Brukerveiledning for registreringsskjema kulverter

MULTICONSULT Rapport 119531-1 Brukerveiledning for registreringsskjema kulverter for Direktoratet for naturforvaltning og Statens vegvesen Vegdirektoratet Juni 2009

Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Mål 4 3. Sikkerhet 5 4. Definisjoner og forklaringer 6 4.1 Vandringshinder... 6 4.2 Definisjoner... 6 4.3 Gangen i arbeidet... 11 5. Brukerveileding 13 5.1 A. Grunnlagsinformasjon... 13 5.2 B. Kulverten... 15 5.3 C. Andre hindringer i vassdraget... 22 5.4 D. Bekken... 23 5.5 E. Er kulverten et vandringshinder?... 25 5.6 F. Feltvurdering av tiltak... 25 5.7 G. Andre forhold... 26 5.8 Bilder... 26 Foto: Multiconsult AS og Statens vegvesen

1. Innledning Dette er en veiledning til kulvertskjemaet. For å få gjort så gode og sammenlignbare registreringer som mulig er det viktig at de ulike målingene og vurderingene blir gjort etter samme metodikk, selv om det er ulike personer som utfører arbeidet. Det er derfor viktig å studere denne veiledningen grundig. For å lette forståelsen av en del begreper og viser mulige situasjoner er det brukt en god del bilder for å illustrere løsninger og problemstillinger. Dette arbeidet har tre faser. 1. Den innledende fasen foregår på kontoret. Her velges det ut hvilke bekker og kulverter som skal undersøkes i felt. Dette er beskrevet i avsnitt 4.3. 2. Feltundersøkelser. Dette er beskrevet i kap. 5. 3. Etterarbeid. Analysering av dataene og iverksetting av tiltak for å bedre forholden. Dette er ikke beskrevet i denne veilederen. Figur 1-1: Eksempel på kulvertløp som er blokkert av kvist Side 3 av 26

2. Mål Målet med arbeidet er å identifisere steder der inngrep i elver og bekker forårsaket av infrastruktur har medført at fiskens vandring har blitt forhindret eller vanskeliggjort. Registreringen skal gi grunnlag for å velge ut steder der det skal settes i verk tiltak for å bedre forholdene. Kartleggingsskjemaet og denne veiledningen tar sikte på å være presise nok til at personell uten spesiell vannøkologisk kompetanse skal kunne gjøre registreringer som danner grunnlag for å avgjøre om det er eller ikke er behov for tiltak i kulverten for å bedre fiskens fremkommelighet i elven/bekken. Om tiltak virkelig blir nødvendig må avgjøres i samarbeid med Vannregionmyndigheten etter en helhetsvurdering av disse registreringene sammen med andre økologiske og økonomiske vurderinger. Grunnlag for å iverksette tiltak er: hvor absolutt hindringen er hvor viktig bekkestrekningen ovenfor er for fisk hvilke andre økologiske forhold som skal vektlegges for eksempel hindre spredning av uønskede arter som signalkreps, ørekyt og regnlaue spesielle behov ifm. rødlistearter som elvemusling og edelkreps hvor det er mest økonomisk fordelaktig å sette inn tiltak. Målet er å få utført enhetlige registreringer som gir en fullstendig dokumentasjon av forholdene, inklusive fotodokumentasjon. Side 4 av 26

3. Sikkerhet Registreringsarbeidet medfører at en må beveges seg på og ved trafikkerte veger og jernbane, samtidig som arbeid i store bekker også i seg selv innebærer en sikkerhetsrisiko. Alle ansatte (også sommervikarer) i Statens vegvesen og Jernbaneverket skal ha gjenomgått sikkerhetskurs før de skal utføre arbeide på og ved veg og bane. Sikkerhetsbestemmelser gjennomgås derfor ikke i detalj her, men følgende punkter er viktige i forhold til dette arbeidet: bruk av refleksvest bruk av sklisikre sko/støvler ved arbeid i og ved bekk/elv redningsvest (ved arbeid ved store bekker) ved bruk av vadebukse skal det alltid brukes redningsvest registreringene skal alltid foregå ved at minimum to arbeider sammen dersom det er vanskelig å parkere trygt på vegkanten parkeres bilen på nærmeste trafikksikre parkeringsplass Ved arbeid som krever kryssing av jernbane skal det alltid delta hjelpemann fra Jernbaneverket. Vedkommende har kontakt med all jernbanetrafikk. Side 5 av 26

