Fagplan studieår 2012 2014

Side 1/10 Fagplan studieår 2012 2014 HiBu - Avdeling for økonomi og Høgskolen i Buskerud Postboks 164 Sentrum 3502 HØNEFOSS Tlf.: 32117100 Faks.: 32117110 e-post adresse: info.honefoss@hibu.no 1

Side 2/10 Endringshistorikk Dato Sign Endring 19.06.07 Øystein Sørebø Skrev førsteutkast 21.09.07 Kåre Sandvik Justering av semesterplassering av enkelte emner ihht innspill 15.03.08 Kåre Sandvik Oppdatering av tabell + avhandling 03.05.2008 KSR Fagplan gjennomgått og godkjent administrativt 14.04.2009 Kåre Sandvik Revidert ihht ny studiepolicy ved avdelingen 7.12.2010 Kåre Sandvik INDØK/SE-spesialisering lagt til 23.3.2011 Kåre Sandvik Læringsutbyttebeskrivelser endret ihht kval.rv 09.05.11 Fred E. Nilsson Oppdatering emnebeskrivelser 08.08.11 Kåre Sandvik Oppdaterte versjoner av emnebeskrivelser 5.3.2012 Kåre Sandvik Oppdaterte læringsutbyttebeskrivelser 6.8.2012 Kåre Sandvik Oppdatering av studiemodellen Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Mål for utdanningen... 4 Opptakskrav... 5 Krav til mastergraden... 5 Kvalifikasjoner... Feil! Bokmerke er ikke definert. Internasjonalisering... 5 Prinsipper for valg av læringsformer... 5 Studieplan og studieinnhold... 6 2

Side 3/10 Innledning Masterstudiet innen økonomisk-administrative fag utgjør 120 studiepoeng og gir en fordypning i metoder, teorier og beslutningsmodeller innenfor de fire spesialiseringsretningene: markedsføring, informasjonssystemer, bedriftsøkonomisk analyse, strategi og kompetanse, og industriell økonomi. Fullført mastergrad innen en av de fem overnevnte spesialiseringsretningene gir rett til følgende masterbetegnelse: - siviløkonom Tildeling av sidetittel siviløkonom betinger bachelor i økonomi og som er godkjent etter kriterier fra Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA). De av masterstudentene som tas opp i studiet med basis i en bachelor som ikke er godkjent etter kriterier fra Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) får altså ikke sidetittel siviløkonom. Masterstudiet ved Høgskolen i Buskerud er en såkalt dybdemasterutdanning og gir studentene mulighet til å skaffe seg en unik og verdifull kompetanse innen markedsføring, informasjonssystemer, bedriftsøkonomisk analyse, strategi og kompetanse eller industriell økonomi. Masteravhandlingen gir mulighet til å fordype seg innen et selvvalgt teori- og problemområde under faglig veiledning. Masterstudiet består av tre deler: Økonomisk-administrative metoder utgjør tre kurs, et med fokus på generell forsknings- og undersøkelsesmetode og fordypning i kvantitative analyseteknikker, og et kurs med fokus på kvalitative metoder. Faglig spesialisering utgjør seks fagkurs, samt en prosjektoppgave, hvert med et omfang på 7,5 studiepoeng, og gir grunnleggende teori og kunnskaper om den internasjonale forskningsfronten innen spesialiseringsområdet. For studenter som tar spesialisering i industriell økonomi utgjør den faglige spesialiseringen ni kurs. Masteravhandlingen utgjør 45 studiepoeng og er et større selvstendig teori- og metodeforankret forskningsarbeid hvor studentene gis mulighet til å fordype seg innen et selvvalgt teori- og problemområde. For studenter som tar spesialisering i industriell økonomi utgjør masteravhandlingen 30 studiepoeng. Om de ulike spesialiseringene Markedsføring Masterstudiet i markedsføring gir deg spesialkompetanse i markedsføring. Det kombinerer dybdekunnskap i markedsføring med sfag på strategisk nivå. Denne kombinasjonen er ettertraktet på arbeidsmarkedet og gir deg mulighet til å søke mange utfordrende stillinger i både små, mellomstore og store bedrifter. Spesialiseringen kvalifiserer til jobber i analysebyråer, innen reklame og media og i markedsavdelinger i merkevarebedrifter så vel som B2B-bedrifter. Informasjonssystemer Masterstudiet i informasjonssystemer gir deg kompetanse i bruk av IT som et verktøy for å oppnå en bedrifts eller annen virksomhets strategiske mål. Næringsliv og offentlig virksomhet har stort behov for medarbeidere som kan lede utviklingsprosjekter og endringsprosesser og som er i stand til å se vekselvirkningen mellom IT og organisasjonen. Masterstudiet i informasjonssystemer gir deg høy kompetanse innen IT-, med dyp forståelse for blant annet strategisk analyse, systemutviklingsprosesser, databaser og datavarehus. Med tverrfaglig kompetanse innen IT og økonomi kvalifiserer spesialiseringen til å lede innkjøpsprosjekter og vurdere de økonomiske og organisatoriske konsekvensene av IT-investeringene. 3

