2012-2016 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR NØTTERØY KOMMUNE

2012-2016 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR NØTTERØY KOMMUNE

1. INNLEDNING...3 1.1 Kommunens arbeid med planen...3 1.2 Oppbygging av planen...3 1.3 Definisjoner...3 1.3.1 Definisjon på rusmiddelavhengighet:...4 2. BESKRIVELSE OG VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN...4 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge...4 2.1.1 Alkohol...4 2.1.2 Illegale rusmidler og vanedannende legemidler...6 2.2 Rusmiddelsituasjonen på Nøtterøy...8 2.2.1 Salg og skjenking på Nøtterøy...9 2.2.2 Antall salgs- og skjenkesteder i kommunen...9 2.2.3 Salgsbevillinger pr juli 2012...9 2.2.4 Skjenkebevillinger pr juli 2012...9 2.2.5 Åpnings og lukketider i forbindelse med salg og skjenking...10 2.2.6 Kontroller av- og sanksjoner overfor salgs- og skjenkesteder...10 2.2.7 Politiets tall...10 2.2.8 Tjeneste for psykisk helse og rus...11 2.2.9 NAV...11 2.2.10 Skolene...11 2.2.11 Helsestasjonen...11 2.2.12 Barnevernet...12 3. RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER...12 3.1 Nasjonale mål og strategier...12 3.2 Kommunale mål og strategier...13 4. FOREBYGGENDE TILTAK...14 4.1 Folkehelse...14 4.1.1 Trygge lokalsamfunn...14 4.1.2 Av-og-til...15 4.1.3 Akan...15 4.1.4 Helsestasjon...15 4.1.5 Skolene...15 4.1.6 God start...16 4.1.7 RMU...16 4.1.8 SLT...16 4.2 Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol...16 4.2.1 Salgs- og skjenkebevillinger...16 4.2.2 Bevillingsmyndigheten...17 4.2.3 Vilkår ved tildeling av bevilling...17 4.2.4 Skjenkestedets beliggenhet...17 4.2.5 Bevillingsperiodens lengde...17 4.2.6 Salgs- og skjenketider i kommunen...17 4.2.7 Gebyr for salg og skjenking...18 4.2.8 Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger...18 4.2.9 Kontrollhensyn...18 4.2.10 Opplæring...18 4.2.11 Næringshensyn...19 4.2.12 Polutsalg...19 5. OPPFØLGING OG REHABILITERING...19 1

5.1 Tjeneste for psykisk helse og rus...19 5.2 Lysheim...20 5.3 Asvo og smiløkka industrier...20 5.4 Sidebygningen...20 5.5 Møtestedet...20 5.6 Habilitering/ rehabiliteringstjenesten...21 5.7 Trygghetsnett...21 5.8 Sentrale samarbeidspartnere...21 5.9 FRI...21 6 GJENNOMFØRING AV DEN RUSMIDDELPOLITISKE HANDLINGSPLANEN...21 6.1 Tilbakemeldinger/innspill...21 6.2 Planlagte prosjekter...22 6.3 Oppsummering...22 2

1. INNLEDNING I henhold til alkohollovens 1-7 skal kommunene utarbeide alkoholpolitiske handlingsplaner. Denne bestemmelsen trådte i kraft 1.1.1998. Helse- og omsorgdepartementet viser, i Meld.St.30 Se meg! til viktigheten av en helhetlig rusmiddelpolitikk. Samtidig legger den føringer for å styrke tilbudet til de tyngst rammede. Rusmiddelpolitikken i kommunene bør bestå av tilgjengelighetsregulerende virkemidler så vel som tiltak rettet inn mot spesielle målgrupper. Det er en utfordring for kommunene å føre en alkoholpolitikk som balanserer næringslivsinteresser og sosiale og helsepolitiske interesser. Lokalt forebyggende arbeid bør ta sikte på å redusere det totale forbruket av alkohol samtidig som det rettes inn tiltak mot særlig risikoutsatte grupper. 1.1 KOMMUNENS ARBEID MED PLANEN Nøtterøy kommune vedtok i mars 2007 å inngå et samarbeid med Kompetansesenter rusregion sør (KoRus-Sør) om utarbeidelse av en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Denne ble lagt frem for kommunestyret og vedtatt i april 2008. I vedtaket ligger det at planen skal rulleres i hver kommunestyreperiode og det ble derfor inngått en ny avtale med Kompetansesenter rus-region sør i januar 2012. Det ble nedsatt en prosjektgruppe som har arbeidet med rullering av planen og lagt denne frem for kommunestyret. Prosjektgruppa har bestått av: Dagrun Kaarstad leder miljøarbeidertjenesten Kirsti Ottesen ruskonsulent Lena Sjølie leder tjeneste for psykisk helse og rus Tone K. Mattsson sekretariatseksjon Undis Haagensen helsestasjon KoRus-Sør har bistått prosjektgruppa med veiledning og opplæring gjennom seminarer. KoRus-Sør har bidratt med 10% lønnsmidler. 1.2 OPPBYGGING AV PLANEN I planen vil det gjøres rede for rusmiddelsituasjonen i Norge og på Nøtterøy. Det vil vises til svar fra ulike instanser på Nøtterøy og statistikk vedrørende salg og skjenking. Noen av tiltakene fra forrige planperiode er videreført og inngår i ordinær drift og noen er avsluttet/ikke iverksatt. De fleste vil bli kommentert under kapitlene 2, 4 og 5. I arbeidet med kartlegging av rusmiddelsituasjonen på Nøtterøy har vi valgt å kontakte ulike instanser via spørreskjema. De fleste har blitt fulgt opp ved telefonisk eller elektronisk kontakt. Noen har det kun vært telefonisk kontakt med. Videre har det vært jevnlige møter i prosjektgruppa hvor tilbakemeldinger har vært bearbeidet. Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 bygger på Rusmiddelpolitisk handlingsplan for 2008-2011. Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 bygger på følgende lover, forskrifter og overordnede planer: Alkoholloven Meld.St.30 se meg Folkehelseloven Helse- og omsorgsloven Kommuneplan 2011-2023 for Nøtterøy kommune 1.3 DEFINISJONER I det følgende vil det gis en definisjon på rusmiddelavhengighet definert av helse- og omsorgsdepartementet. 3