4. Definisjoner og forklaringer 4.1 Vandringshinder Et vandringshinder er her definert som en fysisk hindring i en bekk eller elv som vanskelig- eller umuliggjør vandring oppover vassdraget for fisk. Det finnes både naturlige vandringshindre (foss) og kunstige (kraftverksdam) i vassdrag. Noen hindringer er absolutte for all fisk, mens andre kan være passerbare for visse arter og størrelser. Det er store forskjeller på de ulike fiskeartenes evne til å forsere hindringer både mellom arter (laks/karpefisk) og innen arten (små fisk / stor fisk). Vannføring, vannhastighet og vanntemperatur er naturlige variasjoner som også spiller inn. Her er det satt fokus på vandringshindre i vassdrag skapt av infrastruktur. Dette er i all hovedsak kulverter. 4.2 Definisjoner 4.2.1 Kulvert Kulvert brukes her om alle vanngjennomløp under veg eller annen infrastruktur. De kan være lagd i ulike materialer. I vegbygging i dag brukes som regel prefabrikkerte betongrør for mindre vannløp, mens det for større bekker støpes en kulvert på stedet. Tradisjonelt er andre materialer også brukt, for eksempel plastrør, stålrør eller naturstein (figur 4-1, figur 4-2 og figur 4-3). De fleste har samme materiale i bunnen som i selve kulverten, men det finnes også kulverter der den naturlige bekkebunnen er beholdt. I mange kulverter vil det også være løsmasser (grus og stein) som bekken/elva har ført med seg. Dette er i mange tilfeller en fordel for fisk siden det dannes et mer variert miljø med flere hvileplasser. Det kan også være lagt terskler i kulverten for å lette oppgang for fisk (se figur 5-7). Figur 4-1: I dette arbeidet brukes begrepet kulvert om alle lukkinger av bekk under en veg, også et plastrør som her Side 6 av 26

Figur 4-2: Eksempel på kulvert i naturstein med naturlig bekkebunn som ikke fysiske sett stanser oppvandrende fisk (fremst i øverste bilde). Kulverten i bakgrunnen i øverste bilde (bedre vist i nederste bilde) kan gjøre det. Den har et lite sprang, samt et bunnen er glatt, noe som gir høy vannhastighet og problemer med vandring Side 7 av 26

Figur 4-3: Kulvert (korrugert stålrør) som er gravd ned og fylt med løsmasser. Denne utgjør ikke en fysisk vandringshindring for fisk Figur 4-4: Kulvert som ikke innebærer en fysisk vandringshindring. Legg også merke til banketten på siden som gjør kulverten passerbar for mindre landlevende dyr 4.2.2 Bruer I de tilfeller der vegen krysser en bekk eller elv på bru vil brua sjelden innebære en vandringshindring. Dette er derfor ikke vektlagt i dette arbeidet. Side 8 av 26

Figur 4-5: Bru som ikke berører bekkeløpet 4.2.3 Hvorfor utgjør kulverter problemer for vandring? Kulverter kan utgjøre fysiske vandringshindre av flere årsaker. De viktigste er: høyt fall fra kulvertutløp for stor vannhastighet i kulverten for liten vanndybde i kulverten inn- eller utløp er tettet med kvist, søppel eller lignende liten dybde på kulp nedstrøms kulverten kulverten har utspring (se prinsipp som stipling i figur 5-3) Figur 4-6: Eksempel på kulvert som ikke utgjør en fysisk vandringshindring for fisk Side 9 av 26

