NORSK LOKALHISTORISK INSTITUTT ÅRSMELDING 2013

NORSK LOKALHISTORISK INSTITUTT ÅRSMELDING 2013 SAMLET VURDERING 2013 s. 1 I. INNLEDNING s. 3 II. ÅRSREGNSKAP s. 5 III. RESULTATRAPPORT s. 5 Resultatmål 1: NLI skal framdyrke faglig kvalifiserte forfattere/forskere og kompetente oppdragsgivere innenfor lokalhistorie s. 6 1.1. Antall kommuner med representanter for lokalhistorisk(e prosjekter) som kontakter NLI 1.2. Antall gjennomgåtte og kommenterte manuskripter 1.3. Antall kurs, fagseminarer og wikiseminarer s. 7 Resultatmål 2: NLI skal forske i tema med lokalhistorisk relevans s. 7 2.1. Samarbeid med andre institusjoner Resultatmål 3: NLI skal formidle faglig og pedagogisk informasjon s. 8 3.1. Antall foredrag s. 9 3.2. Antall produserte artikler totalt 3.3. Antall nye artikler fra NLI som er publisert i Lokalhistoriewiki.no s. 10 3.4. Antall utgitte nummer av Lokalhistorisk magasin 3.5. Utvikling av lokalhistorie.no 3.6. Antall besøk, unike brukere, viste sider og treff i lokalhistorie.no 3.7. Utvikling av Lokalhistoriewiki.no 3.8. Antall artikler og antall bilder i Lokalhistoriewiki.no s. 11 3.9. Antall besøk, unike brukere, viste sider og treff i Lokalhistoriewiki.no. 3.10. Arbeid i Lokalhistorisk nettverk 3.11. Annen kontakt med lokalhistorisk fagmiljø s. 12 Resultatmål 4: NLI skal opprettholde god administrasjon og styring s. 15 4.1. Aktivitet sammenlignet med virksomhetsplanen for 2013 Resultatmål knyttet til spesielle forutsetninger og føringer nevnt i tildelingsbrev fra KUD og andre dokumenter fra offentlige myndigheter s. 15 1. 200-årsjubileet for Grunnloven 2014 1

2. NLIs arbeid for inkludering og mangfold s. 16 3. IKT-arkitektur og -løsninger rettet mot allmennheten s. 17 4. Arbeid for likestilling ved NLI s. 18 5. Grønn stat 6. De etiske retningslinjene for NLI 7. Arbeidet med varslingsrutiner 8. IA-avtale s. 19 9. Risikostyring 10. Sluttkommentar fra styret SAMLET VURDERING 2013 Lokalhistoriewiki er blitt en uunnværlig del av vårt arbeid og denne satsningen på Internett er det suverent viktigste redskap i instituttets kommunikasjon med sine brukere og i brukernes kommunikasjon med oss. Men vi har også erfaring med at wikien har potensial til å gi oss en mer levende kontaktflate med forvaltning og politikk. I løpet av 2013 økte antallet nye artikler på Lokalhistoriewikien med over 4000, til godt over 17.000. Målet var at instituttets ansatte skulle skrive 500 nye wiki-artikler. Resultatet ble over 1400. Ingen resultater fra fjoråret illustrerer bedre hva et lite institutt kan oppnå i løpet av et års tid når en vesentlig del av ressursene konsentreres om å oppnå ekstra framgang på ett virksomhetsområde. Uten overdrivelse kan vi si at Lokalhistoriewiki er blitt navet i NLIs arbeid. Nesten alt dreier seg om wikien i dag: Vår research i litteratur og kilder er primært dirigert av de muligheter wikien gir, den vesentlige del av vår kreativitet og forskertrang heller i samme retning, størsteparten av NLIs publiseringsvirksomhet skjer på wikien, ja også gammel og tradisjonell kjernevirksomhet som veiledning og rådgivning overfor lokalhistorikere skjer gjennom wikien. Med så stor konsentrasjon om wikien, er det med en viss tilfredshet vi konstaterer at instituttet også har nådd sine resultatmål på de fleste andre virksomhetsområder. Vi har fått skriftlige og muntlige henvendelser fra kommuner og andre lokalhistoriske aktører omtrent på samme nivå som tidligere. Vi har videre mottatt manuskripter til gjennomgang og kommentering på nesten samme nivå som før. Det er også med stor glede vi kan slå fast at våre tre viktige satsinger i forbindelse med Grunnlovsjubileet 1814 historien sett nedenfra, Grunnlovens betydning for norsk utenrikshandel og 17. mai som kulturmøte stort sett er blitt gjennomført i tråd med forutsetningene. Begge de førstenevnte prosjektene er allerede gjennomført, og resultatene er presentert (og har vakt oppsikt) på møter og seminarer. Det siste prosjektet skal sluttføres i løpet av jubileumsåret; det foreligger digitaliserte bilder og intervjuopptak, samt en omfattende utskrift av opptakene, som instituttet vil bearbeide og formidle i bokform høsten 2014. Selv om de ansatte med stor entusiasme har jobbet hardt for å oppnå resultater, er det to områder der vi ikke er fornøyd med det vi har fått til. Det ene gjelder lokal minoritetshistorie 2

eller flerkulturell lokalhistorie; det andre gjelder lokalhistorisk forsknings- og utredningsarbeid. På grunn av manglende økonomiske ressurser har vi ikke kunnet opprette en forskerstilling og en vitenskapelig assistentstilling øremerket lokal minoritetshistorie og flerkulturell lokalhistorie. Hvis NLI heller ikke når fram med budsjettsøknaden for 2015, må vi vurdere å nedprioritere denne satsingen. Innenfor fagfeltet flerkulturell lokalhistorie vil det nemlig kreves en betydelig forskningsinnsats for å tilføre instituttet nødvendig kompetanse, og i tillegg vil det være nødvendig med oppsøkende feltarbeid overfor minoritetsgrupper. Disse problemstillingene vil instituttet ta opp til nærmere drøfting i forbindelse med arbeidet med ny strategiplan for perioden 2015-2019. Et annet område som må vurderes nærmere i forbindelse med strategiarbeidet, er NLIs forsknings- og utredningsarbeid, som heller ikke i 2013 er blitt prioritert i tilstrekkelig utstrekning, noe som har gjort at flere av prosjektene er blitt forsinket i forhold til opprinnelig framdriftsplan. Forskerne ved NLI har også dette året arbeidet utpreget solitært med sine prosjekter. Selv om instituttet har vitenskapelige assistenter i både fast og midlertidige stillinger, har deres arbeidstid i liten grad vært knyttet til forskningsprosjektene ved instituttet. Tvert imot har alle i større eller mindre grad vært bundet til produksjon av wiki-artikler og brukerservice på lokalhistoriewiki. Hvis NLI skal ha mulighet til å satse videre på flerkulturell lokalhistorie og holde fast ved ambisjonene om å være en troverdig forskningsinstitusjon, samtidig som instituttet opprettholder dagens nivå på innholdsproduksjon og teknisk utvikling av Lokalhistoriewiki, er det helt nødvendig at NLI tilføres ytterligere bevilgninger. Manglende bevilgninger vil gi instituttet store prioriteringsdilemmaer, og det er dessverre nærliggende å tro på bakgrunn av erfaringer fra de senere årene, at det primært vil bli den lokale minoritetshistorien og instituttets egen forskning som blir skadelidende. I. INNLEDNING Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) er en statsinstitusjon under Kulturdepartementet (KUD). Instituttet skal fremme lokal- og regionalhistorisk arbeid i Norge og gi råd og rettledning til de ulike aktørene. Det skal drive egen forskning, men også stimulere til forskning og fungere som et nasjonalt kunnskapssentrum for lokal historie. NLI har vært i drift med egne kontorer og egen styrer/leder siden begynnelsen av 1956. NLIs nåværende virksomhet er hjemlet i følgende grunnlagsdokument: - Vedtekter, sist endret ved styrevedtak 7. februar 1995 og godkjent i brev fra Kulturdepartementet 8. juni 1998. - Instruks for lederen ved Norsk lokalhistorisk institutt, vedtatt av styret 17. oktober 2013. - Intern økonomiinstruks, revidert av styret 17. oktober 2013. - Etiske retningslinjer for Norsk lokalhistorisk institutt (NLI), vedtatt av styret 17. oktober 2013 - Kulturdepartementets instruks for NLI 22.12.2011. - Statsbudsjettet 2013 -Tildelingsbrev 3