1.3.1 Definisjon på rusmiddelavhengighet: En lidelse som kjennetegnes ved manglende kontroll over bruk av rusmidler og fortsatt bruk på tross av skadelige konsekvenser, der rusmiddelbruket prioriteres fremfor andre aktiviteter og forpliktelser (ICD-10 F1x.2). Diagnosen kan stilles når tre eller flere av de følgende kriteriene har inntruffet samtidig i løpet av det foregående året: Serk lyst, eller følelse av tvang, til å innta substansen Problemer med å kontrollere inntaket av substansen (start og avslutning) og mengden Fysiologisk abstinenstilstand som opptrer dersom bruken av substansen opphører eller reduseres, eller viser seg med karakteristisk abstinenssyndrom for den aktuelle substansen, eller gjennom bruk av samme eller beslektet stoff for å lindre eller unngå abstinenssymptomer Toleranseutvikling, slik at større doser må til for å gi samme effekt som tidligere (eksempel på dette er alkohol- eller opiatavhengige som daglig inntar doser som ville tatt livet av en ny bruker) Økende likegyldighet overfor andre gleder og interesser, mer og mer tid brukes på å skaffe seg substansen, på å bruke den eller på å komme seg i form etter bruken Substansbruken opprettholdes til tross for åpenbare tegn på skadelige konsekvenser Det må fastslås om brukeren var, eller kunne forventes å være, klar over disse konsekvensene. 2. BESKRIVELSE OG VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN 2.1 RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE For å kunne redusere rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte skader, er kjennskap til rusmiddelsituasjonen en forutsetning. I det følgende gis en oversikt over rusmiddelsituasjonen i Norge, noe som normalt vil speiles i lokale forhold. Med rusmidler menes her alkohol, narkotiske stoffer og andre legale og illegale midler som brukes for å oppnå rus. 2.1.1 Alkohol Over 90 % av den voksne befolkningen i Norge bruker alkohol. Bruk av alkohol assosieres i stor grad med nytelse og majoriteten av befolkningen har et ikke-problematisk forbruk av alkohol. Det finnes ingen entydig definisjon på hva som er et risikoforbruk. I studier koordinert av WHO har en satt grenseverdien for klart risikofylt drikking til 14 AE (standard alkoholenheter) pr. uke for kvinner og 21 AE pr uke for menn. Andre studier operer med lavere grenseverdier for et bekymringsfullt alkoholforbruk, mellom 13 og 21 AE pr. uke for menn og mellom 9 og 14 AE pr. uke for kvinner. (Veileder «Fra bekymring til handling»). Det finnes ikke nasjonale tall for antall personer som bruker alkohol på en måte som er problematisk, men et anslag fra SIRUS (statens institutt for rusmiddelforskning) viser til at det er mellom 80 000 og 120 000 stordrikkere i Norge i dag (SIRUS-rapport 4/2010) En kvinne regnes som stordrikker om hun drikker 9 cl ren alkohol hver dag i gjennomsnitt, og en mann om han drikker 12 cl ren alkohol hver dag i gjennomsnitt. 10 cl ren alkohol tilsvarer 0,25 liter brennevin eller vel ei hel flaske vin eller vel 2 liter pilsnerøl. 4

Figur 1 Ren alkohol pr. innbygger over 15 år 5 * Inkluderer rusbrus Totalomsetningen av alkohol har vist en økende tendens siden 1993, mens det har vært en liten nedgang de siste to årene. I 1993 var totalomsetningen 4,55 liter ren alkohol per innbygger over 15 år. I 2010 var totalomsetningen 6,66 liter ren alkohol. Figur 1 viser totalomsetning fra 1999 og fram til og med 2010. Av figuren framgår det at øl er den mest populære alkoholsorten, og at konsumet av øl har vært relativt konstant i denne perioden. Konsumet av vin øker mest. Det uregistrerte forbruk i form av hjemmeprodusert alkohol, turistimport, smuglervarer ol. omfattes ikke (Edland-Gryt, 2011). SIRUS gjennomfører årlige spørreundersøkelser om bruk av alkohol og rusmidler blant ungdom i alderen 15-20 år. Disse undersøkelsene viser at omtrent 80 % av ungdommene har drukket alkohol noen gang (T.F.Vedøy og A.Skretting, 2009). Gjennomsnittsalderen for første gangs bruk har vært omtrent uendret i perioden 1995-2008, og ligger på i underkant av 15 år. Øl var den drikkesorten flest oppga å ha drukket. Andelen jenter som oppgir å ha drukket alkohol har vært større enn andelen gutter i de senere årene, men gutter har fremdeles et høyere konsum enn jentene. Dette kan forklares ved at de drikker større mengder når de drikker eller at de drikker oftere, eller begge deler. Samtidig ser vi at jentenes alkoholforbruk nærmer seg guttenes. Dagens unge kvinner drikker dobbelt så mye som deres mødre gjorde på samme alder. I perioden 2006-2008 sa nesten to av tre ungdommer at de hadde vært beruset i løpet av de seks siste månedene. Det var en noe større andel jenter enn gutter som oppga at de hadde vært beruset i løpet av de siste seks månedene, mens det var flere gutter enn jenter som oppga å ha vært beruset mer enn 25 ganger i løpet av de seks siste månedene. (T.F.Vedøy og A.Skretting, 2009) I aldergruppen 19-20 år, har beregnet gjennomsnittlig årlig alkoholforbruk økt fra 3,98 liter ren alkohol i 1994 til 6,24 liter i 2008 (www.sirus.no).det drikkes også betydelige mengder uregistrert alkohol i Norge. (Legalt hjemmelaget øl eller vin eller illegalt hjemmebrent brennevin, i tillegg til smuglervarer og alkohol importert i forbindelse med reiser). I Norge antas det uregistrerte forbruket å utgjøre ca. 20-30 % av totalforbruket (Edland-Gryt, 2011). Årsakene til økt alkoholforbruk er flere: Nye generasjoner drikker mer enn de foregående. Det nordiske drikkemønsteret med helgefyll opprettholdes, samtidig som det etableres et kontinentalt drikkemønster hvor det drikkes mer på hverdager. En økende middelklasse med god økonomi bidrar også til økt salg av alkohol. I tillegg har alkohol blitt billigere i Norge de

siste årene, når vi justerer for kjøpekraften. Tilgjengeligheten på alkohol gjøres også enklere gjennom økning i antall skjenkesteder. Antall skjenkesteder totalt i Norge har økt fra 5 308 i 1995 til 7 376 i 2010 (Edland-Gryt, 2011). Andelen som har skjenkebevilling for gruppe 3 (høyst 60 % vol/brennevin) er nå i overkant av 80 %, mens det i 1995 var i underkant av 50 % av skjenkestedene som hadde rett til å skjenke brennevin. Antall vinmonopol har økt fra 114 i 1997 til 275 i 2012. Antall salgssteder har gått noe ned i perioden, noe som skyldes nedgang i antall dagligvareforretninger. Det er vanskelig å fastslå de eksakte kostnadene samfunnet påføres som følge av alkoholmisbruk. En beregning fra 2004, gjort av samfunnsøkonom Roar Gjeldsvik, viste at alkoholmisbruk gir høye kostnader: 11,5 milliarder i året knyttet til sykefravær og redusert arbeidskapasitet, 1,2 milliarder knyttet til sykehus, leger og barnevern og 5,3 milliarder knyttet til alkoholrelatert kriminalitet, ulykker, politi og rettsvesen. Dette utgjør 18 milliarder til sammen i årlige kostnader. De fleste skader og ulykker relatert til bruk av alkohol skjer ikke som følge av langvarig inntak, men som følge av brå alkoholpåvirkning og rus. Internasjonal forskning tyder på at alkohol er relatert til et bredt spekter av vold. Dette gjelder både for den vold som forekommer i samliv og parforhold (Pape, 2011), så vel som den vold som oppstår på eller like utenfor skjenkesteder. En nordisk studie (publisert i 2011), basert på dødsulykker i tidsperioden 2001-2002, viste at alkohol og/eller andre rusmidler var en medvirkende årsak til nærmere to av tre såkalte eneulykker både i Norge, Sverige og Finland. Studien viste videre at rusmidler ble påvist hos 4 av 10 sjåfører som ble drept i trafikkulykker (www.fhi.no). Det anslås at det daglig ferdes 15 000 sjåfører i trafikken under påvirkning av alkohol, narkotika eller legemidler. Tallene er usikre, og det er grunn til å tro at dette er et moderat anslag (Actis, 2008). I 2010 var det 413 dødsfall i Norge som skyldes bruk av alkohol som underliggende dødsårsak (Edland-Gryt 2011). I disse tallene ligger ikke dødsfall som følge av ulykker, vold, m.m. der alkohol har vært med i bildet. Av 45 personer som begikk drap i 2011, var gjerningsmannen påvirket av rusmidler i 31 av tilfellene (www.politi.no). (Utøyahendelsen er ikke inkludert i tallene) Alkohol er det rusmiddelet som kan påføre fosteret mest omfattende skader (Shdir Rapport 11/2006). Alkohol beveger seg lett over i morkaken og finnes i fostervannet når den gravide kvinnen har drukket. Alkohol er spesielt skadelig for hjernens og sentralnervesystemets utvikling, og gir økt risiko for: - abort - fosterdød - redusert fostervekt - for tidlig fødsel - krybbedød - misdannelser - forstyrrelser i tenkeevnen - atferdsproblemer - i verste fall føtalt alkoholsyndrom (FAS), som er en av de hyppigste årsaker til mental retardasjon i vestlige land. Alkohol kan skade fosteret i alle faser av graviditeten og man kjenner ingen sikker nedre grense for hva som er skadelig alkoholinntak i svangerskapet (Folkehelserapport 2010/2: 29). 2.1.2 Illegale rusmidler og vanedannende legemidler Selv om de totale helseskadene og sosiale problemene knyttet til alkoholbruk er langt større enn de knyttet til narkotikabruk, mener befolkningen at narkotikabekjempelse er det myndighetene bør satse på. Bruk av illegale rusmidler er forholdsvis lite utbredt i befolkningen generelt, både blant voksne og ungdom. I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å anse som misbruk. Av den grunn er det vanskelig å få fram pålitelige tall for bruk av illegale rusmidler. SIRUS har imidlertid gjennomført intervjuundersøkelser av ungdom i alderen 15-20 år, noe som kan gi en pekepinn på 6