Side 4/10 Bedriftsøkonomisk analyse Masterstudiet i bedriftsøkonomisk analyse gjør deg i stand til å løse komplekse, finansielle problemstillinger. Masterstudiet i bedriftsøkonomisk analyse gir kompetanse i finansregnskapsanalyse, økonomistyring, internregnskap og strategisk analyse. Det vil kvalifisere til jobber som bank- og finansrådgiver, porteføljeforvalter, finansanalytiker og konsulent. Strategi og kompetanse Masterstudiet i strategi og kompetanse skal gi kompetanse innen av strategiske kompetanse- og utviklingsprosesser, og er en god lederutdanning. Masterstudiet skal kvalifisere for lederstillinger med et spesielt fokus på strategisk Human Resource Management og leder- og utredningsoppgaver på høyt nivå i både offentlig og privat virksomhet. Industriell økonomi Spesialiseringen innen Industriell økonomi kombinerer teknologifag, systemfag og økonomifag. Spesialiseringen skal gi studentene kunnskap om å delta i og lede utviklingen av store komplekse produkter og systemer som krever at mange fagområder er involvert. Studentene skal få kunnskaper innen økonomifag som understøtter dette gjennom fokus på styring av verdikjeder, organisering og gjennomføring av prosjekter gjennom prosjekt og kontraktskompetanse, kvalitets og risikostyring, innovasjon og marketing, metodekunnskap og strategi. Utdanningens læringsubytte Kunnskapsutbytte 1. Kandidatene har avansert oversikt over de økonomisk-administrative fag for å kunne håndtere grenseflatene mellom sitt spesialfag (funksjon) og øvrige fagområder i sammenheng i teori og praksis (tverrfaglighet). 2. Kandidatene har solid innsikt i ulike metodiske og analytiske verktøy for å matche beslutningsproblemer, teorier og kontekst på en valid og effektiv måte (empiri). 3. Kandidatene har inngående og oppdaterte kunnskaper om relevante og teorier, state-of-theart vitenskapelige artikler og empiriske resultater innen sin spesialisering (dybde). 4. Kandidatene har en performance management -innsikt knyttet til sin fagspesialisering som gjør at de har god innsikt i hvordan bidraget til bedrifters verdiskapning påvirkes og betinges av ulike andre forhold som er del av en forsknings-, beslutnings- og implementeringsprosess (performance som fellesnevner). Ferdighetsutbytte 1. Kandidatene har opparbeidet seg gode analytiske ferdigheter, de skal ha lært seg å arbeide selvstendig og nytenkende med avanserte teoretiske så vel som praktiske problemstillinger, de skal kunne kommunisere med både spesialister og andre og de skal reflektere over etiske problemstillinger og samfunnsansvar. 2. Kandidatene skal være kvalifisert til spesialist- og lederstillinger i arbeidslivet innenfor sitt spesialområde. De skal kunne foreta strategiske analyser, utarbeide planer og organisere funksjonens ressurser på en effektiv måte. 3. Kandidatene kan gjennomføre innovative selvstendige, avgrenset kvantitative og kvalitative empiriske forsknings- eller utviklingsprosjekter under veiledning og i tråd med krav innenfor kritisk realisme og gjeldende forskningsetiske normer. 4. Kandidatene skal kunne arbeide effektivt i team og som leder av prosjektprosesser. 5. Skal være i stand til selv å oppdatere seg innen sitt fagfelt og ta i bruk ny kunnskap gjennom hele sitt yrkesaktive liv. Generell kompetanseutbytte 1. Kandidatene har en bred plattform for å arbeide i næringsliv, offentlig forvaltning og andre organisasjoner med fokus på nyskapende verdiskapning; som spesialister, rådgivere, ledere, eller innen opplæring. 2. Kandidatene har en integrert kompetanseplattform for arbeid med teori, empiri og analyse i bedriftsøkonomisk-relaterte beslutningssituasjoner. 3. Kandidatene er godt rustet til å kunne gå videre på doktorgradsstudier i inn- og utland. 4

Side 5/10 Opptakskrav Studiet bygger på fullført bachelor i økonomi og, eller tilsvarende, med fordypning innen den spesialiseringsretning man søker opptak til. Ved flere søkere enn studieplasser ved den aktuelle spesialisering vil rangering av søkerne gjøres med basis i karakterer fra bachelor utdanningen eller annet avsluttet studium som danner grunnlag for opptaket (f.eks. cand.mag, siviløkonom eller tilsvarende). Høgskolen har anledning til å sette av kvoter for utenlandske studenter som tar studiet i sin helhet eller som del av en utvekslingsavtale. Krav til Mastergraden For Mastergraden er fellesfagene kvantitativ metode, strategi, kvalitativ forskningsmetode, design og datastrategi, teorievaluering, samt tre fag innen respektive spesialiseringer obligatoriske. I tillegg er det obligatorisk med selvstudie/forprosjekt og et selvstendig teori- og metodeforankret forskningsarbeid (jf. masteravhandling). Ett fag kan velges med basis i et utvalg av valgfag. Kandidaten kan søke avdelingen om å få godkjent andre fag som del av Mastergraden, enn de som tilbys i masterprogrammet. Dette er spesielt aktuelt i den forbindelse der deler av mastergraden tas i forbindelse med et utenlandsopphold. Dette stilles ikke krav om rekkefølge på fag, bare studiet totalt utgjør 120 studiepoeng. Studiepoengene kan bli redusert i den grad studenten velger fag som overlapper hverandre. Internasjonalisering Det er ikke lagt spesifikt til rette for tilbud om semester i utlandet, men utveksling vil bli tilrettelagt på individuell basis. Prinsipper for valg av læringsformer Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning, selvstudium og prosjektarbeid. Det vil bli lagt vekt på at den enkelte student skal tilegne seg ferdigheter gjennom praktisk øving. Emner i studieplanen kan derfor være ulikt dekket av forelesninger. Studieåret går over 10 måneder (normalt primo august til medio juni). Det kan gis undervisning, obligatorisk egenarbeid, prøver, eksamen osv. innenfor hele denne perioden, uavhengig av om høgskolen avsetter visse perioder til eksamensavvikling. Sammenheng mellom fagene Gjennom hele studiet forutsettes det at tidligere lærestoff er kjent. Dessuten vil det ofte være sammenheng mellom ulike fag som går parallelt. Eksamen i et fag kan derfor inkludere lærestoff fra andre fag. 5

Side 6/10 Vurdering gjennom studiet Hvis ikke annet er angitt, kan det i alle fag bli gitt inntil to obligatoriske oppgaver i løpet av kurset. Obligatoriske oppgaver vurderes til Bestått / Ikke bestått hvis ikke annet er særskilt angitt, og må være bestått for at kandidaten skal få gå opp til eksamen. Obligatoriske oppgaver og leveringsfrister kan både kunngjøres og endres gjennom semesteret hvis faglærer mener at det er behov for det. Faglærer kan tillate at oppgavene løses i grupper. I tillegg kan faglæreren, fritt og uten begrunnelse, la enkelte studenter gå opp til en individuell prøve. Denne kan være skriftlig, muntlig, på datamaskin eller en kombinasjon av dette. Masteravhandlingen kan gjennomføres individuelt eller sammen med en medstudent. Eksamen Eksamensbesvarelser og obligatoriske oppgaver vurderes til Bestått / Ikke bestått eller etter gradert skala. Dette angis særskilt for hvert enkelt fag. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hvis det er få som skal opp til en eksamen, kan instituttet bestemme at eksamen skal arrangeres som muntlig høring, uansett hvilken eksamensform som ellers er angitt. Hjelpemidler til eksamen Hvis ikke annet spesielt er angitt for det enkelte fag, er eksamen uten hjelpemidler. Faglærer kan likevel tillate bruk av enkelte hjelpemidler. Dette vil bli opplyst i god tid før eksamen. Studieplan og studieinnhold Studiet er delt opp i en rekke fag. En kan tenke seg ulike organiseringer av rekkefølge, parallellitet og eksamenstidspunkter for disse, noe avhengig av om studiet skal tilbys som heltidsstudium og/eller deltid/fjernundervisning. Normalt følges den progresjonen som tabellen nedenfor viser når det tas som heltidsstudium. 6