NLIs styre er oppnevnt av Kulturdepartementet for perioden 1.1.2010 31.12.2013. Det har følgende sammensetning: Fra Norges Museumsforbund: Torveig Dahl, Gudbrandsdalsmusea, leder. Varamedlem: Pål Christensen, Museum Nord Fra Den norske historiske forening: Finn-Einar Eliassen, professor emeritus, nestleder. Varamedlem: Atle Døssland, Høgskulen i Volda. Fra Arkivverket: Eli Fure, Riksarkivet.Varamedlem: Cæcilie Stang, Statsarkivet på Hamar. Fra Landslaget for lokalhistorie: Aud Mikkelsen Tretvik, NTNU. Varamedlem: Guri Vallevik Håbjørg, pensjonist. Fra de ansatte ved NLI: Ola Alsvik. Varamedlem: Hans P. Hosar. Styret har hatt to møter i 2013: 14. februar og 17. oktober. Fast ansatt personale: I alt: 5,8 årsverk Knut Sprauten: direktør 01.01 31.12. Ola Alsvik: forsker og nestleder 01.01 31.12. Hans P. Hosar: forsker 01.01. 31.12. Marianne Wiig: rådgiver, 01.01. 31.12. Siri M. Iversen: konsulent, 01.01. 31.12. Marthe Glad Munch-Møller: vit.ass., 80 % stilling, 01.01. 31.12. Midlertidig ansatte: Til sammen: 3,2 årsverk. Chris Nyborg: vit.ass. 01.01 31.12 (100 %): 1 årsverk Trond Nygård: forsker 01.01. 30.06.(100 %), 01.10 31.12. (100 % stilling): 0,75 årsverk Jon Christian Brekke: rådgiver: 01.01 31.01. (40 % stilling), 01.02 30.11(75 %) og 01.12 31.12. (100 % stilling): I alt 0,73 årsverk Aslak Kittelsen: vit.ass. 01.01. 31.02: 40 %, 01.02-30.11: 20 %, 01.12-31.12: 100 %: I alt 0,28 årsverk Elin Myhre: forsker 01.01.-31.03: 100 %: 0,25 årsverk Olve Utne: forsker 01.01. 31.12., (22,5 % stilling), i alt 0,23 årsverk I 2013 har NLI i alt hatt 9 årsverk til disposisjon på faste og midlertidige stillinger. II. ÅRSREGNSKAP Regnkapstall for 2013 UTGIFTER Faste stillinger : 2 998 854 Midlertidige stillinger : 1 553 503 4

Honorar, bistillinger, stipend : 115 908 I alt : 4 668 265 Arbeidsgiveravg. 14,1% : 643 076 Sum underpost 01-1 : 5 311 341 Varer og tjenester : 1 076 441 Drift og leie av bygninger : 1 354 141 Totalt på underpost 01-2 : 2 430 582 Utgifter totalt : 7 742 742 INNTEKTER Endelig tildeling for 2013 6 370 000 Diverse inntekter 1 402 673 Sykepenger NAV 109 065 Ref. arbeidsmarkedstiltak NAV 158 816 Disponibelt 2013 8 040 554 Utgifter ifølge regnskap 2013 7 742 742 Differanse 277 812 Ledige prosjektmidler som skal brukes av samarbeidspartnere 260 000 Mindreutgift (se nedenfor) 17 812 Forklaring på mindreutgift 2013 Mindrutgiften i 2012 er reelt på 17 812 kroner, dvs. 0,2 % av de samlede driftsutgiftene. De prosjektmidlene som er ubrukte, skal overføres til samarbeidspartnere på vårt 17. mai - prosjekt ( 17.mai som kulturmøte ), Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og Akershus fylkesmuseum, henholdsvis 100 000 og 160 000 kroner. III. RESULTATRAPPORT Resultatrapporten er satt opp i samsvar med Kulturdepartementets tildelingsbrev datert 16.01.2013 (NLI jnr. 13/2013). Vi har brukt tildelingsbrevet som mal, slik at både inndelingen i resultatmål og rekkefølgen i underliggende resultatindikatorer følger departementets inndeling og rekkefølge. NLI har ifølge tildelingsbrevet fire overordnede resultatmål: Resultatmål 1: NLI skal framdyrke faglig kvalifiserte forfattere/forskere og kompetente oppdragsgivere innenfor lokalhistorie Resultatmål 2: NLI skal forske i tema med lokalhistorisk relevans Resultatmål 3: NLI skal formidle faglig og pedagogisk informasjon Resultatmål 4: NLI skal opprettholde god administrasjon og styring 5