utviklingen på dette området. I de senere år har det vært en jevn nedgang i ungdoms bruk av cannabis, og i 2008 oppgav 10,5 % at de hadde brukt cannabis noen gang. Det har også vært en klar nedgang i andelen som stiller seg positive til legalisering av cannabis og som sier at de ville prøvd cannabis dersom det var legalt. En liten prosentandel av ungdommene oppgir at de noen gang har brukt andre illegale rusmidler enn cannabis. Av disse oppgir ca 5,1 % å ha sniffet. Tendensen for bruk av rusmidler som amfetamin og ecstasy er den samme. Det var en liten økning i andelen som oppgav bruk av disse rusmidlene frem mot slutten av 1990-tallet. Etter årtusenskiftet har det vært en nedgang i andelen som oppgir bruk av slike rusmidler (www.sirus.no). I tillegg til de tradisjonelle rusmidlene finnes det midler som i utgangspunktet er ment å forbedre prestasjoner eller utseende. Disse midlene har mange likhetstrekk med andre rusmidler. Stadig flere unge tyr til dopingmidler som en snarvei for å oppnå raske resultater og et bedre selvbilde. Mange kommer gjennom dette i kontakt med rus og kriminalitet. Doping er trolig mer utbredt enn vi vet om. Det foregår i stor grad i det skjulte, og førstelinjetjenesten oppdager sjelden signalene før det er for sent. Det er derfor nødvendig at førstelinjetjenesten opplæres i å se etter og oppdage symptomer. Doping må inngå som en del av den målrettede satsingen på tidlig intervensjon (Helseminister Anne Grete Strøm- Erichsen, i interpellasjonsdebatt 18.01.2011). En rapport om narkotikabruken i Europa i 2011 viser at bruken er relativt stabil, med enkelte positive tegn; kokainbruken synes å ha nådd toppen, og den fallende tendensen når det gjelder bruk av cannabis blant unge synes å fortsette. Sprøytebruken synes å ha avtatt noe. Samtidig som det er tegn til stabilitet når det gjelder de mer etablerte stoffene, kommer det stadig nye syntetiske stoffer på markedet, såkalte «legal highs». Dette er stoffer som har til felles at de selges lovlig blant annet over internett. Felles for dem er den psykoaktive virkningen og at de er utformet for å erstatte narkotikaklassifiserte stoffer. De lages for å ligne cannabis, kokain, LSD, amfetamin og opioider. Kjemisk ligner de ikke det opprinnelige narkotiske produktet, men egenskapene gjør det. Inntaksmåtene er hovedsakelig røyking, svelging eller sniffing (Westby-Pedersen, Rusfag 1-2011). Et anslag for antall sprøytebrukere i Norge i 2008 var 8 800 12 500, hvorav 2 400 3 400 holdt til i Oslo. Det er i hovedsak heroin (ca. 85 %) og amfetamin (ca. 15 %) som injiseres i Norge. Fra midten av 1980-tallet og frem til årtusenskiftet økte antall narkotikarelaterte dødsfall i Norge, med en topp på 405 dødsfall i 2001 i følge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Etter dette har antallet gått ned, og i 2009 døde 285 personer som følge av narkotikabruk. Narkotikadødsfall i Norge er i hovedsak relatert til inntak av heroin, der stoffet er inntatt gjennom injisering. Røyking av heroin medfører en vesentlig lavere risiko for dødsfall. Det er vesentlig flere narkotikadødsfall blant menn enn kvinner. Det antas at kvinneandelen blant injeksjonsmisbrukerne utgjør ca. 1/3, mens kvinneandelen blant dødsfallene de siste årene har vært 20 25 prosent. En grunn til at antallet som dør som følge av overdose har gått ned de siste årene, kan være den store økningen i antall personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fra 1998 og fram til i dag. Overføring av smittsomme sykdommer som HIV og hepatitt skjer også lettere ved injisering enn ved andre inntaksmåter. Substitusjonsbehandling med metadon ble gjort til en landsdekkende behandlingsform for opioidavhengighet fra 1998. I Norge har pasienter i behandling ved legemiddelassistert rehabilitering (LAR) økt fra 719 personer i behandling i 1999 til 6 015 i 2010. Det var 1 354 nye personer i behandling dette året, mens 241 stod på venteliste. (www.sirus.no). Helsedirektoratet har anslått at ca. 7 000 mennesker med opioidavhengighet vil kunne dra nytte av LAR i Norge, men anslaget er usikkert. (Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet, 2011). Antall reaksjoner for narkotikaforbrytelser etter straffelovens 162 og legemiddelloven har økt fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til 2001. Etter dette har antallet sunket noe (www.sirus.no). 7

Figur 2 Antall reaksjoner for narkotikaforbrytelser (www.sirus.no) Det er viktig å være oppmerksom på at misbruk og avhengighet av vanedannende og narkotiske legemidler er et økende problem. I perioden 1999 til 2008 har det vært en relativt sterk økning i salget av vanedannende legemidler. Kvinner dominerer bruken av vanedannende legemidler. NOU 2003:4 Forskning på rusmiddelfeltet peker på at det sannsynligvis er et betydelig omfang av personer med misbruk av vanedannende legemidler i Norge, og at dette i stor grad er skjult misbruk. Omfanget av avhengighet, helsemessige skader og sosiale kostnader knyttet til misbruk av vanedannende legemidler har vi lite kunnskap om (www.regjeringen.no/hod). Det er viktig å huske at rusmiddelproblematikk som følge av bruk av alkohol/narkotika/ legemidler - rammer hele familier, og spesielt barn. I en fersk rapport fra Folkehelseinstituttet er det gjort beregninger av hvor mange barn som har én eller to foreldre med psykiske lidelser eller som misbruker alkohol. Rapporten anslår at for 450 000 barn i Norge tilhører minst én av foreldrene den ene eller begge grupper. Av disse har om lag 135 000 barn foreldre med alvorlige lidelser. Dette er barn som ofte må ta på seg en voksenrolle og ta ansvar for seg selv og andre familiemedlemmer. Dette er en gruppe som er risikoutsatt for selv å utvikle rus- og psykiske problemer. Alvorlighetsgraden har betydning for risikoen for negative konsekvenser hos barna (Torvik og Rognmo, 2011). 2.2 RUSMIDDELSITUASJONEN PÅ NØTTERØY Nøtterøy kommune har i dag en befolkning på ca 21000 innbyggere. De siste fem årene har det vært en vekst i befolkningen på i snitt 97 pr år. Det mest karakteristiske trekket med hensyn til demografi er at det skjer en betydelig aldring i befolkningen, spesielt vil gruppen over 90 år øke markant frem mot 2018. Andelen eldre over 80 år er høyere på Nøtterøy enn i landet for øvrig. Dette innebærer at antall eldre rusmiddelavhengige sannsynlig vil øke, noe som kan føre til økte utfordringer. (Folkehelseprofil 2013, folkehelseinstituttet) Nøtterøy er en sommerkommune. Det vil si at båt- og sjøliv er sentralt og det er mange feriegjester. Dette fører til periodevis økt utfordring med tanke på alkohol og båtliv. 8