Figur 4-7: Kulvert som kan medføre problemer for fiskevandring grunnet liten vanngjennomstrømning i forhold til størrelse på kulverten Figur 4-8: Stor høydeforskjell (direkte sprang) mellom kulvertutløp og bekk kan vanskeliggjøre vandring Ål Skissene som er vist er i hovedsak aktuelle for laksefisk. Ål er også en art som er avhengig av å vandre opp vassdrag. Den har gode evner til det, og ålefaringer kan klatre opp nærmest loddrette vegger. Hvor godt i stand de er til dette vil bl.a. være avhengig av hva veggen bak det frie fallet består av. Ålefaringer er observert å klatre opp grov betongvegg, og en slik klatring vil også forenkles hvis det for eksempel vokser mose på veggen. Om veggen består av glatt materiale for eksempel plast eller glattpusset betong vil dette være vanskelig. Det samme er tilfelle om betongveggen ikke er fuktig. Ålefaringer er imidlertid ikke gode svømmere, og har vanskeligheter med å forsere strømsterke områder. Det er også viktig å registrere om det er en sterk vannstrøm som skyller ned en vegg de eventuelt må passere Side 10 av 26

4.3 Gangen i arbeidet Det må gjøres en forundersøkelse før en reiser i felt for å finne ut hvilke veg- og bekkestrekninger det er fornuftig å undersøke. Del 1. Identifisere viktige bekkestrekninger som krysser veg/jernbane Parametre her er: bekker med fisk bekker med fiskevandringer til og fra saltvann viktige gytebekker andre viktige arter knyttet til bekker (elvemusling, edelkreps) bekker nær sjø prioriteres i første omgang Informasjon om dette kan finnes i: Direktoratet for naturforvaltning lakseregister. Oversikt over vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye http://dnweb12.dirnat.no/lakseregisteret/ Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase Det ligger lite informasjon om fisk i basen, men viktig bekkedrag er en egen naturtype som er kartlagt mange steder. http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Artsdatabankens artskart. Denne har ikke mye informasjon om fisk, men noe kan finnes. Basen har også meget gode kart (N50 og N5). http://artskart.artsdatabanken.no/faneartsok.aspx Vann-Nett http://vann-nett.nve.no/vann-nett/ Elvemusling, Søkbar database: http://hugin.nt.no/elvemusling/index.php NVE Atlas. http://arcus.nve.no/website/nve/viewer.htm Her finnes bl.a. oversikt over kraftutbygginger og REGINE-enhet (REGIster over NEdbørfelt) Ellers er kontakt med kommunens miljøansvarlig viktig. Vedkommende kan også angi andre kontaktpersoner (Jeger og fiskerforeninger, Elveeierlag etc.) Ulike nettsteder/forum for sportsfiskere kan også gi god informasjon. Del 2. Identifisere mulige hindringer forårsaket av infrastruktur I de bekker og elver som har fisk vurderes det om veger kan føre til fysiske vandringshindringer. Dette gjøres ved hjelp av Nasjonal vegdatabank med informasjon om alle elve- og bekkekryssinger og lukkinger. Kartanalyse ift. gradienter på vassdrag som veg krysser for å sannsynliggjøre potensial for fisk med å utbedre vandringsfohold. Feltstørrelse og vannføringsparameter for ovenforliggende område fra NVE- Atlas (finnes også mulighet til å få dette beregnet direkte via NVEs lavvannsmodell). Bekkefelt som utgjør < 10 km 2 ovenfor mulig vandringshinder bør i utgangspunktet ikke gis prioritet. Andre vandringshindringer i vassdraget identifiseres. Som under del 1 vil samtale med lokalkjente være viktig her. Side 11 av 26