RESULTATMÅL 1: NLI SKAL FRAMDYRKE FAGLIG KVALIFISERTE FORFATTERE/FORSKERE OG KOMPETENTE OPPDRAGSGIVERE INNENFOR LOKALHISTORIE Resultatindikatorer: 1.1. Antall kommuner med representanter for lokalhistorisk(e prosjekter) som kontakter NLI: NLI har i løpet av 2013 hatt kontakt med ca. 40 kommuner i forbindelse med lokalhistoriske prosjekter. Som tidligere år dreier henvendelsene seg om alle trinn av arbeidet med å produsere et lokalhistorisk verk fra forprosjektstadiet og fram til den ferdige utgivelse. 1.2. Antall gjennomgåtte og kommenterte manuskripter: Instituttet har i 2013 gjennomgått og kommentert 7 manuskripter til lokalhistoriske publikasjoner. Fire av manuskriptene har tradisjonell karakter, i den forstand at representerer noen av de tradisjonelle litterære hovedsjangrene innenfor lokalhistorie. De øvrige tre kan kategoriseres som mer ukonvensjonelle, i den forstand at de representerer lokalhistorie med minoritetsperspektiv eller det vi har betegnet som flerkulturell lokalhistorie. To av manuskriptene er allmenne bygdehistorier (Hå kommune, Rogaland; Hol kommune [utvandringshistorie], Buskerud). Et tredje er en gards- og slektshistorie (Skiptvedt, Østfold). Det siste manuskriptet er et byleksikon (Skien, Telemark), der instituttets oppdrag har bestått i å gå kritisk gjennom artiklene og vurdere mulighetene for nettpublisering på Lokalhistoriewiki.no. Manuskriptet er på mer enn 460 sider og gjennomgangen har vært svært tidkrevende, men også lærerik for instituttet, i den forstand at arbeidet har demonstrert de ganske store utfordringene som oppstår når en fysisk publikasjon skal overføres til nettet. Dels dreier det seg om rent redaksjonelle modifikasjoner, som endringer i artiklenes språk, disposisjon og form. Men noe dreier det seg også om faglige vurderinger, for eksempel i forbindelse med utvalget av temaer eller personer som presenteres; NLI har i denne sammenheng vært spesielt kritisk til den totale mangel på omtale av nyere innvandring og representanter for minoritetsmiljøene i byen. De tre manuskriptene som er skrevet fra minoritetsperspektiv, har ulik form og karakter: To av manuskriptene er skrevet med et selvbiografisk perspektiv på egen eller familiens migrasjon til Norge (Georg Soba: Black Norwegian og Nadeem Akhtar: Ta skikkan der du kjem ). Den ene handler om en kameruners møte med Norge og integrasjon i Drammen, den andre forteller historien om den første pakistanske familie som flyttet til Rjukan og om forfatterens oppvekst og integrasjon i et norsk lokalsamfunn. Det siste og største manuskriptet er en fortelling om norsk-tamilenes kulturelle og politiske historie, migrasjon til Norge og etablering i det norske samfunn på regionalt og lokalt nivå (Umapalan Sinnadurai: Norsktamilenes historie ). 6

Som instituttet har understreket tidligere, både overfor Kulturdepartementet og NLIs styre, er gjennomgangen av denne typen manuskripter svært tidskrevende. Mens de tradisjonelle lokalhistoriske arbeidene i regelen er skrevet av fagfolk og har en jevnt over god faglig og formidlingsmessig kvalitet, bærer de lokalhistoriske manuskriptene skrevet av minoritetsrepresentanter preg av å være amatørarbeider, både når det gjelder form og innhold. I tillegg står forfatterne ofte uten andre ressurser eller støttespillere i arbeidet enn NLI. Resultatet er at instituttet også må gå inn i flere av de funksjonene som en bokkomité ivaretar. Særlig har det vært viktig for forfatterne at NLI har påtatt seg arbeidet med å søke om økonomiske tilskudd til prosjektene og bidra til organiseringen av et nettverk rundt forfatterne. På mange måter kan vi kanskje si at NLIs funksjon overfor disse prosjektene minner mye om de oppgaver instituttet påtok seg overfor tradisjonelle lokalhistoriske prosjekter for fire-fem tiår siden. Våre oppgaver er ikke begrenset til faglig gjennomgang av manuskriptene, men dreier seg snarere om prosjekt- og manuskriptutvikling i bredere forstand. Som nevnt under den samlede vurderingen ovenfor, er denne virksomheten så tidkrevende at NLI vurderer å avvikle den når de prosjektene vi allerede har påtatt oss ansvar for, er avsluttet. 1.3. Antall kurs, fagseminarer og wikiseminarer Instituttet var arrangør eller medarrangør for 5 fagseminarer og wikiseminarer i 2013: 1.3.1. Fagseminarer: NLI arrangerte 21. mars en workshop med vekt på å drøfte hva slags ny lokalhistorisk kunnskap som er kommet fram under arbeidet med de mange ulike prosjektene knyttet til grunnlovsmarkeringen. Instituttet var 27. 28. mai medarrangør av seminaret Kaperfart og folkerett 1776-1815. Formålet med seminaret var å sette fokus på de folkerettslige reguleringen av kaperfarten og på Norges rolle i virksomheten, både som offer og aktiv deltaker. I forbindelse med lanseringen av prosjektet Tollister på nett arrangerte NLI et lanseringsseminar den 28. august med foredrag og presentasjoner av prosjektet. 1.3.2. Wikiseminarer: I løpet av året arrangerte instituttet i samarbeid med regionale og lokale partnere to wikikurs. Det ene kurset ble holdt i Halvbroren den 21. januar i samarbeid med Kvinnemuset, Kongsvinger. Det andre ble avviklet i Drammen den 17. oktober med Drammensbiblioteket som stedlig partner. RESULTATMÅL 2: NLI SKAL FORSKE I TEMA MED LOKALHISTORISK RELEVANS. Resultatindikatorer: 2.1. Samarbeid med andre institusjoner 7

NLIs styre har vedtatt at forskerne ved instituttet kan bruke inntil 50 prosent av arbeidstiden til forskning. Forskerne har i ulik grad hatt anledning til å benytte seg av denne muligheten. Den forskningstid som rent faktisk er blitt benyttet av forskerne, har i stor utstrekning blitt investert i en rekke samarbeidsprosjekter som NLI inngår i sammen med andre institusjoner og aktører. Særlig vil vi nevne følgende partnerskap: 2.1.1. Kulturperspektiv på møter mellom bønder og embetsmenn NLI har siden 2009 hatt et samarbeid med Høgskulen i Volda, Historisk institutt og Institutt for religion, livssyn og kristendom. Prosjektet har fokus på forestillingen om at det i perioden ca. 1660 1870 var en kulturell todeling i det norske samfunnet en elitekultur, der gruppen av embetsmenn dominerte og en folkekultur, dominert av bønder. Prosjektet gjennomføres som tre integrerte delprosjekt: 1. Embetsmenn og bønder sin orienteringsverden, egenoppfatning og kulturelle særtrekk en regional komparasjon, 2. Embetsmennenes sosiale og økonomiske relasjoner, 3. Maktbasis, maktutøving og regionale tilpasninger. Knut Sprauten er ansvarlig for delprosjekt 1, som avsluttes i 2014. 2.1.2. Vår versjon livsløp mellom Vietnam og Norge NLI har inngått et samarbeid med dr. Nguyen Ngoc Khang og fotograf André Clemetsen om å presentere livshistoriene til 20 norsk-vietnamesere. Prosjektets viktigste empiri er grundige livsløpsintervjuer med hver enkelt av personene. Metodisk-teoretisk er prosjektet beslektet med kulturhistoriske minnestudier (Jan Assmann og James V. Wertsch). Den bærende problemstillingen i prosjektet gjelder hvordan kulturelle myter og kollektive minner fra oppvekst og krigsår i Vietnam bearbeides og omtolkes under integrasjonsprosessen i det norske samfunn. Videre forsøker prosjektet å vise hvordan ulike begreper om lokalsamfunn i norsk lokalhistorisk forskning og formidling utfordres og problematiseres i lys av flyktningers minner, erfaringer og opplevelser av norske steder. Prosjektet skal ferdigstilles i løpet av 2014. Ved siden av samarbeidsprosjektene har NLIs forskere også drevet med individuell forskning. Særlig må nevnes Hans Hosars arbeid med bygdehistorie for Skjåk. Ola Alsvik har dessuten skrevet ett kapittel i Oppegårds historie, som skal utgis høsten 2014. RESULTATMÅL 3: NLI SKAL FORMIDLE FAGLIG OG PEDAGOGISK INFORMASJON Resultatindikatorer: 3.1. Antall foredrag Ansatte ved instituttet har holdt 12 foredrag i løpet av 2013. Virksomheten fordeler seg slik på de enkelte medarbeiderne: Ola Alsvik: Denis Diderot, Hamilton Holt og Ole Vig tre linjer inn i Lokalhistoriewiki. Nettverksmøte i Kongsberg 19.03. 8

