Hvilke politiske grep og virkemidler må til for å skape en grønn økonomi i Norge? Seminar om grønn økonomi i Norge hva er det egentlig, og hvordan får vi det til? Hotel Continental, Oslo 28. februar 2012 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Leder av Regjeringens utvalg for økosystemtjenester
Noen betraktninger om "grønn økonomi"? "..results in improved human well-being and social equity, while significantly reducing environmental risks and ecological scarcities" UNEP ".hvor sektorer er orientert mot å sikre effektiv verdiskaping innen for en økologisk bærekraftig ramme" Pöyry "som er i stand til å vurdere verdien av økosystemer og biodiversitet samt miljøkostnader av forskjellige aktiviteter og integrere kostnadene i økonomien (gjennom for eksempel skatter og avgifter)" Pöyry 2
Mandatet for ekspertutvalget for økosystemtjenester (sterkt forkortet) Vurdere og trekke ut om og hvordan sentrale begreper fra TEEB-prosjektet kan innarbeides i Norge Utrede hvordan kunnskapen om verdien av naturmangfoldet og økosystemtjenestene kan styrkes Foreslå metoder for å vurdere og verdsette konsekvensene for velferd og livskvalitet av endringer i naturmangfoldet og økosystemtjenester Se hvordan slike verdier kan anslås eller beregnes som en del av Norges nasjonalformue 3
Egne tanker om økosystemtjenester Utfordringene i mandatet Hvordan kan kunnskap og verdisetting av økosystemtjenester anvendes i politiske grep og virkemidler? Skatter og avgifter, eller.? 4
To viktige politiske visjoner for Norge Bærekraftvisjonen: En politikk som vektlegger en forvaltning av de samlede ressurser som ivaretar dagens generasjoners velferd uten å gå på bekostning av Framtidige generasjoners behov. Klimapolitikken: Norge skal være karbonnøytralt innen 2050 og en internasjonal In 2050, around 9 billion people live well, and within the limits of the planet World Business Council for SD 5
Vi har teknologisk og industriell kompetanse for fremtidens utfordringer 6
Eksempel: Flere mennesker trenger mer mat fra mindre landareal og med lavere fotavtrykk Det er en global utfordring å fø verden når dyrkbart areal per person reduseres. 2800 2600 2400 2200 2000 2000 2015 2030 8,5 7,5 6,5 5,5 Dyrkbart areal, m2 per person (venstre akse) Verdens befolkning i milliarder (høyre akse) 7
Klimagassutslipp fra egen prosess Grep: Tilgang på naturgass som råstoff og tiltak mot karbonlekkasje NO X -rensing i transportsektoren Grep: Regelverk for skipsfart - internasjonalt Presisjonslandbruk Grep: Klimameldingen må fremme anvendelse av teknologi i landbruket Mill. tonn CO 2 -e per år 12 10 8 6 4 2 0 10 N 2 O- utslipp Yara 2005 5 Mål 2009 3 Videre potensial Grøden skannes av og gjødselen spres i samme kjøring Beregning av Måling nitrogenbehovet Nitrogengjødsling Kilde: Yara 8
Vi har teknologisk og industriell kompetanse for fremtidens utfordringer 9
Eksempel: Grep og virkemidler for offshore vindkraft Forskning (Energi21 FME'er) Teknologiutvikling i bedriftene - Risikoavlastning for teknologiutviklere og utbyggere - Strategiske offentlig innkjøp eller konkurranser - Demo-programmer - Stimulering av industrielle miljøer/klynger Støtte til anvendelse av teknologi - Lovverk og konsesjonsprosess - Tariffering - Produksjonsstøtte elsertifikater/feed-in 10
Resurseffektivitet: Vi må løfte oss ut av det nasjonale perspektivet Overordnet strategi EUROPE 2020 STRATEGY Smart, bærekraftig og inkluderende vekst Flaggskip Innovasjon Ungdom Digital agenda Et Ressurseffektivt Europa Industripolitikk i en global era Jobb og opplæring Fattigdomsbekjempelse Meldinger/tiltak Veikart for lavkarbonsamfunnet 2050 Plan for Energi- Effektivisering 2020 Prioriterte Energinettverk, 2020/50 Råvaremarkedet og råmaterialer Energi 2020 strategien Hvitbok; fremtidens transportløsninger Veikart for et ressurseffektivt Europa Smarte energinett Biodiversitetsstrategi 2020 Veikart for Energi 2050 2011 3. Energimarkedspakke Energiskattedirektivet Forsyningssikkerhet/ Int. samarbeid Energi nettverkspakken Biobasert Økonomi 2020 Retningslinjer for miljøstøtte Eco-innovasjon, handlingsplan Strategi for avfall og gjenvinning Bærekraftig industripolitikk 2012 11
Vi må unngå karbonlekkasjefella Svekket konkurranseevne pga klimareguleringer Gradvis forvitring, nedstenging og nedlegging av norske bedrifter Reduserte klimagassutslipp i Norge Samtidig følger: Økt produksjon og økte klimagassutslipp i land uten klimareguleringer Endringer i handelsmønstre/internasjonal økonomi Totalt sett økte globale klimagassutslipp 13 nye aluminiumsanlegg over 1,5 ganger Norges årlige utslipp: Some major Projects China, India & ME Project Name Company Existing Capacity New Capacity Completion Energy Source Installed Effect MW CO2 Emissions Aditya Hindalco - 359 000 2009 Captive Coal 900 7 095 600 Mahan Hindalco - 325 000 2010/11 Captive Coal 750 5 913 000 Korba Vedanta - 325 000 2010/11 Captive Coal 1 200 9 460 800 Jharsuguda Vedanta 400 000 1 250 000 2012 Captive Coal 1 980 15 610 320 Sohar Oman Oil ++ 350 000 2008 Gas 1 000 3 942 000 Quatalum Hydro - 600 000 2009/10 Gas 1 350 5 321 700 Abu Dhabi Emal - 700 000 2010 Gas 2 000 7 884 000 Bandar Abbas Salco - 275 000 2013 Gas 500 1 971 000 Wuzhengdao CPIC - 400 000 2011/12 Captive Coal 800 6 307 200 Qinghai Xinye CPIC - 400 000 2010/11 Captive Coal 800 6 307 200 Sanmanxia Hengkang SH - 240 000 2009 Captive Coal 500 3 942 000 Erdos (Inner Mongolia) Datang 125 000 300 000 2009/12 Captive Coal 900 7 095 600 Qinghai Xinheng - 500 000 2009/12 Captive Coal 1 000 7 884 000 Total of listed 875 000 5 674 000 13 680 88 734 420 12
Industriens bidrag ressurseffektivitet og teknologi - fordrer helhetlig politisk grep! Ingen fremtid uten teknologi Ingen teknologi uten industri 13
Takk for oppmerksomheten 14