Del 3 Start med utfylling av skjema Før en reiser ut i felt er det greit å fylle ut skjemaet med de data en har. Det vil ofte være navn på bekk kommune tekniske data og ID for kulvert og kilometrering (fra NVDB) regine-nummer nedbør Del 4 Befaring/registrering Før en reiser ut for å gjøre undersøkelser må det lages reiseruter som er tilpasset 8 timers arbeidsdag. Ta hensyn til kjøring til/fra, og vurder eventuelt overnattingsbehov for å gjøre jobben mest mulig rasjonelt og effektivt. Nødvendig utstyr: kart lasermåler GPS tommestokk/måleband vadebukser redningsvest refleksvest stoppeklokke tomflaske fotoapperat sko/støvler papir og blyant PC Det må vurderes om det er hensiktsmessig å bruke en bærbar PC under swbefaring. Fordelen med det er at dataene kan lagres digitalt umiddelbart, og at en dermed slipper å punsje data senere. Ulempene er at arbeidet til dels vil foregå i ulendt terreng og under varierende værforhold. Dette gir en risiko for at utstyret kan ødelegges. En mulighet er å ha PC i bilen, slik at innlegging av data kan gjøres under transport. Da kan den også kobles til bilens strømuttak, slik at det ikke oppstår problemer med tomt batteri. Utstyr må avklares, spesielt dette med lasermåler. Del 5. Etter at befaringen er gjennomført lagring og sikkerhetskopier av skjemaet hvis det er elektronisk lagring og sikkerhetskopi av bilder punching av data om det ikke er gjort i felt. Registreringsskjemaene scannes i tillegg. Side 12 av 26

5. Brukerveileding Dette kapitlet er en veileder for skjemaet (se vedlegg). Bokstavnummereringen her følger nummereringen på skjemaet. Alt under pkt. A kan fylles ut før en reiser i felt. 5.1 A. Grunnlagsinformasjon Det må gjøres et grundig forarbeid før en drar ut i felt. En god del opplysninger om de aktuelle stedene som skal undersøkes kan skrives inn direkte da. 5.1.1 A1. Lokalitet Her noteres: Navn på bekk. Om det ikke finnes skriv ukjent REGINE nummer ((REGIster over NEdbørfelt, hentes fra NVE-database) Kommune Registreringsdato (på formen dag-måned-år, 06062009) Navn og tittel på de som har utført registreringen 5.1.2 A2. Kulvertdata fra NVDB Objeknummer Vegidentifikasjon (vegkategori, vegnummer, hovedparsell, kilometrering) GPS -koordinater (x og y) Materiale (betong, plast, metall, naturstein) Form (kvadratisk, rektangulær, rund eller buet) Lengde (cm) Høyde og bredde (cm). For sirkulære oppgis diameter Fall Forekomst av rist 5.1.3 A3. Arter Kryss av for de arter som finnes i vassdraget. Er det andre arter skrives det ned under Andre Kunnskapen er ofte mangelfull. Om det ikke er kjent arter i vassdraget settes ingen kryss. Finnes det bekker med andre spesielt prioriterte stammer (storaure, relikte laksestammer 1 ) skal det også noteres under andre. Om det er kjent at andre rødlistearter finnes i bekken skrives det også opp. De mest aktuelle er elvemusling og edelkreps. Introduserte arter som det er uønsket å spre videre skal også noteres. 1 Relikte laksestammer = ferskvannsstasjonære laksestammer, dvs. lever hele livet i ferskvann. Det finnes kun to slike stammer igjen i Norge, småblanken i Namsenvassdraget (finnes kun oppstrøms Nedre Fiskumfoss), og bleka i Otravassdraget (finnes kun i Byglandsfjorden og nærliggende deler av vassdraget) Side 13 av 26

5.1.4 A4. Lengde til sjø Det er av særskilt interesse om det forekommer fisk som har vandringer til og fra sjøen, såkalt diadrome arter. De deles i to grupper: anadrome fisk er fisk som gyter i ferskvann men har vandringer til sjøen for å spise (laks, sjøørret, sjørøye) katadrome fisk gyter i saltvann men vandrer til ferskvann for å spise (ål). For vassdrag med sjøørret, sjørøye, laks og ål skal lengde fra kulvert og ned til sjøen anslåes, og hvor lang strekning disse artene kan vandre oppstrøms kulverten. I det samme skjemaet anslå lengde til nærmeste innsjø både oppstrøm og nedstrøm. Dette for å kunne bedømme om bekken kan være en viktig gytebekk. For å anslå disse strekningene må det benyttes kart. 5.1.5 A5 Nedbør Det er viktig å beskrive vær (nedbør) i forbindelse med anslag av vannføring. Kryss av for nedbørssituasjonen de siste tre dager. ingen lite middels mye Har dere ikke kunnskap om dette settes ingen kryss. Side 14 av 26