Nøtterøy ligger i kort avstand fra Tønsberg, noe som gir kommunen mange av de samme utfordringene bykommuner har. Vestfold har en lang kystlinje og flere anløp for ferjer fra utlandet. Vestfold fungerer i en viss grad som transittfylke for innføring av ulike rusmidler. I følge tall fra statens institutt for rusmiddelforskning (sirus) ligger vestfold forholdsvis høyt på statistikk over solgte legemidler av gruppen benzodiazepiner. Tall fra politiet viser også at det i vestfold ble gjort det største samlede beslag av cannabis og ecstasy i 2011. (www.sirus.no) 2.2.1 Salg og skjenking på Nøtterøy Tallene nedenfor viser en klar nedgang i antall solgt brennevin og sterkvin, mens salget av svakvin har holdt seg stabilt. Det er samtidig en økning i antall solgt øl og alkoholfritt. (www.polet.no årsberetning). Noe av endringen sammenfaller med nasjonale endringer som viser en utflating av alkohol og rusmiddelmisbruk. Nedgangen i antall solgt brennevin og sterkvin kan også ha en sammenheng med økt grensehandel siste årene. Det er også sannsynlig at endring i sommergjesters kjøpesteder og vaner har en sammenheng. Det ble bl.a. åpnet et polutsalg på Tjøme i 2008, noe som kan påvirke tallene en del. Tabell 1: Polet antall solgte liter på Nøtterøy År Brennevin Sterkvin Svakvin Øl Alk.fritt 2011 67492 5910 518058 3861 904 2009 75028 7126 519212 2772 679 2006 85069 10959 543368 2210 775 2.2.2 Antall salgs- og skjenkesteder i kommunen Pr. juli 2012 har vi følgende antall salgs- og skjenkesteder i kommunen 10 salgssteder 1 vinmonopolutsalg 9 skjenkesteder 2.2.3 Salgsbevillinger pr juli 2012 Følgende forretninger har salgsbevilling Rema 1000 Teie, Anders Knutsen Dagligvare AS Rema 1000 Borgheim Tore Øyvind Lie AS Meny, Fusdal Matsenter AS Meny Nøtterøy, Jon Bye-Andersen AS Kiwi 376, Kjøpmannskjær Kiwi 427, Vestskogen Kiwi 517, Hjemseng Rimi Smidsrødveien, ICA Detalj AS Spar Føynland, Landsrød Dagligvare AS Joker Torød, Torød Dagligvare AS 2.2.4 Skjenkebevillinger pr juli 2012 Følgende har skjenkebevilling i henhold til alkoholloven Sted: Active Cabin Hotell As Gimle selskapslokaler & Catering AS Type bevilling: Alminnelig Sluttet selskap 9

Nøtterøy kulturhus Alminnelig Sjølyst Eldresenter Alminnelig Restaurant Venezia AS Alminnelig Hellagården Restaurant AS Alminnelig Veierland Kro og Landhandel Alminnelig Dagros, Veierland Alminnelig Herr og Fru, Teie Alminnelig 2.2.5 Åpnings og lukketider i forbindelse med salg og skjenking Regler for salgstider: Lovens maksimum fra kl. 08.00 20.00 hverdager, 08.00 18.00 før helligdager, unntatt dagen før Kristi himmelfartsdag. Regler for skjenketider: Kommunen har forskrift om åpningstid for serveringssteder (Se forskrift 1.) Serveringssteder skal holdes lukket fra kl.02.00-06.00. Dispensasjonsadgang gir mulighet for å holde åpent til 03.00 ( 2.) 2.2.6 Kontroller av- og sanksjoner overfor salgs- og skjenkesteder Kontroller av salgs- og skjenkesteder (salgstider, salg til berusede, salg til mindreårige mv) utføres i snitt 3 pr sted i året. Dette vurderes skjønnsmessig; ett sted kan ha kontroll 2 ganger, mens et annet kan få opptil 4 kontroller dersom dette vurderes som viktig. Kontrollvirksomheten utføres av rådgivningstjenesten i Re kommune (interkommunalt samarbeid) Det er ingen salgs- eller skjenkesteder som har mistet skjenkebevilling for alkohol for en kortere eller lengre periode det siste året. 2.2.7 Politiets tall Utrykning til husbråk/ordensforstyrrelse: 34 hvorav 11 med rus som medvirkende årsak. Ruspåvirket kjøring: 18 Beslag av illegale stoffer: Heroin, amfetamin, hasj, kokain, benzo. (Ikke nevnt antall beslag) Politiets tilbakemelding er at trekk i lokalsamfunnet må ses som en del av helheten Tønsberg-Nøtterøy-Tjøme. Forflytning mellom de tre kommunene skjer enkelt og raskt, samtidig som kommunene ofte deler på enkeltpersoners dagligliv gjennom jobb, bosted og fritid som kan være i de ulike kommunene. Politiet melder også om sesongvise forskjeller og at sommeren fremstår som mest aktiv når det gjelder oppdrag/utrykninger og straffesaker. Politiets rutiner dersom barn er involvert i saker vedrørende husbråk vil være avhengig av alvorlighetsgrad og risiko for hvorvidt barnet vil lide ytterligere overlast. Barnevernet vil rutinemessig varsles i slike tilfeller. På Nøtterøy meldes det om beskjedne tall relatert til uteliv. Det meldes om jevnlig uttrykking til privat adresser på Nøtterøy, men omfanget regnes som normalt. Tønsberg er utelivsarena også for Nøtterøys befolkning og politiet ser en økning i utfordringer relatert til uteliv i sommersesongen. Dette henger sammen med bruk av Nøtterøy-skjærgården som rekreasjons- og atspredelsesområde. (strasak) På spørsmål om antall ulykker der rus er en medvirkende faktor er det vanskelig å gi eksakte svar ut fra tilgjengelig statistikk, men dette fremstår ikke som et unormalt stort problem på Nøtterøy. 10

