NYTTIGGJØRING AV BETONG

Like dokumenter
multiconsult.no Betongveilederen Silje Skogvold for Forum for miljøkartlegging og - sanering

multiconsult.no Håndtering av betong Silje Skogvold Miljøringen 3. november 2016

Forurenset grunn og avfall i bygge- og riveprosjekter. Guro Thue Unsgård og Anita Spjøtvold

Risikovurdering for gjenbruk av forurenset betong

Disponering av betongavfall

Materialgjenvinning av betong og tunge masser

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn

RIVNING AV NÆRBØ MEIERI Søknad om tillatelse til håndtering av betongavfall etter forurensningsloven 11

Risikovurdering MTB-Hangar, Haakonsvern

Risikovurdering for gjenbruk av lettere forurenset betong

Risikovurdering for gjenbruk av lettere forurenset betong

Prøvetaking av betong status arbeidsgruppe

Ekstrakt: Byggavfall fra problem til ressurs

Disponering av betongavfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Byggavfallskonferansen 2014

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning

Avfallsplaner og kildesortering på byggeplass - hvorfor og hvordan?

Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering. Hilde Valved

Nyttiggjøring av avfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Reine og ureine massar og andre definisjonar. Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga

Overskuddsmasser. - gjenbruk og mellomlagring

Forslag til endringer i TEK Kartlegging av farlig avfall og miljøsaneringsbeskrivelse.

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

Hvilken type masser leveres til massetipper?

Hvordan kan du vite at massene er rene nok?

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Byggavfallskonferansen 2017 Næringens nye mål og tiltak i Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall nr. 4; NHP4

Vedlegg til årsrapport 2018

Tillatelse til opprydning i grunnen på Skjelanger skyte- og øvingsfelt

Gjenbruk og betongforskriften. Randi Warland Kortegaard, Norsk Gjenvinning m 3 AS

1 Innledning og bakgrunn 2

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Telefaks:

FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS

Søknad om endring i tillatelse etter forurensningsloven for Knudremyr Renovasjonsanlegg

NGU Rapport Miljøteknisk prøvetaking av gravemasser

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Problemstillinger knytte til utfylling av raviner

Massedisponering i en sirkulær økonomi. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning, Miljødirektoratet

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør Miljørådgiver COWI

Miljøutfordringer, private fyllinger mm. Bjørn Wattne Østerhus Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Østfold Miljøvernavdelingen

Eksempler på grunnforurensningssaker. Stine Sæther & Yngvil Holt Skien 18. oktober 2012

Forurenset grunn - innføring

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Rapportens innhold: Rapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble konstatert under kontrollen. Rutiner for mottakskontroll ble kontrollert.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen Vår dato: Vår referanse 07/6824

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Regelrådets uttalelse

Fylkesmannen i Miljøvernavdelingen Vår dato: Vår referanse: 2009/5796

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg

Fylkesmannen i Miljøvernavdelingen

TILTAKSPLAN FOR GRAVEARBEIDER BORGARSYSSEL STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE. Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad Norge

Miljøsaneringsbeskrivelse

Inspeksjonsrapport nummer:

Hvordan kan vi hindre at overskuddsmasser blir et forurensningsproblem?

Fylkesmannen i Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Betongprøver fra Radiumhospitalet og andre steder, samt litt mer om betong og krom...

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

GEOreCIRC Barrierer som hindrer nyttiggjøring av overskuddsmasser /geomaterialer

Utsendt notat BKW SK TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Fylkesmannen i Miljøvernavdelingen

TILTAKSPLAN FOR GRAVEARBEIDER ELVEKRYSSING SELLEBAKK - LISLEBY FREDRIKSTAD FJERNVARME AS

Fylkesmannen i Aust-Agder Miljøvernavdelingen Hjemmeside: E-post:

Rapportens innhold Rapporten beskriver avvik og anmerkninger i forbindelse med tilsynet. Rutiner for mottakskontroll ble kontrollert.

Er avfallshånderingen endret?

Kommune/kommunenr.: Tolga/0436 og Stor-Elvdal/0430

Tilsyn med avfallshåndtering

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Miljøvernavdelingen

Gjenvinning og Deponienes fremtidsutsikter. Håkon Bratland og Hans-Martin Rønning

Rapportens innhold: Rapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble konstatert under kontrollen. Rutiner for mottakskontroll ble kontrollert.

Håndtering av bunnrenskmasser på ny E39 Svegatjørn-Rådal. Miljøringens temamøte, november 2017

Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall?

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør Miljørådgiver COWI

Regler for gjenvinning og nyttig bruk av avfall

Rapportens innhold: Rapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble konstatert under kontrollen. Rutiner for mottakskontroll ble kontrollert.

Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

Opplysninger om virksomheten Teigen gjenvinningsanlegg, Follo Ren IKS Organisasjonsnr Bedriftsnr

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Raubekkgate 13, vedlegg til notat om vurdering av innhold av miljøfarlige stoffer.

Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall (NHP3) Oslo,

Avfallsplan og sluttrapport

Fylkesmannen i Østfold Miljøvernavdelingen

Avfallsplan og sluttrapport

RFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall

MILJØRINGEN. 25. mai 2016-Hamar. Regelverk ved mottak av forurensede masser.(b/a Bransjen) Mottak av alunskifer. Bjørn Rosenberg

M U L T I C O N S U L T

Rapportens innhold: Rapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble konstatert under kontrollen. Rutiner for mottakskontroll ble kontrollert.

Nyttiggjøring av avfall muligheter og begrensninger

Byggavfall fra problem til ressurs

Tilsyn med avfallshåndtering

Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Avfallsplan og sluttrapport

RAPPORT. Grev Wedels plass, Drammen Miljøteknisk undersøkelse INNLEDENDE STUDIE Sendt til: Glitre Eiendom v/ Sven Mile

Rapportens innhold: Rapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble konstatert under kontrollen. Rutiner for mottakskontroll ble kontrollert.

Konsekvensvurdering - Forskrift om endringer i avfallsforskriften (betong- og teglavfall)

Tiltaksplan for forurenset grunn i forbindelse med fjernvarmeutbygging;

Transkript:

NYTTIGGJØRING AV BETONG HVILKE MULIGHETER GIR VEILEDEREN? Avfallsforum Midt-Norge: Seminar om byggavfall og miljøgifter 2019 John Fraser Alston Senior Miljørådgiver / Fagnettverkskoordinator Resources & Waste

AGENDA NYTTIGGJØRING AV BETONG, HVILKE MULIGHETER GIR VEILEDEREN Utvikling av regelverk de siste årene og dagens situasjon Hvordan en går frem i prosjekt Hvordan bestemme seg for mulighetene basert på M14, rev 2017 Veldig kort om fremtidig utvikling

Regelverk og trend for gjenvinning* 1990-tallet 80+ % riveavfall ble sendt til deponi M14 M14 rev 2017 2000-tallet Betydelig skift mot økt gjenvinning etter etablering av NHP1 2014-2017 Statistisk topp for gjenvinning av riveavfall (86 % gjenvunnet og 11 % deponi). Etterpå har andel gjennvunnet riveavfall blitt redusert betydelig. I 2017 ble mer deponert (36 %) enn materialgjenvunnet (34 %) *Statistikk fra NHP nettverket og SSB

M14 (REV FEB 2017) M14 faktaark ble utarbeidet som veiledning i påvente av ferdigstilling av forskriftsforslag For «bruk der avfallet kan tjene et nyttig formål ved å erstatte anvendelsen av andre materialer som ellers ville blitt benyttet.» Nyttiggjøring av betongavfall må ikke motstride Forurensningsloven 7. (plikt til å unngå forurensning) Forurensningsloven 32, 7, 8, 11 EKSEMPEL PÅ TILFØRT SØL OG OVERFLATEBEHANDLING SOM MÅ VURDERES

HVEM ER INVOLVERT I PROSESSEN Prosjekt Myndighetsorgan Byggherre/tiltakshaver Beslutningstaker eller bestiller Prosjekterende (tidlig fase avklaring) søknadsansvarlig, kartlegger Miljødirektoratet Forurensningsmyndighet; mottar og behandler søknader om nyttiggjøring og ansvarlig for å gi tillatelser dersom en søknad blir godkjent Riveentreprenør / entreprenør (sen fase avklaring) utførende riving og gjennomførelse av nyttiggjøring, ev. supplerende kartlegging

PROSESS I PROSJEKT Tradisjonell eller enklest prosess Byggherre eller representant bestiller vurderingen fra prosjekterende RIM samtidig som det bestilles miljøkartlegging f.eks. Kartlegging som omfatter alle gjeldende fraksjoner av betong, tegl, osv gjennomføres og analyseresultater vurderes. Billigst for byggherre og gir forutsigbarhet i prosjekt. Tilrettelegger for entreprenør til å gi tilbud basert på godt utarbeidet grunnlag

PROSESS I PROSJEKT Atypiske prosesser Bygget blir revet før forslaget om nyttiggjøring blir tatt opp Endringer i prosjektet åpner for nyttiggjøring av tyngre bygningsmaterialer etter gjennomført miljøkartlegging, f.eks endring i plassering av bygg eller utnyttelse av eiendommen Under utførelse avdekkes nye og ikke kartlagte forekomster

HVORDAN GÅ FREM UNDERSØKELSE OG PRØVETAKING Kartlegging for nyttiggjøring vanlig miljøkartlegging Miljøkartlegging skal identifisere forekomster av farlig avfall Kartlegging av tyngre bygningsmaterialer må ta høyde for alle lag; det kan være skjulte lag som f.eks innestøpt isolasjon Kartlegging for nyttiggjøring skal identifisere fraksjoner med egnete tyngre bygningsmaterialer