Side 7/10 Tabell 1 FELLESFAG og VALGFAG 1. år 1. år Informasjonssystemer Informasjonssystemer og virksomhetens sluttbrukere 7,5sp (H) Strategi og kompetanse Motivasjon og mestring 7,5sp (H) Kvantitativ metode 7,5sp (H) Strategi 7,5sp (H) Valgfag 7,5sp (V) Valgfag 7,5sp (V) SPESIALISERINGSRETNINGER 1. år Markedsføring Merke 7,5sp (H) Bedriftsøkonomisk analyse Finansiell regnskapsanalyse med verdivurdering 7,5sp (H) Industriell økonomi Fundamentals of SE 7,5sp (H) Databaseteori 7,5sp (H) Samarbeid, allianser og nettverk 7,5sp (H) Distribusjons-, salgs- og prisstrategi 7,5sp (H) Strategic Management Accounting 7,5sp (H) Business to Business Marketing 7,5sp (H) IT, strategi og organisasjon 7,5sp (V) Læring og kompetanseutvikling i og mellom foretak 7,5sp (V) Markedsorientert produktutvikling 7,5sp (V) Finansteori og empirisk finans 7,5sp (V) Systems Support and Logistics 7,5sp (V) Selvstudie/forprosjekt 7.5sp (V) Selvstudie/forprosjekt 7.5sp (V) Selvstudie/forprosjekt 7.5sp (V) Selvstudie/forprosjekt 7.5sp (V) Innovation and Business Development 7,5sp (V) Project Management for Complex Systems 7.5 sp (V) Valgfag 7,5sp (V) FAG III: Kvalitativ forskningsmetode 7,5sp (V) Forskningsdesign og datastrategi 7,5sp (H + 1 uke første semester år 1) 2. år MASTERAVHANDLING 45 sp Et større selvstendig teori- og metodeforankret forskningsarbeid innenfor et selvvalgt problemområde Financial Statement Analysis and Valuation 7,5sp (H) Strategisk økonomistyring 7.5sp (H) Masteravhandling 30sp (V) 7

Side 8/10 Vedlegg: Oversikt over studieprogram master ØA med studieretning Informasjonssystemer, Strategi og kompetanse, markedsføring eller Bedriftsøkonomisk analyse - heltidsstudium over to år (foreløpig, vil revideres). Semester Høstsemester Informasjonssystemer Informasjonssystemer og virksomhetens sluttbrukere Strategi og kompetanse Markedsføring Forskningsmetode og datastrategi 1. år (felles) Strategi (felles) Kvantitativ metode (felles) Bedriftsøkonomisk analyse Motivasjon og mestring Merke Finansiell regnskapsanalyse med verdivurdering Valgfag Samarbeid, allianser og nettverk Distribusjons-, salgs- og prisstrategi Strategisk økonomistyring Vårsemester IT, strategi og organisasjon Læring og kompetanseutvikling i og mellom foretak Markedsorientert produktutvikling Finansteori og empirisk finans Valgfag Valgfag Valgfag Valgfag Forprosjekt (felles) * Hvis det tas valgfag første semester må et av spesialiseringsfagene innenfor studieretningen tas i 3. semester i stedet for valgfaget som er vist i oversikten ovenfor. Hver student må ta 3 kurs fra spesialiseringsretningen. Siste studieår består av Kvalitative metode (høst), Forskningsmetode og datastrategi (2. år) (høst)og masteravhandlingen. Deltidsstudenter tar følgende fag første studieår: Semester Høstsemester Informasjonssystemer Strategi og kompetanse Markedsføring Forskningsmetode og datastrategi 1. år (felles) Strategi (felles) Kvantitativ metode (felles) Bedriftsøkonomisk analyse Vårsemester IT, strategi og organisasjon Læring og kompetanseutvikling i og mellom foretak Valgfag (felles) Markedsorientert produktutvikling Finansteori og empirisk finans 8

Side 9/10 Deltidsstudenter tar følgende fag andre studieår: Semester Høstsemester Informasjonssystemer Informasjonssystemer og virksomhetens sluttbrukere Strategi og kompetanse Samarbeid, allianser og nettverk Markedsføring Merke Bedriftsøkonomisk analyse Finansiell regnskapsanalyse med verdivurdering Valgfag Motivasjon og mestring Distribusjons-, salgsog prisstrategi Strategisk økonomistyring Vårsemester Valgfag Valgfag Valgfag Valgfag Forprosjekt (felles) Deltidsstudenter tar følgende fag tredje studieår: Kvalitativ metode Forskningsdesign og datastrategi (2. år) Masteravhandlingen Oversikt over spesialisering i industriell økonomi Oversikt over studieprogram master ØA med studieretning industriell økonomi - deltidsstudium over fire år. 1. sem (fall) 1. year 2. year 3. year 4. year 2. sem 3. sem (fall) 4. sem 5. sem (fall) 6. sem 7. sem (fall) 8. sem (spring) (spring) (spring) (spring) Fundamentals of Systems Engineering (Kongsberg) Project management of Complex Systems (Kongsberg) Business to Business Marketing (Kongsberg) Systems Supportability and Logistics (Kongsberg) Qualitative research methods (Ringerike) Master- Thesis Forsknings -design og datastrategi (Ringerike) or Samarbeid, allianser og nettverk Master- Thesis Multivariate research methods (Ringerike) Innovation and Business development (Kongsberg) Market oriented product development Strategic Management (Ringerike) International Business (Kongsberg) Strategisk økonomistyring (Ringerike) Master- Thesis (Ringerike) Financial Statement Analyses and Valuation (Ringerike) Master- Thesis Valgfag Studentene kan velge alternativ emnepakker for hvert semester enn det som er foreslått ovenfor, men bør da avtales med fagspesialiseringsansvarlig ifht forsvarlighet Det kan bli mindre endringer i fagtilbudet og rekkefølgen på fagene på et senere tidspunkt. 9

Side 10/10 Oversikt over studieprogram master ØA med studieretning industriell økonomi - heltidsstudium over to år (foreløpig, vil revideres). Table 1 1. year 2. year 1. sem (fall) 2. sem (spring) 3. sem (fall) 4. sem (spring) Forskningsdesign og datastrategi Fundamentals of Systems or Systems Supportablity and Samarbeid, Master Thesis Engineering Logistics allianser og nettverk Business to Business Marketing Valgfag Strategisk økonomistyring Master Thesis Multivariate Research Methods Project management of Complex Systems Qualitative Research Methods Master Thesis Strategic Management Innovation and Business Development Or Financial statement analysis and valuation Master Thesis Market oriented product devlopm. 10