2.2.8 Tjeneste for psykisk helse og rus Tjenesten har i dag 110 registrerte med rusmiddelavhengighet som mottar oppfølging. Mange av disse har samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-pasienter). De fleste har oppfølging fra rusteamet over flere år. Antall henvendelser og saker som avsluttes har vært tilnærmet lik de siste tre år. Hovedårsak til at saker avsluttes er flytting. De fleste som henvender seg til tjenesten ønsker henvisning til døgnbehandling i rusbehandlingsinstitusjon. De siste tre år er ca 170 henvist til behandling. Rusmiddelmisbruket består av de fleste rusmidler, men hovedmisbruket er amfetamin, heroin, benzodiazepiner og alkohol. Det er i dag 38 personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Utlevering og urinprøvetaking er underlagt spesifikke regler og foretas i eget lokale v/herstad senter i ukedager. Alle får tilkjørt medisiner i helg/helligdager på grunn av manglende offentlig kommunikasjon. 9 personer har henteordning, dvs at de selv administrerer medisinene for inntil 2 uker. 2.2.9 NAV NAV informerer at de fleste som har et kjent rusmiddelmisbruk har en eller annen form for oppfølging eller kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. NAV har et eget lavterskeltilbud kalt Tunet. Tiltaket er et arbeidstreningstiltak.på Tunet tar man imot ulike typer ufordringer som gjør at ordinært arbeid eller arbeidstrening ikke er aktuelt. Noen av disse har også et rusproblem, men kriteriet for deltagelse på Tunet er at man ikke får være påvirket av rus når man er der. 2.2.10 Skolene Nøtterøy har 2 videregående skoler og 3 ungdomsskoler, hvorav en privat videregående og en ungdomskole(steinerskolen). Det er flere barneskoler på Nøtterøy, men disse er ikke forespurt i forbindelse med denne planen. Ungdomskolene har tidligere gjennomført undersøkelser vedrørende elevenes rusmiddelbruk. De siste årene har en slik undersøkelse ikke vært gjennomført, men man har valgt å ta utgangspunkt i en undersøkelse Tønsberg nylig gjennomførte blant ungdommer i ungdoms- og videregående skole. (Tønsberg ungdomsundersøkelse. www.tonsberg.kommune.no) En av ungdomsskolene kjenner til, basert på rykter, at det forekommer salg av stoff på skolen, men har ikke klart å avdekke dette. En av skolene klarte å avdekke salg og iverksatte tiltak som førte til at dette stoppet. Det har vært enkelttilfelle av hasjrøyking i skoletiden ved to av skolene. Antallet som røyker hasj regnes som økende på videregående trinn, samtidig som tilgjengelighetene også øker. Det rapporteres ikke som et stort problem ved de videregående skolene på Nøtterøy. Skolene har rutiner for håndtering av mistanke om rus og dersom det oppdages rusbruk blant elevene. Borgheim u-skole har utarbeidet tiltakskjede som innebærer samarbeid med politi (ungdomskontaktet), barnevern, helsestasjon for ungdom og PPT. Tiltakskjeden har månedlige møter. Skolene kjenner til at noen elever drikker alkohol i helgene, men også at mange elever ikke har debutert. Dette sammenfaller med undersøkelsen i Tønsberg som viser at 72-83 % av ungdommene aldri har smakt, eller smakt alkohol noen få ganger. På videregående er dette tallet ca 38 %, samt at antallet som drikker alkohol månedlig er 29-34%. Endret holding til hasj i form av ufarliggjøring er noe som går igjen ved skolene, samtidig som det kan se ut som ungdom har en strengere holdning til utstrakt alkoholbruk. 2.2.11 Helsestasjonen Helsestasjonen har siden 2011 brukt et kartleggingsskjema (TWEAK) i kontakten med gravide. Den gravide fyller ut skjema og går igjennom det med jordmor. Det oppleves som en 11

god innfallsport til tema om rusbruk og at det kommer mange ærlige svar. Samtidig erfares det at få rusmisbrukende gravide kvinner oppsøker jordmor og det antas at årsaken er rusmisbruket i så fall vil bli avslørt og at tiltak vil bli iverksatt. Ved eventuelle mistanker tar helsestasjon kontakt med kvinnens fastlege og med barnevernet dersom mistanke oppstår etter fødsel. Tema vedrørende alkohol og rus tas opp i forbindelse med veiledning og småbarnskontroller. Det benyttes TWEAK-skjema, samtale og utdeling av brosjyrer. Erfaringen til helsestasjon er at rusmisbruk ofte kan være vanskelig å oppdage, men dersom det er konkret mistanke sendes det melding til barnevernet. Helsestasjon for ungdom/skolehelsetjenesten har lege, psykolog, jordmor og helsesøster tilknyttet tjenesten. De har et lavterskeltilbud til ungdom hvor prevensjon, testing(graviditet, kjønnssykdommer, rus) og veiledning/samtaler er en del av tilbudet. De registrerer ikke i forhold til ungdommens alkoholbruk. Det er ungdom selv som tar kontakt med spørsmål om rus og mange av spørsmålene går på symptomer på hasjrøyking. Siden 2011 har ca 10 ungdommer med rusproblem henvendt seg til helsetjenesten. Disse registreres og følges opp. Av disse registreres det at 5-6 har samtidig psykiske utfordringer. Helsetjenesten har hatt 15 henvendelser fra lærere i forhold til bekymring om rusmiddelbruk, noe som følges opp med flere konsultasjoner/samtaler. 2.2.12 Barnevernet Barneverntjenesten har sett en endring de siste årene i forhold til at vi har en mer kontinental livsstil der alkohol spiller en større rolle i sosiale settinger. Utfordringer er å få foreldre til å anerkjenne konsekvensene av rusbruk. De opplever også at det er en del underrapportering på rusbruk blant foreldre. Når det gjelder ungdom opplever barneverntjenesten at det er mindre rus, men at hasj samtidig er mer akseptert i ungdomsmiljøene. Barneverntjenesten har ca 100 barn med foreldre med rusproblemer. Det siste året (2011) har det vært 43 meldinger med mistanke om rus hos foreldre. Disse sakene omhandler 61 barn. Av disse er 19 barn under omsorg. Antall ungdommer med rusproblematikk er 11. Av de som melder bekymring til barnevernet er det flest fra barnevernvakta og andre offentlige instanser. Meldinger fra foreldre ligger også høyt. Det er færrest bekymringsmeldinger fra naboer, øvrig familie og barnet selv. Det er også få bekymringsmeldinger fra barnehager. Erfaringene med ungdom som ruser seg er at når problemet oppstår er det kort tid igjen til de fyller 18 år. Det vil si at det er kort tid til iverksettelse av tiltak. De opplever også at når en ungdom må plasseres på institusjon er ofte prognosene dårlige. 3. RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER Kommunene skal gjøre seg kjent med de til enhver tid gjeldende nasjonale mål og handlingsplaner på rusmiddelfeltet, og ta utgangspunktet i disse ved utvikling av kommunale mål og strategier. Alkoholloven ble revidert 1. juli 2005, og kommunene fikk med dette større frihet til å organisere sitt alkoholpolitiske arbeid ut fra en vurdering av lokale forhold. Regjeringen har lagt føringer for at det på kommunenivå skal føres en helhetlig rusmiddelpolitikk. 3.1 NASJONALE MÅL OG STRATEGIER Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk er lagt fram i Meld.St.30 - Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika doping. Opptrappingsplan for rusfeltet 2007-2012 førte til en styrking av rusfeltet, men en del arbeid gjenstår. Det kreves innsats på flere områder og samhandling er viktig for å få til et helhetlig tilbud til de som har behov for det. 12