5.2 B. Kulverten I flere tilfeller er data om de ulike kulvertene som finnes i NVDB mangelfulle. De opplysninger som er gjengitt (jf. pkt. A2) skal kontrolleres. Er det avvik noteres det her. Er oppgitt data riktige skrives ingenting. Om det ikke finnes opplysninger i NVDB skal det gjøres nye mål som skrives i dette kapittelet. 5.2.1 B1. Beliggenhet X og Y koordinater for kulverten skrives inn her. Koordinatene oppgis i kulvertens utløp. Veg, parsell og kilometrering angis. Det skal være kilometerstopler for hver 500 meter langs stam-, riks- og fylkesveger. Figur 5-1 viser fylkesveg 293 (F293). Tilsvarende betyr E europaveg og R riksveg. Parsellnummer går fram av tallet etter vegnummeret. Bildet viser parsell 1 (-01). Dette er altså den første parsellen på fv. 293. KM 01 viser at stolpen er satt opp 100 meter fra 0-punktet. Kilometreringen går her til venstre. Det betyr at det skal være en ny kilometerstople 500 meter fra nullpunktet, (dvs. 400 meter fra stolpen). På den stolpen er KMavstanden vist som 0,5 For å finne kilometrering brukes bilens trippteller. Nullstill den ved nærmeste kilometerstolpe. Noter vegnavn, parsell og merk kilometreringen. Avstand til kulvert langs veien måles så. Retning på kilometreringen er vist kilometerstolpen med pil. Ved en kilometerstolpe der det står E06-05 og KM 15,5 er vegen E6, parsell er 05 og kilometreringen er 15 500 meter. Om det fra den stolpen er 350 meter til kulverten, blir riktig kilometrering til kulverten 15 850 m. Om det ikke finnes kilometerstopler er det tilstrekkelig å oppgi vegnavn. 5.2.2 B2. Type Figur 5-1: Kilometerstolpe Nyere kulverter er som regel støpt i betong (forsidebilde, figur 4-4 og figur 5-2). Tidligere ble kulverter ofte murt opp med naturstein (figur 5-5). Ulike typer rør har også blitt brukt og brukes fortsatt. For mindre bekkeløp og stikkrenner benyttes ofte betong- og plastrør (figur 4-1), mens i litt større bekker ble metallrør, som regel korrugerte (dvs. rynkete, bølgete, se figur 4-2), ofte brukt tidligere (se også figur 1-1, figur 4-3 og figur 5-3). Side 15 av 26

Som det går fram av figuren varierer også formen. Hovedformene er: rund kvadratisk rektangulær buet Andre former kan også forekomme I forhold til fiskevandring er kulvertbunnen vesentlig. Som regel er bunnen i det samme materialet som selve kulverten. I betongkulverter er bunnen støpt i betong, mens det i rør er samme materialet helt rundt. I eldre oppmurte kulverter i naturstein er det ofte lagt flate slette steinheller i bunnen av kulverten. I noen tilfeller kan det være støpt en kulvert over bekken uten bunn. Dette er det beste i forhold til fiskevandring siden en da får en tilnærmet naturlig bekkebunn i kulverten (figur 5-2). Kulvertbunnen kan også være dekket av løsmasser. Dette gjelder både runde, firkantete og buete kulverter. I rubrikken krysses det av for: materiale (betong, plast, naturstein, metall) form (kvadratisk, rektangulær, rundt, buet) bunn (samme (som kulvert), naturlig bekkebunn, fyllt med løsmasser) kommentar Figur 5-2: Betongkulvert med naturlig bunn Side 16 av 26