2012-2013 Side 1/2 MET420 Strategi 7,5 studiepoeng Norsk Fellesemne Høst Emnet er felles for alle studenter. Emnet forutsetter grunnleggende forkunnskaper i strategi på nivå med for eksempel Roos, Göran, von Krogh, Georg, og Roos, Johan (2010): Strategi - en innføring. Bergen: Fagbokforlaget. 1. LÆRINGSUTBYTTE Kurset skal gi studentene fordypning i sentrale strategiperspektiver, og Studentene skal ha forståelse for sammenhengen mellom foretaks strategiske atferd og utvikling av konkurransefortrinn. Studenten skal være i stand til å redegjøre for både forretningsstrategier og foretaksstrategier, samt være i stand til å gjennomføre grundige og helhetlige strategiske analyser. Studentene skal ha forståelse for de forutsetninger og antagelser ulike perspektiver bygger på, samt kunnskap om styrker og svakheter ved de enkelte perspektiver. Studentene skal ha forståelse for de ulike perspektivers komplementaritet, men også på hvilke måter de kan forståes som konkurrerende. Studentene skal ha kunnskaper om foretakets kontekstuelle forankring og hvordan den påvirker strategiarbeid. I dette ligger det også at studentene også skal ha utviklet god forståelse for praktisk strategiarbeid. 2. INNHOLD Følgende tema vil bli belyst i kurset: Forholdet mellom strategi og foretakets ytelse, og ulike forhold som bidrar til foretaks konkurranseevne Strategisk analyse; Interne analyser, eksterne analyser, og forholdet mellom disse o Industrial Organization o Transaksjonskostnadsteori o Agentteori o Ressursbasert teori o Utvalgte teoretiske perspektiver Strategisk implementering Strategi og læring og strategi og innovasjon Ekspansjon og diversifisering Strategiske anvendelser av IKT Empirisk forskning innenfor ulike perspektiver og komparative studier 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen vil i hovedsak være basert på forelesninger og aktiv medvirkning fra studentene. Studentene forventes å møte forberedt slik at stoffet kan diskuteres underveis og dermed bidra til refleksjon og forståelse. Det kan bli aktuelt med gruppeoppgaver og gruppediskusjoner med etterfølgende presentasjon i plenum. Det kan også være aktuelt å kreve at studentene skal skrive egne innleveringsoppgaver i kurset. Om dette kreves vil de vurderes til bestått / ikke bestått. Filnavn: Strategi 12-13

2012-2013 Side 2/2 4. FORKUNNSKAPSKRAV Dersom det innføres arbeidskrav i emnet vil dette være knyttet til presentasjoner eller innleveringsoppgaver. I så fall vil dette bli informert om på emnets første samling. 5. DELTAGELSE Kurset har i utgangspunktet ikke krav om pliktig oppmøte, men dersom eventuelle arbeidskrav krever tilstedeværelse er dette å forstå som pliktig oppmøte. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Ved krav om innlevert oppgave eller presentasjon vil slike arbeidskrav vurderes med bestått / ikke bestått. Slike vurderinger vil likevel ikke telle med i sluttvurderingen / sluttkarakteren i emnet. Ved innføring av arbeidskrav vil disse måtte være bestått før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen. Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 4 timer. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen spesielle hjelpemidler tillatt. 7. LITTERATUR Kurslitteraturen vil oppdateres før studiestart. Alt kurspensum vil være i form av bokutdrag og artikler fra fagtidsskrifter. Dette vil tilgjengeliggjøres som kompendium. Pensum vil omfatte både teoretisk og empirisk litteratur. Tentativ litteratur (med forbehold om endringer): Barney, Jay (2007): Gaining and Sustaining Competitive Advantage, 3/E, Upple Saddle River: Prentice Hall (kun utdrag) Pensum består i all hovedsak av artikler som blir tilgjengelig i kompendium. Filnavn: Strategi 12-13

Side 1/2 MET405 MET410 MET415 Kvantitative metoder (Multivariate Data Analysis) - paper 1 - paper 2 7,5 studiepoeng Norsk Fellesfag HØST 1. LÆRINGSMÅL Kurset skal gi studentene forståelse for hvordan undersøkelser kan og bør gjennomføres for å tilfredsstille vitenskapelige krav. Kunnskap om vitenskapelige krav og normer står sentralt for å kunne utforme egne empiriske studier og for å kunne ta stilling til andres arbeider, både vitenskapelige artikler og ulike typer undersøkelser og analyser som gjennomføres for beslutningsformål i næringslivet. Studenten skal få en innsikt i muligheter og begrensninger i kvantitative forskningstilnærminger. Studenten skal få oversikt over ulike tilnærminger til kvantitative datainnsamlings- og analyseteknikker til å belyse problemstillinger i økonomisk-administrativ forskning, arbeidsliv og som grunnlag for å validere og teste ut måle- og strukturmodeller i mastergradsarbeidet. 2. INNHOLD Emnet inneholder: Kritisk realisme som vitenskapsteoretisk posisjon Måling av variabler teoretisk/konseptuelt vs empirisk nivå begrepet "måling" målemodeller (formative/reflektive) skalanivåer konstruksjon av mål (testprosedyrer) validitet (begrepsvaliditet) - Kvantitativ dataanalyse analyse av krysstabeller korrelasjon statistisk inferens regresjon forutsetningsanalyse for regresjonsanalyser logistisk regresjon diskriminant analyse faktoranalyse målemodeller strukturmodeller / kausalanalyse eksplorative teknikker Praktiske øvinger i SPSS Filnavn: Kvanitative metoder 12-13.doc

Side 2/2 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen vil i hovedsak være basert på forelesninger og aktiv medvirkning fra studentenes side. Studieopplegget er i stor grad basert på selvstudium med fordypning i de ulike emneområdene. Det forutsettes videre at studentene deltar aktivt i undervisningen, øvelser på datalab og seminararbeidet. 4. DELTAKELSE Det forventes aktiv deltakelse i undervisningen og særlig i øvelsene i datalab. 5. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Ingen Avsluttende vurdering Det inngår to hjemmeeksamener (papers). Begge løses individuelt eller i grupper inntil 4 personer og teller hver 50% av endelig karakter. Hjemmeeksamenene sensureres av intern sensor eller faglærer. Hjemmeeksamenene leveres innen fastsatt tidsfrist, oppgitt ved semesterstart, og studentene leverer inn underskrevet egenerklæring på at arbeidet utelukkende er basert på egen innsats og uten direkte bistand fra andre. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Pensum og notater fra forelesningene forutsettes brukt. 6. LITTERATUR Litteratur blir offentliggjort sammen med plan for hvert semester. Filnavn: Kvanitative metoder 12-13.doc