Meldingen sier at: vi må være særskilt oppmerksomme på barn, unge, pårørende og mennesker med særlig omfattende hjelpebehov. Regjeringen vil styrke tilbudet til de tyngst rammede Med tanke på en helhetlig rusmiddelpolitikk legges det særlig vekt på fem områder: - forebygging og tidlig innsats - samhandling tjenester som jobber sammen - økt kompetanse og bedre kvalitet - hjelp til tungt avhengige redusere overdosedødsfall - innsats for pårørende og mot passiv drikking Meldingen sier videre at regjeringen vil iverksette et kvalitetsløft for rus og psykisk helse og viser til følgende innsatsområder: - kompetanseplan rus og psykisk helse - bedre grunnlag for styring, kunnskap om helseutfordringer og behandling - forskning, utvikling og kunnskapsstøtte Målet er å øke kompetanse om rus, avhengighet og psykisk helse i alle sektorer Rapporter om stadig forverring i helsetilstanden til rusavhengige, samt økende antall dødsfall gjorde at man på begynnelsen av 1990-tallet gjorde en del endringer i behandlingen av rusavhengige. I 1994 startet et forsøksprosjekt med metadon som et supplement til annen behandling. I 1997 ble tilbudet landsdekkende. Det ble også bevilget ytterligere midler til behandling, noe som førte til flere lavterskeltilbud i kommunene. Rusavhengige fikk i 2004 pasientrettigheter og ble innlemmet i spesialisthelsetjenesten. Tverrfaglig innsats er viktig for å løse rusproblematikken og denne oppfatningen har en bred oppslutning. Problematikken er likevel sammensatt og må ses i et større perspektiv en kun helsefaglige. Selv om rusmiddelavhengige er definert som en gruppe med pasientrettigheter er det viktig at både sosialfaglige og samfunnsfaglige perspektiver tas med. Barn av rusavhengige og tidlig intervensjon er områder det gis føringer for å fokusere på. Mellom 50 000 150 000 barn antas å bo sammen med foreldre med et risikofylt alkoholforbruk. Det vil si 4-5 % av barn under 18 år. (hva som regnes som risikofylt bruk kan variere noe) Det er også gjort beregninger som viser at 450 000 barn har en eller to foreldre med psykiske lidelser eller som misbruker alkohol. Rundt 70 000 av disse regnes for å leve under forhold der alvorlighetsgraden er slik at det sannsynlig går ut over daglig fungering - ca 30 000 bor i forhold som regnes som alvorlige. (Meld.St.30) 3.2 KOMMUNALE MÅL OG STRATEGIER I kommuneplanen (perioden 2011-2023) for Nøtterøy er målet at alle i Nøtterøy kommune skal bo godt og trygt. Man ønsker å skape en trygg og sunn hverdag for barn og unge. Når det gjelder livskvalitet og trygghet for mennesker med psykiske lidelser, er målsettingen et variert tjenestetilbud hvor egen bolig og meningsfulle aktiviteter står sentralt. Disse målsettingene følges opp i boligsosial handlingsplan og i revidering av plan for psykisk helse og rus 2007-2010. Når det gjelder alkoholpolitikk, er det viktig å prioritere barn, familie, helse, trygghet og velferd. Folkehelseperspektivet bør veie tyngst når alkoholpolitikk skal balanseres mot næringspolitiske interesser. Nøtterøy kommune har i sin handlingsplan for rusmiddelproblematikk en visjon, mål og strategier som følger opp de nasjonale føringene: (Boligsos.plan, helse-og sos.plan, kommuneplan, økonomiplan) Visjon: Et Nøtterøy fritt for rusproblemer Hovedmål: En betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelmisbruk. Hensyn til folkehelsen skal vektes mot næringsinteresser. 13

Kommunens mål Nøtterøy kommune har i sin kommuneplan disse målene: Alle som ønsker det skal gis et tilbud om jobb eller meningsfulle aktiviteter. Pårørende til mennesker med psykiske lidelser eller rusproblemer skal oppleve trygghet og støtte i hverdagen. Brukerne skal oppleve mestring og stor grad av brukermedvirkning En av strategiene for å oppnå dette er å etablere tilstrekkelig antall boliger og flere tilrettelagte arbeidsplasser. Tjeneste for psykisk helse og rus har hatt en jevn økning i ressursene de siste ti årene, men man ser behov for yterligere styrking av rusomsorgen. (kommuneplan 2011-2023, kap.3.3.5) 4. FOREBYGGENDE TILTAK I Nøtterøy kommune jobbes det på ulike nivåer med tiltak for å begrense og forebygge med tanke på rusmiddelavhengighet. Det omfatter alt fra generelle forbyggende tiltak til spesifikt arbeid med enkelte grupper. I 2011 kom det en ny lov om folkehelse, samhandlingsreformen og lov kommunale helse- og omsorgstjenester. Disse gir statlige føringer for hvilke forpliktelser kommunen har. 4.1 FOLKEHELSE Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer med sikte på å: Utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil Fremme trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstvilkår for barn og ungdom Forebygge sykdommer og skader Nøtterøy kommune er forpliktet etter Lov om folkehelsearbeid(folkehelseloven 2011 4) til å: Fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold Bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse Bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen 4.1.1 Trygge lokalsamfunn Trygge lokalsamfunn er en modell og en metode for å forebygge skader og ulykker lokalt. Arbeidet bygger på livsløpsperspektiv, tverrsektoriell tilnærming, lokale forutsetninger og kunnskapsbaserte tiltak. Nøtterøy kommune har søkt Verdens helseorganisasjon (WHO) om sertifisering som trygt lokalsamfunn og vil kunne bli godkjent i løpet av 2013. Kommunen har valgt å fokusere på følgende områder: Tiltak som fremmer forebyggende psykisk helsearbeid for barn og unge Tiltak som fremmer forebyggende psykisk helsearbeid for voksne med særlig fokus på forebygging av voldsepisoder i befolkningen (også mot ansatte), rus og høyrisikogrupper. Tiltak for å bedre sammenheng og helhetlig tenkning i hjelpen til barn og unge. Forskning viser nær sammenheng mellom barns oppvekstvilkår og senere vansker knyttet til rus, vold, psykiske lidelser, frafall videregående og vansker med å komme inn i arbeidslivet. Nøtterøy kommune ønsker å satse på barn og unge, på tidlig intervensjon og økt samhandling. 14