Marthe Glad: Presentasjon av masteroppgave. Tvedestrand folkebibliotek 01.03. Hans Hosar: Kvinner og stemmerett i Ottadalen tidleg på 1900-talet. Nølande oppbrot frå husbondsveldet. Stemmerettsjubileum i Vågå 11.06. Bygdebok for Inderøy. Røra 20.02. Chris Nyborg: Deling av kunnskap. Lokalhistoriewiki som nettverksredskap og kunnskapsbase. Nettverksmøte i Kongsberg 19.03. Knut Sprauten: Lokalhistorie i internasjonalt perspektiv. Forfatterseminar på Haraldskær 02.-03.05. Christiania på 1600- og 1700-tallet. Prinsdal pensjonistforening 06.05. Norske kjøpmenns forbindelser i København på 1700-tallet, belyst gjennom Hans Hornemans arkiv. Schæffer-gården 24.-25.05. Den norske kaperforhistoria. Det norske Videnskaps-Akademiet 27.-28.05. Må Oslos historie skrives om? Litteraturhuset 27.09. Marianne Wiig: Hva slags stoff kan vi finne og selv bidra med på Lokalhistoriewiki? Foredrag på konferansen til Norsk forening for fartøysvern, Gardermoen 15.02. Kulturarv i fri flyt. Seminar arrangert av Riksantikvaren, Riksarkivet og Kulturrådet 26.11. 3.2. Antall produserte artikler totalt Instituttets ansatte har produsert i overkant av 1450 nye artikler i 2013. De aller fleste (over 1400) er nyopprettede artikler på Lokalhistoriewiki.no. I tillegg har de ansatte bidratt med nyskrevne artikler til lokalhistorie.no som skal nylanseres i løpet av 2014 og artikler i fysiske publikasjoner. Av artikler i fysiske publikasjoner kan særlig nevnes: Marthe Glad: Festen er over, i Lokalhistorisk magasin, nr. 2/2013. I Yasmin Syeds dialektrike, Lokalhistorisk magasin, nr. 3/2013. Hungersnød, replikk i Jacob Aall som politiker og jernverkseier nasjonalt og lokalt, Næs jernverksmuseum 2013. Tollistene på nett, sammen med Ragnhild Hutchison, i Lokalhistorisk magasin, nr. 4/2013 Hans Hosar: 1. maifrokost på Bøndernes? Forsamlingslokaler med klassetilhørighet. i Lokalhistorisk magasin, nr. 3/2013. 3.3. Antall nye artikler fra NLI som er publisert i Lokalhistoriewiki.no Til sammen har de ansatte ved NLI publisert ca. 1400 nye artikler på Lokalhistoriewiki.no. Ved siden av dette har personalet også bidratt med tekst, tabeller, kommentarer og bilder til en rekke allerede publiserte artikler. Wikikonseptet, som ligger til grunn for både Wikipedia og Lokalhistoriewiki, er basert på to grunnregler som gjør det problematisk å måle resultatet bare med utgangspunkt i nye artikler produsert av NLIs ansatte. For det første er i prinsippet ingen 9

artikkel ferdig, men under stadig endring med henblikk på forbedring. For det andre er alle artikler basert på såkalt crowd-sourcing, som innebærer at artikler produseres gjennom fjernsamarbeid mellom ulike bidragsytere. Denne dynamiske og nettverksbaserte arbeidsmåten gjør at vi bare har kunnet stipulere et omtrentlig minimumstall for hvor mange nye artikler instituttets ansatte har produsert. Av større dugnadspreget innsats i løpet av året, vil vi særlig nevne arbeidet med å skrive kommuneartikler for samtlige kommuner i landet, videre arbeidet med strukturartikler, det vil si artikler som brukes til strukturere lister på wikien. Endelig må særlig nevnes den omfattende oversikten over omkring 2500 gater og veier i Oslo. NLIs midlertidig ansatte, Chris Nyborg og Trond Nygård, har vært sentrale i dette arbeidet og gjort en stor innsats. 3.4. Antall utgitte nummer av Lokalhistorisk magasin I samarbeid med Landslaget for lokalhistorie har NLI i 2013 utgitt 4 nummer av Lokalhistorisk magasin. I likhet med tidligere år har hvert av numrene også i 2013 hatt ett hovedtema, supplert med innkommet stoff, i vesentlig grad fra historielagsbevegelsen. Årets numre har hatt følgende temaer: Kampen for stemmeretten (nummer 1), Barnebøker og lokalhistorie (nummer 2), Møteplasser (nummer 3), Musikk og lokalhistorie (nummer 4). 3.5. Utvikling av lokalhistorie.no Den tidligere versjonen av nettstedet er blitt vedlikeholdt også i 2013. Publiseringssystemet Plone er valgt som plattform for nye lokalhistorie.no, som skal relanseres i 2014. De ansatte ved instituttet er blitt grundig kurset i bruken av det nye systemet, og en rekke artikler er i løpet av året blitt nyskrevet eller revidert i forbindelse med relanseringen. Både Lokalhistoriskmagasin.no og toll.lokalhistorie.no er blitt lagt til NLIs plone-installasjon. Det samme er innholdet på nettstedet mangfoldigeminner.no som ble avviklet i 2013. Instituttet har foreløpig nøyd seg med å kopiere innholdet på nettstedet rått over på lokalhistorie.no. Så fremt instituttet får bevilgninger til nye stillinger øremerket Flerkulturell lokalhistorie, vil materialet bli bearbeidet og publisert. 3.6. Antall besøk, unike brukere, viste sider og treff i lokalhistorie.no Nettstedet har under året hatt nesten 148 000 besøk, derav omtrent 51 000 unike brukere, i overkant av 536 000 sider er blitt vist og totalt har nettstedet hatt nesten 969 000 treff (Jfr. tabell nedenfor). 3.7. Utvikling av Lokalhistoriewiki.no Innholdet i wikien øker stadig og allerede i 2012 ble det klart at en ny politikk for den tekniske siden ved wikien måtte på plass. Det ble besluttet å fokusere på enkle og standardiserte løsninger, fordi dette gjorde det mulig å holde størrelsen på driftsarbeidet nede og samtidig utvide tiden wikien er åpen for brukerne. Gjennom 2013 har wikien gjennomgått en stor teknisk overhaling. Løsninger er endret for å unngå å bruke unødvendig mange tilleggsprogrammer. Overflødig programvare er blitt avinstallert. Spesielt kan det nevnes at Semantic MediaWiki ble erstattet av enkle og kjente løsninger. Dette i seg selv har potensial til betydelig tidsbesparing. Oppsettet har generelt sett blitt forenklet og hele installasjonen oppgradert til nyeste LTS-versjon (Long Term Support) av MediaWiki. I framtiden kommer 10