HVORDAN GÅ FREM UNDERSØKELSE OG PRØVETAKING Krever tilstrekkelig antall prøver Beskrivende for forskjellige tyngre elementer og konstruksjoner Type tyngre Betong Tegl Vær obs på spesielle fraksjoner som asbestholdig puss, blåbetong og Leca fra gjeldende årstall for KFK/HKFK, m.fl Sprøytebetong kan ikke nyttiggjøres grunnet bl.a. potensielt innhold av asbest, plast, osv. Sprøytebetong bør prøvetas som en del av miljøkartlegging. Tabell 2 M14 Puss, osv Laginndeling må dokumenteres Betong Puss Maling PCB 7 Kadmium (Cd) Bly (Pb) [mg/kg] 1 40 1500 40 Kvikksølv (Hg)

HVORDAN GÅ FREM NYTTIGGJØRING, RISIKOVURDERING ELLER SØKNADSPLIKTIG Ved vurderinger rundt betong, som ikke er farlig avfall, er det to valg: Deponering 1. Ren og ubehandlet betong 2. Inert avfall 3. Ordinært avfall 4. Farlig avfall Hentet fra -

HVORDAN GÅ FREM NYTTIGGJØRING, RISIKOVURDERING ELLER SØKNADSPLIKTIG Nyttiggjøring 1. Nyttiggjøring med alle verdier under verdier i tabell 1 i M14 og uten overflatebehandling 2. Nyttiggjøring med vilkår dersom analyseparametere for overflatebehandling er under grenseverdier i tabell 2 3. Nyttiggjøring etter tillatelse (søknad) 4. Nyttiggjøring på bakgrunn av risikovurdering (kanskje midlertidig) Hentet fra -

RISIKOVURDERING Nyttiggjøring ved mindre overskridelser av foreslåtte verdier i tabell 1 kan vurderes på bakgrunn av en risikovurdering. Dette grunnet: Verdiene er veiledende og ikke faste grenseverdier (som med normverdiene for forurenset grunn). Verdiene beskrives i M14 som et godt utgangspunkt (helse og økosystemer). Miljødirektoratet har uttalt seg om muligheten for å risikovurdere mindre overskridelser. Tolkning av 2. avsnitt under Forurensningsloven i M14: Dersom en risikovurdering tilsier at det ikke er fare for forurensning og at tiltaket ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper, kan det være mulig å gjennomføre tiltaket uten søknad etter 11, jf. forurensningsloven 8 tredje ledd. Tiltakshaver eier risiko for nyttiggjøring basert på en risikovurdering og ikke søknad.

RISIKOVURDERING En risikovurdering kan være veldig detaljert for å kunne eliminere eller vurdere risikomomentene. En risikovurdering vil typisk utføres for mindre overskridelser i tabell 1 og som i de aller fleste tilfeller er basert på Cr(VI). Typiske tiltak kan være mindre mengder betong, spesielt godt egnete områder og særtilfeller som f.eks nyttiggjøring i lukket kjeller eller basseng. Innhold i en risikovurdering (ikke uttømmende og veldig tiltakspesifikt): Lokale forhold påvirkning på betong via råvarer og informasjon om naturlig innhold i et bestemt område Flomsedimenter (NGU), relevant miljøteknisk grunnundersøkelse Tilstrekkelig antall prøver sentralt og gir detaljert bilde av faktisk innhold Innhold i ellers ensartede materialer kan fortsatt variere Solid statistikk Må være kvalifisert miljøfaglig vurdering (ikke samme prinsippene som MTGU) Vurderinger av resipienter og natur Utlekkingstest (ristetest og kolonnetest) Vurderinger rundt plassering relatert til grunnvannstand og under tett dekke

SØKNADSPLIKTIG Dersom det er vanskelig å vurdere om noe er søknadspliktig, oppfordres det til å kontakte Miljødirektoratet for avklaring. Dersom det fortsatt er tvil, anbefales det å levere en søknad. Ansvaret og risiko som sådan legges på Miljødirektoratet ved levert søknad. Miljødirektoratet oppfordrer til søknader om nyttiggjøring av fraksjoner med relativt høyt innhold av Cr(VI) sammenlignet med verdien i tabell 1. Fremtid: Heving av grenseverdi for Cr(VI) iht. høringsforslag til forskrift

REFERANSER M14 faktaark M-14 2013 rev feb 2017 fra Miljødirektoratet Betongveilederen. Versjon 2.0: Prøvetakingsstrategi, regelverk, tolkning av analyseresultater, miljøkartlegging, og søknad om nyttiggjøring av betongavfall. Utgitt av Forum for miljøkartlegging og sanering 2019. NHP-nettverket Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/natur-ogmiljo/statistikker/avfbygganl Samtaler og kommunikasjon med Miljødirektoratet www.byggemiljø.no

TUSEN FOR OPPMERKSOMHETEN!