4.1.2 Av-og-til Etter hvert som alkohol får en stadig mer naturlig plass i hverdagen og drikkemønsteret generelt endrer seg til også å inkludere vanlige ukedager, er det nødvendig både i et rusforebyggende og folkehelsemessig perspektiv å bevisstgjøre vanlige alkoholbrukere på eget forbruk og drikkemønster. Målgruppen for AV-OG-TIL er voksne innbyggere i kommunen. Hensikten er å bevisstgjøre voksne på at det er visse situasjoner hvor alkohol ikke passer - såkalt alkoholfrie soner. Eksempler på slike soner er graviditet, når du kjører båt eller bil, arrangementer for barn og unge, i jobbsammenheng, når man er i en livskrise eller alkoholbruk kan oppleves som medisin i en vanskelig hverdag. Målet er altså ikke avhold, men rett og slett at bruk av alkohol blir satt på dagsorden, problematiseres og blir et tema og noe man snakker om - både på jobb, hjemme, i frivillige organisasjoner og blant venner. Bak organisasjonen står politiske partier, offentlige virksomheter, faglige og frivillige organisasjoner. Nøtterøy kommune vedtok i 2008 at den skal være en AV-OG-TIL kommune og inngikk avtale med kampanjeorganisasjonen. Avtalen ble utvidet for fire nye år i 2012. Nøtterøy kommune har valgt å legge fokus på båt- og badeliv, idrett og gravide. Det er en koordinator for hvert område. 4.1.3 Akan Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani (AKAN) - ble etablert som et trepartssamarbeid mellom partene i norsk arbeidsliv i 1963 (LO, NHO og Staten). Formålet var å forebygge rusmiddelproblemer i norsk arbeidsliv, samt å bidra til at ansatte med rusmiddelproblemer fikk hjelp. I dag arbeider nær 2 av 5 norske arbeidstakere i bedrifter som har et rusmiddelforebyggende arbeid organisert etter AKAN-modellen (Frøyland m.fl. 2005). AKAN er representert i samtlige bransjer. I mange virksomheter er det blant annet opprettet egne AKAN-utvalg og bedriftene har oppnevnt AKAN-kontakter som i samarbeid med ledelsen har et spesielt ansvar for å drive det rusmiddelforebyggende arbeidet i bedriften. Nøtterøy kommune har en AKAN-kontakt. 4.1.4 Helsestasjon Skolehelsetjenesten tilbyr individuelle samtaler og foreldreveiledning. Det har vært ønske om å etablere kurset kjærlighet og grenser i kommunen. Dette er et familieprogram for foreldre og unge for å forebygge bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant tenåringer, og for å styrke familiekompetansen til å håndtere tenåringenes alkoholbruk gjennom dialog og grenser for tenåringene gjennom fokus på foreldrenes egen alkoholbruk og for å styrke familiebåndet. Programmet er laget for barn og unge i alderen 10-14 år / 6.-8. trinn, og deres foreldre. Programmet består av en manual med åtte steg, og videofilmer som utgjør grunnlag for samtaler. Programmet avsluttes med familiekveld for elever og foreldre. Hver elevsamling på skolen følges opp av en foreldrekveld. Elever og foreldre har hjemmeøvelser. Ungdomshelsestasjonen tilbyr individuelle samtaler og testing av rus på frivillig basis. De foretar også tester av ungdom som er på ruskontrakt med politiet. 4.1.5 Skolene Skolene har rutiner for håndtering av mistanke om rus og dersom det oppdages rusbruk blant elevene. Borgheim u-skole har utarbeidet tiltakskjede som innebærer samarbeid med politi (ungdomskontaktet), barnevern, helsestasjon for ungdom og PPT. Tiltakskjeden har månedlige møter. Teigar ungdomsskole har søkt om midler til å starte en gruppe i prosjekt Kjærlighet og grenser De håper å starte gruppen høsten 2013. Gruppen skal drives av sosiallærer og helsesøster. 15

Nøtterøy videregående har egen beredskapsplan ved mistanke og betroelse av rusmiddelmisbruk. Det er svært sjeldent noen blir oppdaget ruset på skolen, men det antas at rusmidler nyttes i forbindelse med fester. Russefeiring er en periode med høyt alkoholforbruk hos mange og rektor og helsesøster har i den forbindelse en gjennomgang av farene ved høyt alkoholbruk og en oppfordring til elevene om å ta vare på hverandre. Når det gjelder endring i ungdommens rusvaner er det ikke foretatt noen kartlegging, men det er tegn som tyder på at ungdom har en mer liberal holdning til cannabis enn tidligere. Det er nedsatt en samarbeidsgruppe med representanter fra videregående, ungdomskolene, foresatte og skolehelsetjenesten. Denne arbeider med en felles rutinebeskrivelse av hvordan man skal arbeide med rusproblematikk. Denne er også tenkt som et arbeidsverktøy for kommunen. Los Startet som et prosjekt og ble videreført i 2008 med midler fra Borgestadklinikken. Dette anses som et vellykket prosjekt som er implementert i de kommunale ungdomsskolene på Nøtterøy. LOS tilbyr frokost og leksehjelp med sosiallærer. Helsesøster er med å rekruttere, og har samtaler med elevene for å styrke selvtillitt og som et ledd i det å bli sett. Middag tilbys rett etter skoletid en gang hver 6. uke, med en sosial ramme som f eks en film. LOS arrangerer tilstelninger som blant annet julebord for ungdommene. Ungdommene er med å lage mat og stelle i stand til arrangementene. I dag har de to kommunale ungdomsskolene 10 % stilling pr skole til dette. LOS målsetning er å fange opp ungdom som faller fra eller står i fare for å falle fra. 4.1.6 God start Prosjektet skal identifisere og gi tilbud til utsatte ungdommer som er på vei i egen bolig. De skal sikres en bolig av god kvalitet og oppfølging som gjør at de klarer å etablere seg i normal voksentilværelse der de er selvhjulpne. I løpet av 3 år skal ungdommen bo i leid eller eid bolig og være etablert i et utdanningsforløp eller arbeidslivet samt ha et nettverk / gode fritidstiltak. 4.1.7 RMU RMU har grupper for Barn av psykisk psyke. Barna til disse gruppene rekrutteres fortrinnsvis fra helsesøstrene og lærere i kommunen. 4.1.8 SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak- SLT-samarbeid. Dette er et samarbeid mellom lokale etater og politiet. Det er et felles forum med korte linjer fra informasjonsdeling til beslutning. 4.2 TILTAK FOR Å REGULERE TILGJENGELIGHETEN AV ALKOHOL Alle bevillinger skal utøves i henhold til alkohollovens regler. Alkoholloven gir kommunen utstrakt frihet til å bestemme sin egen alkoholpolitikk, men en rekke kryssende hensyn søkes ivaretatt. På den ene siden ønsker myndighetene at alkohol skal være tilgjengelig, og på den annen side ønsker man å begrense de sosiale og helsemessige skadene alkohol medfører. (helsedirektoratet) 4.2.1 Salgs- og skjenkebevillinger Det er for tiden 10 salgsbevillinger på Nøtterøy. Salgsbevilling vurderes fra sak til sak. 16

Det er for tiden 9 skjenkebevillinger på Nøtterøy. Skjenkebevilling vurderes fra sak til sak. 4.2.2 Bevillingsmyndigheten Formannskapet er bevillingsmyndighet for nye bevillinger. Ved endring av styrer og stedfortreder skal Nøtterøy kommune ha beskjed om endringen snarest for å godkjenne den nye. Før formannskapet avgjør søknaden skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet.(alkoholloven 1-7) Det kan også innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Ambulerende bevillinger og bevillinger for en enkelt anledning delegeres til rådmannen. 4.2.3 Vilkår ved tildeling av bevilling Bevillingshaver og involverte i virksomheten må ha plettfri vandel i henhold til alkoholloven. Hvis politiet eller skatte- og avgiftsmyndighetene har anmerkning, gis ikke bevilling. Det er ønskelig at flere enn styrer eller stedfortreder tar kunnskapsprøven om alkoholloven. Internkontroll knyttet til alkoholloven, må til enhver tid være oppdatert. Alkoholholdige drikkevarer skal plasseres på en slik måte at de ikke kan forveksles med alkoholfrie varer. Alkoholholdige drikkevarer skal heller ikke plasseres slik at kunder må passere disse før de kommer til øvrige varer i forretningen. Ved større arrangement eller ved stort antall besøkende skal det være ordensvakter tilstede. 4.2.4 Skjenkestedets beliggenhet Det skal ikke gis bevilling til skjenkesteder i nærheten av skoler, idrettsplasser, ungdomshus, i parker og lignende. Det skal ikke gis bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk under idrettsarrangementer, arrangementer der barn og unge er målgruppe eller familiearrangementer. Det skal ikke gis bevilling i lokaler som vanligvis benyttes av barn og ungdom. Uteservering Uteservering kan tillates hvis serveringsområdet avgrenses tydelig med gjerde eller lignende. Styrer for bevillingen må sørge for at det er god kontroll med uteserveringen slik at det ikke blir tatt med alkoholholdige drikkevarer utenfor serveringsområdet. 4.2.5 Bevillingsperiodens lengde Nøtterøy kommune gir bevilling i henhold til alkoholloven for kommunestyreperioden i inntil 4 år fra 01.07. inntil 30.06. året etter kommunestyrevalg. Skjenkebevilling gis for kommunestyreperioden i inntil 4 år fra 01.07. inntil 30.06. i året etter kommunestyrevalg. 4.2.6 Salgs- og skjenketider i kommunen Alkoholloven inneholder bestemmelser om normal- og maksimaltider for salg og skjenking av alkohol. Det er ikke anledning til å bestemme at det kan selges eller skjenkes utover lovens maksimaltider utover dette står kommunen fritt til å variere åpningstider i forhold lovens normaltid. Dersom kommunen, i forskrift eller i enkeltvedtak ikke bestemmer salgstiden, er det lovens normaltid som gjelder.(alkoholloven 3-7 og 4-4. Rundskriv IS-3/2006) Det kan ikke selges alkoholholdig drikk før kl.08.00 og etter kl. 20.00 på hverdager, før kl. 08.00 og etter kl 18.00 på dag før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi himmelfartsdag. 17

