BEDRIFTSMESSIGE KONSEKVENSER



Like dokumenter
Bedriftsmessige konsekvenser

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap

Meløyseminaret, 4. april 2017 Tomas Fiksdal

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

Industrieventyret som forsvant. Hva har vi lært?

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Gass som drivkraft i regional utvikling. Startmarked. Johan Thoresen. Stiftelsen Østfoldforskning OR November

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

HVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser)

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

NATURGASS I INDUSTRI

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

CO 2 som innsatsfaktor i industriproduksjon

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA

Hydrogensamfunnet. Løsningen - eller i hvert fall en del av den

Forbrenningsavgiften: KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier?

SYSTEMVIRKNINGER OG NÆRINGSPERSPEKTIVER VED HYDROGEN- Hydrogenkonferansen, mai Eivind Magnus, THEMA Consulting Group AS

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

Satsing på bærekraftig industri i Norge

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Kosmos SF. Figurer kapittel 4 Energi i dag og i framtida Figur s. 96. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Saltkraft. Fornybare energikilder

Foto: Statoil. Gass til Mongstad gir. ny giv til Vestlandet

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres.

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

LOs prioriteringer på energi og klima

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Nittedal kommune

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Konferanse om bærekraftig utvikling

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

MILJØRAPPORTERING 2015

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

BioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Gass til industrielt bruk (mineraler)

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK

Testsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det?

Forslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen:

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Det ble sendt ut 209 spørreskjemaer.

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Tittel: Fremgangsmåte for å rense prosesskondensat

Fremtidens energikilder

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Svart gull og grønne skoger

Det norske kraftsystemet

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?

Lørenskog Vinterpark

Trenger verdens fattige norsk olje?

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.

STATKRAFT 27. MAI 2019 ULF ERIKSEN, VP HYDROGEN, NEW BUSINESS

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Klimapolitikk: fordeling og effektivitet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

Klimakur Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

FJERNVARME OG NATURGASS

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219

Alternativer til fossil diesel og bensin

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Gasscos industriarena, er det grobunn for ny industriell utvikling basert på naturgass?

Semesterplan Høsten 2010

3Energibruk og varmeproduksjon

SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET?

- Faktorer som påvirker utviklingen i energibruken - Utviklingen i energibruken - Energibruk etter sektor - Nærmere om utnyttelsen av ulike

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

Transkript:

BEDRIFTSESSIGE ONSEVENSER

ULIG, ØSTFOLDBASERT BRU AV GASS Varmeprod/CHP i industri Fyrhus Br. celler H2/gass Supplementsbrensel Prosesser IR-varme Nye oppvarmingstekn. onk. situasj. Realis. bart / LNG/ tørrgass Stasjonær obil Produkter (1 etanol også til brenselsceller direkte, samt til formaldehyd, eddiksyre og TBE Storskala varme/ kraftproduksjon Varmeprod. husholdninger Gasskraftverk Gasskjeler Fjernvarme Nye oppv. teknikker Småskala CHP/CCHP Br.celler (H2/gass) Distribuert Distr. CHP/CCHP varme/kraftpr. ikroturbiner Varmepumper Gassdrevne kjøretøy Gassdrevne ferger H2 br.celledrevne tunge kjøretøy H2 br.celledrevne privatbiler H2 br.celledrevne ferger /L /L / /L L Hydrogen ulig Syntesegass (metanol (1, ammoniakk, synt.oljer) Sterk Bioprotein Sterk Avfettingspros. / (plast, farmasi, sjoko., resirk.) Plastråstoffer / Sterk /

ULIGE PRODUTER BASERT PÅ H 2 onk. situasj. Realis. bart El/varme i industri Storskala br.celler Dir. forbrenning / Stasjonær Distribuert el/varme/ kjøl Små-/middels br.celler ikroturbiner (damp) H 2 obil El/varme kjøl i hushold. Små br.celler Br.celler tunge kjøretøy Br.celler privatbiler Br.celler ferger L Produkter unstgjødsel Såper Rensemidler Smøremidler argarin Peanøttsmør Oljer Halvlederkretser Glass Raff. av metaller Sterk

TENOLOGIER FOR H 2 FRESTILLING onk. dykt. H 2 syst. vs. bensin syst CO 2 konsekv. Termiske teknologier Dampreformering av gass Forgassing av kull Partiell oksidasjon syntesegass (H2 og Cox) + JA Gassifisering/pyrolyse av biomasse + Termisk dissosiasjon (Carbon Black) NEI, men C til + JA JA Elektrolyse Elektrolyse av vann/øvr.elektr. Reversible br. celler Termisk spalting av vann + Photolytiske teknologier Photobiologiske prosesser (via alger/bakterier) Photoelektrolyse

CO 2 ILDER OG CO 2 BEHANDLING Forbrenning av gass/foss.br br. Dampreform. av gass CO 2 Fanging/ rensing omprimering Transport Deponering engder Store Realis. bart /L Partiell oks. av gass Div. industri Næringsmiddelindustri : Økt plantevekst Pakking av næringsmidler Bedøving av fisk ullsyre i bryggerier Små/ middels ineralindustrien: Som tilsatsstoff i prosesser Reaksjon med olivin til kalsiumkarbonat Råstoff til industrien Diverse industri/øvrige områder jølemedium/nedfrysing edisinsk gass Beskyttelsesgass ved sveising

ULIGE AREDSORÅDER FOR CO2 Industrisektor Bruksområder for CO2 Næringsmiddelindustri Gartnerivirksomhet ineralindustri Div. industri/øvrige områder Pakking av næringsmidler Bedøving av fisk ullsyre i øl og mineralvann Økt plantevekst i drivhus Tilsatsstoff i prosesser Reaksjonsstoff for olivin til kalsiumkarbonat Råstoff til industrien jølemedium/nedfrysing Gass til medisinsk bruk Beskyttelsesgass ved sveising

GASSBASERTE PRODUT- OG PROSESSULIGHETER Industriell, eksportrettet produksjon i Østfold basert på naturgass vil ha en kostnadsmessig ulempe i forhold til tilsvarende produksjon på kontinentet eller ved ilandføringsstedet for gassen. Dette innebærer at vi i Østfold primært bør satse på bruksområder/ produkter rettet mot regionalt eller nasjonalt forbruk. Gass benyttet til energiproduksjon eller produksjon av hydrogen vil påvirke vårt globale klima - med CO2 som biprodukt dersom den ikke kan deponeres/behandles på en klimanøytral måte. Satsingsområdene bør derfor rettes mot: - stasjonær og mobil energibruk - produksjon av hydrogen (i en overgangsperiode på 2-3 tiår før hydrogen kan produseres fra alternative energibærere).