om å registrere fødselsår. 15
Bakgrunn for spørsmål 8: Overgangsbestemmelser Endringene i forskriften vil innebære nedgang i tilskuddet for enkelte organisasjoner. For å gi organisasjonene tid til å tilpasse seg foreslås det at ingen organisasjon skal få redusert sitt tilskudd med mer enn 30% fra et år til det neste. Innkomne høringssvar KRIK og Ung Dialog stiller seg bak arbeidsgruppens forslag i sin helhet. DNT Ung støtter forslaget fordi ordningen hvor man ikke kan miste mer enn 30% av støtten per år ved endring av utdelingspraksis, vil sikre forutsigbarhet og overgangstid med god kontinuitet og aktivitet. Hyperion, Juvente og Elevorganisasjonen støtter arbeidsgruppens forslag til overgangsordning. OSU har ikke omtalt dette forslaget. Forslag til vedtak vedr spørsmål 8: Overgangsbestemmelser Forslag 8a: For å gi organisasjonene tid til å tilpasse seg foreslås det at ingen organisasjon skal få redusert sitt tilskudd med mer enn 30% fra et år til det neste. 16