Det skal ikke skjenkes alkoholholdig drikk i gruppe 2 (4,7-22 volumprosent alkohol) før kl. 06.00 og etter kl. 02.00. Det skal ikke skjenkes alkoholholdig drikk i gruppe 3 (22-60 volumprosent alkohol) før kl. 13.00 og etter kl. 02.00. Utvidelse av skjenketiden for bevilling for en enkelt anledning. Det delegeres til rådmannen å utvide skjenketiden for en virksomhet for en enkelt anledning. 4.2.7 Gebyr for salg og skjenking Kommunen skal fastsette gebyrer for salgs- og skjenkebevillinger, jf alkohollovens 7-1 Alkoholforskriften kap. 6 angir gebyrsatser, beregningsmåte og minstegebyr. Gebyret skal dekke kontroll og rusforbyggende arbeid. Det betales ikke gebyr for en enkelt anledning når det er en utvidelse av en gitt bevilling. For sen eller mangelfull innsending av omsetningsoppgave kan medføre inndragning av bevillingen. Inndragning av bevillinger avgjøres av formannskapet. 4.2.8 Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Kommunen har ansvaret for kontroll med salgs- og skjenkebevillinger, jf alkoholloven 1-9 Kontrollen må særlig omfatte salgs- og skjenketidene, aldersgrensebestemmelsene og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Kontrollmyndigheten skal føre tilsyn med at bevillingshaverne følger alkoholloven, alkoholforskriften, vilkårene i bevillingen og kommunens retningslinjer for øvrig. Kommunen skal også føre kontroll med bevillingshavernes internkontrollsystem (alkoholforskriften kapittel 8). Nøtterøy kommune er med i en interkommunal ordning. Re kommune er vertskommune og sørger for kontrollen. Nøtterøy kommune behandler avvik som kommer fram av innsendte rapporter. Eventuelt vedtak om inndragning av bevilling fattes av formannskapet. Det holdes jevnlige møter med Re kommune om hva som til enhver skal kontrolleres. Følgende avvik kan medføre advarsel eller inndragning av bevillingen: Salg og skjenking til mindreårige Overskjenking For sen melding om overdragelse av virksomhet For sen innberetning av omsetningen Andre brudd på alkohollovens bestemmelser Formannskapet avgjør inndragning av bevillinger. 4.2.9 Kontrollhensyn Nøtterøy kommune krever at alkoholholdige drikkevarer plasseres på en slik måte at kontrollørene lett kan avdekke uregelmessigheter. Lokalene må innredes på en slik måte at det er enkelt for personalet å holde oversikt og at skjenkekontrollørene kan føre effektiv kontroll. 4.2.10 Opplæring Nøtterøy kommune oppfordrer bevillingshaverne til å sikre opplæring for sine ansatte i ansvarlig skjenking og salg av alkohol i butikker. Dette vurderes tilbudt dersom interessen er stor nok i kommunens regi i forbindelse med ny bevillingsperiode. 18

4.2.11 Næringshensyn Det er viktig å opprettholde næringsvirksomheten i kommunen og unngå handelslekkasje til nabokommuner og naboland. 4.2.12 Polutsalg AS Vinmonopolet har ett utsalg i Nøtterøy kommune på Teie. Åpningstiden ved Vinmonopolet blir fastsatt av departementet, jf. Alkoholloven 3-4. 5. OPPFØLGING OG REHABILITERING Personer med omfattende hjelpebehov skal, som alle andre, få sine hjelpebehov ivaretatt av det ordinære tjenesteapparatet. Jo større problemene er for den enkelte, jo mer tilgjengelig, helhetlig og samordnet må hjelpeinnsatsen være. (Meld.St.30) Arbeidet på rusfeltet må ses i sammenheng med regjeringens innsats for å styrke inkludering i arbeidslivet, tiltak mot fattigdom, Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP- lidelser, styrking av rusfeltet og samhandlingsreformen. Hovedformålet med rehabiliteringstjenester er mestring og deltagelse. Den enkeltes rehabiliteringsmålsetting er forskjellig og kan variere fra å få en bedre hverdag til å bli rusfri og selvhjulpen. Rusmiddelavhengige skal gis mulighet til sosial inkludering og deltakelse i sitt nærmiljø ut fra den enkeltes behov og mål. Samarbeid med frivillig sektor kan bidra til å styrke nettverk, sosial mestring og sysselsetting. 5.1 TJENESTE FOR PSYKISK HELSE OG RUS Tjeneste for psykisk helse og rus er organisert ved 4 arbeidslag; Herstad senter, Tinghaugveien bofellesskap, Boteam psykisk helse og rus og Psykisk helse og rusteam. Tjenesten har oppfølging / yter tjenester til i overkant 200 personer over 18 år. Herstad senter er et dagtilbud for voksne med varierende grad av psykiske vansker hvor målet er å bidra til en meningsfylt fritid. Senteret tilbyr et variert program med ulike tilrettelagte aktiviteter og sosialt samvær. Senteret drives i samarbeid med Tønsberg kommune og holder åpent 4 dager i uken. Tinghaugveien bofellesskap er et døgnbemannet botiltak med 15 boenheter for voksne med alvorlig psykisk lidelse, hvor den psykiske lidelsen har medført betydelig svekkelse av funksjonsnivå på viktige livsområder. Målet er å skape trygge boforhold, hjelpe beboerne i hverdagen samt hindre lange innleggelser i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Helsehjelpen som gis skal bidra til at beboerne får dekket grunnleggende behov for mat, hygiene, søvn, medisinering, aktivitet og sosiale behov. Boteam psykisk helse og rus består av døgnbemannet botreningssenter med 6 boenheter for voksne med rusproblemer som ønsker habilitering / rehabilitering i boevne og rusmestring. Teamet yter også ambulerende tjenester til ca 20 hjemmeboende voksne med omfattende rusmiddelmisbruk og psykisk lidelse. Helsehjelpen skal bidra til stabilisering av fysisk og psykisk helse slik at den enkelte kan bo i egen bolig, oppleve økt livsmestring og livskvalitet. Psykisk helse og rusteam er tverrfaglig og yter veiledning, motivering, koordinering og henvisning til rusbehandling. Teamet har som formål å bistå voksne som har en psykisk lidelse eller rusproblem som hindrer vanlig livsutfoldelse. Helsehjelpen som ytes er målrettet 19