vi kun til å benytte LTS-versjoner, noe som vil gjøre at arbeidsmengden ved kommende oppgraderinger blir mindre. Ellers er kryptert (HTTPS) tilgang til wikien gjort mulig i løpet av året for å forhindre at passord sendes i klartekst. 3.8. Antall artikler og antall bilder i Lokalhistoriewiki.no Ultimo januar 2014 var det 18 166 artikler og 32 201 opplastede lyd- og bildefiler på Lokalhistoriewiki.no. Dette innebærer at artikkelmengden i løpet av 2013 har økt med ca 35 prosent, et resultat instituttet er meget godt fornøyd med (jfr. tabell). 3.9 Antall besøk, unike brukere, viste sider og treff i Lokalhistoriewiki.no. Lokalhistoriewiki.no hadde 640 584 besøk, 533 691 unike brukere og 2 150 078 sidevisninger i løpet av 2013 (jfr. tabell). Statistikk for 2013 Unike gjester Antall besøk Sidevisninger Lokalhistoriewiki.no 533 691 640 584 2 150 078 Lokalhistorie.no 50 975 147 982 536 216 For treff i Lokalhistorie.no, se tall i tekst ovenfor. Grafen viser mengde og variasjon i besøk og unike besøk på Lokalhistoriewiki i løpet av 2013. Høyeste og laveste besøkstall er angitt. 3.10. Arbeid i Lokalhistorisk nettverk Aktivitetene i Lokalhistorisk nettverk er kanalisert inn i Lokalhistoriewiki og manifesterer seg gjennom en rekke forskjellige prosjekter som NLI gjennomfører i samarbeid med medlemmer av nettverket og andre aktører innenfor det lokalhistoriske kunnskapsfeltet. 3.10.1. De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene For å markere at det var 100 år siden kvinner fikk stemmerett på like vilkår som menn, satte Riksarkivet i 2013 i gang prosjektet De hundre første NLI har vært samarbeidspartner. Målet med prosjektet var å innhente, bearbeide og formidle så mye informasjon som mulig 11

om de første 100 kvinnelige representantene som ble innvalgt i kommunestyret etter 1901, da kvinner fikk stemmerett ved lokalvalg. Prosjektet ble gjennomført på dugnadsbasis, men Hans Hosar har hatt et koordinerende ansvar fra NLIs side. Dugnaden har resultert i oversiktslister og individuelle artikler om alle de aktuelle kvinnene. Det foreligger også bilder av mer enn halvparten av representantene. 3.10.2. Språkskifte i norske kommuner 1992-2013 Foranledningen til prosjektet Språkskifte var Språkåret 2013. Formålet med prosjektet er å kaste mest mulig historisk lys over skifte av offisielle målformer på lokal og regional basis. Året 1992 er valgt fordi det da ble åpnet for lokale vedtak om at enten riksmål eller landsmål skulle bli benyttet i skolene. Prosjektet har resultert i en bred vifte av artikler, som innholdsmessig spenner fra oversikter over språkskifte i enkeltkommuner til artikler om språkorganisasjoner, ideologier og debattmessige standpunkter. Hans Hosar har vært ansvarlig. 3.10.3. Mange stemmer fra levde liv Landsomfattende innsamling av livsminner 2012-2013 Denne minneinnsamlingen er et samarbeid mellom Landslaget for lokalhistorie, DIS-Norge, Slekt og data, Norsk folkeminnelag, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU, Institutt for kulturstudium og orientalske språk, UiO, Norsk etnologisk gransking, Norsk Folkemuseum og NLI. Målet med prosjektet er å få samlet inn fortellinger om livet i Norge, slik folk selv husker det fra dem som er født før 1950. Arbeidet med innsamling av minneoppgaver ble satt i gang med et åpningsseminar på Norsk Folkemuseum 30. oktober 2012. Status mot slutten av året 2013: 87 bidrag, og det ble besluttet at innsamlinga skal fortsette i 2014. Det ble holdt regionale kurs i minneinnsamling, sist i NLIs lokaler 7. november 2013. 3.10.4. Historisk befolkningsregister NLI har også i 2013 vært aktiv samarbeidspartner i et annet prosjekt som har mottatt bevilgninger fra Norges forskningsråd: Historisk befolkningsregister (HBR) med professor Gunnar Thorvaldsen, Universitetet i Tromsø, som ansvarlig. Dette prosjektet settes i gang med full tyngde i 2014. 3.10.5. Kulturvernforbundet - samarbeidsprosjekter NLI har flere pågående og planlagte samarbeidsprosjekter med Kulturvernforbundet og dets mange underorganisasjoner. I denne forbindelse vil vi særlig nevne følgende: Samarbeid med Norsk fyrhistorisk forening om artikler om norsk fyrhistorie generelt og de enkelte fyr og fyranlegg spesielt. Samarbeid med Kulturvernforbundet om artikler om husflid, husflidshåndverk og husflidsprodukter. Samarbeid med Forbundet Kysten om Tradisjonsbåtregisteret. 3.11. Annen kontakt med lokalhistorisk fagmiljø 3.11.1. NLIs mastergradsstipend 12