Side 1/2 MET430 Selvstudie/Forprosjekt (Independent Study/Master Thesis Proposal) 7,5 studiepoeng Norsk Fellesfag VÅR 1. LÆRINGSMÅL Selvstudiet har som formål å gi studentene mulighet til å fordype seg innen et selvvalgt tema/forskningsområde. Kurset har som målsetting at studentene skal lære seg å gjennomføre en litteraturstudie og utvikle en viteskapelig rapport som forprosjekt til egen masteravhandling. Studentene vil bl.a. tilegne seg detaljert kunnskap om søk i litteraturbaser, dokumentasjon av sentral informasjon fra forskningsartikler, bruk av referanser og oppbygging av en viteskapelig rapport. Studentene 2. INNHOLD Emnet inneholder følgende faglige elementer. - Søk i litteraturdatabaser - Hvordan identifisere substansielle bidrag - Dokumentasjon av identifisert litteratur/forskningsartikler - Utvikling av prosjektrapport; deriblant: i. Hva skiller en tema orientert versus en problemstillingsorientert rapport? ii. Hvordan bygge opp en logisk innledning/introduksjon til en rapport? iii. Hva er formålet med et teorikapittel og hvordan bygge det opp? iv. Hvordan presentere hypoteser og proposisjoner? v. Hvordan planlegge og dokumentere et undersøkelsesopplegg? vi. Hvordan bruke litteraturreferanser og utvikle en litteraturliste? 3. LÆRINGSAKTIVITETER Studieformen vil bestå av et veiledningsseminar(er), en stor andel selvstudie og et rimelig tilbud om individuell veiledning. Veiledning skjer først og fremst av høgskolens interne fagmiljø, innen den spesialiseringen som studenten har valgt. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det forutsettes at man har fullført minst to fagkurs (for eksempel Fag I og Fag II) før forprosjektet påbegynnes. 5. DELTAGELSE Studentene forventes å delta på veiledningsseminarer innen den aktuelle fagspesialisering. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Ingen Filnavn: Selvstudie-forprosjekt 12-13.doc

Side 2/2 Avsluttende vurdering Eksamensformen er hjemmeeksamen og består av en innlevert prosjektrapport (forprosjekt) på maks 30 sider. Frist for innlevering annonseres i begynnelsen av vårsemesteret. Hjemmeeksamen kan leveres individuelt eller i grupper på 2 personer. Den avsluttende vurderingen består av karakter og begrunnelse/kommentarer og foreligger senest 6 uker etter innlevering. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillat i hjemmeeksamensperioden. Filnavn: Selvstudie-forprosjekt 12-13.doc

2012 2013 Side 1/3 MET425 Kvalitativ forskningsmetode 7,5 studiepoeng Norsk Fellesemne Høst Kurset er felles for alle studenter. Deltidsstudenter anbefales å ta Kvantitativ forskningsmetode først. 1. LÆRINGSMÅL Kvalitativ forskningsmetode skal gi studentene innsikt i hva kvalitative forskningstilnærminger innebærer, hvilke styrker og svakheter slike tilnærminger har, og muligheter og begrensinger ved kvalitativ metode. Studentene skal også få oversikt over ulike kvalitative datainnsamlingsog analyseteknikker som grunnlag for å belyse problemstillinger i økonomisk-administrativ forskning. Kurset vil fokusere på kvalitative tilnærminger med særlig bruk av casestudier. Kurset vil ta for seg dybdestudier som enkeltstående case-studier, komparative studier (flere case), og vil også fokusere på hvordan man kan studere og analysere prosesser (longitudinelle studier). Det legges vekt på å gi studentene evne til å gjennomføre selvstendige empiriske undersøkelser med kvalitative data. Kurset vil knyttes opp til de øvrige metodekursene for å gi en integrert forståelse av ulike metodiske tilnærminger. 2. INNHOLD Følgende tema vil bli belyst i kurset: - en introduksjon til kvalitative tilnærminger, og forskjeller og likheter mellom kvantitative og kvalitative tilnærminger - forskningsdesign og case-studie som tilnærming - seleksjonsproblematikk - kvalitative datakilder og datainnsamlingsteknikker - kvalitativ dataanalyse, koding, og komparativ analyse - variansteori og prosessteori - longitudinelle studier og prosessanalyse - bruk av software i kvalitativ analyse - reliabilitet og validitet i kvalitativ forskning 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen vil i hovedsak være basert på forelesninger og aktiv medvirkning fra studentene gjennom diskusjon. Det legges også opp til gruppearbeid for å bidra til erfaringsbasert læring. Gruppearbeidet vil da bli innleveringsoppgave (arbeidskrav) i kurset. Det kan også være aktuelt med student-presentasjoner (også av pensumslitteratur). Om dette kreves vil de vurderes til bestått / ikke bestått. I forbindelse med undervisningen i kvalitativ data-analyse vurderes praktiske øvelser på PC slik at studentene får erfaring med koding av (eventuelt egne) empiriske data. Dette vil kunne gi studentene erfaring med hvordan software for kvalitativ data-analyse kan brukes i praksis, samt gi dem kunnskap om hvordan software kan være til hjelp i forbindelse med oppgaveskriving. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Studieavsnittet forutsetter kjennskap til elementær vitenskapsteori og noe metodekunnskap fra lavere utdanningsnivå. Filnavn: Kvalitativ forskningsmetode 12-13.doc

2012 2013 Side 2/3 5. DELTAGELSE Kurset har i utgangspunktet ikke krav om pliktig oppmøte, men dersom eventuelle arbeidskrav krever tilstedeværelse er dette å forstå som pliktig oppmøte. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Ved krav om innlevert oppgave eller presentasjon vil slike arbeidskrav vurderes med bestått / ikke bestått. Dersom det innføres arbeidskrav i kurset vil dette bli informert om på kursets første samling. Ved innføring av arbeidskrav vil disse måtte være vurdert til bestått før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen. Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 3 timer. Vurderingsuttrykk Avsluttende skriftlig eksamen vurderes med karakterene A-F. Hjelpemidler til eksamen Ingen spesielle hjelpemidler tillatt. 7. LITTERATUR Kurset vil bruke 3 bøker (ca. 600 sider). I tillegg kommer kompendium med utfyllende pensumslitteratur. Kompendiet vil omfatte bokutdrag og artikler. Noe av dette vil være eksempler på empiriske studier som har til hensikt å være illustrative med tanke på hvordan kvalitative studier gjennomføres og rapporteres i tradisjonelle publiseringskanaler. Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Miles & Huberman Qualitative data analysis (2nd ed) Sage 1994 0-8039-5540-5 Yin Case study reserch (3rd ed) Sage 2003 0-7619-2553-8 McCracken The long interview Sage 1988 0-8039-3353-3 Bokutdrag og artikler: Marshall, C. and G. B. Rossman. 1999. Designing qualitative research. Newbury Park: Sage Publications. 3 rd ed. Chapter 2 pp.21-54. Strauss, A. and J. Corbin. 1990. Basics of qualitative research. Newbury Park: sage Publications. (Kapittel 1) Denzin, N. K. and Y. S. Lincoln. 1994. Introduction: Entering the field of qualitative research. In Denzin, N. K. and Y. S. Lincoln (Eds.) Handbook of qualitative research, p.1-17. Thousand Oaks: Sage. Mohr, L. B. 1982. Explaining organizational behavior. San Francisco: Jossey-Bass. Kap 2. Pettigrew, A. M. 1992. The character and significance of strategy process research. Strategic Management Journal, 13: 5-16. Pettigrew, A. M. 1997. What is a processual analysis? Scandinavian Journal of Management, 13: 337-348. Van de Ven, A. H. 1992. Suggestions for studying strategy process: A research note. Strategic Management Journal, 13: 169-188. Filnavn: Kvalitativ forskningsmetode 12-13.doc