5.2.3 B3 Mål Alle lengdemål oppgis i centimeter. For rektangulære og kvadratiske kulverter måles lengde (l), bredde (b) og høyde (h). For runde kulverter måles lengde og diameter (d), diameter skrives i kolonnen for høyde. Buete kulverter er ikke alltid sirkulære, i tillegg til diameteren (d) oppgis også høyden. Rektangulær kulvert Buet kulvert h h l b d Rund kulvert l d Fall Alle kulverter er lagt med et fall. I mange tilfeller er dette veldig lite, og har følgelig liten betydning for fisk. Er fallet gjennom kulverten stort, kan det medføre problemer for vandrende fisk grunnet høy vannhastighet. Særlig ålefaringer har vanskelig for å forsere strømsterke områder. Helning måles i grader (eller prosent) med laservater. Vanndyp i kulvert Vannbredde og vanndypet i en kulvert vil variere med vannføring. Dette skal likevel måles. Dette måles med tommestokk ca. 30 cm inn i hver ende av kulverten. Vannhastighet gjennom kulverter Vannhastighet skal anslås for strømning gjennom en kulvert dersom det mistenkes at små fisk ikke vil kunne svømme oppover hele lengden. Det er vanskelig å anslå dette, men ved bruk av et flytende objekt satt ut midt i vannstrømmen som en plastflaske og stoppeklokke er det mulig å få et anslag. Måles i meter per sekund gjennom kulverten (m/s). Denne målingen gir tilleggsinformasjon for den senere ekspertvurderingen av vandringsmulighet. Strøm Strømningsforholdene gjennom en kulvert kan gi indikasjoner på vandringsforholdene. Vannstrøm kan være laminær eller turbulent. Laminær strøm er en strømlinjet, jevn strøm i parallelle lag, der alle lagene har samme bevegelsesretningen over tid. Turbulent strøm kjennetegnes av strøm med tilfeldig bevegelse i alle retninger, dvs. miksing av vannmasser. Turbulent strøm oppstår når vann i bevegelse støter på noe Side 17 av 26

slik at det endrer bevegelsesretning, eller beveger seg langs ru overflate slik at det oppstår friksjon. Kryss av for om strømmen er laminær eller turbulent. 5.2.4 B4. Sprang Sprang (fall) er avstand fra bekkeløpet/vannspeilet og opp til kulverten. Sprang kan grovt vurderes i to Direkte sprang (fritt fall) (figur 5-3) Gradvis sprang (figur 5-4) Dette måles vertikalt, h på figur 5-3 og figur 5-4. For gradvise sprang måles også horisontal avstand fra kulvertutløp til kulp (l på figur 5-4). Om det ikke er sprang opp til kulverten skrives 0 cm. I noen tilfeller stikker et kulvertrør ut fra vegfylling. Dette vil ofte umuliggjøre vandring. Lengden på utstikk måles. Dette er lengden på hvor mye kulverten stikker ut fra vegfyllinga, u i figur 5-3. Nedenfor en kulvert ligger det ofte en kulp/høl. Dybden på kulpen skal måles et stykke ut fra terskelfoten, like nedenfor der hvor vannstrålen fra utløpet treffer vannflaten i kulpen. Tilsvarer z på figurene. Hva veggen bak spranget består av er viktig for ålefaringer, se avsnitt 4.2.3. Noter derfor hvilket material dette er lagd av. u Figur 5-3: Direkte sprang fra vannflaten til kulvertbunn. Dette kan være et fysisk vandringshinder for fisk som ikke hopper, og som kan begrenses ved å anlegge en terskel nedstrøms som hever vannstanden opp til røret Side 18 av 26