Innen søknadsfristens utløp hadde det meldt seg 6 søkere til NLIs stipend for hovedfags- eller mastergradsstudenter i historie eller tilgrensende fag. Alle søknadene ble ansett som støtteverdige. Stipendkomiteen har tildelt Evy Johanne Vikingstad, stipendet for 2013 for sitt arbeid med masteroppgaven om Bø teglverk A/S (1875-1973), Karmøy kommune. Hun er student ved Universitetet i Stavanger. 3.11.2. Bibliografi og bibliotek Fram til 2008 ble den årlige bibliografien over norsk lokalhistorisk litteratur publisert i tidsskriftet Heimen. Dette var en arbeidskrevende oppgave, ikke minst fordi mange publikasjoner av denne typen blir skrevet for et lokalt publikum og et begrenset marked. Fra 2008/2009 har instituttet derfor gradvis ført bibliografien over til Lokalhistoriewiki. Dette legger til rette for et samarbeid mellom utgivere, forfattere og instituttet sine medarbeidere. Konsulent Siri Iversen har også i 2013 hatt vedlikehold av bibliografien som en av sine hovedoppgaver. Eksterne lenker til digitaliserte bygdebøker i Bokhylla.no og digitaliserte registre over annen lokalhistorisk litteratur blir også tatt med i oppdateringen av bibliografien. Biblioteket ved NLI har hatt en god del gjester i løpet av 2013 og en samlet tilvekst av bøker på 440 bind. Det betyr at instituttbiblioteket pr. 31. desember inneholdt 21 967 bind. Siri Iversen har vært ansvarlig. 3.11.3. Historieblogg.no Nettstedet historieblogg er et samarbeid mellom NLI og en rekke historiefaglige miljøer, blant annet ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder og handelshøyskolen BI. Historieblogg er et faglig diskusjonsforum i grenselandet mellom historiografi, historieteori og historiebruk. Etter en tung start har bloggen i løpet av året fått et jevnt tilsig av innlegg og et økende antall lesere. På slutten av året hadde bloggen 1560 unike sidevisninger. Marthe Glad har hatt ansvaret. 3.11.4. Deltakelse i styrer, råd, konferanser og seminarer Ola Alsvik Arbeidsgruppen, prosjektet 17. mai som kulturmøte Referansegruppen, prosjektet Vår versjon norskvietnamesere i Vietnamkrigen Sensor master- og bacheloreksamen, Høgskulen i Volda Konferanse om grunnlovsfeiring og grunnlovsforskning, Eidsvoll 8. mai. Styremedlem NLI Marthe Glad Asylsøkerne forteller. Seminar Litteraturhuset 14. januar Seminar om migrasjon og fattigdom, Oslo byarkiv 7. februar Norske historikerdager, Sogndal 3.-5. mai Seminar om migrasjonsnarrativer, UiO 23. mai Migrasjonsforskningskonferansen More or less European, 7.-8. november Kulturrådets årskonferanse i Bergen, 13.-14. november. Hans Hosar Kulturrådets wikiseminar i Cinemateket 26. november 13

Minneinnsamlingskurs LLH/NLI, Halvbroren 7. november Stipendkomiteen for NLIs mastergradsstipend Varamedlem i styret for LLH og Heimens redaksjonsråd NLIs representant i prosjektgruppen for HBR Arbeidsgruppen for Matkulturwiki Redaksjonen Lokalhistorisk magasin Varamedlem til styret NLI Siri Iversen Prosjektleder for innføringen av statens kontoplan med utrulling 1.1.14. Forberedende møte med DFØ i Tromsø 26.4 og tett kontakt hele året. DFØ: Flere dagskurs og fagdager om lønnssystem, kontoplan, NAV-refusjoner og årsavslutning. Personalforum-møter med Kulturdepartementet og andre institusjoner. Stand på Slektsforskerdagen, Riksarkivet 26. november sammen med Knut Sprauten Fylkesleder for Bibliotekarforbundet Oslo/Akershus Knut Sprauten DFØ: Kurs om kontoplaner 12. april Oppstartsmøte i DFØ i Tromsø 26. april, utrulling av nye kontoplaner Oslo Periodical transfers. The Journals of the 18th Century as Agents of Change, seminar på Bogstad gård 12. 14. juni 1814-2014: GRUNNLOV. Forskersamling på Bristol hotell 21. juni, arrangert av NFR. Medlem i styret for LLH og i Heimens redaksjonsråd, oppnevnt som NLIs representant i styret for Strangers kulturfond og leder for Fondets virksomhet. Historisk konsulent for Postens frimerketeneste, medlem av redaksjonen for Byminner, medlem i styringsgruppa for prosjektet Historisk befolkningsregister (HBR), medlem i styringsgruppa for prosjektet Kulturperspektiv på møtet mellom embetsmenn og bønder (Høgskulen i Volda) og leder for ett av delprosjektene. Sensor i historie ved Universitetet i Oslo og Høgskolen i Telemark. Dessuten medlem av: Stipendkomiteen for NLIs mastergradsstipend Arbeidsgruppa, prosjektet 17. mai som kulturmøte Referansegruppa, prosjektet Vår versjon norskvietnamesarar i Vietnamkrigen Aksjonskomiteen for prosjektet Mange stemmer frå levde liv Meddommer i Asker og Bærum tingrett: 4.-6. februar, 15.-17. april, 2. september. Marianne Wiig Riksantikvarens fagdag, Oslo 6. november Ut med språket. Seminar om forskningsformidling, Språkrådet 14. november 2013 Styremedlem Wikimedia Norge, fram til 7. april. 14

RESULTATMÅL 4: NLI SKAL OPPRETTHOLDE GOD ADMINISTRASJON OG STYRING Resultatindikatorer: 4.1. Aktivitet sammenlignet med virksomhetsplanen for 2013 Som nevnt i den samlede oversikten ovenfor, har instituttet også i 2013 konsentrert store deler av sine arbeidsressurser på Lokalhistoriewiki.no. Denne konsentrasjonen har gjort at vi ikke bare har nådd våre målsetninger for wikien, men på noen punkter overgår resultatene langt de mål som var satt i virksomhetsplanen. Særlig vil vi nevne at vi satte oss som mål å opprette 500 nye artikler i wikien, mens resultatet ble nesten tre ganger så stort, nemlig 1400 artikler. På tross av denne konsentrasjonen ligger resultatene når det gjelder de fleste andre virksomhetsmål tett opp til de resultatmål NLI hadde satt seg på forhånd. De eneste avvikene av betydning gjelder Virksomhetsmål 3: Utvikle og formidle flerkulturell lokalhistorie og Virksomhetsmål 4: Drive egen forskning og stimulere lokalhistorisk forskning (se s. 6ff i Virksomhetsplan 2013). Når det gjelder avvikene i forhold til målene for Virksomhetsmål 3, vil vi særlig nevne at vi ikke har nådd målene om å få publisert manuskriptet om norsk-tamilenes historie, heller ikke målet om å publisere arbeidet om norsk-vietnameseres kollektive minner eller målet om å skrive ferdig en prosjektbeskrivelse om norsk innvandringshistorie basert på steds- og lokalsamfunnsperspektiv. I tilknytning til avvikene for Virksomhetsmål 4 vil vi nevne at vi ikke har kommet helt i mål med sluttføringen av prosjektet Embetsmenn og bønders orienteringsverd. Årsakene til den manglende måloppnåelsen ligger dels i forhold NLI ikke har vært herre over, dels i at det vært nødvendig å prioritere andre oppgaver og dels i sykdom blant de ansatte. RESULTATMÅL KNYTTET TIL SPESIELLE FORUTSETNINGER OG FØRINGER NEVNT I TILDELINGSBREV OG ANDRE DOKUMENTER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER 1. 200-årsjubileet for Grunnloven 2014 NLI har i samarbeid med andre institusjoner og enkeltpersoner innen kultursektoren og kunnskapssektoren vært involvert i tre prosjekter i forbindelse med Grunnlovsjubileet 2014: 1.1. 1814 historien sett nedenfra Prosjektet 1814 historien sett nedenfra ble initiert av NLI høsten 2011 med støtte fra Norges forskingsråd. Formålet med prosjektet er å registrere, formidle og analysere kunnskap om den folkelige og lokale opplevelsen av 1814. Dette har skjedd gjennom en systematisk registrering av all litteratur om 1814 på lokalt og regionalt nivå. Dette arbeidet har resultert i en kommentert bibliografi, som er publisert på Lokalhistoriewiki.no. Bibliografien inneholder pr. i dag 340 referanser, fordelt på 15