2012 2013 Side 3/3 Dubois, A. and L-E. Gadde. 2002. Systematic combining: an abductive approach to case study research. Journal of Business Research. 55: 553-560. Doz, Y. L. 1996. The evolution of cooperation in strategic alliances: Initial conditions or learning processes? Strategic Management Journal, 17: 55-83. Dutton, J. E. and J. M. Dukerich. 1991. Keeping an eye on the mirror: Image and identity in organizational adaptation. Academy of Management Journal, 34: 517-554. Arino, A. and J. de la Torre. 1998. Learning from failure: Towards an evolutionary model of collaborative ventures. Organization Science, 9: 306-325. Boje, D. 1991. The story telling organization: A study of performance in an office-supply firm. Administrative Science Quarterly, 36, 1, 106-126. Eisenhardt, K. M. 1989. Building theories from case study research. Academy of management review, 14, 4, p.532-550. Eisenhardt, K. M. 1991. Better stories and better constructs: the case for rigor and comparative logic. Academy of management review, 16, 3, 620-627. Dyer, W. G. and A. L. Wilkins. 1991. Better stories, not better constructs, to generate better theory: A rejoinder to Eisenhardt. Academy of management review, 16, 3, 613-619. Fox-Wolfgramm, S. J. 1997. Towards developing a methodology for diong qualitative research: The dynamic-comparative case study method. Scandinavial Journal of Management, 13: 439-455. Catterall, M. and P. Maclaran. 1997. Focus group data and qualitative analysis programs: Coding the moving picture as well as the snapshots. Sociological Research Online, 2: http: //www. socresonline. org. uk/socresonline/2/1/6. html. Kelle, U. 1997. Theory-building in qualitative research and computer programs for the management of textual data. Sociological research online, 2, 2. http: //www. socresonline. org. uk/socresonline/2/2/1. html. Leonard-Barton, D. 1990. A dual methodology for case studies: Synergistic use of a longitudinal single site with replicated multiple sites. Organization Science, 1: 248-266. McPhee, R. D. 1990. Alternate approaches to integrating longitudinal case studies. Organization Science, 1: 393-405. Pettigrew, A. M. 1990. Longitudinal field research on change: Theory and practice. Organization Science, 1: 267-292. Maxwell, J. A. 1992. Understanding and validity in qualitative research. Harvard Educational Review, 62: 279-300. Johnson, R. B. 1997. Examining the validity structure of qualitative research. Education, 118, 2, p.282-292. Mehmetoglu and Olsen. 2003. Talking authenticity: What kind of experience do solitary travelers in the Norwegian Lofoten islands regard as authentic? Tourism, Culture & Communication. Vol 4: 137-152. Ness and Haugland. 2005. The evolution of governance mechanisms and negotiation strategies in fixed-duration interfirm relationships. Journal of Business Research, 58, 9: 1226-1239. Det tas forbehold om endringer i kursets litteratur frem til kursstart. Filnavn: Kvalitativ forskningsmetode 12-13.doc

Side 1/2 MET435 Forskningsdesign og datastrategi (Research Design and Data Strategy) 7,5 studiepoeng Norsk Fellesfag HØST 1. sem og HØST 3. sem 1. LÆRINGSMÅL Kurset skal gi studentene forståelse for hvordan undersøkelser kan og bør gjennomføres for å tilfredsstille vitenskapelige krav. Kunnskap om vitenskapelige krav og normer står sentralt for å kunne utforme egne empiriske studier og for å kunne ta stilling til andres arbeider, både vitenskapelige artikler og ulike typer undersøkelser og analyser som gjennomføres for beslutningsformål i næringslivet. Studenten skal få en innsikt i muligheter og begrensninger i forskningsprosessen, problemformulering, forskningsdesign og datastrategi. Det skal innledningsvis legges vekt på at studentene skal tilegne seg vitenskapelig arbeidsteknikk i forhold til praktiske problemstillinger. Avslutningsvis legges det vekt på valg og utforming av forskningsdesign og effektiv datastrategi. 2. INNHOLD Emnet inneholder: Teoritradisjoner, elementer i teori, og spørsmålet om hva teori er Kriterier for evaluering av empirisk forskning Forskningsprosessen Problemdefinisjon Litteratursøk Modell og hypotesegenerering Forskningsdesign Populasjon og utvalgsmetoder Nøkkelinformant Elektronisk datainnsamling Multi-data-analyse 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen vil i hovedsak være basert på forelesninger og aktiv medvirkning fra studentenes side. Studieopplegget er i stor grad basert på selvstudium med fordypning i de ulike emneområdene. Det forutsettes videre at studentene deltar aktivt i undervisningen, øvelser på datalab og seminararbeidet. Det benyttes SPSS og MIPro i undervisningen. 4. DELTAKELSE Det forventes aktiv deltakelse i undervisningen og særlig i øvelsene i datalab. Filnavn: Forskningsdesign og datastrategi 12-13.doc

Side 2/2 5. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Kurspaper etter første kurssamling skal være bestått for å kunne få kurset godkjent. Avsluttende vurdering Den endelige vurderingen er knyttet til datastrategi og innebærer et teoretisk-teknisk paper. Dette løses individuelt eller i grupper inntil 4 personer og teller 100% av endelig karakter. Hjemmeeksamenen sensureres av intern sensor eller faglærer. Hjemmeeksamenen leveres innen fastsatt tidsfrist, oppgitt ved semesterstart, og studentene leverer inn underskrevet egenerklæring på at arbeidet utelukkende er basert på egen innsats og uten direkte bistand fra andre. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Pensum og notater fra forelesningene forutsettes brukt. 6. LITTERATUR Litteratur blir offentliggjort sammen med plan for hvert semester. Filnavn: Forskningsdesign og datastrategi 12-13.doc