Figur 5-4: Gradvis sprang fra kulvert til kulp. Noen fisk klarer sikkert å ta seg opp her, men ved å ha lagt ut noen terskler/hvilekulper kunne forholdene vært forbedret. I figuren er dette spranget så bratt at det kan være å betrakte som en absolutt barriere for mindre fisk Figur 5-5: "Trappetrinn" opp mot kulvert. Her kan fisk ha mulighet til å forsere opp mot kulverten. I dette tilfellet er spranget 0 cm Tvilstilfeller I den del tilfeller kan det være vanskelig å vite om en kulvert har ført til et vandringshinder eller om det er naturlig. Bekkeløpet i figur 5-4 er nok sprengt/gravd ut som en følge av vegbyggingen, og forholdene ble her forverret ved et gradvis Side 19 av 26

sprang. Figur 5-5 vanskeligere å bedømme. Har bekken her gått naturlig bratt eller har vegen forverret forholdene? Man får en pekepinn på om det skal vurderes som naturlig ved å se på bredden på nederste del av fyllingen vegen/jernbanen ligger på. Hvis den er bredere enn lengden på kulverten er området en del av infrastrukturen og dermed kunstig. På samme måte kan fall i bekken oppstrøms vegen/jernbanen også være kunstig dersom det er en del av en skjæring som er laget for å gjøre plass til veg/jernbane. 5.2.5 B5. Rist Det benyttes ofte rister ved kulvertinnløp (og unntaksvis også ved utløp). Disse kan innebære et vandringshinder. Forekomst av rist oppgis i skjema. Avstand mellom stavene i rista oppgis også. I visse tilfeller er rista montert med klaring fra bekkebunnen slik at fisk kan passere under den. Dette noteres i så fall under kommentarer. Figur 5-6: Eksempel på kulvertrist 5.2.6 B6. Fiskefremmende tiltak I skjemaet skal det noteres om det er gjort fiskefremmede tiltak. Eksempler på dette er laksetrapper kulverter med terskler Disse hever vannstanden på oppstrøms side og gir et parti med stille vann der fisken kan hvile. innstøpte stein som etterligner naturlig bunn reetablering av naturlig bunnsubstrat terskler nedstrøms kulverten for å heve vannstanden Side 20 av 26

Figur 5-7: Kulvert under bygging. Her legges det inn terskler som skal lette oppgangen for laks og sjøørret 5.2.7 B7. Kunstig belysning Belysning kan medføre effekter på vandring. Det skal derfor krysses om det er kunstig belysning som lyser opp bekken/elva nedenfor, i eller ovenfor kulverten. 5.2.8 B8. Andre forhold Her noteres andre forhold ved kulverten som ikke går fram av de forrige punktene. Det kan for eksempel være spesielle utforminger eller forhold som gjør at vannet ikke følger kulverten, men forsvinner i vegfyllinga. Side 21 av 26

Figur 5-8: Her renner ikke vannet gjennom kulverten, men går direkte gjennom vegfyllinga. Dette umuliggjør fiskevandring. 5.3 C. Andre hindringer i vassdraget For å anslå om en eventuell hindring forårsaket av veg er vesentlig er det viktig å vite noe om avstand til det neste mulige hinderet i vannstrengen både oppstrøms og nedstrøms. Her må det gjøres forberedelser før en reiser i felt for om mulig å identifisere hindringer for eksempel gjennom studier av kart. Når man er i felt må man registrere hvor lang del av elva man har oversikt over. Det ideelle er så lang fri sikt som mulig (flere hunder meter). Man bør skaffe seg oversikt over den nærmeste delen av elva som det er lett å gå eller se langs. Noter i skjemaet hvor lang sikt man har eller hvor langt man har gått. Det skal minimum gås i to minutter i hver retning. Om den nærmeste hindringen er en ny kulvert benyttes et nytt separat skjema. For andre hindringer noteres de vesentlige forhold i rubrikk nr. C. Type hindring for eksempel foss, stryk, dam, nedfalne trær etc. Beliggenhet med koordinater Meter fra hovedregistreringen Spranget fra bekken og opp til hindringen måles. Om det ikke finnes andre hindringer skrives det kun ned hvor mange meter av bekkestrekningen som er undersøkt i felt. Side 22 av 26