fordelt på 9 bøker, 158 bokkapitler og 173 artikler. Titlene er lagt inn i Word-format, og er også registrert i lokalhistoriewiki.no under 1814-bibliografi, se: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/bibliografi:oversikt_over_bibliografien_1814_s ett_nedenfra. 1.2. Grunnlovens betydning for norsk utenrikshandel Prosjektet springer ut at et samarbeid mellom NLI og NTNU, ved professor Ida Bull og post.doc. Ragnhild Hutchison. Arbeidet med dette prosjektet har pågått siden begynnelsen av januar 2013. Hensikten har vært å gjøre tollister på 1700-tallet (og 1835) fra Kristiania, Bergen, Trondheim, Fredrikshald, Kristiansand, Risør og Tønsberg tilgjengelige i en database på Internett. Fram til utløpet av juni lå hovedfokus på koding av databasens infrastruktur, konvertering av det transkriberte materialet og arbeid knyttet til brukervennlighet for søk i databasen. En webside ble også blitt satt opp. Websiden og databasen ble gjort klar for beta-testing, og dette ble gjennomført av frivillige i løpet av sommeren. Knut Sprauten har gjennomført korrektur, kontroll av transkribering og lenking til databasen fra Norsk historisk leksikon. 1.3. 17. mai som kulturmøte Prosjektet 17. mai som kulturmøte skal dokumentere og formidle hvilke holdninger og tanker innvandrerfamilier i Akershus har om Norges nasjonaldag og hvordan de markerer dagen. Initiativet til prosjektet er kommet fra styret i NLI, og prosjektet er et samarbeid mellom Akershusmuseet, Stiftelsen Kirkeforskning ved forskningsleder Ånund Brottveit og NLI. I løpet av 2013 ble dokumentasjonsdelen av prosjektet gjennomført, og det ble innsamlet et stort bildemateriale og gjort intervjuer med alle informantene til prosjektet. Intervjuene ble også transkribert og alt materiale foreligger digitalisert. I løpet av 2014 skal materialet formidles dels i form av en utstilling, som Akershusmuseet har hovedansvar for, og dels i form av en bok som NLI skal utarbeide og publisere. Norsk kulturråd og Institusjonen Fritt Ord har bevilget til sammen kr. 300 000,- til prosjektet. 2. NLIs arbeid for inkludering og mangfold NLI har som strategisk mål å bli et nasjonalt kompetansesenter for veiledning av personer eller grupper som ønsker å skrive flerkulturell historie med utgangspunkt i steds- eller lokalsamfunnsperspektiv. Hvis vi blir satt i stand til å gjennomføre denne strategien i vårt praktiske arbeid, vil resultatet bli at personer med innvandrerbakgrunn og minoritetsgrupper inkluderes i norsk lokalhistorie, noe som vil styrke mangfoldet innenfor et kunnskapsfelt som tradisjonelt har vært dominert av de fastboende og etnisk norske. Det er også svært viktig at den øvrige del av befolkningen derigjennom kan blir kjent med innvandrerkulturen og få innsikt og forståelse for den. Av praktiske og pågående tiltak som er rettet mot å virkeliggjøre denne strategien, vil instituttet spesielt nevne: Gjennom kontakt med Umapalan Sinnadurai har NLI påtatt seg å utvikle, så vel språklig som faglig, et omfattende manuskript om norsk-tamilenes historie beregnet på et allment norsk publikum. Vi tror det er realistisk å få manuskriptet utgitt i 2014. 16

I samarbeid med dr. Khang Ngoc Nguyen skriver en forsker ved NLI norskvietnamesisk historie basert på livsløpsorienterte dybdeintervjuer med veteraner fra Vietnamkrigen. Arbeidet skal ferdigstilles i 2014. I samarbeid med Akershusmuseet og Stiftelsen Kirkeforskning skal NLI sluttføre prosjektet 17. mai som kulturmøte (se omtale ovenfor). Prosjektet er basert på intervjuer med innvandrerfamilier og er et ledd i Grunnlovsfeiringen 2014. Etter planen skal den resultere i en utstilling og en bok, som begge skal foreligge våren 2014. 3. IKT-arkitektur og -løsninger rettet mot allmennheten Norsk lokalhistorisk institutt har de siste seks årene søkt om midler til en stilling som IKTstrateg, blant annet for å få mulighet til å gjennomføre flere utviklingsprosjekt på Internett som vi ser at det er et stort behov for, både hos et allment og et fagorientert publikum. Denne typen prosjekter krever høy IKT-faglig kompetanse, og det gjør også planlegging av IKTarkitekturen til instituttet. Uten denne typen kompetanse kan instituttet vanskelig vurdere å implementere alle de informasjonssystemer, programmer og komponenter som NLI må ta stilling til. I løpet av de to siste årene har vi kommet fram til løsninger som i en viss utstrekning kompenserer for mangelen på avansert IKT-kompetanse. Vi har knyttet til oss én informatikkstudent og andre IKT-kyndige medarbeidere i korttidsengasjementer. På nettstedet Lokalhistoriewiki.no har vi dessuten fått anledning til å bruke frivillig arbeidskraft med IKTkompetanse. Vi samarbeider om IKT-drift med NLB, som vi er samlokalisert med. Men selv om dette kan gi oss mulighet til å gjennomføre noen av de fellesstatlige løsningene som er aktuelle for vår institusjon, vil det ikke være fullt ut tilfredsstillende. Gjennom nettsatsingene våre har vi et tilbud med stort innslag av brukergenerert innhold. Særlig i forbindelse med Lokalhistoriewikien har vi et vidstrakt samarbeid med andre institusjoner. Vi gir rom for mange små lokalhistoriske prosjekt, gjerne i regi av kommuner eller andre offentlige institusjoner, under en felles paraply. Nettstedet bruker åpen kildekode og velprøvd programvare med stor utbredelse (Mediawiki). I 2013 har vi opprettet maler for lenkede åpne data fra andre statlige institusjoner, blant annet Statens kartverk, Arkivverket, Riksantikvaren og Nasjonalbiblioteket. Bruk av unike id er i malene lar oss dyplenke til innførsler i eksterne databaser for stedsnavn, folketellinger, kulturminner, litteratur osv. Samtidig gjør malene det enkelt for andre institusjoner å lenke tilbake til relevante artikler om steder, personer, stavkirker osv. i Lokalhistoriewiki.no. Det er ikke aktuelt for NLI å legge ut gradert informasjon, men vi har et system for oppfølging av det brukergenererte innholdet med tanke på de juridiske aspektene. Nettstedene våre er døgnåpne, og tjenestene er skalérbare med hensyn til tallet på brukere og datamengde. Vi arbeider kontinuerlig med å bedre funksjonaliteten for brukerne på grunnlag av tilbakemeldinger. Brukerne har gode og varierte vilkår for kommunikasjon med og tilbakemeldinger fra NLIs ansatte. NLI skal arbeide med forskning og formidling, dokumentasjon og veiledning, men har i dag ingen tjenester som gjør det naturlig å ta i bruk Altinn. Når det gjeld de langsiktige planene for teknisk utvikling og IKT-arkitektur, viser vi til samarbeidspartneren NLB og årsmelding og planarbeid fra deres side. 17