Side 1/3 INF405 Informasjonssystemer og virksomhetens sluttbrukere (Information Systems and End-Users) 7,5 studiepoeng Norsk Spesialisering i informasjonssystemer HØST 1. LÆRINGSMÅL Kursets formål er å gi innsikt i teoretiske og metodiske aspekter ved og forvaltning av virksomheters IT-ressurser, med fokus på sluttbruker. Kurset fokuserer på forståelse av informasjonssystemers suksess, og det mangfoldet av individbaserte faktorer som er avgjørende for å oppnå ulike suksessdimensjoner. Studentene vil tilegne seg kunnskap om av virksomhetens sluttbrukere, herunder aktiviteter som leder til innledende aksept og vedvarende bruk av IT innovasjoner. 2. INNHOLD Emnet inneholder følgende faglige elementer. - IS suksess: teorier og modeller, valg av interessepart - Utvikling av suksessdimensjoner og mål i. System- og informasjonskvalitet ii. Bruk og brukertilfredshet iii. Påvirkning på individ- og organisasjonsnivå iv. Gevinstrealisering - Design, implementering, brukermedvirkning - Aksept: teorier og modeller - Diffusjons teori - Innledende aksept (intensjon om bruk) og vedvarende bruk - Utvikling av akseptfaktorer og mål i. Opplevd nytteverdi og brukervennlighet ii. Motivasjon og ytre påvirkning iii. Bruksmønster og job-fit iv. individbaserte faktorer - Opplæring, brukerstøtte og sstøtte/strategier - Nye typer IS og behov for andre suksess forklaringsfaktorer - Integrering av suksessdimensjoner og forklaringsfaktorer 3. LÆRINGSAKTIVITETER Studieformen vil veksle mellom forelesninger, gruppearbeid, selvstudier og veiledning. 4. DELTAGELSE Det er ingen formelle krav til deltakelse utover eventuelle obligatoriske oppgaver Filnavn: Informasjonssystemer og virksomhetens sluttbrukere 12-13.doc

Side 2/3 5. VURDERING Vurdering gjennom studietiden I kurset inngår innlevering av ett paper, samt individuell presentasjon av minst en artikkel fra et vitenskapelig tidsskrift innen fagområdet. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen må vedkommende ha utført og bestått de fastlagte, obligatoriske oppgavene innen tidsfristen. Det gis en anledning til å forbedre en oppgave som er vurdert til ikke bestått. Avsluttende vurdering Eksamen består av en skriftlig, individuell prøve på 4 timer. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler tillat. 6. LITTERATUR Bhattacherjee, A. (2001) Bhattacherjee, A. and Premkumar, G (2004) DeLone, W.H. and McLean, E. (2003) Dillon, A. and Morris, M.G. (1996) Jeyaraj A, Rottman JW, Lacity MC (2006) Koufaris, M. (2002) Malhotra, Y. and Galletta, D.F. (1999) Pavlou Pa, Fygenson M (2006) Plouffe, C.R., Hulland, J.S. and Vandenbosch, M. (2001) Rai A., Lang S. and Welker R.B. (2002) Filnavn: Informasjonssystemer og virksomhetens sluttbrukere 12-13.doc Understanding information systems continuance: an expectation-confirmation model Understanding Changes in Belief and Attitude Toward Information Technology Usage: A Theoretical Model and Longitudinal Test The DeLone and McLean model of information systems success: A ten-year update User acceptance of Information Technology: theories and models Areview of the predictors, linkages, and biases in IT innovation adoption research Applying the technology acceptance model and flow theory to online consumer behavior Extending the technology acceptance model to account for social influence: Theoretical bases and empirical validation Understanding and Predicting Electronic Commerce Adoption: An Extension of the Theory of Planned Behavior Research report: richness versus parsimony in modeling technology adoption decisions understanding merchant adoption of a smart card-based payment system Assessing the validity of IS success models: An empirical MIS Quarterly, v25, n3, 351-370. MIS Quarterly v28 n2: 229-254 Journal of Management Information Systems, v19, 9-30. Annual Review of Information Science and Technology, v31, n1, 3-32. Journal og Information Technology v21: 1-23 Information Systems Research, v13, 205-223. Proccedings of the 32 nd Hawaii International Conference on Systems Sciences. MIS Quartely v30 n1:115-143 Information Systems Research, v12, n2, 208-222. Information Systems Research, v13, n1, 50-69.

Side 3/3 Seddon, P.B. (1997) Venkatesh V, Morris MG, Davis GB, Davis FD (2003) Wixom BH, Todd PA, (2005) test and theoretical analysis A respecification and extension of the DeLone and McLean model of IS success User acceptance of information technology: Toward a unified view A Theoretical Integration of User Satisfaction and Technology Acceptance Information Systems Research, v8, n3, 240-253. MIS Quarterly v27 n3: 425-478 Information System Research v16 n1: 85-102 Flere artikler kan komme til, og artikler kan gå ut før studiestart. Filnavn: Informasjonssystemer og virksomhetens sluttbrukere 12-13.doc

Side 1/3 INF415 IT, strategi og organisasjon (Information Technology, Strategy and Organizations) 7,5 studiepoeng Norsk Spesialisering i informasjonssystemer VÅR 1. LÆRINGSMÅL Kursets formål er å gi innsikt i teoretiske og metodiske aspekter ved og forvaltning av virksomheters IT-ressurser, med fokus på hvordan IT kan (a) være et middel for forbedret produktivitet, lønnsomhet og kundeverdi; (b) støtte virksomheters ulike forretningsstrategier. Kurset fokuserer på forståelse av hvordan uliker IT løsninger kan støtte ulike forretningsstrategier, hvilke organisatoriske tilleggsinvesteringer som er en forutsetning for gevinstrealisering, samt hvordan IT og virksomhetens IT-tjenester kan støtte virksomheters kjerneaktiviteter. Studentene vil tilegne seg kunnskap om av endringsprosjekter, herunder prosjekter hvor det er fokus på hvordan man best kan tilrettelegge for langsiktig gevinstrealisering ved innføring av ny teknologi. 2. INNHOLD Emnet inneholder følgende faglige elementer. - Fagtradisjoner innen IT og organisasjonsforskning i. IS utvikling ii. Adopsjon og diffusjon iii. IT bruk og resultater av IT bruk iv. IT- og strategi - Den økonomiske betydningen av IT-investeringer: i. Produktivitetsparadokset ii. Bidrag: Produktivitet, lønnsomhet og/eller kundeverdi? - Strategisk bruk av IT og ulike former for: i. Forretningsstrategi ii. Teknologiløsninger (e-handel, samarbeidsteknologi, m.m.) iii. Strategisk samsvar - Teoretiske perspektiver på organisatorisk bruk av IT og verdirealisering: i. Ressursbasert perspektiv ii. Innovasjonsperspektiv iii. Transaksjonskostperspektiv iv. Porter paradigmet 3. LÆRINGSAKTIVITETER Studieformen vil veksle mellom forelesninger, gruppearbeid, selvstudier og veiledning. 4. DELTAGELSE Det er ingen formelle krav til deltakelse utover eventuelle obligatoriske oppgaver og obligatoriske presentasjoner av artikler. Filnavn: IT, strategi og organisasjon 12-13.doc