5.4 D. Bekken Det skal gjøre noen enkle registreringer av bekkebredde, kantvegetasjon og bekkebunn (substrat) ved kulverten. Bredde Gjennomsnittlig bekkebredde anslås 5 meter nedenfor kulverten. Bekkebunn (substrat) Anslå hovedtype ved kulverten. fin (leire, silt, mudder, figur 5-9) sand (figur 5-10) grus (figur 5-11) stein (figur 5-5) blokk fjell Bekkeløpet kan også bestå av en blanding av ulike typer. Sett i så fall flere kryss. Vannføring Vannføring har stor betydning og er i mange tilfeller direkte avgjørende for fiskevandring. Vannføring ved registreringstidspunkt er derfor viktig. Problemet er at det er veldig vanskelig å anslå dette i felt når en ikke kjenner forholdene. Dette må likevel vurderes. Er det ekstremt mye eller lite vann vil dette gå tydelig fram. Vannføring mellom dette er imidlertid litt verre. Se etter spor av stor vannføring, og vurder dette på skalaen. lav (typisk etter flere dagers tørt vær, vises ofte ved at det er langt fra vannoverflaten og opp til den første landvegetasjonen på bredden) middels høy (typisk kort tid etter betydelig regn, vises ofte ved at vannoverflaten går opp mot eller over den første landvegetasjonen på bredden) Side 23 av 26

Figur 5-9: Bekk med fin bunn til sandbunn Figur 5-10. Bekk med sandbunn (nærmest) Side 24 av 26

Figur 5-11: Bekk med grus/steinbunn 5.5 E. Er kulverten et vandringshinder? Her gjøres en egen vurdering av om kulverten utgjør et fysisk vandringshinder: Grupperes i fire Absolutt vandringshinder kulverten ser ut til å innebære et absolutt fysisk hinder for de fleste fiskearter. Delvis hinder kulverten ser vanskelig ut for fiske å passere, eller ser ut til å kunne være et fysisk hinder i deler av året (for eksempel ved lave vannføringer). Ikke vandringshinder kulverten ser fysisk uproblematisk ut for fisk å passere. Usikker kulverten kan innbære en fysisk hindring, men dere er usikre. Sett inn en kort begrunnelse for vurderingen. 5.6 F. Feltvurdering av tiltak Om det er identifisert vandringshinder skal det foretas en enkel vurdering i felt om forholdene kan bedres. Dette grupperes i tre. Side 25 av 26

1. Vedlikehold. Eksempel er rydding av kvist og søppel fra rister, fjerning av trær som har falt over bekkeløpet og stein som har lagt seg for. 2. Enkle tiltak. Eksempelvis å a. heve vannstanden ved kulvert ved å bygge en terskel b. anlegge kulp rett nedenfor kulverten eller tilføre tette masser for å forhindre at vann fra bekken renner i vegfyllinga og ikke gjennom kulverten. c. Gjøre kulvert lettere å forsere ved å anlegge skjul, strømdempere slik at strie strekninger lettere kan forseres d. Andre tiltak (fjerne belysning eller annet beskriv) 3. Omfattende Nødvendig å skifte ut kulverten, anlegge fisketrapp forbi utsprengt bratt bekkeløp etc. 4. Noter også om det ikke er nødvendig å utføre tiltak 5.7 G. Andre forhold 5.8 Bilder Her beskrives ev. andre forhold som ikke fanges opp i skjemaet. Foto er viktig i registreringsarbeidet, og til uvurderlig nytte under vurdering av tiltak. Det skal minimum tas følgende bilder: kulvertutløp nedstrøms veg kulvertinnløp oppstrøms veg bekken fra kulvert og oppover bekken fra kulverten og nedover eventuelle vandringshindringer nær eller i kulverten bilde som viser bunnsubstratet i kulverten (forsøksvis, men kan være vaskelig på grunn av lysforhold) noen generelle bilder som viser kantvegetasjon og bunnforhold i bekken oppstrøms og nedstrøms kulvert Side 26 av 26