4. Arbeid for likestilling ved NLI Totalt (12) Lederstillinger (2) Øvrige stillinger (10) Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kjønnsfordeling- alle 33 (4) 67 (8) 0 100 (2) 40 (4) 60 (6) tilsette (i pst.) Kjønnsfordeling- 33 (2) 67 (4) 0 100 (2) 33(2) 67 (4) heltidsansatte (i pst.) Kjønnsfordeling- 33 (2) 67 (4) 0 0 33 (2) 67 (4) deltidsansatte (i pst.) Gjennomsnittslønn (i 1000 kr) 452 (4) 504(8) 0 668(2) 452 (4) 449 (6) Kommentarer til tabellen: Norsk lokalhistorisk institutt hadde i 2013 6 faste stillinger (derav én i 80 %): 3 menn og 3 kvinner. NLI har dessuten hatt 6 ansatte i midlertidige stillinger: 5 menn og 1 kvinne (derav 1 i 100 % stilling, resten på deltid). Når vi ser på lønnsplassering for de ansatte uten hensyn til stillingsdel og lengden på engasjementene deres, kan vi konstatere at mennene tjener 11,5 % mer enn kvinnene. Utbetalt lønn viser større forskjell: 16,2 % i mennenes favør. Mennene har de faste stillingene med de høyeste kravene til kvalifikasjoner og er derfor best avlønnet. Styret for NLI består av tre kvinner og to menn. Lederen er kvinne. 5. Grønn stat NLI har opprettet et miljøutvalg, som består av Siri Iversen og Knut Sprauten. NLI har ingen rolle som produsent av miljøfarlige stoffer, og har heller ingen rolle som byggherre og eiendomsforvalter. Ved innkjøp legger vi vekt på forbruk av miljøvennlig papir og deltar i en ordning med papir til gjenvinning. NLI er opptatt av å velge de minst miljøbelastende produktene når det foretas innkjøp. All søppel blir kildesortert. Det er en felles ordning for hele bygget Halvbroren. 6. De etiske retningslinjene for NLI Styret behandlet forslaget om nye etiske retningslinjer for NLI på sitt styremøte 17. oktober og sluttet seg til forslaget med unntak for punkt 3.3. Her ble formuleringen Innskrenkningen i den ansattes ytringsfrihet må være relevant og saklig i det enkelte tilfelle og ikke gå lenger enn nødvendig. endret til: En eventuell innskrenkning i den ansattes ytringsfrihet må være relevant og saklig i det enkelte tilfelle og ikke gå lenger enn nødvendig. Det ble dessuten foreslått at det i referanselisten til de nye retningslinjene også skulle vises til Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi og Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). 7. Arbeidet med varslingsrutiner På en så liten arbeidsplass som NLI er det kort vei for en eventuell varsler til lederen (direktøren) og til styrelederen. De ansatte er dessuten medlemmer i fagorganisasjoner som 18

kan ta vare på interessene til en varsler. Verken de ansatte eller lederen har ønsket å prioritere dette arbeidet nå. 8. IA-avtale Etter henstilling fra styret har NLI opprettet IA-avtale med NAV 20. oktober 2012. I samband med denne prosessen laget NLI en Mål- og aktivitetsplan, en oversikt over NLIs mål for IAarbeidet sitt og en HMS-plan for instituttet. 9. Risikostyring I sin risiko- og vesentlighetsvurdering legger NLI vekt på at instituttets IKT-datakompetanse må heves fordi det blant annet er en stor og stadig økende etterspørsel etter nettbaserte tjenester for lokalhistorisk interesserte. Det er en betydelig risiko for at instituttet snart kan bli ansett som utdatert dersom ikke dette fagfeltet styrkes på permanent basis. Å opprette en fast ikt-stilling så raskt som mulig vil ha stor betydning for instituttets framtidige rolle i det lokalhistoriske fagmiljøet. Samtidig vil en økt kompetanse på dette feltet bidra til bedre datasikkerhet både når det gjelder våre egne nett-tjenester og den kommende innføring av elektroniske arkiv. I de nye etiske retningslinjene for NLI er det knyttet etiske standarder til habilitet, bierverv og mottak av gaver eller fordeler. I andre interne retningslinjer er det dessuten lagt sikringregler slik at ingen av de ansatte kan attestere eller anvise utbetalinger til seg selv. Sluttkommentar fra styret Styret for NLI i møte 13.02.2014 er meget tilfreds med årsmelding og regnskap for 2013. Det viser en omfattende virksomhet i faglig spenn og mengde, og speiler et høyt aktivitetsnivå gjennom hele året av hele staben. 2013 var et år med store ekstraordinære inntekter knyttet til ulike prosjekter. Mange faste oppgaver gjennom året er utført av midlertidig ansatte. Dette finner styret lite tilfredsstillende. Vi håper NLI får utvidet sin faste stab snart, slik at instituttet får trygg og god kontinuitet i gjennomføring og utvikling av faste oppgaver. I tillegg ser vi at det blir lite tid til forsking av egen stab, ei styrking av fast stab vil gi mer forutsigbare forhold i oppgavefordeling, og større muligheter for prioritering av egen forsking. 2013 var et år preget av to store nasjonale jubileer, som krever mye forberedelse før selve jubileet og i selve jubileumsåret. Vi ser at NLI er flinke til å stimulere og samordne faglige tiltak knyttet til slike store nasjonale dugnader. Stemmerettsjubileet 2013 ble gjennomført på en god måte, og grunnlovsjubileet har vært godt forberedt fra instituttets side. NLI er således en aktør staten og andre kan være trygg på som medspiller i slike sammenhenger, med ei god faglig forankring og nettverk over hele landet. 19

NLI har nå i mange år fokusert på mangfoldet i lokal historiearbeid, både med å åpne opp for nye stemmer og med å inkludere mangfold i lokal og regional historieskriving. Her har instituttet opparbeidet god kompetanse og bredt nettverk, og vil kunne bidra i flere sammenhenger framover i arbeidet med materiell og immateriell kulturarv og historie. NLI har tatt steget inn i vår egen samtid på flere måter, lokalhistoriewiki og arbeidet med å få inn nye stemmer og mangfold i historieskrivingen er eksempler på det. Styret ser nå store ringvirkninger av det omfattende arbeidet som NLI står for. Oslo 15. februar 2014 Torveig Dahl styreleiar Knut Sprauten direktør 20