Side 2/3 5. VURDERING Vurdering gjennom studietiden I kurset inngår innlevering av ett paper, samt individuell presentasjon av minst en artikkel fra et vitenskapelig tidsskrift innen fagområdet. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen må vedkommende ha utført og bestått de fastlagte, obligatoriske oppgavene innen tidsfristen. Det gis en anledning til å forbedre en oppgave som er vurdert til ikke bestått. Avsluttende vurdering Eksamen består av en skriftlig, individuell prøve på 4 timer. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler tillatt. 6. LITTERATUR Forfatter Tittel Tidsskrift Amit, R. And Zott, C. (2001) Value creation in e-business Strategic Management Journal, v22, 493-520. Ang, S. and Straub, D.W. (1998) Bharadwaj, A.S. (2000) Brynjolfsson, E & Hitt, L (1998) Brynjolfsson, E & Hitt, L and Yang, S. (2002) Chan, Y.E. Huff, S.L., Barclay, D.W. and Copeland, D.G. (1997) Clemons, E.C., Reddi, S.P and Row, M.C. (1993) Davern, M.J. and Kauffman, R.J. (2000) Dewett, T. and Jones, G.R. (2001) Glassberg, BC and Merhout, JW (2007) Grewal, R., Comer J.M. and Mehta R. (2001) Production and transaction economies and IS outsourcing: a study of the U.S. banking industry A resource-based perspective on information technology capability and firm performance: an empirical investigation Beyond the productivity paradox computers are the catalyst for bigger changes Intangible assets: Computers and organizational capital Business strategic orientation, information systems strategic orientation, and strategic alignement The impact of information technology on the organization of economic activity: the move to the middle hypothesis Discovering potential and realizing value from information technology investments The role of information technology in the organization: a Review, model, and assessment Electronic markets hypothesis redux: Where are we now? An investigation into the antecedents of organizational participation in business-to- MIS Quarterly, December, 535-552. MIS Quarterly, v24, n1, 169-196. Communication of the ACM, v41, n8, 49-34. Brookings papers on economic activity, 1:2002. Information Systems Research, v8, n2, 125-150. Journal of Management Informations Systems, v10, n2, 9-35. Journal of Management Information Systems, v16, n4, 121-143. Journal of Management, 27, 313-346 Communication of the ACM, v50, n2. Journal of Marketing, v65, 17-33. Filnavn: IT, strategi og organisasjon 12-13.doc

Side 3/3 Henderson, J.C. and Venkatraman, N (1999) Leidner, DE and Kayworth, T. (2006) Mata, F.J., Fuerst, W.J. and Barney, J.B. (1995) Melville, N., Kraemer, K. and Gurbaxani, V. (2004) Piccoli, G., Ahmad, R. and Ives, B. (2001) Raghunathan, B., Raghunathan, T.S. and Qiang, T. (1999) Sabherwal, R. and Chan, Y.E. (2001) Soh, C. og Markus, M.L. (1995) business electronic markets Strategic alignment: Leveraging information technology for transforming organizations Review: A Review of culture in information systems research: Toward a theory of information technology culture conflict Information technology and sustained competitive advantage: a resource-based analysis Review: Information technology and organizational performance: An integrative modell of IT business value Web-based virtual learning environments: a research framework and a preliminary assessment of effectiveness in basic IT skills training Dimensionality of the strategic grid framework: the construct and its measurement Alignment between business and IS strategies: a study of prospectors, analyzers, and defenders How IT creates business value: a process theory synthesis IBM systems journal, v32, n1, 472-484 MIS Quarterly, v30, n2. MIS Quarterly, December, 487-505. MIS Quarterly, v28, n2. MIS Quarterly, v25, n4, 401-426. Information Systems Research, v10, n4, 343-355. Information Systems Research, v12, n1, 11-33. International Conference on Information Systems, 29-41. Flere artikler kan komme til, og artikler kan gå ut før studiestart. Filnavn: IT, strategi og organisasjon 12-13.doc

HiBu Fakultet for økonomi og Side 1/4 STR410 Motivasjon og Mestring (Motivation and Achievement) 7,5 studiepoeng Norsk Spesialisering i strategi og kompetanse HØST 1. GENERELL INFORMASJON Kurset Strategi og kompetanse 1 utgjør sammen med Strategi og kompetanse 2 og 3, samt valgfag 1 og 2, den faglige fordypningen i Master i strategi og kompetanse. Kurset bygger på at studenten har minst ett års (60 studiepoeng) fordypning i ett eller flere av følgende fag: Organisasjonsteori, organisasjonspsykologi, personal- og kompetanseutvikling, strategisk. Metodekursene kommer i tillegg, og er felles for alle spesialiseringsretningene. 2. LÆRINGSMÅL Kurset i, motivasjon og mestring har som mål å gi god innsikt i psykologiske prosesser av betydning for læring og prestasjon på individ- og gruppenivå. Lederatferd og sosial kontekst vil være et hovedfokus for å forstå disse prosessene. Studentene skal tilegne seg kunnskap om sentrale teorier som omhandler, motivasjon, læring og prestasjoner. Kunnskapen skal danne grunnlag for å forstå teorienes antakelser, og metodiske ferdigheter til å gjennomføre egne studier av, motivasjon, læring og prestasjon knyttet til økonomisk administrative og allmenne fenomener. Etter kurset skal studentene i praksis kunne studere et bredt spekter av menneskelig prestasjons- og læringsaktivitet, f. eks. belyst i sammenheng med, læringsklima, autonomi, motivasjon, kompetanse, målorientering, kreativitet og innovasjon. Gjennom en integrert forståelse for, motivasjon, læring, og prestasjoner i ulike typer organisasjoner er det et sentralt mål å klargjøre hvordan deltakerne kan gi sitt bidrag til å lede utviklingsprosesser. Den teoretiske delen av studiet skal også danne grunnlag for ideer og teorifundament for hovedfagsoppgaver. 3. INNHOLD Læring - Individuelle forskjeller i intelligens og personlighet - Emosjonell læring - Atferds- og ferdighetslæring - Symbol- og begrepslæring - Kognitive mekanismer i læring - Sosial læring - Læring av deklarative og prosedyrelle kunnskaper - Psykologisk kontroll, stress og helse - Anvendelse av læringsprinsipper Teorier om prestasjonsmotivasjon - Prestasjons-, makt- og tilhørighetsmotivet - Instrumentalitet og fremtidsorientering - Kompetanse og forventninger om å lykkes - Betydning av oppgaver og mål - Pegagogiske implikasjoner for utførelse og læring - Ledelse og anvendelse av teori Filnavn: Motivasjon og mestring 12-13.doc